NO330630B1 - System og fremgangsmate for a opprette et anrop ved hjelp av et globalt register - Google Patents

Description

Introduksjon

Den foreliggende oppfinnelsen omhandler håndtering av et globalt register med kontaktinformasjon til en kommunikasjonsinnretning, og en metode for å sette opp en samtale ved å bruke det globale registeret med kontaktinformasjon.

Bakgrunn for oppfinnelsen

I mange tiår har standard midler for sanntids langdistansekommunikasjon vært telefon, nesten ethvert individ innenfor en organisasjon har et telefonnummer som er globalt unikt, og fra hvilket de kan nås av enhver telefon i verden.

I den senere tid, har samtaler via IP (Internet Protocol) fått en økende betydning, ettersom dette har et antall ulike fordeler som at de vanligvis er gratis å bruke, og kan tilby bedre lydkvalitet ved å bruke høykvalitets audiokodeker, tillater deling av video og data så vel som kun stemme, etc. Der hvor både linjesvitsjede og pakkesvitsjede systemer er tilgjengelige, blir generelt pakkesvitsjede (IP) samtaler utført før linjesvitsjede (telefon) samtaler. For tiden tilveiebringer individer generelt deres kontaktinformasjon i form av et telefonnummer, som er kort, globalt unikt, lett å bruke, og fungerer mellom organisasjoner som ikke har hatt noen tidligere kontakt. Imidlertid tilveiebringer dette kun muligheten til å utføre stemmesamtaler, og med relativt lav kvalitet.

Innenfor et nettverk støtter mange IP-oppsett måter å dempe kompleksiteten ved å utføre en IP-mediasamtale, f.eks. forhåndskonfigurerte adressebøker på et endepunkt lar en bruker ringe et individ ved å velge dem fra en liste. I andre mer avanserte oppsett, registrerer endepunkter deres tilgjengelighet til en sentral server, som så ruter samtalen så vel som å pushe ut lister med brukere til endepunktene.

US-2002/0136222A1 beskriver prosessering av samtaler i et IP kommunikasjonsnettverk. Dette omfatter bruk av en LDAP-database og server, samt en omdirigeringsserver for å oppdatere IP kommunikasjonsservice egenskaper ved å bruke LD AP.

Kjente løsninger fungerer generelt innenfor en organisasjon, siden de er avhengig av endepunkter og servere som har informasjonen tilgjengelig for dem allerede, og dermed kun tillater individer å ringe brukere som har detaljer i systemet allerede.

Dette blir problematisk når et individ ønsker å ringe en bruker fra en annen organisasjon, en som har detaljer som ikke allerede er konfigurert på endepunktene og serverne. I denne situasjonen trenger individene å vite samtaleprotokollen og ruteinformasjonen til organisasjonen som skal ringes opp, så vel som en identifikator som vil sørge for at samtalen vil bli rutet til korrekt individ innenfor organisasjonen. Den som ringer må også ha nok teknisk forståelse til å konfigurere sitt endepunkt for å utføre en slik samtale, og serverne på begge sider av samtalen må være konfigurert til å utføre og motta samtaler gjennom et felles nettverk, slik som internett.

Dersom IP-samtalen av én eller annen grunn ikke kan utføres vellykket må den som ringer gå tilbake til en standard telefonsamtale, som krever at et nytt samtaleforsøk må utføres med ulik kontaktinformasjon (telefonnummer), og ofte med en helt annen innretning (en telefon i stedet for et videoendepunkt).

Det er derfor et behov på fagområdet for et system som knytter det kjente og anvendelige med det å kontakte et individ i en ekstern organisasjon ved å bruke deres telefonnummer med samme kvalitet som en full IP-samtale, innbefattende video og tilleggsprotokoller når dette er nødvendig.

Telefonnumre er også en metode som ble etablert for lenge siden, for å utføre telefonsamtaler. De er arrangert på en hierarkisk måte, med verdenssone som første tall, etterfulgt av landkode, deres nasjonalt direkte kode for regioner innenfor landet, og så videre, til større og større spesifikasjonsgrad. Fig. 1 viser en H.323 Global Dialing Scheme (GDS) tilpasset av noen land, ved å gjenbruke det hierarkiske systemet til telefonsamtaler. GDS utnytter et hierarkisk system med Gatekeepers, hvor prefikser indikerer gatekeepernivået i hierarkiet, dvs. 00 indikerer world gatekeeper, 0044 UK gatekeeper, etc.

Samtaleprotokoller (f.eks. SIP, H.323) har standardporter (5060 for SIP UDP/TCP, 5061 for SIP TLS, 1720 for H.323) - og så videre, ettersom organisasjonen som skal ringes opp har brukt disse, er det ikke nødvendig at porten skal bli spesifisert.

Noen endepunkter (Tandberg MXP, Lifesize) utfører multiple forbindelsesforsøk med ulike samtaleprotokoller fra den samme adressen, f.eks. først prøve SIP, og deretter dersom dette ikke blir svært vellykket, prøve H.323. Ettersom samtaleforsøkene blir utført i sekvens, og de senere protokollene kun blir prøvd én gang når de foregående har blitt avslått eller tiden har gått ut, har denne metoden ulempene med at den kan være for treg til å sette opp en forbindelse eller feile. Metoden kan også ikke virke for alle adresser, siden ulike protokoller bruker ulike former med adresser (SIP bruker en URI av formen username@hostname, H323 bruker et hostname med et tilleggs E164-nummer, etc).

TANDBERG IP Gateway er et enkeltpunkt med inngang for eksterne IP-samtaler, som kan bli presentert med en autogenerert oppstartsskjerm med muligheter og/eller rutet ved å bruke en nummerskiveplan. Den er designet til å forstå så mange protokoller som mulig, slik at brukeren kun må publisere sitt hostnavn for å bli eksternt kontaktet.

DNS er et system som ble etablert for lenge siden for å oversette mellom et global unikt menneskelig lesbart domenenavn og en IP-adresse, som har blitt brukt for å kontakte en service tilveiebrakt på internett.

PBX-systemer slik som Cisco Cali Manager har blitt brukt mye i forretningsorganisasjoner. De tilbyr muligheten med å oversette fra deres interne samtaleprotokoll til standard telefonsamtaler for eksterne samtaler, så vel som å være i stand til å utføre IP-samtaler ved å bruke protokoller slik som SIP ved å slå et nummer på en telefon, gitt korrekt konfigurasjon.

Sammendrag av oppfinnelsen

Hensikten med oppfinnelsen er å tilveiebringe metoder, datamaskinprogrammer og et system for å tillate et individ som bruker en IP-kommunikasjonsinnretning å kontakte et individ i en ekstern organisasjon som bruker en enkel identifikator, slik som et telefonnummer uten at den som ringer må ha kjennskap til IP-egenskapene til oppringte individet.

Samtaleservere som er kompatible med dette nye systemet vil registrere antallet telefonnumre gjennom hvilket deres brukere kan nås med et adresseregister eller et sett med registre globalt tilgjengelig via internett.

Når en bruker har til hensikt å utføre en samtale til et individ i en annen ekstern organisasjon taster brukeren inn telefonnummeret til individet som om de utfører en standard telefonsamtale. Brukerens samtaleklient, eller en samtaleserver, opptrer på klientens vegne, kontakter så adresseregisteret, forespør om kontaktinformasjon er tilgjengelig for det nummeret. Om dette er tilfelle, returnerer registeret den nødvendige kontaktinformasjonen for å utføre en IP-mediasamtale til organisasjonen, innbefattende samtaleprotokoller som organisasjonen støtter, adresser, porter, etc.

Dersom samtalesystemene støtter i det minste én av protokollene i bruk, kan en så bruke kontaktinformasjon for sømløs etablering av en IP-samtale til individet brukeren prøver å komme i kontakt med, med alle iboende fordeler til IP. Imidlertid, dersom ingen støttede protokoller blir tilbudt av adresseregisteret, eller adresseregisteret ikke inneholder noe kontaktinformasjon assosiert med det telefonnummeret, så kan systemet som ringer opp (uten brukerens innblanding) gå tilbake til å utføre en standard telefonsamtale til det opprinnelige telefonnummeret som ble slått.

Selv om en metode med å ringe over et IP blir tilbudt, som oppringerens system støtter, og dette skulle feile på grunn av mangel på nettverkstilgjengelighet, får oppringeren muligheten til å gå tilbake til en telefonsamtale som en siste mulighet.

Trekkene definert i de selvstendige kravene vedlagt karakteriserer metodene, datamaskinprogrammene og systemet.

Kort beskrivelse av tegningene

For å gjøre oppfinnelsen mer forståelig, vil diskusjonen som følger referere til vedlagte tegninger, hvor: Fig. 1 viser tidligere kjent teknikk med et hierarkisk H.323 Global Dialing Scheme; Fig. 2 illustrerer et eksempel på et kommunikasjonssystem i henhold til den foreliggende oppfinnelsen; Fig. 3 illustrerer eksempelvise strukturer med registre i henhold til den foreliggende oppfinnelsen; Fig. 4 illustrerer eksempelvise registreringspakker lastet opp til et register i henhold til den foreliggende oppfinnelsens mobile kommunikasjonsinnretning som kjører klientapplikasjonstelefonboklistefilter, og Fig. 5 er et flytskjema som viser en eksempelvis kommunikasjonssesjon i henhold til den foreliggende oppfinnelsen.

Detaljert beskrivelse

I det følgende vil den foreliggende oppfinnelsen bli diskutert med å beskrive foretrukne utførelser og ved å referere til vedlagte tegninger. Imidlertid vil en fagmann på området forstå at andre applikasjoner og modifikasjoner finnes innenfor omfanget av oppfinnelsen som definert i de vedlagte selvstendige kravene.

Den foreliggende oppfinnelsen introduserer et nytt system og nye metoder for å tillate et individ å bruke en IP-kommunikasjonsinnretning for å kontakte et individ i en ekstern organisasjon ved å bruke en enkelt identifikator, slik som et telefonnummer, uten at den som ringer må ha kunnskap om IP-egenskapene til individet som ringes opp. Dette blir utnyttet ved å kommunisere med en registerinnretning, f.eks. et Global Address Database (GAD). GAD inneholder kontaktinformasjon, slik som IP-egenskaper, for registrerte numre. Når en prøver å utføre en samtale til et gitt nummer, vil en samtaleserver eller lignende på stedet til den som ringer forespørre etter kontaktinformasjon som relaterer seg til nummeret fra GAD'en, og setter deretter opp en samtale basert på informasjonen mottatt fra GAD'en.

Fig. 2 er et blokkskjema som viser en typisk konfigurasjon av systemet i henhold til den foreliggende oppfinnelsen.

Systemet omfatter i det minste én GAD 21, en samtaleserver 31, et kommunikasjonsnettverk 41, og to kommunikasjonsinnretninger, 11 og 12. Kommunikasjonsnettverket 41 er typisk et pakkesvitsjet nettverk som anvender protokoller slik som H.323, SIP, Jingle, etc, men kan også være et linjesvitsjet nettverk slik som PSTN. Lignende er kommunikasjonsinnretningene 11 og 12, typiske kommunikasjonsinnretninger som støtter samtaler på i det minste én protokoll slik som H.323, SIP, Jingle, etc, men kan også være en regulær telefon. Samtaleserveren 31 kan være enhver form for samtaleserver slik som en PBX, en gateway, gatekeeper eller et endepunkt med integrert samtaleserverfunksjonalitet.

I én eksempelvis utførelse kan et enkelt register, f.eks. GAD, lagre og dele ut all kontaktinformasjon i verden, fig. 3, eksempel 1.

Imidlertid vil det med økt etterspørsel være mer fordelaktig å anvende multiple

registre, som reduserer lasten på ethvert gitt register. En eksempelvis utførelse med å anvende multiple registre, fig. 3, eksempel 1, er for enhver gitt samtaleinnretning å ha ett enkelt kontaktpunkt, i de fleste tilfeller registre som er geografisk nærmest, som har fordelene med å redusere latens av en etterspørsel, som begrenser oversjøisk trafikk, etc. I denne utførelsen er hvert register i stand til å tilveiebringe tilgang til komplett sett av registreringer, enten cashet lokal eller ved å omdirigere den som ringer til et annet register, når dette er nødvendig. Utviklede strategier for å implementere slike systemer innbefatter sikkerhetsanordning og kontaktpropagering mellom registrene som har blitt utviklet for DNS.

Som med GDS tillater også egenskapene ved telefonnumre at andre strategier kan bli implementert. I en annen eksempelvis utførelse, fig. 3, eksempel 3, blir de første få tallene til et telefonnummer brukt for å bestemme verdenssonen til bestemmelsesstedet, landet til bestemmelsen, og også en mer fininndeling. Dermed blir et sett med registre satt opp, med samtalesystemet som kontakter registre som korresponderer til det geografiske området bestemt av telefonnumrene de søker å identifisere. Mens dette betyr at den som ringer kan ha kontakt med multiple registre i stedet for et enkelt nærmeste, for å hente kontaktinformasjon for et nummer til en internasjonal samtale, betyr det også at ethvert register kun trenger å lagre kontaktinformasjon for sin geografiske region i stedet for et global totalitet med kontaktdetaljer.

Det er opplagt at mange strategier er mulige. Uavhengig av om et enkelt, globalt register blir brukt, eller mange registre, vil syntaksen til forespørsler og opplasting av kontaktinformasjon forbli konstant, noe som tillater fleksibilitet i anvendelsen av registre, og som gir potensial til å migrere fra én strategi til en annen, om dette skulle være fordelaktig å gjøre.

Global Address Database (GAD) inneholder informasjon assosiert med en enkel identifikator, i det følgende referert til som et telefonnummer, med IP-kontaktinformasjon. Informasjonen blir lastet opp til GAD fra en opplastende instans. Den opplastende instansen kan være en gatekeeper til en organisasjon, men kan også være et ordinært nettverk forbundet til en datamaskin. Telefonnummeret blir tilveiebrakt til GAD som et enkelt nummer, eller en rekke med numre. Registrering av rekken med numre vil generelt bli brukt for å registrere en prefiks (f.eks. +47 67 833 000 til +47 6 833 999 korresponderende til det å registrere prefikset +47 67 833), men i tilfellet hvor en organisasjon har blitt allokert til en rekke med telefonnumre i stedet for en enkel prefiks, så vil den allokerte rekken bli registrert (f.eks. registrering av tallene i rekken +47 67 833 200 til +47 67 833 700).

Den opplastende instansen og enhver samtaleinnretning som mottar informasjon fra GAD trenger å forstå kontaktinformasjonen, imidlertid trenger ikke GAD i seg selv å forstå informasjonen som den inneholder. Dette har flere fordeler, hvor én er at GAD ikke trenger å analysere kontaktinformasjonen, som dermed fører til en økt hastighet på forespørringsprosessen. En annen fordel er at protokoller kan bli lagt til registeret uten å trenge å oppdatere registeret i seg selv.

I en eksempelvis utførelse av oppfinnelsen, differensierer GAD individuelle protokoller, noe som tillater at GAD tilveiebringer kontaktinformasjonsforespørsler med kun protokollene som den forespørrende instansen er i stand til å utnytte, og også tillate en opplastende instans til å overskrive et enkelt sett med protokolldata uten å måtte modifisere alle de andre settene med protokolldata. Protokolldata blir dermed paret med et protokollnavnfelt (f.eks. SIP, H.323, jingle, etc.) som identifiserer protokollen. Det at GAD ikke trenger å forstå protokollene, betyr videre at det ikke er behov for en forhåndsgodkjent liste over tillatte protokollnavn.

Formatet til de individuelle protokolldatafeltene blir typisk etablert som en standard via en sentral autoritet, eller gjennom et system slik som RFC. Dataene vil typisk være i form av nøkkel/verdipar, og passe godt til bruk med RFC822 eller XML. Eksempelvise utførelser av kontaktinformasjonspakker opplastet til GAD er vist i fig. 4. Eksempel 1 viser kontaktinformasjonspakkeregistrering i sett med tall, 1085199700 til 1085199799, med korresponderende landkode 86. Kontaktinformasjonsdelen i informasjonspakken omfatter informasjon om at det registrerte settet med tall blir betjent av en SIP-innretning med IP-tall 10.2.133.149 på portene 5060, 5061, ved å bruke TLS-protokollen. Eksempel 2 viser en kontaktinformasjonspakke som registrerer et enkelt tall med to ulike muligheter for kontakt tilgjengelig, jingle og H.323. Som vist i fig. 4, kan settene med protokolldata inneholde ulike verdier avhengig av overliggende protokoll, f.eks. SIP, kan kommunisere via UDP, TCP og TLS. Det kan dermed være nødvendig å kommunisere hvilken av de underliggende protokollene som er støttet.

Som beskrevet over, har ikke datafeltet noen objektiv mening for GAD. Dataene kan bli registrert ved å bruke ulike formater, f.eks. i fig. 4, blir SIP-data kodet ved å bruke RFC822, XMPP/Jingledata blir XML strofer som beskriver mulighetene til "tar end" innbakt i XML til registreringsbeskjeden, og H.323 protokolldata uttrykt i listen med nøkkel/verdipar.

Selv om kontaktinformasjonen er en offentlig registrering som skal være tilveiebrakt på eksterne forespørsler, er det opplagt at det å laste opp kontaktinformasjon er betraktelig mer følsomt, og forholdsregler bør tas for å minimere muligheten for ondsinnet eller feilkonfigurert tredjemanns opplasting av informasjon. Derfor vil det, mens kontaktinformasjonspakker kan bli lastet opp til GAD ved å bruke enhver passende protokoll, innbefattende internettbaserte protokoller slik som HTTP, FTP, SMTP, NNTP og XMPP, være nyttig og kryptert digitalt signerte eller autentiserte og krypterte metoder.

I en eksempelvis utførelse av oppfinnelsen kan en se for seg en trelags sikkerhetsforanstaltning: 1) Bekreftelse på identitet. En opplasting av en identitet kan være nødvendig for å forsyne et brukernavn og passord når kontaktinformasjon lastes opp til GAD. Dette vil vanligvis innbefatte bruken av krypterte transportprotokoller slik som TLS koblet med signerte child sertifikater tilveiebrakt av en rot-autoritet (i dette tilfellet administreringsautoriteten til GAD) eller andre slike utviklede metoder for å tilveiebringe identiteten over en internettforbindelse. 2) Begrensninger på endring av registrering. I tilfelle hvor det ovenfor ikke tilveiebringer beskyttelse (f.eks. en gyldig, men feilkonfigurert samtaleserver), er det viktig å begrense endringene som en opplastende instans kan gjøre. Følsomme grenser vil være å plassere en nedre binding på hvor kort prefikset kan være som skal registreres (f.eks. ikke tillate at en instans registrerer hele landkoden slik som +44), ikke tillate ethvert område som er innenfor et allerede eksisterende område, begrense antallet områder som en enkel instans registrerer, etc. 3) Begrensninger på tilgang. Relativt til antallet forespørsler etter kontaktinformasjon, vil antallet registreringsopplastinger være lavt, og mindre tidskritisk, og dermed vil tilleggsbegrensninger som ikke skalerer godt til større antall av brukere, kan bli påtvunget. En eksempelvis mulighet er for autoriseringsadministrering av registre og hvitlisteinstanser som tillates å laste opp kontaktinformasjon til registeret. En annen eksempelvis mulighet er for administreringsmyndigheten å validere endringer i kontaktinformasjon (f.eks. ved å kontakte organisasjonen med telefon eller mail) før de anvendes. Det kan også bli bestemt at kun administreringsmyndigheten kan laste opp kontaktinformasjon, og organisasjonen som søker om å gjøre dette må søke i skriftlig form, med telefon eller på en annen måte.

En eksempelvis oppringings innretning i henhold til den foreliggende oppfinnelsen vil typisk bli klar over sin egen lokasjon, slik at den kan tilveiebringe et komplett telefonnummer, innbefattende område og landkode, når den forespør en GAD. Dette tillater den oppkallende innretningen å slå lokalnumre uten lokale områdekoder, og/eller landekoder.

I en alternativ utførelse forbinder den oppkallende innretningen seg til en lokasjonsspesifikk GAD, dvs. den oppkallende innretningen kontakter et nasjonalt adresseregister uten å ha behov for å innbefatte landekode. I dette tilfellet vet det nasjonale adresseregisteret den nødvendige informasjonen for å produsere det komplette forespurte telefonnummeret.

Videre kan, sammen med nummeret som skal kalles opp, kontaktinformasjon også innbefatte protokoller som den oppkallende innretninger støtter; noe som tillater adresseregistre å filtrere protokollene som den returnerer til protokollene som forstås av den oppringende innretningen, som signifikant reduserer returpakkestørrelsen i tilfellet hvor kontaktinformasjon innbefatter et antall støttede protokoller.

Mens enhver protokoll/transportmekanisme kan bli brukt for forespørselen, er UDP vel egnet, siden kun et enkelt sett med resultater blir returnert, og mistede pakker i enhver retning kan enkelt bli håndtert av den oppkallende innretningen, ved å sende forespørselen på nytt, dersom det ikke er mottatt en respons etter en viss tidsperiode.

Som med slike systemer som DNS, kan klientimplementeringer cashe kontaktinformasjon for eksterne adresser, slik at senere samtaler til samme nummerområder blir utført uten å kontakte adresseregisteret. Ulike strategier kjent på fagområdet er tilgjengelig for å balansere en avveining mellom samtalefeil på grunn av utdatert kontaktinformasjon, og å kalle opp adresseregisteret med hver samtale (f.eks. oppdatere kontaktinformasjonen etter en samtalefeiling, oppdatere informasjonen til samtalen dersom flere enn en fast periode har passert siden siste vellykkede samtale, oppdatere informasjonen på samtalen dersom mer enn en fast periode har passert siden sist gang informasjonen ble oppdatert, etc).

En eksempelvis metode for å sette opp en samtale fra en oppkallende innretning til en innretning i en ekstern organisasjon i henhold til oppfinnelsen, blir beskrevet i det følgende med henvisning til fig. 5, metoden starter i trinn 51, hvor en bruker av den første oppkallende innretningen taster inn et eksternt telefonnummer, og den oppkallende innretningen setter opp en forbindelse med en samtaleserver, typisk ved en grense til et internt nettverk. Dersom brukeren ikke tastet inn det komplette telefonnummeret, kan samtaleserveren legge til område og/eller landekode til det inntastede telefonnummeret.

I trinn 52 forespør samtaleserveren etter kontaktinformasjon fra GAD, som relaterer seg til det nummeret. GAD kan være en enkel server, men det kan også omfatte et flertall av geografisk spredte servere som beskrevet over. Samtaleserveren venter så for en gyldig respons fra GAD, trinn 53.

En gyldig respons fra GAD er enten et sett av én eller flere protokollnavn og

datapar, eller en beskjed om at ingen passende kontaktprotokolldata er tilgjengelige (enten fordi forespørselsnummeret ikke har blitt assosiert med kontaktinformasjon i adresseregisteret, eller ved at data ikke eksisterer, men forespørselen spesifiserte et sett med protokoller som den støttet, og disse matcher ingen av protokollene lagret

for denne inntastingen). Adresseregisteret kan også returnere et telefonnummerområde for hvilket kontaktinformasjon er gyldig, som tillater at den oppkallende innretningen og/eller samtaleserveren kan cashe informasjon mer effektivt. Dersom ingen gyldig respons blir mottatt etter en viss tid, eller GAD-responsen ikke inneholder kontaktinformasjon, trinn 54, etablerer samtaleserveren en standard telefonsamtale til det forespurte nummeret, trinn 60.

I trinn 55, analyserer den oppkallende serveren kontaktinformasjonen mottatt fra GAD, for å sjekke om samtaleserveren støtter noen av protokollene listet i kontaktinformasjonen. Dersom ingen av de mottatte protokollene er støttet av samtaleserveren, vil samtaleserveren etablere en standard telefonsamtale til det forespurte nummeret, trinn 60.

Dersom mer enn én gyldig protokoll er tilstedet, vil samtaleserveren velge hvilken protokoll som er best egnet; parametere i kontaktinformasjonen kan hjelpe med å gjøre dette valget (f.eks., kan et sett protokolldata indikere at den kan kun akseptere forbindelser via TLS, som samtaleserveren ikke støtter, som tillater den å forkaste disse med én gang, mens en annen kan si at den understøtter kun samtaler med 384K, eller lavere båndbredde for eksterne samtaler, noe som gjør det mindre attraktivt enn en tredje protokoll som ikke har slike båndbreddebegrensninger, etc). I en eksempelvis utførelse vil samtaleserveren lage en prioritert liste over de foreliggende støttede protokollene.

Når foretrukket protokoll er valgt, vil samtaleserveren så forsøke å etablere en samtale til den eksterne lokasjonen med å bruke protokolldataene, trinn 56. Det nøyaktige formatet på denne samtalen vil være protokollavhengig, og definere sammen med formatet med protokolldata; protokolldataene som vanligvis innbefatter en adresse, port og annen kontaktinformasjon. Definisjonen kan også innbefatte en metode for å identifisere den fjerntliggende serveren, til hvilket individ samtalen skal bli rutet til om nødvendig: den enkleste metoden er å bruke det komplette telefonnummeret som brukernavn, el64 eller en annen protokollbrukeridentifikator.

Det er imidlertid også mulig med mer komplekse metoder slik som å anvende en maske på telefonnummeret, slik at kun deler av det blir sendt.

Dersom i trinn 58, samtalen feiler på grunn av ikke-nettverk eller ikke-protokollfeil (f.eks. individet på den fjerntliggende enden velger å avslå samtalen, rapporterer den fjerntliggende serveren at det ikke er noen bruker med det nummeret, etc), samtalen skal feile, og andre protokoller/telefoner skal ikke bli prøvd, og brukeren skal bli informert om at samtalen feilet, og hvorfor, trinn 62.

Så i trinn 59, dersom samtalen ikke kan bli etablert på grunn av nettverk eller protokollfeil, så fjerner samtaleserveren protokollen fra den foretrukne protokollisten, trinn 57, og forsøker å etablere en samtale på neste foretrukne protokoll på listen, osv., inntil det ikke er noen protokoller igjen, ved hvilket punkt samtaleserveren etablerer en telefonsamtale til det forespurte nummeret, trinn 60.

Dersom samtalen er vellykket, vil brukeren bli vellykket forbundet til en IP-samtale, med alle sine fordeler, trinn 61.

Med henvisning til fig. 2, er et eksempelvis samtalescenario beskrevet i det følgende. Anta en bruker A, som har tilgang til en samtaleinnretning E5, som ønsker å utføre en IP-samtale, f.eks. en videosamtale, til en bruker B, innenfor en ulik organisasjon. Bruker A trenger ikke å vite om bruker B kan akseptere videosamtalene, eller noen andre IP-samtaler, bruker A trenger kun et forretningskort med telefonnummeret til bruker B. For å forenkle dette, så la oss si at bruker B er registrert i en GAD, 21, i fig. 4, eksempel 2.

Bruker A taster inn telefonnummeret til bruker B, +44 2079012400, på den oppkallende innretningen E5, som så kobler opp samtaleserver, 31, til brukerens A organisasjon. Samtaleserveren sender så en forespørsel til GAD, 21, og etterspør kontaktinformasjonsdata relatert til telefonnummer til bruker B. I dette eksemplet støtter samtaleserveren kun H.323 og SIP, og forespør kun om å motta kontaktinformasjon som støtter den protokollen. Bruker B, i dette tilfellet, støtter XMPP-Jingle og H.323, men som XMPP-Jingle informasjon ikke er forespurt, sender GAD H.323-informasjonen til samtaleserveren, dvs. bruker B kan nås gjennom H.323 på gatekeeper montage.lit, 32, ved å bruke tillegg (extension) 1719.

Samtaleserveren 31 kobler så opp gateway, 32, gjennom et IP-nettverk 41, ved å bruke H.323-protokollen, og samtaleserveren 32 forbinder samtalen til kommunikasjonsinnretning E6 til bruker B, og IP-samtalen blir etablert. Dersom imidlertid samtaleservere mottar nettverksprotokollfeil når den prøver å kontakte gatewayen, så vil samtaleserveren droppe H.323-samtalen og prøve å sette opp en telefonsamtale til bruker B.

I et annet eksempelvis samtalescenario, støtter samtaleserveren 31 både H.323 og XMPP-Jingle, i hvilket tilfelle GAD returnerer både H.323 og XMPP-Jingle kontaktinformasjonsdata. Samtaleserveren kan også foretrekke én av protokollene, og lage en prioritert protokollsamtaleliste, eller kun tilfeldig liste protokollene som skal kalles opp. I ethvert av disse tilfellene, prøver samtaleserveren først én av protokollene, f.eks. H.323. Samtaleserveren kobler så opp samtaleserveren eller gateway 32, gjennom IP-nettverket 41, ved å bruke H.323-protokollen. Dersom samtaleserveren mottar nettverksprotokollfeil når den prøver å koble opp til gatewayen, vil samtaleserveren droppe H.323-samtalen, og prøve å etablere en samtale ved å bruke neste protokoll i listen, i dette tilfellet en XMPP-Jingle. Igjen, dersom samtaleserveren mottar nettverksfeil, vil samtaleserveren droppe samtalen og prøve å etablere en telefonsamtale til bruker B, ellers blir en IP-forbindelse ved å bruke Jingle etablert.

I enda et annet eksempelvis scenario er ikke bruker B listet i GAD, hvor GAD informerer samtaleserveren om at ingen kontaktinformasjonsdata er registrert for det nummeret, i hvilket tilfelle samtaleserveren prøver å etablere en telefonsamtale til bruker B, ved å bruke telefonnummeret i forespørselen.

Selv om den foreliggende oppfinnelsen beskrevet har omhandlet telefonnumre, kan systemet som det forstås for en fagmann på området, kun med moderate justeringer tilpasses alternative måter med identifikatorer for å utføre samtaler (e-mail adresser, sosiale sikkerhetsnumre, nasjonale ID-numre, etc).

Claims (26)

1. System for å etablere en samtale ved å bruke én enkelt identifikator, hvor nevnte system omfatter en registerinnretning, en samtaleserver, og to eller flere kommunikasjonsinnretninger forbundet til et kommunikasjonsnettverk,karakterisert vedat registerinnretningen er konfigurert til: å motta kontaktinformasjon relatert til én enkelt identifikator eller et sett av identifikatorer fra en opplastingsinnretning, hvor kontaktinformasjonen omfatter i det minste én anropsprotokoll for å kontakte en kommunikasjonsinnretning assosiert med identifikatoren, å lagre kontaktinformasjonen mottatt fra den opplastende enheten, på forespørsel fra samtaleserveren etter kontaktinformasjon relatert til en identifikator, å motta den lagrede kontaktinformasjonen og sende en beskjed omfattende kontaktinformasjonen, samtaleserveren er konfigurert til: å motta en forespørsel fra en første kommunikasjonsinnretning for å etablere en samtale til en andre kommunikasjonsinnretning assosiert med den ene identifikatoren, å forespørre fra registerinnretningen etter kontaktinformasjon relaterende til den ene identifikatoren, å motta kontaktinformasjonen relaterende til den ene identifikatoren fra registerinnretningen, og å etablere en samtale mellom den første kommunikasjonsinnretningen og en andre kommunikasjonsinnretning assosiert med identifikatoren ved å bruke én av den i det minste ene anropsprotokollen for å kontakte den andre kommunikasjonsinnretningen.

2. System i henhold til krav 1, hvor dersom samtaleserveren feiler med å etablere en samtale mellom den første kommunikasjonsinnretningen og den andre kommunikasjonsinnretningen assosiert med identifikatoren ved å bruke én av den i det minste ene anropsprotokoll for å kontakte den andre kommunikasjonsinnretningen, er konfigurert til å etablere samtalen ved å bruke en andre av den i det minste ene anropsprotokollen for å kontakte den andre kommunikasjonsinnretningen.

3. System i henhold til krav 1, hvor kontaktinformasjonen omfatter i det minste én IP-protokoll støttet av en kommunikasjonsinnretning assosiert med identifikatoren.

4. System i henhold til ett av de foregående kravene, hvor samtaleserveren når denne forespørres fra registerinnretningen om kontaktinformasjon relaterende til den ene identifikatoren, er konfigurert til å innbefatte i forespørselen i det minste én protokoll støttet av samtaleserveren.

5. System i henhold til krav 4, hvor registerinnretningen når denne sender en beskjed omfattende kontaktinformasjon, er konfigurert til å kun innbefatte den i det minst ene protokollen støttet av samtaleserveren.

6. System i henhold til et av de foregående kravene, hvor registerinnretningen når denne mottar den lagrede kontaktinformasjonen relaterende til en identifikator og enten ingen passende protokoll eksisterer i registeret eller ingen kontaktinformasjon eksisterer i det hele tatt i registeret, er konfigurert til å sende en beskjed som indikerer at ingen passende kontaktinformasjon er tilgjengelig.

7. System i henhold til kravene 1, 2 eller 6, hvor samtaleserveren, ved mottak av en beskjed om at ingen passende kontaktinformasjon er tilgjengelig, eller samtaleserveren har prøvd å etablere en samtale med alle tilgjengelige anropsprotokoller for å kontakte den andre kommunikasjonsinnretningen, er videre konfigurert til å etablere en telefonsamtale ved å bruke identifikatoren som et telefonnummer.

8. System i henhold til et av de foregående kravene, hvor den ene identifikatoren er et telefonnummer.

9. System i henhold til et av kravene 1-7, hvor den ene identifikatoren er en e-mail adresse.

10. System i henhold til et av kravene 1-7, hvor den ene identifikatoren er et sosialtrygdnummer.

11. System i henhold til et av kravene 1-7, hvor den ene identifikatoren er et nasjonalt ID-nummer.

12. System i henhold til et av de foregående kravene, hvor samtaleserverfunksjonene er innbefattet i en kommunikasjonsinnretning.

13. System i henhold til et av de foregående kravene, hvor den i det minste ene anropsprotokollen med å kontakte en kommunikasjonsinnretning assosiert med identifikatoren er i det minste én av SIP, H.323 og Jingle.

14. Metode for å etablere en samtale ved å bruke én enkelt identifikator i systemet, omfattende en registerinnretning, en samtaleserver, og to eller flere kommunikasjonsinnretninger forbundet til et kommunikasjonsnettverk,karakterisert vedat metoden omfatter trinnene: med registerinnretningen å motta kontaktinformasjon relaterende til én enkelt identifikator eller et sett av identifikatorer fra en opplastende innretning, hvor kontaktinformasjonen omfatter i det minste én anropsprotokoll for å kontakte en kommunikasjonsinnretning assosiert med identifikatoren, i registerinnretningen å lagre kontaktinformasjonen mottatt fra den opplastende innretningen, på forespørsel fra samtaleserveren etter kontaktinformasjon relaterende til en identifikator, i registeret å motta den lagrede kontaktinformasjonen, og sende en beskjed omfattende kontaktinformasjonen, med samtaleserveren å motta en forespørsel fra en første kommunikasjonsinnretning om å etablere en samtale til en andre kommunikasjonsinnretning assosiert med den ene identifikatoren, med samtaleserveren å forespørre etter registerinnretningskontakt-informasjon relaterende til den ene identifikatoren, med samtaleserveren å motta kontaktinformasjonen relaterende til den ene identifikatoren fra registerinnretningen, og med samtaleserveren å etablere en samtale mellom den første kommunikasjonsinnretningen og den andre kommunikasjonsinnretningen assosiert med identifikatoren ved å bruke én av den i det minste ene anropsprotokollen for å kontakte den andre kommunikasjonsinnretningen.

15. Metode i henhold til krav 14, hvor samtaleserveren, dersom denne feiler i å etablere en samtale mellom den første kommunikasjonsinnretningen og den andre kommunikasjonsinnretningen assosiert med identifikatoren ved å bruke én av den i det minste ene anropsprotokollen for å kontakte den andre kommunikasjonsinnretningen, er å etablere samtalen ved å bruke en andre av den i det minste ene anropsprotokollen med å kontakte den andre kommunikasjonsinnretningen.

16. Metode i henhold til krav 14, hvor kontaktinformasjonen omfatter i det minste en IP-protokoll, støttet av en kommunikasjonsinnretning assosiert med identifikatoren.

17. Metode i henhold til ett av kravene 14-16, hvor samtaleserveren når denne forespør registerinnretningen etter kontaktinformasjon relaterende til den ene identifikatoren, innbefatter i forespørselen i det minste én protokoll understøttet av samtaleserveren.

18. Metode i henhold til krav 17, hvor registerinnretningen når denne sender en beskjed omfattende kontaktinformasjon, innbefatter den i det minste ene protokollen understøttet av samtaleserveren.

19. Metode i henhold til et av kravene 14-18, hvor registerinnretningen, når denne henter den lagrede kontaktinformasjonen relaterende til en identifikator, og enten ingen passende protokoll eksisterer i registeret, eller ingen kontaktinformasjon eksisterer i det hele tatt i registeret, sender en beskjed som indikerer at ingen passende kontaktinformasjon er tilgjengelig.

20. Metode i henhold til krav 14, 15 eller 19, hvor samtaleserveren ved mottak av en beskjed om at ingen passelig kontaktinformasjon er tilgjengelig, eller samtaleserveren har prøvd å etablere en samtale med alle tilgjengelige anropsprotokoller for å kontakte den andre kommunikasjonsinnretningen, er å etablere en telefonsamtale ved å bruke identifikatoren som et telefonnummer.

21. Metode i henhold til et av kravene 14-20, hvor den ene identifikatoren er et telefonnummer.

22. Metode i henhold til et av kravene 14-20, hvor den ene identifikatoren er en e-mail adresse.

23. Metode i henhold til et av kravene 14-20, hvor den ene identifikatoren er et sosialtrygdnummer.

24. Metode i henhold til et av kravene 14-20, hvor den ene identifikatoren er et nasjonalt ID-nummer.

25. Metode i henhold til et av kravene 14-24, hvor samtaleserverfunksjonene er innbefattet i en kommunikasjonsinnretning.

26. Metode i henhold til et av kravene 14-25, hvor i det minste én anropsprotokoll med å kontakte kommunikasjonsinnretningen assosiert med identifikatoren er i det minste én av SIP, H.323 og Jingle.