NO330007B1 - Fremgangsmate, anordning og system ved preparering av ski - Google Patents

Abstract

Fremgangsmåte ved måling av en skis smørelomme, omfattende å anbringe skiens underside mot et underlag og å påføre en kraft ved skiens bindingspunkt. Fremgangsmåten er karakterisert ved kontinuerlig eller trinnvis å endre kraften innenfor et belastningsområde, og samtidig å måle og registrere skiens smørelomme, kontinuerlig eller trinnvis; samt, på grunnlag av målingene å tilveiebringe et datasett i form av tabell og/eller kurve som representerer skiens smørelomme i avhengighet av belastningen innenfor belastningsområdet. Oppfinnelsen vedrører også en anordning og system for sikring av hensiktsmessig smøring og/eller utvelgelse av passende ski.

Description

Fremgangsmåte, anordning og system ved preparering av ski

Foreliggende oppfinnelse vedrører generelt fastsettelse av skispesifikke karakteristika. Videre angår oppfinnelsen muliggjøring av korrekt utvelgelse og tilpasning av ski på grunnlag av slike fastsatte karakteristika. Spesielt gjelder oppfinnelsen anordning og fremgangsmåter for å muliggjøre en best mulig utvelgelse av langrennsski, samt best mulig smøring av langrennsski, ved hjelp av fastsatte skispesifikke karakteristika.

Bakgrunn

Svensk patentpublikasjon SE 529 675 C2 beskriver en anordning og en fremgangsmåte for å måle spennet til en ski. Her anlegges skien mot et plant motholdsorgan og en forutbestemt belastning påføres slik at skien presses mot motholdsorganet. Deretter beveger et måleorgan seg under og langsmed skien, som måler skiens høyde over motholdsorganet. Måleorganet gir kontinuerlig måledata til en registreringsenhet, slik at skiens spenn (A) for den påførte belastningen blir registrert.

US patentpublikasjon US 3,922,908 beskriver en anordning for måling av spenning og stivhet i en ski, hvor skien legges an mot et underlag og en forutbestemt kraft påføres bindingsområdet. Trykkfordelingen blir så registrert.

På lignende måte angir internasjonal patentsøknad WO 79/00207 en anordning for testing av langrennsski. Skien legges an mot et underlag og sensorer måler skiens høyde over underlaget ved bindingsområdet, samt skiens kontakt mot underlaget når en person stiller seg på skien. Sensordataene presenteres på et instrumentpanel.

Videre er det kjent å vurdere skiens utflating i henhold til standarden ISO 7140 " Cross- country skis - Determination ofdynamic performance - Laboratory measurement method".

Ettersom ski vanligvis ikke produseres parvis, men som en større serieproduksjon, velges de to skiene som passer best sammen til hvert par. Det vil si at de skiene som har mest like egenskaper når det gjelder spenn og spennkurve danner et par. Det er vanskelig eller i teorien umulig å produsere helt identiske ski, men ski med egenskaper innenfor visse på forhånd bestemte toleransegrenser, blir satt sammen for å danne et skipar. Best mulig karakteri-sering av skiene er derfor vesentlig for å oppnå en best mulig sammensetning av skipar.

Ved kjøp av ski, er det kjent at brukeren angir sin vekt og eventuelt sine skiferdigheter til selgeren. Selgeren kan så velge ut et egnet par for brukeren. Det er også kjent at brukeren stiller seg på skiene, slik at selgeren eller annen fagmann kan måle opp en passende smøresone eller smørelomme for brukeren.

Dersom brukeren med tiden endrer sin vekt eller sitt ferdighetsnivå, eller ønsker å bære en sekk eller lignende når han går på ski, vil imidlertid den fastsatte smørelommen kunne bli feil, slik at brukeren tilpasser (smører) skiene på feil måte. Det kan også skje at en annen bruker enn den opprinnelige kjøperen skal benytte skiene, og vedkommende vil da måtte tilpasse eller smøre skiene kun etter beste evne, dersom han for eksempel har annen vekt eller ferdighetsnivå enn den opprinnelige brukeren.

Oppfinnelsen

I samsvar med et første aspekt av oppfinnelsen er det tilveiebrakt en fremgangsmåte ved måling av en skis smørelomme, omfattende å anbringe skiens underside mot et underlag og å påføre en kraft ved skiens bindingspunkt. Fremgangsmåten omfatter

kontinuerlig eller trinnvis å redusere kraften innenfor et

belastningsområde;

å føre en shims eller et tynt element anordnet mellom skien og det plane underlaget fra skiens bindingspunkt, bakover og/eller forover, idet

reduksjonen av kraften gir plass mellom skien og underlaget;

samtidig å måle og registrere skiens smørelomme, kontinuerlig eller trinnvis; og

på grunnlag av målingene å tilveiebringe et datasett i form av tabell og/eller kurve som representerer skiens smørelomme i avhengighet av belastningen innenfor belastningsområdet.

Belastningsområdet er fortrinnsvis mellom null belastning og slippkraften. Slippkraften defineres som den kraften som skal til for å presse skien helt ned mot underlaget i området under skiens bindingsområde eller balansepunkt. Smøre-lommen er det området under skiens bindingsområde eller balansepunkt der skien har en avstand til underlaget. Ved måling av smørelommens lengde og posisjon kan smørelommen typisk være et slikt område der spalten eller mellomrommet mellom skien og underlaget er 0,1 mm eller mer. I et slikt område vil det teoretisk være plass til å påføre skismøring i en tykkelse på 0,1 mm, uten at smøringen kommer i kontakt med underlaget ved den gitte belastning.

I samsvar med et andre aspekt av den foreliggende oppfinnelsen er det tilveiebrakt en anordning for måling av en skis smørelomme i avhengighet av belastning. Anordningen omfatter et stivt og plant underlag innrettet til å ligge an mot skiens underside. Videre omfatter den et kraftpåføringsorgan som er innrettet til å påføre kraft mot skiens bindingsområde i retning mot underlaget, samt middel for å måle et område mellom skien og underlaget hvor disse ikke er i kontakt med hverandre. Anordningen er innrettet til kontinuerlig eller trinnvis å redusere kraften påført med kraftpåføringsorganet, samt kontinuerlig eller trinnvis å registrere nevnte område hvor ski og underlag ikke er i kontakt med hverandre, idet nevnte middel er et tynt element eller en shims innrettet til å bevege seg bakover og/eller forover langs skien idet kraften reduseres.

Ved det første og andre aspektet av oppfinnelsen kan det bli avlest smøre-lommer ved tre eller flere forskjellige belastningskrefter i belastningsområdet. Mer fordelaktig kan det avleses smørelommer ved minst fem forskjellige belastningskrefter. Enda mer fordelaktig kan det avleses smørelommer ved ti eller flere forskjellige belastningskrefter. Idet datautstyr fordelaktig blir benyttet ved avlesningen, blir det imidlertid fortrinnsvis avlest verdier for belastningskraft og smørelomme ved hver 10 mm endring av smørelommens ytterkanter, eller oftere.

Med det første og andre aspektet av oppfinnelsen er det altså tilveiebrakt mulighet for automatisk tilveiebringelse av en enkelt skis smørelommeverdier avhengig av belastningskraften innenfor et belastningskraftintervall. Hver målte ski er hensiktsmessig forsynt med et identitetsnummer, slik at de målte egenskapene for hver ski kan lagres og senere avleses.

I et tredje aspekt av oppfinnelsen er det tilveiebrakt et system for å sikre korrekt påføring av skismøring på langrennsski, omfattende et kommunikasjonsnettverk, så som Internett, samt brukerterminaler tilknyttet nettverket. Systemet omfatter videre en database inneholdende skispesifikk informasjon, der systemet er innrettet til å overføre skispesifikke identitetsnumre til en tjenestemodul fra en brukerterminal og å allokere skispesifikke identitetsnumre til nevnte skispesifikke informasjon, idet enkeltvise ski er forsynt med skispesifikke identitetsnumre. Systemet er ved hjelp av programvare og tilknyttet maskinvare innrettet til å beregne smøreverdier på grunnlag av skispesifikk informasjon, som lagret i databasen, samt brukerspesifikk informasjon, for deretter å presentere smøreverdiene for brukeren gjennom brukerterminalen, etter over-føring av smøreverdiene til brukerterminalen, hvorved nevnte skispesifikke informasjon omfatter smørelomme-verdier for et belastningsområde mot skien.

Beregning kan skje i en tjenestemodul som omfatter beregningsprogramvare og som er tilknyttet nevnte database, hvorved systemet er innrettet til å sende beregnete smøreverdier til brukerterminalen etter nevnte beregning.

Beregningen kan imidlertid også skje i brukerterminalen ved hjelp av med denne anvendt programvare, hvorved brukerterminalen har tilgang til skispesifikke data i nevnte database over nettverket.

I et fjerde aspekt av oppfinnelsen er det tilveiebrakt et system for å sikre korrekt påføring av skismøring på langrennsski. Systemet omfatter ski med avlesbare lagringsenheter, så som RFID-brikker med lagringsfunksjon, hvorved lagringsenhetene omfatter skispesifikk informasjon for den skien lagringsenheten er tilknyttet, hvilken skispesifikke informasjon omfatter smørelomme-verdier for et

belastningsområde mot skien;

avlesningsutstyr for avlesning av nevnte skispesifikk informasjon for

overføring av den skispesifikke informasjonen til en beregningsenhet;

en elektronisk beregningsenhet, så som en datamaskin, PDA eller mobiltelefon, som er innrettet til å beregne optimale smøreverdier på grunnlag av brukerspesifikke data og nevnte skispesifikke informasjon.

Den skispesifikke informasjonen kan inneholde i det minste en av de følgende opplysningene: smørelomme-verdier, kraft-kammerhøyde-verdier, trykkfordelings-verdier.

Den skispesifikke informasjonen kan fordelaktig inneholde slike verdier for et belastningsområde, fortrinnsvis mellom fra null belastning til slippkraften, som definert ovenfor.

Den brukerspesifikke informasjonen kan inneholde i det minste en av de følgende opplysningene: brukerens vekt, brukerens tilleggsvekt, så som vekten til en ryggsekk, brukerens ferdighetsnivå, lufttemperatur, brukerens høyde.

Videre kan de beregnete smøreverdiene inneholde i det minste en av de følgende informasjoner: smørelomme, tykkelse på påført skismøring, type skismøring. Smøreverdien smørelomme kan omfatte både lengde og posisjon på skiens såle.

Den skispesifikke informasjonen omfatter hensiktsmessig informasjon som er tilveiebrakt ved måling av den enkelte skis karakteristika etter de produksjonstrinn av skien som påvirker slik skispesifikk informasjon og før overføring av skien til brukeren, så som ved salg. På denne måten kan skienes egenskaper fastsettes sentralt, fortrinnvis i tilknytning til tilvirkningen av skiene, så som i fabrikken. Slik måling kan også fordelaktig skje halv- eller helautomatisk ved at en måleanordning er integrert som en del av skienes produksjonslinje.

Skiene kan også være forsynt med en RFID-brikke som inneholder nevnte skispesifikke identitetsnummer. Dette muliggjør kontaktløs og automatisk avlesing av identitetsnummeret.

I samsvar med et femte aspekt av oppfinnelsen er det tilveiebrakt et system for å identifisere et mest optimalt par ski fra en gruppe ski, omfattende et kommunikasjonsnettverk, så som Internett, samt brukerterminaler tilknyttet nettverket. Systemet omfatter videre en database med skispesifikk informasjon, hvilken skispesifikke informasjon omfatter smørelomme-verdier for et belastningsområde mot skien, og systemet er innrettet til å overføre brukerspesifikk informasjon til en tjenestemodul fra en brukerterminal, deretter beregne ønskete skispesifikke parametre ved hjelp av programvare og tilknyttet maskinvare, og på grunnlag av slik beregning identifisere det mest optimale skiparet i nevnte gruppe av ski. Videre er systemet innrettet til å presentere identiteten til det identifiserte mest optimale skiparet på nevnte brukerterminal.

For eksempel for profesjonelle skiløpere vil et slikt system være hensiktsmessig. For eksempel, før et skirenn hvor det skal gås skøyting, vil smøringen av skiene hovedsakelig dreie seg om å skape best mulig gli. Det som kan være vanskelig er utvelgelsen av det skiparet som egner seg best. Parametre som kan påvirke dette er blant annet skirennets lengde, snøforhold (for eksempel løs og dyp, eller hardpakket snø), samt eventuell tilleggsvekt, så som en skiskytters gevær.

Ved en ytterligere anvendelse av de unike skispesifikke identitetsnumrene blir disse numrene påført skiene før de er ferdig produsert. På denne måten kan identitetsnumrene anvendes på en slik måte at de avleses mellom produksjonstrinn eller i forbindelse med produksjonstrinn for maskinell produksjonsstyring. Til en slik anvendelse kan identitetsnumrene fordelaktig være lagret i RFID-brikker i skiene slik at numrene kan avleses kontaktløst og maskinelt. Identitetsnummeret kan være anordnet et eller annet sted på skien. Identitetsnummeret kan også være lagret på en elektronisk chip eller, som angitt, som en RFID-brikke som i tillegg også kan inneholde relevant informasjon om skien. Identitetsnummeret kan imidlertid gjerne være i form av en rekke av alfa-numeriske tegn eller annen type optisk lesbar kode, så som en strekkode. Det unike identitetsnummeret gir brukeren tilgang til informasjon som er spesifikk for dette skiparet. Informasjonen ligger lagret i en database.

Brukeren eller skiløperen kan i tillegg også fordelaktig få tilgang på mer generell informasjon og andre relevante opplysninger om skiutstyr, trening, nyheter, generelle smøretips, struktur, etc.

Det er som kjent mange variable som må tas høyde for, for at en bruker skal få optimale langrennsski. Det kan være skiens stivhet, struktur, hardhet på smøringen, eventuelt mykere smøring og færre og tynnere lag, eller hardere smøring og tykkere og/eller lengre smøresone.

Løperens kroppsvekt er viktig i beregningen, og videre er løperens skiteknikk og generelle nivå relevant. Dersom løperen benytter ryggsekk, må dette tas hen-syn til ved påføring av festesmøring. Som følge av ekstra vekt fra ryggsekken, vil skien trykkes hardere mot snøunderlaget og man oppnår bedre feste.

Valg av skismøring og påføring av voks under skiene er for mange vanskelig på grunn av en rekke usikre variable som det må tas stilling til og en avveining må foretas ut fra erfaring og den informasjon som løperen har tilgjengelig. Med informasjonen som brukeren kan hente fra databasen via de unike skispesifikke identitetsnumrene, vil løperen eliminere i det minste én usikker variabel, nemlig hvor langt og hvor skiene bør smøres. Dette vil gi løperen større trygghet i forhold til andre valg som må tas, og vil føre til bedre fungerende ski, bedre prestasjoner og øket skiglede.

Videre, ved måling skienes egenskaper for bruk ved den foreliggende oppfinnelsen måler man fortrinnsvis skiens "smørelomme", som i realiteten er den delen av skisålen man legger festevoks på. Ved halv kroppsbelastning på hver ski, som er situasjonen når brukeren glir på to ski, er det hensiktsmessig ingen kontakt mellom midtområdet under skien og snøunderlaget. Festesmøringen, som er festet her, kommer da i lite eller minst mulig kontakt med snøen. På den måten oppnår man god glid uten at festesmøringen bremser eller slites bort. Slitasje av smøring er spesielt viktig i renn og konkurranser over lengre distanser og med store høydeforskjeller. Dette gir snøforhold som setter store krav til skienes spenn samt valg av smøring.

En fordelaktig måte å måle smørelommen på, for innhenting av skiespesifikk informasjon til bruk ved den foreliggende oppfinnelsen er å anordne en shims eller et annet tynt element mellom skiens balanseområde (hvor skiløperens tyngdepunkt er når han står på skien) og en plan, stiv bjelke. Skien blir presset ned mot bjelken med en belastning slik at shimsen blir presset mellom skien og bjelken. Deretter reduseres belastningen avtagende, mens shimsen presses forsiktig bortover langs skiens lengderetning. Shimsen vil da bevege seg langsmed skien etter hvert som det blir plass til den mellom skiens underside og bjelken. Samtidig måles belastningen som påføres skien og shimsens posisjon. Shimsens tykkelse kan for eksempel være 0,1 mm.

Ved bruk av én shims gjøres denne prosessen for å måle bakover og forover langs skiens underside. En fordelaktig utførelsesform er imidlertid å benytte to shimser slik at en kan måle fremover og bakover langs skien samtidig.

En fortløpende registrering av belastningen mot skien og shimsens posisjon vil da gi grunnlag for en smørelommekurve som vist i figur 2. Kurvene i denne figuren vil bli nærmere beskrevet nedenfor i tilknytning til en mer detaljert eksempelbeskrivelse.

For måling av smørelommen vil en i stedet for en shims også kunne bruke for eksempel optisk deteksjon, hvor en måler lysgjennomgang i spalten mellom underlaget (bjelken) og skien. En annen mulighet er å anordne følsomme trykk-sensorer langsmed underlaget, for på den måten å registrere hvor skien er i kontakt med underlaget. Oppfinnelsen skal følgelig ikke være begrenset av hvilken måte smørelommen måles på.

Begrepet tyngdeoverføring er betegnelsen som brukes når en langrennsløper flytter kroppsvekten fra den ene skien til den andre enten under klassisk diagonalgang eller skøyting. Da vil den ene skien, med all kroppsvekt på én ski, trykkes ned i snøen. Skien vil bøye seg ned i midtområdet på grunn av vekten til skiløperen og presset som han aktivt påfører skien. Snøkrystallene vil således bli presset inn i skismøringen og sørge for feste mot snøen, hvilket gjør at løper-en kan gjennomføre et sikkert fraspark. Det er viktig at snøkrystallene ikke fester seg for hardt i smøringen, hvis snøen ikke slipper skien kan det fore-komme ising i smøringen og kladding på skiene.

Som grunnlag for en gjennomførelse av den foreliggende oppfinnelsen, vil det fortrinnsvis for hver enkelt ski bli bestemt den kontinuerlige smørelomme-økningen fra null belastning til maksimal kroppsbelastning på skiene. Dette gjøres med måleinstrument for hver enkelt produserte ski. Måleresultatene vil fremkomme i form av en graf, flere grafer eller tallrekker. Disse kan lastes inn i dataprogram i form av koordinater hvor X aksen er skiens lengde og smøre-lommens lengde og Y aksen er skiens belastning. Måleresultatene danner grunnlag for valg av egnete ski for brukeren, men også rådgivning i forbindelse med bruk av skiene.

Eksempel på utførelsesform

I det følgende vil den foreliggende beskrivelsen bli forklart i nærmere detalj ved hjelp av et ikke-begrensende utførelseseksempel, under henvisning til tegningene, der

Figur 1 viser et oppsett for en utførelsesform av det andre aspektet av den

foreliggende oppfinnelsen; Figur 2 viser en kraft-smørelomme-kurve for to forskjellige ski; Figur 3 viser en kurveskare for kraft-kammerhøyde-kurver for én ski, hvor kurvene viser skiens høyde over bakken langs skiens lengde ved forskjellige belastninger;

Figur 4 viser en trykkfordelingskurve ved gitt belastning av en ski; og

Figur 5 viser en skjematisk prinsippskisse for en utførelsesform av et

system i samsvar med oppfinnelsen;

I figur 1 det skjematisk vist en ski 1 anbrakt i en anordning i samsvar med det andre aspektet av oppfinnelsen. Anordningen er innrettet til å måle smøre-lommen for skien 1 i avhengighet av belastning mot skiens bindingsområde. Anordningen omfatter et underlag i form av en plan og stiv bjelke 101 som skien 1 ligger på. Over skiens bindingsområde har anordningen et kraftpåførings-organ 103 som er innerettet til å påføre kraft på skiens bindingsområde i retning mot bjelken 101. Kraftpåføringsorganet 103 kan for eksempel være i form av en hydraulisk stempelanordning eller elektrisk motor for påføring av kraft. Kraft-påføringsorganet 103 styres av et styringsorgan, så som en datamaskin (ikke vist), og kan påføre en ønsket kraft innenfor et kraftintervall. Fordelaktig kan kraftpåføringsorganet 103 endre den påførte kraften kontinuerlig, slik at skiens bindingsområde gradvis presses ned mot eller hever seg opp fra bjelken 101.

Mellom sålen til skien 1 og bjelken 101 er det anordnet to shimser 105. Disse kan være tynne metallplater med en tykkelse på 0,1 mm. Ved måling av smørelommen for skien 1 anbringes begge shimsene 105 inntil hverandre under skiens bindingsområde, samtidig som kraftpåføringsorganet 103 presser skien 1 helt ned slik at det ikke finnes noen spalte mellom bjelken 101 og shimsene 105 eller mellom shimsene 105 og skien 1.1 denne situasjonen påføres hver av shimsene 105 en liten kraft i hver sin retning fra hverandre og parallelt med bjelken, ved hjelp av manipulatorer (ikke vist). Kraftpåførings-organet 103 reduserer så kontinuerlig den påførte kraften. Idet den påførte kraften blir mindre enn skiens press mot kraftpåføringsorganet 103, vil shimsene 105 begynne å bevege seg fra hverandre, parallelt med bjelken, ettersom skien 1 "letter" fra bjelken 101 i dette området. Idet dette skjer blir den aktuelle kraften mot skien 1 fra kraftpåføringsorganet 103 registrert. Dette tilsvarer skiens slippkraft. Kraftpåføringsorganet 103 fortsetter så å redusere den påførte kraften kontinuerlig frem til den påførte kraften er null. I løpet av denne prosessen beveger shimsene 105 seg kontinuerlig til hver sin side, og en datamaskin (ikke vist) registrerer fortløpende et sett posisjoner for hver av shimsene 105 for et tilsvarende sett av kraftverdier, som påført av kraft-påføringsorganet 103.

Ved bruk av denne anordningen har en således for den målte skien 1 tilveiebrakt et datasett som danner grunnlag for kurven vist i figur 2 (nærmere forklart nedenfor). En kan således for en hvilken som helst belastningskraft mellom slippkraften og null kraft avlese en smørelomme for den aktuelle skien 1 i avhengighet av en valgt belastning. Dersom en valgt belastning ligger mellom to måleverdier, vil man enkelt finne den riktige smørelommen ved interpolasjon. Ved behandling eller beregning med en datamaskin vil de målte dataene hensiktsmessig foreligge som et datasett. For forståelsen og illustrasjon av verdienes betydning er det imidlertid hensiktsmessig å representere datasettet med en kurve.

For en anordning som vist skjematisk i figur 1 vil det være tilstrekkelig med kun én shims 105. For måling av smørelommen må en da imidlertid foreta to måleforløp - et forløp der shimsen 105 beveges mot skiens 1 bakre ende, og et forløp der shimsen 105 beveges mot skiens 1 fremre ende.

En kan også se for seg en helmekanisk måleanordning av typen vist i figur 1.1 stedet for bruk av datamaskin vil kunne innrette anordningen til å tegne opp en kurve som i figur 2 ved hensiktsmessig sammenkobling av shimsene 105 til midler for opptegningen av kurven.

I figur 2 vises to kraft-smørelomme-kurver. Hver kurve representerer hver sin forskjellige ski. Det vises først til den heltrukne kurven, som er omtrent sym-metrisk om den vertikale linjen gjennom punkt B, som representerer skiløperens tyngdepunkt mot skien, det vil si stedet hvor skibindingen er festet. I figuren er det inntegnet tre eksempler for den heltrukne grafen. Det ene eksemplet viser smøreområdet for en skiløper som veier 75 kg. På grunn av sin tyngde vil denne skiløperen presse ned på hver ski med omtrent 37,5 kg, og således presse store deler av skiens lengde helt ned mot snøunderlaget. Han bør derfor begrense smøreområdet til lengden angitt som S75(smørelommen). Dette området vil ikke være i kontakt med snøunderlaget når han glir på to ski. Mer nøyaktig, ettersom shimsen som ble brukt for å måle smørelomme-kurven var 0,1 mm tykk, bør han smøre området Sysmed smøring med maksimalt 0,1 mm tykkelse, i det minste nær smørelommens endepunkter. Smører han feste-smøring utenfor dette området, vil skismøringen bremse mot snøen når han glir på begge skiene og etter hvert bli slitt av.

Skien som er representert med den heltrukne linjen vil ha en såkalt slippkraft på 75 kg. Dette tilsvarer den kraften som skal til for å presse skien ned mot shimsen (som forklart ovenfor) i punktet B. En skiløper som veier 75 kg vil med denne skien presse en ski med 0,1 mm tykt smørelag helt ned mot snøen i punktet B når han legger all kroppsvekt på én ski.

I et andre eksempel i figur 2 er det vist smøreområdet for en skiløper som veier 65 kg (som bruker den samme skien). Denne skiløperen vil i mindre grad presse skiens midtre område ned mot snøen. Skiløperen kan derfor smøre et lengre område, S65, uten fare for at skismøringen vil bremse eller bli slitt av. Denne lette skiløpere vil kanskje heller ikke klare å presse skien helt ned mot snøunderlaget i området til bindingen. Dersom han står rolig med all kroppsvekt på én ski, vil han ikke presse skien ned mot snøen i punktet B.

I tillegg til skiløperens/brukerens vekt, vil imidlertid også hans styrke og teknikk spille en vesentlig rolle for korrekt eller nødvendig smøreområde. En trent skiløper vil kunne presse skien hardere ned mot snøunderlaget og vil således behøve et mindre smøreområde enn en som er utrent for å klare å presse smøringen ned mot snøunderlaget. Følgelig, dersom skiløperen på 65 kg er en god skiløper, vil han ved hjelp av et godt fraspark eller ekstra press ned mot skien klare å presse punktet B ned imot snøen.

En ytterligere viktig parameter, i tillegg til skiløperens vekt, er eventuell ekstra vekt han skal bære. I figur 2 er det tegnet inn et eksempel hvor skiløperen på 75 kg i tillegg skal bære en ryggsekk på 5 kg. Smøreområdet blir da S75+5, og er mindre enn smøreområdet S75.

For å illustrere hvordan forskjellige ski vil ha forskjellig stivhet, er det i tillegg tegnet inn en stiplet graf. Denne grafen representer en ski med høyere stivhet. Som en kan se av den stiplete grafen, vil en skiløper måtte være tyngre enn 75 kg for å presse skiens bindingsområde helt ned mot snøunderlaget ved hjelp av sin vekt når han overfører hele sin vekt til én ski.

I praksis vil alle skiløpere ha i det minste litt fraspark, slik at de i noen grad presser skien ned mot snøen med en kraft som er større enn det deres kroppsvekt tilsvarer. For å finne riktig smørelomme for en ski kan en derfor erfarings-messig presse skien ned med 55 % av kroppsvekten, i stedet for bare halve kroppsvekten (50 %). Smørelommen vil da bli kortere, ettersom et mindre område under skiens bindingsområde har avstand fra underlaget. For personen på 75 kg, som omtalt med henvisning til figur 2, vil en for å finne smørelommen derfor presse skien ned med 75 kg x 55 % = 41,25 kg (i stedet for 37,5 kg). På denne måten kan man også hensiktsmessig ta høyde for skiløperens nivå. Hvis en prosent på 55 % er hensiktsmessig for en gjennomsnittlig skiløper, vil en toppløper kunne ha en hensiktsmessig prosent på 59 %. Tilsvarende vil en dårlig løper kanskje ha en hensiktsmessig prosent på 52 %.

Figur 3 viser en kurveskare av kraft-kammerhøyde-kurver for én ski, hvor kurvene viser skiens høyde over bakken langs skiens lengde ved forskjellige belastninger. I diagrammet er det inntegnet kraft-kammerhøyde-kurver for forskjellige skiløperes vekt, i intervaller fra 0,0 kg til 76,7 kg. Kurvene er tegnet opp langs skiens lengde, og skiens avstand til bakken (eller underlaget skiens egenskaper blir målt mot) er representert langs ordinaten (y-aksen). Når skien ligger på underlaget uten belastning (0,0 kg), slik som uten skiløper, vil den ligge an mot underlaget lengst fremst og lengst bak på skien. Under skiens midtpunkt, eller bindingsområde, vil det da være en avstand mellom skien og underlaget på omtrent 24 mm for denne skien. Ved den neste målekurven (19,2 kg), det vil si den tilstøtende kurven til 0 kg-kurven, vil derimot skien være i kontakt med underlaget i større områder. Disse områdene ligger mellom skiens bindingsområde og skiens fremre og bakre ende (se kurven for 19,2 kg). Ved kurvene for mer belastning, slik som kurven for en skiløper på 76,7 kg, vil disse kontaktområdene være nærmere bindingsområdet. Det finnes imidlertid også for denne kurven et område under skiens bindingsområde som ikke er i kontakt med underlaget.

Kammerhøyde-kurvene angir således hvor det er plass til smøring ved visse belastninger/tyngder på skien, samt tykkelsen på slik smøring. Videre vil kurvenes stigning gi informasjon om hvor langt ut mot smørelommens ytter-punkt man kan smøre et tykt lag med smøring.

I samsvar med oppfinnelsen blir det fortrinnsvis tilveiebrakt en slik kurveskare som vist i figur 3 for hver produserte ski ved måling av skienes egenskaper. Disse kurveskarene eller tallrekkene blir lagret i databasen og kan senere frem-bringes ved identifisering av skien.

I figur 4 er det vist en trykkfordelingskurve for en enkelt ski for en valgt belastning. Som det fremgår av figuren vil skien trykke mot underlaget i hovedsakelig to hovedområder som ligger i avstand bak og foran balansepunktet eller bindingspunktet B. Ved måling av egenskapene til en produsert ski vil en fordelaktig foreta slike målinger med et flertall forskjellige belastninger og således også for trykkfordelingen kunne tegne opp et diagram med en kurveskare. Ved interpolasjon vil en kunne generere en tredimensjonal kurve/graf som senere kan avleses ved forespørsel fra en bruker/eier av skien.

På bakgrunn av forkunnskaper om skiene man produserer, kombinert med målinger gjort med en anordning i samsvar med oppfinnelsen, slik som skjematisk vist i figur 1, vil en kunne komme frem til omtrentlige trykkfordelingskurver. Den omtrentlige formen på de to toppene i figur 4 er kjent. Videre kan en således på bakgrunn av hvor smørelommen befinner seg (figur 2) kunne anslå den omtrentlige trykkfordelingskurven, uten en dedikert måleanordning for dette.

I figur 5 er det vist en skjematisk prinsippskisse for et utførelseseksempel i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen. En produsert ski 1 er forsynt med et unikt identitetsnummer 3. Før smøring av skien 1, vil en bruker taste inn det unike identitetsnummeret 3 i sin brukerterminal 5, som kan være en datamaskin, håndholdt terminal som en mobiltelefon eller annet utstyr. Brukerterminalen er over et nettverk tilknyttet en tjenestemodul 6 som er tilknyttet en database 7 og en beregningsenhet 9. Nettverket kan være Internett eller annen type kommunikasjonsnettverk.

Etter inntasting av det unike identitetsnummeret 3 i brukerterminalen 5 sendes identitetsnummeret 3 til tjenestemodulen 6. Ved hjelp av egnet programvare og maskinvare blir det på grunnlag av skispesifikke data som er lagret i databasen 7, samt data inngitt av brukeren over netteverket, beregnet parametere i beregningsenheten 9, som brukeren har etterspurt. For eksempel har brukeren angitt at han veier 75 kg og skal bære en sekk på 5 kg. Videre kan han ha angitt at lufttemperaturen er -5 °C, at han skal gå omtrent 15 km i preparert skiløype. Tjenestemodulen 6 vil sende beregnet smørelomme (lengde og fortrinnsvis plassering på ski), type skismøring og eventuell anbefalt tykkelse på smøringen til brukerterminalen 5. Brukeren vil så avlese dette fra sin brukerterminal 5 og således kunne smøre skiene sine på en riktig måte.

Med henvisning også til figur 2, kan en for dette eksemplet studere den heltrukne linjen. Beregningsenheten 9 vil benytte skispesifikke data lagret i databasen 7, så som kraft-smørelomme-kurven som vist i figur 2 (én kurve for hver ski) for beregning av riktig smørelomme. For skien med kraft-smørelomme-kurven vist med heltrukket linje i figur 2, vil beregningsenheten 9 beregne en smørelomme tilsvarende Szs+s- Det beregnete resultatet kan imidlertid justeres på grunnlag av de andre angitte parametrene, så som lufttemperaturen, skiturens antatte lengde, og snøtype (preparert løype), m.m. Denne justeringen kan fordelaktig være basert på erfaringer, for eksempel skiprodusentens erfaringer for hvordan disse parametrene påvirker skiens og smøringens ytelse. Sluttresultatet blir overført til brukerterminalen 5, slik at dette presenteres for brukeren som således kan smøre skiene sine i et meget hensiktsmessig smøreområde. Fortrinnsvis er brukerens ski tydelig merket slik at brukeren ikke bare vet hvor langt område han skal smøre, men også hvor han skal smøre.

En kan også se for seg at programvaren for beregning av smøreverdier er anordnet i brukerterminalen 5. Brukerterminalen 5 vil da kunne benyttes for å hente inn relevante skispesifikke data fra databasen 7 for beregning lokalt. Ved bruk av prosenttallene som beskrevet ovenfor med henvisning til figur 2, vil en sekk på 5 kg representere et prosenttall på 5/(75+5) = 6,25%. Dette vil si at ved beregning av riktig smørelomme, vil en (dataprogrammet) måtte bevege seg oppover på ordinaten (y-aksen) tilsvarende 6,25 % av skiens slippkraft. En gjennomsnittlig skiløper med et prosenttall på 55 % (uten sekk) vil da ha en hensiktsmessig smørelomme som avlest på 55 % + 6,25 % = 61,25 % -nivået på ordinaten. Dette kan tegnes inn i smørelomme-diagrammet i figur 2 ved 61,25 % x 75 kg = 46,3 kg, for skien som har slippkraft ved 75kg / 2 = 37,5 kg (tegnet med stiplet horisontal linje i figur 2).

Den unike identifikasjonen av skiene vil også kunne være grunnlag for styring av produksjon, lagring og distribusjon av skiene.

I samsvar med det ene aspektet av oppfinnelsen, som gjelder utvelgelse av et mest egnet skipar blant en gruppe av skipar, skal det også henvises til figur 5.1 stedet for å sende det unike identitetsnummeret 3 til tjenestemodulen 6, sammen med brukerspesifikke data, blir bare brukerspesifikke data sendt. På bakgrunn av disse, og en mengde skispesifikke data i databasen 7, beregner så beregningsenheten 9 de mest optimale eller ønskete skispesifikke parametrene. På dette grunnlag kan så beregningsenheten 9 identifisere det mest egnete skiparet. Resultatet sendes tilbake til brukerterminalen 5 og presenteres for skiløperen.

I en alternativ utførelsesform kan en se for seg at den skispesifikke informasjonen er lagret i en lagringsanordning i selve skien. En slik brikke kan være en RFID-brikke med en programmerbar lagringsdel. Brukeren kan da ved hjelp av hensiktsmessig avlesningsutstyr laste ønsket informasjon inn i sin lokale datamaskin. På denne måten vil brukeren ikke være avhengig av å være koblet opp mot databasen gjennom et nettverk.

Begrepet skispesifikke identitetsnumre kan også identifisere grupper av ski med samme karakteristika. For eksempel kan skiene, etter at deres egenskaper er målt, sorteres i grupper med like karakteristika innenfor forutsatte toleranse grenser. Hver ski behøver således ikke ha et unikt nummer, men kan ha et gruppenummer. Oppfinnelsen er også ment å omfatte slik type skispesifikke numre.

Claims (12)

1. Fremgangsmåte ved måling av en skis (1) smørelomme, omfattende å anbringe skiens underside mot et underlag og å påføre en kraft ved skiens bindingspunkt,karakterisert ved kontinuerlig eller trinnvis å redusere kraften innenfor et belastningsområde; å føre en shims eller et tynt element anordnet mellom skien (1) og det plane underlaget fra skiens bindingspunkt, bakover og/eller forover, idet reduksjonen av kraften gir plass mellom skien og underlaget; samtidig å måle og registrere skiens (1) smørelomme, kontinuerlig eller trinnvis; og på grunnlag av målingene å tilveiebringe et datasett i form av tabell og/eller kurve som representerer skiens (1) smørelomme i avhengighet av belastningen innenfor belastningsområdet.

2. Anordning for måling av en skis smørelomme i avhengighet av belastning, omfattende et stivt og plant underlag (101) innrettet til å ligge an mot skiens (1) underside, et kraftpåføringsorgan (103) innrettet til å påføre kraft mot skiens bindingsområde i retning mot underlaget (101), samt middel (105) for å måle et område mellom skien (1) og underlaget (101) hvor disse ikke er i kontakt med hverandre, karakterisert vedat anordningen er innrettet til kontinuerlig eller trinnvis å redusere kraften påført med kraftpåføringsorganet (103), samt kontinuerlig eller trinnvis å registrere nevnte område hvor ski (1) og underlag (101) ikke er i kontakt med hverandre, idet nevnte middel (105) er et tynt element eller en shims innrettet til å bevege seg bakover og/eller forover langs skien idet kraften reduseres.

3. System for å sikre korrekt påføring av skismøring på langrennsski (1), omfattende et kommunikasjonsnettverk, så som Internett, samt brukerterminaler (5) tilknyttet nettverket, karakterisert vedat systemet ytterligere omfatter en database (7) inneholdende skispesifikk informasjon, der systemet er innrettet til å overføre skispesifikke identitetsnumre (3) til en tjenestemodul (6) fra en brukerterminal (5) og å allokere skispesifikke identitetsnumre (3) til nevnte skispesifikke informasjon, idet enkeltvise ski (1) er forsynt med skispesifikke identitetsnumre (3), hvorved systemet ved hjelp av programvare og tilknyttet maskinvare er innrettet til å beregne smøreverdier på grunnlag av skispesifikk informasjon, som lagret i databasen (7), samt brukerspesifikk informasjon, for deretter å presentere smøreverdiene for brukeren gjennom brukerterminalen (5), etter overføring av smøreverdiene til brukerterminalen, hvorved nevnte skispesifikke informasjon omfatter smørelomme-verdier for et belastningsområde mot skien.

4. System i samsvar med patentkrav 3,karakterisert vedat nevnte beregning skjer i en tjenestemodul (6) som omfatter beregningsprogramvare og som er tilknyttet nevnte database (7), hvorved systemet er innrettet til å sende beregnete smøreverdier til brukerterminalen (5) etter nevnte beregning.

5. System i samsvar med patentkrav 3,karakterisert vedat nevnte beregning skjer i nevnte brukerterminal (5) ved hjelp av med denne anvendt programvare, hvorved brukerterminalen (5) har tilgang til skispesifikke data i nevnte database (7) over nettverket.

6. System for å sikre korrekt påføring av skismøring på langrennsski,karakterisertved at systemet omfatter ski (1) med avlesbare lagringsenheter, så som RFID-brikker med lagringsfunksjon, hvorved lagringsenhetene omfatter skispesifikk informasjon for den skien lagringsenheten er tilknyttet, hvilken skispesifikke informasjon omfatter smørelomme-verdier for et belastningsområde mot skien; avlesningsutstyr for avlesning av nevnte skispesifikk informasjon for overføring av den skispesifikke informasjonen til en beregningsenhet; en elektronisk beregningsenhet, så som en datamaskin, PDA eller mobiltelefon, som er innrettet til å beregne optimale smøreverdier på grunnlag av brukerspesifikke data og nevnte skispesifikke informasjon.

7. System i samsvar med et av patentkravene 3-6,karakterisert vedat skispesifikk informasjon inneholder i det minste en av de følgende opplysningene: (i) kraft-kammerhøyde-verdier; (ii) trykkfordelings-verdier.

8. System i samsvar med et av patentkravene 3-7,karakterisert vedat brukerspesifikk informasjon inneholder i det minste en av de følgende opplysningene: (iv) brukerens vekt; (v) brukerens tilleggsvekt, så som vekten til en ryggsekk; (vi) brukerens ferdighetsnivå; (vii) lufttemperatur; (viii) brukerens høyde; (ix) snøegenskaper.

9. System i samsvar med et av patentkravene 3-8,karakterisert vedat beregnete smøreverdier inneholder i det minste en av de følgende informasjoner: (x) smøreområde på skiens såle; (xi) tykkelse på påført skismøring; (xii) type skismøring.

10. System i samsvar med et av patentkravene 3-9,karakterisert vedat den skispesifikke informasjonen omfatter informasjon som er tilveiebrakt ved måling av den enkelte skis karakteristika etter de produksjonstrinn av skien som påvirker slik skispesifikk informasjon for skien og før overføring av skien til brukeren, så som ved salg.

11. System i samsvar med et av patentkravene 3-10,karakterisert vedat systemet omfatter ski (1) med RFID-brikke, hvorved RFID-brikken inneholder nevnte skispesifikke identitetsnummer (3).

12. System for å identifisere et mest optimalt par ski fra en gruppe ski, omfattende et kommunikasjonsnettverk, så som Internett, samt brukerterminaler tilknyttet nettverket,karakterisert vedat systemet ytterligere omfatter en database inneholdende skispesifikk informasjon, hvilken skispesifikke informasjon omfatter smørelomme-verdier for et belastningsområde mot skien, der systemet er innrettet til å overføre brukerspesifikk informasjon til en tjenestemodul (6) fra en brukerterminal (5), deretter beregne ønskete skispesifikke parametre ved hjelp av programvare og tilknyttet maskinvare, og på grunnlag av slik beregning identifisere det mest optimale skiparet i nevnte gruppe av ski, hvorved systemet er innrettet til å presentere identiteten til det identifiserte mest optimale skiparet på nevnte brukerterminal (5).