NO333655B1 - Stang som er egnet til a fores inn i et avviks-borehull,og framgangsmate ved bruk av samme - Google Patents

Abstract

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en stang (10) som er egnet til å føres inn i et avviksborehull (1) i forbindelse med kompletteringsoperasjoner eller intervensjonsoperasjoner i en produksjonsbrønn eller en injeksjonsbrønn knyttet til olje- og gass industrien eller jordvarmeindustrien, og en fremgangsmåte for fremstilling av samme, hvor stangen (10) innbefatter et ledende parti (10L) og et bakparti (10T), hvor stangen (10) omfatter en ytre struktur (16) som er i stand til å romme et fyllmateriale (14) som påvirker stangens (10) densitet, og stangens (10) densitet ved det ledende parti (10L) er mindre enn densiteten til i det minste deler av bakpartiet (10T).

Description

STANG SOM ER EGNET TIL Å FØRES INN I ET AVVIKS BOREHULL, OG FRAMGANGSMÅ-TE VED BRUK AV SAMME

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en stang som er egnet til å føres inn i et avviksborehull for intervensjon i ledninger så som brønnhuller, og en fremgangsmåte for fremstilling av samme. Nærmere bestemt vedrører oppfinnelsen en stang som er egnet til å føres inn i et avviksborehull i forbindelse med kompletteringsoperasjoner eller intervensjonsoperasjoner i en produksjonsbrønn eller injeksjonsbrønn, som for eksempel brønner innenfor olje- og gassindustrien eller jordvarmeindustrien.

Med uttrykket avviksbrønn menes et borehull som ikke er vertikalt, og at borehullet med hensikt bores bort fra vertikalen. En fagmann på området vil være kjent med at en avviksbrønn kan innbefatte ett eller flere skrånende partier og ett eller flere horisontale partier.

Stangen kan føres inn i borehullet fra en spole.

Stangen kan brukes for ulike formål i forbindelse med målinger og/eller spesifikke nedihullsoperasjoner som for eksempel, men ikke begrenset til, åpning og stenging av ventiler, glidemuffer samt perforeringsoperasjoner.

Det er fra publikasjonen EP 1766180 Bl kjent en stang som er egnet til å skyves inn i en ledning fra en spole, hvor stangen omfatter en stiv ytre struktur for å gjøre stangen selvutrettende, slik at stangen når den skyves inn i ledningen, i det vesentlige ikke har noen gjenværende krumning fra spolen. Stangen beskrevet i EP 1766180 Bl omfatter videre et barrierelag for å beskytte en hjelpesystemledning innbefattende en optisk fiber fra den stive ytre struktur og for å beskytte den optiske fiber fra de aksiel-le og radielle spenninger i den stive ytre struktur.

Å bruke en stang i stedet for tradisjonelle metoder, som for eksempel kveilrør, har mange fordeler. Stangen er mye mindre og lettere, tilveiebringer en raskere operasjon og er mindre utsatt for å bøye seg. På grunn av sin lille diameter, typisk i området 10- 20 mm, blir strupevirkningen på fluidstrømning i et borehull relativt liten. Dette er et meget viktig trekk når stangen brukes til måleformål i borehullet.

Stangen beskrevet i EP 1766180 Bl kan føres inn i en avviksbrønn uten bruk av en såkalt "brønntraktor". Den foreliggende oppfinnelses søker har imidlertid opplevd problemer ved innskyving av stangen i en brønn når det horisontale parti av avviks-brønnen overstiger en viss lengde. Nevnte lengde avhenger sterkt av blant annet friksjonen i boringen og hvor skarpt det såkalte borehullskne er, i fagmiljøet kalt "dogleg severity", men kan være i området 800-1200 m. Problemet oppstår når friksjonskraf-ten mellom stangen og boringen overstiger den skyvekraft som øves på stangen, eller når en ledende ende av stangen støter an mot en hindring i borehullet.

Publikasjonen WO 2009/014453 A2 beskriver blant annet en stang til bruk i et borehull, hvor stangen har en densitet på mindre enn 1,5 kg/dm<3>som angivelig skal gi den en omtrent nøytral oppdrift i brønnen. Dette vil resultere i reduserte friksjonskrefter mellom stangens utvendige flate og borehullets innvendige vegg. Enhver redusert densitet i stangen reduserer imidlertid også tyngdekraften i et ikke-avvikende, for eksempel vertikalt, parti av brønnen. Således blir den tyngdekraft som positivt virker i tillegg til skyvekraften som øves på stangen, derved redusert.

Oppfinnelsen har som formål å avhjelpe eller redusere i det minste én av ulempene ved kjent teknikk eller i det minste tilveiebringe et nyttig alternativ til den kjente teknikk.

Formålet oppnås ved trekk som er angitt i beskrivelsen nedenfor og de etterfølgende patentkrav.

Ifølge et første aspekt ved den foreliggende oppfinnelse er det tilveiebrakt en stang som er egnet til å føres inn i et avviksborehull i forbindelse med kompletteringsoperasjoner eller intervensjonsoperasjoner i en produksjonsbrønn eller en injeksjonsbrønn knyttet til olje- og gassindustrien eller jordvarmeindustrien, hvor stangen innbefatter et ledende parti og et bakparti, hvor stangen omfatter en ytre struktur som er i stand til å holde på eller romme et fyllmateriale som påvirker stangens densitet, og stangens densitet i det ledende parti er mindre enn densiteten til i det minste deler av bakpartiet.

Dette har den virkning at friksjonskreftene mellom utsiden av stangen og veggen i avvikspartiet av ledningen kan reduseres, samtidig som tyngdekraften fra et bakparti av stangen som befinner seg i et ikke-avvikende parti av ledningen, forenkler innfø-ring av stangen.

I én utførelsesform har stangens ledende parti en densitet som i det vesentlige tilsvarer densiteten til det fluid som er til stede i ledningen. For en hydrokarbonproduseren-de brønn kan densiteten til stangens ledende parti for eksempel være i, men er ikke begrenset til, området 0,6-1,0 kg/dm<3>.

I én utførelse av den foreliggende oppfinnelse er stangen en kontinuerlig stang fremstilt i ett stykke.

I en annen utførelse er stangen sammensatt av to eller flere stangelementer som er koplet til hverandre i serie via et koplingsmiddel.

Stangen kan ha en gradientdensitet, eller stangen kan ha en densitet som øker trinnvis fra det ledende parti til bakpartiet. Dette gjelder også for nevnte to eller flere stangelementer. Ett eller flere av stangelementene kan imidlertid ha konstant densitet langs sin lengde, og noen av stangelementene kan ha lik densitet.

Stangens ytre struktur gjør fortrinnsvis stangen selvutrettende, slik at stangen, når den føres inn i ledningen, i det vesentlige ikke har noen gjenværende krumning fra den spole som bærer stangen når den ikke er ført inn i borehullet.

Stangen kan videre omfatte et barrierelag for beskyttelse av en hjelpesystemledning, en såkalt "utility service line", som strekker seg langs stangens lengde, hvor barrierelaget er i det vesentlige innlagt i fyl I materia let. Hjelpesystemledningen kan omfatte én av eller en kombinasjon av en optisk fiber, en elektrisk dataledning, en elektrisk kraftledning eller en hydraulisk kraftledning. Alternativt kan noen av eller alle de elektriske ledninger, de optiske fibrer og den hydrauliske kraftledning være innlagt i fyllmaterialet. Stangen kan da være tilveiebrakt uten nevnte barrierelag.

Hver av nevnte optiske fiber, elektriske dataledning, elektriske kraftledning eller hydrauliske kraftledning kan omfatte en flerhet av fibrer/ledninger.

I én utførelsesform av den foreliggende oppfinnelse er densiteten til stangens ledende parti tilpasset densiteten til en væske i borehullet på en slik måte at det ledende parti av stangen har en slik densitet at friksjonskreftene mellom stangen og borehullet tenderer mot null. Ideelt sett skal den stang som befinner seg i det horisontale parti av

avviksbrønnen være i nøytral oppdrift med væsken i brønnen, eller flyte på væsken.

Stangens ytre struktur kan videre være forsynt med et beskyttende materiale for å tilveiebringe ekstra slitestyrke i stangen.

I et andre aspekt ved den foreliggende oppfinnelse er det tilveiebrakt en fremgangs måte for fremstilling av en stang i henhold til det første aspekt ved oppfinnelsen, hvor fremgangsmåten omfatter trinnene: a) å lede ett eller en blanding av to eller flere fyllmaterialer inn i et formingsmiddel; b) å forme fyllmaterialet som har en ønsket densitet, slik at fyllmaterialet utgjør i det minste et parti av en kjerne i stangen; c) å påføre en struktur rundt stangens kjerne, hvorved strukturen danner en stiv ytre struktur i stangen; og d) å gjenta trinnene a-c kontinuerlig eller med mellomrom, slik at stangen oppnår den ønskede densitet langs sin lengde.

Det beskrives også et apparat for påføring av et materiale for beskyttelse av overflaten på en stang som er egnet til å føres inn i et avviksborehull i forbindelse med kompletteringsoperasjoner eller intervensjonsoperasjoner i en produksjonsbrønn eller en injeksjonsbrønn, hvor apparatet omfatter: - et påføringskammer som har en første åpning og en andre åpning for å lede stangen gjennom kammeret; - en beholder som rommer et overflatebeskyttelsesmateriale, hvor beholderen står i fluidkommunikasjon med påføringskammeret; idet apparatet er anordnet ovenfor en overflate-intervensjons-BOP (Blow-Out Preventer / utblåsningssikring).

I én utførelse er apparatet anordnet nedenfor en pakkboks. Alternativt kan apparatet være anordnet ovenfor en pakkboks.

Det beskrives også en fremgangsmåte for å beskytte en overflate av en stang som er egnet til å føres inn i et avviksborehull i forbindelse med kompletteringsoperasjoner eller intervensjonsoperasjoner i en produksjonsbrønn eller en injeksjonsbrønn, hvor fremgangsmåten omfatter trinnene: å anordne et påføringsapparat omfattende et overflatebeskyttelsesmateriale ovenfor en overflate-intervensjons-BOP; å føre stangen gjennom apparatet når innføringen av stangen i borehullet begynner.

Et tredje aspekt ved den foreliggende oppfinnelse gjelder bruk av en stang med variabel densitet i henhold til oppfinnelsens første aspekt for å underlette innføring av denne i et avviksborehull i en produksjonsbrønn eller injeksjonsbrønn, som for eksempel brønner innenfor olje- og gassindustrien eller jordvarmeindustrien.

I det følgende beskrives et eksempel på en foretrukket utførelsesform som anskuelig-gjøres på de medfølgende tegninger, hvor: Fig. 1 viser i skjematisk form en stang ifølge kjent teknikk ført inn i en avviks-brønn; Fig. 2 viser i skjematisk form en stang ifølge en første utførelse av den foreliggende opprinnelse ført inn i brønnen vist på fig. 1; Fig. 3 viser i skjematisk form en stang ifølge en andre utførelse av den foreliggende oppfinnelse ført inn i brønnen vist på fig. 1; Fig. 4 viser et tverrsnittsoppriss av en stang ifølge den foreliggende oppfinnelse; Fig. 5 viser et prinsippoppriss av et apparat for fremstilling av stangen vist på fig. 4; Fig. 6a og 6b viser prinsippskisser av et apparat for påføring av et materiale for beskyttelse av stangens overflate; og Fig. 7 viser i større målestokk et tverrsnittsoppriss av overflatebeskyttelsesapparatet 40 vist på fig. 6a og 6b.

På figurene kan like eller tilsvarende deler være angitt med samme henvisningstall.

Posisjonsangivelser så som øvre, nedre, venstre, høyre viser til den posisjon som er vist på figurene.

Dimensjonene innbyrdes for elementer vist på figurene er fortegnet. For eksempel er dimensjonene innbyrdes mellom borehullets diameter og borehullets lengde meget sterkt fortegnet.

På figurene angir henvisningstallet 1 et borehull som har et vertikalt parti 3 og et horisontalt parti 5. Selv om det er vist et horisontalt parti 5, skal det bemerkes at borehullet 1 kan være skrånet oppover eller nedover fra borehullets 1 hæl 7.

Lengden på det vertikale parti 3 av borehullet 1 kan for eksempel være 3000 m, og lengden på det horisontale parti 5 av borehullet 1 kan for eksempel være 3000 m.

Et brønnhode 9 er anordnet på en havbunn 2. Brønnhodet 9 omfatter en BOP slik det vil være kjent for en fagmann på området. Et stigerør 9' strekker seg fra brønnhodet 9 til for eksempel en rigg (ikke vist) på overflaten.

Fig. 1 viser en stang 10 ifølge kjent teknikk som strekker seg inn i et horisontalt parti 5 av borehullet 1. Stangen 10 kan for eksempel være stangen beskrevet i EP 1766180 Bl som har en konstant densitet langs sin lengde. Selv om det ikke er vist, skal det forstås at stangen 10 strekker seg gjennom stigerøret 9' og til nevnte rigg.

Stangens 10 densitet er høyere enn densiteten til en væske i borehullet 1 som omgir stangen 10. Væsken kan for eksempel være olje.

På fig. 1 er stangen blitt ført omtrent halvveis inn i det horisontale parti 5 av borehullet 1. På grunn av friksjon mellom borehullets 1 vegg og stangen 10, har skyvekraften som øves på stangen 10 fra et innføringsapparat anordnet på for eksempel nevnte rigg, oversteget stangens 10 kompresjonsevne. Dette har resultert i at stangen blir "spiralformet" i det vertikale parti 3 av borehullet 1. En slik situasjon øker friksjonskreftene mellom stangen 10 og borehullet 1 ytterligere.

Problemene vist på fig. 1 er enda større når stangen består av for eksempel en kabel eller én enkelt ståltråd (slickline) i stedet for stangen beskrevet i EP 1766180. En såkalt brønntraktor innrettet til å trekke stangen er derfor vanligvis nødvendig i en hori-sontal brønn.

En fagmann på området vil imidlertid vite at bruk av brønntraktorer kan representere betydelige ulemper med hensyn til dens meget begrensede hastighet, begrensede rekkevidde og betydelige problemer dersom brønntraktoren setter seg fast i borehullet og det må utføres såkalte fiskeoperasjoner.

Fig. 2 viser en stang 10 ifølge den foreliggende oppfinnelse innført i et borehull 1 iden-tisk med borehullet 1 vist på fig. 1. Det ledende parti 10L av stangen 10 befinner seg nær et tåparti 8 av borehullet 1. Bakpartiet 10T befinner seg i det vertikale parti 3 av borehullet 1.

Stangen på fig. 2 er laget i ett stykke.

Stangen 10 har en gradientdensitet, hvor det parti av stangen 10 som befinner seg i tilstøting til borehullets 1 tåparti 8 har den laveste densitet, og det parti av stangen 10 som befinner seg i et vertikalt parti 3, for eksempel i tilstøting til brønnhodet 9, har den høyeste densitet. Gradienten mellom det ledende parti 10L og bakpartiet 10T kan for eksempel være, men er ikke begrenset til, ti, hvilket betyr at densiteten til stangen 10 ved for eksempel brønnhodet 9 er ti ganger densiteten til stangen 10 ved tåpartiet 8.

Densiteten til stangen 10 ved tåpartiet 8 er slik at stangen 10 har en i det vesentlige nøytral oppdrift i en lengde av det horisontale parti 5 av borehullet 1. Siden stangen 10 "flyter" i væsken som er til stede i borehullet 1, er det i det vesentlige ikke noen friksjon mellom stangen 10 og borehullets 1 vegg.

En fagmann på området vil forstå at en friksjonskraft mellom to elementer avhenger av den kinetiske friksjonskoeffisient og den normale kraft elementene imellom. Å redusere den normale kraft mellom stangen 10 og borehullets 1 vegg ved hjelp av å redusere densiteten til stangen 10, vil således redusere den kraft som kreves for inn-føring av stangen 10 i det horisontale parti 5 av borehullet 1.

I motsetning til ønsket om å ha en stang 10 med lav densitet i det horisontale parti 5 av brønnen 1 for å redusere friksjonen mellom stangen 10 og borehullets 1 vegg, er det en fordel om stangen 10 har en relativt høy densitet i det vertikale parti 3 av borehullet 1. Dette skyldes at en tyngdekraft som virker nedover i det vertikale parti 3 av borehullet 1, vil gjøre innføring av stangen 10 i borehullet 1 lettere.

Det skal forstås at under innledningen av stangens 10 innføring i borehullet 1, vil det

ledende parti 10L av stangen 10 vist på fig. 2, på grunn av dets nøytrale oppdrift, ikke tilveiebringe en nedadrettet kraft som letter innføringen av stangen i det vertikale parti 3. Inntil stangen 10 kommer til anlegg mot en hæl 7 i borehullet 1, er det imidlertid i det vesentlige ikke noen friksjonskrefter mellom stangen 10 og borehullets 1 vegg.

Fig. 3 viser en alternativ utførelse av stangen 10 ifølge den foreliggende opprinnelse.

På fig. 3 er stangen 10 sammensatt av en flerhet av stangelementer 10' (seks er vist) som er koplet til hverandre i serie via koplingsmidler 11. Stangelementenes 10' lengde varierer i de viste utførelsesformer.

Koplingsmidlene 11 kan være hvilke som helst kjente midler egnet til å tilveiebringe en forbindelse som er utformet til å tåle kompresjonskrefter og strekkrefter som kan bli øvd på stangen 10 under drift.

Koplingsmidlene 11 kan for eksempel, men er ikke begrenset til å, utgjøres av en gjenget kopling med pinne og muffe. Pinnen kan være tilveiebrakt på én av stengene, mens muffen kan være tilveiebrakt på den andre av stengene. Alternativt kan hver av stangendene som skal koples sammen, være forsynt med en pinne. Pinnene koples sammen ved hjelp av en hylse som tilveiebringer muffen.

Koplingsmidlenes 11 ytre diameter tilsvarer fordelaktig stangelementenes 10' ytre diameter, men vil alternativt kunne være større eller mindre enn diameteren til stangen 10. For illustrasjonsformål er koplingsmidlene 11 vist med en større diameter enn stangelementenes 10'.

Hvert enkelt stangelement 10' kan ha en konstant densitet gjennom hele sin lengde.

Imidlertid har ett eller flere stangelementer 10' i det horisontale parti 5 av borehullet

1 lavere densitet enn ett eller flere av stangelementene 10' anbrakt i det vertikale parti 3 av borehullet 1.

I utførelsesformen vist på fig. 3 har det stangelement 10' som vender mot tåen 8 i borehullet 1, lavest densitet. Hvert suksessivt stangelement 10' har en økende densitet i retning av brønnhodet 9, slik at stangelementet 10' ved brønnhodet 9 har høyest densitet. I denne utførelsesform har stangen 10 en "trinnvis" gradientdensitet, hvor trinnene svarer til lengden av hvert stangelement 10'.

I et alternativ til ovenstående "trinnvise" gradientdensitet kan hvert stangelement 10' være forsynt med gradientdensitet mellom sine to ender.

En stang 10 bestående av en flerhet av stangelementer 10' som er koplet til hverandre i serie, kan skreddersys med hensyn til ønskede densitetsegenskaper langs sin lengde.

Fig. 4 viser i større målestokk et tverrsnittsoppriss av en stang 10 ifølge den foreliggende opprinnelse som har samme tiltenkte bruk som stangen beskrevet i EP 1766180 Bl. Stangen 10 er derfor forsynt med et innvendig barriereelement 12 i form av et rør som er beregnet til å huse en hjelpesystemledning (ikke vist). Hjelpesystemledningen kan være én av eller en kombinasjon av en optisk fiber, en elektrisk dataledning, en elektrisk kraftledning og/eller en fluidkraftledning. Fluidkraftledningen kan være en hydraulisk kraftledning.

I utførelsesformen vist på fig. 4 er barriereelementet 12 anordnet i det vesentlig koaksialt med stangens 10 lengdeakse. Imidlertid kan barriereelementet 12 alternativt være tilveiebrakt ikke-koaksialt med stangens 10 lengdeakse.

Et stangfyllmateriale 14 som brukes for å regulere stangens 10 densitet, er tilveiebrakt mellom barrierelaget 12 og en stiv ytre struktur 16.

Fig. 5 viser et prinsippoppriss av et apparat 20 som ville kunne brukes for fremstilling av en stang 10 ifølge utførelsesformen vist på fig. 4.

Apparatet 20 innbefatter et første reservoar 22' som inneholder et første fyllmateriale 22 og et andre reservoar 24' som inneholder et andre fyllmateriale 24. Det første fyllmateriale 22 kan være et materiale med meget lav densitet, for eksempel skum med en densitet på 10 kg/m<3>. Det andre fyllmateriale 24 kan være et materiale med relativt høy densitet, for eksempel metallpartikler med en densitet på 5000-10000 kg/m<3>,

avhengig av partikkelstørrelser og typen metall(er).

Apparatet 20 kan innbefatte mer enn de to reservoarer 22', 24' som er vist, for å in-neholde fyllmaterialer med ulike densiteter og materialegenskaper.

Fyllmaterialene 22, 24 kan blandes i en blandestasjon 26 på en slik måte at fyllmateriale med ønsket densitet blir ført i en ledning 28 fra blandestasjonen 26 og inn i formingsmiddel 30 som former fyllmaterialet 14 eller stangens 10 "kjerne".

I én utførelse (ikke vist) utgjøres stangelementets 10' fyllmateriale 14 av en gass. Stangelementet 10' er da fremstilt som et rør som er forsynt med en forsegling i beg-ge ender.

Formingsmidlet 30 omfatter et fyllmaterialpåføringskammer 62 som har en første åpning 64 og en andre åpning 66. Størrelsene på åpningene 64, 66 er tilpasset hen-holdsvis størrelsen på barrierelaget 12 og den ønskede tykkelse på fyllmaterialene når disse er påført barrierelaget 12 slik det vil bli forklart nedenfor.

Den første åpning 64 har en dimensjon som motsvarer i det vesentlige dimensjonen på barrierelaget 12 på en slik måte at en klaring mellom barrierelaget 12 og veggen i den første åpning 64 er minimal.

Den andre åpning 66 har en dimensjon som motsvarer den ønskede diameter på fyllmaterialet 14 på den komplette stang 10, slik at når den mates gjennom formingsmidlet 30, vil stangens 10 "kjerne" bli formet. Denne "kjerne" vil i nedenstående bli benevnt fyllmateriale 14 som er laget av ett av eller en blanding av fyllmaterialene 22, 24.

I det minste ett av fyllmaterialene 22, 24 i reservoarene 22', 24' må være i stand til å kunne herdes. Alternativt må det tilveiebringes et herdemiddel fra et tredje reservoar (ikke vist). Avhengig av den benyttede type fyllmateriale kan således formingsmidlet 30 være forsynt med et herdemiddel (ikke vist). Herdingen kan tilveiebringes ved an-vendelse av for eksempel et kjemikalie og/eller ved hjelp av et bestrålingsmiddel egnet til å herde fyllmaterialet/-materialene 22, 24 i fyllmaterialpåføringskammeret 62.

Hjelpesystemledningen (ikke vist) kan, men behøver ikke, være tilveiebrakt innenfor barriereelementet 12 under fremstillingsprosessen.

Stangfyllmaterialet 14 blir matet inn i et beskyttelseslagpåføringsapparat 70 for til-veiebringelse av stangens 10 stive ytre struktur 16. Et slikt apparat 70 vil være kjent for en fagmann på området. Det vil derfor bare bli gitt en kort beskrivelse nedenfor.

I en foretrukket utførelse er den stive ytre struktur 16 laget av et komposittmateriale så som karbonfibrer 73 forsynt med et resin fra et resinbad 75. Karbonfibrene 73 blir fordelt rundt stangfyllmaterialet 14 ved hjelp av en fiberfordeler 74.

Stangfyllmaterialet 14 og karbonfibrene 73 blir ført gjennom en varmeform 77 ved hjelp av en trekkmaskin (ikke vist) anordnet nedstrøms for varmeformen 77.1 varmeformen 77 blir et bindemiddel påført fra en bindemiddelbeholder 79.

Stangens 10 densitet avhenger av blandingsforholdene mellom det første fyllmateriale 22 og det andre fyllmateriale 24.

Blandestasjonen 26 kan styres av et styringsmiddel (ikke vist) innbefattende ventiler (ikke vist) slik at ønsket densitetsgradient oppnås for stangen 10, eller det oppnås stangelementer 10' med ønsket densitet.

Fig. 6a og fig. 6b viser prinsippskisser av et apparat 40 for påføring av et materiale for beskyttelse av stangens 10 overflate. Apparatet 40 vil i det følgende bli benevnt over-flatebeskyttelsesapparat 40.

Formålet med overflatebeskyttelsesapparatet 40 er å dekke stangen 10 med et materiale som primært tilveiebringer ekstra slitasjestyrke i stangen 10. Det benyttede materiale kan for eksempel være et polymert materiale som polyuretan eller andre egne-de materialer.

På fig. 6a og 6b er overflatebeskyttelsesapparatet 40 anordnet i forbindelse med en injektor 50 og en pakkboks 52 anordnet ovenfor en intervensjons-BOP 54 plassert på et overflatefartøy 56 som kun er angitt med en strek. Fartøyet 56 flyter på et hav 57. Injektoren 50, pakkboksen 52 og intervensjons-BOP-en 54 vil være kjent for en fagmann på området og blir således ikke beskrevet i nærmere detalj.

Stangen 10 blir spolet inn i et borehull fra en spole 59. Borehullet kan være borehullet 1 vist på fig. 1-3.

På fig. 6a er overflatebeskyttelsesapparatet 40 anordnet nedenfor pakkboksen 52, mens på fig. 6b er overflatebeskyttelsesapparatet 40 anordnet ovenfor pakkboksen 52.

Fig. 7 viser i større målestokk et tverrsnittsoppriss av overflatebeskyttelsesapparatet

40 vist på fig. 6a og 6b.

Overflatebeskyttelsesapparatet 40 omfatter et påføringskammer 42 som har en første åpning 44 og en andre åpning 46. Størrelsene på åpningene 44, 46 er tilpasset stør-relsen på stangen 10 med og uten overflatetrekket, slik det vil bli forklart nedenfor.

Påføringskammeret 42 står i fluidkommunikasjon med en beholder 48 som rommer et overflatebeskyttelsesmateriale 49. Overflatebeskyttelsesmaterialet 49 kan drives inn i påføringskammeret ved hjelp av et trykkmiddel (ikke vist), slik at påføringskammeret 42 blir fylt med overflatebeskyttelsesmaterialet 49.

Den første åpning 44 har en dimensjon som i det vesentlige motsvarer stangens 10 dimensjon på en slik måte at en klaring mellom stangen 10 og veggen i den første åpning 44 er minimal.

Den andre åpning 46 har en dimensjon motsvarende stangens dimensjon 10 pluss to ganger den ønskede tykkelse av overflatebeskyttelsesmaterialet 49 på stangen 10.

Når den mates gjennom overflatebeskyttelsesapparatet 40 i retningen angitt av pil F, vil overflaten av stangen 10 bli dekket av overflatebeskyttelsesmateriale 49.

For å tilveiebringe en ensartet tykkelse av overflatebeskyttelsesmaterialet 49, kan overflatebeskyttelsesapparatet 40 være forsynt med styremiddel 43 for å innrette stangen 10 koaksialt med åpningene 44, 46. På fig. 7 utgjøres styremidlet av en hylse som strekker seg oppover fra den første åpning 44.

Claims (17)

1. Stang (10) som er egnet til å føres inn i et avviksborehull (1) i forbindelse med kompletteringsoperasjoner eller intervensjonsoperasjoner i en produk-sjonsbrønn eller injeksjonsbrønn knyttet til olje- og gassindustrien eller jordvarmeindustrien, hvor stangen (10) innbefatter et ledende parti (10L) og et bakparti (10T),karakterisert vedat stangen (10) omfatter en ytre struktur (16) som er i stand til å romme et fyllmateriale (14) som påvirker stangens densitet (10), og at stangens (10) densitet ved det ledende parti (10L) er mindre enn densiteten til i det minste deler av bakpartiet (10T).

2. Stang ifølge krav 1, hvor stangen (10) er en kontinuerlig stang fremstilt i ett stykke.

3. Stang ifølge krav 1, hvor stangen (10) er sammensatt av to eller flere stangelementer (10') som er koplet til hverandre i serie via et koplingsmiddel (11).

4. Stang ifølge krav 1, hvor stangen (10) har en gradientdensitet.

5. Stang ifølge krav 1, hvor stangen (10) har en densitet som øker trinnvis fra det ledende parti (10L) og til bakpartiet (10T).

6. Stang ifølge krav 1, 3 og 5, hvor hvert enkelt stangelement (10') har en i det vesentlige konstant densitet gjennom hele sin lengde.

7. Stang ifølge krav 1, hvor stangens (10) ytre struktur (16) gjør stangen (10) selvutrettende, slik at stangen (10), når den blir ført inn i borehullet (1), i det vesentlige ikke har noen gjenværende krumning fra en spole (41) som bærer stangen (10) under lagring.

8. Stang ifølge krav 1, hvor fyllmaterialet har en densitet i området fra 10 kg/m<3>til 10000 kg/m<3>.

9. Stang ifølge krav 1, hvor stangen (10) videre omfatter et barrierelag (12) for beskyttelse av en hjelpesystemledning som strekker seg langs lengden av stangen, hvor barrierelaget (12) er i det vesentlige innlagt i fyllmaterialet (14).

10. Stang ifølge krav 9, hvor barrierelaget (12) er anordnet i det vesentlige koaksialt med stangens (10) lengdeakse.

11. Stang ifølge krav 9, hvor hjelpesystemledningen omfatter én av eller en kombinasjon av en optisk fiber, en elektrisk dataledning, en elektrisk kraftledning eller en hydraulisk kraftledning.

12. Stang ifølge krav 1, hvor densiteten til det ledende parti (10L) av stangen (10) er tilpasset densiteten til en væske i borehullet (1) på en slik måte at det ledende parti (10L) av stangen (10) har en slik densitet at friksjonskreftene mellom stangen og borehullet tenderer mot null.

13. Stang ifølge krav 1, hvor stangen (10) videre omfatter én av eller en kombinasjon av en optisk fiber, en elektrisk dataledning, en elektrisk kraftledning eller en hydraulisk kraftledning, hvor noen eller alle av de nevnte elektriske ledninger, den optiske fiber og den hydrauliske kraftledning er innlagt i fyllmaterialet.

14. Stang ifølge krav 1, hvor stangens (10) ytre struktur (16) videre er forsynt med et beskyttende materiale (49) for å tilveiebringe ekstra slitestyrke i stangen (10).

15. Stang ifølge krav 14, hvor det beskyttende materiale (49) er et polymert materiale.

16. Fremgangsmåte for fremstilling av en stang (10) ifølge krav ^karakterisert vedat fremgangsmåten omfatter trinnene: a) å lede ett eller en blanding av to eller flere fyllmaterialer (22, 24) inn i et formingsmiddel (30); b) å forme fyllmaterialet som har en ønsket densitet, slik at fyllmaterialet utgjør i det minste et parti av en kjerne i stangen (10); c) å påføre en struktur (16) rundt kjernen, hvorved strukturen danner en stiv ytre struktur i stangen (10); og d) å gjenta trinnene a-c kontinuerlig eller med mellomrom, slik at stangen (10) oppnår den ønskede densitet langs sin lengde.

17. Bruk av en stang med variabel densitet i henhold til krav 1 for å underlette innføring av denne i et avviksborehull (1) i en produksjonsbrønn eller en in-jeksjonsbrønn knyttet til olje- og gassindustrien eller jordvarmeindustrien.