NO328644B1 - Fremgangsmate for a styre nettverkstrom i et telekommunikasjonssystem - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for å styre nettverksstrøm av bits mellom to eller flere punkt-til-punkt eller punkt-til-multipunkt nettverkaksesser i et telekommunikasjonssystem hvor funksjoner, som er tilknyttet i forbindelse med utførelse av en telekommunikasjonstjeneste, og som omfatter minst tjenesteleverandør, dvs. leverandør av nevnte telekommunikasjonstjeneste, nettverks-operatør, dvs. leverandør av tilkobling i nevnte tilkoblingsnettverk, og forhandler av nevnte telekommunikasjonstjeneste, hvori samme organisasjon eller deltaker kan være ansvarlig for én eller flere av nevnte funksjoner, er separate deltakere og hvor minst én bruker har nettverksaksess, og hvor anvendelse av tilkoblingsnettverk i nevnte telekommunikasjonssystem i forbindelse med at nevnte bruker utfører nevnte telekommunikasjon via nevnte nettverksaksess basert på kvalitet på tjeneste.

Løsningen ifølge oppfinnelsen kan benyttes i alle for-bindelser hvor en ønsker å anse telekommunikasjonsnettverket som et særdeles separat foretak og hvor anvendelse av nettverket skal debiteres og styres individuelt. Løsningen blir anvendt til hver oppdeling mellom funksjonene og med-fører en frittstående og transparent styring av individuell nettverksstrøm eller grupper av nettverksstrømmer over telekommunikasjonsnettverk.

Tilkobling av abonnenter er tradisjonelt blitt utført i en monopolsituasjon uten en idé om å støtte en mengde tjenester, sluttbrukere og tjenesteleverandører. PSTN (det offentlige telefonnettverket) har hatt mulighet til å danne dedikerte talekanaler med fast båndbredde.

Telekommunikasjonsbaserte tjenester er fra et histo-risk synspunkt blitt implementert i det offentlige telefonnettverket. Ny teknologi gjør det mer effektivt å imple-mentere medietjenester og produkter (filmdistribusjon, videokonferanse, telefonering etc.) i utstyr utenfor PSTN, f.eks. i servere og i terminaler til brukerne. Dette frembringer nye krav på deltakere som er i telekommunikasjons-markedet og for funksjoner som disse deltakerne vil oppta, f.eks. av økonomiske og reguleringsgrunner.

Forbedring av tjenester innenfor telekommunikasjons-feltet slik at telekommunikasjonstjenester blir levert/til-ført av tjenesteleverandører til kunder, hvorved tilkobling blir støttet av en nettverksleverandør eller nettverks-operatør til tjenesteleverandørene, er kjent bl.a. fra

Patentsøknad SE 90 025 41-4.

I den samme patentsøknaden er det også beskrevet oppdeling av tilkobling i to generiske og teknologisk uavhengige komponenter: nettverksaksess og nettverksstrøm. Konseptet med nettverksaksess kan ses på som en topologisk link mellom sluttbruker og nettverket hvortil sluttbrukeren ønsker aksess. En nettverksstrøm er definert som en bit-strøm mellom to eller flere nettverksaksesspunkt-til-punkt eller punkt-til-multipunkt.

Teknologi eksisterer for å styre tjenester separat fra direkte levering (tilkobling), men teknologi for å styre debitering og betaling for anvendelse av tilkobling er fremdeles dårlig utviklet.

Videre vises til WO 99/36875 Al som omtaler en fremgangsmåte og system for å overvåke bruk av datasystem ved en sikringsanordning med fjernaksess, SE 9802541-4 som beskriver oppdeling av tilkobling i et telekommunikasjonssystem og WO 99/65186 Al som vedrører et system for debitering av bruk av pakkebasert

telekommunikasjonsnettverk.

En fremgangsmåte for å ta betalt for virkelig/reell anvendelse av tilkoblingsnettverket mangler.

Ved oppdeling av telekommunikasjonstjenester og tilkobling, vil tjenester som tilbys over en nettverksaksess bli utført i et miljø med et antall tjenester, hvor den har tjenesteleverandører (SP), tilkoblingsleverandører (CP), og sluttbrukere. På den måten vil utvikling av nye foretak, de-regulering og utvikling av teknologi bli lettet.

I dette miljøet er det viktig å være i stand til å ta betalt for tjenester som virkelig er blitt benyttet, det reelle forbruket. Kostestimat for betaling må av den grunn ta i betraktning bl.a. hva som er blitt forbrukt, forbrukt kvantitet, tidspunkt og ulike kvalitetskrav som er blitt gjort av den benyttende part. Kostestimat må differensiere mellom levering av tilkobling og levering av tjenester, men også mellom ulike tjenester som er blitt benyttet og hvordan tilkoblingen er blitt forbrukt. Dette er viktig siden et antall leverandører er involvert ved utførelse og til-deling til en benyttende part. Når kvalitetskrav benyttes, må kostestimat ta i betraktning både kravene som er frem-satt og leveringskvalitet.

Kostestimatet må for hver nåværende leverandør omfatte informasjon om hvert separat oppsett av en tjenestetil-deling til en sluttbruker.

Mekanismer trengs både for forhåndsbetaling og for etterskuddsbetaling vedrørende benyttelse av nettverk for tjenester med QoS-krav.

For å gjøre en løsning ifølge oppfinnelsen anvendbar, må det være en brukerpart med minst én sluttbruker som har en nettverksaksess. Dette betyr at minst én sluttbruker har aksess til telekommunikasjonsnettverket.

Løsningen ifølge oppfinnelsen styrer og debiterer individuell nettverksstrøm (eller grupper av dem) når nett-verksstrømmene er basert på tjenestekvalitet (QoS). Ifølge den beskrevne løsningen blir den som er ansvarlig for en betaling utnevnt, hvorved betaling kan utføres på forhånd eller etterskuddsvis. Basisdata dannes for debitering og annen styring vedrøring angjeldende leverandørs linker-/trinn ved levering av telekommunikasjonstjenesten. Oppfinnelsen frembringer mulighet for et antall tjeneste-leverandører å tilby tjenester over samme nettverksaksess.

Oppfinnelsen er en generell mekanisme som realiserer distribusjon og presentasjon av billetter for kunder til forhandlere av telekommunikasjonstjenester og for brukere/ sluttbrukere av telekommunikasjonstjenester. Billettene kan betales på forhånd eller betales etter forbruk. Oppfinnelsen er transparent for eksisterende infrastruktur så som applikasjoner, protokoll-stack'er og reservasjonen og QoS-mekanismer til nettverket.

Den beskrevne løsningen medfører at brukeren/sluttbrukerens nettverksforbindelse blir representert av en nettverksaksess, som inneholder regler for hvordan nettverket skal benyttes.

Anvendelse av et telekommunikasjonssystem betyr at ingen, én eller flere telekommunikasjonstjenester skal benyttes og at ingen, én eller flere tilkoblingsnettverk vil bli berørt. Ved det vil ingen, én eller flere tjeneste-leverandører og ingen, én eller flere nettverksoperatører bli berørt ved bruk av telekommunikasjonssystemene.

Omfattende medfører løsningen:

- En «billett» blir presentert over nettverksaksessen mot aksessnoden i forbindelse med det som sluttbrukerens terminal signaliserer til nettverket.

- Overført «billett» blir godkjent.

- Den forespurte nettverksstrømmen med spesifisert QoS blir etablert.

Hvis et antall nettverksstrømmer skulle gå sammen (tilhøre den samme tjeneste), blir disse styrt som en gruppe. • Informasjon om nettverksstrøm og tilhørende billett blir tilført nettverksoperatørens styringssystem. • Informasjon blir levert periodisk til det neste link/trinn i leveringskjeden (f.eks. nettverks-operatør til tjenesteleverandør til forhandler).

Oppfinnelsen beskriver en mekanisme for betaling ved-rørende anvendelse av telekommunikasjonsnettverk, hvor nettverksbenyttelse er inkludert som en del av bruk av en tjeneste og hvor store krav gjøres på QoS. Ved anvendelse av oppfinnelsen kan et antall tjenesteleverandører tilby telekommunikasjonstjenester over samme nettverksaksess.

Det er en mulighet for tjenesteleverandører og forhandlere å debitere for tjenester og tjenesteinnhold, uavhengig av nettverksoperatør. Betaling kan enten utføres på forhånd eller etterskuddsvis.

Nettverk, tjeneste og innhold er blitt utviklet til svært uavhengige foretak som kjøres av ulike funksjoner. Én og samme deltaker kan imidlertid virke i et antall funksjoner .

En såkalt billett kan benyttes til å utnevne den ansvarlige for betaling for bruk av nettverk og frembringe basisdata for debitering og annen styring for alle linker-/trinn av leverandører som er involvert ved tilførsel av telekommunikasjonstjenesten. Et antall tjenesteleverandører kan tilby tjenester over den samme nettverksaksess.

Overnevnte formål oppnås med en fremgangsmåte som definert i det selvstendige krav 1, men alternative utførelser er angitt i de uselvstendige kravene 2-11. Fig. 1 viser forhold mellom funksjoner i et telekommunikasjonssystem.

Fig. 2 viser logisk lokalisering av billettdata.

Fig. 3 viser distribusjonskanaler for billetter.

Fig. 4 viser presentasjon av billett ved betaling etterskuddsvis. Fig. 5 viser presentasjon av billett ved betaling på forhånd.

Fig. 6 viser protokoll-stack i IP-tilfellet.

Fig. 7 viser et eksempel med IP-forbindelse via et LAN-Eternett til et bi-nettverk med bredbåndskommunikasjon. Fig. 8 viser sluttbrukere i et peer-to-peer-forhold ved en to-parts videokonferanse hvor ingen tjenesteleve-randør deltar i tjenesteforbruk.

Forklaring på uttrykk:

Aksessnode En node mellom aksessnettverk og nett- verksoperatørens nettverk.

Sluttbruker,

bruker Den som benytter en avtale en kunde har med en forhandler av telekommunikasjonstjenester. Se Fig. 1 (11), sluttbrukeren kan være den samme som kunden.

Best modus Uten kvalitetskrav.

Billett En generell mekanisme som styrer og debiterer individuelle nettverksstrømmer (eller grupper av dem) når nettverks-strømmene er basert på QoS.

Billettport En server som plasserer nettverks strømmer med spesifisert tilgjengelig QoS ved forespørsel fra en nettverksterminal.

CP (Tilkoblingsleverandør/forsyner).

Nettverksoperatør eller leverandør av tilkobling. Se Fig. 1 (14).

Kreditt-

billett Styring av billetter, for debitering av individuelle nettverksstrømmer (eller grupper derav) når nettverksstrømmen er basert på QoS, slik at betaling utføres etterskuddsvis basert på virkelig bruk av telekommunikasjonsnettverket.

IP Internettprotokoll. Kommunikasjons- protokoll som styrer adressering og

ruting av datapakker på Internett. Tilkobling Etablering av bit-strømmer fra ett punkt til ett eller flere punkter, over ett eller flere tilkoblingsnettverk,

med samme eller ulike teknologier. Tilkoblings-

nettverk Kommunikasjonsnettverk som er bærer av

tilkobling.

Kunde Den som kjøper (har en avtale med forhandler) og er ansvarlig for betaling for tjenester som er tilbudt

av en SP. Se Fig. 1 (12).

Nettverks-

aksess En topologisk link mellom sluttbruker og nettverket hvortil sluttbrukeren

ønsker aksess.

Nettverks-

strøm En bit-strøm mellom ett eller flere nettverksaksess/punkt-til-punkt eller

punkt-til-multipunkt.

Peer-to-peer Terminaler kommuniserer på like vilkår uten en master eller serverkontrol-lering.

Forhånds-

betalt billett Styring av billetter, for debitering av individuelle nettverksstrømmer (eller grupper derav) når nettverksstrømmene er basert på QoS, slik at betaling ut føres på forhånd og justeringer utføres til virkelig bruk av telekommunikasjonsnettverket.

QoS (tjeneste-

kvalitet) . Parameter som spesifiserer forespurt ytelse/kvalitetskrav.

SP (tjeneste-

leverandør) Leverandør/forsyner av telekommunikasjonstjenester. Se Fig. 1 (13).

TCP (kontroll-

protokoll for

overføring) Protokoll som oppdeler strøm av data til pakker og garanterer feilfri overføring.

Beskrivelsen nedenfor henviser til de vedlagte figu-rene .

Mekanismen ifølge oppfinnelsen medfører at sluttbrukere viser en adgangsbillett til aksessnoden i forbindelse med reservasjonsprosedyren til nettverket. Ad-gangsbilletten (billetten) blir godkjent av nettverket og blir deretter brukt av styringssystemet først for å gjøre debitering mulig. Styring av billetten omfatter å:

• produsere/ frembringe en billett,

• distribuere billetten mellom leverandører og sluttbrukere, • presentere/ vise billetten som forbindes til rett tjenesteleverandør, nåværende sluttbruker og forespurt tjeneste,

• godkjenne billetten ved nettverksoperatøren,

• informere innholdet av billetten til den neste leverandøren, og

• å fjerne billetten.

Nettverksaksess

Nettverksaksess som er etablert for en kunde har

en fysisk og en logisk dimensjon. Den fysiske dimensjonen til nettverksaksessen utnevner entiteter så som kort og portnummer i aksessnoden. Den logiske dimensjonen til nettverksaksessen består av profiler som beskriver policy-regler.

Nettverksoperatørens styring av billetten

Nettverksoperatøren (CP) (14) utsteder billetter og har ansvaret for å oppdage og trekke ut informasjon fra billetter når disse presenteres for nettverket. Ved nett-verksoperatøren blir det derfor utført: • godkjenning av om billetten er gyldig (f.eks. ved kontroll av serienummer), • autorisasjonskontroll av sluttbrukerens rettigheter mot lagret profil for nettverksaksess, • verifikasjon av om en forespørsel for reservasjon kan oppfylles, • identifikasjon av forespurt produkt i nettverks-operatørens domene, • identifikasjon av neste link/trinn til leveran-dørene, dvs. leverandøren som er ansvarlig for betaling for bruk av nettverket, • frembringelse av tjenesterelatert informasjon, så som brukeridentitet, tjeneste, dato og tid, til neste link/trinn til leverandører hvis dette er forespurt.

Billettport

En tjenestefunksjon, billettport, blir benyttet av CP for å plassere nettverksstrøm med spesifisert QoS tilgjengelig ved forespørsel fra en nettverksterminal. En billettport: krever billetter fra kunder, alternativt finner

rett billett ved sluttbrukerens terminal,

godkjenner billetten, styrer slik nettverksstrøm

som hører sammen som en gruppe,

informerer operatørens styringssystem med innfor-masjon om nettverksstrøm og informasjon fra billetten.

Hvis billetter betalt etterskuddsvis (kreditt billett) blir benyttet, blir også nettverksstrømmer eller grupper derav kontrollert, hvorved også informasjon som skal utgjøre basisdata for debitering av bruk av nettverket i den neste link av leverandøren, blir innsamlet.

Hvis billetter som betales på forhånd (forhåndsbetalte billetter) blir benyttet, blir billetter med tilhørende balanse kontrollert, og signal gis til aksessnoden når balansen er blitt forbrukt.

Aksessnode

Aksessnoden koblet til nettverket eies, alternativt kontrolleres, av nettverksoperatøren. Noden registrerer strømforespørsel med QoS-krav, og gir informasjon til en billettport (se ovenfor), som styrer den resulterende nett-verksstrøm.

For forhåndsbetalte billetter med tilhørende balanse, frakobler aksessnoden en nettverksstrøm under utførelse, eller en gruppe av nettverksstrømmer, når balansen er forbrukt. Alternativt blir andre tiltak gjort ifølge den faste policyen i dette tilfellet.

Billetten

Funksjonene for nettverksoperatøren (14), tjeneste-leverandøren (13) og forhandleren (15) kan være innblandet ved levering til kunden, dvs. utførelse av en tjeneste som er forespurt av en bruker. Én og den samme deltaker kan imidlertid virke i ulike funksjoner. Forespørsel for bruk av en tjeneste kan bety at et antall tjenester kan være involvert. I slike tilfeller kan et antall tjenesteleve-randører bli involvert ved en tjeneste. Det er også mulig at bruk av en tjeneste medfører benyttelse av et antall tilkoblingsnettverk hvorved et antall nettverksoperatører kan bli involvert. Én billett blir styrt pr. forespurt tjeneste.

Alle leverandører som tar del i utførelse av en bestilt tjeneste må opprettholde en kontroll på billett-identiteter som er sendt/overført mellom leverandørlinker/ trinn respektivt fra sluttbrukeren. Billetter skal være mulig å differensiere per: • kunde (ansvarlig for betaling), sluttbruker eller være helt uavhengig av disse, • tjeneste, grupper av tjenester eller være helt uavhengig av tjeneste, • nettverksaksess, grupper av nettverksaksess eller være helt uavhengig av nettverksaksess.

Billetter kan brukes periodisk for kun et hvilket som helst antall leverandører. Identiteten til billetten kan på ulike måter være koblet til innholdet: • leverandørene kan produsere/frembringe og tolke hans/hennes informasjon uavhengig av andre leverandører, • leverandørene kan velge å hente billetter fra tidligere leverandørlinker/trinn av leverandører, • billettidentitet kan være et serienummer eller bestå av underidentiteter, én for hver leverandør.

I beskrivelsen nedenfor er det beskrevet både hvordan nettverksoperatøren debiterer tjenesteleverandører etterskuddsvis basert på aktuell anvendelse av nettverket ved benyttelse av tjenester og styring når sluttbruker eller den tjenesten som leverandøren allerede på forhånd har betalt for, for en bestemt bruk av nettverket.

Forhold

Tjenesteleverandøren gjør en avtale med nettverks-operatøren om bruk av nettverket av et spesifikt produkt. F.eks. en telekommunikasjonstjeneste.

Betaling etterskuddsvis betyr enten:

• at nettverksoperatøren debiterer tjenesteleve-randøren for bruk av nettverket forårsaket av brukerne til forhandlerne av tjenesteleverandøren som har benyttet tjenester som belaster/benytter nettverket, eller at nettverksoperatøren debiterer tjenesteleve- randørens forhandlers bruker (eller andre sluttbrukere som har benyttet tjenester med tillatelse fra nevnte kunde) for bruk av nettverket forårsaket av at kunden har benyttet tjenester som belaster/benytter nettverket.

Ved bruk er det nødvendig at sluttbrukeren presenterer/viser en billett vedrørende nevnte nettverksaksess ved benyttelse av tjenester over nevnte nettverks aksess.

Ved betaling etterskuddsvis blir en kredittbillett presentert og ved betaling på forhånd blir en forhåndsbetalt billett presentert over angjeldende nettverksaksess. En forhåndsbetalt billett er betalt på forhånd, normalt av tjenesteleverandøren eller forhandleren, men kan alternativt være betalt av tjenesteleverandørens forhandlers kunde eller sluttbrukeren.

Nettverksoperatør

Fig. 2 beskriver den logiske lokaliseringen av billettdata.

En billett som er produsert blir allokert en identitet. Billettidentiteten indikerer direkte eller indirekte type billett, kredittbillett eller forhåndsbetalt billett, f.eks. ved nummerstyring ved nettverksoperatøren.

Innholdet av billetten kan styres på ulike måter, f.eks.: 1. Nettverksoperatørens data (22) er inkludert i billetten sammen med identitet. Hele billetten blir levert (23) til tjenesteleverandøren. Data i billetten som ikke tilhører nettverksoperatøren blir informert til tjenesteleverandøren når billetten blir presentert av sluttbrukeren eller kunden. 2. Nettverksoperatørens data er lagret i en billettport (24). Billetten, som er levert (23) til tjenesteleverandøren, blir styrt som en identitet og blir informert til tjenesteleverandøren når billetten blir presentert av sluttbrukeren eller kunden.

Typisk nettverksoperatørdata (22) er billettidentitet, tjenesteleverandørens identitet, produktnavn, tillatte klasser av nettverkskvalitet, gyldighetsperiode, korrekt kalenderdag, korrekt tidspunkt og tillatte destinasjoner.

Billettidentitet kan benyttes av tjenesteleverandøren som en nøkkel for å lagre informasjon vedrørende tjeneste-data.

Tjenesteleverandør

Data i en billett kan styres ifølge de to eksemplifiserte alternativene beskrevet ovenfor. 1. Tjenesteleverandøren fyller billetten med tjenesteleverandørens data (25). Alt innhold på billetten som ikke tilhører tjenesteleverandøren blir informert til forhandleren (26). 2. Tjenesteleverandørens data blir lagret i tjeneste-leverandørens domene (25). Billettidentitet blir levert til forhandleren (26). Denne identiteten vil senere bli informert til forhandleren.

Typisk tjenesteleverandør-data er forhandleridentitet, identitet for tjenester og tjenestekvalitetsklasse.

For billetter ifølge tilfelle 2 ovenfor blir det også benyttet billett-tid av forhandlere for å relatere lagret informasjon vedrørende brukerdelen av billetten.

Forhandlere

Data kan styres ifølge de to eksemplifiserte alternativene beskrevet ovenfor: 1. Forhandleren fyller billetten med forhandlerdata. Data kan legges til i et datafelt via grensesnitt hos forhandleren, f.eks. web, telefon eller telefaks.

2. Forhandlerdata blir lagret i forhandlerens data-base. En billett som inneholder kun den opp-rinnelige identitet blir levert til sluttbrukeren eller kunden, i hvilket tilfelle det ikke vil være mulig å skille mellom ulike sluttbrukere ved én og den samme kunden hvis ikke hele kjeden blir repetert pr. sluttbruker.

Typisk forhandlerdata er brukeridentitet og betalingsinformasj on.

En sluttbruker som kjøper en hendelse (dvs. en ut-førelse) av en tjeneste styrer en billett, som senere blir presentert for nettverket når tjenesten benyttes.

Distribusjon av billetter

Distribusjonskanaler for billetter er illustrert i

Fig. 3.

En billett blir forsynt fra sluttbrukeren til CP (30).

Billett med tilhørende nettverksoperatørs data blir tilført tjenesteleverandøren (31).

Tjenesteleverandørens data er forbundet med billetten som er tilført forhandleren (32) .

Forhandlerens data er forbundet med billetten som er tilført brukeren ifølge én av et antall varianter: kunden kjøper tjenester fra en forhandler og mottar et antall billetter (33), - disse blir deretter distribuert til sluttbrukere i kundens domene (34),

prosedyren kan være egnet for bedriftskunder.

Brukere kan, med tillatelse av kunden, oppnå billetter fra forhandleren (35) for å forbruke ad hoc i nåtid. Fremgangsmåten kan være egnet for private kunder som benytter kredittbilletter.

Brukerne kan, ved tillatelse av kunden, oppnå billetter fra forhandleren (35) for å forbruke ad hoc i nåtid. Kunden har en konto hos forhandleren hvorfra billettene er utdelt. Fremgangsmåten kan være egnet for private kunder som benytter forhåndsbetalte billetter.

Presentasjon av billetter

Når sluttbrukeren kaller opp en tjeneste som krever QoS, skal en billett presenteres for aksessnoden. Dette kan utføres via en reservasjonsprotokoll (hvis denne støtter billetter) eller via software i- eller i forbindelse med, aksessutstyret som er mottaker av billetter fra sluttbrukerens nettverksterminal. Identiteten til billetten, også muligens innholdet (hvis billetten inneholder informasjon) , blir deretter videre presentert til det neste link/ trinn i kjeden.

Ved bruk av kredittbilletter blir informasjon sendt fra nettverksoperatøren til tjenesteleverandøren (43), og fra tjenesteleverandøren til forhandleren (45) (se Fig. 4): 1. Når sluttbrukeren via hans/hennes tjeneste-applikasjon initierer en QoS-nettverksstrøm, blir også brukerens (kreditt)-billett presentert direkte eller indirekte (41). 1. Aksessnoden sender forespørsel til en såkalt billettport som mottar og sjekker billettene (42). Hvis billetten er gyldig og nettverket kan oppfylle kravene som reservasjonen medfører, blir nettverksoperatørens styringssystem informert. I informasjonen er det inkludert, i tillegg til billetten, nettverksspesifikke parametre for nettverksstrøm, så som bestemmelsesadresse og tidspunkt for reservasjon. Informasjon om nett-verksstrøm er lagret i en debiteringspost (CDR) basert på nettverksbruk. Debiteringsinformasjon som er lagret er typisk SP-id, nettverksstrøm-ID, tilkoblings produkt-ID, QoS, starttid, stopptid, kildeadresse og bestemmelsesadresse. 3. Identiteten til billetten og muligens også innholdet pluss debiteringspost blir informert i vedrørende SP (43). 4. SP trekker ut SP-relatert data. Data om tjenestebruk blir lagret i en debiteringspost (CDR) basert på tjenestebruk. Debiteringsdata som er lagret er typisk:

forhandler-ID,

tjeneste-ID,

QoS,

starttid og stopptid (44).

5. Billettinformasjon (billettinnhold uten SP-relatert data eller kun identitet) blir innfor-mert til vedrørende forhandler (45). 6. Forhandler trekker ut og lagrer forhandler-relatert data (4 6) bl.a. for å vite hvor reg-ningen skal sendes når (CDR) fra (SP) er blitt mottatt. Data som er lagret er typisk: bruker-ID og sluttbruker-ID etc. (44).

7. Forhandler kan debitere (47) kunden som ansvarlig

for sluttbrukerens bruk av tjenesten.

Prosessen er enklere hvis forhåndsbetalte billetter benyttes og omfatter deretter kun kommunikasjon mellom sluttbruker og nettverksoperatør hvis ingen oppfølging skal utføres ved (SP) (se Fig. 5): 1. Når sluttbrukeren via hans/hennes tjeneste-applikasjon initierer en QoS-nettverksstrøm, blir også sluttbrukerens billett presentert/vist direkte eller indirekte (51). 2. Aksessnoden overfører/sender forespørsel til en billettport som mottar og sjekker billettene. Hvis billetten er gyldig, og nettverket kan oppfylle kravene reservasjonen medfører, blir nett-verksoperatørens styringssystem informert. I informasjonen er det inkludert, i tillegg til billetten, nettverksspesifikke parametre for en nettverksstrøm så som bestemmelsesadresse og tidspunkt for reservasjon. Data om nettverksstrøm er lagret i en logg for oppfølging. Eksempler på data som er lagret er:

- SP-ID,

nettverksstrøm-ID,

tilkoblingsprodukt-ID,

- QoS,

starttid,

stopptid,

kildeadresse og bestemmelsesadresse (52).

Hvis mottakende parter har krav på oppfølging, vil det bli tillagt: 1. identiteten til billetten og muligens også innholdet pluss debiteringspost blir informert til vedrørende SP (53), 2. billettinformasjon (billettinnhold uten SP-relatert data eller kun identitet) blir informert til vedrørende forhandler (54).

Godkjenning av billetter

Godkjenning av billetter utføres i en billettport. Godkjenningen omfatter: • sjekk av gyldighet så som nåværende periode av gyldighet, gyldig utsteder via billettidentitet, • overvåkning av kontroll av kvalitet, dvs. reservert kvalitet blir sammenlignet med kvalitet som virkelig er blitt oppnådd i nettverket, • identifikasjon av debiteringsinformasjon som skal samles inn. Denne funksjon kan utføres enklere for forhåndsbetalte billetter enn når betaling utføres etterskuddsvis.

Når godkjenning er sluttført og akseptert, blir et sett-i gang-signal gitt til aksessruter eller korrespon-derende for å fortsette med reservasjonen.

Alternativ utførelse

Presentasjon av billetter

Fremgangsmåten for presentasjon av billetter vil være noe modifisert hvis reservasjonsprotokollen ikke støtter billetter, men billetter blir forespurt av software i-eller i forbindelse med aksessutstyr.

Informasjonen som hentes fra nettverket er bestemt av datagram som er levert, f.eks. via TCP/IP respektivt

UDP/IP. På topp av dette er det en form for reservasjons-mekanisme; ett eksempel kan være RSVP. Det skal imidlertid forstås at billettene fungerer på hvilken som helst protokoll-stack som tilbyr QoS, så som ASM, ISDN og DTM. Sterkt forenklet vil protokoll-stack'en i IP-tilfellet inneholde lagene som er vist i Fig. 6:

6. Applikasjons-software hos sluttbruker (66).

7. QoS-reservasjon (65).

8. TCP, UDP (64) .

9. IP (63) .

10. Link (62) .

11. Fysisk lag (61) .

Lagene 1-6 utgjør protokoll-stack for IP-baserte applikasjoner. Brukerfunksjoner (67) er lokalisert over applikasjonsprogrammene.

En aksessruter som støtter billetter vil for hvert IP-diagram ha et valg mellom to alternativer:

1. Bringe billetten videre til neste ruter.

2. Initiere nåværende billettport via en hvilken som

helst protokoll.

En billettport er en server som kan benytte eksisterende policy-protokoller, f.eks. COPS. En billettport er ikke kun begrenset til informasjon fra IP-datagram, men har også en applikasjonsdimensjon.

Ved eksisterende eller kommende reservasjon respektivt policy-protokoll antas det at en billettport kan hente verdier ifølge det følgende IP-diagram:

Ved hjelp av disse parametrene kan software som krever billetter fra en brukerterminal kreve den rette billetten.

Det er to tilfeller for parametrene «bestemmelsesadresse» og «bestemmelsesport» i IP-diagrammet: Statisk Brukerapplikasjonen vet på forhånd hvilken «bestemmelsesadresse» og «bestemmelsesport» som skal kalles opp: Parametrene (bestemmelsesadresse + bestemmelsesport) utnevner en spesifikk billett lagret i sluttbrukerens terminal.

Dynamisk Brukerapplikasjonen ved ikke på

forhånd «bestemmelsesadresse» og «bestemmelsesport», men blir bestemt via signalering eller på annen måte, f.eks. ved H.323-protokoll. Parametrene (kildeadresse pluss kildeport) er imidlertid kjent. I dette tilfellet er det ikke mulig å utføre en bestemt ruting mellom billett og parametre. En fremgangsmåte hvor tjenesteleverandøren er involvert for å finne billetten vil være nødvendig.

Utførelseseksemplet beskriver både styring når nettverksoperatøren debiterer tjenesteleverandøren etterskuddsvis på basis av aktuell bruk av nettverket i forbindelse med bruk av tjenester og styring når sluttbrukeren eller tjenesteleverandøren allerede på forhånd har betalt for en bestemt bruk av nettverket.

Tjenesteleverandøren gjør, ifølge dette eksemplet, en avtale med nettverksoperatøren om bruk av nettverket på to produkter, som vi kan kalle nettverksstrømprodukt type A og nettverksstrømprodukt type B.

Ved betaling etterskuddsvis er det således nødvendig at sluttbrukeren presenterer en kredittbillett over nett verksaksessen ved benyttelse av tjenester som utføres av A eller B.

Ved betaling på forhånd er det deretter nødvendig at sluttbrukeren presenterer en forhåndsbetalt billett over nettverksaksessen ved benyttelse av tjenester som utføres av A eller B.

Billetter for A eller B blir produsert/dannet og allokert identiteter. Billettidentitet indikerer direkte eller indirekte type billett, kredittbillett, eller forhåndsbetalt billett, f.eks. ved nummerstyring av nett-verksoperatøren .

Nettverksoperatørens data er inkludert i billetten sammen med identitet. Hele billetten blir levert til tjenesteleverandøren.

Tjenesteleverandøren fyller billettene med tjeneste-leverandørens data. Alt innhold på billetten som ikke til-hører tjenesteleverandøren blir informert til forhandleren.

Forhandleren fyller ut billetten med forhandlerdata i et datafelt med et grensesnitt hos forhandleren, f.eks. web, telefon eller telefaks.

Sluttbrukeren som kjøper en hendelse (dvs. en ut-førelse) av hver av de to tjenestene oppnår to billetter som blir presentert til nettverket når tjenestene benyttes.

Eksempler på applikasjon

Hvis sluttbrukerens terminal er individuelt koblet til tilkoblingsnettverket, er det mulig å identifisere sluttbrukere som initierer QoS-nettverksstrømmer med det formål at leverandøren skal ha mulighet til å debitere bruk av tilkoblingsnettverket. Dette er tilfellet når nettverksaksess anvender et fysisk aksessnettverk individuelt, f.eks. bredbåndsoverføring i kobber-par via ADSL-modemer.

Det er også mulig å identifisere sluttbrukere hvis sluttbrukernes terminal (71) er gruppetilkoblet til nettverket, se Fig. 7. Nettverksaksess benytter deretter et fysisk aksessnettverk kollektivt, men ved billettene kan sluttbrukeren eller terminalen bli individualisert. Eksempel: IP-forbindelse på et LAN-Eternett (72) til et bredbånds-bynettverk (73). Billetten kan utledes fra en lokal SP (74) av CP (75) via en aksessport eller aksessruter (76).

I Fig. 8 er det illustrert hvordan brukere (82, 83) kan virke i et peer-to-peer-forhold, f.eks. i en to-pars-videokonferanse over et nettverk (84). Ingen tjeneste-leverandør deltar ved fullførelse av tjenestene. Tjeneste-leverandørene har «delegert» autorisasjonskontroll og debitering av brukere til nettverksoperatoren (81) som har en billettport (85) som kommuniserer via en aksessruter (86) .

Autorisasjonskontroll og debitering kan i dette tilfellet utføres ved hjelp av billetter.

I motsetning til et peer-to-peer-forhold, kan brukere virke i et klient/-server-forhold. En web-server endres fra best modus til QoS-trafikk når en videofilm skal overføres til en sluttbruker. I dette tilfellet er eieren av serveren involvert ved utførelse av tjenesten (i nettverksaksess som kobler serveren til nettverket) hvorved sluttbrukeren er i nettverksaksess som virker som klient. I serveren er det autorisasjonskontroller siden videofilmer kun blir overført til medlemmer, men dette påvirker ikke hvordan nettverks-operatøren konstruerer hans/hennes egne kontrollfunksjoner med billetter for å frembringe QoS-trafikk.

Claims (11)

1. Fremgangsmåte for å styre nettverksstrøm av bits mellom to eller flere punkt-til-punkt eller punkt-til-multipunkt nettverkaksesser i et telekommunikasjonssystem hvor funksjoner, som er tilknyttet i forbindelse med utførelse av en telekommunikasjonstjeneste, og som omfatter minst tjenesteleverandør (13), dvs. leverandør av nevnte telekommunikasjonstjeneste, nettverksoperatør (14), dvs. leverandør av tilkobling i nevnte tilkoblingsnettverk, og forhandler av nevnte telekommunikasjonstjeneste (15) , hvori samme organisasjon eller deltaker kan være ansvarlig for én eller flere av nevnte funksjoner, er separate deltakere og hvor minst én bruker (11) har nettverksaksess, og hvor anvendelse av tilkoblingsnettverk i nevnte telekommunikasjonssystem i forbindelse med at nevnte bruker utfører nevnte telekommunikasjon via nevnte nettverksaksess basert på kvalitet på tjeneste (QoS),karakterisertved at et elektronisk signal, referert til som billett, inneholdende data som er identifiserbar blir presentert over nettverksaksessen i forbindelse med forespørsel for aktivering av nevnte telekommunikasjonstjeneste, som én som er ansvarlig for betaling for bestemt bruk av tilkoblingsnettverket i forbindelse med utførelse av nevnte telekommunikasjonstjeneste er utnevnt av nevnte billett, idet før telekommunikasjonstjenesten aktiveres utføres en kontroll på gyldighet av billetten, nemlig kontroll av gyldighetsperiode og utsteder av en billettport (24)hos nettverksoperatøren (14), og at debitering av bruk av tilkoblingsnettverket er basert på nevnte kvalitet på tjeneste (QoS).

2. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1,karakterisert vedat betaling for benyttelse av tilkoblingsnettverket utføres etterskuddsvis og at basisdata innsamles for debitering av benyttelse av tilkoblingsnettverket.

3. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1,karakterisert vedat for belastning av tilkoblingsnettverket, som forårsakes av benyttelse av telekommunikasjonstjenesten, debiterer nettverksoperatøren (14) nevnte tjenesteleverandør (13), nevnte forhandler (15) , kunde (23) til nevnte forhandler som kjøper tjeneste fra forhandler og som får en billett som blir distribuert til brukere (11), eller nevnte bruker som har benyttes kommunikasjonstjenesten med tillatelse fra nevnte kunde.

4 . Fremgangsmåte i samsvar med krav 3,karakterisert vedat et antall tjenesteleverandører (13) tilbyr tjenester over samme nettverksaksess.

5. Fremgangsmåte i samsvar med et av de foregående krav,karakterisert vedat debitering er basert på individuell nettverksstrøm eller grupper av nettverks-strømmer .

6. Fremgangsmåte i samsvar med et av kravene 3 til 5,karakterisert vedat tjenesteleverandøren (13) gjør en avtale med nettverksoperatøren (14) om bruk av tilkoblingsnettverket for nevnte telekommunikasjonstjeneste .

7. Fremgangsmåte i samsvar med et av de foregående krav,karakterisert vedat forespørsel for aktivering av nevnte telekommunikasjonstjeneste utgår fra en terminal (71) til en bruker.

8. Fremgangsmåte i samsvar med et av de foregående krav,karakterisert vedat det er en del av nevnte funksjoner å opprettholde en kontroll av identitet til billetten, som er relatert til telekommunikasjonstjenesten, og at billetten eller informasjonen om nevnte billett blir overført mellom nevnte funksjoner.

9. Fremgangsmåte i samsvar med et av de foregående krav,karakterisert ved: • at data vedrørende billetten er inkludert i billetten sammen med identitet til billetten, eller • at data relatert til billetten er lagret i et datalagringsmedium eller server.

10. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1 og 3,karakterisert ved: • at kunden (23) kjøper nevnte telekommunikasjonstjeneste fra forhandleren (15) og mottar et antall av nevnte billetter (33), som blir distribuert til brukerne (34), • at nevnte bruker eller nevnte kunde tilveie-bringer et antall av nevnte billetter (33) fra forhandleren (35) for å forbruke ad hoc i nåtid, • at nevnte billetter er forbundet med en konto ved nevnte forhandler, og • at kostnader for benyttelse av tilkoblingsnettverket blir trukket fra nevnte konto.

11. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1, 2 og 3,karakterisert ved: • at nevnte kunde (23) kjøper telekommunikasjonstjenester fra nevnte forhandler (15) og mottar et antall billetter (33), som blir distribuert til nevnte brukere (34), • at nevnte bruker eller nevnte kunde tilveie-bringer et antall av nevnte billetter (33) fra forhandleren (35) for å forbrukes ad hoc i nåtid.