NO330640B1 - Tetrahydrokinolinderivater, farmasoytiske preparater omfattende slike, slike forbindelser for anvendelse i terapi samt anvendelse av slike for fremstilling av medikament for fruktbarhetskontroll - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse omhandler tetrahydrokinolinderivater, farmasøytiske preparater omfattende slike, slike forbindelser for anvendelse i terapi samt anvendelse av slike for fremstilling av medikament for fruktbarhetskontroll.

Gonadotropiner tjener viktige funksjoner i en rekke kroppsfunksjoner inkludert metabolisme, temperaturregulering og reproduksjonsprosessen. Gonadotropiner virker på spesifikke gonadale celletyper for å initiere eggstokk- og testikkel-differensiering og steroidogenese. Det hypofyseale gonadotropin FSH (follikkel-stimulerende hormon) spiller for eksempel en sentral rolle i stimuleringen av follikkelutvikling og modning mens LH (luteiniserende hormon) induserer eggløsning (Sharp, R.M. Clin Endocrinol. 33:787-807, 1990; Dorrington og Armstrong, Recent. Prog. Horm. Res. 35:301-342,1979). På det nåværende tidspunkt blir FSH anvendt klinisk, i kombinasjon med LH eller hCG, for eggstokkstimulering dvs. egg-stokkhyperstimulering for in vitro befruktning (IVF) og induksjon av eggløsning hos infertile anovulatoriske kvinner (Insler, V., Int. J. Fertility 33:85-97, 1988, Navot og Rosenwaks, J. Vitro Fert. Embryo Transfer 5:3-13, 1988), så vel som for mannlig hypogonadisme og mannlig infertilitet.

Gonadotropinet FSH blir frigjort fra den fremre hypofyse- under påvirk-ningen av gonadotropin-frigjørende hormon og østrogener og fra placenta under graviditet. Hos kvinnen, virker FSH på eggstokkene og fremmer utvikling avfollik-ler og er det viktigste hormonet for å regulere sekresjon av østrogener. Hos man-nen, er FSH ansvarlig for integriteten av tubili seminiferi og virker på Sertoli celler for å støtte gametogenese. Renset FSH anvendes klinisk for å behandle infertilitet hos kvinner og for noen typer av spermatogenesesvikt hos menn. Gonadotropiner bestemt for terapeutiske formål kan isoleres fra humane urinkilder og har lav ren-het (Morse et al, Amer. J. Reproduct. Immunol. og Microbiology 17:143, 1988). Alternativt, kan de fremstilles som rekombinante gonadotropiner. Rekombinant human FSH er tilgjengelig kommersielt og anvendes i assistert reproduksjon (Olijve et al. Mol. Hum. Reprod. 2:371, 1996; Devroey et al. Lancet 339:1170, 1992).

Virkningene av FSH hormonet medieres av en spesifikk plasmamembran-reseptor som er et element i den store familien av G-protein koblede reseptorer. Disse reseptorene består av et enkelt polypeptid med syv transmembrandomener og er i stand til å vekselvirke med Gs proteinet, og fører f.eks. til aktivering av adenylatcyklase.

FSH reseptoren er et meget spesifikt mål i eggstokk-follikkelvekst proses-sen og blir utelukkende uttrykt i eggstokken. Blokkering av denne reseptoren eller inhibering av signaleringen som normalt induseres etter FSH-mediert reseptorakti-vering vil forstyrre follikkelutvikling og således eggløsning og fertilitet. FSH antagonister med lav molekylvekt kunne derfor danne basis for nye prevensjonsmidler. Slike FSH antagonister kunne gi opphav til redusert follikkelutvikling (ingen egg-løsning) med fortsatt tilstrekkelig gjenværende østrogenproduksjon for å unngå ugunstige effekter på f.eks. benmasse. På den annen side, kan forbindelser som stimulerer FSH reseptoraktiviteten tjene til å etterligne den gonadotropiske effek-ten av den naturlige liganden.

Under beskrives fremstilling av hormonanaloger med lav molekylvekt som selektivt har modulerende aktivitet på FSH reseptoren. Forbindelsene kan enten anvendes som (delvis) agonister eller (delvis) antagonister av FSH-reseptoren.

Således, er det nå funnet, at den følgende klasse av tetrahydrokinolinfor-bindelser med formel I eller farmasøytisk akseptable salter derav, har fruktbarhetsregulerende aktivitet:

hvor

R<1>og R<2>er Me;

R<3>er morfolinylkarbonylamino eller R<5->(2-4C)alkyl;

R<4>er bifenyl eller fenyl eventuell substituert med halogen, (1-6C)alkoksy, (1-6C)alkyl, N02, (di)(1-6C)alkylamino eller CF3;

R<5>er (di)(1-4C)alkylamino, morfolinyl, piperazinyl, pyridyl, piperidinyl eventuelt substituert med (1-6C)alkyl, azepanyl, aminokarbonyl,

(2-7C)alkenylaminokarbonyl, (1 -6C)alkylamino, pyridyl-(1 -4C)alkylaminokarbonyl, furyl-(1-4C)alkylaminokarbonyl, (1-6C)alkoksy-(1-6C)alkylaminokarbonyl, fenyl-(1-4C)alkylaminokarbonyl, (1-6C)alkylaminokarbonyl, morfolinylkarbonyl, furyl-(1-4C)alkylamino, hydroksy-(1-6C)alkylamino, pyridyl-(1-6C)alkylamino, amino-(1-6C)alkylamino eller morfolinylkarbonylamino.

Forbindelsene over modulerer FSH reseptorfunksjonen og kan anvendes for samme kliniske formål som naturlig FSH hvis de opptrer som agonister, med den fordelen at de viser endrede stabilitetsegenskaper og kan administreres på forskjellig måte. Hvis de blokkerer FSH reseptoren kan de anvendes f.eks. som et prevensjonsmiddel.

Således, kan tetrahydrokinolinderivatetifølge foreliggende oppfinnelse anvendes for fruktbarhetsregulering så som behandling av infertilitet og for prevensjon.

De følgende betegnelser skal ha de angitte betydninger gitt nedenfor om ikke på annen måte definert i kravene.

Betegnelsen (1-4C)alkyl som anvendt her betyr en forgrenet eller uforgrenet alkylgruppe som har 1-4 karbonatomer, og er metyl, etyl, propyl, isopropyl, butyl, sek-butyl og tert-butyl.

Betegnelsen (2-4C)alkyl som anvendt her betyr en forgrenet eller uforgrenet alkylgruppe som har 2-4 karbonatomer, og er etyl, propyl, isopropyl, butyl, sek-butyl og tert-butyl.

Betegnelsen (1-6C)alkyl som anvendt her betyr en forgrenet eller uforgrenet alkylgruppe som har 1-6 karbonatomer, foreksempel metyl, etyl, propyl, isopropyl, butyl, sek-butyl, tert-butyl og heksyl. (1-5C)Alkylgrupper er foretrukket, (1-4C)alkyl er den mest foretrukne.

Betegnelsen (di)(1-4C)alkylamino som anvendt her betyr en aminogruppe, monosubstituert eller disubstituert med alkylgrupper som hver inneholder 1-4 karbonatomer og har samme betydning som tidligere definert.

Betegnelsen (di)(1-4C)alkenylamino som anvendt her betyr en aminogruppe, monosubstituert eller disubstituert med alkenylgrupper som hver innehol der 2-4 karbonatomer så som allyl og 2-butenyl og har samme betydning som tidligere definert.

Betegnelsen (3-8C)cykloalkyl som anvendt her betyr en cykloalkylgruppe som har 3-8 karbonatomer, og er cyklopropyl, cyklobutyl, cyklopentyl, cykloheksyl, cykloheptyl og cyklooktyl. (3-6C)cykloalkylgrupper er foretrukket.

Betegnelsen (2-6C)heterocykloalkyl som anvendt her betyr en heterocykloalkylgruppe som har 2-6 karbonatomer, fortrinnsvis 3-5 karbonatomer og som minst inkluderer ett heteroatom valgt fra N, O og/eller S, som kan være tilknyttet via et heteroatom hvis mulig eller et karbonatom. Foretrukne heteroatomer er N eller O. Hetrocykloalkylgruppen kan være substituert med en metyl- eller etyl-gruppe ved et karbonatom eller et heteroatom hvis mulig. Mest foretrukket er hete-rocykloalkylgrupper piperidinyl, piperazinyl, morfolinyl, pyrrolidinyl og 1-metyl-2-piperidinyl.

Betegnelsen (1-4C)alkoksy som anvendt her betyr en alkoksygruppe som har 1-4 karbonatomer, alkylgruppen har samme betydning som tidligere definert.

(1-2C)Alkoksygrupper er foretrukket.

Betegnelsen (6C)aryl som anvendt her betyr en fenylgruppe, som eventuelt kan være substituert med én eller flere substituenter valgt fra hydroksy, amino, jod, brom, klor, fluor, nitro, trifluormetyl, cyano, fenyl, (1-4C)alkyl, (1-4C)alkoksy eller (1-4C)(di)alkylamino; alkyl, alkoksyog (di)alkylaminogruppene har samme betydning som tidligere definert, for eksempel fenyl, 3,5-dibromfenyl, 4-bifenyl, 3,5-diklorfenyl, 3-brom-6-metylamino-fenyl, 3-klor-2,6-dimetoksyfenyl og 3,5-di-metylfenyl.

Betegnelsen (2-5C)heteroaryl som anvendt her betyr en substituert eller usubstituert aromatisk gruppe som har 2-5 karbonatomer, som minst inkluderer ett heteroatom valgt fra N, O og/eller S, slik som imidazolyl, pyridyl, pyrimidyl, tienyl eller furyl. Substituentene på heteroarylgruppen kan velges fra substituentgruppen listet opp for (6C)arylgruppen. Heteroarylgruppen kan være tilknyttet via et karbonatom eller et heteroatom, hvis mulig. Foretrukne heteroarylgrupper er tienyl, furyl og pyridyl.

Betegnelsen (2-6C)heterocykloalkyl(1-4C)alkyl som anvendt her betyr en heterocykloalkylgruppe som har 2-6 karbonatomer, forbundet med en alkylgruppe som har 1-4 karbonatomer, heterocykloalkylgruppen og alkylgruppen har samme betydning som tidligere definert.

Betegnelsen (2-6C)heterocykloalkylkarbonylamino som anvendt her betyr en heterocykloalkylgruppe som har 2-6 karbonatomer, forbundet med karbonylgruppen med en karbonylaminogruppe, heterocykloalkylgruppen har samme betydning som tidligere definert.

Betegnelsen (2-6C)heterocykloalkylkarbonylamino(2-4C)alkyl som anvendt her betyr en heterocykloalkylkarbonylaminogruppe i hvilken heterocykloalkylgruppen inneholder 2-6 karbonatomer, forbundet via aminogruppen til en alkylgruppe som har 2-4 karbonatomer, heterocykloalkylkarbonylaminogruppen og alkylgruppen har samme betydning som tidligere definert.

Betegnelsen (di)(1-4C)alkylaminokarbonyl som anvendt her betyr en (di)alkylaminogruppe, alkylgruppen(e) av denne har 1-4 karbonatomer, forbundet via aminogruppen til en karbonylgruppe, (di)alkylaminogruppen har samme betydning som tidligere definert.

Betegnelsen (3-8C)cykloalkylaminokarbonyl som anvendt her betyr en cykloalkylgruppe som har 3-8 karbonatomer, forbundet til aminogruppen av et aminokarbonylgruppe, cykloalkylgruppen har samme betydning som tidligere definert.

Betegnelsen (di)(1-4C)alkylaminokarbonylamino som anvendt her betyr en (di)alkylaminogruppe, alkylgruppen(e) av denne har 1-4 karbonatomer, forbundet via aminogruppen til karbonylgruppen av en karbonylaminogruppe, og tilveiebringer således en ureafunksjonalitet, (di)alkylaminogruppen har samme betydning som tidligere definert.

Betegnelsen (di)(1-4C)alkylaminokarbonylamino(2-4C)alkyl som anvendt her betyr en (di)alkylaminokarbonylaminogruppe, alkylgruppen(e) av denne har 1-4 karbonatomer, forbundet via aminogruppen til en alkylgruppe som har 2-4 karbonatomer, (di)alkylaminokarbonylaminogruppen og alkylgruppen har samme betydning som tidligere definert.

Betegnelsen (2-5C)heteroaryl(1-4C)alkyl som anvendt her betyr en heteroarylgruppe som har 2-5 karbonatomer forbundet med en alkylgruppe som har 1 -4 karbonatomer, heteroarylgruppen og alkylgruppen har samme betydning som tidligere definert.

Betegnelsen (6C)aryl(1-4C)alkyl som anvendt her betyr fenylgruppe, eventuelt substituert med én eller flere substituenter valgt fra substituentgruppen listet opp for (6C)arylgruppen, forbundet med en alkylgruppe som har 1-4 karbonatomer, arylgruppen og alkylgruppen har samme betydning som tidligere definert.

Betegnelsen (6C)arylamino som anvendt her betyr fenylgruppe, eventuelt substituert med én eller flere substituenter valgt fra substituentgruppen listet opp for (6C)arylgruppen, forbundet med en aminogruppe, arylgruppen har samme betydning som tidligere definert.

Betegnelsen (6C)aryl(1-4C)alkylamino som anvendt her betyr fenylgruppe, eventuelt substituert med én eller flere substituenter valgt fra substituentgruppen listet opp for (6C)arylgruppen, forbundet til alkylgruppen av en alkylaminogruppe som har 1-4 karbonatomer, arylgruppen og alkylaminogruppen har samme betydning som tidligere definert.

Betegnelsen (2-5C)heteroaryl(1-4C)alkylamino som anvendt her betyr en heteroarylgruppe som har 2-5 karbonatomer, eventuelt substituert med én eller

flere substituenter valgt fra substituentgruppen listet opp for (6C)arylgruppen, forbundet til alkylgruppen av en alkylaminogruppe som har 1-4 karbonatomer, heteroarylgruppen og alkylaminogruppen har samme betydning som tidligere definert.

Betegnelsen (1-4C)alkoksy(2-4C)alkyl som anvendt her betyr en alkoksygruppe som har 1-4 karbonatomer, forbundet med en alkylgruppe som har 2-4 karbonatomer, alkoksygruppen og alkylgruppen har samme betydning som tidligere definert

Betegnelsen (di)[(1-4C)alkoksy(2-4C)alkyl]amino som anvendt her betyr en aminogruppe, monosubstituert eller disubstituert med (1-4C)alkoksy(2-4C)alkylgrupper. (1-4C)alkoksy(2-4C)alkylgruppen er en alkoksygruppe som har 1-4 karbonatomer, forbundet med en alkylgruppe som har 2-4 karbonatomer og har samme betydning som tidligere definert.

Betegnelsen (1-4C)alkylamino(2-4C)alkyl som anvendt her betyr en alkylaminogruppe som har 1-4 karbonatomer, forbundet via aminogruppen til en alkylgruppe som har 2-4 karbonatomer, alkylgruppene har samme betydning som tidligere definert.

Betegnelsen (di)[(1-4C)alkylamino(2-4C)alkyl]amino som anvendt her betyr en aminogruppe, monosubstituert eller disubstituert med (1-4C)alkylamino(2-4C)- alkylgrupper. (1-4C)alkylamino(2-4C)alkylgruppen er en alkylaminogruppe som har 1-4 karbonatomer, forbundet via aminogruppen til en alkylgruppe som har 2-4 karbonatomer og har samme betydning som tidligere definert.

Betegnelsen amino(2-4C)alkyl som anvendt her betyr en aminoalkylgruppe som har 2-4 karbonatomer, alkylgruppen har samme betydning som tidligere definert.

Betegnelsen (di)[amino(2-4C)alkyl]amino som anvendt her betyr en aminogruppe, monosubstituert eller disubstituert med aminoalkylgrupper som har 2-4 karbonatomer og som har samme betydning som tidligere definert.

Betegnelsen hydroksy(2-4C)alkyl som anvendt her betyr en hydroksyalkyl-gruppe som har 2-4 karbonatomer, alkylgruppen har samme betydning som tidligere definert.

Betegnelsen (di)[hydroksy(2-4C)alkyl]amino som anvendt her betyr en aminogruppe, monosubstituert eller disubstituert med hydroksyalkylgrupper, som har 2-4 karbonatomer og som har samme betydning som tidligere definert.

Betegnelsen R<5->(2-4C)alkyl som anvendt her betyr en R<5>gruppe bundet til en alkylgruppe som har 2-4 karbonatomer som har samme betydning som tidligere definert.

Betegnelsen R<5->karbonyl-(1-4C)alkyl som anvendt her betyr en R<5>gruppe bundet til karbonylgruppen av en karbonylalkylgruppe, alkylgruppen har 1-4 karbonatomer og har samme betydning som tidligere definert.

Betegnelsen farmasøytisk akseptabelt salt representerer de salter som er, innenfor omfanget av medisinsk bedømmelse, egnet for anvendelse i kontakt for vevet av mennesker og lavere dyr uten unødvendig toksisitet, irritasjon, allergisk respons og er i samsvar med et rimelig nytte/risiko forhold. Farmasøytisk akseptable salter er velkjent på området. De kan oppnås under den endelige isolering og rensing av forbindelsene ifølge oppfinnelsen, eller separat ved omsetning av en fri base funksjon, hvis til stede, med en egnet mineralsyre slik som saltsyre, fosforsyre eller svovelsyre eller med en organisk syre slik som for eksempel askorbinsyre, sitronsyre, vinsyre, melkesyre, maleinsyre, malonsyre, fumarsyre, glykolsyre, ravsyre, propionsyre, eddiksyre og metansulfonsyre. Hvis til stede, kan en syrefunksjon omsettes med en organisk eller en mineralbase, slik som natriumhydroksid, kaliumhydroksid eller litiumhydroksid.

Oppfinnelsen omhandler således forbindelsene med formel I som definert her ovenfor.

I en annen utførelsesform omhandler oppfinnelsen forbindelser med formel I, hvor R<4>er fenyl.

I enda en annen utførelsesform tilveiebringer oppfinnelsen forbindelser med formel I hvor R<5>er (di)(1-4C)alkylamino furyl-(1-4C)alkylamino eller pyridyl-(1-6C)alkylamino.

I enda et annet aspekt av oppfinnelsen tilveiebringes forbindelser med formel I hvor R5 er (di)(1-4C)alkylamino.

Enda et annet aspekt av oppfinnelsen omhandler forbindelser hvor alle spesifikke definisjoner av gruppene R<1>til R<5>som definert ovenfor kombineres i forbindelsen med formel I.

Egnede metoder for fremstilling av forbindelsene ifølge oppfinnelsen er beskrevet nedenfor.

Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse med formel l-a kan fremstilles ved å starte med den veldokumentert Skraup reaksjon. Utførelse av denne reaksjonen på A/-fert-butoksykarbonyl (/V-Boc) beskyttet 1,4-fenylendiamin (II) gir 1,2-dihydrokinolinderivat lll-a.

Relaterte Skraup cyklokondenseringsreaksjoner finnes i litteratur: A. Knoe-venagel, Chem. Ber. 54:1726, 1921; R.L Atkins og D.E. Bliss, J. Org. Chem. 43:1975, 1978; J.V. Johnson, B.S. Rauckman, D.P. Baccanari og B. Roth, J. Med. Chem. 32:1942,1989; W.C. Lin, S.-T. Huang og S.-T. Lin, J. Chin. Chem. Soc.

43:497, 1996; J.P. Edwards, S.J. West, K.B. Marschke, D.E. Mais, M.M. Gottardis og T.K. Jones, J. Med. Chem. 41:303, 1998.

Den ovennevnte reaksjonen blir typisk utført ved forhøyet temperatur i aceton eller mesityloksid i nærvær av jod eller protisk syre så som saltsyre, p-tolu-ensulfonsyre eller vandig hydrogenjodid. Alternativt, kan forbindelsen med formel 11 l-a fremstilles ved omsetning av forbindelse II med aceton i nærvær av MgSCv, 4-ferf-butylkatekol og jod (L.G. Hamann, R.l. Higuchi, L. Zhi, J.P. Edwards og X.-N. Wang, J. Med. Chem, 41:623, 1998). I enda en annen prosedyre, kan reaksjonen utføres i aceton ved anvendelse av lantanidtriflater (f.eks. skandiumtriflat) som katalysatorer. I dette tilfellet, kan reaksjonen kjøres ved romtemperatur eller ved forhøyede temperaturer ved anvendelse av konvensjonell oppvarming eller mikro-bølge bestråling (M. E. Theoclitou og L. A. Robinson, Tetrahedron Lett. 43:3907, 2002).

Forbindelsen med formel lll-b kan fremstilles fra /V-Boc-1,4-fenylendiamin II ved omsetning med metylvinylketon. Relaterte cykliseringer er beskrevet i United States Patent 2.686.182 (Badische Anilin- & Soda-Fabrik Aktiengesellschaft).

Påfølgende 1-A/-acetylering av forbindelsene med formel lll-a-b kan utføres ved anvendelse av standardbetingelser. I et typisk forsøk, blir forbindelser med formel lll-a-b varmet opp under tilbakeløp i eddiksyreanhydrid eller omsatt i et lø-semiddel slik som diklormetan, tetrahydrofuran, toluen eller pyridin med acetylklorid i nærvær av en base slik som /V,A/-diisopropyletylamin, trietylamin eller natriumhydrid, for å gi 1-A/-acetyl-4-metyl-1,2-dihydrokinolinderivatene med formel IV-a-b.

Standardspalting av den Boe beskyttende gruppen under betingelser som er velkjent for fagfolk på området gir 6-amino-1,2-dihydrokinolinderivatene med formel V-a-b. Denne reaksjonen blir typisk utført i diklormetan i nærvær av trifluoreddiksyre.

Påfølgende 6-A/-acylering av forbindelsene med formel V-a-b kan utføres ved anvendelse av standardbetingelser, for å gi forbindelser med den generelle formel Vl-a-b, hvor R<4>er som tidligere definert. For eksempel blir forbindelser med formel V-a-b omsatt i et løsemiddel slik som diklormetan, tetrahydrofuran eller toluen med et acylhalogenid (R<4->C(0)-Cl) eller syreanhydrid (R<4->C(0)-0-C(0)-R<4>) i nærvær av en base slik som A/,A/-diisopropyletylamin, trietylamin, pyridin eller natriumhydrid, for å gi 6-A/-acylerte 4-metyl-1,2-dihydrokinolinderivater med formel Vl-a-b. Alternativt, kan acylering av forbindelser med den generelle formel V-a-b, for å gi forbindelser med den generelle formel Vl-a-b også oppnås ved omsetning med en passende karboksylsyre (R<4->C02H) i nærvær av en koblingsreagens slik som 0-(benzotriazol-1-yl)-A/,A/,A/',A/'-tetrametyluronium tetrafluorborat (TBTU), O-(7-azabenzotriazol-1-yl)-A/,A/,A/',A/-tetrametyluronium heksafluorfosfat (HATU) eller bromtripyrrolidinofosfonium heksafluorfosfat (PyBrOP) og en tertiær base, f.eks. /V,A/-diisopropyletylamin, i et løsemiddel så som /V,/V-dimetylformamid eller diklormetan ved omgivelses- eller forhøyet temperatur.

Innføring av den nødvendige substituerte fenylgruppe i stilling 4 av dihydro-kinolinrammen kan gjennomføres via Friedel-Crafts alkylering av anisol med forbindelsene med generell struktur Vl-a-b, for å gi forbindelser med den generelle formel Vll-a-b. Denne reaksjonen blir typisk utført ved forhøyede temperaturer enten i anisol eller i et passende inert løsemiddel slik som heptan eller heksan med anisol som reagens, under katalyse av en Lewis-syre (f.eks. AICI3, AIBr3, FeCb eller SnCU). Friedel-Crafts alkyleringer med 2,2,4-trimetyM ,2-dihydrokinoli-ner er beskrevet i litteratur av B.A. Lugovik, L.G. Yudin og A.N. Kost, Dokl. Akad. Nauk SSSR, 170:340,1966; B.A. Lugovik, L.G. Yudin, S.M. Vinogradova og A.N. Kost, Khim. Geterosikl. Soedin, 7:795, 1971.

Alternativt, kan A/-Boc-1,4-fenylendiamin II omsettes med 2-(4-metoksyfe-nyl)-propen og formaldehyd i acetonitril ved omgivelses- eller forhøyet temperatur, fulgt av 1 -/V-acetylering som beskrevet tidligere, for å gi forbindelsen Vll-b hvor R<4>= O-ferf-Bu. Relaterte cykliseringer er beskrevet i litteratur: J.M. Mellorog G.D. Merriman, Tetrahedron, 51:6115, 1995. Spalting av den Boe beskyttende gruppen og påfølgende acylering av 6-amino funksjonen med et acylhalogenid (R<4->C(0)-Cl) som beskrevet før gir tilgang til forbindelser med generell struktur Vll-b hvor R4 er som beskrevet tidligere.

Spalting av den aromatiske metyleteren i forbindelser med generell formel Vll-a-b gir 4-(4-hydroksyfenyl) substituerte tetrahydrokinolinderivater med generell formel Vlll-a-b, og setter trinnet for funksjonalisering av den frie OH gruppen.

Demetyleringsreaksjoner av aromatiske metyletere er velkjent for fagfolk på området. I et typisk forsøk, blir demetylering oppnådd etter reaksjon av en forbindelse med formel Vll-a-b med BBr3i et inert løsemiddel slik som diklormetan ved lav til omgivelsestemperatur, for å gi demetylerte forbindelser med generell formel Vlll-a-b. Alternativt, kan demetylering gjennomføres etter reaksjon av forbindelser med formel Vll-a-b med BF3 Me2S kompleks ved omgivelsestemperatur.

Selektiv O-alkylering av forbindelser med generell formel Vlll-a-b med funk-sjonaliserte alkylhalogenider med generell formel IX-a, fører til dannelsen av forbindelser med generell formel l-a-b. Alkyleringsreaksjoner av aromatiske hydrok-sylgrupper er velkjent på området. Typisk, blir en løsning av en forbindelse med generell formel Vlll-a-b i et egnet løsemiddel slik som 1,4-dioksan, tetrahydrofuran, diklormetan, acetonitril, aceton eller A/,A/-dimetylformamid behandlet med en base (f.eks. A/,/V-diisopropylamin, trietylamin, K2C03, Cs2C03eller NaOH) og det passende alkyleringsreagenset med generell formel IX-a, for eksempel benzyl-bromid, 3-(dimetylamino)-propylklorid, 4-(2-kloretyl)-morfolin, 2-pikolylklorid eller 2-kloracetamid. Alternativt kan alkylering utføres ved den kjente Mitsunobu-type alkylering. I det tilfellet blir en løsning av en forbindelse med den generelle formel Vlll-a-b i et egnet løsemiddel så som 1,4-dioksan, tetrahydrofuran eller diklormetan behandlet med (resinbundet) trifenylfosfin, dietyl- eller di-fert-butyl-azodikar-boksylat og en funksjonalisert alkohol med generell formel IX-b. I prinsippet, kan begge alkyleringsmetoder anvendes for alle R3 grupper, men en egnet beskyttende gruppe strategi kan være nødvendig hvis R<3>inneholder en nukleofil gruppe slik som et sekundært amin eller en hydroksylgruppe. Seleksjon av en beskyttende gruppe og avbeskyttelsesbetingelser er trivielle for fagfolk på området.

En annen prosedyre for å oppnå forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse starter med alkyleringen av forbindelser med den generelle formel Vlll-a-b med estere med den generelle formel X.

Alkyleringsreaksjonen blir typisk utført i nærvær av en base så som N, N- d\-isopropyletylamin eller natriumhydrid i et egnet løsemiddel så som A/,/V-dimetyl-formamid eller tetrahydrofuran ved omgivelses- eller forhøyet temperatur. Ester-funksjonen i de resulterende forbindelsene med generell formel Xl-a-b hvor A = Me eller Et kan deretter selektivt reduseres under kontrollerte betingelser, for å gi forbindelser med generell formel Xlll-a-b ved anvendelse av et passende reduk-sjonsmiddel så som litiumaluminiumhydrid ved lav temperatur eller natriumborhyd-rid i et inert løsemiddel slik som tetrahydrofuran. Den frie hydroksylgruppen i forbindelser med generell formel Xlll-a-b kan deretter omsettes med 4-toluensulfo-nylklorid (Ts-CI) eller metansulfonylklorid (Ms-CI) i et inert løsemiddel slik som 1,4-dioksan, A/,A/-dimetylformamid eller THF i nærvær av en egnet base slik som trietylamin eller pyridin for å danne en passende utgående gruppe (forbindelser med generell formel XIV-a-b; LG = henholdsvis Ts eller Ms). Nukleofil substitusjon med en passende nukleofil (amin eller alkoksid) under betingelser kjent for fagfolk på området gir deretter tilgang til forbindelser med generell formel l-a-b hvor R<3>= R<5->

(2-4C)alkyl og R<5>er som definert tidligere.

Omsetning av forbindelser med generell formel Xl-a-b hvor A = fert-Bu til karboksylsyrer med generell formel XIl-a-b kan utføres ved avbeskyttelse av tert-butylester funksjonen. I et typisk forsøk, blir ferf-butylesteren med generell formel Xl-a-b (A = ferf-Bu) oppløst i diklormetan og behandlet med en sterk syre slik som trifluoreddiksyre. De resulterende karboksylsyrer med generell formel XIl-a-b kan deretter kondenseres med en passende alkohol eller amin i nærvær av et kob-lingsmiddel slik som 0-(benzotriazol-1-yl)-A/,A/,A/',A/'-tetrametyluronium tetrafluor borat (TBTU), 0-(7-azabenzotriazol-1-yl)-A/,A/,A/',A/-tetrametyluronium heksafluorfosfat (HATU) eller bromtripyrrolidinofosfonium heksafluorfosfat (PyBrOP) og en tertiær base, f.eks. /V,A/-diisopropyletylamin, i et løsemiddel så som A/,/V-dimetyl-formamid eller diklormetan ved omgivelses- eller forhøyet temperatur, for å gi forbindelser med generell formel l-a-b hvor R<3>= R<5->karbonyl(1-4C)alkyl og R<5>er som definert tidligere.

Noen av forbindelsene ifølge oppfinnelsen, som kan være i form av en fri base, kan isoleres fra reaksjonsblandingen i form av et farmasøytisk akseptabelt salt. De farmasøytisk akseptable salter kan også oppnås ved behandling av den frie basen med formel I med en organisk eller uorganisk syre så som hydrogenklo-rid, hydrogenbromid, hydrogenjodid, svovelsyre, fosforsyre, eddiksyre, propionsyre, glykolsyre, maleinsyre, malonsyre, metansulfonsyre, fumarsyre, ravsyre, vinsyre, sitronsyre, benzosyre og askorbinsyre.

Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse har minst ett chiralt karbonatom og kan derfor oppnås som rene enantiomerer eller som en blanding av enantiomerer eller som en blanding av diastereomerer. Metoder for å oppnå de rene enantiomerene er velkjent på området, f.eks. krystallisering av salter som oppnås fra optisk aktive syrer og den racemiske blanding eller kromatografi ved anvendelse av chirale kolonner. For diastereomerer, kan normal fase eller om-vendt fase kolonner anvendes.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan danne hydrater eller solvater. Det er kjent for fagfolk på området at ladede forbindelser danner hydratiserte spesier når de lyofiliseres med vann eller danner solvatiserte spesier når de konsentreres i en løsning med et passende organisk løsemiddel. Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse inkluderer hydratene eller solvater av de listede forbindelsene.

For selektering av aktive forbindelser må testing ved 10"<5>M resultere i en aktivitet på mer enn 20% av den maksimale aktiviteten når FSH blir anvendt som en referanse. Et annet kriterium kunne være EC50verdien som må være < 10"<5>M, fortrinnsvis < 10"7 M.

Fagfolk vil forstå at ønskelige EC50verdier er avhengig av den testede forbindelsen. For eksempel blir en forbindelse med en EC50som er mindre enn 10"<5>M generelt betraktet som en kandidat for medikament seleksjon. Fortrinnsvis er denne verdien lavere enn 10"<7>M. Imidlertid, kan en forbindelse som har en høyere EC50, men er selektiv for den spesielle reseptor, være en enda bedre kandidat.

Metoder for å bestemme reseptorbinding, så vel som in vitro og in vivo for-søk for å bestemme biologisk aktivitet av gonadotropiner er velkjent. Generelt, blir den uttrykte reseptor brakt i kontakt med forbindelsen som skal testes og binding eller stimulering eller inhibering av en funksjonell respons blir målt.

For å måle en funksjonell respons, blir isolert DNA som koder for FSH re-septorgenet, fortrinnsvis den humane reseptor, uttrykt i egnede vertsceller. En slik celle kunne være eggstokkcelle fra kinesisk hamster, men andre celler er også egnet. Fortrinnsvis er cellene av pattedyropprinnelse (Jia et al, Mol.Endokrin., 5:759-776, 1991).

Metoder for å konstruere rekombinant FSH som uttrykker cellelinjer er velkjent på området (Sambrook et al., Molecular Cloning: A Laboratory Manual, Cold Spring Harbor Laboratory Press, Cold Spring Harbor, siste utgave). Reseptor-ekspresjon oppnås ved ekspresjon av DNA-et som koder for det ønskede protein. Teknikker for setestyrt mutagenese, ligering av ytterligere sekvenser, PCR og konstruksjon av egnede ekspresjonssystemer er alle, på nåværende tidspunkt, velkjent på området. Porsjoner eller alt, av DNA-et som koder for det ønskede protein kan konstrueres syntetisk ved anvendelse av standard fastfase teknikker, fortrinnsvis for å inkludere restriksjonsseter for enkel ligering. Egnede kontrollele-menter for transkripsjon og translasjon av den inkluderte kodende sekvensen kan tilveiebringes til de DNA kodende sekvensene. Som det er velkjent, er det nå tilgjengelig ekspresjonssystemer som er kompatible med en rekke verter, inkludert prokaryote verter slik som bakterier og eukaryote verter slik som gjær, plantecel-ler, insektceller, pattedyrceller, fugleceller og lignende.

Celler som uttrykker reseptoren blir deretter brakt i kontakt med testforbindelsen for å observere binding eller stimulering eller inhibering av en funksjonell respons.

Alternativt, kan isolerte cellemembraner som inneholder den uttrykte reseptoren anvendes for å måle binding av forbindelse.

For måling av binding, kan radioaktivt merkede eller fluorescerende merkede forbindelser anvendes. Konkurransebindingsforsøk kan også utføres.

Et annet forsøk involverer screening for FSH reseptor-agonist forbindelser ved å bestemme stimulering av reseptormediert cAMP akkumulering. Således, involverer en slik metode ekspresjon av reseptoren på celleoverflaten av en verts-celle og eksponering av cellen overfor testforbindelsen. Mengden cAMP blir deretter målt. Nivået av cAMP kan reduseres eller økes, avhengig av den inhiberende eller stimulerende effekt av testforbindelsen etter binding til reseptoren.

Screening for FSH reseptorantagonister involverer inkubering av FSH reseptor-uttrykkende celler med et konsentrasjonsområde av testforbindelsen i nærvær av en fiksert, submaksimalt effektiv, FSH konsentrasjon (dvs. en FSH konsentrasjon som induserer omtrent 80% av den maksimale stimulering av cAMP akkumulering i fravær av testforbindelse). Fra konsentrasjon-effekt kurvene, kan IC50verdien og prosentdelen av inhibering av FSH-indusert cAMP akkumulering bestemmes for hver av testforbindelsene. Som referanseforbindelse kan humant rekombinant FSH anvendes. Alternativt kan også konkurranseforsøk utføres.

I tillegg til direkte måling av f.eks. cAMP nivåer i den eksponerte cellen, kan cellelinjer anvendes som i tillegg til transfeksjon med reseptor som koder for DNA også er transfektert med et annet DNA som koder for et rapportørgen, ekspresjo-nen av dette responderer til nivået av cAMP. Slike rapportørgener kunne være cAMP induserbare eller kunne være konstruert på en slik måte at de er forbundet med nye cAMP mottagelige elementer. Generelt, kunne rapportørgenekspresjon kontrolleres ved ethvert responselement som reagerer på endrede nivåer av cAMP. Egnede rapportørgener er f.eks. genene som koder for P-galaktosidase, alkalisk fosfatase, ildflue luciferase og grønt fluorescens protein. Prinsippene av slike transaktiveringsforsøk er velkjent på området og er beskrevet f.eks. i Stra-towa, Ch., Himmler, A. og Czernilofsky, A.P., (1995) Curr.Opin.Biotechnol. 6:574.

Foreliggende oppfinnelse omhandler også et farmasøytisk preparat som omfatter et tertrahydrokinolinderivat eller farmasøytisk akseptable salter derav som har den generelle formel I i blanding med farmasøytisk akseptable tilsetningsmidler og eventuelt andre terapeutiske midler. Tilsetningsmidlene må være "akseptable" i betydningen av å være kompatible med de andre bestanddelene i preparatet og ikke skadelig for mottagerne derav.

Preparater inkluderer f.eks. de egnet for oral, sublingual, subkutan, intrave-nøs, intramuskulær, lokal eller rektal administrering, alle i enhetsdoseformer for administrering.

For oral administrering, kan den aktive bestanddel presenteres som atskilte enheter, slik som tabletter, kapsler, pulvere, granulater, løsninger og suspensjoner.

For parenteral administrering, kan det farmasøytiske preparatet ifølge oppfinnelsen presenteres i enhetsdose eller multidose beholdere, f.eks. injeksjons-væsker i forutbestemt mengder, for eksempel i forseglede medisinglass og am-puller og kan også lagres i en frysetørket (lyofilisert) tilstand som bare krever tilsetning av steril flytende bærer, f.eks. vann, før anvendelse.

Blandet med slike farmasøytisk akseptable tilsetningsmidler, f.eks. som beskrevet i standardreferansen, Gennaro, A.R. et al., Remington: The Science and Practice of Pharmacy (20. Utgave., Lippincott Williams & Wilkins, 2000, se spesielt Del 5: Pharmaceutical Manufacturing), kan det aktive midlet komprimeres til faste doseenheter, slik som piller, tabletter eller prosesseres til kapsler eller suppositorier. Ved hjelp av farmasøytisk akseptable væsker kan det aktive midlet anvendes som en fluid sammensetning, f.eks. som et injeksjonspreparat, i form av en løsning, suspensjon, emulsjon eller som en spray, f.eks. en nesespray.

For å fremstille faste doseenheter, er det tenkt anvendelse av konvensjo-nelle additiver slik som fyllmidler, fargemidler og polymere bindemidler. Generelt kan hvilket som helst farmasøytisk akseptabelt additiv som ikke forstyrrer funksjonen av de aktive forbindelsene anvendes. Egnede bærere som det aktive midlet ifølge oppfinnelsen kan administreres med som faste preparater inkludert laktose, stivelse, cellulosederivater eller blandinger derav, anvendt i egnede mengder. For parenteral administrering, kan vandige suspensjoner, isotoniske saltløsninger og sterile injiserbare løsninger anvendes, som inneholder far-masøytisk akseptable dispergeringsmidler og/eller fuktemidler, slik som propylen-glykol eller butylenglykol.

Tetrahydrokinolinderivatene over kan også administreres i form av implanterbare farmasøytiske anordninger, bestående av en kjerne av aktivt materiale, innkapslet av en frigjøringshastighetsregulerende membran. Slike implantater skal anvendes subkutant eller lokalt og vil frigjøre den aktive bestand-delen ved en omtrent konstant hastighet over relativt store tidsrom, for eksempel fra uker til år. Metoder for fremstilling av implanterbare farmasøytiske anordninger som sådanne er kjent på området, for eksempel som beskrevet i Europeisk Patent 0.303.306 (AKZO Nobel N.V.).

Den nøyaktige dosen og regimet av administrering av den aktive bestand-delen eller et farmasøytisk preparat derav, vil nødvendigvis være avhengig av den terapeutiske effekt som skal oppnås (behandling av infertilitet; prevensjon) og kan variere med den spesielle forbindelse, administreringsveien og alderen og tilstan-den av den individuelle pasient som medikamentet skal administreres til.

Generelt krever parenteral administrering lavere doser enn andre administ-reringsmetoder som er mer avhengig av absorpsjon. Imidlertid, inneholder en dose for mennesker fortrinnsvis 0,0001-25 mg pr. kg kroppsvekt. Den ønskede dose kan presenteres som én dose eller som flere underdoser administrert med passende intervaller gjennom hele dagen, eller, i tilfelle kvinnelig mottagere, som doser som skal administreres ved passende daglige intervaller gjennom hele menst-ruasjonssyklusen. Dosen så vel som administreringsregimet kan avvike mellom en kvinnelig og en mannlig mottager.

Således, kan forbindelsene ifølge oppfinnelsen anvendes i terapi.

Et ytterligere aspekt ifølge oppfinnelsen tilhører anvendelsen av en tetrahydrokinolinderivat forbindelse som har den generelle formel I for fremstillingen av et medikament som skal anvendes for fertilitetskontroll.

I enda et annet aspekt tilhører oppfinnelsen anvendelsen av en tetrahydrokinolinderivat forbindelse som har den generelle formel I for fremstillingen av et medikament som skal anvendes for behandling av infertilitet.

I enda et annet aspekt tilhører oppfinnelsen anvendelsen av en tetrahydrokinolinderivat forbindelse som har den generelle formel I for fremstillingen av et medikament som skal anvendes for å forhindre fruktbarhet.

Oppfinnelsen er illustrert ved de følgende eksempler.

Eksempler

Generelle kommentarer

De følgende forkortelser blir anvendt i eksemplene: DMA = A/,/V-dimetylani-lin, DIPEA = /V,/V-diisopropyletylamin; TFA = trifluoreddiksyre, DtBAD = di-fert-butyl-azodikarboksylat; TBTU = 0-benzotriazol-1-yl-A/,A/,A/',A/-tetrametyluronium tetrafluorborat; HATU = 0-(7-azabenzotriazol-1-yl)-A/,A/,A/',A/-tetrametyluronium heksafluorfosfat; Fmoc = 9-fluorenylmetoksykarbonyl; Fmoc-CI = 9-fluorenyl-metoksykarbonylklorid; DMF = /V,/V-dimetylformamid; Boe = ferf-butoksykarbonyl; THF = tetrahydrofuran.

Navnene av sluttproduktene beskrevet i eksemplene er dannet ved anvendelse av Beilstein Autonom programmet (versjon: 2.02.119).

Hvis ikke angitt på annen måte, blir alle sluttprodukter av eksemplene nedenfor lyofilisert fra vann/1,4-dioksan blandinger eller vann/acetonitril blandinger. Hvis forbindelsen ble fremstilt som et HCI- eller TFA salt, ble de respektive syrene tilsatt i passende mengder til løsemiddelblandingen før lyofilisering.

De følgende analytiske HPLC metoder blir anvendt for bestemmelse av re-tensjonstider: Metode 1: Kolonne: 5 um Luna C-18(2) 150x4,6 mm; strøm: 1 ml/min; deteksjon: 210 nm; kolonnetemperatur: 40°C; løsemiddel A: CH3CN/H20 = 1/9 (vo-lum/volum); løsemiddel B: CH3CN; løsemiddel C: 0,1 M vandig trifluoreddiksyre; gradient: løsemiddel A/B/C = 65/30/5 til 10/85/5 (volum/volum/v) i 30,00 min, deretter konstant i ytterligere 10,00 min ved A/B/C = 10/85/5 (volum/volum/v).

Metode 2: Identisk med metode 1, bortsett fra den anvendte gradienten: Gradient: løsemiddel A/B/C = 75/20/5 til 15/80/5 (volum/volum/v) i 30,00 min, deretter konstant i ytterligere 10,00 min ved A/B/C = 15/80/5 (volum/volum/v).

Metode 3: Kolonne: 3 um Luna C-18(2) 100x2 mm; strøm: 0,25 ml/min; deteksjon: 210 nm; kolonnetemperatur: 40°C; løsemiddel A: H20; løsemiddel B: CH3CN; løsemiddel C: 50 mM fosfatbuffer, pH 2,1; gradient: løsemiddel A/B/C = 70/20/10 til 10/80/10 (volum/volum/v) i 20,00 min, deretter konstant i ytterligere 10,00 min ved A/B/C = 10/80/10 (volum/volum/v).

Metode 4: Identisk med metode 3, bortsett fra den anvendte gradienten: Gradient: løsemiddel A/B/C = 65/30/5 til 10/85/5 (volum/volum/v) i 20,00 min, deretter konstant i ytterligere 10,00 min ved A/B/C = 10/85/5 (volum/volum/v).

Metode 5: Identisk med metode 3, bortsett fra den anvendte gradienten: Gradient: løsemiddel A/B = 75/25 til 0/100 (volum/volum) i 20,00 min, deretter konstant i ytterligere 10,00 min ved A/B/C = 0/100 (volum/volum).

Metode 6: Identisk med metode 1, bortsett fra den anvendte gradienten: Gradient: løsemiddel A/B/C = 35/60/5 til 10/85/5 (volum/volum/v) i 30,00 min, deretter konstant i ytterligere 10,00 min ved A/B/C = 10/85/5 (volum/volum/v).

De følgende metoder blir anvendt for preparativ HPLC-rensinger:

Metode A: Kolonne = Luna C-18. Gradient: 0,1% trifluoreddiksyre i H20/CH3CN (9/1, volum/volum)/CH3CN = 100/0 til 0/100 (volum/volum) i 30-45 min, avhengig av separasjonsenkeltheten. Deteksjon: 210 nm. De passende fraksjoner ble samlet opp og konsentrert (delvis) in vakuum.

Metode B: Kolonne = Luna C-18. Gradient: H20/CH3CN (9/1, volum/volum)/ CH3CN = 80/20 til 0/100 (volum/volum) i 30-45 min, avhengig av separasjonsenkeltheten. Deteksjon: 210 nm.

Eksempel 1

Bifenyl- 4- karboksvlsyre { 1- acetvl- 4-[ 4-( 2- dimetvlamino- etoksv)- fenyll- 2, 2, 4-trimetvl- 1, 2, 3, 4- tetrahydro- kinolin- 6- vl)- amid (a) . ( 2, 2, 4- trimetvl- 1, 2- dihydrokinolin- 6- vl)- karbaminsvre- tert- butvlester En blanding av /V-Boc-1,4-fenylendiamin (75 g), MgSCv(216 g), 4-ferf-butylkatekol (1,8 g) og jod (4,7 g) i vannfritt aceton (600 ml) ble oppvarmet under tilbakeløp i 20 timer. MgSCvble fjernet ved filtrering og filtratet ble konsentrert in vakuum. Resi-duet ble kromatografert på en kort plugg av silikagel ved anvendelse av heptan/ etylacetat = 8/2 (volum/volum) som elueringsmidlet, for å gi produktet som en brun olje.

Utbytte: 41 g.

(b) . ( 1- acetvl- 2, 2, 4- trimetvl- 1, 2- dihvdrokinolin- 6- vl)- karbaminsvre- tert- butvlester En løsning av forbindelsen beskrevet i eksempel 1a (41 g) i pyridin (200 ml) og CH2CI2(200 ml) ble avkjølt til 0°C. Acetylklorid (21 ml) i CH2CI2(50 ml) ble tilsatt dråpevis. Etter fullstendig tilsetning ble blandingen omrørt i 3 timer ved romtemperatur. Etylacetat (2 I) og H20 (2 I) ble tilsatt og det organiske laget ble separert, tørket og konsentrert in vakuum. Tittelforbindelsen ble oppnådd ved krystallisering fra etylacetat.

Utbytte: 23 g.

(c) . 1 - acetyl- 6- amino- 2, 2, 4- trimetyl- 1, 2- dihydrokinolin

Forbindelsen beskrevet i eksempel 1b (15 g) ble omrørt i en blanding av CH2CI2og TFA (9/1 (volum/volum), 300 ml) i 2 timer. Reaksjonsblandingen ble avkjølt til 0°C og pH regulert til pH 7 ved anvendelse av en 2 M vandig NaOH-løsning. Det organiske laget ble separert, vasket med saltvann, tørket og konsentrert in vakuum, for å gi råproduktet som ble anvendt uten ytterligere rensing i det neste trinnet.

Utbytte: 10,4 g

(d) . Bifenvl- 4- karboksvlsvre ( 1 - acetvl- 2, 2, 4- trimetvl- 1, 2- dihvdrokinolin- 6- vl)- amid Til en løsning av forbindelsen beskrevet i eksempel 1c (10 g) og DIPEA (40 ml) i CH2CI2(100 ml), ble det tilsatt 4-bifenylkarbonylklorid (9,8 g) og den resulterende

blandingen ble omrørt i 18 timer ved romtemperatur. Vann ble tilsatt, det organiske laget ble separert, tørket og konsentrert in vakuum. Produktet ble krystallisert fra etylacetat.

Utbytte: 15 g

(e) Bifenvl- 4- karboksvlsvre [ 1 - acetvl- 4-( 4- metoksvfenvl)- 2, 2, 4- trimetvl- 1, 2, 3, 4-tetrahydrokinolin- 6- vn- amid

Under omrøring, ble aluminiumtriklorid (9,7 g) satt til en blanding av forbindelsen beskrevet i eksempel 1d (10,0 g) og vannfri anisol (50 ml) og den resulterende blandingen ble omrørt ved 35°C i 18 timer. Etter denne tiden, ble vann tilsatt ved 0°C og den resulterende blandingen ble ekstrahert med etylacetat. Det organiske laget ble separert, tørket og delvis konsentrert in vakuum og blandingen ble lagret ved 0°C i 18 timer. Det dannede presipitatet ble samlet opp ved filtrering og tørket in vakuum, for å gi tittelforbindelsen.

Utbytte: 7,9 g.

(f) . Bifenyl- 4- karboksvlsyre [ 1 - acetvl- 4-( 4- hvdroksvfenyl)- 2, 2, 4- trimetvl- 1, 2, 3, 4-tetrahvdro- kinolin- 6- vn- amid

Til en løsning av forbindelsen beskrevet i eksempel 1e (7,9 g) i CH2CI2(200 ml) ved 0°C ble det tilsatt en løsning av bortribromid (5 ml) i CH2CI2(50 ml) og blandingen ble holdt i 4 timer ved 0°C. Vann (ca 500 ml) ble forsiktig tilsatt og den resulterende blandingen ble kraftig omrørt. Det organiske laget ble separert, tørket og konsentrert in vakuum. Krystallisering fra etylacetat ga tittelforbindelsen. Utbytte: 6,1 g.

(g) Bifenvl- 4- karboksvlsvre { 1- acetvl- 4- r4-( 2- dimetvlamino- etoksv)- fenvll- 2, 2, 4-trimetvl- 1, 2, 3, 4- tetrahvdro- kinolin- 6- vl)- amid

Generell prosedyre A: Til en løsning av forbindelsen beskrevet i eksempel 1f (70 mg) i DMF (2 ml) ble det tilsatt Cs2C03(200 mg) og 2-dimetylamino-etylklorid hydroklorid (17 mg). Den resulterende blandingen ble omrørt natten over, etter dette ble vann og etylacetat tilsatt. Det organiske laget ble separert, tørket og konsentrert i vakuum. Produktet ble renset ved preparativ HPLC (metode A) og lyofilisert fra en blanding av CH3CN og vann som inneholder TFA, for å gi det tilsvarende TFA salt.

Utbytte: 18 mg (TFA salt); MS-ESI: [M+H]<+>= 576,6; HPLC: Rt = 14,96 min (metode 3).

Eksempel 2

Bifenyl- 4- karboksylsyre { 1- acetyl- 4- r4-( 2- dimetylamino- propoksy)- fenyll- 2, 2, 4-trimetvl- 1, 2, 3, 4- tetrahydro- kinolin- 6- vl)- amid

I henhold til generell prosedyre A, ble forbindelsen beskrevet i eksempel 1f (70 mg) alkylert med 3-dimetylamino-propylklorid hydroklorid (19 mg) og CS2CO3(200 mg) i DMF (2 ml). Produktet ble renset ved preparativ HPLC (metode A) og lyofilisert fra en blanding av CH3CN og vann inneholdende TFA, for å gi det tilsvarende TFA salt.

Utbytte: 58 mg (TFA salt); MS-ESI: [M+H]<+>= 590,4; HPLC: Rt = 15,36 min (metode 3).

Eksempel 3

Bifenvl- 4- karboksvlsvre { 1- acetvl- 2, 2, 4- trimetvl- 4- r4-( 3- morfolin- 4- vl- propoksv)-fenvll- 1, 2, 3, 4- tetrahydro- kinolin- 6- vl)- amid

I henhold til generell prosedyre A, ble forbindelsen beskrevet i eksempel 1f (70 mg) alkylert med 3-morfolinopropylklorid (26 mg) og CS2CO3(200 mg) i DMF (2 ml). Produktet ble renset ved preparativ HPLC (metode A) og lyofilisert fra en blanding av CH3CN og vann inneholdende TFA, for å gi det tilsvarende TFA salt. Utbytte: 56 mg (TFA salt); MS-ESI: [M+H]<+>= 631,6; HPLC: Rt = 15,40 min (metode 3).

Eksempel 4

Bifenyl- 4- karboksylsyre { 1- acetyl- 2, 2, 4- trimetyl- 4- r4-( pvridin- 2- vlmetoksy) fenvll-1, 2, 3, 4- tetrahydro- kinolin- 6- vl)- amid

I henhold til generell prosedyre A, ble forbindelsen beskrevet i eksempel 1f (100 mg) alkylert med 2-pikolylklorid hydroklorid (33 mg) og Cs2C03(325 mg) i DMF (5 ml). Produktet ble renset ved preparativ HPLC (metode A) og lyofilisert fra en blanding av CH3CN og vann inneholdende TFA, for å gi det tilsvarende TFA salt. Utbytte: 60 mg (TFA salt); MS-ESI: [M+H]<+>= 596,4; HPLC: Rt = 19,75 min (metode 2).

Eksempel 5

Bifenvl- 4- karboksvlsvre { 1- acetvl- 2, 2, 4- trimetvl- 4- r4-( 1- metvl- piperidin- 3-vlmetoksv)- fenvll- 1, 2, 3, 4- tetrahvdro- kinolin- 6- vl}- amid

I henhold til generell prosedyre A, ble forbindelsen beskrevet i eksempel 1f (100 mg) alkylert med 3-klormetyl-1-metylpiperidin hydroklorid (33 mg) og CS2CO3(325 mg) i DMF (5 ml). Produktet ble renset ved preparativ HPLC (metode A) og lyofilisert fra en blanding av CH3CN og vann inneholdende TFA, for å gi det tilsvarende TFA salt.

Utbytte: 60 mg (TFA salt); MS-ESI: [M+H]<+>= 615,4; HPLC: Rt = 16,70 min (metode 2).

Eksempel 6

Bifenyl- 4- karboksvlsyre { 1- acetvl- 4-[ 4-( 2- dietvlamino- etoksv)- fenvll- 2, 2, 4- trimetyl-1, 2, 3, 4- tetrahydro- kinolin- 6- vl)- amid

I henhold til generell prosedyre A, ble forbindelsen beskrevet i eksempel 1f (100 mg) alkylert med 2-dietylamino-etylklorid hydroklorid (35 mg) og CS2CO3(325 mg)

i DMF (5 ml). Produktet ble renset ved preparativ HPLC (metode A) og lyofilisert fra en blanding av CH3CN og vann inneholdende TFA, for å gi det tilsvarende TFA salt.

Utbytte: 67 mg (TFA salt); MS-ESI: [M+H]<+>= 604,4; HPLC: Rt = 16,38 min (metode 2).

Eksempel 7

Bifenvl- 4- karboksvlsvre { 1- acetvl- 2, 2, 4- trimetvl- 4- r4-( pvridin- 4- vlmetoksv)- fenvll-1, 2, 3, 4- tetrahydro- kinolin- 6- yl)- amid

I henhold til generell prosedyre A, ble forbindelsen beskrevet i eksempel 1f (100 mg) alkylert med 4-pikolylklorid hydroklorid (33 mg) og Cs2C03(325 mg) i DMF (5 ml). Produktet ble renset ved preparativ HPLC (metode A) og lyofilisert fra en blanding av CH3CN og vann inneholdende TFA, for å gi det tilsvarende TFA salt. Utbytte: 61 mg (TFA salt); MS-ESI: [M+H]<+>= 596,4; HPLC: Rt = 16,64 min (metode 2).

Eksempel 8

Morfolin- 4- karboksvlsvre r3-( 4-{ 1- acetvl- 6- r( bifenvl- 4- karbonvl)- aminol- 2, 2, 4-trimetvl- 1, 2, 3, 4- tetrahvdro- kinolin- 4- vl)- fenoksv)- propvll- amid I henhold til generell prosedyre A, ble forbindelsen beskrevet i eksempel 1f (100 mg) alkylert med morfolin-4-karboksylsyre (3-klorpropyl)amid (53 mg) og CS2CO3(325 mg) i DMF (5 ml). Produktet ble renset ved preparativ HPLC (metode A) og lyofilisert fra en blanding av CH3CN og vann.

Utbytte: 95 mg; MS-ESI: [M+H]<+>= 675,6; HPLC: Rt = 18,24 min (metode 3).

Eksempel 9

Bifenvl- 4- karboksvlsvre 11 - acetvl- 4-[ 4-( 2- azepan- 1 - vl- etoksv)- fenvll- 2, 2, 4- trimetvl-1, 2, 3, 4- tetrahydro- kinolin- 6- vl)- amid

I henhold til generell prosedyre A, ble forbindelsen beskrevet i eksempel 1f (100 mg) alkylert med 2-(heksametylenimino)etylklorid hydroklorid (42 mg) og CS2CO3(325 mg) i DMF (5 ml). Produktet ble renset ved preparativ HPLC (metode A) og lyofilisert fra en blanding av CH3CN og vann inneholdende TFA, for å gi det tilsvarende TFA salt.

Utbytte: 60 mg (TFA salt); MS-ESI: [M+H]<+>= 630,6; HPLC: Rt = 17,25 min (metode 2).

Eksempel 10

Bifenyl- 4- karboksvlsyre { 1- acetvl- 2, 2, 4- trimetvl- 4-[ 4-( pvridin- 3- vlmetoksv)- fenyll-1. 2, 3, 4- tetrahvdro- kinolin- 6- vl)- amid

I henhold til generell prosedyre A, ble forbindelsen beskrevet i eksempel 1f (1,0 g) alkylert med 3-pikoloylklorid hydroklorid (488 mg) og Cs2C03(3,2 mg) i DMF (10 ml). Produktet ble renset ved preparativ HPLC (metode A) og lyofilisert fra en blanding av CH3CN og vann inneholdende TFA, for å gi det tilsvarende TFA salt. Utbytte: 884 mg (TFA salt); MS-ESI: [M+H]<+>= 596,4; HPLC: Rt = 16,55 min (metode 3).

Eksempel 11

Bifenvl- 4- karboksvlsvre H- acetvl- 4-( 4- karbamovlmetoksv- fenvl)- 2, 2, 4- trimetvl-1. 2, 3, 4- tetrahvdro- kinolin- 6- vn- amid

I henhold til generell prosedyre A, ble forbindelsen beskrevet i eksempel 1f (100 mg) alkylert med 2-kloracetamid (24 mg) og Cs2C03(325 mg) i DMF (5 ml). Produktet ble renset ved preparativ HPLC (metode A) og lyofilisert fra en blanding av CH3CN og vann inneholdende TFA, for å gi det tilsvarende TFA salt.

Utbytte: 40 mg; MS-ESI: [M+H]<+>= 562,6; HPLC: Rt = 21,63 min (metode 2).

Eksempel 12

Bifenvl- 4- karboksvlsvre ri- acetvl- 4-( 4- allvlkarbamovlmetoksv- fenvl)- 2, 2, 4- trimetvl-1. 2, 3, 4- tetrahvdro- kinolin- 6- vn- amid

(a) . ( 4-{ 1- acetvl- 6- r( bifenvl- 4- karbonvl) amino1- 2, 2, 4- trimetvl- 1, 2, 3, 4- tetrahydro-kinolin- 4- vl) fenoksv) eddiksvre- tetr- butylester

En blanding av forbindelsen beskrevet i eksempel 1f (2,58 g), fert-butyl bromacetat (826 pl). K2CO3(2,8 g) og aceton (100 ml) ble omrørt i 18 timer ved 50°C. Faststoffene ble fjernet ved filtrering og filtratet ble konsentrert i vakuum, for å gi produktet som ble anvendt uten ytterligere rensing i det neste trinnet.

Utbytte: 3,2 g

(b) . ( 4-{ 1- acetvl- 6- r( bifenvl- 4- karbonvl) amino1- 2. 2, 4- trimetvl- 1, 2, 3, 4- tetrahvdrokinolin- 4- vl) fenoksv) eddiksyre

Forbindelsen beskrevet i eksempel 12a (3,2 g) ble omrørt i en blanding av CH2CI2og TFA (9/1 (volum/volum), 100 ml) i 3 timer. Toluen (100 ml) ble tilsatt og blandingen ble konsentrert in vakuum, for å gi råproduktet, som ble anvendt uten ytterligere rensing.

Utbytte: 3,3 g

(c) . Bifenvl- 4- karboksvlsvre ri- acetvl- 4-( 4- allvlkarbamovlmetoksv- fenvl)- 2, 2, 4-trimetvl- 1, 2, 3, 4- tetrahydro- kinolin- 6- vn- amid

Generell prosedyre B: Til en løsning av forbindelsen beskrevet i eksempel 12b (82 mg), allylamin (37 mg) og DIPEA (226 ul) i CH2CI2(5 ml) ble det tilsatt TBTU (84 mg) ved romtemperatur. Hvis reaksjonen ikke nådde fullførelse etter 18 timer, ble mer TBTU og DIPEA tilsatt. Etter fullføring av reaksjonen ble vann tilsatt, det organiske laget ble separert, vasket med saltvann, tørket og konsentrert in vakuum. Tittelforbindelsen ble renset ved preparativ HPLC (metode A).

Utbytte: 48 mg; MS-ESI: [M+H]<+>= 602,4; HPLC: Rt = 18,19 min (metode 4).

Eksempel 13

Bifenvl- 4- karboksvlsvre { 1- acetvl- 4- r4-( isopropvlkarbamovl- metoksv)- fenvll- 2, 2, 4-trimetvl- 1, 2, 3, 4- tetrahvdro- kinolin- 6- yl)- amid

I henhold til generell prosedyre B, ble forbindelsen beskrevet i eksempel 12b (82 mg) behandlet med isopropylamin (38 mg), DIPEA (226 pl) og TBTU (84 mg) i CH2CI2(5 ml). Tittelforbindelsen ble renset ved preparativ HPLC (metode A). Utbytte: 45 mg; MS-ESI: [M+H]<+>= 604,6; HPLC: Rt = 18,63 min (metode 4).

Eksempel 14

Bifenvl- 4- karboksvlsvre H- acetvl- 4-( 4- dietvlkarbamovlmetoksv- fenvl)- 2, 2, 4-trimetvl- 1, 2, 3, 4- tetrahydro- kinolin- 6- vn- amid

I henhold til generell prosedyre B, ble forbindelsen beskrevet i eksempel 12b (82 mg) behandlet med dietylamin-hydroklorid (47 mg), DIPEA (226 ul) og TBTU (84 mg) i CH2CI2(5 ml). Tittelforbindelsen ble renset ved preparativ HPLC (metode A). Utbytte: 51 mg; MS-ESI: [M+H]<+>= 618,4; HPLC: Rt = 19,09 min (metode 4).

Eksempel 15

Bifenvl- 4- karboksvlsvre ri- acetvl- 2, 2, 4- trimetvl- 4-( 4-{ r( pyridin- 4- vlmetvl)-karbamovll- metoksvHenvl)- 1, 2, 3, 4- tetrahvdro- kinolin- 6- vll- amid I henhold til generell prosedyre B, ble forbindelsen beskrevet i eksempel 12b (82 mg) behandlet med 4-pikolylamin (70 mg), DIPEA (226 ul) og TBTU (84 mg) i CH2CI2(5 ml). Tittelforbindelsen ble renset ved preparativ HPLC (metode A) og lyofilisert fra en blanding av CH3CN og vann inneholdende TFA, for å gi det tilsvarende TFA salt.

Utbytte: 52 mg (TFA salt); MS-ESI: [M+H]<+>= 653,6; HPLC: Rt =11,31 min (metode 4).

Eksempel 16

Bifenvl- 4- karboksvlsvre ri- acetvl- 4-( 4-{[( furan- 2- vlmetvl)- karbamovn- metoksv)-fenvl)- 2, 2, 4- trimetvl- 1, 2, 3, 4- tetrahvdro- kinolin- 6- vn- amid

I henhold til generell prosedyre B, ble forbindelsen beskrevet i eksempel 12b (82 mg) behandlet med 2-furfurylamin (63 mg), DIPEA (226 pl) og TBTU (84 mg) i CH2CI2(5 ml). Tittelforbindelsen ble renset ved preparativ HPLC (metode A). Utbytte: 50 mg; MS-ESI: [M+H]<+>= 642,6; HPLC: Rt = 21,31 min (metode 3).

Eksempel 17

Bifenvl- 4- karboksvlsvre ( 1- acetvl- 4-{ 4- r( 2- metoksv- etvlkarbamovl)- metoksv1fenvl)-2. 2. 4- trimetvl- 1. 2. 3. 4- tetrahvdro- kinolin- 6- vl)- amid

I henhold til generell prosedyre B, ble forbindelsen beskrevet i eksempel 12b (82 mg) behandlet med 2-metoksyetylamin (49 mg), DIPEA (226 ul) og TBTU (84 mg)

i CH2CI2(5 ml). Tittelforbindelsen ble renset ved preparativ HPLC (metode A). Utbytte: 34 mg; MS-ESI: [M+H]<+>= 620,4; HPLC: Rt = 19,70 min (metode 3).

Eksempel 18

Bifenvl- 4- karboksvlsvre { 1- acetvl- 4- r4-( benzvlkarbamovl- metoksv)- fenvll- 2, 2, 4-trimetvl- 1, 2, 3, 4- tetrahydro- kinolin- 6- vl)- amid

I henhold til generell prosedyre B, ble forbindelsen beskrevet i eksempel 12b (82 mg) behandlet med benzylamin (49 mg), DIPEA (226 ul) og TBTU (84 mg) i CH2CI2(5 ml). Tittelforbindelsen ble renset ved preparativ HPLC (metode A). Utbytte: 53 mg; MS-ESI: [M+H]<+>= 652,6; HPLC: Rt = 22,26 min (metode 3).

Eksempel 19

Bifenyl- 4- karboksvlsvre ( 1- acetvl- 4-{ 4-[( 2- dimetvlamino- etvlkarbamoyl)- metoksvl-fenvl)- 2, 2, 4- trimetvl- 1, 2, 3, 4- tetrahydro- kinolin- 6- vl)- amid

I henhold til generell prosedyre B, ble forbindelsen beskrevet i eksempel 12b (82 mg) behandlet med A/,A/-dimetyletylendiamin (49 mg), DIPEA (226 ul) og TBTU (84 mg) i CH2CI2(5 ml). Tittelforbindelsen ble renset ved preparativ HPLC (metode A). Lyofilisering fra en blanding av vandig HCI og 1,4-dioksan ga tittelforbindelsen som en HCI-salt.

Utbytte: 11 mg (HCI-salt); MS-ESI: [M+H]<+>= 633,4; HPLC: Rt = 13,74 min (metode 3).

Eksempel 20

Bifenyl- 4- karboksylsyre H- acetyl- 2, 2, 4- trimetyl- 4-( 4- metylkarbamovlmetoksyfenvl)-1, 2, 3, 4- tetrahydro- kinolin- 6- vn- amid

I henhold til generell prosedyre B, ble forbindelsen beskrevet i eksempel 12b (82 mg) behandlet med metylamin-hydroklorid (20 mg), DIPEA (226 ul) og TBTU (84 mg) i CH2CI2(5 ml). Tittelforbindelsen ble renset ved preparativ HPLC (metode A). Utbytte: 35 mg; MS-ESI: [M+H]<+>= 576,4; HPLC: Rt = 19,25 min (metode 3).

Eksempel 21

Bifenyl- 4- karboksvlsvre { 1- acetvl- 2, 2, 4- trimetvl- 4-[ 4-( 2- morfolin- 4- yl- 2- okso-etoksv)- fenyll- 1, 2, 3, 4- tetrahvdro- kinolin- 6- vl)- amid

I henhold til generell prosedyre B, ble forbindelsen beskrevet i eksempel 12b (110 mg) behandlet med morfolin (74 mg), DIPEA (296 ul) og TBTU (109 mg) i CH2CI2(5 ml). Tittelforbindelsen ble renset ved preparativ HPLC (metode A).

Utbytte: 85 mg; MS-ESI: [M+H]<+>= 632,4; HPLC: Rt = 12,48 min (metode 3).

Eksempel 22

A/-{ 1- acetvl- 2, 2, 4- trimetvl- 4- r4-( 3- morfolin- 4- vl- propoksv)- fenvn- 1, 2, 3, 4- tetrahydro-kinolin- 6- vl)- 5- brom- 2- metylamino- benzamid

(a). ( 1- acetvl- 2, 2, 4- trimetvl- 1, 2- dihydro- kinolin- 6- vl)- karbaminsvre 9- fluoren-vlmetvlester

Til en løsning av forbindelsen beskrevet i eksempel 1c (17 g) og DIPEA (40 ml) i CH2CI2(100 ml), ble det tilsatt FmocCI (25 g) og den resulterende blandingen ble omrørt i 18 timer ved romtemperatur. Etylacetat (ca 200 ml) og vann (150 ml) ble tilsatt, det organiske laget ble separert, tørket og konsentrert i vakuum. Tittelforbindelsen ble renset ved kromatografi på silikagel ved anvendelse av CH2CI2som elueringsmidlet.

Utbytte: 16,6 g

(b) f1 - acetvl- 4-( 4- metoksvfenvl)- 2. 2, 4- trimetvl- 1, 2, 3, 4- tetrahvdrokinolin- 6- vll-karbaminsyre 9- fluorenylmetvlester

Under omrøring, ble aluminiumtriklorid (24,2 g) satt til en blanding av forbindelsen beskrevet i eksempel 22a (16,5 g) og vannfri anisol (150 ml) og den resulterende blandingen ble omrørt ved 35°C i 18 timer. Etter denne tiden, ble vann tilsatt ved 0°C og den resulterende blandingen ble ekstrahert med etylacetat. Det organiske laget ble separert, tørket og delvis konsentrert i vakuum og blandingen ble lagret ved 0°C i 18 timer. Det dannede presipitat ble samlet opp ved filtrering og tørket in vakuum, for å gi tittelforbindelsen.

Utbytte: 10,1 g.

(c) ri- acetvl- 4-( 4- hvdroksvfenvl)- 2. 2. 4- trimetvl- 1. 2. 3. 4- tetrahvdrokinolin- 6- vn-karbaminsvre 9- fluorenvlmetvlester

Til en blanding av forbindelsen beskrevet i eksempel 22b (10,1 g) i vannfri CH2CI2(500 ml) ble det dråpevis tilsatt bortribromid (5,05 ml) og den resulterende blandingen ble omrørt i 2,5 timer ved romtemperatur. Reaksjonen ble stanset med is-vann ved 0°C og CH2CI2ble tilsatt. Det organiske laget ble separert, tørket og lagret ved 4°C i 20 timer. De dannede faststoffer ble samlet opp ved filtrering og tør-ket in vakuum, for å gi råproduktet som ble anvendt uten ytterligere rensing. Utbytte: 12,5 g.

(d) . 1- acetvl- 6- amino- 2, 2, 4- trimetvl- 4- r4-( 3- morfolin- 4- yl- propoksv)- fenvn- 1, 2, 3, 4-tetrahydrokinolin

En blanding av forbindelsen beskrevet i eksempel 22c (1,0 g), Cs2C03(1,8 g), 4-(3-klorpropyl)morfolin (330 mg) og DMF (5 ml) ble omrørt ved 60°C i 18 timer.

Vann ble tilsatt og blandingen ble ekstrahert med CH2CI2. Det organiske laget ble tørket og konsentrert in vakuum. Tittelforbindelsen ble renset ved kromatografi på silikagel ved anvendelse av CH2CI2/ 2% konsentrert ammoniakk i MeOH = 1/0 => 9/1 (volum/volum) som elueringsmidlet.

Utbytte 527 mg

(e). / V-{ 1- acetvl- 2, 2, 4- trimetvl- 4- r4-( 3- morfolin- 4- vl- propoksv)- fenvl1- 1, 2, 3, 4-tetrahvdro- kinolin- 6- vl)- 5- brom- 2- metvlamino- benzamid

Generell prosedyre C: Til en løsning av forbindelsen beskrevet i eksempel 22d (132 mg), 5-brom-2-metylamino benzosyre (101 mg) og DIPEA (255 ul) i CH2CI2(3 ml) ble det tilsatt HATU (166 mg) ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 18 timer ved romtemperatur. Etylacetat (15 ml) og 2 M vandig NaOH (15 ml) ble tilsatt. Det organiske laget ble separert og vasket med 2 M vandig NaOH (10 ml) og vann (15 ml), tørket og konsentrert i vakuum. Tittelforbindelsen ble renset ved preparativ HPLC (metode A).

Utbytte: 69,8 mg; MS-ESI: [M+H]<+>= 663,4; HPLC: Rt = 14,65 min (metode 3).

Eksempel 23

A/-{ 1- acetvl- 2, 2. 4- trimetvl- 4- r4-( 3- morfolin- 4- vl- propoksv)- fenvn- 1, 2, 3, 4- tetrahvdrokinolin- 6- vl)- 3, 5- diklor- 2, 6- dimetoksv- benzamid

I henhold til generell prosedyre C, ble forbindelsen beskrevet i eksempel 22d (132 mg) acylert med 3,5-diklor-2,6-dimetoksybenzosyre (110 mg), DIPEA (255 ul) og HATU (166 mg) i CH2CI2(3 ml). Tittelforbindelsen ble renset ved preparativ HPLC (metode A).

Utbytte: 68,3 mg; MS-ESI: [M+H]<+>= 684,3; HPLC: Rt = 13,45 min (metode 3).

Eksempel 24

Bifenyl- 4- karboksvlsvre H- acetvl- 4-( 4-{ 2-[( furan- 2- vlmetvl)- aminol- etoksv) fenvl)-2, 2, 4- trimetvl- 1, 2, 3, 4- tetrahydro- kinolin- 6- vn- amid

(a) . ( 4-{ 1- acetvl- 6- r( bifenvl- 4- karbonvl) amino1- 2, 2, 4- trimetvl- 1, 2, 3, 4- tetrahydro-kinolin- 4- vl)- fenoksv) eddiksvre- etylester

En blanding av forbindelsen beskrevet i eksempel 1f (1 g), etylbromacetat (220 ul), K2COz(850 mg) og aceton (25 ml) ble omrørt i 6 timer ved 50°C. Faststoffene ble fjernet ved filtrering og filtratet ble konsentrert in vakuum, for å gi produktet som ble anvendt uten ytterligere rensing i det neste trinnet.

Utbytte: 1,2 g

(b) . Bifenyl- 4- karboksvlsvre { 1- acetvl- 4-[ 4-( 2- hvdroksvetoksv) fenvll- 2, 2, 4- trimetyl-1, 2, 3, 4- tetrahydrokinolin- 6- vl}- amid

Til en løsning av forbindelsen beskrevet i eksempel 24a (1,2 g) i THF (10 ml) ved 0°C ble det forsiktig tilsatt LiALH4(78 mg) og den resulterende blandingen ble om-rørt i 3 timer ved romtemperatur. Etylacetat (50 ml) ble dråpevis tilsatt, fulgt av vann (50 ml). Det vandige laget ble separert og ekstrahert med etylacetat (50 ml) og de samlede organiske fraksjoner ble vasket med saltvann. Det organiske laget ble tørket og konsentrert i vakuum, for å gi produktet som ble anvendt uten ytterligere rensing i det neste trinnet.

Utbytte: 1 g

(c) . Metansulfonsvre 2-( 4-{ 1- acetvl- 6- r( bifenvl- 4- karbonvl) amino1- 2, 2, 4- trimetvl-1, 2, 3, 4- tetrahvdrokinolin- 4- vl} fenoksv) etvlester

Til en løsning av forbindelsen beskrevet i eksempel 24b (1 g) og DIPEA (1,7 ml) i CH2CI2(15 ml), ble det tilsatt dråpevis en løsning av metansulfonylklorid (310 ul) i CH2CI2(5 ml). Etter 2 timer, ble vann tilsatt, det organiske laget separert, tørket og konsentrert i vakuum. Tittelforbindelsen ble renset ved kromatografi på silikagel ved anvendelse av heptan/etylacetat = 9/1 => 1/1 (volum/volum) som elueringsmidlet.

Utbytte: 870 mg

(d) . Bifenyl- 4- karboksylsyre ri- acetyl- 4-( 4-{ 2- r( furan- 2- ylmetyl)- amino1- etoksy)-fenvl)- 2, 2, 4- trimetvl- 1, 2, 3, 4- tetrahvdro- kinolin- 6- vn- amid

Generell prosedyre D: Til en løsning av forbindelsen beskrevet i eksempel 24c

(87 mg) i CH3CN (5 ml) ble det tilsatt 2-furfurylamin (107 mg) og den resulterende blandingen ble omrørt ved 70°C i 18 timer. Blandingen ble konsentrert i vakuum og produktet ble renset ved preparativ HPLC (metode A) og lyofilisert fra en blanding av CH3CN og vann inneholdende TFA, for å gi det tilsvarende TFA salt.

Utbytte: 47 mg (TFA salt); MS-ESI: [M+H]<+>= 628,6; HPLC: Rt =11,53 min (metode 4).

Eksempel 25

Bifenvl- 4- karboksvlsvre ( 1 - acetvl- 4-( 4- r2-( 2- hvdroksv- 1, 1 - dimetvl- etvlamino)-etoksv1- fenvl)- 2, 2, 4- trimetvl- 1, 2, 3, 4- tetrahydro- kinolin- 6- vl)- amid

I henhold til generell prosedyre D, ble forbindelsen beskrevet i eksempel 24c (87 mg) behandlet med 2-amino-2-metyl-propan-1-ol (100 mg) i CH3CN (5 ml). Tittelforbindelsen ble renset ved preparativ HPLC (metode A) og lyofilisert fra en blanding av CH3CN og vann inneholdende TFA, for å gi det tilsvarende TFA salt. Utbytte: 21 mg (TFA salt); MS-ESI: [M+H]<+>= 619,8; HPLC: Rt = 10,95 min (metode 4).

Eksempel 26

Bifenvl- 4- karboksvlsvre ri- acetvl- 2, 2, 4- trimetvl- 4-( 4-{ 2- r( pyridin- 3- vlmetvl) aminol-etoksv)- fenvl)- 1, 2, 3, 4- tetrahvdro- kinolin- 6- vn- amid

I henhold til generell prosedyre D, ble forbindelsen beskrevet i eksempel 24c (87 mg) behandlet med 3-aminometylpyridin (119 mg) i CH3CN (5 ml). Tittelforbindelsen ble renset ved preparativ HPLC (metode A) og lyofilisert fra en blanding av CH3CN og vann inneholdende TFA, for å gi det tilsvarende TFA salt.

Utbytte: 40 mg (TFA salt); MS-ESI: [M+H]<+>= 639,4; HPLC: Rt = 10,15 min (metode 4).

Eksempel 27

Bifenyl- 4- karboksylsyre ( 1- acetyl- 4-{ 4- r2-( 2- hvdroksy- etylamino)- etoksy1- fenyl)-2, 2, 4- trimetvl- 1, 2, 3, 4- tetrahvdro- kinolin- 6- vl)- amid

I henhold til generell prosedyre D, ble forbindelsen beskrevet i eksempel 24c (100 mg) behandlet med etanolamin (100 mg) i CH3CN (5 ml). Tittelforbindelsen ble renset ved preparativ HPLC (metode A) og lyofilisert fra en blanding av CH3CN og vann inneholdende TFA, for å gi det tilsvarende TFA salt

Utbytte: 50 mg (TFA salt); MS-ESI: [M+H]<+>= 592,6; HPLC: Rt = 10,32 min (metode 1).

Eksempel 28

Bifenyl- 4- karboksvlsyre ( 1- acetvl- 4-{ 4-[ 2-( 2- amino- etvlamino)- etoksvl- fenyl}- 2, 2, 4-trimetvl- 1, 2, 3, 4- tetrahvdro- kinolin- 6- vl)- amid

I henhold til generell prosedyre D, ble forbindelsen beskrevet i eksempel 24c (100 mg) behandlet med etylendiamin (110 mg) i CH3CN (5 ml). Tittelforbindelsen ble renset ved preparativ HPLC (metode A) og lyofilisert fra en blanding av CH3CN og vann inneholdende TFA, for å gi det tilsvarende TFA salt

Utbytte: 45 mg (TFA salt); MS-ESI: [M+H]<+>= 591,4; HPLC: Rt = 7,04 min (metode 1).

Eksempel 29

Bifenyl- 4- karboksylsyre { 1 - acetyl- 2, 2, 4- trimetyl- 4- r4-( 2- piperazin- 1 - vl- etoksy) fenyll-1, 2, 3, 4- tetrahydro- kinolin- 6- vl)- amid

I henhold til generell prosedyre D, ble forbindelsen beskrevet i eksempel 24c (100 mg) behandlet med piperazin (140 mg) i CH3CN (5 ml). Tittelforbindelsen ble renset ved preparativ HPLC (metode A) og lyofilisert fra en blanding av CH3CN og vann inneholdende TFA, for å gi det tilsvarende TFA salt

Utbytte: 95 mg (TFA salt); MS-ESI: [M+H]<+>= 617,6; HPLC: Rt = 9,54 min (metode 1).

Eksempel 30

Morfolin- 4- karboksvlsyre ( 3-{ 4-[ 1- acetvl- 6-( 3, 5- diklor- 2, 6- dimetoksv-benzovlamino)- 2, 2, 4- trimetvl- 1, 2, 3, 4- tetrahvdro- kinolin- 4- vn- fenoksv)- propyl)- amid (a) . Morfolin- 4- karboksvlsyre ( 3-{ 4-[ 1 - acetyl- 6- amino- 2, 2, 4- trimetyl- 1, 2, 3, 4-tetrahydro- kinolin- 4- vn- fenoksy)- propyl)- amid

I henhold til samme prosedyre beskrevet i eksempel 22d, ble forbindelsen beskrevet i eksempel 22c (1,0 g), alkylert (med ledsagende fjerning av den Fmoc beskyttende gruppen) med morfolin-4-karboksylsyre (3-klorpropyl)amid (448 mg) ved anvendelse av Cs2C03(1,8 g) i DMF (5 ml). Tittelforbindelsen ble renset ved kromatografi på silikagel ved anvendelse av CH2CI2/ 2% konsentrert ammoniakk i MeOH = 1/0 => 9/1 (volum/volum) som elueringsmidlet.

Utbytte: 894 mg.

(b) . Morfolin- 4- karboksvlsvre ( 3-{ 4- ri- acetvl- 6-( 3, 5- diklor- 2, 6- dimetoksv-benzovlamino)- 2, 2, 4- trimetvl- 1, 2, 3, 4- tetrahvdro- kinolin- 4- vn- fenoksv)- propyl)- amid I henhold til generell prosedyre C, ble forbindelsen beskrevet i eksempel 30a (228 mg) acylert med 3,5-diklor-2,6-dimetoksybenzosyre (230 mg), DIPEA (558 ul) og

HATU (609 mg) i CH2CI2(5 ml). Tittelforbindelsen ble renset ved preparativ HPLC (metode A).

Utbytte: 102 mg; MS-ESI: [M+H]<+>= 727,4; HPLC: Rt = 22,37 min (metode 2).

Eksempel 31

/ V-{ 1- acetvl- 2. 2. 4- trimetvl- 4- r4-( 2- morfolin- 4- vl- etoksv)- fenvn- 1. 2. 3. 4- tetrahvdrokinolin- 6- yl)- 3, 5- dibrom- benzamid

(a) . 1- acetvl- 6- amino- 2, 2, 4- trimetvl- 4-[ 4-( 2- morfolin- 4- vl- etoksv)- fenvn- 1, 2, 3, 4-tetrahydrokinolin

En blanding av forbindelsen beskrevet i eksempel 22c (1,0 g), Cs2C03(1,8 g), N-(2-kloretyl)-morfolin hydroklorid (375 mg) og DMF (5 ml) ble omrørt ved 60°C i 18 timer. Reaksjonen nådde ikke fullførelse og ytterligere mengder Cs2C03og A/-(2-kloretyl)-morfolin hydroklorid ble tilsatt. Etter at reaksjonen var fullstendig, ble vann tilsatt og blandingen ble ekstrahert med CH2CI2. Det organiske laget ble tørket og konsentrert in vakuum. Tittelforbindelsen ble renset ved kromatografi på silikagel ved anvendelse av CH2CI2/ 2% konsentrert ammoniakk i MeOH = 1/0 => 9/1 (volum/volum) som elueringsmidlet.

Utbytte: 905 mg.

(b) . A/-{ 1- acetvl- 2, 2, 4- trimetvl- 4- r4-( 2- morfolin- 4- vl- etoksv)- fenvn- 1, 2, 3, 4-tetrahvdro- kinolin- 6- vl)- 3, 5- dibrom- benzamid

I henhold til generell prosedyre C, ble forbindelsen beskrevet i eksempel 31a (157 mg) acylert med 3,5-dibrombenzosyre (150 mg), DIPEA (313 ul) og HATU (204 mg) i CH2CI2(5 ml). Tittelforbindelsen ble renset ved preparativ HPLC (metode A). Utbytte: 71 mg (TFA salt); MS-ESI: [M+H]<+>= 700,2; HPLC: Rt = 16,12 min (metode 2).

Eksempel 32

/ V-{ 1- acetvl- 2, 2. 4- trimetvl- 4- r4-( 2- morfolin- 4- vl- etoksv)- fenvn- 1, 2, 3, 4- tetrahvdrokinolin- 6- yl)- 2- klor- benzamid

I henhold til generell prosedyre C, ble forbindelsen beskrevet i eksempel 31a (150 mg) acylert med 2-klorbenzosyre (81 mg), DIPEA (299 ul) og HATU (195 mg) i CH2CI2(6 ml). Tittelforbindelsen ble renset ved preparativ HPLC (metode A). Utbytte: 162 mg (TFA salt); MS-ESI: [M+H]<+>= 576,4; HPLC: Rt = 9,37 min (metode 2).

Eksempel 33

/ V-( 1- acetvl- 2. 2. 4- trimetvl- 4- r4-( 2- morfolin- 4- vl- etoksv)- fenvn- 1. 2. 3. 4- tetrahvdrokinolin- 6- vl)- 3, 5- dimetvl- benzamid

I henhold til generell prosedyre C, ble forbindelsen beskrevet i eksempel 31a (200 mg) acylert med 3,5-dimetylbenzosyre (103 mg), DIPEA (399 ul) og HATU (260 mg) i CH2CI2(7,5 ml). Tittelforbindelsen ble renset ved preparativ HPLC (metode

A).

Utbytte: 57,5 mg (TFA salt); MS-ESI: [M+H]<+>= 570,4; HPLC: Rt = 12,62 min (metode 2).

Eksempel 34

/ V-{ 1- acetvl- 2, 2. 4- trimetvl- 4- r4-( 2- morfolin- 4- vl- etoksv)- fenvn- 1, 2, 3, 4- tetrahvdrokinolin- 6- yl)- 2, 5- diklor- benzamid

I henhold til generell prosedyre C, ble forbindelsen beskrevet i eksempel 31a (200 mg) acylert med 2,5-diklorbenzosyre (131 mg), DIPEA (399 ul) og HATU (260 mg) i CH2CI2(7,5 ml). Tittelforbindelsen ble renset ved preparativ HPLC (metode A). Utbytte: 130 mg (TFA salt); MS-ESI: [M+H]<+>= 610,2; HPLC: Rt =11,70 min (metode 2).

Eksempel 35

/ V-{ 1- acetvl- 2, 2. 4- trimetvl- 4- r4-( 2- morfolin- 4- vl- etoksv)- fenvn- 1, 2, 3, 4- tetrahvdrokinolin- 6- yl)- 5- metyl- 2- nitro- benzamid

I henhold til generell prosedyre C, ble forbindelsen beskrevet i eksempel 31a (157 mg) acylert med 5-metyl-2-nitrobenzosyre (97,3 mg), DIPEA (313 ul) og HATU (204 mg) i CH2CI2(5 ml). Tittelforbindelsen ble renset ved preparativ HPLC (metode A).

Utbytte: 80 mg (TFA salt); MS-ESI: [M+H]<+>= 601,4; HPLC: Rt = 9,95 min (metode 2).

Eksempel 36

/ V-{ 1- aceWI- 2, 2. 4- trimetvl- 4- r4-( 2- morfolin- 4- vl- etoksv)- fenvl1- 1, 2, 3, 4- tetrah kinolin- 6- vl)- benzamid

I henhold til generell prosedyre C, ble forbindelsen beskrevet i eksempel 31a (157 mg) acylert med benzosyre (65,6 mg), DIPEA (313 ul) og HATU (204 mg) i CH2CI2(5 ml). Tittelforbindelsen ble renset ved preparativ HPLC (metode A).

Utbytte: 59 mg (TFA salt); MS-ESI: [M+H]<+>= 542,4; HPLC: Rt = 9,99 min (metode 2).

Eksempel 37

/ V-{ 1- acetvl- 2, 2. 4- trimetvl- 4- r4-( 2- morfolin- 4- vl- etoksv)- fenvn- 1, 2, 3, 4- tetrahvdrokinolin- 6- vl)- 4- etrt- butyl- benzamid

I henhold til generell prosedyre C, ble forbindelsen beskrevet i eksempel 31a (161 mg) acylert med 4-fert-butylbenzosyre (99 mg), DIPEA (322 pl) og HATU (210 mg) i CH2CI2(5 ml). Tittelforbindelsen ble renset ved preparativ HPLC (metode A). Utbytte: 80 mg (TFA salt); MS-ESI: [M+H]<+>= 598,2; HPLC: Rt = 15,39 min (metode 2).

Eksempel 38

/ V-{ 1- acetvl- 2, 2. 4- trimetvl- 4- r4-( 2- morfolin- 4- vl- etoksv)- fenvn- 1, 2, 3, 4- tetrahvdrokinolin- 6- vl)- 2, 3- diklor- benzamid

I henhold til generell prosedyre C, ble forbindelsen beskrevet i eksempel 31a (161 mg) acylert med 2,3-diklorbenzosyre (106 mg), DIPEA (322 ul) og HATU (210 mg) i CH2CI2(5 ml). Tittelforbindelsen ble renset ved preparativ HPLC (metode A). Utbytte: 113 mg (TFA salt); MS-ESI: [M+H]<+>= 610,2; HPLC: Rt =11,42 min (metode 2).

Eksempel 39

/ V-{ 1- acetvl- 2, 2. 4- trimetvl- 4- r4-( 2- morfolin- 4- vl- etoksv)- fenvn- 1, 2, 3, 4- tetrahvdrokinolin- 6- yl)- 4- brom- benzamid

I henhold til generell prosedyre C, ble forbindelsen beskrevet i eksempel 31a (260 mg) acylert med 4-brombenzosyre (179 mg), DIPEA (517 ul) og HATU (338 mg) i CH2CI2(5 ml). Tittelforbindelsen ble renset ved preparativ HPLC (metode A). Utbytte: 127 mg (TFA salt); MS-ESI: [M+H]<+>= 620,2; HPLC: Rt = 12,24 min (metode 2).

Eksempel 40

/ V-( 1- acetvl- 2. 2. 4- trimetvl- 4- r4-( 2- morfolin- 4- vl- etoksv)- fenvn- 1. 2. 3. 4- tetrahvdrokinolin- 6- vl)- 4- metoksv- 3- metvl- benzamid

I henhold til generell prosedyre C, ble forbindelsen beskrevet i eksempel 31a (260 mg) acylert med 4-metoksy-3-metylbenzosyre (148 mg), DIPEA (517 ul) og HATU (338 mg) i CH2CI2(5 ml). Tittelforbindelsen ble renset ved preparativ HPLC (metode A).

Utbytte: 158 mg (TFA salt); MS-ESI: [M+H]<+>= 586,2; HPLC: Rt =11,49 min (metode 2).

Eksempel 41

/ V-{ 1- acetvl- 2, 2. 4- trimetvl- 4- r4-( 2- morfolin- 4- vl- etoksv)- fenvn- 1, 2, 3, 4- tetrahvdrokinolin- 6- yl)- 4- dimetylamino- benzamid

I henhold til generell prosedyre C, ble forbindelsen beskrevet i eksempel 31a (260 mg) acylert med 4-dimetylaminobenzosyre (147 mg), DIPEA (517 ul) og HATU (338 mg) i CH2CI2(5 ml). Tittelforbindelsen ble renset ved preparativ HPLC (metode A).

Utbytte: 95 mg (TFA salt); MS-ESI: [M+H]<+>= 585,2; HPLC: Rt = 9,53 min (metode 2).

Eksempel 42

/ V-{ 1- acetvl- 2, 2. 4- trimetvl- 4- r4-( 2- morfolin- 4- vl- etoksv)- fenvn- 1, 2, 3, 4- tetrahvdrokinolin- 6- vl)- 3- trifluormetvl- benzamid

Til en løsning av forbindelsen beskrevet i eksempel 31a (260 mg) og pyridin (500 ul) i toluen (4,5 ml) ble det tilsatt 3-(trifluormetyl)benzoylklorid (185 mg). Etylacetat (15 ml) og vann (15 ml) ble tilsatt. Det organiske laget ble separert og vasket med vann (15 ml), tørket og konsentrert in vakuum. Tittelforbindelsen ble renset ved preparativ HPLC (metode A).

Utbytte: 200 mg (TFA salt); MS-ESI: [M+H]<+>= 610,2; HPLC: Rt = 13,23 min (metode 2).

Eksempel 43

/ V-( 1- acetvl- 2. 2. 4- trimetvl- 4- r4-( 2- morfolin- 4- vl- etoksv)- fenvn- 1. 2. 3. 4- tetrahvdrokinolin- 6- vl)- 3- nitro- benzamid

Til en løsning av forbindelsen beskrevet i eksempel 31a (260 mg) og pyridin (500 ul) i toluen (4,5 ml) ble det tilsatt 3-nitrobenzoylklorid (165 mg). Etylacetat (15 ml) og vann (15 ml) ble tilsatt. Det organiske laget ble separert og vasket med vann (15 ml), tørket og konsentrert i vakuum. Tittelforbindelsen ble renset ved preparativ HPLC (metode A).

Utbytte: 167 mg (TFA salt); MS-ESI: [M+H]<+>= 587,4; HPLC: Rt = 10,28 min (metode 2).

Eksempel 44

CHO- FSH in vitro bioaktivitet

FSH aktivitet av forbindelser ble testet i eggstokkceller fra kinesisk hamster (CHO) stabilt transfektert med den humane FSH reseptor og ko-transfektert med et cAMP mottagelig element (CRE) / promotor som styrer ekspresjon av et ildflue luciferase rapportørgen. Binding av ligand til den Gs-koblede FSH reseptoren vil resultere i en økning av cAMP, som i sin tur vil indusere en øket transaktivering av luciferase rapportørkonstrukt. For å teste antagonistiske egenskaper ble rekombinant FSH i en konsentrasjon som induserer omtrent 80% av den maksimale stimulering av cAMP akkumulering i fravær av testforbindelse tilsatt (rec-hFSH; 10 mU/ml). Luciferase signalet ble kvantifisert ved anvendelse av en luminescenstel-ler. For testforbindelser, ble EC5overdier (konsentrasjon av testforbindelse som forårsaker halv-maksimal (50%) stimulering eller reduksjon) beregnet. For det for-målet ble programvaren GraphPad PRISM, versjon 3,0 (GraphPad software Inc., San Diego) anvendt.

Forbindelser ifølge alle eksemplene viste en EC50(IC50) verdi på mindre enn 10"<5>M i enten et agonistisk eller et antagonistisk forsøksoppsett eller begge. Forbindelsene ifølge eksemplene 3, 4, 7, 10-13, 16, 36, 37, 39, 41 og 42 viste en EC5o(IC50) på mindre enn 10"<7>M i minst ett av forsøkene.

Claims (6)

1. Tetrahydrokinolinderivat ifølge Formel 1,

eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, hvor R<1>og R<2>er Me; R<3>er morfolinylkarbonylamino eller R<5->(2-4C)alkyl; R<4>er bifenyl eller fenyl eventuell substituert med halogen, (1-6C)alkoksy, (1-6C)alkyl, N02, (di)(1-6C)alkylamino eller CF3; R<5>er (di)(1-4C)alkylamino, morfolinyl, piperazinyl, pyridyl, piperidinyl eventuelt substituert med (1-6C)alkyl, azepanyl, aminokarbonyl, (2-7C)alkenylaminokarbonyl, (1 -6C)alkylamino, pyridyl-(1 -4C)alkylaminokarbonyl, furyl-(1-4C)alkylaminokarbonyl, (1-6C)alkoksy-(1-6C)alkylaminokarbonyl, fenyl-(1-4C)alkylaminokarbonyl, (1-6C)alkylaminokarbonyl, morfolinylkarbonyl, furyl-(1-4C)alkylamino, hydroksy-(1-6C)alkylamino, pyridyl-(1-6C)alkylamino, amino-(1-6C)alkylamino eller morfolinylkarbonylamino.

2. Derivat ifølge krav 1, hvor R<5>er (1-4C)alkylamino.

3. Derivat ifølge krav 1-2, hvor R<4>er fenyl.

4. Farmasøytisk preparat som omfatter tetrahydrokinolinderivatet ifølge ethvert av kravene 1-3 og farmasøytisk egnede tilsetningsmidler.

5. Tetrahydrokinolinderivat ifølge krav 1-3 for anvendelse i terapi.

6. Anvendelse av tetrahydrokinolinderivat ifølge ethvert av kravene 1-3 eller et farmasøytisk akseptabelt salt eller solvat derav for fremstillingen av et medikament for fruktbarhetsregulering.