NO334588B1

NO334588B1 - Slangekonstruksjon som er motstandsdyktig mot kollaps

Info

Publication number: NO334588B1
Application number: NO20013048A
Authority: NO
Inventors: William C Fisher; Michael R Swails
Original assignee: Parker Hannifin Corp
Priority date: 1998-12-21
Filing date: 2001-06-19
Publication date: 2014-04-14
Also published as: BR9916419A; AU770661B2; US6390141B1; AU2191500A; EP1141604B1; DE69920511D1; CA2352663C; DE69920511T2; NO20013048L; EP1141604A1; WO2000037841A1; NO20013048D0; CA2352663A1

Abstract

En fleksibel Slangekonstruksjon (10) som er tilpasset for transport av fluider under relativt høye innvendige trykk, og som er i stand til å motstå relativt høye utvendige trykk uten kollaps. Konstruksjonen innbefatter et første rørformet elastomerisk lag (30) som har en første indre radial overflate (34) og en første ytre radial overflate (38), og et andre rørformet elastomerisk lag (32) som har en andre indre radial overflate (36) og en andre ytre radial overflate (40). Et skruelinje- forsterkningselement (50) er spiralviklet over det første elastomeriske laget (30), idet det er plassert mellom dette laget og det andre elastomeriske laget (32). Elementet er viklet ved en forutbestemt stigningsvinkel for å definere en serie vindinger som er i avstand fra en nabovinding for å definere et mellomromsområde mellom disse. Det første og andre elastomeriske elementet (30, 32) strekker seg hvert til mellomromsområdet med den første ytre radiale overflaten (38) til det første elastomeriske elementet (30) som bindes til den andre indre radiale overflaten (36) til det andre elastomeriske elementet (32), slik at det spiralformede forsterkningselementet (50) innkapsles mellom disse.

Description

OPPFINNELSENS BAKGRUNN

Den foreliggende oppfinnelse vedrører stort sett en fleksibel, høytrykksforsterket, fortrinnsvis termoplastisk slangekonstruksjon, og mer spesielt en slik slangekonstruksjon som er dannet for å være spesielt motstandsdyktig mot kollaps ved å ha en strukturell forsterkning som er dannet over en rørformet kjerne som et kompositt med en skruelinjeviklet metalltråd innkapslet inne i et første og et andre elastomerisk lag.

En fleksibel høytrykks- og ultrahøytrykksslange benyttes i flere anvendelser for fluidover-føring, såsom i oljefelt, og hydrauliske anvendelser til havs. Ved f.eks. utvinning av råolje fra underjordiske reservoarer, skifer eller andre formasjoner, kan en betydelig oljemengde forbli frilagt ved fullføringen av prosedyrer for primærutvinning, såsom naturlig uttømming. Sekundærmetoder benyttes derfor ofte for å øke resultatet av utvinningen. En av de mere suksessrike av disse metodene er den med blandbar fylling, idet et løsemiddel, såsom metanol, injiseres i formasjonen. Råoljen, som er blandbar med løsemidlet, fortrenges fra formasjonen med løsemidlet og utskilles med dette fra formasjonen. Sekundærmetoder for oljeutvinning er ytterligere beskrevet i US-patent nr. 3 557 873, 3 637 015, 3 811 501, 4 299 286, 4 558 740, 4 605 066, 4 609 043, 4 678 036, 4 800 957, 4 899 817 og 5 632 336. Andre slike metoder er ikke-blandbar utvinning, idet løsemidlet erstattes av saltlake eller vann.

Vanligvis må slanger tilpasset for løsemiddelinjeksjon og andre oljefeltanvendelser ikke bare være fleksible, dvs. yter motstand mot å knekke ved en relativ liten bøyeradius, men de må også være i stand til å motstå høye og ultrahøye innvendige trykk, og være frem-skaffbare i relativt lange, kontinuerlige lengder på 1830 m (6000 fot), eller mer. Som benyttet her, henføres "høytrykk" til den vanlige bransjedefinisjon av hydraulisk arbeidstrykk som er større enn omtrent 10 MPa (1500 psi), idet "ultra"-høy benyttes her for å betegne arbeidstrykk som er større enn 100 MPa (15000 psi), eller mer. For dyphavs oljeutvinning og annen undervannsdrift må slike slanger videre være i stand til å motstå utvendige trykk på 3,4-28 MPa (500-4000 psi), eller mer, være lette av vekt og motstandsdyktige mot abrasjon, og for anvendelser med løsemiddelinjeksjon må de i tillegg være motstandsdyktige mot gjennomtrengning av metanol eller andre løsemidler.

I basisstruktur er slanger av den her involverte typen tradisjonelt konstruert slik at de har en rørformet kjerne som er omgitt av ett eller flere forsterkningslag eller -baner av ståltråd og/eller syntetiske fibre med høy strekkfasthet. Forsterkningslagene er i sin tur beskyttet av en omgivende ytre mantel eller tildekning som kan være av samme eller forskjellig materiale som kjernerøret. Tildekningen bevirker også at slangen får øket motstandsdyktighet mot abrasjon.

Kjernerøret, som kan være et termoplastisk materiale, såsom polyamid, polyolefin, polyvinylklorid, eller polyuretan eller et syntetisk gummimateriale, såsom Buna-N eller neopren, ekstruderes tradisjonelt og avkjøles eller herdes. Som detaljert omtalt i US-patent nr. 3 116 760, 3 159 183, 3 966 238, 4 952 262 kan røret om nødvendig tverrhode-ekstruderes over en dor for understøttelse, eller understøttes på annen måte i senere tildanningsprosedyrer ved bruk av lufttrykk og/eller reduserte bearbeidelsestemperaturer.

Røret kan fra ekstruderen samles opp på et spole eller en annen opptaksinnretning for ytterligere bearbeidelse. Mens røret avgis fra spolen, kan det eventuelt deretter bringes gjennom en applikator for belegning med et ytre lag av et klebemateriale som i tilfellet av en termoplastisk slange kan være polyuretan- eller annet isocyanat-basert klebemiddel, eller i tilfellet av "gummi", dvs. en vulkanisérbar elastomerisk slange, vulkanisérbar adhesjonsaktivator. Kjernerøret kan da avgis gjennom en flettemaskin og/eller en spiralvikler for forsterkning med ett eller flere omgivende lag av et materiale av tråd og/eller fiber, såsom monofilament, garn eller roving. Disse forsterkningslagene, som påføres under strekk, og som kan bindes til kjernen og til naboforsterkningslaget, omfatter typisk en flettverkssnor eller en spiralvikling av garn av nylon, polyester eller aramid, eller en høyt strekkbar tråd av stål eller annet metall.

Etter påføringen av forsterkningslagene kan eventuelt den ytre tildekningen eller mantelen påføres. En slik tildekning, som kan tildannes som en tverrhode-ekstrudering eller en spiralviklet omvikling, omfatter typisk et polymerisk materiale som er motstandsdyktig mot abrasjon, såsom polyamid, polyolefin, polyvinylklorid eller polyuretan. Som tidligere kan et klebelag benyttes for å binde den ytre tildekningen til forsterkningslagene.

Representative høytrykks spiralviklede eller andre slangekonstruksjoner, likeledes til-virkningsmetoderfor disse, er vist i US-patent nr. 1 281 557, 3 566 924, 3 654 967,

3 682 202, 3 779 308, 3 790 419, 3 791 415, 3 805 848, 3 889 716, 3 890 181, 3 905 398, 4 000 759, 4 098 298, 4 175 992, 4 182 019, 4 241 763, 4 259 991, 4 294 636, 4 304 266, 4 317 000, 4 342 612, 4 343 333, 4 380 252, 4 384 595, 4 444 707, 4 456 034, 4 459 168, 4 463 779, 4 522 235, 4 537 222, 4 553 568, 4 585 035, 4 699 178, 4 850 395, 4 898 212, 4 952 262, 5 024 252, 5 062 456, 5 361 806, 5 698 278 og 5 778 940. Det antas

imidlertid at en høytrykks- eller ultrahøytrykksslange, dvs. som har et arbeidstrykk på 10 MPa eller mer, som både er fleksibel og svært motstandsdyktig mot kollaps, likeledes motstandsdyktig mot gjennomtrengning av løsemiddel, ikke har vært kjent innen teknikken. Det vil si at selv om fleksible høytrykksslanger hittil er blitt gjort motstandsdyktige mot kollaps, som i alminnelighet er vist i US-patent nr. 4 456 034, via inn-lemmelsen av en skruelinjeviklet fjær som er opptatt innvendig inni kjernerørboringen,

menes det at slike fjærer ikke vil være egnet i forbindelse med flerlags kjernerør som innbefatter et indre klednings- eller barrierelag av et fluorpolymerisk eller annet kjemisk motstandsdyktig materiale. I dette henseende ville det forekomme i det minste mulighet for at fjæren sliter seg gjennom barrierelaget mens slangen utsettes for bøyekrefter. Slike avfjæringer er også kjent for å bevirke en uheldig strømningsbegrensning i slange-boringen.

Dokument US-A-4706712 beskriver en slangekonstruksjon hvor skruelinje-forsterkningselementet er et termoplast monofilament.

I lys av det foranstående vil det forstås at høytrykks slangekonstruksjonen må oppvise en krevende balanse av mekaniske og andre fysiske egenskaper for korrekt ytelse. Mens kommersielle anvendelser av høytrykksslanger har økt som en mindre arbeidsintensiv og derfor en mer økonomisk erstatning for stive metallrør, har det kommet oppfordringer fra industrien om ytterligere forbedringer av slike slanger og av materialene til konstruksjon av disse. Spesielt ønskelig ville være en konstruksjon som er fleksibel, men fortsatt motstandsdyktig mot utvendig trykk-kollaps ved kritiske anvendelser, såsom dyphavs oljeutvinning og oljefeltanvendelser.

ALLMENN OMTALE AV OPPFINNELSEN

Den foreliggende oppfinnelse som er definert ved trekkene i krav 1 angår en fleksibel slangekonstruksjon, og særlig en forsterkningsstruktur for denne, hvilken slangekonstruksjon er tilpasset for transport av fluider under relativt høye innvendige arbeidstrykk på fra omtrent 10 MPa (1500 psi) til omtrent 100 MPa (15000 psi), eller høyere, hvilken slangekonstruksjonen også er motstandsdyktig mot kollaps ved relativt høye utvendige trykk på fra omtrent 3,4-28 MPa (500-4000 psi), eller ved vakuum. Følgelig er slangekonstruksjonen ifølge oppfinnelsen spesielt tilpasset for undervanns oljeutvinning og andre anvendelser til havs, og kan benyttes til både anvendelser med suging og tømming.

Slangen ifølge den foreliggende oppfinnelse innbefatter fordelaktig et strukturelt form-gjenopprettelseselement som er motstandsdyktig mot kollaps, hvilket element er inn-lemmet i veggstrukturen til slangen isteden for at det er plassert innvendig inni slange-boringen. I dette henseende tilveiebringer den foreliggende oppfinnelse en fleksibel slange som er motstandsdyktig mot kollaps, og som er tilpasset for transport av fluider under trykk, idet slangen strekker seg i aksial retning langs en midtre, langsgående akse i ubestemt lengde og i radial retning periferisk rundt den langsgående aksen, idet slangen omfatter et første rørformet elastomerisk lag, idet det første elastomeriske laget har en første indre, radial overflate og en første ytre, radial overflate, et skruelinje-forsterkningselement som er spiralviklet over det første elastomeriske laget med en forutbestemt stigningsvinkel som måles relativt den langsgående aksen, et andre rørformet elastomerisk lag som omgir skruelinje-forsterkningselementet, idet det andre elastomeriske laget har en andre indre radial overflate og en andre ytre radial overflate, og en rørformet kjerne som har en indre radial kjerneoverflate som definerer den indre diameteren til slangen, og en ytre radial kjerneoverflate, idet kjernen omgis av det første elastomeriske laget, og idet den første indre radiale overflaten til denne er bundet til den ytre radiale kjerneoverflaten, kjennetegnet ved at skruelinje-forsterkningselementet er av metall og er innkapslet mellom den første ytre radiale overflaten til det første elastomeriske laget og den andre indre radiale overflate til det andre elastomeriske laget.

Skruelinje-forsterkningen kan være en spiral med én eller flere ender av en monofilamenttråd av stål eller annet metall. Skruelinje-forserkningselementet er spiralviklet ved en forutbestemt stigningsvinkel for å definere en serie vindinger som er i avstand fra en nabo-vinding for å definere et mellomromsområde mellom disse. Det første og andre elastomeriske elementet strekker seg hvert inn i mellomromsområdet med den første radiale overflaten til det første elastomeriske elementet som, ved smelting eller annet middel, er bundet til den andre indre radiale overflaten til det andre elastomeriske elementet, slik at skruelinje-forsterkningselementet innkapsles mellom disse. Innkapslet mellom det første og andre elastomeriske laget er det fjærlignende skruelinje-elementet i stand til å motstå utvendige tilførte krefter uten forlengelse, sammentrykking, bøyning eller på annen måte forårsake at slangen deformeres til en elliptisk eller annen ikke-sirkulær geometri. Dessuten danner innkapslingen av det skruelinjeviklede elementet i tillegg en glatt og effektiv lastoverføringsoverflate som de etterfølgende fiberholdige forsterkningslagene kan flettes eller spiralvikles over for å forbedre motstanddyktigheten til slangen mot innvendig trykk.

I en illustrert utførelse kan slangekonstruksjonen ifølge den foreliggende oppfinnelse innbefatte ett eller flere fiberholdige forsterkningslag som er flettet eller viklet over det andre elastomeriske laget, for å fremskaffe motstandsdyktighet mot innvendig trykk. For anvendelser ved oljeutvinning med overfylling av metanol eller annet løsemiddel, kan kjernen dannes som et lagkompositt som innbefatter et innerste barrierelag og kledning og et fleksibelt ytterste lag. Det indre barrierelaget kan ekstruderes eller tilformes på annen måte av en fluorpolymer eller et annet materiale som er motstandsdyktig mot løsemidler, såsom metanol, idet det ytre laget er tildannet av en lavkostnads termoplastisk materiale, såsom polyamid, polyolefin, polyvinylklorid eller polyuretan. Slangekonstruksjonen ifølge den foreliggende oppfinnelse forenkler fordelaktig fremskaffelsen av en slange som er motstandsdyktig mot kollaps, hvilken slange gjør bruk av en komposittkjerne uten risiko for at kledningen vil skades av den spiralviklede tråden eller den andre skruelinje-forsterkningen. En slik konstruksjon tillater også at skruelinje-forsterkningen vikles over kjernen isteden for over det fiberholdige forsterkningslaget, hvilken konstruksjon derved plasserer spiralen nærmere midtaksen til slangen og minimaliserer mengden av tråd eller annet materiale som er nødvendig for å vikle spiralen.

Det er derfor et moment med en utførelse av den foreliggende oppfinnelse å fremskaffe en slangekonstruksjon som er motstandsdyktig mot kollaps, og som er innrettet for transport av fluider under høyt trykk. En slik konstruksjon innbefatter et første rørformet elastomerisk lag som har en første indre radial overflate og en første ytre radial overflate, og et andre rørformet elastomerisk lag som har en andre indre radial overflate og en andre ytre radial overflate. Et skruelinje-forsterkningselement er spiralviklet over det første elastomeriske laget mens det er plassert mellom dette laget og det andre elastomeriske laget. Elementet er viklet med en forutbestemt stigningsvinkel for å definere en serie vindinger som hver er i avstand fra nabo-vindingen for å definere et mellomromsområde mellom disse. Det første og andre elastomeriske elementet strekker seg hvert til mellomromsområdet med den første ytre radiale overflaten til det første elastomeriske elementet som er bundet til den andre indre radiale overflaten til det andre elastomeriske elementet, slik at spiralforsterkningselementet innkapsles mellom disse.

Den foreliggende oppfinnelse omfatter følgelig anordningen som innehar konstruksjon, kombinasjon av elementer og arrangementet av delene som er eksemplifisert i den detaljerte redegjørelsen som følger. Fordeler med den foreliggende oppfinnelse innbefatter en slangekonstruksjon som er lav i vekt, motstandsdyktig mot abrasjon og fleksibel, men som også fungerer under forhold med høye utvendige nettotrykk, for derved å være svært motstandsdyktig mot kollaps pga. utvendig tilførte krefter, såsom undervannstrykk, eller pga. vakuum. Ytterligere fordeler innbefatter en høytrykks slangekonstruksjon som er motstandsdyktig mot kollaps, som kan tilvirkes i relativt lange lengder, og som videre er spesielt tilpasset for fylling med løsemiddel og andre anvendelser med løsemiddel-overføring når den benyttes i forbindelse med et kompositt-kjernerør som har en indre kledning som er motstandsdyktig mot gjennomtrengning av løsemiddel. Disse og andre fordeler vil lett forstås av fagfolk innen teknikken, basert på redegjørelsen som her inngår.

KORT OMTALE AV TEGNINGENE

For en mer fullstendig forståelse av beskaffenheten og formålene ifølge oppfinnelsen skal det henvises til den etterfølgende detaljerte redegjørelse sett i sammenheng med de

vedføyde tegninger.

Fig. 1 er et sideriss med utsnitt av en representativ fleksibel høytrykksslange som er motstandsdyktig mot kollaps, og som er konstruert i henhold til den foreliggende oppfinnelse, idet den innbefatter et skruelinjeviklet forsterkningselement som er innkapslet inni et første og andre elastomerisk lag. Fig. 2 er et riss som viser slangekonstruksjonen i fig. 1, både i radialt og aksialt snitt. Fig. 3 er et aksialt snittriss av det innkapslede forsterkningselementet til slangekonstruksjonen i fig. 2, hvilket riss er forstørret for å avdekke detaljene i strukturen til denne. Fig. 4 er et sideriss med utsnitt av en alternativ utførelse av slangekonstruksjonen i fig. 1.

Fig. 5 er et sideriss med utsnitt av en annen alternativ utførelse av slangekonstruksjonen

i fig. 1.

Fig. 6 er et riss som viser slangekonstruksjonen i fig. 5 både i radialt og aksialt snitt.

Tegningene vil nå beskrives ytterligere i forbindelse med den etterfølgende detaljerte omtale av oppfinnelsen.

DETALJERT OMTALE AV OPPFINNELSEN

En viss terminologi kan anvendes i redegjørelsen for enkelthets skyld isteden for i noen begrensende hensikt. For eksempel betegner uttrykkene "øvre" og "nedre" tegnings-retninger som det gjøres henvisning til, med uttrykkene "indre" eller "innvendig" og "ytre" eller "utvendig" henvises det henholdsvis til retninger mot og bort fra midten av det angjeldende elementet, og med uttrykkene "radial" og "aksial" henvises det til retninger henholdsvis vinkelrett på og parallelt med den langsgående midtaksen til det angjeldende elementet. Terminologi av lignende betydning som er forskjellig fra ordene som spesielt nevnes over, skal likeledes anses som benyttet for lettvinthets skyld isteden for i noen begrensende forstand.

For formålene med drøftelsen som følger, er anvisningene av kompositt-forsterkningslagene ifølge den angjeldende oppfinnelse beskrevet i forbindelse med dens utnyttelse inni en representativ slangekonstruksjon som spesielt er tilpasset for bruk ved fylling med løsemiddel eller andre anvendelser med overføring av løsemiddel. Det vil imidlertid forstås at aspekter ifølge den foreliggende oppfinnelse kan finne anvendelse i andre slangekonstruksjoner for høytrykks fluidtransport, såsom annen oljeutvinning, eller hydrauliske anvendelser til havs, eller suging eller andre anvendelser med vakuum. En bruk innenfor disse slike andre anvendelse skal derfor uttrykkelig anses å være innenfor

rammen av den foreliggende oppfinnelse.

Med henvisninger til figurene, idet korresponderende henvisningstall anvendes for å betegne korresponderende elementer i de mange avbildninger, vises en representativ høytrykksslange med motstandsdyktighet mot kollaps i henhold til den foreliggende oppfinnelse generelt ved 10 i utsnittsrisset i fig. 1 og i det radiale og aksiale snittrisset i fig. 2. I grunndimensjoner strekker slangen 10 seg aksialt i ubestemt lengde langs en midtre, langsgående akse 12, og har en valgt indre og ytre diameter som henholdsvis betegnes med "Di" og Do" i det radiale snittrisset i fig. 2. Den indre og ytre diameterdimensjonen kan variere avhengig av den spesielle anvendelsen for fluidtransport, men vil generelt være mellom omtrent 0,24-5 cm (3/32-2 tommer) for den indre diameteren Di, og omtrent 0,76-7,1 cm (0,30-2,8 tommer) for den ytre diameteren Do, og med samlet veggtykkelse "w" mellom disse på omtrent 0,66-1,0 cm (0,26-0,40 tomme).

Som det kan ses i de forskjellige rissene i fig. 1 og 2, er slangen 10 konstruert ved å tildannes rundt en rørformet kjerne, henvisningstall 14. Tradisjonelt kan kjernerøret 14 dannes mens det ekstruderes av et termoplastisk materiale, såsom polyolefin, polyester, fluorpolymer, polyvinylklorid, termoplastisk gummi eller polyuretan, eller fortrinnsvis polyamid, såsom nylon 12, som velges for kjemisk forenlighet med fluidene som håndteres. Alternativt kan kjernerøret 14 ekstruderes av en vulkanisérbar, dvs. termoherdende, eller smeltebearbeidbar, dvs. termoplastisk, naturlig eller syntetisk gummi, såsom SBR, polybutadien, EPDM, butyl, neopren, nitril, polyisopren, Buna-N, kopolymergummi eller en blanding, såsom etylenpropylengummi. Kjernerøret 14 har en indre radial overflate 16 som definerer den indre diameteren Di til slangen 10, og en ytre radial overflate 18. Som med de samlede dimensjonene til slangen 10, kan veggtykkelsen til kjernerøret 14 varieres for den spesielt forutsatte anvendelsen, men vil typisk være mellom omtrent 0,76-2,0 mm (0,03-0,08 tomme).

Selv om kjernerøret 14 kan tildannes som en helhetlig enkeltlagskonstruksjon, foretrekkes det for fylling med løsemiddel eller andre anvendelser for overføring av løsemiddel, at kjernerøret 14, som vist, er dannet slik at det har en flerlags komposittkonstruksjon. I en slik flerlags konstruksjon innbefatter kjernerøret 14 et innerste barrierelag eller kledning 20, som definerer kjernens indre radiale overflate 16, og et ytterste lag 22, som definerer kjernens ytre radiale overflate 18. For motstandsdyktighet mot løsemidler, såsom metanol, kan barrierelaget 20 dannes mens det ekstruderes eller tilformes på annen måte av smeltebearbeidbar termoplast som kan være en fluorpolymer. Som her benyttet skal "løsemidler" forstås å innbefatte andre alkoholer og organiske løsemidler eller hydro-karboner, likeledes uorganiske løsemidler, såsom vann eller saltlake. Foretrukne fluor polymerer innbefatter polytetrafluoretylen (PTFE), fluorisert etylenpolypropylen (FEP)-kopolymer, perfluoralkoksy (PFA)-harpiks, polyklortrifluoretylen (PCTFE)-kopolymer, etylenklortrifluoretylen (ECTFE)-kopolymer, etylentetrafluoretylen (ETFE)-terpolymer, polyvinylidenfluor (PVDF), polyvinylfluor (PVF) og kopolymerer og blandinger av disse. Av kostnadshensyn kan veggtykkelsen til barrierelaget 20 holdes ved det minimum som er nødvendig for å danne den ønskede bestandighet mot gjennomtrengning av løsemiddel, og for de fleste anvendelser vil den være mellom omtrent 0,05-0,5 mm (2-20 mils).

Det ytterste laget 22 dannes i sin tur mens det tilformes av et relativt fleksibelt, smeltebearbeidbart termoplastisk polymerisk materiale som kan være polyamid, polyolefin, polyvinylklorid eller polyuretan, eller kopolymer eller blanding av disse. Det ytterste laget 22 kan alternativt dannes av termoherdende eller termoplastisk gummi, såsom en legert gummi, som er bindbar direkte til kledningen 20, eller annen gummi som er bindbar til kledningen 20 ved hjelp av et forbindelseslag på en måte som omtales senere. Av fasthets- og fleksibilitetshensyn kan veggtykkelsen til det ytre laget 22 være større enn for det indre laget 20, og vil typisk spenne fra omtrent 0,5 mm (20 mils) til 1,5 mm (60 mils).

Kjernelagene 20 og 22 kan tilvirkes ved ekstrudering, koekstrudering eller sekvensvis ekstrudering og, dersom de tildannes av forenlige materialer, derved tverrbindes eller sammenbindes de på annen måte kjemisk eller ved smelting ved deres grenseflater til en helhetlig, rørformet komposittstruktur. Dersom de tildannes av kjemisk ulike, eller på annen måte uforenlige materialer, kan imidlertid et mellomliggende forbindelses- eller bindingslag 24 koekstruderes, dvs. "triekstruderes", med lagene 20 og 22 mens de tildannes av et materiale som er forenlig med adhesjonsbinding til begge materiallagene 20 og 22. Mellomlaget 24 tildannes fortrinnsvis av et materiale som også er motstandsdyktig mot gjennomtrengning av løsemiddel, og som i alminnelighet er mer elastisk enn materialet som tildanner laget 20. Egnede materialer innbefatter PVDF, PVF, polyvinylacetat (PVA), uretaner og kopolymerer, legeringer og blandinger av disse, likeledes termoplastiske eller termoherdede gummier. Veggtykkelsen til mellomlaget vil typisk være mindre enn, eller omtrent lik veggtykkelsen til det indre laget 20. Komposittrøret av denne typen er ytterligere beskrevet i US-patent nr. 3 561 493, 5 076 329, 5 167 259, 5 284 184, 5 383 087, 5 419 374, 5 460 771, 5 469 892, 5 500 257, 5 554 425, 5 566 720, 5 622 210, 5 678 611 og 5 743 304, og er markedsført kommersielt av ITT Automative, Inc. (Auburn Hills, Ml) og Pilot Industries Inc. (Dexter, Ml).

I henhold til anvisningene ifølge den foreliggende oppfinnelse, er kjernerøret 14 omgitt av et første, i alminnelighet mer fleksibelt elastomerisk lag 30, som er plassert radialt periferisk rundt kjernens ytre overflate 18, og et andre lignende, fleksibelt elastomerisk lag 32 som omgir det første elastomeriske laget 30. Hvert av de elastomeriske lagene 30 og 32 har en indre radial overflate, henholdsvis 34 og 36, og en ytre radial overflate, henholdsvis 38 og 40. Videre i henhold til anvisningene ifølge den foreliggende oppfinnelse, er et skruelinje-forsterkningselement 50 spiralviklet over det første elastomeriske laget 30 og plassert mellom laget 30 og det andre elastomeriske laget 32. Elementet 50 er strukturelt ved at det gir slangen 10 motstandsdyktighet mot kollaps ved et høyt positivt utvendig nettotrykk, slik som kan utvikles fra utvendige tilførte krefter som kan finnes innenfor et undersjøisk driftsmiljø, eller fra vakuum som kan finnes innenfor anvendelsen med suging.

Hvert av det første og andre elastomeriske laget 30 og 32, som hvert faktisk kan inne-holde to eller flere separate lag, kan ekstruderes eller tildannes på annen måte, uavhengig av et smeltebearbeidbart eller vulkanisérbart elastomerisk materiale som spesielt er valgt for høy temperaturytelse, fleksibilitet eller på annen måte for forenlighet med kjernerøret 14. Egnede materialer innbefatter naturlige gummier, såsom Hevea, og termoplastiske, dvs, smeltebearbeidbare, eller termoherdende, dvs. vulkanisérbare, syntetiske gummier, såsom fluorpolymer, klorsulfonat, polybutadien, butyl, neopren, nitril, polyisopren, Buna-N, kopolymergummier, såsom etylenpropylen (EPR), etylenpropylen-dienmonomer (EPDM), nitrilbutadien (NBR) og styrenbutadien (SBR), eller blandinger, såsom etylen- eller propylen-EPDM, EPR eller NBR. Uttrykket "syntetiske gummier" skal også forstås å omfatte materialer som alternativt kan være vidt klassifisert som termoplastiske eller termoherdende elastomerer, såsom polyuretaner, silikoner, fluorsilikoner, styrenisoprenstyren (SIS) og styrenbutadienstyren (SBS), likeledes andre polymerer som oppviser gummilignende egenskaper, såsom plastifiserte nyloner, polyestere, etylvinyl-acetater og polyvinylklorider. Som her benyttet, henføres uttrykket "elastomerisk" til dets tradisjonelle betydning med oppvisning av gummilignende egenskaper av elastisk etter-givenhet, elastisitets- eller sammentrykningsbøyning, liten permanent sammentrykning, fleksibilitet og en evne til å gjenhente seg etter deformasjon, dvs. belastningsavspenning.

I en foretrukket utførelse kan det første elastomeriske laget 30 koekstruderes med kjernerøret 20, slik at den indre radiale overflaten 34 til laget 30 helhetlig er smeltet eller på annen måte bundet til den ytre kjerneoverflaten 18, idet det andre elastomeriske laget ekstruderes over det første elastomeriske laget i en etterfølgende prosedyre som følger etter spiralviklingen av elementet 50. Hvert av lagene 30 og 32 kan ha en veggtykkelse på mellom omtrent 0,13-7,87 mm (0,005-0,310 tomme).

Skruelinje-forsterkningselementet 50 spiralvikles, idet det første elastomeriske laget 30 er bundet til kjernerøret 14, under strekk utenpå den ytre overflaten 38 til laget 30. I dette henseende kan det forlengede fjærlignende elementet 50 dannes av fra mellom 1 til 20 aksialt i avstand fra hverandre, parallelle kordeller eller "ender" som kan være tråder, garn eller bånd av monofilament eller flerfilament. Hver av disse endene kan i sin tur spiralvikles individuelt mens de avgis fra én eller flere separate spoler eller sneller over kjernen 14 i parallell orientering for å tildanne elementet 50.

I en foretrukket konstruksjon er elementet 50 dannet som en ende av en monofilamenttråd av karbon eller rustfritt stål, som kan være plastbelagt, hvilken tråd har i alminnelighet sirkulært tverrsnitt med diametral utstrekning på mellom omtrent 0,5-10 mm (0,015-0,30 tomme), og strekkfasthet på mellom omtrent 345-2100 MPa (50 000-300 000 psi). Elementet 50 kan alternativt dannes ved å tilformes av nylon, stiv polyvinylklorid (PVC), aramid eller annet polymerisk eller sammensatt materiale. Elementet 50 er påført i én retning, dvs. enten til venstre eller høyre, ved en forutbestemt stigningsvinkel, som betegnes med6i fig. 1, som kan måles i forhold til den langsgående aksen 12 til slangen 10. For typisk anvendelse, vil stigningsvinkelen e velges slik at den er mellom omtrent 40-85°.

Stigningsvinkelen e kan i særdeleshet velges avhengig av den ønskede konvergens av egenskapene til slangen 10 mht. styrke, forlengelse og volumekspansjon. Større stigningsvinkler vil i alminnelighet resultere i minsket radial ekspansjon av slangen under trykk, men i øket aksial forlengelse. For høytrykksanvendelser foretrekkes i alminnelighet en "nøytral" stigningsvinkel på omtrent 55°, hvilken vinkel minimaliserer forlengelsen til omtrent 3 % av den opprinnelige slangelengden. En stigningsvinkel som er svakt større enn den nøytrale, kan alternativt anvendes for å utvikle en radialt innoverrettet kraft-komponent for mer effektiv lastoverføring.

Skruelinje-elementet 50, som best kan ses i utsnittrisset i fig.2, og i det forstørrede risset av slangepartiet med henvisningstall 56, vist i fig. 3, er videre påført over kjernen 14 med mindre enn 100 % tildekking av denne og fortrinnsvis ved en tildekking på mellom omtrent 30-85 %. På denne måte defineres den således tildannede, åpne spiralen av en serie vindinger, et par av disse betegnes med 60a-b. Med henvisning særlig til det forstørrede aksiale snittrisset, vist ved 56 i fig. 3, kan hver av disse vindingene ses å være adskilt med en aksial avstand eller forskyvning, med henvisning "I", på mellom omtrent 0,25-9 cm (0,1-3,5 tommer) fra en nabovinding for å definere suksessive vindingspar 60. Et mellomromsområde, betegnet med 62, defineres derved mellom nabovindinger i hvert av disse parene 60. Med elementet 50 som dannes, som vist, slik at det i alminnelighet har sirkulær tverrsnittsgeometri, vil mellomromsområdet 62 som er definert mellom nabo-vindingsparene 60 normalt innta i alminnelighet hyperbolsk tverrsnittsgeometri. Trådelementet 50 kan alternativt dannes slik at det har en "flattråd"-konstruksjon med polygonal tverrsnittsdiameter som i alminnelighet kan være rektangulær eller kvadratisk, eller med annen sirkulær geometri som kan være oval eller elliptisk.

Med fortsatt henvisning til fig. 2 og i særdeleshet det forstørrede risset i fig. 3, kan trådelementet 50 ses å være spiralviklet over det første elastomeriske elementet 30, slik at den første radiale overflaten 38 av dette deformeres plastisk eller forlenges på annen måte inn i mellomromsområdet 62. Likeledes bevirkes, idet det andre elastomeriske laget 32 ekstruderes eller på annen måte tilformes over det viklede elementet 50, at den andre indre radiale overflaten til laget 32 flyter eller på annen måte strekker seg til mellomromsområdet 62 for å definere en grenseflate, som har henvisning 64, med den første radiale overflaten 38 til det første elastomeriske laget 30. På denne måten innkapsles hver av vindingene 60 til skruelinje-elementet 50 mellom lagene 30 og 32 for å tildanne en helhetlig forsterkningsstruktur som er motstandsdyktig mot kollaps.

Selv om de elastomeriske lagene 30 og 32 kan tildannes av forskjellige elastomeriske materialer, foretrekkes det av hensyn til tilvirkningen at disse er tildannet av det samme materialet, eller i det minste forenlige materialer som kan bindes termisk ved smelting, eller kjemisk ved kryssbinding eller andre reaktive bindinger. Et spesielt foretrukket materiale for lagene 30 og 32 er en smeltebearbeidbar, termoplastisk polyuretan-elastomer (TPE). Med den mellomliggende slangestrukturen til kjernen 14, det første elastomeriske laget 30 og forsterkningselementet 50 som forvarmes, kan det andre elastomeriske laget 32 tverrhode-ekstruderes ved bruk av trykkverktøy eller lignende over laget 30 og elementet 50, slik at den andre indre overflaten 36 til laget 32 bevirkes til å strømme eller på annen måte deformeres til mellomromsområdet 62 og berøre det første elastomeriske laget 30.

En smeltebinding kan fordelaktig bevirkes, idet det andre elastomeriske laget 32 ekstruderes under trykk, med det første elastomeriske laget 30, slik at en helhetlig innkapslet struktur derved tildannes. For kjemisk ulike lag 30 og 32 kan alternativt et mellomliggende bindings- eller forbindelseslag, vist i stiplet i fig. 3 med linjene 66a-b, dannes mens det tildannes av en adhesiv eller forénlig polymer. I en foretrukket utførelse bindes hvert av lagene 20, 22, 24, 30 og 32 helhetlig ved smelting eller adhesiv, eller vulkaniseres for å tildanne et strukturelt kompositt med bindingsstyrker mellom nabo-lagene, dvs. de tilstøtende lagene 20, 22, 24 30 og 32, som hver overstiger 2,7 kg/cm (15 pund/lineær tomme).

Innkapslingen av skruelinje-element 50 inni de elastomeriske elementene 30 og 32 sikrer effektiv overføring av belastninger til dette, og låser også spiralstigningen på plass samtidig som slangen ellers tillates å bøye seg ensartet til dens minimale bøyeradius som kan være mellom omtrent 6,5-91,5 cm (2,5-36 tommer), avhengig av slangens ytre diameter. En slik innkapsling eliminerer dessuten behovet for å tildanne et andre motsatt skruelinjeviklet element som ville være nødvendig for å utligne torsjonstvinningen som ellers kunne forekomme når slangen 10 trykksettes. Med skruelinje-elementet 50 holdt på denne måten styres både den aksiale forlengelsen og den diametrale ekspansjonen av slangen 10 for forbedret strukturell fasthet.

Laget 32 tildannes derved, idet skruelinje-elementet 50 innkapsles inni de elastomeriske lagene 30 og 32, slik at det har en i alminnelighet jevn, dvs. sylindrisk eller regelmessig andre ytre radial overflate 40. En slik overflate 40, som i alminnelighet er jevn med hensyn til både den radiale og langsgående retningen, bevirker fordelaktig effektiv overføring av innvendige laster, og en regelmessig basis som eventuelle fiberholdige forsterkningslag deretter kan vikles, flettes eller dannes på annen måte utenpå, for å øke motstandsdyktigheten til slangen 10 mot innvendig trykk. Det vil si at spenninger som kan tilføres fra innvendig trykk eller på annen måte, overføres effektivt til forsterkningslagene ved virkning av den jevne overflaten 40.

Fortrinnsvis, og som vist i fig. 1 og 2, er i det minste to slike fiberholdige forsterkningslag 70a-b dannet over det andre elastomeriske laget 30. Som vist, kan hvert av de fiberholdige forsterkningslagene 70 tradisjonelt tildannes ved å flettes, eller alternativt ved at de spiralvikles eller -knyttes av fra 1 til omtrent 20 ender av monofilament, kontinuerlig multifilament, dvs. garn, tråd, bånd eller lag, eller korte "staple"-kordeller av naturlig eller syntetisk fibermateriale, som kan være nylon, bomull, polyester, aramid, polyvinylacetat (PVA) eller polyetylenbezobisoksazol (BPO) eller trådmateriale av stål eller annet metall eller blandinger av disse. Med hensyn til de spiralviklede lagene, kan slike lag motsatt-vikles i par for å utligne alle virkninger av torsjonstvinning. I en foretrukket konstruksjon er hvert av forsterkningslagene flettet ved en stigningsvinkel på mellom omtrent 48 - 60° ved bruk av fra mellom 24-96 bærere, som hver har fra 1 til omtrent 24 ender med 720-6000 denier (800-6000 desitex), multifilament aramidgarn. For spiralviklede lag kan fra 1 til omtrent 12 ender vikles mens de har en tvinning på mellom 0 og omtrent 200 vindinger per meter, enten i retning med urviserne, eller mot urviserne, etter som hvordan de er levert av fabrikanten, dvs. fabrikantens tvinning, eller som den bibringes mens kordellene spoles. Som kjent innen teknikken, kan fibertvinningen varieres, f.eks. for å optimalisere motstanden mot bøyningsutmatting av slangen, eller minimalisere slangediameteren eller

-kostnaden.

Selv om naturlige eller andre syntetiske fibre, såsom polyestere, og andre polyamider, såsom nylon, kan substitueres, anses i alminnelighet et aramidmateriale som foretrukket ettersom det sammenlignet med andre slike fibre gir overlegen belastningsevne og dimensjonsstabilitet, både radialt og aksialt, inni slangekonstruksjonene. I dette henseende oppviser aramidfibre som markedsføres kommersielt under handelsnavnet Kevlarog Nomex (E.l. DuPontde Nemours and Co., Wilmington, DE, USA), Technora (Teijin Ltd., Tokyo, Japan) og Twaron (Akzo Nobel, Arnhem, Nederland), relativt høy strekkmodul eller seighet på omtrent 190 cN/tex og relativt liten tøyning, med brudd-forlengelse på omtrent 3 %.

For bedre å styre forlengelsen og sammentrekningen av slangen 10 og for å forbedre støtholdbarheten, er i det minste det innerste, 70a, av forsterkningslagene 70, bundet til den korresponderende ytre radiale overflaten 40 til det andre elastomeriske laget 32. En slik binding vil fortrinnsvis ha fasthet på i det minste omtrent 1,43 kg/cm (8 pund/tomme), og kan effektueres ved å tilsette til det elastomeriske lag 32 et formålstjenelig løsemiddel, såsom n-metylpyrrolidin, eller ved bruk av uretan eller andre adhesiver som har affinitet til materialene som tildanner lagene 32 og 70.

Det ytterste forsterkningslaget 70b er i sin tur dekket av en koaksialt omgivende beskyttel-sestildekning eller -kapsling 80. Tildekningen 80 kan ekstruderes med tverrhode eller på annen tradisjonell måte, eller vikles eller flettes over forsterkningslaget 70b, som et lag, et bånd eller en fletting på 0,5-3,8 mm (0,00-0,15 tomme) av fortrinnsvis et smeltebearbeidbart, termoplastisk materiale som er motstandsdyktig mot abrasjon, såsom polyamid, polyolefin, polyester, polyvinylklorid, eller mest foretrukket termoplastisk polyuretan (TPU)-elastomer. Med "motstandsdyktighet mot abrasjon" menes det at et slikt termoplastisk materiale for tildanning av tildekningen 30 har hardhet eller durometer på mellom omtrent 60-95 Shore A. Som med kjernen 14, kan tildekningen 80 alternativt tildannes av vulkanisérbar, naturlig eller syntetisk gummi, såsom SBR, polybutadien, EPDM, butyl, neopren, nitril, polyisopren, silikon, fluorsilikon, Buna-N, kopolymergummier, eller blandinger, såsom etylenpropylengummi. Tildekningen 80 kan bindes til det ytterste forsterkningslaget 70b, enten mekanisk eller med uretan eller annet adhesivt materiale. I en foretrukket utførelse er hvert av lagene til slangen 10 bundet til det umiddelbart etter-følgende lag, for derved å besørge mer effektiv overføring av tilførte innvendige eller utvendige belastninger.

Det er således beskrevet en illustrerende slangekonstruksjon som resulterer i effektiv lastoverføring mellom de respektive komponentlagene i denne. En slik konstruksjon, som kan være helt termoplastisk, av gummi eller en kombinasjon av disse, er i særdeleshet tilpasset for høye trykk, anvendelser med overføring av løsemiddel, og menes, som et resultat av en unik forsterkningskonstruksjon, å oppvise forbedret fleksibilitet, motstandsdyktighet mot kollaps og ytelsesholdbarhet, sammenlignet med de slangene som hittil er kjent innenfor teknikken.

Selv om den illustrerende slangekonstruksjonen 10 er blitt beskrevet slik at kompositt— forsterkningen ifølge den foreliggende oppfinnelse er anbrakt som et innerste lag over kjernen 14, kan det tenkes andre arrangementer som er basert på omtalen som her inngår. For eksempel kan to eller flere kompositt-forsterkningslag dannes enten som det innerste eller det mellomliggende laget. I særdeleshet kan ett eller flere mellomliggende forsterkningslag plasseres mellom kjernen og et første komposittlag, uten å fravike fra rammen ifølge oppfinnelsen.

Med henvisning til fig. 4 er ved 100 henvist til en typisk representant for én av disse alternative utførelsene av slangen i fig. 1. I grunnkonstruksjon ligner slangen 100 slangen 10 med unntaket av at ett eller flere fiberholdige forsterkningslag 70, ett med henvisning 70c, er dannet direkte over det ytterste laget 22 til kjernerøret 14, idet det første elastomeriske laget 30 dannes som en mellomkapsling over den ytre overflaten 102 til forsterkningslaget 70c. Det vil forstås at slangen 100 er noe forenklet i konstruksjon i forhold til slangen 10 ved at kjernerøret 14, forsterkningslaget 70c og laget 30 kan tildannes som en enhet med forsterkningselementet 50, og det andre elastomeriske laget, som nå fungerer som den ytterste kapslingen for slangen 100, tildannes i en separat prosedyre.

Ved til sist å betrakte fig. 5 og 6, henvises det i alminnelighet ved 200 til en annen alternativ representativ utførelse av slangen 10 i fig. 1. Igjen ligner slangen 200 i basiskonstruksjonen slangen 10, med det unntaket at skruelinje-forsterkningselement 50 er dannet som en spiralviklet armeringsforing, med henvisning 202, av typen som beskrives nærmere i US-patent nr. 5 143 123, 4 862 924, 4 620 569, 4 739 801, 4 396 797, 4 213 485 og 3 908 703.

I slangekonstruksjonen 200 er armeringsforingen 202 spiralviklet av en strimmel 204 av aluminium, stål eller annet metall for å definere en serie av sylindriske forbindelser, én med henvisning 206. Som best kan ses i snittrisset i fig. 6, er strimmelen 204 rullet, preget, ført gjennom en dyse, eller tilformet på annen måte, slik at hver av forbindelsene 206 innbefatter et nedbøyd parti 208 som ligger ved én kant til strimmelen 204, og et oppbøyd parti 210 som ligger ved den andre kanten til strimmelen 204. Et øvre 212 og nedre 214 veggparti strekker seg hver henholdsvis fra det nedbøyde og oppbøyde partiet og er forbundet med et mellomliggende sideveggparti 216.

Det oppbøyde partiet 208 til hver av forbindelsene 206 er sammenlåst som ved 220 med det nedbøyde partiet til en naboforbindelse 206, for derved å danne en i alminnelighet kontinuerlig, men allikevel fleksibel foring 202. Fortrinnsvis er én eller begge av de øvre og nedre veggpartiene 212 og 214 tildannet slik de har én eller flere åpninger, det henvises ved 222 til én av disse. Som igjen best kan ses i snittrisset i fig. 6, er et mellomromsområde 224 definert av hver av åpningene 222. Den første ytre radiale overflaten 38 av denne kan, idet strimmelen 204 spiralvikles over det første elastomeriske elementet 30, deformeres plastisk eller på annen måte forlenges inn i mellomromsom-rådene 224. Den andre indre radiale overflaten 36 til laget 32 kan, idet det andre elastomeriske laget 32 ekstruderes eller tilformes på annen måte over strimmelen 204, likeledes bevirkes til å strømme eller på annen måte strekke seg inn i mellomromsom-rådene 224 for å definere en grenseflate, vist med stiplelinjen 230, med den første ytre radiale overflaten 38 til det første elastomeriske laget 30. På denne måte innkapsles hver av forbindelsene 206 til foringen 202 mellom lagene 30 og 32 for å tildanne en helhetlig forsterkningsstruktur som er motstandsdyktig mot kollaps.

Ettersom det er forutsatt at visse endringer kan gjøres i den foreliggende oppfinnelse uten å fravike fra anvisningene som inngår her, er det ment at alle forhold som inneholdes i den foranstående redegjørelse skal tolkes på illustrerende og ikke begrensende måte.

Claims

1. Fleksibel slange (10) som er motstandsdyktig mot kollaps, og som er tilpasset for transport av fluider under trykk, idet slangen (10) strekker seg i aksial retning langs en midtre, langsgående akse (12) i ubestemt lengde og i radial retning periferisk rundt den langsgående aksen (12), idet slangen (10) omfatter et første rørformet elastomerisk lag (30), idet det første elastomeriske laget har en første indre, radial overflate (34) og en første ytre, radial overflate (38), et skruelinje-forsterkningselement (50) som er spiralviklet over det første elastomeriske laget (30) med en forutbestemt stigningsvinkel (e) som måles relativt den langsgående aksen (12), et andre rørformet elastomerisk lag (32) som omgir skruelinje-forsterkningselementet (50), idet det andre elastomeriske laget (32) har en andre indre radial overflate (36) og en andre ytre radial overflate (40), og en rørformet kjerne (14) som har en indre radial kjerneoverflate (16) som definerer den indre diameteren til slangen (10), og en ytre radial kjerneoverflate (18), idet kjernen (14) omgis av det første elastomeriske laget (30), og idet den første indre radiale overflaten (34) til denne er bundet til den ytre radiale kjerneoverflaten (18), karakterisert vedat skruelinje-forsterkningselementet (50) er av metall og er innkapslet mellom den første ytre radiale overflaten (38) til det første elastomeriske laget (30) og den andre indre radiale overflate (36) til det andre elastomeriske laget (32).

2. Slange ifølge krav 1, i hvilken skruelinje-forsterkningselementet (50) er spiralviklet for å definere en serie vindinger (60) som hver er i avstand fra en nærliggende av disse vindingene (60) for å definere et mellomromsområde (62) mellom disse, idet den første ytre radiale overflaten (38) til det første elastomeriske laget (30) strekker seg til mellomromsområdet (62), og idet den andre indre radiale overflaten (36) til det andre elastomeriske laget (32) strekker seg til mellomromsområdet (62) og er bundet i dette til den første ytre radiale overflaten (38) til det første elastomeriske laget (30) for å innkapsle hver av vindingene (60) til skruelinje-forsterkningselementet (50).

3. Slange ifølge krav 1, i hvilken kjernen (14) er tildannet av et termoplastisk materiale valgt fra gruppen bestående av polyamider, polyolefiner, fluorpolymerer, polyvinylklorider, polyuretaner og kopolymerer og blandinger av disse.

4. Slange ifølge krav 1, i hvilken kjernen (14) er et kompositt som omfatter i det minste et innerste lag (20) som definerer den indre radiale kjerneoverflaten (16), og et ytterste lag (22) som definerer den ytre radiale kjerneoverflaten (18).

5. Slange ifølge krav 4, i hvilken det innerste laget (20) er tildannet av et polymerisk materiale som er motstandsdyktig mot løsemidler, og det ytterste laget (22) er tildannet av et fleksibelt polymerisk materiale.

6. Slange ifølge krav 5, i hvilken det polymeriske materialet som er motstandsdyktig mot løsemidler omfatter en fluorpolymer og det fleksible polymeriske materialet er valgt fra gruppen bestående av polyamider, polyolefiner, polyvinylklorider, polyuretaner og kopolymerer og blandinger av disse.

7. Slange ifølge krav 6, i hvilken kjernen (14) ytterligere omfatter et mellomlag (24) som er plassert mellom det innerste (20) og det ytterste (22) laget, og som binder det innerste laget (20) til det ytterste laget (22).

8. Slange ifølge krav 7, i hvilken mellomlaget (24) er tildannet av et polymerisk materiale valgt fra gruppen bestående av polyvinylidenfluorider, polyvinylfluorider, vinyl-acetater, polyuretaner og kopolymerer og blandinger av disse.

9. Slange ifølge krav 2, i hvilken skruelinje-forsterkningselementet (50) er viklet av én eller flere ender av en monofilamenttråd.

10. Slange ifølge krav 9, i hvilken tråden er tildannet av et stålmateriale som har strekkfasthet på mellom omtrent 345-2100 MPa (50 000-300 000 psi).

11. Slange ifølge krav 9, i hvilken tråden i alminnelighet har en sirkulær, elliptisk eller polygonal tverrsnittsgeometri med en diametral utstrekning på mellom omtrent 0,5-10 mm (0,015-0,30 tomme).

12. Slange ifølge krav 1, i hvilken stigningsvinkelen (e) er mellom omtrent 40-85°, og hver av vindingene (60) er i avstand fra nabovindingen (60) med omtrent 0,25-9 cm (0,1-3,5 tommer).

13. Slange ifølge krav 1, ytterligere omfattende ett eller flere fiberholdige forsterkningslag (70) som omgir det andre elastomeriske laget (32), idet det innerste (70a) av de fiberholdige forsterkningslagene er bundet til den andre ytre radiale overflaten (40) til det andre elastomeriske laget (32).

14. Slange ifølge krav 13, i hvilken hvert av de fiberholdige forsterkningslagene (70) er flettet eller spiralviklet av én eller flere monofilament- eller multifilamentkordeller av et materiale valgt fra gruppen bestående av nyloner, polyestere, aramider, polyetylen bezobisoksazoler, metalltråder og kombinasjoner av disse.

15. Slange ifølge krav 13, i hvilken den andre ytre overflaten (40) til det andre elastomeriske laget (32) i alminnelighet er jevnt.

16. Slange ifølge krav 1, ytterligere omfattende en tildekning (80) som omgir det ytterste (70b) av de fiberholdige forsterkningslagene.

17. Slange ifølge krav 16, i hvilken tildekningen (80) er tildannet av et materiale valgt fra gruppen bestående av polyuretaner, polyamider, polyolefiner, silokoner, polyvinylklorider, polyuretaner, naturlige og syntetiske gummier og kopolymerer og blandinger av disse.

18. Slange ifølge krav 17, i hvilken materialet som tildanner tildekning (80) har hardhet på mellom omtrent 60-95 Shore A durometer.

19. Slange ifølge krav 1, i hvilken den første indre radiale overflaten (34) til det første elastomeriske laget (30) er smeltebundet til den ytre radiale kjerneoverflaten (18).

20. Slange ifølge krav 2, i hvilken den andre indre radiale overflaten (36) til det andre elastomeriske laget (32) er smeltebundet til den første ytre radiale overflaten (38) til det første elastomeriske laget (30).

21. Slange ifølge krav 1, til hvilken det første (30) og det andre (32) elastomeriske laget hvert er tildannet av et elastomerisk materiale valgt uavhengig fra gruppen bestående av naturlige og syntetiske gummier.

22. Slange ifølge krav 21, i hvilken det første (30) og det andre (32) elastomeriske laget hvert er tildannet av det samme elastomeriske materiale.

23. Slange ifølge krav 1, ytterligere omfattende ett eller flere fiberholdige forsterkningslag (70c) som er plassert mellom kjernen (14) og det første elastomeriske laget (30).

24. Slange ifølge krav 1, i hvilken skruelinje-forsterkningselementet (202) er viklet for å definere en serie forbindelser (206), idet hver forbindelse (206) er sammenlåst med én nærliggende av forbindelsene (206).

25. Slange ifølge krav 24, i hvilken hver av forbindelsene (206) har i det minste én åpning (222) som er tildannet gjennom denne, for å definere et mellomromsområde (224), idet den første ytre radiale overflaten (38) til det første elastomeriske laget (30) strekker seg til mellomromsområdet (224), og idet den andre indre radiale overflaten (36) til det andre elastomeriske laget (32) strekker seg til mellomromsområdet (224) og er bundet i dette til den første ytre radiale overflaten (38) for å innkapsle hver av forbindelsene (206) til skruelinje-forsterkningselementet (50).