NO328409B1 - Boyestiver for bruk sammen med kabler for sammenkobling av seismiske undervannsstasjoner - Google Patents

Abstract

Den foreliggende oppfinnelsen angår en bøyestiver som omfatter et første avlangt element (1), som har et rør i lengderetningen (2), og et andre avlangt element (3), som også har et rør i lengderetningen (4), hvilket rør er tilsluttet en ende (5) av det første elementet (1), hvorved bøyestiverens faktiske samlede lengde forlenges, idet det første elementet (1) har en valgt elastisitet for å kunne bøyes godt når bøyestiveren utsettes for en viss belastning, dvs. en stor spenning og en liten vinkel, mens det andre elementet (3) er konstruert slik at det har mindre elastisitet enn det første elementet, idet det andre elementet typisk begynner å bøyes tidligere enn det første elementet når bøyestiveren utsettes for en mindre belastning, dvs. en mindre spenning og/eller større vinkel. Det første og andre elementet har fortrinnsvis én eller flere kanaler (7, 18, 16, 8) fra det andre elementet (3) til hydrofonen (10), idet kanaloverflatene har et ikke-metallisk materiale, for eksempel en polymer, og idet det andre elementet har en elastisitet som tilpasses slik at innfallende trykkbølger overføres i kanalen (18) i bøyestiveren

Description

OPPFINNELSENS OMRÅDE

Den foreliggende oppfinnelsen angår bøyestivere for bøyelige elementer. Den foreliggende oppfinnelsen angår nærmere bestemt bøyestivere til bruk sammen med kabler for sammenkobling av én eller flere seismiske undervannsstasjoner med egnet styrings- og overvåkningsutstyr.

TEKNISK BAKGRUNN FOR OPPFINNELSEN

En bøyestiver anvendes vanligvis i kabelavslutninger i kabelspleisenheter, regeneratorenheter eller lignende i undervannskabelanvendelser hvor det er ønskelig å forbedre kabelens og kabelavslutningens belastningskapasitet. En kabelavslutning installeres vanligvis med kabelen og tilsluttede enheter fra et kabelskip eller et annet installasjonsfartøy.

Sidebevegelser av en undervannskabel kan forekomme på grunn av miljøbelastning, undervannsstrømmer eller håndtering under installasjon eller fjerning av kabelen. Særlig en kabel i nærheten av en spleisenhet, regeneratorenhet eller følerenhet utsettes vanligvis for store bøyningskrefter i de nevnte situasjonene på grunn av en kombinasjon av vinkelfeil og -spenning. Dersom det ikke anvendes egnede vernemidler, kan bøyningskreftene overstige kabelens bøyningskapasitet og forårsake uønsket slitasje, sprekkdannelse eller til og med fullstendig brudd. Det er en vanlig teknikk å bruke bøyestivere til å forbedre kablers bøyningskapasitet i slike kabelavslutninger, hvilket øker bøyeradiusen i kabelens bøyningskurve for en bestemt belastning på kabelen.

Det finnes tre typiske belastningssituasjoner for kabelavslutninger. For det første har man de små belastningene (2-20 ganger enhetens vekt) og de store vinkelforskyvningene (opptil 90 grader) som oppstår når enheten heves vertikalt fra horisontal oppbevaring. For det andre er den typiske belastningen i forbindelse med håndtering om bord og bevegelse over et løpehjul i skipet (typisk diameter 3-6 m) med strekk fra kabelen osv. (bestemt av kabelvekt, havdybde osv.) 1,2-1,5 ganger vekten av den frie kabelen i vann. Over løpehjulet kan det forekomme en typisk vinkelforskyvning fra aksen med 25-40 grader. Sistnevnte situasjon inntreffer når en enhet løftes fra havbunnen. Dersom enheten har vært nedgravd (av vernehensyn eller på grunn av materialbevegelse på havbunnen) i lang tid (10-30 år), kreves det store krefter for å løfte enheten. Kabelen dras typisk nesten vertikalt opp (i opptil 90 grader i kabelens retning på havbunnen), og kabelen og enheten sitter fast i nesten "koagulert" masse. Erfaring tyder heldigvis på at løsningsprosessen gir kabelen en form som begrenser kabelens bøyning noe. Det kreves normalt ikke at kabelen må være uskadet når den hentes opp fra havbunnen.

Seismiske havbunnsystemer, som i det minste delvis kan være nedgravd på havbunnen, omfatter hydrofoner som måler trykkbølger i havet på eller i nærheten av havbunnen. Hydrofonen hører til en målestasjon som også kan inneholde geofoner eller akselerasjonsmålere, og er normalt beskyttet av et stivt eksternt hus. På havbunnen etterlates stasjonen som en enhet lukket inne av en masse av løse sedimenter fra spyling (eller pløying). Sand kan også komme inn gjennom stasjonens åpne rom og delvis fylle hullene som muliggjør innfall av trykkbølger.

En slik sedimentmasse kan bli fast eller herdes over tid når partikler (sand, slam, leire osv.) pakkes sammen. Avhengig av forholdene på bunnen kan denne massen bli forholdsvis stiv og få stor motstand mot vann som strømmer gjennom. Dersom kompressibiliteten til volumet som stasjonen representerer, blir høy (lav kompresjonsmodul) i forhold til de omkringliggende massene, kreves det litt tid før det bygges opp trykk. Hydrofonen kan derfor måle en lavere respons for høyfrekvenssignaler enn for statiske trykk.

Seismiske undervannssystemer omfatter en kabel og stasjoner som har metalldeler som kreves for montering og sammenkobling av de forskjellige delene, også i tilknytning til hydrofonen. Disse kan utsettes for korrosjon når de plasseres på havbunnen. En vanlig måte å unngå slike problemer på er å sørge for katodisk vern. Sinkanoder tilsluttes enheten, og disse forhindrer korrosjon på stasjonens/kabelens metalldeler. Katodisk vern er en galvanisk prosess som omfatter dissosiasjon av vann. Denne prosessen kan i enkelte tilfeller forårsake gassdannelse. Dersom gassen samles opp i stasjonen (eller i hulrommet den representerer når den er nedgravd), medfører det faktisk en svært høy kompressibilitet (lav kompresjonsmodul). Det kan derfor få stor innvirkning på trykkbølgemålinger (se avsnittet ovenfor).

FORMÅLENE

Det er derfor et hovedformål ved den foreliggende oppfinnelsen å fremskaffe en bøyestiver som egner seg til bruk sammen med havbunnkabler avbrutt av undervannsenheter, for eksempel seismiske stasjoner, spleisen heter, regeneratorenheter, hvilket forbedrer bøyningskurven og/eller belastningsfordelingen langs bøyestiveren og den tilknyttede enden av kabelen når en slik kabel med tilsluttede enheter installeres og fjernes, typisk til og fra steder på stor havdybde. Det er også et formål å redusere eller eliminere problemene knyttet til gassdannelse, særlig fra katodisk vern når kabelen med enhetene er plassert på havbunnen.

OPPFINNELSEN

Ifølge oppfinnelsen er det derfor fremskaffet en bøyestiver som har et første i det vesentlige avlangt element med et gjennomgående rør i lengderetningen, og et andre element som også har et gjennomgående rør i lengderetningen. Rørene er beregnet på å plassere en kabel som avsluttes ved en enhet som bøyestiveren monteres på. Det andre elementet er anbrakt i den ene enden av det første elementet, hvorved bøyestiveren faktisk forlenges i lengderetningen. Det første elementet har en viss elastisitet, slik at det kan bøyes når bøyestiveren belastes i tverretningen, mens det andre elementet er fremstilt av et materiale som gir et andre element som er mer elastisk enn det første elementet, slik at det andre elementet begynner å bøyes ved så små belastninger i tverretningen at det første elementet knapt bøyes i det hele tatt. Denne bøyestiveren gir bedre bøyning av kabelen i avslutningen, hvorved faren for skade og sprekkdannelse på kabelen ved håndtering reduseres.

Ifølge et annet aspekt av oppfinnelsen utgjør bøyestiveren et grensesnitt mellom hydrofonen og omgivelsene. Ifølge denne utførselsformen omfatter bøyestiveren kanaler som strekker seg fra det andre elementet til hydrofonen. Siden det andre elementet er elastisk, brer trykkbølgene seg gjennom materialet og føres av kanalene til hydrofonen gjennom det stivere første elementet. Fra det første elementet til hydrofonen føres kanalen gjennom en stivere kanal, slik at den ikke påvirkes av gass i kammeret som inneholder de nevnte metalldelene. Kanalen gjennom begge elementene og den stive kanalen har ikke-metalliske overflater mot havvann, derfor gir denne utførselsformen av oppfinnelsen en mulighet til å omgå områdene som utsettes for gassdannelse.

Oppfinnelsen karakteriseres nærmere bestemt slik de medfølgende patentkravene viser.

I de uselvstendige kravene er det angitt ytterligere foretrukne utførselsformer av bøyestiveren.

TEGNINGENE

Oppfinnelsen beskrives mer inngående med henvisning til de medfølgende tegningene, hvor oppfinnelsen illustreres med eksempler.

Figur 1 illustrerer et eksempel på en utførselsform av bøyestiveren ifølge

oppfinnelsen.

Figur 2 illustrerer et eksempel på en utførselsform av en bøyestiver ifølge oppfinnelsen, slik den er forbundet med en seismisk stasjons hydrofonenhet. Figur 1 illustrerer en bøyestiver ifølge den foreliggende oppfinnelsen som omfatter et første i det vesentlige avlangt element (1), som har et rør i lengderetningen (2), og et andre element (3), som også har et rør i lengderetningen (4). Det første elementet (1) kan ha en form og en størrelse som er typisk for konvensjonelle bøyestivere som er dimensjonert for belastninger som forekommer ved håndtering på et løpehjul om bord på et kabelinstallasjonsfartøy. I den ene langenden (5) av det første elementet (1) er den ene enden (6) av et andre element (3) tilsluttet, hvorved bøyestiverens (1, 3) faktiske lengde forlenges i lengderetningen.

Det første elementet (1) kan være en hvilken som helst type konvensjonell bøyestiver, men det andre elementet (3) er fortrinnsvis et i det vesentlige sylindrisk, bøyelig rørelement, og er ytterligere fortrinnsvis dannet av én eller flere seksjoner av en konvensjonell bøyelig slange. Det kan også være en type bøyebegrenser.

Det andre elementet er i en foretrukket utførselsform en slange fremstilt av et materiale som er "mykere" eller mindre elastisk enn det første elementet (1). Det første elementet (1) har en viss elastisitet, slik at det kan bøyes når bøyestiveren belastes med høy spenning og små vinkler, mens det andre elementet (3) fortrinnsvis er fremstilt av et materiale som gir et andre element (3) som er mindre elastisk enn det første elementet (3). Resultatet er at det andre elementet (3) begynner å gi etter / bøyes ved belastninger som har kraftkomponenter i tverretningen som er så lave at de ikke forårsaker vesentlig ettergivelse/bøyning av det første elementet (1).

Det andre elementet (3) kan fremstilles med et mindre tverrsnittsmål enn det første elementet (1), slik at elastisiteten blir mindre. Alternativt kan samme virkning oppnås ved at det andre elementet (3) fremstilles av et materiale som har lavere elastisitetsmodul enn det første elementet, dvs. resultatet blir at det andre elementet (3) gjerne bøyes lettere enn det første elementet (1) under påvirkning av ytre krefter (lav spenning og store vinkler). Et alternativ for å oppnå den ønskede virkningen er at det andre elementet (3) fremstilles med en kombinasjon av lavt tverrsnittmål og lavere elastisitetsmodul.

Det andre elementet (3), for eksempel i form av en slange, vil derfor effektivt fungere som bøyestiver ved forholdsvis små belastninger, for eksempel slik man opplever ved normal håndtering om bord på et installasjonsfartøy. Bruken av et andre element (3) som har de angitte egenskapene, gir også bedre bøyning og belastningsfordeling når kabelen og stasjonen heves fra havbunnen etter lang tids nedsenking, muligens i nedgravet tilstand.

Nå, med henvisning til figur 2, når den sammensatte bøyestiveren (1, 3) ifølge den foreliggende oppfinnelsen brukes sammen med en seismisk stasjon (11), utgjør tilføyelsen av det andre elementet en vesentlig økning i den seismiske stasjonens (11) kompresjonsområde. Normalt er den seismiske stasjonens (11) ytre flate dannet av et metallhus og stive bøyestivere. Trykkbølgen slippes inn i hydrofonen (10) gjennom hull i metallhusets ytre del. Gjennom små åpninger kan det da "etterfylles" vann slik at det bygges opp trykk rundt hydrofonen (10).

Når det andre elementet (3) er anbrakt ifølge den foreliggende oppfinnelsen, fungerer dette andre elementet (3) som en stor membran for hydrofonen. Vann som er lukket inne av membranen / det andre elementet tvinges mot hydrofonen og bygger opp trykket som skal påvises.

Bøyestiveren (1, 3) har minst én indre kanal i lengderetningen (7) som er forbundet med minst én tilhørende kanal (8) i avslutningsenden (9) av bøyestiveren. Når bøyestiveravslutningen (9) er i bruk, er den vanligvis sammenkoblet med en hydrofon (10) i en seismisk stasjon (11), hvorved kanalene (7, 8) sørger for en flytende forbindelse fra vannet mellom det andre elementet og kabelen til hydrofonen (10). Dermed fungerer kanalene (7, 8) i bøyestiveren (1, 3) ifølge oppfinnelsen som trykkoverføringsmiddel for hydrofonen (10). Trykkoverføringsmiddelet går fra en første ende (5) av det første elementet (1), hvor det andre elementet (3) er forbundet med en andre ende (12) av det første elementet (1), for overføring av trykkendringer fra det andre elementets (3) område. Når det andre elementet (3) da trykkes sammen av en ytre trykkbølge, kobles en tilsvarende trykkbølge inn i hydrofonen (10) i den seismiske stasjonen (11) via trykkoverføirngsmiddelet (7, 8). I én utførselsform av bøyestiveren ifølge oppfinnelsen omfatter trykkoverføringsmiddelet spor i lengderetningen (7) langs en indre vegg i røret (2). I ytterligere en utførselsform av bøyestiveren ifølge oppfinnelsen omfatter trykkoverføringsmiddelet et hvilket som helst antall kanaler som er atskilt fra, men i det vesentlige parallelle med, røret (2).

Bøyestiverens (1, 3) andre element (3) er fortrinnsvis avsluttet i en hylse eller en muffe (14) i enden som er lengst vekk fra hydrofonen. Det andre elementet (3) er delvis blokkert i den ene enden av hylsen eller muffen, men hylsen eller muffen har små åpninger eller spor (15), slik at et indre volum i bøyestiveren kan fylles med vann ved nedsenking på et sted under vann. De indre volumene i bøyestiveren og den seismiske stasjonen fylles derfor med vann når kabelen og den seismiske stasjonen senkes ned på havbunnen. Hylsens eller muffens (14) åpninger eller spor (15) har fortrinnsvis så små mål at innstrømningen av sand ved nedgraving på havbunnen og ved skylling og spyling er sterkt begrenset. Lettere innføring av bøyestiveren i føringsinnretninger, rør, bremsesystemer eller andre kabelhåndteringsinnretninger som anvendes på installasjonsfartøyet, sikres ved at en del av hylsens eller muffens (14) ytre flate er fremstilt med konisk form.

Tradisjonelt kan gassdannelse på grunn av korrosjonsprosesser forårsake problemer for den riktige driften av hydrofoner i seismiske stasjoner dersom

den dannede gassen får samles opp inne i huset på en slik måte at gassen har forbindelse med væsken ved hydrofonen. Dette problemet kan unngås når det brukes en bøyestiver ifølge den foreliggende oppfinnelsen ved at både de første og andre elementene av bøyestiveren er fremstilt av et polymermateriale, og ved at kabelen i røret (2, 4) i bøyestiveren (2, 4) er dekket med et ikke-metallisk belegg, for eksempel et polymerbelegg. De indre vannfylte volumene i bøyestiveren er ytterligere forbundet med det flytende volumet i hydrofonen via et stivt rør. Hydrofonen måler dermed trykket i et flytende volum hvor det ikke er dannet gass, forutsatt at alle flatene som kan lukke inne et vannvolum, og som kan forbindes med hydrofonen, er tilpasset, slik at det ikke dannes gass på grunn av korrosjon.

Bøyestiverens første element ifølge oppfinnelsen er fremstilt som konvensjonelle bøyestivere, for eksempel ved hjelp av polyuretanforming. En metalldel inngår normalt i det første elementet og forankrer det først elementet mekanisk til stasjonen/huset. Målene og materialegenskapene bestemmes av de forventede belastningsforholdene over løpehjulet under opptrekk (av store kabellengder).

Kanalene i lengderetningen (7) i det første elementet (1) som muliggjør trykkforbindelse mellom volumet som er lukket inne av det andre elementet (3)

(slange) og hydrofonen (10), kan fremstilles under formingsprosessen som spor på den indre flaten som vender mot kabelen, eller som én eller flere atskilte kanaler i nærheten av kabelen. Alle kanalene kan fremstilles slik at de ender i et lite trykkoppsamlingsvolum (16) i nærheten av bøyestiveren (1, 3) sokkel, hvor den er forbundet med hydrofonen (10). Trykkoppsamlingsvolumet (7) haren passasje (8) for forbindelse med hydrofonen (10) i den seismiske stasjonen (11). Passasjen (8) for forbindelse med en hydrofon (10) er ordnet slik at den er isolert fra de øvrige delene i en seismisk stasjon (11), hvor bøyestiveren kan anvendes til å beskytte en tilsluttet bøyelig kabel som går fra den seismiske stasjonen (11) til annet utstyr (ikke avbildet). Passasjen kan fremstilles av et polymerrør eller et rørlignende element som er hydrogentett. Røret ellet det rørlignende elementet kan ytterligere lakkeres eller på annen måte overflatebehandles, slik for å hindre at det dannes innvendige gasser. Passasjen (8) må være tett mot omgivelsene, slik at det ikke kommer noen gasser fra korrosjonsprosesser inn i passasjen.

Bøyestiverens andre element (3) kan fremstilles av én eller flere konvensjonelle slanger, eller det kan formes eller ekstruderes med mål som passer bøyestiveren. Diameter, veggtykkelse og materialegenskaper bestemmes av den innledende håndteringen før og under installasjonen (løfting ut av kurv som impliserer små belastninger og store bøyevinkler) og forbindelse med trykkbølger. Det andre elementet (3) kan tilsluttes det første elementet (1) med direkte forming, fastklebing eller tilslutning ved hjelp av konvensjonelle kabelklemmer på en rørhylse.

Slangen kan avsluttes i en hylse som har små luftehull eller -spor hvor vann slippes inn under nedsenkingen i havet. De små hullene eller sporene begrenser den mulige innstrømningen av sand under senere nedgraving/spyling. Hylsen kan fremstilles konisk slik at slangen lettere kommer inn i rør/bremsesystemer som anvendes på installasjonsfartøyet.

Konklusjonen er at den foreliggende oppfinnelsen gir en ny type bøyestiver som kan tåle store variasjoner i bøyningskrefter/-vinkler når den brukes til å forsterke en kabelavslutning i en undervannsenhet. Dette er ønskelig ved håndtering av kabler, særlig seismiske kabler, på store havdybder. Det første elementet er optimalisert for store belastninger under installasjon, det andre elementet for små belastninger under løfting ut av kurver osv.

Som nevnt gir oppfinnelsen også et middel for unngåelse av gass som dannes av metall som har katodisk vern som forstyrrer hydrofonens påvisning av trykkbølger. Det andre elementet 3 er fremstilt av et elastisk materiale og omfatter minst én kanal 18. Når trykkbølgene treffer det andre elementet 3, overføres signalet gjennom den andre elementkanalen 18 og forbinder den eller de første elementkanalene (7). Trykkbølgene brer seg deretter gjennom en stiv kanal (8) til hydrofonen (10). I det illustrerte eksempelet er metalldelene med katodisk vern plassert i et andre kammer (17: Dette andre kammeret (17) har en trykkavlastningskanal til det omkringliggende miljøet. Formen og antallet rør som utgjør kanalen, kan variere, fra det sylindriske rommet mellom kanalen til atskilte kanaler, hvor mottaket av trykkbølger til hydrofonen i så fall er uavhengig av kabelens tilstedeværelse. Ifølge det illustrerte eksempelet kan kanalene bestå av et antall mindre rør fordelt rundt midten av elementet eller elementene.

Gass fra metallflater som påvirker hydrofonforbindelsen, unngås på den måten og gir et bedre hydrofonsignal.

Den ytre enden 14 av det andre elementets kanal (18) kan ha kanaler (15) for langsom trykkutligning uten at de mottatte trykkbølgene slippes ut av kanalen i den retningen. Lekkasjekanalenes (15) tilstedeværelse eller størrelse avhenger av behov for å unngå inntrengning av sand eller andre materialer fra havbunnen og inn i kanalene. Tverrsnittet av det andre elementet er illustrert som sirkulært, men andre former er mulige, for eksempel flatt eller elliptisk, hvilket kan gi fordeler, for eksempel når hydrofonen og bøyestiveren plasseres på havbunnen hvor de kan bli dekket av mer eller mindre harde bunnmaterialer.

Kort fortalt omfatter bøyestiveren ifølge oppfinnelsen et første i det vesentlige avlangt element (1), som har et rør i lengderetningen (2), og et andre i det vesentlige avlangt element (3), som også har et rør i lengderetningen (4), som i det vesentlige er koaksialt forbundet med det første elementet (1). Bøyestiverens faktiske sammensatte lengde forlenges dermed. Det første elementet (1) har en valgt mengde elastisitet for å kunne bøyes når bøyestiveren belastes med stor spenning, mest sannsynlig med en liten vinkel, mens det andre elementet (3) er konstruert slik at det har mindre elastisitet enn det første elementet. Dermed begynner det andre elementet typisk å bøyes tidligere enn det første elementet med en lavere spenning og en stor vinkel.

Som nevnt kan de gasstilknyttede problemene som skyldes katodisk vern, unngås ved at det første og andre elementet fremstilles av et valgt polymermateriale. I tillegg bør kabelen i bøyestiverens (1, 3) rør (2, 4) være dekket av et ikke-metallisk belegg, for eksempel et polymerbelegg. På denne måten begrenses kontakten mellom havvannet og metalldelene både av de valgte materialene og av barrieren som bøyestiveren utgjør. Selv om polymerer nevnes som det foretrukne materialet ifølge oppfinnelsen, kan også andre materialer brukes, forutsatt at de egner seg til å unngå kontakt mellom metall og havvann, og forutsatt at de gir den nødvendige elastisiteten avhengig av den spesifikke bruken.

Rørene eller kanalene (7, 18, 16, 8), som fungerer som bølgeledere til hydrofonen, er forseglet mot det andre kammeret (17), hvor gassen dannes. Dette kan gjøres ved hjelp av en O-ring mellom kabelen (2) og veggen som skiller trykkoppsamlingskammeret (17) fra det andre kammeret (17), og dessuten en lignende forsegling knyttet til sammenkoblingskanalen (8) mellom hydrofonen (10) og trykkoppsamlingskammeret (16). Man bør også merke seg at de to bøyebegrenserdelene i enkelte tilfeller kan fremstilles av ett stykke, med en gradvis overgang mellom dem.

Claims (14)

1. Bøyestiver omfattende et første langstrakt legeme (1) med en langsgående kanal (2), et andre langstrakt legeme (3) som også har en langsgående kanal (4) koblet til en ende (5) på det første legemet (1) for derved å effektivt øke lengden på bøyestiveren, der det første legemet har en valgt fleksibilitet for å kunne oppnå en egnet bøyning når bøyestiveren utsettes for en belastning, mens det andre legemet (3) er innrettet til å ha mer fleksibilitet enn det første legemet, hvorved det andre legemet typisk vil begynne å bøye seg tidligere enn nevnte andre legeme når bøyestiveren er utsatt for en mindre belastning, karakterisert ved at er nevnte første legemet er forsynt med minst en kanal (7,18,16, 8) fra det andre legemet (3) innrettet for kobling til en hydrofon (10) den kanaloverflatene har et ikke-metalliske materiale, og det andre legemet har en fleksibilitet som er innrettet til å overføre innfallende trykkbølger inn i kanalen (18) inne i den.

2. Bøyestiver ifølge krav 1, der kanaler er plassert mellom bøyestiveren (1,3) og en kabel plassert i en kanal (2,4) deri, der kabelen er dekket av en ikke-metallisk kappe, for eksempel en polymerkappe.

3. Bøyestiver ifølge krav 1, der det første legemet (1) er enhver type konvensjonell bøyestiver og der det andre legemet (3) er et i det vesentlige sylinderisk, fleksibelt rørformet legeme.

4. Bøyestiver ifølge krav 3, der det andre legemet (3) er laget av en eller flere seksjoner av en konvensjonell fleksibel slange.

5. Bøyestiver ifølge krav 3, der det første legemet (1) er forsynt med trykkoverføringsmidler som strekker seg fra enden av det første legemet der det andre legemet er plassert, til den motsatte enden av det første legemet, for overføring av trykkendringer fra en region av det andre legemet når nevnte andre legeme blir presset sammen.

6. Bøyestiver ifølge krav 5, der nevnte trykkoverføringsmidler omfatter langsgående spor langs en innvendig vegg på det gjennomgående hullet (2).

7. Bøyestiver ifølge krav 5, der trykkoverføirngsmidlene omfatter et antall kanaler (7) som er adskilt fra, men i det vesentlige parallelle med, det gjennomgående hullet (2).

8. Bøyestiver ifølge krav 5, omfattende et trykksamlende volum, hvilket trykksamlende volum (16) har en passasje (10) for kobling til en hydrofon i en seismisk stasjon.

9. Bøyestiver ifølge krav 8, der nevnte passasje for kobling til en hydrofon er innrettet til å bli isolert fra de øvrige delene av den seismiske stasjonen for hvilken bøyestiveren kan brukes for å beskytte enden på en fleksibel kabel.

10. Bøyestiver ifølge krav 8, der nevnte passasje er et rør eller rørlignende element som er ugjennomtrengelig for hydrogen.

11. Bøyestiver ifølge krav 1, der alle overflater som kan omslutte et volum med vann innrettet til kobling med en hydrofon er innrettet til å unngå utvikling av gass på grunn av korrosjon.

12. Bøyestiver ifølge krav 1, der det andre legemet avsluttes i en hylse eller muffe, der hylsen eller muffen har små åpninger eller spor for å tillate et internt volum av stiveren å bli fylt med vann under plassering på en undersjøisk posisjon.

13. Bøyestiver ifølge krav 12, der åpningene eller sporene har så små dimensjoner at de begrenser sand å komme inn ved begravelse på sjøbunnen og under rense- eller skylleprosesser.

14. Bøyestiver ifølge krav 12, der nevnte hylse eller muffe har en konisk form for å lette introduksjonen av bøyestiveren inn i ledere, rør innretninger for kabelhåndtering.