NO331503B1 - Fremgangsmate og en anordning for avlevering av en infusjonsvaeske til et objekt - Google Patents

Abstract

Det omtales en kroppsnær anordning ved infusjonssystem for avlevering av en infusjonsvæske fra en beholder, pose eller lignende, gjennom en ledning til et brukssted (menneske eller dyr) via en veneflon/kanyle, og midler for å opprette trykk i posen slik at væsken strømmer gjennom ledningen til bruksstedet. Anordningen er kjennetegnet ved at ledningen omfatter en reduksjonsventil for automatisk regulering av væsketrykket til ønsket område, og nevnte ønskede trykk opprettholdes så lenge det er væske i posen. Det omtales også en foretrukket anvendelse av anordningen.

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en anordning ved infusjonssystem for avlevering av en infusjonsvæske fra en beholder, pose eller lignende, gjennom en ledning til et brukssted (menneske eller dyr) via en veneflon/kanyle, og midler for å opprette trykk i posen slik at væsken strømmer gjennom ledningen til bruksstedet, idet ledningen omfatter en reduksjonsventil for automatisk regulering av væsketrykket til et ønsket område, og nevnte ønskede trykk opprettholdes så lenge det er væske i posen,

Oppfinnelsen vedrører også en variant av anordningen hvor infusjonsposen er innrettet til å anordnes i en bærbar boks med et lokk, hvorved trykket opprettes av en innvendig i boksen anordnet spennfjær som trykker mot posen når lokket lukkes, og fjæren bringes til å trykkvirke mot infusjonsposen via en i boksen anordnet stiv trykkfordelingsplate som dekker posen, hvor platen fortrinnsvis er like bred som posen, slik at etter hvert som posen klemmes sammen og tømmes for væske, skyves mellomplaten nedad og danner et permanent trykk mot posen.

Følgelig vedrører oppfinnelsen en enhet for overføring av ulike former for væsker, som skal føres inn i kroppen til et levende vesen som et menneske eller et dyr.

Begrunnelsen for en slik medisinsk behandling kan for eksempel være at pasienten har et generelt væsketap og/eller han har behov for bestemte næringsstoffer eller medikamenter. Slike overføringer av væske til mennesker gjennomføres ved bruk av et infusjonsinstrument som benevnes en veneflon. Det omfatter en kanyle som settes inn i blodåren og er tilknyttet festevinger av hudvennlig plaster som fester veneflonen til pasientens hud, en injeksjonsventil som stilles mellom åpen og lukket stilling. Den andre ende av veneflonen omfatter et væskeoppsamlingsvindu og en åpning som muliggjør tilkopling til en slange som forbinder kanylen med en pose eller beholder med infusjonsvæske.

For øvrig kan betegnelsen infusjonsvæske i denne sammenheng omfatte alle typer væsker som skal tilføres kroppen, dvs. til en vene eller til andre deler av kroppen.

Væskeoverføringer krever ikke annet enn at trykket i væsken som tilføres en vene gjennom en slange via kanylen, overstiger trykket inne i kroppen/blodåren. Tradisjonelt har dette vært gjort med å henge posen som rommer væsken, dvs. infusjonsvæskeposen, over pasienten i en krok på en vegg eller på et stativ. Fallhøyden gir da vanligvis et godt nok infusjonstrykk. Dette medfører at pasienten er "lenket" til infusjonsstativet, med dertil begrenset bevegelsesfrihet fordi vedkommende må frakte med seg stativet overalt.

Det er også kjent løsninger hvor pasienten lett kan frakte med seg infusjonsposen og som er særlig gunstig under feltforhold eller katastrofesitua-sjoner hvor mennesker har behov for ulike typer nødhjelp. Ifølge kjente løsninger kan anordningen bæres av en medhjelper.

To eksempler på denne type løsning er kjent fra norsk patentskrift nr. 153.358. Dette patentet beskriver en trykkinfusjonspakning for trykkinfusjon av en infusjonsvæske i en pasients vener. Pakningen omfatter en fylt fleksibel infusjonsvæskepose med en forseglet tilkoplingsstuss for tilkopling av en infusjonsslange med regulator og en kanyle. Disse er anordnet i et fleksibelt omgivende hylster sammen med en fleksibel oppblåsbar trykkpose anordnet tilstøtende til infusjonssvæskeposen inne i hylsteret. Når trykkposen oppblåses utøver den et trykk mot infusjonsvæskeposen. Derved vil væsken presses ut i slangen og gjennom kanylen. En regulering av væsketilførselen kan skje ved at det på slangen er innkoplet dråpetellere eller slangeklemmer.

Det finske patentet FI-109089 omtaler en lignende anordning for mating av væske fra en infusjonspose. Den består av to deler, en boks hvor posen kan plasseres og en presseenhet som trykker på posen.

Ulempen med disse løsningene er at de ikke er selvregulerende når det gjelder væsketrykket mot veneflonen. Man får derfor ingen sikring mot at det oppstår et overtrykk i årene som innholdet fra infusjonsposen skal tilføres til. Dessuten kan årene skades dersom dråpetellere eller slangeklemmer innstilles feil eller blir tuklet med.

I tillegg til ovennevnte skal det refereres til patentpublikasjonene WO 9734651, US-patentskrifter 5.328.477 og 3.780.372

Det er et formål med oppfinnelsen å frembringe en ny konstruksjon ved avgivelse av væsker til kroppen til mennesker og dyr som i sin helhet eliminerer de ovennevnte ulemper med de tidligere kjente løsningene.

Følgelig er det et formål med oppfinnelsen å frembringe en tilførsels-enhet som kan opprettholde et tilnærmet konstant trykk i den væske som leveres til venen, uavhengig av hvor mye væske det er igjen i væskeposen.

Det er også et formål med oppfinnelsen å frembringe en ny infusjons-enhet som er mer brukervennlig enn de kjente løsningene, ved at den bør være lett å bringe med seg, f.eks. i en lomme, i en vest eller i en annen kroppsnær anordning.

Enheten ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at reduksjonsventilen dannes av et ventilhus omfattende en nedstrøms endevegg og en med innbyrdes avstand oppstrøms anordnet tøyelig membran, hvor en mindre og tynnere slange med en gitt lengde er innkoplet mellom og til membranen hhv endeveggen, hvilken slange oppretter en fluidforbindelse mellom slangeområdet oppstrøms hhv nedstrøms for ventilen, via respektive åpninger (utboringer) i endeveggen hhv membranen.

Ifølge en foretrukket utførelse er slangen anordnet med buktninger mellom membranen og endeveggen.

Ifølge en foretrukket utførelse er slangen innrettet til å strupes i buktningene/svingene på slangen ved innsnevring når membranen presses i nedstrømsretning, og når membranen igjen trekker seg tilbake mot venstre og avlastes, strekkes slangen ut igjen mot en mer rettlinjet fasong.

Ifølge enda en foretrukket utførelse er rommet/volumet radialt utenfor slangen, og mellom membranen hhv endeseksjonen, fylt med et elastisk materiale slik at bøyningen av slangen blir kontrollert og gir den tilsiktede strupning av strømningen gjennom slangen.

Anordningen ifølge den variant hvor infusjonsposen er innrettet til å anordnes i en bærbar boks med et lokk, hvorved trykket opprettes av en innvendig i boksen anordnet spennfjær som trykker mot posen når lokket lukkes, og fjæren bringes til å trykkvirke mot infusjonsposen via en i boksen anordnet stiv trykkfordelingsplate som dekker posen, hvor platen fortrinnsvis er like bred som posen, slik at etter hvert som posen klemmes sammen og tømmes for væske, skyves mellomplaten nedad og danner et permanent trykk mot posen, er kjennetegnet ved

en bueformet spennfjær montert innvendig i boksen, idet den ene enden av spennfjæren er fastmontert innvendig i boksen mens den andre ende er festet til en glidbar sleide som er montert til en indre flate i boksen, hvorved spennfjæren utøver nevnte trykkøkende press mot posen samtidig som at den avbøyes slik at den blir flatere hvorved sleiden forskyves henover langs med den indre flate i boksen, og

Fortrinnsvis er den ene ende av klemmen festet til innsiden av lokket på boksen, mens den andre ende er forbundet med en sleide som kan gli langsmed en føring montert oppunder bokslokket.

Ifølge en foretrukket utførelse hvor infusjonsposesystemet omfatter en klemanordning for å bevirke nevnte trykk, er infusjonsposen innrettet til å anordnes formende rundt en kroppdel/arm og med en over- og utenpåliggende spennbar kappe som gir en trykkvirkning mot posen.

Oppfinnelsen skal nå beskrives nærmere med henvisning til de vedlagte tegninger, hvori: Figur 1 illustrerer hvordan man normal avgir infusjonsvæske fra en pose til en åre i en pasient via hans underarm. Figur 2 viser en autoflonboks inneholdende en infusjonspose og hvori det er anordnet en trykkgivende innretning. Figur 3 viser en hvordan autoflonboksen kan anordnes i tilknytning til en vest som bæres av pasienten. Figur 4A viser en andre utførelse og hvor det benyttes med en polstring og kappe for å frembringe et væsketrykk innvendig i posen..

Figur 4B viser et tverrsnitt av løsningen ifølge figur 4A.

Figur 5 viser deler av en infusjonspose med en automatkopling og en reduksjonsventil som er tilkoplet til slangen. Figurene 6A og 6B viser detaljer ved konstruksjonen og funksjonen til denne automatkoplingen.

Innledningsvis viser figur 1 en pose 2 for infusjonsvæske, en slange 14 som fører væsken fra posen 2 og frem til en vene i pasientens underarm via en kanyle 3 (veneflon). En slik kanyle er forklart innledningsvis i denne tekst. Posen danner et lukket rom 101 for væsken. Det er denne posen som normalt henger i et stativ slik at det dannes et tilstrekkelig væsketrykk til at væsken overføres. Det benyttes en automatkopling 12 for å kople slangen til posen slik at væsken kommer inn til slangen og videre til kanylen/veneflonen 3 i armen. Automatkoplingen 12 er vanlig kjent og omfatter en penetreringsnål 23 som lettvint føres gjennom posematerialet ved en kontrollert punktering av dette.

Ifølge oppfinnelsen omfatter oppfinnelsen en anordning som kan danne et væsketrykk for utløp gjennom ledningen. Dette kan, ifølge et første eksempel, utføres slik det er vist på figurene 2 og 3. Her fremgår det at infusjonsposen 2 er anordnet innvendig i en boks 11. Boksen omfatter et hengslet lokk 8 som kan åpnes og lukkes, og lokket låses fast i lukket stilling via en separat låsemekanisme 7. Ved inntrykking av en knapp i lokket frigjøres dette og lokket kan vippes opp igjen.

Det trykkdannende organet omfatter en bueformet bred fjær 9 (en bladfjær/ bøyle) og hver ende av klemmen er festet oppunder lokket. Den ene enden 7 av trykklemmen 9 er fastmontert i lokket 8 mens den andre ende er festet til en sleide 17 som kan glide langsmed en føring montert oppunder lokket 8 i boksen. Fjæren bringes til å trykkvirke mot en infusjonspose 2 via en stiv, tynn mellomplate 90 som dekker hele posens flate, og som virker som en trykkfordelingsplate. Mellomplaten 90 er like bred som posefeltet. Etter hvert som posen 2 klemmes sammen og tømmes for væske, skyves mellomplaten nedad og danner et permanent trykk mot posen. Platen sikrer at all væske kan drives ut av posen.

I den ende av boksen 11 hvor slangen 14 skal innføres for å kople til posen, er det en åpning som gjør at man kan stikke inn automatkoplingen 12. Reduksjonsventilen 10 som er innkoplet på slangen, er anordnet tilstøtende til automatkoplingen og ligger beskyttet innvendig i boksen 11. Slangen 14 kan være festet til personens klær eller arm eller annen kroppsdel f. eks. med hjelp av hudvennlige strips 13. Kanylen blir ordinært festet med hudvennlig plaster 6.

Når posen plasseres inne i boksen, mellomplaten 90 legges oppå posen og lokket legges ned og klemmes på plass, vil den bueformete fjæren 9 legge seg oppå og presse mot platen 90 og posen 2 slik at det oppstår et øket væsketrykk innvendig i væsken 101. Trykklemmen 9 vil da samtidig avbøyes slik at den blir flatere, og sleiden, ifølge figuren 2, forskyves mot høyre oppunder lokket.

På figur 3 er konstruksjonen vist forstørret i forkant av tegningen som en boks med et åpent lokk 8 i tilknytning til en bruker/pasient og hvor slangen 14 er tilknyttet veneflonen 3 med 5 kanylen på armen hans. Boksen har en slik størrelse at den kan legges i lommen 15 til en skulderveske 16, en vest eller i brystlommen til en jakke eller skjorte. Dette gir brukeren øket bevegelsesfrihet. Når lokket settes på, presser trykkfordelingsplaten mot posen, og væsken trykkes ut av posen. Trykket mot posen opprettholdes helt til posen er tom for væske.

En alternativ utførelse av oppfinnelsen er vist på figur 4A og 4B hvor en væskefylt infusjonspose 2 er anordnet rundt personens underarm 100. Væskeposen, som kan legges rundt armen i en bueform, som figur 4B viser (i tverrsnitt), underkastes et trykk slik at væsken presses ut gjennom slange 14 og til veneflonen 3 kanylen 5 i en blodåre hos personen som beskrevet foran. Derved kan væsken strømme inn i slangen og til kanylen. Under infusjonsposen 2 er det, direkte på armen 100 anordnet en polstring 4 for å beskytte huden mot den direkte kontakt mot plastmaterialet i infusjonsposen. Utenpå og rundt posen 2 er det igjen anordnet en elastisk beskyttelseskappe 1 (særlig av en stiv, men bøyelig plast) som har en slik fasong at den danner et press mot infusjonsposen. For å plasseres rundt posen, må kappen delvis brettes ut under motvirkning av kappens iboende spennkraft, føres inn rundt underarmen, hvorpå den vil skape et nødvendig press mot posen. Denne skaper derved det nødvendige trykk mot posen 2 og væsken 101 som derved bringes til å strømme ut gjennom ledningen.

For å opprettholde presset kan det ifølge en alternativ løsning, anordnes det et bånd eller en strikk utenpå og rundt trykkappen. Som nevnt innledningsvis er kanylen festet med hudvennlig plaster 6. Polstringen 4 rundt elastikken kan være koblet med borrelås 33. Hensikten med polstringen er også å beskytte mot forekommende slag mot armen. Infusjonsposen 2 er koblet til slangen 14 via en automatkobling 12 som er fastmontert på slangen. Dessuten er det innkoplet en reduksjonsventil 10 som sørger at trykket inn til venen ikke overstiger det tillatte.

På figur 5 er det vist en infusjonspose 2 med automatkobling 12 med en nål 23 som punkterer infusjonsposen ved montering der slangen 14 kobles sammen med automatkoblingen 12. Selve nålen 23 er festet til med koblingens bakstykke 29. Når automatkoblingen 30 på høyre side klemmes åpnes kjeften på klemmen 31 i automatkoblingens venstre side. Under punktering vil en pakning 24 legge seg over en flens 25 i infusjonsposens utgang. Punktet 32 utgjør et vippepunkt i automatkoblingen. Denne del av konstruksjonen utgjør kjent teknologi.

Nedstrøms for automatkoplingen 12 er det på ledningen innkoplet en reduksjonsventil 10 som bidrar, ifølge oppfinnelsen, til å justere væsketrykket nedstrøms for ventilen til et kontrollerbart og kjent nivå. For øvrig kan et mellom-stykke 26 i slangen 14 mellom automatkoblingen 12 og reduksjonsventilen 10 gjøres betydelig kortere ved at ventilen 10 er plassert direkte inn i en forleng-else av automatkoblingen 12.

Reduksjonsventilenheten 10 kan være separat plassert som vist på figur 5 eller plassert direkte inn i automatkoblingen 12 slik at den blir bundet fast av denne. Ellers bør den separat ha en koblingskappe - en mantel 20 over skjøten.

Generelt kan det anvendes en reduksjonsventil, av en type som er velkjent

Ifølge en foretrukket utførelse, kan en reduksjonsventil som også kan benevnes en strupeventil, som også er vist mere detaljert på figurene 6A og 6B, omfatte et hult hylseformet formfast legeme som har en fast veggseksjon 19 i den ene ende, dvs. på høyre side på figuren lengst bort fra infusjonsposen 2. Den andre ende omfatter en tøyelig membran 21 som dekker hele hylsens endeflate. Hylsens venstre side består av en tøyelig membran 21 som, når oppstrøms-trykket av infusjonsvæsken er høyt, er bøyet bakover i retning den faste veggseksjon slik at den danner en dome-formet fasong. Når trykket avtar, dvs. at posen 2 tømmes, avlastes membranen 21 og går tilbake til sin ubelastede stilling med tilnærmet skiveformet fasong. I bunnen av membranen 21 er det en åpning, og en ledning eller slange 22 som overdekker åpningen, er så ført langsgående gjennom hylsen/ventilhuset frem til den faste veggseksjon 19 og festet til et langsgående hull gjennom denne seksjon. Dvs. at infusjonsvæske kan ledes fra oppstrømssiden, gjennom åpningen i membran-ens 21 bunn, inn gjennom slangen 22 og videre ut på nedstrømssiden av ventilen gjennom hullet i bunnseksjonen 19 som væskestrømningen vist ved 27.

Det framgår at slangen som forløper sentralt gjennom membranen 21 og ventilen har form som en innsnevret, gjennomgående, smalere, ledning, kanal eller slange 22 som væskeinnholdet passerer gjennom. Denne smalere ledningen 22 vil bøye eller bukte seg. Når membranen 21 presses sammen i nedstrømsretning vil slange innsnevres og mindre væske presses gjennom slangen. En trykkøkning i posen 2 bevirker et mindre volum innvendig i ventilen innenfor hylsen, mellom membranen og endeseksjonen 19. For å unngå at bøyningen bare vil medføre at spalten i reduksjonsventilen bøyer seg i det avstengte rommet i ventilen, er rommet/volumet radialt utenfor slangen 22, og mellom membranen 21 hhv endeseksjonen, fylt med et elastisk materiale 18 slik at bøyningen av slangen 22 blir kontrollert. Dette vil altså medføre at strupingen blir effektiv p.g.a. at buktningene/svingene på slangen vil begrense/hindre den frie passasje av væsken gjennom slangen. Når trykket avtar og membranen igjen trekker seg tilbake mot venstre og avlastes, strekkes slangen 22 ut igjen mot den mer rettlinjets fasong (uten buktninger). Restriksjonen mot væske-strømmen gjennom membranen avtar kontinuerlig i samme takt som trykket i posen 2.

Med denne løsning får man følgelig en effektiv, kontrollert gradvis struping av væskepassasjen gjennom slangen. Svingene i slangen vil redusere den frie væskepassasje. Når væsketrykket fra posesiden avtar, strekkes slangen mer og mer ut og øker gradvis og kontinuerlig strømmer gjennom slangen og frem til åren med riktig trykk.

Denne anordning er her plassert slik, nærmest infusjonsposen, enten i tilknytning til automatkoplingen, og innvendig i boksen som posen legges i, for å hindre mulig tukling med ventilen/apparaturen både av pasienten selv eller at fremmede skulle komme borti. Ideelt sett bør den plasseres nærmest mulig veneflonen/kanylen uansett hvor denne er plassert i kroppen. I de tilfeller hvor det kreves dråpetellerfunksjon, skal denne helst kunne avleses, og den bør derfor kunne sjekkes manuelt. Et egnet sted for dråpetellerkontroll er inne i en tilpasset skulderveske eller ved en polstring på armen.

Det er mulig å anordne et signal for varsling når trykket i posen blir lavt. Dette kan utgjøres av en spalte i lokket hvor luft slippes inn i boksen ved lavt trykk. Spalten gir da fra seg en pipetone. En annen måte å ordne kontroll av dråpene på, er at væsken passerer en innsnevring, en trang åpning i en membran, i slangen hvor den mikroskopiske utvidelsen registreres. Denne lille bevegelsen kan overføres til et telleverk. Væskekammeret er tradisjonelt laget som plastpose i en bestemt kvalitet. Det kunstige trykket kan være strikk-belastninger i ulike lag av posen. Dette er kjent teknologi. Disse avskiller seg fra foreliggende løsning ved at denne kombinerer kontrollert trykk i veneflonen samtidig med å være fri fra annet apparatur.

Følgelig oppnår man ved oppfinnelsen at en infusjonsvæske fra beholder, pose eller lignende, avgis gjennom en ledning til et brukssted (menneske eller dyr) via en veneflon/kanyle hvor infusjonsvæsken underkastes et trykk slik at den strømmer gjennom ledningen til bruksstedet, hvorved væsketrykket i ledningen til bruksstedet reguleres ved at væsken ledes igjennom en reduksjonsventil som automatisk regulerer trykket til ønsket verdi, og nevnte ønskede trykk opprettholdes så lenge det er væske i posen. Den innkoplete reduksjonsventil oppretter en avtagende motstand mot væske-strømningen gjennom ledningen i takt med et avtakende væsketrykk i infusjonsposen etter hvert som denne tømmes for væske.

Claims (6)

1. Anordning ved infusjonssystem for avlevering av en infusjonsvæske fra en beholder, pose eller lignende, gjennom en ledning til et brukssted (menneske eller dyr) via en veneflon/kanyle, og midler for å opprette trykk i posen slik at væsken strømmer gjennom ledningen til bruksstedet, idet ledningen omfatter en reduksjonsventil for automatisk regulering av væsketrykket til et ønsket område, og nevnte ønskede trykk opprettholdes så lenge det er væske i posen, karakterisert vedat reduksjonsventilen dannes av et ventilhus omfattende en nedstrøms endevegg (19) og en med innbyrdes avstand oppstrøms anordnet tøyelig membran, hvor en mindre og tynnere slange med en gitt lengde er innkoplet mellom og til membranen hhv endeveggen (19), hvilken slange oppretter en fluidforbindelse mellom slangeområdet oppstrøms hhv nedstrøms for ventilen, via respektive åpninger (utboringer) i endeveggen hhv membranen.

2. Anordning i samsvar med krav 1,karakterisert vedat slangen (22) er anordnet med buktninger mellom membranen og endeveggen (19).

3. Anordning i samsvar med krav 1,karakterisert vedat slangen (22) er innrettet til å strupes i buktningene/svingene på slangen ved innsnevring når membranen (21) presses i nedstrømsretning, og når membranen igjen trekker seg tilbake mot venstre og avlastes, strekkes slangen (22) ut igjen mot en mer rettlinjet fasong.

4. Anordning i samsvar med krav 1-3,karakterisert vedat rommet/vol-umet radialt utenfor slangen (22), og mellom membranen (21) hhv endeseksjonen, er fylt med et elastisk materiale (18) slik at bøyningen av slangen (22) blir kontrollert og gir den tilsiktede strupning av strømningen gjennom slangen.

5. Anordning i samsvar med krav 1-4, hvor infusjonsposen er innrettet til å anordnes i en bærbar boks med et lokk, hvorved trykket opprettes av en innvendig i boksen anordnet spennfjær (9) som trykker mot posen når lokket lukkes, og fjæren (9) bringes til å trykkvirke mot infusjonsposen (2) via en i boksen anordnet stiv trykkfordelingsplate (90) som dekker posen, hvor platen (90) fortrinnsvis er like bred som posen, slik at etter hvert som posen (2) klemmes sammen og tømmes for væske, skyves mellomplaten nedad og danner et permanent trykk mot posen,karakterisert veden bueformet spennfjær (9) er montert innvendig i boksen, idet den ene enden (7) av spennfjæren (9) er fastmontert innvendig i boksen (8) mens den andre ende er festet til en glidbar sleide (17) som er montert til en indre flate i (8) i boksen, hvorved spennfjæren utøver nevnte trykkøkende press mot posen (2) samtidig som at den avbøyes slik at den blir flatere hvorved sleiden forskyves henover langs med den indre flate i boksen, og fortrinnsvis er den ene ende av klemmen festet til innsiden av lokket på boksen (8), mens den andre ende er forbundet med en sleide som kan gli langsmed en føring montert oppunder bokslokket (8).

6. Anordning i samsvar med krav 1, hvor infusjonsposesystemet omfatter en klemanordning for å bevirke nevnte trykk,karakterisert vedat infusjonsposen er innrettet til å anordnes formende rundt en kroppsdel/arm og med en over- og utenpåliggende spennbar kappe som gir en trykkvirkning mot posen.