NO328696B1 - Anordning til fremstilling av en dataforbindelse - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en anordning til fremstilling av en dataforbindelse mellom digitale kommunikasjonsinnretninger, som for eksempel et overleveirngspunkt (NTBA) i et telekommunikasjonsnett og i det minste en intern bruker, hvor det kobles en So-buss mellom overleveringspunktet og den minst ene brukeren.

Anordninger i henhold til denne teknikkens art er kjent. Slik blir et forbrukeregent filialanlegg tilsluttet et ISDN("integrated services digital network")-overleveringspunkt vanligvis forsynt med en såkalt So-buss. Over denne So-bussen kan databehandlings-utstyr, som for eksempel personlige datamaskiner, notisbøker og lignende, og telekom-munikasjonsutstyr, kommunisere med overleveringspunktet for et dataoverførings-formål. Oppbyggingen og virkemåten til slike So-busser er allment kjent, slik at det innenfor rammene til den foreliggende beskrivelse ikke vil bli gått nærmere inn på dette.

Det er kjent å utvikle disse So-bussene ledningsbundet over revolverte kobber-dobbeltledere (2 dobbeltledere). Kabel av dette slaget er forsynt med en metallisk skjerm for å minske elektromagnetiske forstyrrelser i dataoverføringen (EMV-beskyttelse). Til drift av So-bussene er det tenkt at så vel overleveringspunktet som også tilslutningsmodulene (ISDN-kort eller lignende) som er tilordnet forbrukerne, drives med en spenningsforsyning, vanligvis nettspenningen på 220 volt. Gjennom denne koblingskonstel-lasjonen viser det seg at det gjennom skjermingen til de ledningsbundne So-bussene og null-lederen til spenningsforsyningen kan komme til dannelse av en ledesløyfe i hvilken det ved en overspenning som opptrer i forsyningsspenningsnettet, som for eksempel gjennom lyninnslag eller lignende, kan fremkomme i en spenningsinduksjon. Herfra oppstår faren for forstyrrelser eller i det minste skadeforvoldelse på en funksjon til en forbruker som er tilsluttet So-bussen.

Fra EP0760587A er det kjent et hybrid fiber-koaksial-bredbåndstilkoplingsnett for å kople telekommunikasjonsabonnenter til radiobasestasjoner, hvor radiobasestasj onene er tilkoplet grener i koaksialstrekninger i det hybride tilkoplingsnettet som ISDN-abonnenter.

US5673258 beskriver utviklingen av en So-buss for dataoverføring , hvor So-bussen for bidireksjonal dataoverføring består av to kopperledninger for hver overføringsretning.

Oppfinnelsen har derfor til oppgave å tilveiebringe en anordning av det angitte slag, som på en enkel måte muliggjør en dataoverføring og som frembyr en overspenningsbeskyttelse.

I henhold til oppfinnelsen løses denne oppgaven med en anordning kjennetegnet ved de trekk som fremgår av det vedfølgende patentkrav 1. Gjennom at So-bussen er en optisk overføringsstrekning og den minst ene forbrukeren til enhver tid er forbundet med over-føringsstrekningen over en digital/opto-, henholdsvis opto/digital-omformer, lar data-overføringen seg på fordelaktig vis realisere optisk over So-bussen. Til dette er det behov for en ytterligere metallisk skjermledning, slik at faren for en dannelse av en ledersløyfe over forsyningsspenningsnettet, ikke vil foreligge. Her igjennom fremstår en optimal overspenningsbeskyttelse for de til den So-busstilknyttede forbrukere, henholdsvis overleveringspunkt til telekommunikasjonsnettet.

I foretrukne utførelser av oppfinnelsen har man sett for seg at den optiske overførings-strekningen omfatter en polymerfiber. Ved dette lar det seg gjøre å bygge opp en So-buss over relativt store avstander på et enkelt og kostnadseffektivt vis. Slike optiske polymerfibre tillater en lavtapsdataoverføring over store avstander. Dertil er slike optiske polymerfibre ufølsomme for elektromagnetiske forstyrrelser, slik at deres anvendelser for dataoverføringen er optimalt egnet. Videre er det fordelaktig at optiske polymerfibre byr på en stor overføringskapasitet, slik at det på et enkelt vis overfor So-buss-standarden er mulig med en tilpasning til en bredbåndoverføringsfremgangsmåte, spesielt ATM eller IEEE 1394.

I videre foretrukne utførelser av oppfinnelsen har man sett for seg at digital/opto-omformeren henholdsvis opto/digital-omformeren til enhver tid omfatter en optisk sender og en optisk mottaker. Med dette blir på et enkelt vis en bidireksjonal data-overføring til opprettholdelse av So-buss-datatrafikken mulig. Slik kan det for hver polymerfiber med fordel overføres to kanaler med opp til 40 dB dynamikkområde.

Gjennom de små komponentomkostningene kan senderen i en NTBA og mottakeren i kommunikasjonsgrensesnittkortet bli integrert i datamaskinen for å muliggjøre en direkte optisk So-bussforbindelse uten tilleggsutstyr.

Ytterligere foretrukne utførelser av oppfinnelsen fremgår av de trekk som er nevnt i de øvrige ufullstendige krav.

Oppfinnelsen blir nærmere forklart i de etterfølgende utførelseseksempler ved hjelp av de tilhørende tegninger. De viser:

Figur 1 skjematisk i et blokkskjema anordning i henhold til oppfinnelsen; Figur 2 anordning i henhold til oppfinnelsen i et første oppbyggingstrinn; Figur 3 et blokk-koblingsskjema for en digital/opto-omformer; Figur 4 et blokk-koblingsskjema for en optisk mottaker; Figur 5 en karakteristikk for en koinsidensdemodulator hos den optiske mottakeren; Figur 6 skjematisk i et blokk-koblingsskjema en andre utførelsesvariant av anordningen i henhold til oppfinnelsen; Figur 7 skjematisk signalforløpet før og etter en digital/opto-omformer og Figurene til enhver tid i blokk-koblingsskjemaer forskjellige anvendelser av 8 til 22 anordningen i henhold til oppfinnelsen. Figur 1 viser i et blokk-koblingsskjema den grunnleggende konstruksjonen til oppfin-nelsens anordning 10. Anordningen 10 omfatter et overleveirngspunkt 12, et såkalt NTB A, mellom et telekommunikasjonsnettverk 14 og et filialanlegg 16 på forbrukersiden. Filialanlegget 16 omfatter i det minste en forbruker 18, som regel flere forbrukere 18. Forbrukeren 18 er for eksempel et databehandlingsanlegg (personlig datamaskin). Forbrukeren 18 er forbundet med overleveringspunktet 12 over en So-buss 20. So-bussen 20 er på standardmessig vis en bestanddel i et kommunikasjonsanlegg basert på ISDN. So-bussen blir dannet av en optisk overføringsstrekning 22. Den optiske over-føringsstrekningen 22 omfatter en polymerfiber 24, som på den ene siden er forbundet med overleveringspunktet 12 og på den andre siden er forbundet med forbrukeren 18.1 overleveringspunktet 12 er det anordnet en digital/opto-omformer 26, mens det på forbrukersiden er anordnet en opto/digital-omformer 28. En dataforbindelse hos forbrukeren 18 med en annen ikke vist forbruker over telekommunikasjonsnettet 14, oppnås følgelig internt, dvs. på forbrukersiden, til overleveringspunktet 12 over en optisk So-buss. De digitale signalene blir til overføring over den optiske So-bussen til enhver tid i omformerne 26 henholdsvis 28 modulert henholdsvis demodulert til optiske signaler. Figur 2 viser et ekvivalenskoblingsskjema for de optiske So-bussene 20. Digital/opto-omformeren 26 omfatter en overfører 30, som opprettholder forbindelsen med telekommunikasjonsnettverket 14 over overleveringspunktet 12. Overføreren 30 er forbundet med en modulator 32 så vel som en demodulator 34. Modulatoren 32 er forbundet med en optisk sender 36, mens demodulatoren 34 er forbundet med en optisk mottaker 38. Den optiske senderen 36 henholdsvis mottakeren 38 er koblet med polymerfiberen 24. Videre omfatter omformeren 24 en spenningsforsyning 40 for å tilveiebringe en forsyningsspenning for modulatoren 32 henholdsvis demodulatoren 34. Forsyningsspenningen for modulatoren 32 og demodulatoren 34 er for eksempel 5 V. Denne forsyningsspenningen blir transformert fra en spenning som tilveiebringes over telekommunikasjonsnettverket 14, som for eksempel er 40 V.

Opto/digital-omformeren 28 som er anordnet på forbrukersiden, har en konstruksjon som er analog til konstruksjonen til digital/opto-omformeren 26 av en overfører 30', en modulator 32', en demodulator 34', en optisk sender 36', en optisk mottaker 38', så vel som en spenningsforsyning 40'. Spenningsforsyningen 40' er forbundet med en nettdel 42 som tilveiebringer og tilsvarende nedtransformerer en forsyningsspenning fra et spenningsforsyningssystem på forbrukersiden, som for eksempel på basis av 220 V.

De optiske senderne 36 henholdsvis 36' og de optisk mottakerne 38 henholdsvis 38' er koblet med polymerfibre 24 over koblingen 44.

Den optiske polymerfiberen 24 har for eksempel et tverrsnitt på 1 mm og en dempning på 70 dB/km. Et optimalt dempningsområde for polymerfiberen 24 med PMMA som kjernemateriale (polymetylmetakrylat) ligger følgelig i et område på 560 nm. De optiske senderne 36 henholdsvis 36' er dannet med en GaN-luminescensdiode med en sender-bølgelengde på ca. 560 nm. En effekt hos den optiske senderen 36 utgjør for eksempel 1 200 uW ved en strøm på 20 mA. De optiske mottakerne 38 henholdsvis 38' er dannet av fotodioder.

Modulasjonen til de digitale signalene i de optiske signalene oppnås gjennom en tretrinns frekvensmodulasjon (frequency shift keying), som blir nærmere forklart ved hjelp av figur 7. Som kjent blir So-bussledningskoden [AMI(alternate mark inversion)-kode] definert som pseudoternær kode med tre forskjellige potensialer hvor +Ui = 750 mV tilsvarer +1, 0 V tilsvarer 0 og -Ui = -750 mV tilsvarer -1. Spenningsutsvinget er på denne måten 1,5 V. Gjennom spenningspulser med de tilsvarende tre spenningspotensialene, kan binære datakoder således bli overført. Gjennom tretrinns frekvensmodulasjonen blir ved hjelp av digital/opto-omformerne 26 henholdsvis 28 spenningspotensialet +Ui omsatt til en frekvens fi, spenningspotensialet 0 V omsatt til en frekvens f2 og spenningspotensialet -Ui omsatt til en frekvens f3.1 samsvar med de herved fastlagte frekvensene fi, f2 og få overføres det optiske signalet modulert over den optiske So-bussen 20.1 figur 7 er tilstanden til dataoverføringen skildret, ved hvilken spenningsutsvinget er 1,5 V. I såkalt aktiv hviletilstand, ved hvilken forbrukeren som er tilknyttet So-bussen 20, sender et rammesynkronord, er spenningsutslaget 1,2 V, dvs. UY =

600 mV og -Ui' = -600 mV. Disse endrede spenningspotensialene blir omformet til endrede proporsjonale frekvenser fi' og fa'. Frekvensen f2 for spenningspotensialet 0 V, forblir det samme. På denne måten lar tretrinns frekvensmodulasjonen seg på en enkel måte tilpasse til en dataoverføring og den aktive hviletilstanden. Hviletilstanden kan gjenkjennes uavhengig av nivået til de mottatte signaler.

Figur 3 tydeliggjør i et blokk-koblingsskjema tilkoblingene hos omformerne 26 henholdsvis 28 til telekommunikasjonsnettverket 14 henholdsvis til forbrukeren 18. Modulatorene 32 henholdsvis 32' er dannet av en spenningsstyrt oscillator 44a, mens demodulatorene 34 og 34' er dannet av en FM-MF-forsterker 48 med koinsidens-modulator 50. Konstruksjonen og virkemåten til disse demodulatorer 34 henholdsvis 34', blir nærmere forklart ved hjelp av figur 4. Til spenningsoscillatoren 44a er det tilordnet en spenningstilpasningskobling 48, over hvilken frekvenstilpasningen til de overførende spenningspotensialene, som er forklart ved hjelp av figur 7, oppnås. Videre er det tilveiebrakt en nødspenningsforsyning 50, gjennom hvilken drift av So-bussene 20 er mulig ved utfall av en regulær spenningsforsyning.

Ekvivalenskoblingsskjemaet til demodulatorene 34 henholdsvis 34', er vist i figur 4. Disse omfatter forsterkeren 48 som er koblet etter koinsidensdemodulatoren 50. En inngangsavslutning 52a hos forsterkeren 48 er forbundet med den optiske mottageren 38. Forsterkeren 48 og koinsidensdemodulatoren 50 er forbundet med en indre spenningsforsyning 52 som oppnår sin spenningsforsyning + Ub fra spenningsforsyningen

40. Koinsidensdemodulatoren 50 blir videre styrt av en faseforskyver 54, som består av en induktor, kondensator og en innstillbar ohmsk motstand. Forsterkeren 48 oppviser en forholdsvis høy forsterkning som for eksempel 68 dB og begrensningsegenskaper som for eksempel 30 dB AM-undertrykkelse ved 200 uV inngangsspenning. Gjennom dette oppnås det at forsterkeren 48 leverer til koinsidensdemodulatoren 50 i det optiske mottaksytelsesområdet - ved tilslutningen 52a - på -40 dBm til -5 dBm i en konstant, innvendingsfri, symmetrisk, begrenset spenning. Med

dette er koinsidensdemodulatorutgangsspenningen uavhengig av den optiske inngangs-effekten og sterkt proporsjonal med det tilbudte senderfrekvensutslaget i samsvar med de over So-bussen 20 overførte, frekvensmodulerte, optiske signaler. Faseforskyveren 54 sikrer en høy konstant i frekvensmodulasjonsomformerkarakteristikken. Ettersom det ikke inntreffer noen lineær FM/AM-overføring av signalene, men heller bare tre spen-ningspotensialtilstander må gjenvinnes fra de overførende frekvensene fi, f2 og f3, kan faseforskyveren 54 dimensjoneres slik at den nedre frekvensen fiav og den øvre frekvensen fhay (se figur 5) ved maksimalt frekvensutslag, ligger i omvendingspunktene 56 til diskriminatorfunksjonen. Med dette oppnås en ytterligere støyreduksjon for de digitale -1- og +1-tilstandene. Gjennom en forandring av godheten til faseforskyver-kretsen 54, kan omvendingspunktenes 54 avstand innstilles. Med dette eksisterer en innstillingsmulighet hos tretrinns frekvensmodulasjonen. Spesielt ved systemer som arbeider hurtig over ISDN-nettet, kan det på et enkelt vis oppnås en tilpasning av tretrinns frekvensmodulasjonen.

Til koinsidensdemodulatoren 50 er det etterkoblet en strømreguleringskobling 56, som tilfører det demodulerte signalet et lavpass 58. Gjennom strømreguleringskoblingen 56 muliggjøres en strømfordelingsendring, selv om det på utgangen av koinsidensdemodulatoren 50 i utgangspunktet kun ligger et likestrømsførende signal. Med dette mulig-gjøres en tilpasning til forskjellige So-buss-skilletransformatorer. Ved hjelp av lavpasset 58 oppnås en etterforsterkning av signalene for en signalkondisjonering ("Deem-phasis"). Lavpasset 58 er dannet tretrinnet. Ved utgangsslutningen 60 hos modulatoren 34 som samtidig er inngangsslutningen til overføreren 30 (figur 2), foreligger det demodulerte, digitale signalet Si.

Figur 6 viser i et blokk-koblingsskjema en utførelsesvariant av anordningen 10 i henhold til oppfinnelsen. Ved denne er til overleveringspunktet 12 den i figur 1 allerede forklarte forbruker 18 og over So-bussen 20 en ytterligere forbruker 18', for eksempel en ISDN-telefon, tilsluttet. So-bussen 20 er følgelig oppdelt, en gang for forbrukeren 18' som er dannet ved ISDN-telefon, hvor det her kan velges en kjent utførelsesform, som for eksempel flerlederkopperledning eller lignende. Videre er et delavsnitt av So-bussen 20 dannet som polymerfiber 24, hvor den forklarte dataoverføringen oppnås gjennom omformerne 26 henholdsvis 28. Omvendingspunktene til den S-formede omformer-karakteristikken, blir innstilt gjennom driftsgodheten til kretsen ved hjelp av parallell-motstanden.

Gjennom denne utførelsen oppnås at hele anordningen 10 kan drives uten egen spenningsforsyning til overleveringspunktet 12 (NTBA). Et effektforbruk hos forbrukeren 18' kan for eksempel være 4,5 watt, mens effektforbruket til forbrukeren 18 kan over omformeren 26 holdes under 415 mW. Med dette kan en spenningsforsyning ved anordningen 10 antas gjennom den foreliggende spenningsforsyningen over telekommunikasjonsnettet 14, som vanligvis er fra 40 V til 60 V. En ytterligere, indre spenningsforsyning med et spenningsforsyningsnett, som for eksempel 220 V, kan følgelig jevnes ut. Følgelig er det ikke nødvendig å sette inn tilsvarende nettdeler.

I figurene 8 til 22 blir forskjellige utførelsesvarianter ved bruk av anordningen 10 i henhold til oppfinnelsen forklart. I figurene 8 til og med 22 vises til enhver tid blokk-koblingsskjemaer som spesielt tydeliggjør skjematisk en multipleks/demultipleks drift og/eller en bidireksjonal drift av anordningen 10. Figur 8 viser for eksempel en anordning på sendesiden, hvor en So-buss 60 er forbundet med en digital/opto-omformer 26' og en So-buss 62 er forbundet med en digital/opto-omformer 26". Digital/opto-omformerne 26' og 26" er forbundet med en felles optisk sender 36 over et koblingspunkt 64 over hvilken de optiske signalene kan innmates i polymerfiberen 24.1 digital/opto-omformeren 26' er for eksempel en omsetting til frekvensene fi, f2 og f3 mulig, mens det i digital/opto-omformeren 26" oppnås en omsetting til frekvensene U, fs og U- Slik muliggjøres en gjensidig ikke-forstyrrende multipleksdrift. Figur 9 viser en utførelsesvariant hvor digital/opto-omformerne 26' henholdsvis 26" til enhver tid er tilordnet en optisk sender 36. De optiske senderne er så forbundet over polymerfibrene 68 henholdsvis 70 med en optisk kopler 66, som er forbundet med polymerfiberen 24. Ved utførelseseksemplet i figur 9 arbeider de optiske senderne 36 med den samme bølgelengde X. Omsettingen oppnås i digital/opto-omformeren 26' til frekvensene fi, f2 og få, og i digital/opto-omformeren 26" til frekvensene få, U og f5.

På den annen side viser figur 10 et utførelseseksempel, ved hvilket de optiske senderne 36 arbeider ved forskjellige bølgelengder, for eksempel den til digital/opto-omformeren 26' tilordnede optiske sender med en bølgelengde X\ og den til digital/opto-omformeren 26" tilordnede optiske sender 36 med en bølgelengde Å,2. Med dette kan det oppnås i digital/opto-omformerne 26' henholdsvis 26" en omsetting til de til enhver tid like frekvensene fi, f2 og få, ettersom multipleksdriften blir realisert gjennom de forskjellige bølgelengdene X\ henholdsvis X2.

I figur 8 og figur 9 skildres følgelig en frekvensmultipleksdrift, mens det i figur 10 skildres en bølgelengdemultipleksdrift.

I henhold til det utførelseseksempel som er tegnet i figur 11, er også kombinasjoner av bølgelengdemultipleksdrift og frekvensmultipleksdrift mulig. Her er So-bussen 60, 62, 72 og 74 til enhver tid forbundet med digital/opto-omformerne 26, hvor digital/opto-omformerne 26 som er forbundet med So-bussene 60 og 72, omsetter til frekvensene fi, f2 og f3, og digital/opto-omformerne 26 som er forbundet med So-bussene 62 og 74, omformer til frekvensene U, fs og fis. Den i henhold til fremstillingen øvre optiske sender 36 arbeider her med bølgelengden Å,i, mens den i henhold til fremstillingen nedre optiske senderen 36 arbeider med bølgelengden X2-

I figurene 12 til og med 15 skildres til en av figurene henholdsvis 8 til og med 11, komplementær situasjon ved anordningen 10 på dennes mottakerside. Mens det oppnås en multipleksdrift på sendersiden, er på mottakersiden en demultipleksdrift, enten i frekvensdemultipleksdrift, bølgelengdedemultipleksdrift eller kombinert frekvens- og bølgelengdedemultipleksdrift, mulig.

I henhold til figur 12 er polymerfiberen 24 forbundet med en optisk mottaker 38, som over en deler 76 er forbundet med opto/digital-omformere 28. Opto/digital-omformerne 28 er til enhver tid forbundet med en So-buss 60' henholdsvis 62'. Her omsetter opto/- digital-omformeren 28 fra frekvensene fi, f2 og f3, mens opto/digital-omformeren 28' omsetter fra frekvensene fit, fs og £5.

En tilsvarende analog anordning fremstår i henhold til figur 13, i hvilken polymerfiberen 24 er forbundet med polymerfibrene 80 og 82 over en optisk deler 78, som til enhver tid fører til en optisk mottaker 38. De optiske mottakerne 38 er tilordnet opto/- digital-omformerne 28' henholdsvis 28". De optiske mottakerne 38 arbeider her med den samme bølgelengden, slik at omsettingen fra frekvensene fi, f2 og f3 oppnås i opto/- digital-omformeren 28', mens omsettingen fra frekvensene f3, fit og fs oppnås i opto/- digital-omformeren 28".

På den annen side viser figur 14 en utførelsesvariant ved hvilken de optiske mottakerne 38 arbeider i forskjellige bølgelengdeområder X. Her foreligger mellom polymerfiberen og den øverst viste, optiske mottakeren 38, et første tilordnet filter 84 og den nedenfor viste, optiske mottakeren 38 med et tilordnet andre filter 86. Filteret 84 er her gjennom-skinnelig for optiske signaler med bølgelengden Xi, mens filteret 86 er gjennomskin-nelig for optiske signaler med bølgelengden X2. Med dette arbeider opto/digital-omformerne 28' henholdsvis 28" med omsetting av de samme frekvensene fi, f2 og f3. Figur 15 viser en kombinert bølgelengdedemultipleks- og frekvensdemultipleks-drift. Her oppnås først og fremst bølgelengdedemultipleksdrift gjennom filtrene 84 henholdsvis 86 og i tilslutning frekvensdemultipleksdriften over opto/digital-omformerne 28, som er anordnet til omsetting av frekvensene fi, f2 og f3, henholdsvis U, f5 og £5. Figurene 16 til og med 18 viser skjematisk forskjellige kombinasjonsmuligheter for koblinger av digital/opto-omformere 26 med opto/digital-omformere 28 innenfor en anordning 10. Figur 16 viser at en digital/opto-omformer 26 er forbundet med to So-busser 60 og 62 og påtar seg en omsetting til frekvensene fi, f2, f3, f4, f5 og U. Samtidig er en opto/digital-omformer 28 tilveiebrakt som påtar seg en omsetting fra frekvensene fi, f2, f3, f4, f5 og f6 på So-bussene 60' henholdsvis 62'.

I henhold til figur 17 anvendes to digital/opto-omformere 26, som er forbundet med en opto/digital-omformer 28. Anordningen i henhold til figur 18 er på tilsvarende vis, men omvendt, hvor en digital/opto-omformer 26 er forbundet med to opto/digital-omformere 28.

I figurene 19 til og med 22 er det vist forskjellige koblingsanordninger for en bidireksjonal multipleks- henholdsvis demultipleksdrift. Overføringen kan videre oppnås i bølgelengdemultipleks-/-demultipleksdrift (figurene 19 til og med 21) eller i en kombinert bølgelengdemultipleks-/-demultipleksdrift og frekvensmultipleks-/-demultipleksdrift. De enkelte konstruksjonselementene er forsynt med de samme henvisningstallene som i de foregående figurene og blir således ikke forklart på nytt.

Alt i alt er det tydelig at det foreligger mange anvendelsesmuligheter for realisering av optiske So-busser over polymerfibre 24. Avhengig av utlegget og antall innsatte digital/- opto-omformere 26 henholdsvis opto/digital-omformere 28 med hensyn til deres frekvens f, henholdsvis deres bølgelengder X, er det mulig på et enkelt vis å bygge opp komplekse systemer.

Claims (9)

1. Anordning (10) til fremstilling av en dataforbindelse mellom et overleveringspunkt (12, NTBA) til et telekommunikasjonsnettverk (14) og minst en intern forbruker (18), hvor mellom overleveringspunktet (12) og den minst ene forbrukeren (18) er koblet en So-buss (20), karakterisert ved at So-bussen (20) er en optisk overføringsstrekning (22), og overleveringspunktet (12) og den minst ene forbrukeren (18) er forbundet med overføringsstrekningen (22) over en digital/opto-omformer (26, 28).

2. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at den optiske overføringsstrekningen (22) er en polymerfiber (24).

3. Anordning som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at digital/opto-omformeren (26,28) omfatter en optisk sender (36, 36') og en optisk mottaker (38, 38').

4. Anordning som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at det er tilveiebrakt middel over hvilket modulasjonen av de digitale signalene i de optiske signalene oppnås over en tretrinnsfrekvensmodulasjon.

5. Anordning som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at det er tilveiebrakt middel ved hvilket det oppnås en tilpasning fra frekvenser (fi, f2, fa) til en dataoverføring henholdsvis fra frekvenser (fi', f2, fa') til en aktiv hviletilstand.

6. Anordning som angitt i krav 3, karakterisert ved at den optiske senderen (36, 36') er styrt fra en spenningsstyrt oscillator (44).

7. Anordning som angitt i krav 3, karakterisert ved at den optiske mottakeren (38, 38') er forbundet med en begrensende FM-MF-forsterking (48) med koinsidensdemodulator (50).

8. Anordning som angitt i krav 7, karakterisert ved at koinsidensdemodulatoren (50) er styrt fra en innstillbar faseforskyver hvis godhet bestemmer overførmgsfunksjonsdemodulasjonskarakteristikken for en FSK-modulasjon.

9. Anordning som angitt i krav 7, karakterisert ved at koinsidensdemodulatoren (50) er koblet etter en strømreguleringskobling (56) og en lavpass (58).