NO334389B1

NO334389B1 - Fremgangsmåte og anordning for å forbinde en hovedbrønnboring og en sideforgrening

Info

Publication number: NO334389B1
Application number: NO20020807A
Authority: NO
Inventors: Mark W Brockman; Herve Ohmer
Original assignee: Schlumberger Technology Bv
Priority date: 2001-02-20
Filing date: 2002-02-19
Publication date: 2014-02-24
Also published as: US20010025710A1; CA2372287A1; US6568469B2; BR0200507A; BRPI0200507B1; GB0202858D0; GB2372272B; NO20020807D0; NO20020807L; GB2372272A

Abstract

Et brønnkompletteringsapparat og en fremgangsmåte omfatter en forbindelsesmontasje som har en mal og en sidegrenkonnektor som kan bringes i inngrep med malen for å kople sammen en hovedboring og en sidegrenboring. For å forbedre malens og konnektorens egenskaper med hensyn til innbyrdes iimgrep, benytter en utførelse av forbindelsesmontasjen en mekanisme til innbyrdes inngrep med en kontinuerlig skinne og et kontinuerlig spor. I en annen utførelse er et parti av mekanismen for innbyrdes inngrep med skinner og spor segmentert i stedet for at den er kontinuerlig. Det er også tilveiebrakt en fremgangsmåte og et apparat som i enkelte utførelser muliggjør plassering av intelligente kompletteringsinnretninger i en sidegren. I tillegg omfatter enkelte forbindelsesmontasjer strømningsregule- ringsmekanismer for regulering av om det skal være blanding eller ikke av fluider fra forskjellige områder i brønnboringen.

Description

TEKNISK OMRÅDE

Oppfinnelsen vedrører generelt forbindelser mellom en hovedbrønnboring og en sidegren.

BAKGRUNN

Innefor feltet flersidige bygge- og produksjonsoperasjoner er en viktig egen-skap med en forbindelse dens tilkoplingsevne mellom sidegrenen og hovedboringen. Delvis eller fullstendig tap av tilkoplingsevne mellom hovedboringen og en sidegren kan forårsake fluidproduksjonstap. Store tilkoplingsevneproblemer kan også resultere i delvis eller fullstendig tilstopping av hoved- eller sideboringen ved nivået for sideforbindelsen. Konsekvensene er en vesentlig straff for operatøren av en brønn, i form av tapte muligheter, økte driftskostnader eller tapt produksjon. Den grunnleggende årsak til at man ikke er i stand til å oppnå eller opprettholde tilkoplingsevne ved en sideforbindelse kan deles i to hovedområder: problemer med mekanisk fasthet eller helhet, og produksjon av faststoffer fra formasjonen som omgir forbindelsen.

Ved enkelte sideforbindelsesmontasjer stoler man på sement eller annet fyl I materiale for opprettholdelse av forbindelsens posisjon. Det kan imidlertid være at sement ikke fremskaffer tilstrekkelig konstruksjonsstyrke, særlig når formasjonen forskyver seg på grunn av produksjon av fluider, hvilket kan bryte opp eller sprekke opp sementen. Enkelte sideforbindelsesmontasjer tilveiebringer heller ikke tilstrekkelig tetning mot faststoffer (eksempelvis sand eller annet smuss) i den omgivende formasjon. Som et resultat av dette kan faststoffer komme inn i produk-sjonsløpet, og fremkomme som forurensninger ved overflaten. Tilstedeværelsen av forurensninger kan ødelegge produksjonsutstyr. Driftskostnadene kan også øke på grunn av behovet for å kvitte seg med slike forurensninger.

Andre mangler ved konvensjonelle sideforbindelsesmekanismer er at enkelte kan involvere forholdsvis kompliserte utplasseringsprosedyrer eller redusert adkomst til seksjoner i hovedboringen under forbindelsen. Det er således et behov for forbedrede montasjer og fremgangsmåter til sideforbindelsen.

EP 0786578 B1 beskriver et brønnkompletteringssystem for anvendelse i segregering av strømningene av produksjonsfluider fra flere laterale brønnboring-er. US 5960873 A beskriver et apparat for boring og komplettering av en lateral brønnboring fra en primær brønnboring. US 4573541 A beskriver en borings- og petroleumproduksjons-oppstartsinnretning for en borebrønn som omfatter en ho-vedbrønn og minst en forgrenet brønnåpning inn i nevnte hovedbrønn.

SAMMENDRAG

Den foreliggende oppfinnelse vedrører et sideforbindelsesapparat for dannelse av en forbindelse mellom en hovedbrønnboring og en sidegren, kjennetegnet ved at det omfatter: en mal som har et sidevindu til posisjonering i umiddelbar nærhet av forbindelsen;

en konnektor tilpasset til inngrep med malen, idet konnektoren er tilpasset til å bli ført av malen gjennom malens sidevindu;

et tetningselement mellom malen og konnektoren, idet tetningselementet er tilpasset til å danne en kontinuerlig fluidtetningslinje rundt sidevinduet;

hvor malen omfatter et første element for innbyrdes inngrep, og at konnektoren omfatter et annet element for innbyrdes inngrep, idet det første og annet element for innbyrdes inngrep er tilpasset til inngrep med hverandre; og

hvor det ene av det første og det annet element for innbyrdes inngrep omfatter et spor, og at det andre av det første og annet element for innbyrdes inngrep omfatter en skinne.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører også et sideforbindelsesapparat for dannelse av en forbindelse mellom en hovedbrønnboring og en sidegren, kjennetegnet ved at det omfatter: en mal som har et første kontinuerlig element for innbyrdes inngrep, idet det i malen er dannet et gjennomgående vindu; og

en konnektor som har et annet kontinuerlig element for innbyrdes inngrep, tilpasset til samvirkning med det første kontinuerlige element for innbyrdes inngrep, for føring av et parti av konnektoren gjennom malens vindu, idet konnektoren og malen er i inngrep langs en første lengde,

idet hvert av det første og andre kontinuerlige element for innbyrdes inngrep strekker seg hovedsakelig i hele den første lengde.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører videre en fremgangmåte til tilveiebringelse av en forbindelsestilknytning mellom en hovedboring og en sidegrenboring, kjennetegnet ved at den omfatter: posisjonering av en mal i umiddelbar nærhet av sidegrenboringen, idet malen har et første kontinuerlig element for innbyrdes inngrep;

innsetting av en konnektor gjennom malen, idet konnektoren har et annet kontinuerlig element for innbyrdes inngrep; og

bringe det første og annet kontinuerlige element for innbyrdes inngrep inn i innbyrdes inngrep, idet hvert element strekker seg hovedsakelig langs en hel inn-grepslengde mellom malen og konnektoren, for tilveiebringelse av en forbindelse hvor et parti av konnektoren er ført gjennom et vindu i malen, inn i sidegrenboringen.

Ytterligere utførelsesformer av sideforbindelsesapparatene og fremgangs-måten i henhold til oppfinnelsen fremgår av de uselvstendige patentkrav.

Generelt omfatter et sideforbindelsesapparat i en utførelse en mal som har et første kontinuerlig element for innbyrdes forbindelse, idet malen har en boring og et vindu som er dannet i denne. En konnektor har et annet kontinuerlig element for innbyrdes forbindelse, tilpasset til samvirkning med det første kontinuerlige element for innbyrdes forbindelse, for å føre et parti av konnektoren gjennom vinduet i malen. Konnektoren og malen er i inngrep langs en første lengde, og hvert av det første og det annet kontinuerlige element for innbyrdes forbindelse strekker seg hovedsakelig over hele den første lengde.

Andre eller alternative trekk vil fremgå av den følgende beskrivelse, fra tegningene, og fra kravene.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

Fig. 1 viser et langsgående snitt gjennom en utførelse av en forbindelsesmontasje, inkludert en sidegrenmal og en sidegrenkonnektor.

Fig. 2-6 viser et tverrsnitt av partier langs forbindelsesmontasjen.

Fig. 7A er et perspektivriss av sidegrenmalen på fig. 1, i henhold til en utfø-relse. Fig. 7B og 7C er henholdsvis et perspektivriss og et sideriss av sidegrenkonnektoren på fig. 1, i samsvar med en utførelse. Fig. 7D er et perspektivriss av en montasje av sidegrenmalen og sidegrenkonnektoren i en inngrepstilling.

Fig. 8A viser en lukket, kontinuerlig tetningslinje rundt et sidevindu.

Fig. 8B er et perspektivriss av en utførelse av en sidegrenkonnektor med et tetningselement for tilveiebringelse av den lukkede, kontinuerlige tetningslinje.

Fig. 9 er et perspektivriss av en annen utførelse av en sidegrenmal.

Fig. 10 er en isometrisk illustrasjon, delvis i snitt, av en sidegrenmal som har et øvre bortskåret parti for å vise posisjonering av et avledningselement i malen. Fig. 11 er en isometrisk illustrasjon av en sidegrenkonnektor og isolasjonspakninger som er sammenmontert med sidegrenmalen.

Fig. 12 er en isometrisk illustrasjon av sidegrenkonnektoren på fig. 11.

Fig. 13 er en isometrisk illustrasjon av avledningselementet på fig. 10.

Fig. 14 er et langsgående snittriss av en sidegrenmal, en sidegrenkonnektor i inngrep med sidegrenmalen, et fordelingsverktøy, og en intelligent kompletteringsinnretning som er i stand til å bli ført av fordelingsverktøyet, idet den intelligente kompletteringsinnretningen er posisjonerbar i en sidegrenboring. Fig. 15 er et langsgående snittriss av en sidegrenmal og en sidegrenkonnektor i inngrep med sidegrenmalen, idet sidegrenmalen har en intervensjonsbo-ring og en forskjøvet fluidstrømboring, idet intervensjonsboringen er plugget av en opphentbar plugg. Fig. 16 og 17 viser et tverrsnitt av partier av montasjen på fig. 15, henholdsvis ved snittlinje 16-16 og 17-17. Fig. 18 er et lengdesnitt av en forbindelsesmontasje som har en sidegrenmal, en sidegrenkonnektor, et strømningsrør, og strømningsreguleringsinnretning-er for å regulere fluidstrøm i hovedboringen og sidegrenboringen gjennom forbindelsesmontasjen, i samsvar med en utførelse. Fig. 19 er et lengdesnitt gjennom en forbindelsesmontasje som har en sidegrenmal, en sidegrenkonnektor, et strømningsrør som har en avleder, og strømningsreguleringsinnretninger for regulering av fluidstrøm i hovedboringen og sidegrenboringen gjennom forbindelsesmontasjen, i samsvar med en annen utfø-relse. Fig. 20 viser en annen utførelse av en sidegrenmal som har avsmalnende spor for mottak av skinner på en korresponderende sidegrenkonnektor. Fig. 21 viser enda en ytterligere utførelse av en sidegrenmal som har asymmetriske spor i forhold til en lengdeakse i malen. Fig. 22 viser en brønn som har flere forbindelsesmontasjer i samsvar med en utførelse.

DETALJERT BESKRIVELSE

I den følgende beskrivelse er det omtalt et stort antall detaljer for å gi en forståelse av den foreliggende oppfinnelse. Fagpersoner på området vil imidlertid forstå at den foreliggende oppfinnelse kan praktiseres uten disse detaljene, og at et stort antall varianter eller modifikasjoner fra de beskrevne utførelser kan være mulig.

Som her benyttet blir uttrykkene "opp" og "ned"; "øvre" og "nedre"; "oppover" og "nedover"; "oppstrøms" og "nedstrøms; "ovenfor" og "nedenfor" og andre lignende uttrykk som angir relative posisjoner ovenfor eller nedenfor et gitt punkt eller element i denne beskrivelse benyttet til klarere å beskrive enkelte utførelser av oppfinnelsen. Når de anvendes på utstyr og fremgangsmåter til bruk i brønner som er avvikende eller horisontale, kan imidlertid slike uttrykk vise til venstre til høyre, høyre til venstre, eller andre forhold, etter som hva som passer.

Fig. 1 viser plasseringen av en sidetilknytning eller en forbindelsesmontasje som generelt er vist med 10 inne i et hovedbrønnforingsrør 12 (main well casing) i en hovedbrønnboring 22 som er boret innenfor en formasjon 16 i grun-nen. En sidegrenmal 18 er satt på ønsket sted inne i hovedbrønnforingsrøret 12, hvilket ved hjelp av sement 20 har blitt sementert inn i en hovedbrønnboring 22. Sementen 20 har blitt pumpet inn i ringrommet mellom brønnforingsrøret og brønnboringen på vanlig måte, og har blitt tillatt å størkne eller herde slik at brønnforingsrøret 12 hovedsakelig er i ett med eller mekanisk sammenlåst med den omgivende formasjon.

Et sidevindu 24 er dannet inne i hovedbrønnforingsrøret, idet det enten har blitt frest ut før hovedbrønnforingsrøret har blitt kjørt ned og sementert inn i brønn-boringen, eller det har blitt frest ut nede i boringen etter at hovedbrønnforingsrøret har blitt kjørt og sementert. En sidegrenboring 26 er boret med et grenboreverktøy

(ikke vist) som er avledet fra hovedbrønnboringen gjennom vinduet 24, og utover inn i formasjonen som omgir hovedbrønnboringen. Sidegrenboringen 26 er boret langs en helling som er etablert ved hjelp av en avbøyningskile eller en annen passende boreorienteringsstyring. Grenboringen 26 er også boret langs en for-håndsbestemt asimut som er etablert ved hjelp av relasjonen mellom boreoriente-ringsstyringen og en indekseringsinnretning (ikke vist) som er forbundet til forings-rørstrengen eller satt inne i foringsrørstrengen.

En sidegrenkonnektor 28, som kan gå i inngrep med sidegrenmalen 18, er festet til et sidegrenforingsrør 30 (lateral branch liner) for å forbinde sidegrenen til hovedbrønnboringen. En skråflate 32 som er skåret med en slakk vinkel i sidegrenmalen 18 tjener til å føre sidegrenkonnektoren 28 mot foringsrørvinduet 24 mens den glir nedover langs sidegrenmalen 18.1 tillegg, som videre beskrevet nedenfor, har sidegrenmalen 18 og sidegrenkonnektoren 28 samvirkende elementer for innbyrdes inngrep, som i tillegg til forbindelses- og tetningsfunksjoner, også tjener til å føre sidegrenkonnektoren 28 gjennom sidegrenmalen 18, og et vindu 29 i sidegrenmalen 18 inn i sidegrenboringen 26. Vinduet 29 i malen 18 er asimut-orientert slik at det er innrettet med retningen til sidegrenboringen 26.

Valgfrie tetninger 34, som kan befinne seg innenfor valgfrie tetningsspor 36

i sidegrenkonnektoren 28 som vist på fig. 1, etablerer tetning mellom sidegrenmalen 18 og sidegrenkonnektoren 28, for tilveiebringelse av en del av fluidisolasjonen mellom hovedboringen og sidegrenboringen og deres utvendige omgivelser. Så

snart sidegrenmalen 18 og sidegrenkonnektoren 28 er i inngrep, er fluidkommuni-kasjon mellom sidegrenboringen 26 og en hovedboring 38 (over forbindelsesmontasjen 10) etablert.

Sidegrenkonnektoren 28 er utformet til å motstå belastninger som er påført på denne ved kjøring av foringsrøret 30, som er festet ved enden av konnektoren 28, inn i sidegrenboringen 26. Så snart sidegrenkonnektoren 28 er i fastholdt stilling og orientering i forhold til malen 18, er en sammenlåst og tettet forbindelse med sidegrenmalen 18 etablert. Sidegrenkonnektoren 28 understøtter således en sideåpning, hvilken tillater fluider og produksjonsverktøy å passere gjennom forbindelsen mellom en hovedproduksjonsboring 38 (over forbindelsen) og sidegrenboringen 26.

Sideforingsrøret 30 er forbundet til, eller alternativt, stikker inn i sidegrenkonnektoren 28 ved sin øvre ende, og er forbundet til det øvre parti av et si-deforingsrør (ikke vist) som har blitt installert før installasjon av forbindelsesappa-ratet. Sideforingsrøret 30 kan alternativt settes inn i den åpne brønnboringen i sidegrenen langs hele sin lengde, eller langs et parti av sidegrenen. Sideforingsrø-ret 30 har også mange egenskaper til foringsrør som installeres i brønner for isolasjon av produksjonssoner eller injeksjonssoner fra andre formasjoner. Si-deforingsrøret 30 kan være eller ikke være sementert, avhengig av brukerens ønsker. Ved hjelp av sideforingsrørets tettede og mekanisk sammenlåste relasjon med sidegrenmalen 18 unngås behovet for sementering, fordi, ulikt konvensjonelle sementeringsforbindelser, forbindelsesmontasjen 10 er konstruktivt i stand til å motstå mekanisk forårsakede eller trykkforårsakede krefter som forårsaker svikt i konvensjonelle, sementerte sidegrenforbindelser.

Som et alternativ kan sideforingsrøret 30 på innsiden eller utsiden av sine vegger ha reservoarovervåkingsutstyr som måler, behandler og overfører viktige data som identifiserer forandringer i reservoaret karakteristikk under produksjonen av hydrokarbonprodukter. Denne informasjonen kan overføres til overflaten via passende overføringsanordninger, så som elektriske ledninger, elektromagnetisme eller induksjon gjennom eller langs selve foringsrøret som er forsynt med passende releer og forbindelser opp til sideforbindelsen med morbrønnen.

Videre, som en mulighet, kan sidegrenmalen 18 inkludere en aktiv avled-ningsinnretning som styres fra overflaten før utstyret senkes ned i en forhånds-valgt sidegren ved dannelse av en midlertidig mekanisk avleder i hovedboringen.

I samsvar med enkelte utførelser, som vist på fig. 7A-7D, inkluderer en kontinuerlig sammenlåsningsmekanisme anordnet mellom sidegrenkonnektoren 28 og sidegrenmalen 18 kontinuerlige elementer for innbyrdes inngrep. De kontinuerlige elementer for innbyrdes inngrep tilveiebringer forbedrede sammenlåsningsegen-skaper (så som forbindelsesegenskaper og tetningsegenskaper). I tillegg tilveiebringer den kontinuerlige sammenlåsningsmekanisme forbedrede tetningsegenskaper for å forhindre eller redusere innstrømningen av faststoffer (eksempelvis sand og annet smuss fra den omgivende formasjon og brønnboring.

Som vist på fig. 7D, er sidegrenmalen 18 og sidegrenkonnektoren 28 i inngrep med hverandre langs en lengde som generelt er angitt som "L". Som her be nyttet, er en "kontinuerlig sammenlåsningsmekanisme" i henhold til en utførelse enn som kontinuerlig strekker seg langs inngrepslengden (L) til sidegrenkonnektoren 28 og sidegrenmalen 18, uten avbrudd eller avstander i elementene for innbyrdes inngrep langs lengdene av elementene for innbyrdes inngrep. Generelt strekker elementene for innbyrdes inngrep seg i enkelte utførelser fra en ende

(eksempelvis den øvre enden) av malens sidevindu til den andre ende (eksempelvis den nedre ende) av malens sidevindu. I en alternativ utførelse kan imidlertid én eller begge av elementene for innbyrdes inngrep være utformet med én eller flere avstander eller avbrudd (omtalt nærmere nedenfor).

På fig. 7A inkluderer elementene for innbyrdes inngrep i malen 18 et par kontinuerlige spor 112 (kun ett av sporene er synlig på fig. 7A) dannet i den innvendige vegg av malen 18. De kontinuerlige spor 112 er tilpasset til inngrep med et tilsvarende par kontinuerlige tunger eller skinner 126 (kun én av skinnene 126 er synlig på fig. 7B-7C) dannet på den utvendige overflate av konnektoren 28, som vist på fig. 7B-7C. I et annet arrangement, er sporene 112 dannet i konnektoren 28 og skinnene er dannet på malen 18. I enda ytterligere utførelser, kan andre typer av elementer for innbyrdes inngrep anvendes på konnektoren 28 og malen 18.

Som vist på fig. 7A, er sidevinduet 29 dannet gjennom malen 18 avgrenset av generelt parallelle sideflater 104 og 106. Sideflatene 104 og 106 er forbundet ved den øvre ende med en krum endeflate 108. Når sidegrenkonnektoren 28 beveges nedover, fører den vinklede skråflate 32 (fig. 1) på sidegrenmalen 18, sammen med samvirkningen mellom de kontinuerlige spor 112 og de kontinuerlige skinner 126, det nedre endeparti av sidegrenkonnektoren 28 gjennom vinduet 29.

Hvert kontinuerlige spor 112 har en øvre ende 112A (den "proksimale ende") og en nedre ende 112B (den "distale ende"). I den viste utførelse er bredden av sporet 112 nær den øvre ende 112A større enn bredden av sporet 112 nær den nedre ende 112B. Bredden av sporet 112 minker jevnt langs dets lengde, med start ved den øvre ende 112A, slik at sporet har en maksimal bredde ved den øvre ende 112A og en minimal bredde ved den nedre ende 112B. I andre utførelser, er andre arrangementer av de kontinuerlige spor 112 mulig. For eksempel kan hvert kontinuerlige spor ha en generell konstant bredde langs sin lengde. Alternativt, isteden for en jevn variasjon av sporets bredde, kan sporet ha avtrappede end-ringer.

Det forstørrede øvre parti av hvert spor 112 tilveiebringer en orienterings-mekanisme for å føre en tilsvarende skinne 126 på sidegrenkonnektoren 28 inn i sporet 112. Det øvre parti av sporet 112 har minst én vinklet overflate 119 for fø-ring av konnektorskinnen 126.

Den nedre ende 112B av hvert spor 112 i sidegrenmalen 18 danner et nedre konnektorstopp 116 som kan gå i inngrep med den nedre ende av konnektorskinnen 126, for å forhindre videre nedoverrettet bevegelse av sidegrenkonnektoren 28 så snart konnektorskinnene 126 er fullstendig i inngrep i sporene 112.

Med henvisning til fig. 7B-7C, strekker de kontinuerlige skinner 126 av grenkonnektoren 28 seg fra utvendige overflater på motsatte sider av konnektorhuset 121 (kun én av skinnene 126 er synlige på fig. 7B-7C). Sidegrenkonnektor-huset 121 avgrenser en boring 123 som strekker seg gjennom dette, for å mulig-gjøre strøm av fluider (produksjonsfluider eller injeksjonsfluider). Som vist på fig. 7B-7C, strekker de kontinuerlige skinner 126 seg hovedsakelig langs inngrepslengden (L på fig. 9) mellom konnektoren 28 og malen 18. De kontinuerlige skinner 126 er anordnet og orientert til inngrep med de kontinuerlige spor 112 i malen 18. Når sidegrenkonnektoren 28 beveges nedover inne i sidegrenmalen 18, beveges elementene 112 og 126 for innbyrdes inngrep seg inn i en sammenlåst relasjon med hverandre.

Hver kontinuerlige skinne 126 har en øvre ende 126A (den "proksimale ende") og en nedre ende 126B (den "distale ende"). Bredden av den øvre ende 126A er større enn bredden av den nedre enden 126B. Bredden av skinnen 126 reduseres jevnt langs dens lengde, ved utgangspunkt fra den øvre ende 126A. I andre utførelser er andre arrangementer av skinnene 126 mulig. Variasjonen av bredden til skinnene 126 er valgt slik at den generelt korresponderer med variasjonen av bredden til sporene 112 i malen 18.

Som vist på fig. 7B-7C, heller de kontinuerlige skinner 126 generelt nedover. På den annen side heller de kontinuerlige spor 112 (fig. 7A) generelt oppover. De hellende arrangementer av skinnene 126 og sporene 112 tjener til å føre konnektoren 28 utover gjennom vinduet 29 dannet gjennom malen 18 (fig. 7A) slik at det distale parti av konnektoren føres inn i sidegrenboringen 26 (fig. 1).

Videre, etter som sidegrenkonnektoren 28 presses til å følge den hellende bane som er tilveiebrakt av de hellende spor 112 og skinnene 126, blir sidegren konnektoren 28 elastisk og/eller plastisk deformert for å følge den hellende bane. Således, etter som bøyekraft påføres på konnektorhuset 121 ved hjelp av skråfla-tevirkningen til de sammenlåste skinner og spor, blir konnektorhuset 121 deformert eller bøyet for å tillate at dets nedre ende beveger seg gjennom foringsrør-vinduet og inn i sidegrenboringen. Fig. 7D viser konnektoren 28 og malen 18 i inn-grepstillingen.

Den kontinuerlige sammenlåsningsmekanisme med skinnen og spor vist på fig. 7A-7D danner en sidegrentilknytningsmontasje eller en forbindelsestilknyt-ningsmontasje som har tilstrekkelig konstruksjonsfasthet til å motstå den mekanis-ke kraft som påføres under operasjon av brønnen. For eksempel kan den meka-niske kraft påføres av forskyvninger som skjer i de omgivende formasjoner i grun-nen. Krefter blir også forårsaket av strømmen av fluid gjennom forbindelsen. Den kontinuerlige sammenlåsningsmekanisme med skinnen og spor forhindrer også faststoffer, (så som sand eller annen smuss) i å komme inn i produksjonsstrøm-men fra sidegrenene, og tillater bevegelse av gren konnektoren, hvilket etablerer effektiv tetning med grenforingsrøret 30 i sidegrenboringen.

I en alternativ utførelse, isteden for en kontinuerlig skinne 126 som vist på fig. 7B, kan skinnen 126 separeres i to eller flere segmenter, med avstander eller avbrudd mellom segmentene.

Et annet ønsket trykk ved enkelte utførelser av oppfinnelsen er at det er dannet en kontinuerlig fluidtetningslinje rundt omkretsen av malens sidevindu 29. Som skjematisk vist på fig. 8A, er den kontinuerlige fluidtetningslinje representert som en kontinuerlig, lukket kurve 150. Fluidtetningsvingen kan implementeres ved et tetningselement, så som en elastomerisk tetning. Tetningselementet er anordnet mellom en ytre overflate av konnektoren 28 og en indre overflate av malen 18. Den kontinuerlige fluidtetningslinje 150 kan tilveiebringes enten når den benyttes med en kontinuerlig skinne 126 (som vist på fig. 7B-7C) eller en segmentert eller diskontinuerlig skinne.

For tilveiebringelse av den lukkede tetningslinje, er tetningselementet i én utførelse ført langs skinnene 126 (fig. 7B) og går langs det øvre parti 125 av konnektoren 28, enten rundt frontsiden (angitt med 127) av det øvre parti 125, eller rundt baksiden (angitt med 129) av det øvre parti 125. Et spor kan være tilveiebrakt på det øvre parti 125 for å motta tetningselementet.

Ved den nedre ende av den kontinuerlige tetningslinje 150, snur tetningselementet rundt, eller foretar en "U-sving" rundt den nedre ende 126B av skinnene 126. Således, når den nedre ende 126B, og tetningselementet som snur rundt den nedre ende, kommer i inngrep med stoppet 116 (fig. 1) på malen 18, dannes et tettende inngrep mellom den nedre ende 126B og stoppet 116. Ved anvendelse av den kontinuerlige (og lukkede) tetningslinje 150, kan det oppnås isolasjon rundt malens sidevindu.

Med henvisning til fig. 8B, vises et riss opp ned av konnektoren 28 i henhold til en annen utførelse. Et tetningselement 160 går kontinuerlig langs skinnen 126 på den synlige side. Tetningselementet 160 snur rundt (angitt med 162) det øvre parti 125 av konnektoren 28 på den andre side av konnektoren 28, hvor tetningselementet 160 går på den andre skinnen 126 (ikke vist). Tetningselementet 160 kan gå i et spor langs linjen 162 i eksemplet. Ved den nedre ende av konnektoren 28, går tetningselementet 160 langs en definert linje 164 (eksempelvis i et spor) til den andre siden av konnektoren 28. Når den er inngrep med korresponderende overflater på malen 18 er det dannet en kontinuerlig tetningslinje rundt sidevinduet 29 i malen 18.1 utførelsen vist i fig. 8B, er overflaten 166 som tetningselementet 160 er ført over generelt hellende eller krum. Som et resultat av dette blir avstan-den ved tetningspartiet 164 gradvis redusert når den hellende eller krumme overflate 166 av konnektoren 28 føres sammen med en tilsvarende hellende eller krum overflate (ikke vist) på malen 18. Et tetningsinngrep er oppnådd så snart konnektoren 28 er i fullt inngrep med malen 18.

I det viste eksempel bølger tetningselementet 160 langs skinnen 126, slik at det danner et generelt bølgeformet tetningselement. Den generelle bølgeform for tetningselementet 160 muliggjør et sikrere inngrep i et spor dannet i skinnen 126. Andre former for tetningselementet 160 kan benyttes i andre utførelser.

I malen 18 vist på fig. 7A, er det øvre parti 115 av malen 18 et rørformet hus som innelukker en indre boring. I en alternativ utførelse, som vist på fig. 9, har imidlertid en mal 18A et øvre parti 115A som har en åpen side 115B. Ved anvendelse av et øvre parti som har en åpen side, tilveiebringes et større rom ved den øvre ende av forbindelsesmontasjen 10 når konnektoren 28 og malen 18A er i inngrep. Fig. 2-6 er tverrsnittsriss lagt langs de respektive snittlinjer 2-2 til 6-6 på fig. 1, og viser den konstruktive relasjon mellom de forskjellige komponenter i sidegrenmalen 18 og sidegrenkonnektoren 28 (med lag som befinner seg utenfor konnektoren 28 utelatt av hensyn til klarheten). Malen 18 og konnektoren 28 er på fig. 2-6 i full inngrepstilling. Fig. 2 viser et tverrsnittsriss (ved 2-2) nær den øvre ende av forbindelsesmontasjen som inkluderer malen 18 og konnektoren 28. Som vist er det øvre parti av hver av parene av spor 112 bredere enn et tilsvarende parti av hvert av parene av skinner 126. Den forholdsvis store bredde av hvert spor 112 gjør det enklere for skinnene 126 i konnektoren 28 å bli innsatt i sporene 112. Videre, ved posisjonen angitt med 2-2, er en indre boring 142 i konnektoren 28 hovedsakelig koaksial med en indre boring 144 i malen 18.

Videre nedover, som vist på fig. 3 (tverrsnittsriss ved 3-3 på fig. 1), er den indre boring 142 i konnektoren 28 litt forskjøvet i forhold til den indre boring 144 i malen 18. Videre har bredden av hvert spor 112 smalnet av for å tilveiebringe en trangere pasning med den motsvarende skinne 126. Forskyvningen mellom de indre boringer 142 og 144 blir større ved tverrsnittet 4-4, som vist på fig. 4. Videre, som vist på fig. 4, er breddene av sporene 112 og skinnene 126 også mindre enn breddene ved tverrsnittene 2-2 og 3-3.

Forskyvningen mellom de indre boringer 142 og 144 (og mellom konnektoren 28 og malen 18) øker ved tverrsnitt 5-5, som vist på fig. 5. Her tilveiebringer boringene 142 og 144 fullstendig adskilte løp. I tillegg er breddene av sporene 112 og skinnene 126 ytterligere redusert. Nær den nedre ende av forbindelsesmontasjen, ved tverrsnitt 6-6, er konnektoren 28 og malen 18 ytterligere forskjøvet fra hverandre. Konnektorskinnene 126 og malsporene 112 nær den distale ende av forbindelsesmontasjen er også vist.

I samsvar med et annet trekk ved enkelte utførelser ifølge oppfinnelsen, er det også anordnet slisser eller kanaler i konnektoren 28 og/eller malen 18 for å muliggjøre føring av kommunikasjonsledninger (eksempelvis elektriske ledninger, fluidtrykkontrolledninger, hydrauliske ledninger, fiberoptiske ledninger, o.s.v.). Som vist på fig. 2-6, er kommunikasjonsledninger 146 ført langs kanaler 148 avgrenset på den utvendige overflate av konnektorhuset 121. Selv om to sett av kommunikasjonsledninger 146 og kanaler 148 er vist på fig. 2, kan andre utførelser ha kun ett enkelt sett eller flere enn to sett. Kommunikasjonsledningene 146 muliggjør over-føring og mottak av kraft og signaler mellom innretninger som er lokalisert i sidegrenboringen 26 og innretninger som er lokalisert i hovedboringen 38 eller ved brønnens overflate.

I tillegg til kommunikasjonsledningene 146 og kanalene 148, kan lignende kommunikasjonsledninger 150 også strekke seg langs kanaler 152 dannet på den utvendige overflate av malens 18 hus. Igjen er to sett kommunikasjonsledninger 150 og kanaler 152 vist av illustrative formål. Kommunikasjonsledningene 150 mu-liggjør kommunikasjon med innretninger lokalisert under forbindelsesmontasjen.

Et annet trekk ved enkelte utførelser er tilstedeværelsen av tetninger 154

dannet mellom respektive spor 112 og skinner 126 (som vist på fig. 2-6). Tetningene 154 er hovedsakelig tilveiebrakt for å forhindre innkomst av faststoffer fra den omgivende formasjon og brønnboringen inn i boringene 142 og 144. I en utførelse er tetningene 154 elastomeriske tetninger - selv om andre typer tetninger kan anvendes i andre utførelser. I en annen utførelse kan en passende tetning tilveiebringes ved inngrep mellom hver kontinuerlige skinne 126 og et motsvarende spor 112 (uten bruk av tetningen 154). Inngrepet mellom skinnen 126 og sporet 112 tilveiebringer et snirklet løp som gjør det vanskelige for faststoffer å krysse fra utsiden av forbindelsesmontasjen og inn i forbindelsesmontasjen. Det snirklede løp er tilveiebrakt av de flere kanter eller overflater av skinnen 126 som ligger an mot motsvarende flere kanter eller overflater i sporet 112.

Fig. 2-6 viser skinner 126 og spor 112 som er generelt parallelle med hverandre, og som er generelt parallelle langs en lengdeakse av konnektoren 28 eller malen 18. Alternativt kan skinnene 126 og/eller sporene 112 være ikke parallelle. Videre behøver ikke paret av skinner og paret av spor nødvendigvis å være symmetriske langs lengdeaksen. Et eksempel på et ikke-parallelt par av spor 112C er vist på fig. 20. Ved et parti av en mal 18B, er bredden mellom bordene 112C, A1. Ved et annet parti av malen 18B, er bredden mellom sporene 112C redusert (A2). Sporene 112C smalner således generelt innover mot hverandre, og danner et par ikke-parallelle spor. Skinnene i konnektoren kan være tilsvarende avsmalnet. Alternativt, i mange utførelser, er ikke-parallelle arrangementer av skinnene og sporene mulig. Fig. 21 viser et par spor 112D som er ikke-symmetriske langs lengdeaksen av malen 18C. På tegningen har sporet 112D på høyre side et innsnitt 113 som ikke er tilstede i sporet 112D på venstre side. Konnektorens skinner kan også være ikke-symmetriske langs sin lengdeakse. Fig. 10-12 viser til sammen sidegrenforbindelsen eller forbindelsesmontasjen ved hjelp av isometriske illustrasjoner hvor deler er skåret bort, og hvor det er vist snitt. Sidegrenmalen 18 understøtter posisjoneringsknaster 46 og en oriente-ringsknast 48 som henholdsvis passer sammen med posisjoneringsprofiler og ori-enteringsprofiler i en indekseringskopling som er innsatt i hovedbrønnforingsrøret 12. Hvis sidegrenoppbygningsprosedyren blir utført i en eksisterende brønn som ikke er forsynt med en indekseringskopling, kan en indekseringsmekanisme orienteres og settes inne i det eksisterende brønnforingsrør, hvilket tillater en nøyaktig posisjonering av sidegrenmalen i forhold til et foringsrørvindu som er ufrest i foringsrøret, og i forhold til sidegrenboringen 26 som er boret fra foringsrørvinduet 24.

En justeringsadaptermekanisme vist ved 52 på fig. 10 og 11 tillater justering av dybde og orientering mellom den nedre seksjon av malen og posisjonerings-knastene 46 og orienteringsknastene 48 og den øvre seksjon av malen 18 som understøtter sidegren konnektoren 28. Et avledningselement 54 inkludert selektive knaster 56 passer inn i hovedproduksjonsboringen i sidegrenmalen 18 og danner en avsmalnende avledningsflate 58 som er orientert til å avlede eller avbøye et verktøy som blir kjørt gjennom hovedproduksjonsboringen 38, sideveis gjennom foringsrørvinduet 26 og inn i sidegrenboringen 26. Den nedre avledningslegeme-konstruksjon 57 er rotasjonsmessig justerbar i forhold til den avsmalnende avledningsflate 58, for således å tillate selektiv orientering av verktøyet som blir avledet langs en selektiv asimut.

De selektive orienteringsknaster 56 på avlederen befinner seg i spesifikke knasteslisser på sidegrenmalen 18 mens det øvre parti 59 av avlederen blir rotasjonsmessig justert i forhold til denne, for selektiv orientering av den avsmalnende flate 58. Isolasjonspakninger 60 og 62 er innbyrdes forbundet med sidegrenmalen 18, og er posisjonert henholdsvis over og under foringsrørvinduet 24, og tjener til å isolere malringrommet henholdsvis over og under foringsrørvinduet. Ifølge en fremgangsmåte til å forbinde et sidegrenforingsrør med et hovedbrønnforingsrør, befinner hovedbrønnforingsrøret eller morbrønnforingsrøret seg i hovedbrønnbo-ringen og understøtter én eller flere indekseringsinnretninger som kan installeres permanent i morforingsrøret nedenfor forbindelsen. Indekseringsegenskaper inkluderer aktive lokaliseringssystemer for nøyaktig posisjonering av dybde og orientering til malen 18 i forhold til sidevinduet 24. Hovedbrønnforingsrøret har ett eller en flerhet av sidevinduer som er relatert til indekseringsinnretningen eller — innretningene, for således å tillate at ett eller flere sidegrenboringer blir montert fra hovedbrønnboringen og orientert i henhold til den ønskede asimut og helling for kryssing av én eller flere underjordiske soner av interesse.

Sidevinduet/vinduene blir typisk frest ut etter at hovedbrønnforingsrøret er satt og sementert. I dette tilfelle behøver ikke hovedbrønnforingsrøret å være orientert før sementering. Alternativt til det ovenstående, kan sidevinduet være pre-fabrikkert i en spesiell beholder som installeres i hovedbrønnens foringsrørstreng. I dette tilfelle må hovedbrønnforingsrøret orienteres før sementering slik at oriente-ringen til sidegrenen stemmer overens med brønnkonstruksjonsplanen.

Sidegrenmalen 18 blir korrekt lokalisert og festet i hovedbrønnboringen ved at den settes inn i en indekseringsinnretning for nøyaktig posisjonering av malen 18 i dybde og orientering i forhold til sidevinduet 24 i hovedbrønnforingsrøret. Sidegrenmalen 18 har justeringskomponenter som er integrert i sidegrenmalen 18, og som tillater justering av posisjon og orientering til sidegrenmalen i forhold til foringsrørets sidevindu. Hovedproduksjonsboringen 38 tillater at fluid og produksjonsutstyr passerer gjennom sidegrenmalen med en minimum begrensning, slik at adkomst i grenrør som er lokalisert nedenfor forbindelsen fremdeles tillates for komplettering eller intervensjonsarbeid etter at malen 18 har blitt satt. Sideåpningen 29 i sidegrenmalen 18 tilveiebringer rom for gjennomføring av et sideforingsrør og for lokalisering av sidegren konnektoren 28, som passer inn med trange tole-ranser, idet man trekker fordel av kontrollerte prefabrikkerte geometrier.

Sidegrenmalen 18 inneholderen landingsprofil og en låsemekanisme som tillater understøttelse og holding av sidegren konnektoren 28, slik at den er sikkert forbundet til hovedproduksjonsboringen 38. Sidegrenmalen 18 omfatter også fø-rings- og sammenlåsingstrekk (kontinuerlige spor 112 vist på fig. 1-9) som, sammen med motsvarende kontinuerlige skinner 126 på sidegren konnektoren 28 tillater føring av sidegren konnektoren 28 gjennom sideåpningen. De kontinuerlige spor 112 og skinner 126 understøtter også sidegren konnektoren 28 mot krefter som kan være forårsaket av forflytninger i den omgivende formasjon eller av fluid-trykk til produsert fluid i forbindelsen.

Sidegrenmalen 18 tilveiebringer også et selektivt landingsprofil og tilhøren-de orienteringsprofil som en avleder som benyttes til å rette utstyr fra oppe i boringen gjennom foringsrørvinduet og mot sidegrenboringen kan passes inn i. De øvre og nedre ender av sidegrenmalen er slik behandlet at produksjonsrør kan forbindes uten diameterbegrensning ved hjelp av konvensjonelle produksjonsrør-forbindelser. Sidegrenmalen har ved sitt øvre parti en beholder med en polert boring for eventuell fastholdelse, og er ved sitt nedre parti forsynt med en gjenget forbindelse. Som en mulighet, er ringrommet mellom sidegrenmalen og hoved-brønnforingsrøret isolert nedenfor og over sidevinduet ved hjelp av ringformede pakningselementer, for til sist og etter valg å forsyne brønnen med isolasjon av enten den nedre seksjon av hovedproduksjonsboringen eller sidegrenboringen.

Med henvisning til fig. 14, så snart sideforbindelsesmontasjen er satt ved forbindelsen mellom hovedboringen og sidegrenen 26, kan en intelligent kompletteringsinnretning 202 plasseres et sted langs sidegrenboringen 26 ved hjelp av et intervensjonsverktøy, hvilket i en utførelse inkluderer et fordelingsverktøy (kick-over tool) 204 (vist i stiplet profil). Fordelingsverktøyet kjører den intelligente kompletteringsinnretning 202 inn i hovedbrønnboringen 22. I en utførelse er den intelligente kompletteringsinnretning 202 en elektrisk styrbar ventil som kan plasseres i sidegrenboringen 26 for å regulere innstrømning av fluid fra sidegrenboringen 26 til hovedboringen 38 (over forbindelsen). I andre utførelser, inkluderer andre typer intelligente kompletteringsinnretninger som kan posisjoneres i sidegrenboringen 26 måleinstrumenter, sensorer, kontrollinnretninger, o.s.v.

Ventilen 202 har én eller flere låseelementer 206 som kan gå i inngrep med motsvarende én eller flere profiler 208 dannet i sidegren konnektoren 28. Alternativt, hvis ventilen 202 er posisjonert videre nedstrøms i sidegrenboringen 26, er profilen(e) 208 dannet i sidegrenforingsrøret 30. En innvendig overflate avforings-røret 30 (eller alternativt sidegren konnektoren 28) tilveiebringer en tetningsboring 210 som en tetning 212 som sitter på ventilen 202 er tettende i inngrep med. Ventilinnretningen 202 inkluderer en ventil 214 som kan aktueres mellom en åpen stilling og en lukket stilling, og valgfritt én eller flere mellomliggende strupestillinger, for å regulere strømmen av fluid gjennom en langsgående boring i ventilinnretningen 202.

En inngrepsadapter 216 ved den øvre ende av ventilinnretningen 202 kan gå i inngrep med et korresponderende element 222 på fordelingsverktøyet 204. Fordelingsverktøyet 204 har en seksjon 224 som er dreibart montert i forhold til en hovedseksjon 226.

Aktueringselementer 228 er montert på utsiden av fordelingsverktøyet 204, og er tilpasset til inngrep i profiler 230 dannet i konnektoren 28. Alternativt kan profilene 230 være dannet i foringsrøret 12, hvis aktueringselementene 228 i forde-lingsverktøyet 204 er dannet lenger oppover. Når aktuatorelementene 228 er i inngrep i profilene 230, utløses fordelingsverktøyet 204 for å tillate at den nedre seksjon 224 dreies mot sidegrenboringen 26. Den nedre seksjon 224 kan senkes inn i sidegrenboringen 26, for å gjøre det mulig for låseelementene 206 på utsiden av ventilinnretningen 202 å gripe inn i profilene 208 på sidegren konnektoren 28 eller sidegrenforingsrøret 30. Så snart ventilinnretningen 202 er i inngrep i profilene 208, kan fordelingsverktøyet 220 frigjøres fra ventilen 202. Fordelingsverktøyet 220 blir deretter hevet til en overflate, idet ventilinnretningen 202 etterlates.

Som en mulighet kan de øvre og eller nedre ender av sidegrenmalen 18 være forsynt med en induktiv koplingsmekanisme for å muliggjøre kommunikasjon av elektrisk kraft og signalering med ventilen 202 gjennom malen 18 og langs ho-vedkompletteringsrøret (eksempelvis produksjonsrør, o.s.v.). Den induktive koplingsmekanisme vist på fig. 14 tilveiebringer en kontaktløs kopling for elektrisk kraft og signalering. Alternativt kan det anvendes en kontaktbasert elektrisk forbindelse eller en elektromagnetisk basert kommunikasjon.

Sidegrens konnektoren 28 er vist forsynt med et induktivt koplingsparti 68. En kabel innkapslet i et rør eller en permanent nedihullskabel, som kan være én av kommunikasjonsledningene 146 vist på fig. 2-6, strekker det seg fra det induktive koplingspartiet 68 og hovedsakelig lengden av sidegren konnektoren 28, og avsluttes i et annet induktivt koplingsparti 70. Det induktive koplingsparti 68 i mor-boringen er lokalisert inne i en beholder 72 med en polert boring, som har en øvre polert boringsseksjon 74 som typisk er i inngrep med en tetning som er lokalisert ved den nedre ende av et produksjonsrør.

Selv om det ikke er vist, strekker en krafttilførsels- og kontrolledning seg langs produksjonsrøret. Krafttilførsels- og kontrolledningen avsluttes i et induktivt koplingsparti (ikke vist) ved den nedre ende av produksjonsrøret. Når produksjons-røret er i inngrep i beholderen 72 med den polerte boring, er det induktive koplingsparti som er forbundet til krafttilførsels- og kontrolledningen induktivt koplet til morboringens induktive koplingsparti 68. Den øvre ende av krafttilførsels- og kontrolledningen er forbundet til en brønnkontrollenhet (eller til en nedihulls kontrollen-het).

Elektrisk energi er induktivt koplet til morboringens induktive koplingsparti 68, hvilken elektrisk energi kommuniseres over kabelen 146 til sidegrensens induktive koplingsparti 70. Den elektriske energi i det induktive koplingsparti 70 er induktivt koplet til et induktivt koplingsparti 219 i ventilen 202. Den elektriske energi (inkludert kraft og signalering) kommuniseres for å drive ventilen 202 og aktuere ventilen 202 mellom en åpen stilling, en lukket stilling, og valgfritt minst en mellomliggende strupestilling.

I en alternativ utførelse er konnektoren 28 forbundet til en nedre ende av et produksjonsrør eller et annet kompletteringsutstyr, slik at konnektoren 28 og pro-duksjonsrøret eller det andre kompletteringsutstyr kan kjøres inn i brønnboringen sammen. I dette arrangementet, kan en elektrisk kabel eller en leder kjøres fra konnektoren 28 og hele veien til brønnens overflate.

Det er således tilveiebrakt en effektivt fremgangsmåte og apparat til posisjonering av en intelligent kompletteringsinnretning i sidegrenboringen og til kommunikasjon med en slik intelligent kompletteringsinnretning. Muligheten for posisjonering av og kommunikasjon med intelligente kompletteringsinnretninger i en sidegrenboring tilveiebringer nyttig arbeid med regulering og økning av produktivi-teten i sidegrenboringen 26.

I en brønn som har minst én sidegren og en hovedbrønnboring, oppstår enkelte ganger spørsmålet om å blande fluider fra forskjellige soner (eksempelvis fluid fra en sidegren og fluid fra en sone i hovedbrønnboringen. Enkelte ganger er det ikke ønskelig å blande fluider fra forskjellige kilder. For eksempel kan en brønn som har flere sidegrener ha flere eiere, hvor en første sidegren tilhører en første eier og en annen sidegren tilhører en annen eier, o.s.v. I denne situasjonen, og i andre situasjoner hvor blanding er uønsket, muliggjør en fremgangsmåte og appa rat i henhold til enkelte utførelser av den foreliggende oppfinnelse separate fluid-strømmer.

Strømningsreguleringsinnretninger er tilveiebrakt ved forbindelsen, slik at fluidstrømregulering kan skje ved forbindelsen. Strømningsreguleringsinnretninge-ne kan fjernstyres, slik at det kan tilveiebringes nøyaktige mengder fluidstrøm fra forskjellige kilder (fra sidegrenen og fra hovedbrønnboringen).

Som vist på fig. 15, er en sidegrenkonnektor 300, (tilsvarende konnektoren 28, med unntak av de forskjeller som her er omtalt) forbundet til en sidegrenmal 308, for dannelse av en forbindelsesmontasje mellom hovedbrønnboringen 22 og sidegrenboringen 26. Ulikt malen 18 i de ovenfor beskrevne utførelser, omfatter malen 308 et produksjonsstrømløp 302 og et intervensjonsløp 304. Fluid som strømmer oppover gjennom hovedboringen 22 føres gjennom produksjonsboringen 302 i malen 308, for omløp rundt en plugg 306 som er satt inne i intervensjonsboringen 304. Pluggen 306 er en opphentbar plugg som kan hentes opp til brøn-nens overflate hvis det er ønskelig å kjøre et intervensjonsverktøy inn i hovedboringen 22 under forbindelsesmontasjen.

Både produksjonsboringen 302 og intervensjonsboringen 304 strekker seg generelt i lengderetningen langs malen 308. I den viste utførelse, er produksjonsboringen 302 forskjøvet til en side av malen 308, mens intervensjonsboringen 304 generelt er innrettet med hovedboringen 22, for å muliggjøre kjøring av et inter-vensjonsverktøy gjennom intervensjonsboringen 304, inn i hovedboringen 22. En innstrømningskontrollinnretning (så som ventilen 202 på fig. 14) regulerer strøm-men av fluid fra sidegrenboringen 26, forbi strømningsreguleringsinnretningen 310.

Den øvre ende av produksjonsboringen 302 i malen 308 fører til en radial port 312 som er i kommunikasjon med en ventil montasje 314.1 en utførelse inkluderer ventilmontasjen 314 en hylseventil 316 som er aktuerbar mellom en åpen stilling og en lukket stilling. Hylseventilen 316 kan valgfritt også aktueres til én eller flere mellomliggende sjåkstillinger. Hylseventilen 316 er forbundet til en opera-sjonsspindel 318 som er bevegelig i en langsgående retning opp og ned ved hjelp av en aktuator (ikke vist) i ventilmontasjen 314. Når ventilen 316 er åpen, kan fluid strømme fra produksjonsboringen 302 i malen 308, gjennom den radiale boring 312 og den radiale boring 320 i ventilmontasjen 314, inn i den indre boring 322 i ventilmontasjen 314. Fluidstrømmen kan deretter fortsette opp den øvre hovedbo ring 38. Selv om de radiale boringer 312 og 320 er referert til i entall, kan andre utførelser ha flere radiale boringer 312 og 320 for tilveiebringelse av et større tverrsnittsstrømningsareal.

Når ventilen 316 er lukket, og innstrømningsreguleringsinnretningen 310 er åpen, så strømmer fluid gjennom strømningsreguleringsinnretningen 202 i sidegrenboringen 26, inn i malen 308. Strømmen fortsetter opp malen 308, inn i den indre boring 322 i ventilmontasjen 314, og fluid fortsetter opp inn i den øvre hovedboring 38.

Tverrsnittsriss av forbindelsesmontasjen på fig. 15 er vist på fig. 16 og 17.

Fig. 16 viser et tverrsnittsriss lagt ved snittet 16-16, mens fig. 17 viser et tverrsnittsriss lagt ved snittet 17-17. Den forskjøvede produksjonsboring 302 i malen 308 har generelt en flat form på en side av malen 308. Intervensjonsboringen 304 har generelt en sylindrisk form, og befinner seg nærmere senteraksen i malen 308. Ved snittet 16-16, overlapper intervensjonsboringen 304 en innvendig boring 340 i sidegrenkonnektoren 300.

I en utførelse inkluderer konnektoren 300 også et par kontinuerlige skinner 352 (tilsvarende skinnen 126 på fig. 8A-8B) for innbyrdes inngrep med et motsvarende par kontinuerlige spor 350 i malen 308. Det kan også være anordnet tetninger 354 mellom skinnen 352 og sporet 350, for å forhindre innstrømming av faststoffer inn i produksjonsløpet. Fig. 17 viser et snitt av forbindelsesmontasjen videre nedstrøms, hvor den indre boring 340 er fullstendig forskjøvet fra intervensjonsboringen 304 i malen 308. Videre er breddene av skinnene 352 og sporene 350 også smalere ved 17-17.

Som vist på fig. 16 og 17, avgrenser malen 308 også en annen forskjøvet boring 342, som kan benyttes til å føre en kontrolledning (eksempelvis en elektrisk kontrolledning, en hydraulisk kontrolledning, o.s.v.).

Med henvisning til fig. 18, er det vist en annen utførelse av en strømnings-reguleringsmekanisme ved forbindelsesmontasjen. I det viste arrangement, er en sidegren konnektor 402 forbundet til en sidegrenmal 404. I denne utførelse er en innstrømmingsreguleringsinnretning ikke nødvendig i sidegrenboringen 26 (selv om en kan plasseres i sidegrenboringen 26 hvis det er ønskelig).

For å tilveiebringe den ønskede strømningsregulering i forbindelsesmontasjen, strekker et rør 406 seg gjennom malen 404, med en pakning eller et annet tetningselement 408 som tilveiebringer en tetning mellom den utvendige overflate av røret 406 og utadragende elementer 410 festet til foringsrøret 412. I en alternativ utførelse, i stedenfor utadragende elementer 410 som er festet til veggen i foringsrøret 412, kan pakningen eller det andre tetningselement ha en bredere ytre diameter for inngrep med den innvendige vegg i foringsrøret 412.

Røret 406 er med sin nedre ende forbundet til en ventil 422, som regulerer strømmen av fluid fra den nedre hovedboring 22 inn i røret 406. Den øvre ende av røret 406 strekker seg til en ventilinnretning 414 som er tettende i inngrep med den innvendige vegg av foringsrøret 412. I et eksempel inkluderer ventilinnretningen 414 en kuleventil 416. Alternativt inkluderer ventilinnretningen 414 en klaffven-til, en hylseventil, eller en annen type ventil.

For å tillate kommunikasjon av fluider fra sidegrenen 26, er åpninger 420 (så som i form av spalter) dannet på den utvendige vegg av røret 406. Strøm fra sidegrenen 26 kommer inn i røret 406 for kommunikasjon til brønnens overflate. For å muliggjøre fluidstrøm fra den nedre hovedboring 22, åpnes ventilen 422, og det samme gjelder ventilen 416. Alternativt kan en strømningsreguleringsinnret-ning i sidegrenen 26 lukkes for å forhindre blanding av fluider i forbindelsesmontasjen. I en annen innstilling, kan ventilen 422 være lukket og fluidstrøm fra sidegrenen 26 ført gjennom ventilen 416, inn i den øvre hovedboring 38.

Med henvisning til fig. 19, vises det enda en annen utførelse. I denne utfø-relsen er strømningsreguleringsinnretninger ved forbindelsesmontasjen ikke benyttet. Det benyttes imidlertid flere strømningsrør 502 og 504. Strømningsrørene 502 og 504 (eksempelvis produksjonsrør) strekker seg i en utførelse til brønnens overflate. En dobbel pakning 506 tilveiebringer et tettende inngrep mellom strømnings-rørene 502 og 504 inne i boringen avgrenset av et foringsrør 508. Røret 504 mottar fluidstrøm fra sidegrenen 26, mens strømningsrør 502 mottar fluidstrøm fra det nedre parti av hovedboringen 22. I utførelsen vist på fig. 19, er en sidegren konnektor 510 i inngrep med en mal 512 (lignende de i de andre utførelser som her er omtalt.

I samsvar med denne utførelsen, er en avleder 514 plassert på utsiden av strømningsrøret 502, for å muliggjøre senking av intervensjonsverktøy ned fluidrø-ret 504 for inngrep med avlederen 514, slik at intervensjonsverktøyet rettes inn i sidegrenen 26. Avlederen 514 kan være dannet i ett på den utvendige overflate av strømningsrøret 502, eller alternativt kan avlederen 514 være festet med nagler, skruer og lignende til strømningsrøret 502. Ved bruk av en avleder 514 festet til strømningsrøret 502 unngår behovet for et separat avlederverktøy i brønnboring-en.

Med henvisning til fig. 22, har en brønn 600 flere sidegrener 602 og 604.

Sideforbindelsesmontasjen i henhold til én av de forskjellige utførelser kan benyttes i umiddelbar nærhet av hver forbindelse i hovedboringen 608 og sidegren 602 eller 604. Som vist, er en første sideforbindelsesmontasje 610 posisjonert i umiddelbar nærhet av forbindelsen til sidegrenen 602, og en annen sidegrenmontasje 612 er posisjonert i umiddelbar nærhet til forbindelsen til sidegrenen 604.

Claims

1. Sideforbindelsesapparat for dannelse av en forbindelse mellom en hovedbrønnboring (22) og en sidegren, karakterisert vedat det omfatter: en mal (18, 18A, 18B, 18C, 308, 404, 512) som håret sidevindu (29)til posisjonering i umiddelbar nærhet av forbindelsen; en konnektor (28, 300, 402, 510) tilpasset til inngrep med malen, idet konnektoren er tilpasset til å bli ført av malen gjennom malens sidevindu; et tetningselement (160, 408) mellom malen og konnektoren, idet tetningselementet er tilpasset til å danne en kontinuerlig fluidtetningslinje (150) rundt sidevinduet; hvor malen omfatter et første element for innbyrdes inngrep, og at konnektoren omfatter et annet element for innbyrdes inngrep, idet det første og annet element for innbyrdes inngrep er tilpasset til inngrep med hverandre; og hvor det ene av det første og det annet element for innbyrdes inngrep omfatter et spor (112, 112C, 112D, 350), og at det andre av det første og annet element for innbyrdes inngrep omfatter en skinne (126, 352).

2. Sideforbindelsesapparat ifølge krav 1, hvor skinnen er tilpasset til å strekke seg kontinuerlig langs en lengde som hovedsakelig tilsvarer en lengde fra én ende av malens vindu til en annen ende av malens vindu.

3. Sideforbindelsesapparat ifølge krav 1, hvor skinnen har flere segmenter med en avstand mellom hvert par av segmenter.

4. Sideforbindelsesapparat for dannelse av en forbindelse mellom en hoved-brønnboring (22) og en sidegren, karakterisert vedat det omfatter: en mal (18, 18A, 18B, 18C, 308, 404, 512) som har et første kontinuerlig element for innbyrdes inngrep, idet det i malen er dannet et gjennomgående vindu (29); og en konnektor (28, 300, 402, 510) som har et annet kontinuerlig element for innbyrdes inngrep, tilpasset til samvirkning med det første kontinuerlige element for innbyrdes inngrep, for føring av et parti av konnektoren gjennom malens vindu, idet konnektoren og malen er i inngrep langs en første lengde, idet hvert av det første og andre kontinuerlige element for innbyrdes inngrep strekker seg hovedsakelig i hele den første lengde.

5. Sideforbindelsesapparat ifølge krav 4, karakterisert vedat hvert av det første og annet element for innbyrdes inngrep strekker seg fra én ende av malens vindu til en annen ende av malens vindu.

6. Sideforbindelsesapparat ifølge krav 4, karakterisert vedat malen har minst enda et første kontinuerlig element for innbyrdes inngrep.

7. Sideforbindelsesapparat ifølge krav 6, karakterisert vedat konnektoren har minst enda et annet kontinuerlig element for innbyrdes inngrep, idet hvert av de første kontinuerlige elementer for innbyrdes inngrep er tilpasset til inngrep med et motsvarende ett av de andre kontinuerlige elementer for innbyrdes inngrep.

8. Sideforbindelsesapparat ifølge krav 7, karakterisert vedat hvert første element for innbyrdes inngrep omfatter det ene av et kontinuerlig spor og en kontinuerlig skinne, og at hvert annet element for innbyrdes inngrep omfatter det andre av det kontinuerlige spor og den kontinuerlige skinne.

9. Sideforbindelsesapparat ifølge krav 5, karakterisert vedat det videre omfatter en tetning som strekker seg langs en lengde av hvert av det første og annet element for innbyrdes inngrep, for tilveiebringelse av tetningsinngrep mellom malen og konnektoren.

10. Sideforbindelsesapparat ifølge krav 9, karakterisert vedat tetningen befinner seg på det ene av det første og annet element for innbyrdes inngrep.

11. Sideforbindelsesapparat ifølge krav 10, karakterisert vedat det ene av det første og annet element for innbyrdes inngrep omfatter en skinne, idet tetningen befinner seg på skinnen.

12. Sideforbindelsesapparat ifølge krav 10, karakterisert vedat det ene av det første og annet element for innbyrdes inngrep omfatter et spor, idet tetningen befinner seg i sporet.

13. Sideforbindelsesapparat ifølge krav 4, karakterisert vedat det første element for innbyrdes inngrep omfatter det ene av et kontinuerlig spor og en kontinuerlig skinne, og at det annet element for innbyrdes inngrep omfatter det andre av det kontinuerlige spor og den kontinuerlige skinne.

14. Sideforbindelsesapparat ifølge krav 13, karakterisert vedat det kontinuerlige spor har en bredde som varierer langs lengden av det kontinuerlige spor.

15. Sideforbindelsesapparat ifølge krav 14, karakterisert vedat det kontinuerlige spor har en proksimal ende og en distal ende, idet den proksimale ende har en bredde som er større enn den distale ende.

16. Sideforbindelsesapparat ifølge krav 15, karakterisert vedat bredden av det kontinuerlige spor minker fra den proksimale ende til den distale ende.

17. Sideforbindelsesapparat ifølge krav 16, karakterisert vedat den proksimale ende av det kontinuerlige spor har et forstørret parti for å føre den kontinuerlige skinne inn i det kontinuerlige spor.

18. Sideforbindelsesapparat ifølge krav 14, karakterisert vedat den kontinuerlige skinne har en bredde som varierer langs en lengde av den kontinuerlige skinne.

19. Sideforbindelsesapparat ifølge krav 18, karakterisert vedat den varierende bredde av den kontinuerlige skinne er tilpasset til å motsvare den varierende bredde av det kontinuerlige spor, for å muliggjøre inngrep mellom den kontinuerlige skinne og det kontinuerlige spor.

20. Sideforbindelsesapparat ifølge krav 4, karakterisert vedat minst ett av det første og annet element for innbyrdes inngrep er generelt symmetrisk langs en akse i malen eller konnektoren.

21. Sideforbindelsesapparat ifølge krav 4, karakterisert vedat minst ett av det første og annet element for innbyrdes inngrep er generelt symmetrisk langs en akse i malen eller konnektoren.

22. Sideforbindelsesapparat ifølge krav 4, karakterisert vedat malen har ett par første kontinuerlige elementer for innbyrdes inngrep, idet elementene i paret generelt er parallelle med hverandre.

23. Sideforbindelsesapparat ifølge krav 4, karakterisert vedat malen har første kontinuerlige elementer for innbyrdes inngrep, idet elementene i paret generelt er ikke-parallelle med hverandre.

24. Sideforbindelsesapparat ifølge krav 4, karakterisert vedat konnektoren har et par andre kontinuerlige elementer for innbyrdes inngrep, idet elementene i paret generelt er parallelle med hverandre.

25. Sideforbindelsesapparat ifølge krav 4, karakterisert vedat konnektoren har et par andre kontinuerlige elementer for innbyrdes inngrep, idet elementene i paret generelt er ikke-parallelle med hverandre.

26. Sideforbindelsesapparat ifølge krav 4, karakterisert vedat det første og annet element for innbyrdes inngrep har flater som når de er inngrep med hverandre avgrenser et snirklete løp for å forhindre innkomst av smuss fra utsiden av sideforbindelsesapparatet, inn i en indre boring i sideforbindelsesapparatet.

27. Sideforbindelsesapparat ifølge krav 4, karakterisert vedat hvert av det første og annet element for innbyrdes inngrep strekker seg hovedsakelig i hele den første lengde uten noe avbrudd.

28. Sideforbindelsesapparat ifølge krav 4, karakterisert vedat malen har en boring, og ved at konnektoren er tilpasset til å strekker seg gjennom boringen.

29. Sideforbindelsesapparat ifølge krav 28, karakterisert vedat et annet parti av konnektoren er posisjonert inne i malens boring, idet det annet parti har en lengde som er like den første lengde.

30. Fremgangmåte til tilveiebringelse av en forbindelsestilknytning mellom en hovedboring og en sidegrenboring (26),karakterisert vedat den omfatter: posisjonering av en mal (18, 18A, 18B, 18C, 308, 404, 512) i umiddelbar nærhet av sidegrenboringen, idet malen har et første kontinuerlig element for innbyrdes inngrep; innsetting av en konnektor (28, 300, 402, 510) gjennom malen, idet konnektoren har et annet kontinuerlig element for innbyrdes inngrep; og bringe det første og annet kontinuerlige element for innbyrdes inngrep inn i innbyrdes inngrep, idet hvert element strekker seg hovedsakelig langs en hel inn- grepslengde mellom malen og konnektoren, for tilveiebringelse av en forbindelse hvor et parti av konnektoren er ført gjennom et vindu (29) i malen, inn i sidegrenboringen.

31. Fremgangsmåte ifølge krav 30, karakterisert vedat det å bringe det første og annet kontinuerlige element for innbyrdes inngrep inn i innbyrdes inngrep omfatter å bringe en skinne og et spor inn i innbyrdes inngrep.

32. Fremgangsmåte ifølge krav 30, karakterisert vedat det videre omfatter tilveiebringelse av et tetningselement som danner en kontinuerlig fluidtetningslinje rundt malens vindu.

33. Fremgangsmåte ifølge krav 32, karakterisert vedat den videre omfatter dannelse av en lukket, kontinuerlig fluidlinje rundt malens vindu ved hjelp av tetningselementet.