NO331587B1 - Sok i menyer - Google Patents

Abstract

En fremgangsmåte for å utføre et søk i en hierarkisk struktur med et flertall informasjonsenheter. Fremgangsmåten omfatter å motta brukerinput som representerer en søketerm, utføre et søk etter en informasjonsenhet som tilsvarer nevnte søketerm i en hierarkisk struktur av informasjonsenheter, og å fremvise i det minste en av en menybasert presentasjon og en hierarkisk presentasjon av informasjonsenheter, inkludert i det minste en informasjonsenhet som et resultat av nevnte søk og minst en foreldreenhet i nevnte hierarkiske struktur av informasjonsenheter. Det er også frembragt en enhet og et datamaskinlesbart minne som omfatter instruksjoner eller data for å utføre fremgangsmåten.

Description

SØK I MENYER

Foreliggende oppfinnelse angår et system, en fremgangsmåte, programvare og datamaskinlesbart medium som kan gi en forbedret navigasjon i webinnhold på et nettsted eller andre typer hierarkisk strukturert informasjon. Foreliggende oppfinnelse retter seg videre mot et system, en fremgangsmåte, programvare og datamaskinlesbart medium som tilveiebringer søkbare navigasjonsmenyer som tilrettelegger for tilgang til spesifikke nettsider lokalisert på et nettsted, uten at det er nødvendig å laste eller å navigere gjennom mellomliggende- eller toppnivåsider i et hierarki for nettstedet.

BAKGRUNN FOR OPPFINNELSEN

Når man aksesserer store nettsteder eller store mengder informasjon er søkemaskiner den mest vanlige måten man kan benytte for å finne det man ser etter. Problemet med søk er at informasjonen vises i en resultatliste hvor man ikke vet hvor i arkivet den er plassert. Det er ofte mange filer med samme innhold, noe som gjør det vanskelig å avgjøre hvilket dokument som er det mest korrekte eller verdifulle for det enkelte søk.

US 2006/0036567 beskriver hvordan forskjellige søk kan lagres i en hierarkisk struktur. Den hierarkiske strukturen er søketreet som en bruker lager for å organisere og lagre søk for å kunne kjøre dem om igjen. Med andre ord, forskjellige søk kan lagres i en hierarkisk struktur og hvert av disse søkene kan utføres igjen ved å finne ut hvor i hierarkiet søket er lagre og så utføre søket igjen. Den hierarkiske strukturen svarer ikke til noen hierarkisk struktur mellom treffene for et gitt søk, for eksempel strukturen til et nettsted.

Denne oppfinnerens patentsøknad US 11/364,393, som herved innarbeides i sin helhet ved referanse, introduserte muligheten for å navigere hele nettstedet med standard nedtrekksmenyer. I følge fremgangsmåten i den søknaden er det tilveiebragt en hierarkisk meny som gjør det mulig for brukeren å starte navigasjonen i en kategori og å bevege seg ned flere nivåer for å finne den ønskede informasjonen på en nettside et eller annet sted på nettstedet.

Selv om et slikt system gir fordeler over tradisjonelle søkemaskiner, vil en bruker fortsatt oppleve ulemper når menyene inneholder store mengder informasjon og brukeren trenger å utforske flere kategorier og navigere flere nivåer ned for å finne informasjonen.

Internett gir brukere tilgang til et stort antall nettsteder. Disse nettstedene kan bestå av nettsider, som kan være lenket sammen ved bruk av kode i hypertekstmarkeringsspråk (Hypertext Markup Language, "HTML"). Det finnes for tiden ingen standard prosedyre for navigering gjennom et nettsted til sider som er lokalisert på et mellomliggende eller lavt nivå. Forskjellige nettsteder kan ha forskjellige lenkestrukturer og grensesnitt. Dette kan gjøre navigasjon av forskjellige nettsteder mye mer kompleks og krevende enn nødvendig.

Noen av de eksisterende tilnærminger for å tilrettelegge for navigasjon av nettsteder kan lide under en eller flere av følgende ulemper: a) Å lokalisere en navigasjonsmeny på eksisterende nettsteder kan være en tidkrevende prosess. Plasseringen av en slik meny kan variere fra et nettsted til et annet. Eksisterende nettsteder kan ha menylenker for toppnivå plassert ved eller nær toppen av en nettside, eller i en kolonne på venstre eller høyre side av siden. Enkelte nettsteder kan også ha unike eller ukonvensjonelle navigasjonshjelpemidler eller menyer. b) Å lokalisere spesifikt menyinnhold på eksisterende nettsteder kan være en tidkrevende prosess. Plasseringen av for eksempel kontaktinformasjon i en lenkestruktur er ikke standardisert for forskjellige nettsteder, noe som kan føre til at brukeren må finne den for hvert enkelt sted. c) Layout for menyer på et gitt nettsted kan gjøre at navigasjon blir en tidkrevende prosess. Menyer for forskjellige nettsider kan variere i design, farger, skrifttyper, grafikk, symboler,

bilder og/eller tekststørrelse.

d) Navigasjon til en nettside som er flere nivåer dypt inne i et nettsted kan være en tidkrevende prosess. Et nettsted kan omfatte et flertall med sider lenket sammen i en

hierarkisk struktur som kan omfatte flere nivåer. For å nå nettsiden som er flere nivåer dypt inne i nettstedshierarkiet, kan det være nødvendig at brukeren navigerer sidene på de mellomliggende nivåene for å komme frem til den ønskede siden. e) For å navigere i et nettsted kan det være nødvendig å laste hver side i nettleseren. Det kan være umulig å navigere direkte ned til en gitt nettside i et nettsted, eller å bare laste en ønsket

side uten å laste eller navigere mellomliggende sider.

f) Ved konvensjonell navigasjon i et nettsted kan det være slik at den komplette lenkestrukturen ikke er tilgjengelig fra alle nettsider. Mange nettsteder kan kreve at navigasjonen begynner fra den første siden på nettstedet. Etter å ha navigert til en side på et underliggende nivå kan det være nødvendig at brukeren returnerer til den første siden for så å navigere til en annen kategori, istedenfor at lenker innen all mulige kategorier er tilgjengelige fra alle sider på nettstedet.

g) Det kan være umulig å velge språk for menyoppføringene i et nettsted.

h) Å lage en navigasjonsmeny på nettsiden kan kreve en implementasjon av en gitt

lenkestruktur på hvert nettsted, enten ved manuelt å fremskaffe slik informasjon eller ved å

bruke programvare eller nettpubliseringssystemer for å skape den. Lenkestrukturen for hvert nettsted kan også måtte implementeres på det gitte nettstedet.

i) Å navigere nettinnhold på enheter med små skjermer, slik som personlige digitale assistenter ("PDA'er") og mobiltelefoner, kan være vanskelig fordi det er vanskelig både å se og å velge gitte oppføringer i de tilgjengelige menyene.

j) Å navigere nettinnhold på et fjernsynsbasert system kan være vanskelig fordi bevegelse av markøren på et slik system ved hjelp av en fjernkontroll kan være unøyaktig.

Dermed er det et klart behov for å fremskaffe navigasjonshjelpemidler og menyer for eksisterende og nye nettsteder, som er slik at de kan forbedre tilgangen til spesifikt innhold og nettsider på disse nettstedene.

SAMMENDRAG AV OPPFINNELSEN

Følgelig er det et behov for å gi en bruker tilgang til en mer effektiv måte for å finne og aksessere informasjon som er gjort tilgjengelig på et nettsted. Foreliggende oppfinnelse fremskaffer en fremgangsmåte, et system og et datamaskinprogram for å søke i et system av nedtrekksmenyer eller tilsvarende utformede strukturer av referanser til innhold på et nettsted. I følge noen utførelser av oppfinnelsen er menysøket et søk som gir et resultat som kan fremvises i en hierarkisk menystruktur.

Brukeren kan starte ved å skrive inn tegn i et søkefelt og en liste med relevante ord kan dukke opp i et vindu ved siden av søkefeltet. Brukeren kan så scrolle med piltastene eller bruke musen for å velge relevante søkeresultater. Ifølge enkelte aspekter ved oppfinnelsen kan de fremviste søkeresultatene være menyelementer slik at når brukeren klikker på, eller på annen måte velger, en av dem kan menytreet åpnes og vise hvor i menystrukturen det valgte treffet kan finnes.

Dersom brukeren søker etter FIFA og en meny som inneholder dette relevante ordet finnes under kategorien Fotball, som selv er en underkategori under sportsmenyen, vil både sports-og fotballmenyen dukke opp samtidig. Dette vil vise brukeren hvilken foreldrekategori det valgte søkeresultatet hører hjemme under, og også gruppen og søsken dersom menyen går dypere. En åpnet meny basert på disse menyelementene vises i figur 28D.

Foreliggende oppfinnelse fremskaffer fremgangsmåter, systemer, programvare og datamaskinlesbart medium for søke i hierarkiske menyer som kan forbedre og forenkle navigasjonen i nettsteder eller annen hierarkisk organisert innhold.

For eksempel kan eksempler på utførelser av oppfinnelsen omfatte en eller flere av følgende: a) å fremskaffe en standardisert plassering for å søke i menyer ved navigering av nettsteder; b) å fremskaffe spesifikt søkbart menyinnhold, slik som kontaktinformasjon, med en standardisert plassering og layout for å legge til rette for aksessering av innholdet på et nettsted; a) å fremskaffe alternativer som gir brukere muligheten til å endre karakteristiske egenskaper for tekst som brukes for å vise frem menyelementene, inkludert størrelse, skrifttype, stil, farge og lignende; c) å fremskaffe muligheten til å navigere til nettsider i hierarkiet i nettstedet, uten å kreve lasting av eller navigering gjennom mellomliggende nettsider eller undermenyer; d) å tillate navigasjon direkte til en gitt side i nettstedet, og lasting kun av den ønskede siden uten lasting av noen annen side, selv om den ønskede siden ikke har vært lastet eller navigert til tidligere av brukeren; e) å tillate valg av og/eller endring av språket i menyelementene i navigasjonsmenyen til et nettsted; f) å tillate valg av og/eller endring av språket for menyelementene i navigasjonsmenyen til nettstedet; g) å generere og bruke navigasjonsmenyer for nettsteder som ikke trenger å være implementert på selve nettstedet eller serveren til nettstedet; h) å fremskaffe et standardisert menysystem for forbedret navigasjon i nettinnhold aksessert ved hjelp av enheter med liten skjerm, slik som PDA'er og mobiltelefoner;

i) å fremskaffe et standardisert søkbart menysystem for forbedret navigasjon i nettinnhold aksessert ved hjelp av et fjernsynsbasert system;

j) å fremskaffe et standardisert menysystem som kan begrenses til et forhåndsvalgt antall menyelementer på toppnivå, totalt antall menyelementer og/eller antall menynivåer; og k) å sørge for lagring av data relatert til navigasjonsmenyer i et lokalt hurtigminne (cache) for raskere tilgang når et nettsted besøkes på nytt.

Disse og andre formål, trekk og fordeler ved foreliggende oppfinnelse vil forstås ved lesing av den etterfølgende detaljerte beskrivelse av utførelser av oppfinnelsen sett i sammenheng med de vedlagte patentkrav.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

Ytterligere formål, trekk og fordeler ved oppfinnelsen vil forstås fra den etterfølgende detaljerte beskrivelse sett i sammenheng med de vedlagte figurer som viser illustrerende eksempler på oppfinnelsen, og hvor: FIG. 1 er et blokkdiagram av et eksempel på en utførelse av et system ifølge foreliggende oppfinnelse; FIG. 2 er et blokkdiagram av et andre eksempel på en utførelse av systemet ifølge foreliggende oppfinnelse; FIG. 3A er et flytskjema for et eksempel på en utførelse av en fremgangsmåte ifølge foreliggende oppfinnelse; FIG. 3B er et flytskjema for et andre eksempel på en utførelse av fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse; FIG. 4 er et flytskjema for et tredje eksempel på en utførelse av fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse; FIG. 5A er et flytskjema for et fjerde eksempel på en utførelse av fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse; FIG. 5B er et flytskjema for et femte eksempel på en utførelse av fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse; FIG. 5C er et flytskjema for et sjette eksempel på en utførelse av fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse; FIG. 5D er et flytskjema for et sjuende eksempel på en utførelse av fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse; FIG. 5E er et flytskjema for et åttende eksempel på en utførelse av fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse; FIG. 5F er et flytskjema for et niende eksempel på en utførelse av fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse; FIG. 6A er et hierarkisk diagram av et eksempel på en lenkestruktur for et nettsted; FIG. 6B er et hierarkisk diagram av et eksempel på en filtrert lenkestruktur for et nettsted; FIG. 7A er et en utskrift av et eksempel på kildekode for et første eksempel på et nettsted på en nettside på nettstedet, med den tilhørende nettsiden; FIG. 7B er et en utskrift av et eksempel på kildekode for et andre eksempel på et nettsted på en nettside på nettstedet, med den tilhørende nettsiden; FIG. 7C er et en utskrift av et eksempel på kildekode for et tredje eksempel på et nettsted på en nettside på nettstedet, med den tilhørende nettsiden; FIG. 7D er et en utskrift av et eksempel på kildekode for et fjerde eksempel på et nettsted på en nettside på nettstedet, med den tilhørende nettsiden; FIG. 8A er en illustrasjon av et eksempel på en menystruktur som samsvarer med eksemplene på nettsider vist i FIG. 7A-7D; FIG. 8B er en illustrasjon av menystrukturen i FIG. 8A hvor enkelte elementer er uthevet; FIG. 9A er en illustrasjon av et eksempel på hovedmenylinjen for et eksempel på en nettside; FIG. 9B er en illustrasjon på eksempler på undermenyer assosiert med hovedmenylinjen vist i FIG. 9A; FIG. 10A er et skjermbilde av et eksempel på en nettside som viser bruken av hierarkiske navigasjonsmenyer som kan brukes med fremgangsmåten, systemet, programvare og det datamaskinlesbare mediet ifølge et utførelseseksempel for foreliggende oppfinnelse; og FIG. 10B er et skjermbilde av et andre eksempel på en nettside som viser ytterligere anvendelse av hierarkiske navigasjonsmenyer som kan benyttes med fremgangsmåten, systemet, programvare og det datamaskinlesbare mediet ifølge et utførelseseksempel for

foreliggende oppfinnelse.

FIG. 11 er et flytskjema for et tiende eksempel på en utførelse av fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse; FIG. 12 er et flytskjema for et ellevte eksempel på en utførelse av fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse; FIG. 13 er et flytskjema for et tolvte eksempel på en utførelse av fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse; FIG. 14 er et flytskjema for et trettende eksempel på en utførelse av fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse; FIG. 15 A er en representasjon av et første eksempel på en nettside på et eksempel på et nettsted, vist sammen med en utskrift av tilhørende kildekode; FIG. 15B er en representasjon av et andre eksempel på en nettside på et eksempel på et nettsted, vist sammen med en utskrift av tilhørende kildekode; FIG. 16A er en illustrasjon av et eksempel på en menystruktur som svarer til behandlede sidelenker fra eksempel-nettsidene vist i FIG. 15A og 15B; FIG. 16B er en illustrasjon av en ytterligere menystruktur som svarer til de behandlede sidelenker fira eksempel-nettsidene vist i FIG. 15A og 15B; FIG. 16C er en illustrasjon på nok et eksempel på en menystruktur som svarer til eksempelnettsiden vist i FIG. 15A; FIG. 17A er en illustrasjon på et eksempel på nettsideinnhold som svarer til eksempelnettsiden vist i FIG. 15 A; og FIG. 17B er en illustrasjon av et eksempel på nettsideinnhold som svarer til eksempelnettsiden vist i FIG. 15B. FIG. 26A er et flytskjema for et eksempel på en utførelse av en fremgangsmåte ifølge foreliggende oppfinnelse; FIG. 26B er et flytskjema for et eksempel på en utførelse av en fremgangsmåte ifølge foreliggende oppfinnelse; FIG. 27A er en illustrasjon av menysøkefeltet; FIG. 27B er en illustrasjon av menysøkefeltet med viste alternativer; FIG. 27C er en illustrasjon av menysøkefeltet hvor et alternativ er valgt; FIG. 27D er en illustrasjon av menysøkefeltet hvor et alternativ er valgt og menyen er tilsvarende åpnet; FIG. 28A er et skjermbilde av et eksempel på menysøk;

FIG. 28 B er et skjermbilde av et eksempel på menysøk aktivert.

DETALJERT BESKRIVELSE AV UTFØRELSESEKSEMPLER

Med henvisning til de vedlagte tegninger vil nå eksempler på forskjellige utførelser som er i samsvar med prinsippene for oppfinnelsen bli beskrevet. Utførelseseksemplene vil tjene til å gi en bedre forståelse av hvordan oppfinnelsen gir en bruker en måte å søke etter innhold i på et nettsted og hvordan resultatene av søket også kan vise den hierarkiske strukturen til nettstedet og hvor i den hierarkiske strukturen et gitt "treff befinner seg.

Når et menysøk utføres i klientens søkefelt vil det først lastes en XML-fil som fremvises i klienten. Filen vil normalt lastes inn i minne slik at søket kan utføres direkte i menydataene.

Når et søk utføres kan brukeren presenteres med alternativer. Alternativene kan være menyelementer i menyhierarkiet. Når et valg gjøres kan tilhørende menyelement og alle dets høyereliggende elementer (foreldre) åpnes.

Det er også mulig å indeksere data ved å lage en liste over alle menyoppføringene og en henvisning til posisjonen i menyhierarkiet. Dette kan øke hastigheten for prosessen for store menyfiler eller når det ikke er mulig å lagre menyen i minne.

Uførelseseksemplene for systemet, fremgangsmåten, programvaren og det datamaskinlesbare mediet ifølge oppfinnelsen, i det etterfølgende referert til som "bMenu", kan implementeres ved bruk av følgende eksempler på teknikker, prosedyrer og arrangementer.

Ifølge visse eksempler på utførelser av foreliggende oppfinnelse kan det tilveiebringes et system, en fremgangsmåte, programvare og datamaskinlesbart medium for å generere nedtrekksmeny-grensesnitt for eksisterende nettsteder. Disse eksemplene på menygrensesnitt kan være hierarkiske. Utførelseseksempelet for bMenu beskrevet her kan detektere hele eller deler av nettsidehierarkiet og strukturen for det aktuelle nettsted, og kan konvertere dette til menydata. Menydataene kan lagres i en sentral database og aksesseres eller gjøres tilgjengelig når det etterspørres av en klientdatamaskin. Klientdatamaskinen og nettleseren som kjører på denne kan konvertere disse menydataene til et nedtrekksmeny-grensesnitt, og på den måten sette brukeren i stand til å navigere på nettstedet med en meny.

FIG. 1 viser et blokkdiagram for et eksempel på en utførelse av et system ifølge foreliggende oppfinnelse som kan konfigureres til å aksessere Internettinnhold. I denne utførelsen kan et eksempel på en klient med bMenu-egenskaper ("klient") 100 konfigureres til å kommunisere med nettsteder 310 (som kan være lokalisert på forskjellige webservere) gjennom en bMenu-server ("server") 200 via Internett 300. Klienten 100 kan omfatte, men er ikke begrenset til, en personlig datamaskin ("PC") 110, en personlig digital assistent ("PDA") 120, en fjernsynsbasert nettleser ("TV-nettleser") 130, etc.

Klienten 100 kan tilveiebringe en uniform resource locator ("URL") eller annen informasjon som er istand til å identifisere nettstedet 310 (som klienten 100 kan lese eller aksessere) til serveren 200. Serveren 200 kan svare ved å levere menydata for det etterspurte nettstedet til klienten 100 dersom det er tilgjengelig på serveren 200. Klienten 100 kan så bruke menydataene for å generere og fremvise en navigasjonsmeny, og kan sette brukeren som bruker klienten i stand til å navigere innholdet på nettstedet 310 ved å velge menyelementer i navigasjonsmenyen. Eksempelet på utførelse av systemet ifølge foreliggende oppfinnelse kan også konfigureres slik at både klienten 100 og serveren 200 kan kjøres på samme datamaskin.

Et annet eksempel på en utførelse av systemet iflge foreliggende oppfinnelse er vist som et blokkdiagram i FIG. 2.1 dette eksemplet på en utførelse, omfatter systemet fire moduler; for eksempel klienten 100, bMenu-databasen 210, bMenu-prosessoren ("prosessor") 220, og bMenu-crawleren ("crawler") 230, som kan kommunisere med en crawler-database 240.

Crawleren 230 kan omfatte et standardisert program- eller softwarearrangement lagret i minne eller et annet lagringsarrangement (for eksempel harddisk, flashdrive, CD-ROM etc.) som, når det kjøres, kan konfigurere en tilhørende prosessor, som kan være bMenu-prosessoren 220, til å aksessere og/eller lese Internett- eller webbasert innhold 300 ved å følge linker på nettsidene som det aksesserer. Crawleren 230 kan programmeres eller, alternativt, skaffes som en eksisterende programvarepakke.

Crawleren 230 kan konfigurere prosessoren 220 eller, alternativt, en annen prosessor, til å "crawle" et nettsted (for eksempel browse eller aksessere nettsider, alternativt uten direkte overvåkning eller kontroll av en bruker eller en systemadministrator) etter lenker plassert i nettsider på nettstedet, og detektere lenkestrukturen til nettstedet. Lenkestrukturen til et nettsted kan relatere seg til lenkene som er assosiert med nettsider på nettstedet, som kan omfatte URL'er som identifiserer andre nettsider på nettstedet, og den tilhørende strukturen og/eller hierarkiet disse lenkene imellom.

Crawleren 230 kan også detektere menydata som alternativt kan være plassert i en lokal webserver 311 og/eller lagt inn i kildekoden 312 for nettsiden. Menydataene som er lagret på eller aksessert av en lokal webserver kan være plassert i en fil på rotnivpet, for eksempel tilsvarende den måten som tradisjonelle robotrxt-filer kan assosieres med nettsider og være gjort tilgjengelig for søkemaskin-crawlere. Filen som inneholder slike menydata kan være gitt et forhåndsbestemt navn som kan gjenkjennes av crawleren 230 som for eksempel bMenu.txt. Menydata som alternativt kan være lagt inn i kildekoden for nettsiden kan være fremskaffet for eksempel i form av individuelle lenker eller som en menystruktur for hele nettstedet, og kan være inkludert i den første siden eller hovedsiden for nettstedet. Menydataene kan identifiseres ved hjelp av en forhåndsbestemt tagg som kan kjennes igjen av crawleren 230, slik som for eksempel <bMenu>.

"Link rel"-koden, som kan være implementert på noen eksisterende nettsteder, kan være et eksempel på denne typen innlagte datakoding. Imidlerti gir <link rel> tagger bare ett nivå med menyer, og det er mulig at de ikke inkluderer hierarkisk informasjon som kan tillate generering av en hierarkisk meny.

URL'en for nettstedet som crawleren 230 aksesserer kan være lokalisert i en crawlerdatabase 240. Crawlerdatabasen 240 kan omfatte en oppføring for hver URL aksessert av crawleren 230, hvor oppføringen kan omfatte informasjon slik som for eksempel en dato da nettstedet sist ble aksessert eller "crawlet", som kan brukes av crawleren 220 for å holde crawlerdatabasen 240 oppdatert, og som videre kan redusere eller eliminere døde og/eller dupliserte lenker.

For eksempel kan crawleren 230 kommunisere via Internett 300 for å crawle eller aksessere nettstedet 310, sende lenkestrukturen som er funnet der til prosessoren 220, og så motta ytterligere URL'er som skal crawler fra prosessoren 220. URLene og tilhørende lenkestrukturer funnet på denne måten kan lagres i crawlerdatabasen 240.

Prosessoren 220 kan konfigureres for å behandle informasjon som er funnet av crawleren 230 og benytte denne informasjonen til å generere menydata. Menydataene kan så lagres i bMenu-databasen 210. Alternativt kan crawlerdatabasen 240 og bMenu-databasen 210 være lagret på samme server. Eksempler på flytskjemaer for utførelseseksempler for prosesser og fremgangsmåteer for å generere menydataene er vist i FIG. 5A-5E, som er beskrevet under i ytterligere detalj.

I visse utførelseseksempler for fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse, kan prosessoren 220 også håndtere forespørsler etter mottak av og/eller generering av menydata fra klienten 100 og den kan svare på disse forespørslene ved å levere menydataene hentet fra bMenu-databasen 210. Når det ikke er noen menydata tilgjengelig for det etterspurte nettstedet på bMenu-databasen 210, kan en melding eller instruksjon sendes til crawleren 230 om å crawle eller aksessere nettstedet for å finne lenkestrukturen eller annen informasjon fra nettstedet, som kan brukes for å generere menydataene. I visse eksempler på utførelser av foreliggende oppfinnelse kan prosessoren 220 også være konfigurert for å motta forbehandlede menydata enten direkte eller indirekte via manuell input 260.

Menydataene kan omfatte, men er ikke begrenset til, menystrukturen til nettstedet. Menydataene kan omfatte individuelle menykomponenter, og det kan presenteres på flere forskjellige måter. For eksempel kan hver menykomponent i menydataene ha et spesifikt navn eller etikett for identifikasjon. En menykomponent som er konfigurert for å lede eller dirigere til nettsiden eller en plassering i nettstedet kan videre omfatte en URL eller en lenke. Menydataene kan videre omfatte tagging eller listing av informasjon som er istand til å definere en hierarkisk struktur, som kan konverteres til en hierarkisk meny som kan fremvises eller aksesseres av klienten 100. En utskrift av et eksempel på menydata som kan genereres for eksempelet på lenkestruktur for et nettsted som er vist i FIG. 6A og 6B, kan være som følger:

Eksempler på HTML-kode som beskriver nettstedet sammen med utseendet for tilsvarende websider generert av koden, er vist i FIG. 7A--7D.

bMenu-databasen 210 kan brukes for å lagre menydata. bMenu-databasen 210 kan lagre data som tekst og/eller utnytte konvensjonell databaseprogramvare for å gjøre lagringen og håndteringen av menydataene mer effektiv. Menydataene lagret i bMenu-databasen 210 kan leveres av og/eller aksesseres av prosessoren 220.

Klienten 100 kan være en nettleser som er i stand til å etterspørre og motta menydataene levert av prosessoren 220. Klienten 100 kan omfatte, men er ikke begrenset til, en nettleserapplikasjon aksessert via en personlig datamaskin, en fjernsynsbasert nettleser som kan fremvise nettinnhold på et fjernsynsapparat, eller en enhet som omfatter en programvareapplikasjon og en skjerm som kan konfigureres til å aksessere og/eller lese nettinnhold slik som mobiltelefoner eller en PDA. Konvensjonell nettleserapplikasjoner kan omfatte Microsofts Internet Explorer, Netscape, Firefox, Opera og lignende.

Eksisterende nettlesere eller andre programvareapplikasjoner kan settes i stand til å operere eller integreres med utførelseseksemplene for bMenu-systemet etter foreliggende oppfinnelse ved å implementere intern («native») støtte for bMenu i nettleserens programkode, ved hjelp av script som kjøres på klientsiden, og/eller ved bruk av en programvarekomponent som kjører separat på klienten 100. Programvarekomponenten kan omfatte en menylinje som kan fremvises på toppen av nettleservinduet, slik som søkelinjen som leveres av Google eller Yahoo! Å implementere intern støtte kan bety at utførelseseksemplene for bMenu-systemet kan integreres som deler av nettleserens programvareapplikasjon. Programvarekomponenten som kan konfigureres for å fremvise og bruke menydataene kan for eksempel programmeres i C++, Java, Visual Basic, Delphi, NET, etc. Valget av hvilket programmeringsspråk som skal brukes kan avhenge av nettleseren og operativsystem. For eksempel kan det bare være mulig å bruke .NET for å implementere eksempelet på bMenu-system ifølge foreliggende oppfinnelse i Microsofts Explorer.

For å forbedre ytelse kan klienten 100 lagre menydata assosiert med ofte besøkte nettsteder lokalt. Klienten 100 kan søke et hurtigminne 140 etter menydataene og hente frem slike data dersom de finnes, istedenfor å sende en forespørsel om å hente nettstedsinformasjonen ved å crawle nettstedet og generere menydataene. Menydataene i hurtigminnet kan også ha en tilhørende dato eller andre markører, som kan sammenlignes med data assosiert med selve nettstedet for å avgjøre om dataene i hurtigminnet er gjeldende eller utdaterte. Dersom dataene i hurtigminnet kan avjøres å være utdaterte, for eksempel fordi nettstedet har blitt modifisert siden de hurtiglagrede dataene ble mottatt, så kan gjeldende menydata hentes ved å crawle eller aksessere nettstedet igjen som beskrivet over, og slike nye menydata kan lagres i hurtigminnet 140.

Klienten 100 kan alternativt identifisere og bruke menydataene 311 som kan være lagret på en server som er vert for nettstedet 310. Menydataene 311, dersom de finnes, kan hentes av crawleren 230, og leveres til prosessoren 220. Alternativt kan menydataene 311 assosiert med et gitt nettsted leveres av en tredjepart som en på forhånd konfigurert datafil. Administratoren av nettstedet («webmaster») eller eieren kan lage en fil som inneholder menydataene 311, og assosiere filen med nettstedet på serveren som er vert for nettstedet. Dersom de eventuelle lokale menydataene 311 detekteres av crawleren 230 når den aksesserer nettstedet kan dataene hentes og fremvises som beskrevet over. Alternativt kan klienten 100 sende en forespørsel til crawleren 230 om å finne og hente menydata 311 inkludert i kildekoden 312 for nettsiden, dersom denne finnes.

I enkelte utførelseseksempler for foreliggende oppfinnelse kan menydataene fremvises via et grensesnitt som omfatter nedtrekksmenyer, og slike menyer kan eventuelt være hierarkiske. Nedtrekksmenyene kan gjøre det mulig for en bruker å navigere nettstedet på en konvensjonell og velkjent måte. FIG. 8A viser et eksempel på nedtrekksmenystruktur generert av XML-kodeeksempelet beskrevet over, som svarer til eksempelet på filtrert lenkestruktur viset i FIG. 6B. FIG 8B viser fremvisning og valg av hierarkiske menyer ved bruk av menystrukturen i FIG. 8A.

I enkelte utførelseseksempler for systemet ifølge foreliggende oppfinnelse, kan manuell input 250 brukes for å fremskaffe menydataene direkte til prosessoren 220. Den manuelle input kan legges inn for eksempel ved bruk av et menyredigeringsprogram eller annen programvare strukturert for å ordne eller arrangere lenkene som finnes på et nettsted. Den manuelle input kan leveres for eksempel i form av en fil som inneholder menydataene eller som en dataoverføring eller datastrøm som kan brukes som input til databasen 210.

I et utførelseseksempel for foreliggende oppfinnelse kan navn på menyelementer, eller menyetiketter, oversettes til forskjellige språk. For eksempel kan menyetikettene først lagres i menydatabasen. En ordbok for hvert ønskede språk kan også lagres i databasen eller i en annen database som kan aksesseres. En ordbok kan omfatte en liste av tilsvarende ord på to eller flere språk. For å tillate automatisk oversettelse av menyetiketter kan den mest vanlige oversettelse av hvert ord og uttrykk være lagt inn. Menyetikettene i menydatafilen kan så oversettes, og resultatet av oversettelsene kan lagres i menyfilen eller alternativt i andre menydatafiler, som kan aksesseres som beskrevet over. Hver menydatafil kan alternativt omfatte en markør og/eller identifikator som indikerer hvilket eller hvilke språk som er benyttet for menyetikettene i den.

I ytterligere utførelseseksempler kan crawleren 230 være konfigurert for å aksessere og identifisere deler av innholdet på et nettsted ved å følge lenkestrukturen som finnes der. Lenkestrukturene kan overføres til prosessoren 220 og den kan behandles og konverteres til menydata. Prosessoren 220 kan benytte forskjellige metoder og/eller prosedyrer for å generere menydataene, noe som kan avhenge av strukturen og innholdet på nettstedet. I et utførelseseksempel for foreliggende oppfinnelse kan crawleren detektere den eksisterende lenkestrukturen, filtrere den for duplikater og konvertere denne informasjonen til menydata, som så kan lagres i bMenu-databasen 210. Klienten 100 kan konfigureres for å overføre en forespørsel om menydata til prosessoren 220 hver gang brukeren ber om tilgang til en URL via nettleseren. Prosessoren 220 kan så aksessere bMenu-databasen 210 for å søke etter menydata assosiert med den etterspurte URL, hente menydataene dersom disse finnes, og levere disse til klienten 100. Dersom de etterspurte menydataene ikke er tilgjengelige i bMenu-databasen 210, kan prosessoren 220 levere URL'en for nettsiden til crawleren 230, og crawleren 230 kan aksessere eller crawle nettstedet assosiert med URL'en for å hente inn nettstedets lenkestruktur og generere menydataene, som beskrevet over. URJ<J>en og informasjonen som hentes fra det tilhørende nettstedet av crawleren 230 kan lagres i crawlerdatabasen 240.

Et flytskjema for en fremgangsmåte ifølge enkelte utførelseseksempler for foreliggende

oppfinnelse er vist i FIG. 3A. Dette diagrammet viser eksempler på trinn som kan benyttes for å aksessere og bruke navigasjonsmenyer for nettsteder. For eksempel kan en bruker aksessere bMenu-systemet ved å starte en klient med bMenu-egenskaper (trinn 101). Klienten kan være en nettleser som er konfigurert for å aksessere og fremvise innhold som finnes på Internett. Brukeren kan så navigere i nettstedet (trinn 102) og klienten med bMenu-egenskaper kan da sende en forespørsel til bMenu-serveren om menydataene assosiert med URJ<J>en til nettstedet som brukeren leser (trinn 103). Dersom de etterspurte menydataene ikke er tilgjengelige på bMenu-serveren kan brukeren fortsette å navigere uten å laste navigasjonsmenyen (trinn 102). Dersom menydata som svarer til URL'en i forespørselen finnes, så kan bMenu-serveren sende menydataene til bMenu-klienten, som kan være konfigurert for å motta menydataene (trinn 104).

Etter at klienten med bMenu-egenskaper mottar data fra bMenu-serveren kan en meny genereres (trinn 105) og fremvises av klienten. Et eksempel på en generert meny er vist i FIG. 8A og 8B. FIG. 8A viser den komplette hierarkiske trestrukturen til menyen assosiert med eksempelet på menydata som er gitt over. FIG. 8B viser et eksempel på bruk av de genererte hierarkiske menyene for å navigere på nettstedet. I dette eksemplet på en meny valgte brukeren menyelementet med navnet Menu 2.2, som er et underliggende meny element lenket til menyelementet med nav Menu 2, og har videre valgt undermenyelementet med navn Menu 2.2.3, som kan omfatte en lenke til en tilsvarende side med tittel «page223» i koden. Brukeren kan navigere direkte til nettsiden med tittel «pagel23» i nettstedet, for eksempel ved å klikke på menyelementet med etiketten Menu 2.2.3 uten å måtte laste, lese eller aksessere de mellomliggende nettsidene assosiert med menyelementene med etikettene Menu 2 og/eller Menu 2.2. Navigasjonen av nettstedet kan videre utføres på denne måten uten bruk av eksisterende menyer eller lenker levert av nettstedet.

Et flytskjema for fremgangsmåten ifølge ytterligere utførelseseksempler for foreliggende oppfinnelse er vist i FIG. 3B, som illustrerer eksempler på trinn som kan gi navigasjonsmenyer som kan brukes for å aksessere nettsider direkte. Dette utførelseseksempelet gir et eksempel på en sekvens av trinn som inkluderer å sjekke forskjellige kilder for etterspurte menydata (trinn 103B), og å aksessere disse menydataene dersom de er tilgjengelige.

En klient med bMenu-egenskaper kan søke etter menydata (trinn 103B) i et klienthurtigminne 140, på en lokal nettserver 311, eller i kildekoden 112 til nettstedet som aksesseres. Dersom menydataene er lokalisert på noen av disse stedene kan den sammenlignes med menydata som kan være lagret på en bMenu-server, de nyeste dataene kan leveres til klienten, og navigasjonsmenyer basert på de gjeldende data kan så genereres (trinn 105). Dersom det ikke er mulig, av en hvilken som helst grunn, å avgjøre hva som er nyeste versjon av de menydataene som er funnet, kan størrelsen på menydatafeltene benyttes. For eksempel kan den største datafilen alternativt være den som velges og brukes for å generere menyer, basert på den antagelse at nettstedet kan vokse i størrelse og få flere nettsider over tid. Alternativt kan dataene som finnes på bMenu-serveren velges som default-alternativ. Prioritetsrekkefølgen for å velge hvilket sett av menydata som skal brukes kan også forhåndsbestemmes av en administrator for nettstedet eller serveren.

Et flytskjema av fremgangsmåten ifølge ytterligere utførelseseksempler for foreliggende oppfinnelse er vist i FIG. 4, som viser eksempler på prosedyrer som kan brukes av en server for å levere navigasjonsmenyer for et nettsted. Crawleren kan motta en URL som identifiserer et nettsted som skal crawles eller aksesseres (trinn 251) fra en crawler-database 250. Crawleren kan så crawle eller aksessere nettstedet (trinn 241) som kan aksesseres via Internett 300. Mengden data som hentes inn av crawleren kan avhenge av strukturen og innholdet til nettstedet. Fortrinnsvis kan det være kun lenkestrukturen som hentes og sendes til prosessoren 220. Alternativt kan en større mengde informasjon eller alt innholdet på nettstedet sendes til bMenu-prosessoren 220 og/eller til en annen prosessor.

bMenu-prosessoren 220 kan så generere menydataene (trinn 231) basert på dataene som mottas fra crawleren. Menydataene kan så registreres i en bMenu-database 210 (trinn 222), hvor de kan gjøres tilgjengelige ved forespørsel fra klienten 100. En forespørsel om menydata kan omfatte en URL for et nettsted som brukeren besøker via klienten 100. Prosessoren kan motta menydataforespørselen fira en klient 100 (trinn 225), og så be bMenu-databasen 210

(trinn 228) om å avgjøre om de etterspurte menydataene er lagret der. Dersom de etterspurte menydataene ikke er tilgjengelige i bMenu-databasen 210, kan URL'en leveres til crawleren, og crawleren kan så crawle eller aksessere nettstedet (trinn 241) for å hente inn de etterspurte menydataene. Dersom de etterspurte menydataene finnes i bMenu-databasen 210 kan menydataene hentes inn av prosessoren og leveres til klienten 100 (trinn 227).

FIG. 5A-5F illustrerer visse utførelseseksempler på prosesser ifølge foreliggende oppfinnelse, som tillater generering av en trestruktur for menydataene. Flere prosedyrer kan benyttes for å generere en trestruktur for menydataene. Et første eksempel på en tilnærming, vist i FIG. 5A-5C, kan omfatte å bruke lenker detektert på nettstedet for å generere navigasjonsmenyen. FIG. 5D viser et eksempel på en prosess for å generere menyetiketter for hver lenke og tilhørende

menyelement. Et andre eksempel på en tilnærming, vist i FIG. 5E, kan omfatte lokalisering og bruk av en katalogstruktur for nettstedet som menystrukturen til nettstedet. Et tredje eksempel på en utførelse, vist i FIG. 5F, kan omfatte detektering og utnyttelse av et eksisterende menysystem som kan finnes på nettstedet.

I eksempelet på prosessen for å generere menydata vist i FIG. 5 A mottar prosessoren en lenkestruktur assosiert med nettstedet fra crawleren (trinn 23 IA). Lenkestrukturen kan omfatte lenker lokalisert på nettstedet, som kan være presentert i form av en trestruktur som omfatter de sidene som har lenkene. Lenkestrukturen kan videre omfatte lenkeforbindelsene mellom sidene, som kan angi målside assosiert med hver lenke på nettstedet. For å detektere lenkestrukturen kan crawleren crawle eller aksessere noen eller alle lenkene på nettstedets domene og ignorere lenker som allerede er detektert og/eller som leder til sider utenfor nettstedet (for eksempel «eksterne» lenker). Prosessoren kan så generere menydataene basert på lenkestrukturen (trinn 23 IB). Noen eller alle lenkene som finnes på den første siden eller hovedsiden for nettstedet kan konfigureres som toppnivålenker, som kan være synlige direkte i en menylinje eller annen meny fremvist av en klient. Eksempler på slike toppnivå-menyelementer kan inkludere elementene med etikettene Menu 1, Menu 2 og Menu 3 i eksempelet på menystruktur vist i FIG. 9A.

Et eksempel på en lenkestruktur for et nettsted er vist i FIG. 6A. I dette eksemplet kan det være tilstrekkelig med HTML-koden for fire av nettsidene som inneholder lenker for å generere menydataene for hele nettstedet. Disse fire sidene har navn Index.htm, Page 1, Page 2, og Page 2.2, som vist i FIG. 6A. FIG. 7A-7C viser et eksempel på HTML-kode som kan benyttes for å generere disse fire sidene, inkludert URL-lenkene som danner lenkestrukturen vist i FIG. 6A. FIG. 7A-7D viser også eksemplene på nettsider assosiert med eksempelet på HTML-koder. Nettsidene vist i FIG. 7A-7D inneholder lenker til andre sider i nettstedet, i samsvar med lenkestrukturen vist i FIG. 6A.

Eksempelet på en indeks-side viset i FIG. 7A kan omfatte tre lenker, med navn Menu 1, Menu 2 og Menu 3, sammen med URL'ene til nettsidene assosiert med disse lenkene. Disse tre lenkene kan konfigureres som toppnivålenker fordi de er på den første siden på nettstedet. Page 1, vist i FIG. 7B, kan omfatte fem lenker som vist i kildekoden. Disse lenkene har navn Menu 1, Menu 2, Menu 3, Menu 1.1 og Menu 1.2. Page 1 kan videre omfatte URL'ene assosiert med nettsidene som svarer til disse lenkene. Disse eksemplene på lenker kan konfigureres som andrenivå-lenker fordi de er plassert på en side som kan aksesseres via en toppnivålenke.

De genererte menydataene kan presenteres på forskjellige måter. Et eksempel på et format for de genererte dataene er vist i FIG. 8A og 8B, og i koden vist over. Hver linje i eksempelet på XML-kode vist over kan inneholde en menykomponent sammen med et navn eller en menyetikett, sammen med URL'en til en tilhørende nettsiden. Dersom nettsiden assosiert med menykomponenten omfatter en lenke til en andre side eller plassering, kan en menykomponent på et lavere nivå assosieres med den andre nettsiden. Menykomponentene kan listes eller tagges i en egnet struktur, slik som for eksempel strukturen vist i FIG. 8A.

Visse eksempler på menyelementer kan gjentas på flere menynivåer fordi menyene som omfatter disse menyelementene kan være tilgjengelige på flere sider på nettstedet. Et eksempel på et menyelement som vises på flere sider i et nettsted kan være et menyelement i hovedmenyen til nettstedet, fordi hovedmenyen kan være vist på mange eller alle sidene på nettstedet. Alternativt kan det være lenker til en gitt nettside lagret i eller av nettstedet som finnes på et flertall av andre nettsider på forskjellige nivåer på nettstedet.

Menystrukturen som genereres fira lenkestrukturen til nettstedet kan forenkles ved bruk at et eksempel på en filtreringsprosedyre, slik som den vist i FIG. 5B. I dette eksempelet på prosedyre kan en prosessor motta data angående en lenkestruktur assosiert med et nettsted fra en crawler (trinn 23 IA). Menystrukturen kan så filtreres for å redusere eller eliminere multiple forekomster av lenker i menydataene (trinn 232A) Filtreringsprosessen kan utføres hierarkisk ved å slette lenker på lavere menynivåer dersom de kan finnes på et høyere menynivå i nettstedets menystruktur, hvor et høyere menynivå kan forstås som å referere til et menynivå som kan aksesseres gjennom færre forbundede lenker når man starter på toppnivået eller hovedmenyen. For eksempel kan menyelementet med navn Menu 2.2 i FIG. 8B anses å være et menyelement på andre nivå som er plassert ett nivå under hovedmenyelementet Menu 2, mens menyelementet med navn Menu 2.2.1 kan anses å være et menyelement på tredje nivå fordi det er plassert to nivåer under hovedmenyelementet med navn Menu 2 og ett nivå under menyelementet menu 2.2 på andre nivå. Alternativt så kan crawleren, når den detekterer en nettside som allerede er aksessert på nettstedet, assosiere siden i lenkestrukturen på en posisjon som vil ha kortest vei til toppnivålenkene. Prosessoren kan så generere menydata basert på den filtrerte lenkestrukturen (trinn 23 IB).

Lenkestrukturen til et nettsted kan ses på som et nettverk av noder, hvor hver siden kan betraktes som en node og hver lenke kan ses på som en måte å bevege seg eller ha tilgang fra en node til en annen. Et eksempel på en nodestruktur som svarer til et nettsted er vist i FIG. 6A og 6B, hvor de rektangulære nettsidene kan representere noder og pilene og de svarte linjene som forbinder dem kan representere lenker. Lenken mellom hvilke som helst to noder kan ha kun en retning, med mindre to sider begge har en direkte lenke til den andre. Hver lenke kan anses å ha en enhetslengde. For eksempel kan den korteste veien som kan beregnes mellom to noder brukes til å bestemme hvor i lenkestrukturen sidene eller nodene kan plasseres, og en side eller node kan plasseres i en posisjon som gir den korteste veien til toppnivået. Dersom en gitt nettside har to eller flere veier til hovednettsiden eller toppnivåsiden som har samme lengde, så kan alle unntatt en vei ignoreres når menydataene filtreres, eller duplikater av lenker til siden kan tillates. Eksterne lenker som går til andre nettsteder kan ignoreres når menydataene genereres. Alternativt kan noen eller alle lenker til ett eller flere eksterne nettsteder inkluderes i menydataene for et gitt nettsted dersom det er ønskelig.

Lenkestrukturen for et eksempel på en nettside er vist i FIG. 6A, hvor de mørke linjene og pilene kan representere lenker mellom nettsider. Pilene i FIG. 6A kan indikere at toppnivå-menystrukturen, omfattende lenker til Page 1, Page 2 og Page 3, kan være tilgjengelige fra alle nettsider. Disse pilene kan anses å være sekundære lenker, eller tilbake-lenker. Filteret ifølge eksempelet kan detektere disse sekundære lenkene og kan slette dem for å forenkle menystrukturen. Resultatet av filtreringsprosessen kan så representeres av eksempelet på menystruktur vist i FIG. 6B.

Dette eksempelet på en filtreringsprosess kan beskrives i ytterligere detalj med henvisning til kildekoden for de fire nettsidene vist i FIG. 7A-7D. For eksempel, når lenkene på siden Page 1 i FIG. 7B filtreres, kan menydata som svarer til lenkene Menu 1, Menu 2 og Mendu 3 (som er lenker til henholdsvis Page 1, Page 2 og Page 3) slettes fordi disse lenkene kan allerede ha blitt detektert på Index.HTML-siden vist i FIG. 7 A. Lenkene med etikettene Menu 1.1 og Menu 1.2 (som er lenker til henholdsvis Page 1.1 og Page 1.2) kan beholdes i de genererte og filtrerte menydataene. På en lignende måte kan lenkene med etikettene Menu 2.1 og Menu 2.2 beholdes i menydataene som menyelementer og lenker assosiert med eksemplene på nettsider merket Page 2, vist i FIG. 7C. Disse lenkene kan være menyene på andre nivå under menyelementet Menu 2, og de kan også være lagret som andrenivå-lenker for dette nettsideeksempelet, fordi de er plassert på andre nivå av menylenker, under Menu 2 lenken plassert på det første nivået, eller toppnivået. Nettsiden merket Page 2.2, vist i FIG. 7D, kan inkludere HTML-kode som omfatter lenker til sidene Page 1, Page 2, Page 3, Page 2.2.1, Page 2.2.2 og Page 2.2.3. Lenkene til Page 2.2.1, Page 2.2.2 og Page 2.2.3 kan være plassert i menydataene på et tredje nivå siden disse sidene er plassert ett nivå under Page 2.2, som kan anses å være en andrenivå-side. Under filterprosessen ifølge eksempelet kan lenkene assosiert med Menu 1, Menu 2 og Mendu 3 slettes fira lenkestrukturen direkte assosiert med side Page 2.2, og data assosiert med menyelementer Menu 2.2.1, Menu 2.2.2 og Menu 2.2.3 kan beholdes og lagres som tredjenivå-lenker.

Koden som er angitt over viser et eksempel på et sett av menydata generert fra lenkestrukturen til nettsiden vist i FIG. 6A, etter at dupliserte lenker og tilbake-lenker er slettet av filtreringsprosess beskrevet over.

En illustrasjon i form av et grafisk blokkdiagram for et utførelseseksempel på en komplett menystruktur generert for eksempelet på lenkestruktur i nettstedet i FIG. 6A er vist i FIG. 9A. Toppnivå-menyen kan omfatte menyelementer merket Menu 1, Menu 2 og Menu 3, og kan omfatte lenker fira Index.htm-siden til henholdsvis Page 1, Page 2 og Page 3. Menyelementet merket Menu 1.1 kan omfatte en lenke fra Page 1 til Page 1.1, og de øvrige menyelementene vist i FIG. 9A kan omfatte lignende lenker til de forskjellige nettsidene vist i FIG. 6A.

FIG. 8 viser et eksempel på et blokkdiagram for menydataene beskrevet over slik de vil fremstå når de fremvises og brukes ved hjelp av en klient. Den svarte pilen kan representere en markør eller en annen pekerindikator som kan samvirke med nettleseren eller annen fremvisning av webinnhold på klienten. Å plassere markøren over menyelementet merket Menu 2 i toppnivå-menyen kan avsløre menyelementene merket Menu 2.1 og Menu 2.2 på lavere nivå. Brukeren kan så bevege markøren over menyelementet Menu 2.2 på lavere nivå, som så kan avsløre neste sett av menyelementer på lavere nivå merket Menu 2.2.1, Menu 2.2.2 og Menu 2.2.3. Brukeren kan så bevege markøren over det nå avslørte menyelementet merket 2.2.3, og ved å klikke med en museknapp eller utføre en annen aktuell handling for å velge mens markøren peker på dette menyelementet, kan brukeren aktivere lenken assosiert med dette menyelementet og navigere direkte til Page 2.2.3. Denne prosessen lar brukeren navigere for eksempel direkte til Page 2.2.3 og å se denne sidens innhold uten å måtte laste eller på annen måte aksessere de mellomliggende nettsidene merket Page 2 og Page 2.2.

Ifølge noen utførelseseksempler for foreliggende oppfinnelse kan det fremskaffes en hovedmeny for nettstedet og denne kan fremvises mens en hvilken som helst side fra nettstedet leses eller vises. Nettstedet kan ha flere snarveier i sin lenkestruktur, og de kan inkludere mer enn en lenke som leder til en gitt nettside. En hovedindeks-side levert av eksisterende nettsteder kan ha flere lenker enn det kan være ønskelig eller praktisk å ha med i toppnivåmenyen, inkludert direkte lenker til noen av nettsidene som kan være plassert lenger ned i lenkestrukturens hierarki. Dessuten kan tilgjengelig plass for å fremvise toppnivålenker være begrenset ved bruk av enkelte nettlesere eller enheter med små skjermer, spesielt når

menydataene kan presenteres i form av en menylinje.

Et eksempel på en prosess for å detektere toppnivå-lenker i et nettsted og generere en toppnivåmeny er vist i FIG. 5C. I dette eksempelet på en prosess kan en prosessor motta en lenkestruktur assosiert med et nettsted fira en crawler (trinn 23 IA). For eksempel kan alle lenkene som er plassert på forsiden til et nettsted detekteres (trinn 233A). Alle lenkene plassert på neste nivå kan så detekteres (trinn 233A). Innledningsvis kan disse nettsidene omfatte de som er lenket til direkte fira forsiden, og som kan anses å være andrenivå-lenker assosiert med nettstedets lenkestruktur. Lenker som er detektert på både forsiden og på andre nivå for nettstedets lenkestruktur kan identifiseres som toppnivå-lenker. Disse toppnivålenkene kan ordnes i henhold til antallet ganger de detekteres, og lenker som opptrer et større antall ganger i nettstedet kan som et alternativ listes nærmere toppen i listen av menydata. En delvis menystruktur kan så filtreres for å eliminere dupliserte forekomster av lenkene i menydataene som genereres (trinn 232A). Etter filtrering kan et neste, lavere nivå nivå av lenker som omfatter lenker inneholdt i nettsider på det gjeldende nivå detekteres. Disse lenkene på neste, lavere nivå kan også filtreres som beskrevet over. Prosessen å detektere og filtrere neste, lavere nivå av lenker kan gjentas til alle sidene på nettstedet har blitt aksessert. Prosessoren kan så generere menydataene basert på den lenkestruktur som oppnås ved bruk av eksemplet på en prosess beskrevet over (trinn 23IB).

Toppnivåmenyen for eksempelet på lenkestruktur for et nettsted vist i FIG. 6A kan omfatte toppnivålenkene merket Menu 1, Menu 2, og Menu 3. Toppnivåmenyen kan også fremvises som den øverste raden av menyelementer vist i FIG. 8A.

I enkelte eksempler på utførelser for foreliggende oppfinnelse, kan størrelsen på menyen for nettstedet begrenses eller avkortes når menydataene hentes inn og menystrukturen genereres. Nettstedene kan ha tusenvis av nettsider eller mer, og en navigasjonsmeny som kan aksessere hver eneste av disse sidene kan bli uhåndterlig og upraktisk. Dessuten kan det være å foretrekke å begrense antallet menyelementer og assosierte lenker i en enkelt undermeny slik at den hierarkiske menyen ikke blir for stor og vanskelig å scrolle gjennom Menystørrelsen kan begrenses for eksempel ved kun å inkludere lenker som er interne til nettstedet (lenker innenfor samme domene) når menydataene genereres, og ignorere lenker som går til nettsider utenfor nettstedets domene. Menystørrelsen som genereres for et gitt nettsted kan også begrenses ved å spesifisere et cut-off-nivå som svarer til et maksimalt antall nivåer under toppnivået som skal crawles. Nivået eller dybden for en nettside kan defineres som antallet lenker som finnes i den korteste veien fra den aktuelle nettsiden og til toppnivåsiden. Utførelseseksempelet for prosessen for å generere menydataene ifølge foreliggende oppfinnelse vist i FIG. 5C kan stanses etter filtrering av lenkene (trinn 232A) detektert innenfor det valgte cut-off-nivået, og så kan et endelig sett med menydata genereres (trinn 23 IB). Lenker på nettsider som er på et dypere nivå enn det valgte cut-off-nivået kan ignoreres, slik at størrelsen på navigasjonsmenyene som genereres begrenses.

Alternativt kan størrelsen på navigasjonsmenyene som genereres reduseres ved å begrense det totale antallet nettsider og tilhørende menyelementer som lagres som menydata og/eller fremvise for et gitt nettsted. Størrelsen på de genererte menyene kan også begrenses ved kun å beholde lenker til nettsider som har en forhåndsbestemt siderangering i de genererte menydataene. Siderangeringen brukt i dette prosesseksempelet kan bestemmes i det minste delvis på nivået til nettsiden og/eller antallet sider som lenker til nettsiden. En annen mulighet for å begrense størrelsen på de genererte menyene kan omfatte å begrense antallet lenker og tilhørende menyelementer assosiert med en gitt nettside til antallet menyelementer som kan vises klart og/eller hensiktsmessig på klienten eller nettleseren. Lenkene som beholdes i menydataene kan velges basert på deres relative rangering som beskrevet over. For store nettsteder kan det også være ønskelig å begrense antallet menyelementer i den genererte navigasjonsmenyen til et antall som kan oppdateres innenfor et rimelig tidsrom.

FIG. 5D viser et annet prosesseksempel for å generere en trestruktur med menydata i samsvar med enkelte utførelseseksempler for foreliggende oppfinnelse. Dette prosesseksempelet er i hovedsak tilsvarende det prosesseksempelet som vises i FIG. 5B, og omfatter videre generering av etiketter eller navn for menyelementer (trinn 233C). For eksempel kan lenketeksten assosiert med et menyelement eller en del av denne velges som en etikett for tilhørende menyelement. Lenketeksten kan omfatte teksten som opptrer sammen med lenken på skjermen til en klient, og som kan vises til en brukes på en nettside når den leses, for

eksempel ved hjelp av nettleseren. Den fremviste lenketeksten kan være understreket, og kan også ha en annen farge enn omgivende tekst. Ved å utføre et museklikk på fremvist lenketekst kan lenken assosiert med den aktiveres. Eksempler på lenketekst kan omfatte etikettene Menu 1, Menu 2 og Menu 3 vist på nettsideeksempelet i FIG. 7A.

Visse eksempler på lenker kan aksesseres ved å klikke på et grafisk element som vises på nettsiden, og kan være uten noen lenketekst tilknyttet dem. Eksempler på dette kan være klikkbare knapper eller andre grafiske elementer. Menyelementetiketter kan genereres for lenkene assosiert med grafiske elementer ved bruk av for eksempel konvensjonell tegngjenkjenning av den teksten som er vist i det grafiske elementet, dersom dette finnes. Alternativt, dersom ingen tekst detekteres som del av det grafiske elementet, eller det grafiske elementet ikke fremvises, kan en ALT-tagg brukes som menyetikett for lenken. Dersom det ikke er noen ALT-tagg tilgjengelig, kan tittelen til den siden lenken peker til, eller deler av denne, brukes som etikett for menyelementet. Hvis det ikke er noen tittel på nettsiden kan en overskrift eller første linje med tekst i hoveddelen av den nettsiden det lenkes til velges som menyelementets etikett. Dersom det ikke er noen tekst på den nettsiden det lenkes til, kan filnavnet til dokumentet brukes. Menyelementets etikett generert ved hjelp av en hvilken som helst av de eksemplene på prosesser som er beskrevet over kan avkortes om nødvendig.

FIG. 5E illustrerer nok et ytterligere eksempel for å generere menydata basert på katalogstrukturen til nettstedet, i samsvar med visse utførelseseksempler for foreliggende oppfinnelse. Statiske HTML-nettsider og nettsider som bruker et publiseringssystem kan omfatte et hierarkisk mappebasert system for å organisere individuelle nettsider på nettstedet. Seksjoner og underseksjoner for nettstedet kan organiseres ved å bruke stinavn som omfatter navn på mapper og undermapper adskilt med skråstrek («/»). Et eksempel på en slik katalogstruktur som går gjennom tre mappenivåer kan være som følger:

I et eksempel på en prosess for å generere menydata vist i FIG. 5E, kan prosessoren motta hele URL'en for noen eller alle sider på et gitt nettsted (trinn 234A). Prosessoren kan så detektere og identifisere katalogstrukturen basert på URL'er, alternativt fjerne dupliserte lenker og undermapper, og ordne URJ<J>ene i en sortert liste (trinn 234B). Hvert element i den sorterte listen kan representere et menyelement, og menyelementene kan ordnes i et format tilsvarende et katalogtre. Et eksempel på et sortert katalogtre kan være som følger:

Katalogtreet kan så konverteres til menydata (trinn 234C). Førstenivåmappen kan brukes til å generere menyelementer på toppnivå, og neste nivå i katalogen kan brukes til å generere neste nivå av menyelementer, og så videre, til det ønskede antall nivåer av katalogstrukturen har blitt benyttet til å generere tilsvarende nivåer av menyelementer. Dersom det er et stort antall mappenivåer kan antallet nivåer i de genererte menydataene avkortes som beskrevet over. Alternativt kan menydata generert ved bruk av katalogstrukturen som beskrevet over sammenlignes med og/eller valideres av menydata generert ved hjelp av en hvilken som helst av de andre prosessene beskrevet her.

Menydataene kan genereres fra en eksisterende menystruktur assosiert med et gitt nettsted, dersom en slik finnes. Et eksempel på en slik prosess er vist i FIG. 5F. Prosessoren kan for eksempel motta komplett kildekode assosiert med nettstedet fra crawleren (trinn 235A). Crawleren kan konfigureres for å detektere kun HTML-kode assosiert med nettsidene, og ignorere skript, tagger og/eller andre spesifikke elementer for å forbedre crawlingens effektivitet. For å detektere et eksisterende menysystem kan den komplette koden assosiert med nettstedet hentes inn av crawleren og leveres til prosessoren. Prosessoren kan så detektere en eksisterende menystruktur (trinn 235B) ved å detektere klynger av lenker, rader og kolonner med lenker i tabeller, punktmerkede lister, Cascade Style Sheets som kan formatere lenkestrukturen, javascript-objekter som omfatter lenker, etc, som kan være inneholdt i den fremskaffede kildekoden. Etter å detektere menystrukturen kan prosessoren generere de tilhørende menydata (trinn 235C).

Et eksempel på navigasjonsmenyer generert fira den eksisterende menystrukturen er vist i FIG. 9A og 9B. Hovedmenyen for et eksempel på et nettsted er vist i FIG. 9A. Denne menyen kan genereres av følgende eksempel på kildekode ved bruk av konvensjonelle stilark:

Dersom et stilark ikke ble benyttet kunne menyen vises frem som en ordinær punktmerket liste, slik som eksempelet på et sortert katalogtre vist over. Undermenyene assosiert med eksempelet på kildekode listet opp over er vist i FIG. 9B. Disse undermenyene kan genereres ved bruk av stilark, javascript, eller andre konvensjonelle måter for å generere hierarkiske menyer.

FIG. 1 OA viser et eksempel på en navigasjonsmeny for en nettside som kan genereres og fremvises i overensstemmelse med visse utførelseseksempler for foreliggende oppfinnelse. Forhåndsvalgte elementer fra toppnivå og/eller undermenyelementer kan som et alternativ genereres for nettsteder hvor spesifikk forhåndsdefinert innhold detekteres. For eksempel kan et Info-menyelement automatisk genereres og assosieres med en lenke til siden som inneholder gitt innhold detektert på nettstedet. Ved å detektere det spesifikke innholdet eller innhold som har et forhåndsdefinert format på en nettside på nettstedet, kan et standardisert menyelement genereres som lenker til nettsiden som inneholder det spesifikke innholdet på hvilket som helst nettsted, dersom det finnes. For eksempel kan et menyelement merket «Contact us» være tilgjengelig på nettstedet og lenket til en nettside med kontaktinformasjon.

For å velge nettsiden det skal lenkes til fra «Contact us»-menyelementet kan variabler slik som teksten «contact us», telefonnummerformater, epostformater, og lignende leveres til en innholdsdeteksjonsmodul. Modulen kan så identifisere nettsiden hvor disse ordene eller formatene forekommer med størst hyppighet, og denne siden kan lenkes til menyelementet merket «Contact us» under Info-menyen. Dette eksemplet på prosedyre kan gjentas for hvert nettsted som aksesseres av klienten.

Andre typer innhold kan også lenkes til av forhåndsdefinerte menyelementer i den genererte menyen, slik som menyelementer merket «Employees» og «Available positions» visert under Info-menyelementet, som vist i FIG. 10A. For å øke nøyaktigheten for detektert innhold kan hver variabel som brukes for å idnetifisere spesifikt innhold gis en vekt. Denne vekten kan også påvirkes av posisjonen av en detektert variabel på nettsiden (for eksemepel kan vekten være større dersom det detekterte innholdet er plassert ved eller nær toppen av en nettside), av andre lenker eller tekst detektert på nettsiden, og lignende.

I ytterligere eksempler på utførelser av foreliggende oppfinnelse kan det fremskaffes et system, en prosess og programvare som kan tillate lesing av nettsider på enheter med små skjermer, som omfatter fremvisning av enten sidelenker eller sideinnhold. For eksempel viser FIG. 11 et eksempel på et flytskjema for klientsiden i overensstemmelse med visse utførelseseksempler for foreliggende oppfinnelse. En bruker kan starte en klient med bMenu-egenskaper (trinn 1110) slik som for eksempel en nettleser som kan brukes på enheter med små skjermer, for eksempel nettleseren Opera Mini. Klienten kan så koble seg til et nettsted eller en gitt nettside (trinn 1120) assosiert med en URL som skrives inn eller velges av brukeren.

Brukeren kan også angi en forespørsel om hvilket innhold som er assosiert med nettsiden som skal lastes og/eller fremvises (trinn 1130). Det etterspurte innhold kan for eksempel være sidelenker eller sideinnhold. E sidelenke kan omfatte en lenke (for eksempel en URL eller datamaskinkode som kan inneholde en URL) som kan identifisere en nettside assosiert med nettstedet som omfatter den angitte nettsiden, en nettside assosiert med et annet nettsted, og/eller en angitt posisjon på en nettside. Webinnhold kan omfatte for eksempel tekstmateriale på en nettside slik som eksempelvis artikler, meldinger, bildetekster, etc, og/eller grafiske bilder, innlagte videoklipp etc. Sidelenker kan også ha form av innlagte lenker som kan omfatte for eksempel visse deler av tekst og/eller grafiske bilder assosiert med sidens innhold

som har en lenke assosiert med seg.

bMenu-serveren 200 kan motta forespørselen 1132 og kan generere de etterspurte data 1135. Klienten kan så motta de etterspurte data 1135 (ved trinn 1140) fra bMenu-serveren 200.

De etterspurte data 1135 kan så fremvises på klienten (trinn 1150), for eksempel på en liten skjerm. De etterspurte data 1135 som vises frem på denne måten kan sees av brukeren og/eller de kan brukes til å navigere til en ytterligere nettside dersom sidelenker er inkludert i de etterspurte data 1135 (trinn 1160). En ny forespørsel om data assosiert med den ytterligere nettsiden kan fremskaffes for eksempel av brukeren (trinn 1130).

En mulighet som også kan være tilveiebragt er å laste en gitt nettside ved bruk av konvensjonelle teknikker, hvor både sidelenker og sideinnhold vises. En slik mulighet kan behandles for den aktuelle nettsiden uten bruk av bMenu-serveren 200. FIG. 12 viser et eksempel på et flytskjema for server-relaterte prosesser som kan utføres i overensstemmelse med visse ytterligere utførelseseksempler for foreliggende oppfinnelse. For eksempel kan en bMenu-server 200 motta en URL og en forespørsel fra en klient 1200 (trinn 1210). Forespørselen kan være om sidelenker og/eller sideinnhold assosiert med URL'en. Klienten kan for eksempel være en enhet med liten skjerm eller en annen enhet som er i stand til å aksessere, hente og/eller fremvise nettsider. Crawleren kan så aksessere Internett 300 for å «crawle» eller innhente data fra nettsiden assosiert med URL'en (trinn 1220). Sidelenkene og sideinnholdet assosiert med nettsiden kan så identifseres og separeres (trinn 1230). De etterspurte dataene kan så overføres til klienten 1200 (trinn 1240), og de kan leses eller brukes av brukeren for eksempel til å navigere til andre nettsider eller innenfor en nettside. FIG. 13 viser et eksempel på flyt for en prosedyre som kan brukes for å identifisere og/eller generere sidelenker assosiert med en nettside i overensstemmelse med et ytterligere utførelseseksempel for foreliggende oppfinnelse. bMenu-serveren 200 eller en annen prosessor kan motta data assosiert med en nettside fra en crawler eller andre datalagringssammensetninger (trinn 1310). Lenker som kan være tilstede og/eller aksesserbare på en nettside kan identifiseres eller lokaliseres (trinn 1320), for eksempel ved å scanne kildekoden assosiert med nettsiden etter lenker. Serveren kan så avgjøre om andre sider i samme nettsted har blitt aksessert eller fremvist nylig, for eksempel i løpet av samme nettlesingssesjon eller innenfor en gitt tidsperiode. Dette kan for eksempel utføres ved å sammenligne tidligere etterspurte URL'er med den gjeldende URL'en og/eller ved å matche domenet assosiert med gjeldende nettside med de for andre nettsider som nylig har vært fremvist. Dersom andre sider på nettstedet har blitt aksessert nylig kan serveren også avgjøre om eksisterende lenker assosiert med disse andre sidene er tilstede i dataene assosiert med den gjeldende nettsiden (trinn 1330).

Dersom andre nettsider assosiert med samme nettsted nylig har vært vist eller aksessert, kan lenker som ble funnet på tidligere nettsider og som også finnes på gjeldende nettside slettes eller gjøres grå (trinn 1340). De gjenstående sidelenkene kan så sendes til klienten (trinn 1350) for visning og/eller for å brukes for navigering til ytterligere nettsider. For eksempel, dersom ingen nettside assosiert med samme nettside nylig har vært aksessert, eller ingen lenker på gjeldende nettside er samme som andre lenker funnet på nylig aksesserte nettsider, så kan sidelenkene identifisert på gjeldende nettside sendes direkte til klienten uten å slette noen lenker.

Et eksempel på et flytskjema av en teknikk for å separere ut sideinnhold i overensstemmelse med nok et ytterligere utførelseseksempel for foreliggende oppfinnelse er vist i FIG. 14. Sideinnhold kan omfatte for eksempel menyer eller separate lenker som kan være tilstede på en nettside. For å skille ut sideinnhold på en nettside som aksesseres, kan bMenu-serveren 200 eller en annen prosessor motta data fra en web crawler eller en annen kilde slik som for eksempel et lagringsminne (trinn 1410). Menylenker identifisert i dataene kan slettes eller, alternativt, lagres i en separat fil eller datastruktur (trinn 1420). Tekst som kan svare til lenker som er inkludert i teksten kan beholdes som en del av sideinnholdet, og slike lenker kan også lagres i en separat fil eller datastruktur. Det etterspurte sideinnholdet, hvor separate lenker og/eller menyer kan være fjernet, kan sendes til klienten (trinn 1340), for eksempel for visning på en skjerm.

Eksempler på teknikker som er beskrevet her for å identifisere og/eller separere sidelenker og sideinnhold er illustrert for eksempel i FIG. 15A-17B. For eksempel viser FIG. 15A et eksempel på en nettside 1500 og et eksempel på kode 1565 som kan brukes for å generere siden 1500. Dersom nettsiden 1500 og/eller den assosierte koden 1565 scannes og undersøkes for lenker, kan lenkene link 1 1510, link 2 1520, link 3 1530 og link 4 1540 identifiseres.

Et eksempel på en inkludert lenke 1540 er også vist i FIG. 15 A. Den inkluderte lenken for eksempel være en lenke som kan ha tekst foran og/eller etter lenken. Tekst assosiert med den inkluderte lenken 1540, for eksempel «link 4», kan identifiseres som en del av teksten 1560 som er en del av sideinnholdet. En fremvisning av filtrert sideinnhold som kan identifiseres i nettsideeksempelet 1500 er vist som et eksempel på en nettside 1700 i FIG. 17A. Dette sideinnholdet kan ikke omfatte separate lenker 1510-1530, og den kan omfatte teksten assosiert med den inkluderte lenken 1540. Identifikasjon av sideinnhold kan også inkludere for eksempel en annen filterprosedyre som kan inkludere lange tekststrenger assosiert med lenker som en del av sideinnholdet. En slik filtreringsprosedyre kan for eksempel hindre sletting av overskrifter som kan være presentert som lenker. Identifikasjon av sideinnhold kan også omfatte å identifisere tekst som er formatert ved bruk av tagger slik som for eksempel Hl, som kan være assosiert med en overskrift, og inkludere slik tekst som en del av sideinnholdet.

FIG. 15B viser et eksempel på en andre nettside 1570 og et eksempel på kode 1595 som kan benyttes for å generere den andre nettsiden 1570. Den andre siden 1570 kan være assosiert med samme nettsted som nettsiden 1500 vist i FIG. 15A. Lenkene link 1 1510, link 2 1520, link 5 1575 og link 6 1580 kan identifiseres på denne nettsiden 1570. En visning av det filtrerte sideinnholdet som kan identifiseres i eksempelnettsiden 1570 er vist i et eksempel på nettside 1710 i FIG. 17B.

Dette filtrerte sideinnholdet kan ikke inkludere separate lenker 1510,1530,1575 eller 1580, som kan være tilstede i den andre nettsiden 1570. En slik visning av filtrert sideinnhold kan gi en forbedret opplevelse av lesing av nettsider, for eksempel ved å tillate brukeren å se sideinnholdet direkte uten å måtte scrolle forbi eller på annen måte navigere rundt fremviste sidelenker. Dette kan være spesielt nyttig ved visning av nettsider som omfatter mange sidelenker.

I utførelseseksempler for foreliggende oppfinnelse kan sidelenkene også være frembrakt i form av en menystruktur. Som eksempel er et eksempel på en menystruktur 1600, som kan genereres ved bruk av lenker identifisert i nettsidene 1500 og 1570 i FIG. 15A og 15B, vist i FIG. 16A. Menystrukturen 1600 kan genereres ved bruk av eksempler på lenkefiltreringsprosesser beskrevet her. For eksempel kan kolonnen 1610 lengst til venstre i menystrukturen 1600 gi menytelementer som kan tillate tilgang til lenkene merket «link 1» til «link 4» 1510-1540 assosiert med nettsiden 1500. Den andre menykolonnen 1620 i denne menystrukturen 1600 kan inneholde lenkene merket «link 5» 1575 og «link 6» 1580 i den andre nettsiden 1570 vist i FIG. 15B. Lenkene merket «link 1» 1510 og «link 3» 1530, som er tilstede i den andre nettsiden 1570, kan ikke ha tilsvarende menyelementer i menykolonnen 1620 assosiert med denne siden. Disse to lenkene er allerede tilstede på en annen nettside 1500 assosiert med samme nettsted, og disse dupliserte lenkene kan filtreres ut for å gi for eksempel en mer hensiktsmessig og/eller håndterbar menystruktur slik som den 1600 vist i

FIG. 16A.

Et ytterligere eksempel på en lenkefiltreringsprosedyre kan brukes for å fjerne for eksempel dupliserte lenker som kan opptre på en enkelt nettside. For eksempel kan lenker til gitte nettsider finnes på to eller flere steder på en nettside av interesse. For å fjerne dupliserte lenker kan den korteste lenken slettes først. Visse typer lenker kan også lagres for eksempel i en liste eller en database, og lenker på en nettside som matcher slike typer lenker kan også fjernes eller filtreres ut når etterspurte lenker skal fremskaffes. Lenker som kan filtreres ut kan for eksempel omfatte lenker som er merket «read more», «page 2» etc. En lenkefiltreringsprosedyre kan også utføres på flere enn en side assosiert med et nettsted, noe som kan generere større menyer og/eller bedre hastigheten for å fremskaffe menystrukturer assosiert med sidelenker. Informasjon som beskriver filtrerte sidelenker assosiert med en gitt nettside eller nettsted kan også lagres for eksempel på en server eller i et lagringsminne, som kan gi raskere håndtering av gjentatte forespørsler etter slikke sider og steder.

Sidelenker kan fremvises av en nettleser på forskjellige måter. For eksempel kan menystrukturen 1600 vist i FIG. 16A fremskaffe et grensesnitt som lar brukeren se to nivåer 1610,1620 av filtrerte lenker på skjermen samtidig. Et alternativt eksempel på menystruktur 1630 vist i FIG. 16B omfatter gjentatte lenker 1650 som er gjort grå. Brukeren kan gis en valgmulighet om bare å vise nye lenker, som vist i FIG. 16A eller å vise alle lenker som vist i FIG. 16B. I visse utførelseseksempler for foreliggende oppfinnelse kan det være gitt en menystruktur med ett enkelt nivå for fremvisning av sidelenker. Eksempelet på menystruktur 1660 vist i FIG. 16C, for eksempel, kan vise menyelementer assosiert kun med lenker som er tilstede på en gjeldende nettside. Når denne typen ett-nivås menystrukturer benyttes kan hele menyen endres når man navigerer til en annen nettside.

Generering og fremvisning av menystrukturer ved bruk av sidelenker, etter at innhold er filtrert ut, kan legge til rette for navigering av nettsider. En bruker kan se og utforske lenker som finnes på nettsiden direkte, uten å måtte lese gjennom sideinnholdet og/eller lokalisere sidelenkene direkte på siden. Navigasjon av nettsider kan utføres på flere måter ved bruk av forskjellige former for menystrukturer. For eksempel kan menyelementer som svarer til sidelenker assosiert med en ytterligere side fremvises, for eksempel når brukeren beveger seg til høyre i menyen. En bruker som kan ha uthevet menyelementet 1615 i FIG. 16A kan så bevege en markør eller en annen indikator til høyre, noe som kan resultere i at en andre kolonne av menyelementer 1620 genereres og/eller fremvises. Menyelementet 1615 merket «link 2» kan omfatte en lenke til den andre nettsiden 1570 vist i FIG. 15B. Menyelementene i menykolonnen 1620 kan for eksempel svare til lenker på den andre nettsiden 1570. Indikatorer som for eksempel triangler 1690 vist i FIG. 16A-16C kan vises ved visse menyelementer for å indikere at en ytterligere menykolonne kan være assosiert med menyelementet. Hver menykolonne, slik som de to kolonnene 1610, 1620 vist i FIG. 16A, kan svare til lenker assosiert med en gitt nettside. Menyelementer som ikke omfatter en slik markør kan indikere for eksempel at det ikke er noen ytterligere lenker assosiert med nettsiden som svarer til menyelementet.

Forskjellige eksempler på brukervalg kan også være fremskaffet til for eksempel å etterspørre fremvisning av sideinnhold assosiert med en gitt nettside. For eksempel kan kolonnen 1610 lengst til venstre i menystrukturen 1600 vist i FIG. 16 vise menyelementer som svarer til lenkene 1510-1540 på nettsiden 1500 vist i FIG. 15A. Det inverterte menyelementet 1615 kan representere en lenke til en andre nettside 1570 vist i FIG. 15B. Å klikke på eller velge dette menyelementet 1615 kan sende en forespørsel om å laste og fremvise filtrert sideinnhold for den andre siden 1570. Eksempelet på filtrert innhold 1710 for den andre nettsiden 1570 er vist i FIG. 17B. En «bryter» eller «tilbake»-knapp som kan være fremskaffet i form av for eksempel en fysisk knapp på en klient, et fremvist ikon, eller et gitt område på skjermbildet (for eksempel et hjørne på skjermen), kan brukes for å returnere til en menyfremvisning fra en fremvisning av sideinnhold, eller vice-versa.

En bruker kan også be om fremvisning av enten sideinnhold eller sidelenker ved bruk av eksemplene på menystrukturer vist i FIG. 16A-16C. For eksempel kan brukeren utheve og velge en av menyelementetikettene 1680 vist i FIG. 16C for å be om at sideinnholdet fira nettsiden assosiert med menyelementet kan skaffes og vises. Alternativt kan brukeren velge en av de trekantede indikatorene 1690 for å sende en forespørsel om generering og fremvisning av en menystruktur som inneholder sidelenker fra samme nettside. En «bryter» eller «tilbake»-knapp, som beskrevet, kan også brukes til å velge mellom fremvisning av sideinnhold og sidelenker assosiert med en nettside.

Forskjellige teknikker beskrevet her for generering av menystrukturer og menyelementetiketter kan også anvendes når filtrerte data assosiert med en nettside benyttes (noe som for eksempel kan inkludere sidelenker og ekskludere sideinnhold). For eksempel kan konsise og beskrivende menyetiketter genereres, og/eller menystørrelser kan avkortes ved bruk av de forskjellige metoder som er beskrevet her. FIG. 26A viser et eksempel på et flytskjema for en klient. Brukeren skriver tegn inn i et søkefelt 2610. Tegnene sendes 2611 for å sjekke etter en match med det tilgjengelige menyinnholdet 2600. Den mest relevante menystrukturen sendes tilbake 2641. Så vises menystrukturen med de valgte menyelementene valgt 2640. Denne funksjonen ligner på Google's «I feel lucky» som bringer deg direkte til det første søkeresultatet. Fig. 26B viser et eksempel på et flytskjema for en klient. Her har funksjonen å vise alternativer før menyen åpnes blitt lagt til. Brukeren kan skrive tegn inn i et søkefelt 2610. Tegnene sendes 2611 for å sjekke etter en matdch med det tilgjengelige menyinnholdet 2600. Dersom det er matchende innhold med disse tegnene, sendes det matchende innholdet tilbake 2621. Så vises et felt med relevante resultater under søkefeltet 2620. Brukeren kan så velge det fremviste resultatet 2630. Når det fremviste resultatet velges, kan en forespørsel om den valgte menyen sendes 2631 til menyinnhold 2600. Så sendes den valgte menystrukturen tilbake 2641. Så fremvises menystrukturen med de valgte menyelementene valgte 2640.

Det henvises nå til FIG. 27A, FIG. 27B, FIG. 27C og FIG. 27D, som viser et brukergrensesnitt hvor et menysøk utføres i en nettleser. Dette vises igjen med ekte skjermbilder i FIG. 28A og FIG. 28B. I samsvar med prinsippene for oppfinnelsen kan en del av brukergrensesnittet til en nettleser ha et søkefelt hvor en bruker kan skrive inn en søketerm eller søkefrase han eller hun ønsker å søke etter.

Etter at et søk er gjennomført i den hierarkiske strukturen av informasjonsenheter, kan en liste over treff presenteres i brukergrensesnittet, for eksempel ved siden av søkefeltet. Ifølge noen utførelser av oppfinnelsen kan listen av treff være en nedtrekksmeny som vises i nærheten av søkefeltet og som viser treffene som starter med eller inkluderer ordet eller frasen skrevet inn av brukeren.

Søket i den hierarkiske strukturen kan utføres hver gang brukeren skriver inn et tegn i søkefeltet, slik at det dannes en dynamisk oppdatert liste av treff som endres så snart brukeren endrer søketermene. For å unngå at det genereres en unødig lang liste med irrelevante tidligere søk, kan imidlertid resultatlisten genereres først etter at et antall tegn er skrevet inn. For eksempel kan et første søk i listen over tidligere søk utføres etter at brukeren har skrevet inn tre tegn, og deretter hver gang brukeren skriver inn et ytterligere tegn (eller tar bort et tegn). Oppfinnelsen er selvfølgelig ikke begrenset til dette eksempelet, og søket kunne blitt utført etter et hvilket som helst tilfeldig valgt antall tegn (inkludert for eksempel ett, to, fire eller fem) er skrevet inn, avhengig av designkriterier eller som en del av brukerkonifgurasjon.

Brukeren kan nå velge en av oppføringene vist i nedtrekksmenyen og utføre et søk ved bruk av den valgte søketermen.

I eksempelet vist i FIG. 27 A har brukeren skrevet inn ordet «fif» i et slik søkefelt. I en nedtrekksmeny under søkefeltet vises de to alternativene som inneholder ordet «fif». Dette er illustrert i FIG. 27B. Disse alternativene representerer menyelementer som matcher de bokstavene som er skrevet inn. Brukeren kan nå bruke opp eller ned pilene på et tastatur, eller en annen enhet som for eksempel en mus, for å velge en av de fremviste alternativene som vist i FIG. 27C, eller han eller hun kan skrive ferdig en søketerm manuelt og utføre søket basert på den manuelt inngitte søketermen. FIG. 28D viser et eksempel på hvordan menyen åpnes når et alternativ velges.

Ifølge noen utførelser av oppfinnelsen er det fremskaffet en algoritme for å utføre det som kan refereres til som et fuzzy søk. Denne algoritmen kan sammenligne søketermer med et stavekontrollbibiliotek eller et bibliotek over synonymer. En slik algoritme kan være i stand til å fremskaffe relevante treff selv om en bruker feilstaver noe som skrives inn, eller hvis et synonym til en søketerm ville produsere et relevant treff. Hvis for eksempel brukeren skriver inn «era» kan stavekontrollen sørge for treff for ordet «can> og biblioteket kan gi treff som inneholder ordet «auto».

I noen utførelser av oppfinnelsen kan foreldrekategoriene for treffene presenteres i nedtrekksmenyene vist i FIG. 27A med en annerledes stil ved siden av det relevante menyelementet som representerer det faktiske treffet, for å gjøre søkeresultatene rikere. Foreldrekategoriene kan selv være oppføringer i den hierarkiske strukturen av informasjonsenheter på et høyere hierarkisk nivå enn elementet som utgjøre treffet. Eksempler på forskjellige stiler inkluderer, men er ikke begrenset til, annen skrifttype, annen farge, og annen bakgrunnsfarge. Dette vil hjelpe brukeren å velge det mest relevante søkeresultatet for det utførte søket.

I noen tilfeller kan det være flere resultater med tilsvarende foreldre. Derfor kan lengden av foreldrekategoriene fremvises i full lengde eller avkortet. Avkorting kan gjøres ved avkorting av hver foreldrekategori eller ved å begrense antallet foreldre som vises. Ifølge noen utførelser vil bredden på menyen med resultatene utvides automatisk.

I samsvar med noen av prinsippene for oppfinnelsen kan en endring i tegnsett utføres i bakgrunnen når en bruker skriver inn med et tegnbasert språk som for eksempel japansk. Når japanske symboler skrives inn kan disse automatisk konverteres til latinske tegn for å kunne gjennomføre et relevant søk. Dette kan forenkle søk i menyer for japansk og andre tegnbaserte språk.

Et trekk som er i samsvar med prinsippene for oppfinnelsen er den hierarkiske fremvisningen av søkeresultatene. De valgte resultatene fra menylisten under søkefeltet vises i en fullt åpen meny hvor du kan se hvilke foreldrekategorier den valgte menyen hører til. Den første måten for å fremvise dette er å vise frem en helt åpen meny.

Ifølge en alternativ utførelse kan resultatene vises som en stabel av kort. Dette kan være nyttig når resultatene er flere nivåer ned i menystrukturen og menyene overlapper hverandre på grunn av begrenset skjermplass.

Et annet alternativ kan være et kart over nettstedet hvor kun foreldrene vises i kartstrukturen.

Videre, når dette vises på en mobiltelefon kan resultatene vises som en liste.

Dataene kan være lokalisert enten på klienten eller på serversiden. Når data lagres på klienten kan aksesstiden forbedres. Filen kan være en listestruktur som kun omfatter menyetikettene. Alternativt kan listen utvides med metadata eller til og med med en normal søkeindeks hvor hele dokumentet er indeksert og gjort søkbar. Med store mengder datainnhold er den raskeste måten for brukeren være å lagre listen på serversiden eller å tilby «latmannslasting» («lazy load») i bakgrunnen, avhengig av båndbredde.

En filstruktur kan være lagret i en XML-fil som en liste over menyetiketter og mål-URL'er eller en identifikator som så kobles til URL eller dokument eller en funksjon dersom menysøket gir tilgang til en meny i et program.

Det kan ifølge noen utførelser også være et annonseringssystem integrert i søkeresultatene. En annonse kan plasseres i den genererte listen over resultater. Annonsen kan, ifølge noen utførelser, plasseres ved bunnen av menyen. Denne annonsen kan også være lenket til relevante resultater i henhold til den innskrevne søket. Annonsene kan være tekstannonsering, eller grafiske annonser som for eksempel Flash, JPG, GIF, PNG eller videoer. Annonsene kan være fremvisning av brands eller de kan være relatert til søkeresultatet og fremvise annonser som er relevante for brukeren ifølge det innlagte resultatet. Annonsene kan portes fra eksisterende systemer som Yahoo annonsering, Google Adsense, Vibrant Media, Tradedoubler eller andre relevante systemer.

Menysøket kan aktiviseres i nettleseren med en hurtigtastkombinasjon som for eksmpel control + M hvor M representerer ordet meny. Feltet i menylinjen kan enten aktiviseres direkte eller det kan dukke frem et nytt felt. Dette feltet kan plasseres i midten av skjermen.

Menysøket kan også brukes i operativsystemer og programvare for å finne menyer. Dersom du er i Microsoft Word og skriver «Font», kan menyen åpnes og vise hvor «font»-menyen er plassert. Feltet kan enten plasseres i programmet eller operere eksternt fra programmet.

Det kan også væresymboler i søkeresultatet for å kunne avgjøre hva slags dokument som leveres. Disse symbolene kan fremstå som små ikoner for slike filer som Word-dokumenter, Adobe-filer og Excel-filer. Det kan også være ikoner som angir hvor nytt dokumentet er og på hvilket nivå i menyhierarkiet det hører til.

Menysøkefunksjonen kan også fremskaffes på andre enheter slik som mobiltelefoner, bilnavigasjon og andre enheter med små skjermer. Også spillkonsoller som Xbox, Sony Playstation, Nintendo og fjernsynsnavigasjon kan leveres med søkefunksjonalitet i samsvar med foreliggende oppfinnelse. Når et søk utføres kan resultatet omfatte både foreldrekategorier og søsken, men plassen kan være begrenset. En nyttig egenskap kan være å levere dette som en generert meny hvor brukeren kan hoppe inn i menyen under skriving og navigere på samme måte som i en Ipodmeny.

Kombinering av resultater i den fremviste menyen. Resultater fra meny, eksisterende søk og andre eksterne søk kan også vises i den genererte menyen for å berike brukerens muligheter og opplevelse. Først kommer de menybaserte resultatene, og deretter nettstedsøket og om ønsket eksterne søk som for eksempel Google. Det neste nivået i søket kan også aktiveres automatisk dersom det ikke er noen matchende menyelementer i den inngitte forespørselen, kan et tradisjonelt søk automatisk aktiveres, slik som nettstedsøk eller Google søk.

Videre kan det være ikoner som forklarer hvert søk, slik som ikoner for menysøk, nettstedsøk med nettstedlogo, google logo eller andre ikoner som forklarer resultatet for brukeren.

Fra beskrivelsen av utførelseseksemplene for foreliggende oppfinnelse som er gitt her, sammen med figurene og det vedføyde krav, vil et antall fordeler ved foreliggende oppfinnelse innses: a) ved å fremskaffe en søkbar navigasjonsmeny med en konsekvent plassering assosiert med en nettleser eller en annen klient, kan en bruker lokalisere og aksessere menyen enkelt, tilsvarende det som er tilfelle for fremvisning av standardmenyer i operativsystemer for datamaskiner; b) ved bruk av metoder for deteksjon av innhold som beskrevet over, kan standardiserte menyelementer som lenker til spesifikke typer innhold på forskjellige nettsteder genereres, slik som kontaktinformasjon, og menyelementene kan være søkbare; c) et standardisert menygrensesnitt kan gi et felles layout og design for navigasjon i et hvilket som helst nettsted som leses av brukeren; d) et standardisert menygrensesnitt kan la brukeren variere størrelse og/eller utseende for tekst i menyetikettene for å gjøre dem lettere å lese og tilfredsstille brukerens preferanser; e) en flernivå eller hierarkisk meny kan la brukeren navigere nettstedet uten å måtte gå til eller laste nettsidene som kan være mellomliggende i lenkestrukturen til nettstedet; f) en flernivå eller hierarkisk meny kan tillate brukeren å søke og navigere direkte til en spesifikk side på nettstedet, og å se hvilke forskjellige sider som er tilgjengelige på et nettsted uten å måtte laste dem; g) en flernivå eller hierarkisk meny kan tilveiebringes på enhver nettside på nettstedet, og tillate direkte søk eller navigasjon til en hvilken som helst annen side på nettstedet; h) serverbasert oversettelse av en flernivå eller hierarkisk meny kan tillate brukeren å velge språk for menyetikettene assosiert med nettstedet, og å identifisere visse typer innhold på nettstedet i det ønskede språket, søk kan utføres i det valgte språket; i) en flernivå eller hierarkisk meny kan genereres og lagres på en server uavhengig av nettstedet, noe som sannsynligvis vil resultere i ingen implementering eller generering av denne på nettstedet; j) et flernivå eller hierarksik menygrensesnitt kan gi enkel søking og navigasjon på enheter med små skjermer, slik som PDA'er og mobiltelefoner; k) et flernivå eller hierarkisk menygrensesnitt kan gi enkel søking etter nettinnhold på fjernsysnsbaserte nettlesere; og 1) data assosiert med en nettside kan prosesseres og filtreres for å separere sideinnhold og sidelenker, og brukere kan gis muligheten til å fremvise bare sideinnhold eller menyer med sidelenker, for å tillate forbedret navigasjon og tilgang til nettsider, spesielt på enheter med små skjermer.

Det foregående illustrerer bare prinsippene ved oppfinnelsen. Forskjellige modifikasjoner og endringer ved de beskrevne utførelsene vil kunne innses av fagmenn på området sett i lys av det som er beskrevet her. For eksempel kan nettsider, sideinnhold, sidelenker etc, være levert og/eller aksessert via et intranett istedenfor eller i tillegg til via Internett. Det vil dermed forstås at de med fagkunnskaper på området vil være i stand til å frembringe en rekke systemer, arrangementer og fremgangsmåter som, selv om de ikke er eksplisitt vist eller beskrevet her, omfatter prinsippene for oppfinnelsen og dermed er i samsvar med oppfinnelsens ånd og omfang. Den detaljerte beskrivelsen, presentert som eksempler, men ikke med noen intensjon om å begrense oppfinnelsen til kun de spesifikke utførelser som er beskrevet, kan best forstås sammen med de vedlagte figurer.

Claims (11)

1. Fremgangsmåte for å gjennomføre et søk i et flertall av informasjonsenheter, omfattende: å motta brukerinput som representerer en søketerm; å utføre en søk etter en informasjonsenhet som samsvarer med nevnte søketerm i en hierarkisk struktur av informasjonsenheter; og å fremvise minst en av en menybasert presentasjon og en hierarkisk presentasjon av informasjonsenheter inkludert i det minste ett informasjonsenhet som er et resultat av nevnte søk og minst ett foreldreelement i nevnte hierarkiske struktur av informasjonsenheter.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor nevnte informasjonsenheter er relatert til nettsider og nevnte hierarkiske struktur er relatert til en lenkestruktur mellom nevnte nettsider.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor nevnte informasjonsenheter er relatert til datamaskinprogrammer tilgjengelige fra en datamaskin og nevnte hierarkiske struktur er relatert til en menystruktur for å navigere og påkalle nevnte datamaskinprogrammer.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor informasjonsenhetene er relatert til programfunksjonalitet i et datamaskinprogram og nevnte hierarkiske struktur er relatert til en menystruktur for å navigere og påkalle nevnte funksjonalitet i nevnte program.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor nevnte hierarkiske struktur av informasjonsenheter er en XML-fil og nevnte informasjon er oppføringer i nevnte XML-fil.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 5, hvor nevnte oppføringer omfatter en URI og en tittel.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 2, hvor nevnte nettsider ligger på et første sted i et datanettverk, og nevnte hierarkiske struktur ligger på et andre sted i et datanettver.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor nevnte flertall av informasjonsenheter omfatter en søkbar indeks av ord eller frases som inneholdes av dokumenter nevnte informasjonsenheter er relatert til.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 1, som videre omfatter: å presentere en liste av informasjonsenheter som resulterer fira nevnte søk; og å motta brukerinput som representerer i det minste ett valgt informasjonsenhet fira nevnte liste av informasjonsenheter.

10. Anordning som omfatter: en prosessor, minne hvor det er lagret et sett av instruksjoner, en systembuss, et brukergrensesnitt og en skjerm; hvor nevnte anordning er konfigurert til å utføre fremgangsmåten i ett av kravene 1 til 9 når nevnte instruksjoner utføres av nevnte prosessor.

11. Et datamaskinlesbart medium som omfatter instruksjoner eller data for å utføre fremgangsmåten i følge krav 1.