NO328200B1

NO328200B1 - Vibrasjonslogging i datamaskiner

Info

Publication number: NO328200B1
Application number: NO20081670A
Authority: NO
Inventors: Oystein Tusvik
Original assignee: Safe Innovations As
Priority date: 2008-04-04
Filing date: 2008-04-04
Publication date: 2010-01-04
Also published as: WO2009123474A2; NO20081670L; BRPI0911076A2; US20110131003A1; CA2720281A1; WO2009123474A3; EP2266001A2

Abstract

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte og en overvåkningsinnretning for å overvåke en utstyrsenhet, utført av en prosesseringsinnretning i overvåkningsinnretningen. Fremgangsmåten omfatter å lese minst ett sensorsignal, og å bestemme, på grunnlag av det minst ene sensorsignalet, om utstyrsenheten er blitt utsatt for en uakseptabel påkjenning. Dersom utstyrsenheten har blitt utsatt for en uakseptabel påkjenning, aktiveres en startsperre for utstyrsenheten, og sperrestatusinformasjon lagres. Trinnet med å bestemme om utstyrsenheten er blitt utsatt for en uakseptabel påkjenning, kan omfatte kriterier som er avhengige av om overvåkningsinnretningen opererer i laveffektsmodus eller normaleffektsmodus. Når det mottas et signal som angir at utstyrsenheten skal settes i drift, bestemmes om startsperren er aktivert. I så fall aktiveres et varsel. Hvis i tillegg en ikkereversibel bryter ikke er aktivert, opprettholdes varselet, og videre drift av utstyrsenheten hindres.

Description

OMRÅDE FOR OPPFINNELSEN

Den foreliggende oppfinnelsen vedrører automatisk overvåkning av utstyr, slik som datamaskiner.

Spesielt vedrører oppfinnelsen en fremgangsmåte for å overvåke en utstyrsenhet, et tilsvarende sett av prosesseringsinstruksjoner, en tilsvarende

overvåkningsinnretning og en utstyrsenhet som omfatter en slik overvåkningsinnretning.

BAKGRUNN FOR OPPFINNELSEN

Det foreligger et generelt behov for å overvåke utstyr, spesielt elektronisk utstyr

slik som datamaskiner, og spesielt servere, før og etter at utstyret er satt i drift.

Det foreligger et særlig behov for å overvåke utstyret i en periode fra utstyret forlater produsenten og frem til et tidspunkt under utstyrets driftsfase, spesielt når en garantitid er utløpt.

Videre er det behov for å dokumentere at utstyret har vært utsatt for bestemte ytre hendelser i ulike faser av denne perioden, og det er behov for å iverksette tiltak som følge av at hendelser har funnet sted.

US-2006/0184379 viser et tidligere kjent system for å innhente og analysere data fra sensorer inneholdt i elektroniske produkter, i den hensikt å håndtere garantispørsmål. Det kan imidlertid ikke sees at denne tidligere kjente løsningen innebærer at mulig skadet utstyr hindres i å bli satt i drift.

SAMMENFATNING AV OPPFINNELSEN

I samsvar med den foreliggende oppfinnelsen er det tilveiebrakt en datamaskinimplementert fremgangsmåte og en innretning som angitt i de vedføyde selvstendige krav.

Fordelaktige utførelsesformer av oppfinnelsen er fremsatt i de uselvstendige krav.

Ytterligere trekk og prinsipper ved den foreliggende oppfinnelsen vil forstås fra den nedenstående detaljerte beskrivelsen.

Det skal forstås at både den ovenstående generelle beskrivelsen og den følgende detaljerte beskrivelsen er gitt som eksempel og for forklaring. Disse er ikke begrensende for oppfinnelsen slik den er angitt i kravene.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

De vedføyde tegninger illustrerer en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen. I tegningene er

Fig. 1 et eksempelblokkdiagram som illustrerer overordnede prinsipper ved en utstyrsenhet forsynt med en overvåkningsinnretning i samsvar med oppfinnelsen. Fig. 2 er et eksempelflytskjema som illustrerer prinsippene ved en fremgangsmåte i samsvar med oppfinnelsen. Fig. 3 er et eksempelflytskjema som illustrerer prinsippene ved en fremgangsmåte i samsvar med oppfinnelsen, spesielt for laveffektsdrift. Fig. 4 er et eksempelflytskjema som illustrerer prinsippene ved en fremgangsmåte i samsvar med oppfinnelsen, spesielt for normaleffektsdrift. Fig. 5 er et eksempelflytskjema som illustrerer ytterligere prinsippene ved en fremgangsmåte i samsvar med oppfinnelsen. Fig. 6 er et eksempelblokkdiagram som i nærmere detalj illustrerer prinsippene ved en eksempelutførelsesform av en overvåkningsinnretning i samsvar med oppfinnelsen. Fig. 7 er et eksempelblokkdiagram som i nærmere detalj illustrerer prinsippene ved en ikke-reversibel bryter.

DETALJERT BESKRIVELSE AV OPPFINNELSEN

Det vises nå til den foreliggende oppfinnelsen i detalj, hvorav eksempler er illustrert i de vedføyde tegninger. Der det er mulig, vil de samme henvisningstall bli benyttet gjennom tegningene for å henvise til de samme eller identiske deler.

Fig. 1 er et eksempelblokkdiagram som illustrerer overordnede prinsipper ved en utstyrsenhet forsynt med en overvåkningsinnretning i samsvar med oppfinnelsen.

Utstyrsenheten 100 kan i et eksempel være en datamaskin, slik som en server. Alternativt kan utstyrsenheten være en datamaskin av annen type, f.eks. en •arbeidsstasjon, en personlig datamaskin, spesielt av stasjonær type, alternativt av portabel type. Alternativt kan utstyrsenheten kan være annet elektronisk utstyr, slik som et nettverkselement (en ruter, en svitsj, en bro, en hub, en gateway, en brannmur, et modem, el.l.) Ytterligere alternativer omfatter medisinsk utstyr, måleutstyr, automatiseringsutstyr m.m.

Utstyrsenheten 100 omfatter et utstyrselement 110, som i et eksempel kan være et kretskort, slik som et hovedkort.

Alternativt kan utstyrselementet 110 være et annet kretskort anordnet i utstyrsenheten 100, eller utstyrselementet kan være et hvilket som helst element omfattet av utstyrsenheten 100, spesielt et element som er utsatt for ytre påkjenninger slik som støt, slag el. 1. Særlig er utstyrselementet 110 av en type som kan forårsake funksjonssvikt, eller på annen måte kostbare eller farlige konsekvenser, som følge av ytre påvirkninger.

På utstyrselementet 110, slik som hovedkortet, er det anordnet en overvåkningsinnretning 120. Overvåkningsinnretningen 120 er innrettet for å overvåke tilstanden til utstyrsenheten 100, spesielt utstyrselementet 110. For dette formål er overvåkningsinnretningen innrettet for å utføre en fremgangsmåte i samsvar med den foreliggende spesifikasjonen.

Fig. 2 er et eksempelflytskjema som illustrerer prinsippene ved en fremgangsmåte i samsvar med oppfinnelsen.

Den illustrerte fremgangsmåten kan utføres av en prosesseringsenhet inneholdt i overvåkningsinnretningen 120.

I en særlig utførelse er utstyrsenheten 100 en datamaskin, spesielt en server, og overvåkningsenheten 120 er anbrakt på et kretskort, spesielt et hovedkort, i serveren/datamaskinen.

Fremgangsmåten starter ved starttrinnet 200.

Videre, i trinnet 210, innleses et sensorsignal fra minst en sensor. Den minst ene sensoren er av en type som gjør det mulig å avgjøre om utstyrsenheten har blitt utsatt for en uakseptabel påkjenning.

I en utførelse omfatter den minst ene sensoren en akselerasjonssensor. I andre utførelser omfatter den minst ene sensoren minst en ytterligere sensor valgt fra gruppen bestående av temperatursensorer, fuktighetssensorer, og optiske støv- eller smuss-sensorer.

Videre, i trinnet 220, utføres prosesseringsinstruksjoner for å bestemme om utstyrsenheten er blitt utsatt for en uakseptabel påkjenning. I en utførelse omfatter dette å fastslå om sensorsignalet, for eksempel akselerasjonssensorsignalet, overskrider en grenseverdi inneholdt i et minne, f.eks. å sammenlikne sensorsignalet og grenseverdien.

Videre, i trinnet 230, bestemmes om utstyrsenheten har blitt utsatt for en uakseptabel påkjenning. Hvis dette ikke er tilfelle, gjentas prosessen fra trinnet 210 med å innlese et sensorsignal.

Dersom det i trinnet 230 derimot bestemmes at utstyrsenheten har blitt utsatt for en uakseptabel påkjenning, utføres trinnet 240.

Med "uakseptabel påkjenning" skal i denne sammenheng forstås en ytre påkjenning som indikerer at utstyrsenheten er utsatt for en behandling eller befunnet seg i omgivelser som ikke samsvarer med gitte kriterier, for eksempel parametere gitt av produsenten i forbindelse med garantibestemmelser eller parametere bestemt av sikkerhetsbestemmelser.

Som et ikke-begrensende eksempel kan det i en utførelse bestemmes at utstyrsenheten har blitt utsatt for en uakseptabel påkjenning dersom et signal fra en akselerasjonssensor angir en akselerasjon større enn en akselerasjonsgrense, hvor akselerasjonsgrensen er i området [10G, 3OG], mer fordelaktig i området [15G, 25G] og særlig fordelaktig i området [18G, 22G].

Det skal forstås at trinnene 210, 220 og 230 er angitt som en sekvensiell sløyfe bare av forklaringshensyn, og at oppfinnelsen er ikke er begrenset til dette.

I trinn 240 aktiveres en startsperre, dvs. en innretning eller funksjon som hindrer utstyrsenheten 100 å bli satt i drift.

Videre, i trinn 250, lagres registrerte data fra de innleste sensorsignal ene i et minne

i overvåkningsinnretningen 120. Dataene som lagres, kan være ubehandlede, samplede og digitaliserte sensordata, og/eller prosesserte/avledede data, og/eller et utvalg av disse data. Fordelaktig lagres dataene strukturert og sammen med data som representerer sanntid (dato, tidspunkt) for datainnhentingen. Status for startsperren, dvs. data som angir om startsperren er aktivert eller ikke, lagres også i minnet. I en utførelse lagres de ovennevnte data i trinn 250 i et ikke-flyktig eller permanent minne, f.eks. et Flash-minne.

Fremgangsmåten kan etter trinnet 250 fortsette med en ny innlesing fra sensorer, dvs. gjentas fra trinn 210.

Selv om det ikke er spesifikt illustrert i det prinsipielle flytskjemaet i fig. 2, kan fremgangsmåten avbrytes eller avsluttes ved behov.

I en utførelse omfatter fremgangsmåten et ytterligere trinn for å bestemme hvorvidt overvåkningsinnretningen skal operere i en laveffektsmodus eller en normaleffektsmodus.

I laveffektsmodus drives overvåkningsinnretningen 120 typisk av et batteri.

I normaleffektmodus har overvåkningsinnretningen 120 typisk tilgang på effekt fra en ekstern effektforsyning, og den drives derfor av effekt levert fra den eksterne effektforsyningen.

Trinnet 220 som nevnt over, hvor det bestemmes om utstyrsenheten er blitt utsatt for en uakseptabel påkjenning, kan i en slik utførelse omfatte kriterier som er avhengige av om overvåkningsinnretningen opererer i laveffektsmodus eller normaleffektsmodus.

Dette kan for eksempel innebære at det i laveffektsmodus benyttes én type sensorsignal eller et sett av sensorsignaler i bestemmelsen av om utstyrsenheten har blitt utsatt for en uakseptabel påkjenning, mens det i normaleffektmodus benyttes en annen type sensorsignal eller et andre sett av sensorsignaler for å bestemme om utstyrsenheten har blitt utsatt for en uakseptabel påkjenning.

Som et illustrerende eksempel kan det i laveffektsmodus bestemmes at utstyrsenheten har blitt utsatt for en uakseptabel påkjenning dersom et akselerasjonssensorsignal overskrider en grenseverdi, mens det i normaleffektmodus bestemmes at utstyrsenheten har blitt utsatt for en uakseptabel påkjenning dersom akselerasjonssensorsignalet overskrider grenseverdien, og i tillegg signaler fra øvrige sensorer slik som temperatursensor(er), fuktighetssensor(er) og/eller optiske smuss/støv-sensor(er).

Fig. 3 er et eksempelflytskjema som illustrerer prinsippene ved en fremgangsmåte i samsvar med oppfinnelsen, spesielt for laveffektsdrift.

Denne utførelsen av fremgangsmåten starter ved starttrinnet 300.

I trinn 302 bestemmes om ekstern effektforsyning er tilgjengelig. Dette kan bestemmes på grunnlag av forekomst av spenning på en inngang forbundet til den eksterne effektforsyningen. Hvis ja, utføres i stedet fremgangsmåten som illustrert i fig. 4 og omtalt senere i beskrivelsen. Dette er skjematisk illustrert ved trinnet 304 - gå til fig. 4, og trinnet 306 - fra fig. 4.

Trinnene 302, 304 og 306 er tatt med for forklarings- og illustrasjonsformål. De øvrige elementene i fig. 3 angir trinnene som utføres i laveffektsmodus. Det skal forstås at vekslingen mellom laveffekts- og normaleffektsmodus alternativt kan foregå ved en parallell prosess som har som oppgave å veksle mellom disse moduser, på grunnlag av tilgjengeligheten av den ytre effektforsyningen.

Videre, i trinnet 310, innleses et sensorsignal fra minst en sensor. Den minst ene sensoren er av en type som gjør det mulig å avgjøre om utstyrsenheten har blitt utsatt for en uakseptabel påkjenning. Dette tilsvarer i prinsippet trinnet 210 vist i fig. 2. Imidlertid kan trinnet 310 omfatte innlesing av en type sensorsignal spesielt egnet for laveffektsmodus, slik som bare et akselerasjonssignal fra en sensor med minimalt effektforbruk. I en annen utførelse, egnet for særlig lavt effektforbruk i laveffektsmodus, kan sensorsignalet være et signal fra en tiltsensor, for eksempel en kvikksølvbryter.

Videre, i trinnet 320, utføres prosesseringsinstruksjoner for å bestemme om utstyrsenheten er blitt utsatt for en uakseptabel påkjenning. I tilfellet av en akselerasjonssensor omfatter dette å fastslå om akselerasjonssensorsignalet overskrider en grenseverdi inneholdt i et minne, f.eks. å sammenlikne sensorsignalet og grenseverdien.

Videre, i trinnet 330, bestemmes om utstyrsenheten har blitt utsatt for en uakseptabel påkjenning. Hvis dette ikke er tilfelle, gjentas prosessen fra trinnet 210 med å innlese et sensorsignal.

Dersom det i trinnet 330 derimot bestemmes at utstyrsenheten har blitt utsatt for en uakseptabel påkjenning, utføres trinnet 340.

"Uakseptabel påkjenning" og trinnene 320 og 330 skal forstås som for trinnene 220 og 230 angitt under beskrivelsen av fig. 2.

I trinn 340 (som i trinn 240) aktiveres en startsperre, dvs. en innretning eller funksjon som hindrer utstyrsenheten 100 å bli satt i drift.

Videre, i trinn 350 (som i trinn 250), lagres registrerte data fra de innleste sensorsignal ene i et minne i overvåkningsinnretningen 120. Dataene som lagres, kan være ubehandlede, samplede og digitaliserte sensordata, og/eller prosesserte/avledede data, og/eller et utvalg av disse data. Fordelaktig lagres dataene strukturert og sammen med data som representerer sanntid (dato, tidspunkt) for datainnhentingen. Status for startsperren, dvs. data som angir om startsperren er aktivert eller ikke, lagres også i minnet. I en utførelse lagres de ovennevnte data i trinn 350 i et ikke-flyktig eller permanent minne, f.eks. et Flash-minne.

Fremgangsmåten kan etter trinnet 350 fortsette (slik det er vist) med en gjentakelse fra trinn 302, eller alternativt med en ny innlesing fra sensorer, dvs. gjentakelse fra trinn 310.

Fig. 4 er et eksempelflytskjema som illustrerer prinsippene ved en fremgangsmåte i samsvar med oppfinnelsen, spesielt for normaleffektsdrift.

Denne utførelsen av fremgangsmåten starter ved starttrinnet 400.

I trinn 402 bestemmes om ekstern effektforsyning er tilgjengelig. Dette kan bestemmes på grunnlag av forekomst av spenning på en inngang forbundet til den eksterne effektforsyningen. Hvis nei, utføres i stedet fremgangsmåten som illustrert i fig. 3 og omtalt tidligere i beskrivelsen. Dette er skjematisk illustrert ved trinnet 404 - gå til fig. 3, og trinnet 406 - fra fig. 3.

Trinnene 402, 404 og 406 er tatt med for forklarings- og illustrasjonsformål. De øvrige elementene i fig. 4 angir trinnene som utføres i normaleffektsmodus. Det skal forstås at vekslingen mellom laveffekts- og normaleffektsmodus alternativt kan foregå ved en parallell prosess som har som oppgave å veksle mellom disse moduser, på grunnlag av tilgjengeligheten av den ytre effektforsyningen.

Videre, i trinnet 407, bestemmes om det har forekommet en uakseptabel påkjenning av utstyrsenheten 100 under en tidligere laveffektsmodus. Dette kan gjøres ved å innlese data som er lagret i minnet, spesielt data som angir om startsperren er aktivert eller ikke, slik det er omtalt i trinnet 350 ovenfor.

Hvis det - i normaleffektmodus - i trinnet 407 fastslås at det har forekommet en uakseptabel påkjenning under laveffektsmodus, utføres trinnet 408, hvor det gis et varsel.

Videre utføres trinnet 409, hvor den aktiverte startsperren, som hindrer utstyrsenheten 100 å bli satt i drift, opprettholdes.

Videre, i trinnet 410, innleses et sensorsignal fra minst en sensor. Den minst ene sensoren er av en type som gjør det mulig å avgjøre om utstyrsenheten har blitt utsatt for en uakseptabel påkjenning. Dette tilsvarer i prinsippet trinnet 210 vist i fig. 2. Imidlertid kan trinnet 410 omfatte innlesing av andre type sensorsignaler, spesielt egnet for normaleffektmodus, slik som signaler fra øvrige sensorer slik som temperatursensor(er), fuktighetssensor(er) og/eller optiske smuss/støv-sensor(er) i tillegg til akselerasjonssensor(er).

Videre, i trinnet 420, utføres prosesseringsinstruksjoner for å bestemme om utstyrsenheten er blitt utsatt for en uakseptabel påkjenning. I tilfellet av en akselerasjonssensor omfatter dette å fastslå om akselerasjonssensorsignalet overskrider en grenseverdi inneholdt i et minne, f.eks. å sammenlikne sensorsignalet og grenseverdien.

Videre, i trinnet 430, bestemmes om utstyrsenheten har blitt utsatt for en uakseptabel påkjenning. Hvis dette ikke er tilfelle, gjentas prosessen (slik det er illustrert) fra trinn 402, eller (alternativt) fra trinnet 410 med å innlese sensorsignal.

Dersom det i trinnet 430 derimot bestemmes at utstyrsenheten har blitt utsatt for en uakseptabel påkjenning, utføres trinnet 440.

"Uakseptabel påkjenning" og trinnene 420 og 430 skal forstås som for trinnene 220 og 230 angitt under beskrivelsen av fig. 2.

I trinn 450 angis et varsel, og det aktiveres en startsperre, dvs. en innretning eller funksjon som hindrer utstyrsenheten 100 å bli satt i drift.

Videre, også i trinn 450, lagres registrerte data fra de innleste sensorsignalene i et minne i overvåkningsinnretningen 120, på samme måte som omtalt for trinn 250 i fig. 2.

Fremgangsmåten kan etter trinnet 450 fortsette (slik det er vist) med en ny utførelse av trinn 402, eller alternativt en ny innlesing fra sensorer, dvs. gjentakelse fra trinn 410. Fig. 5 er et eksempelflytskjema som illustrerer ytterligere prinsippene ved en fremgangsmåte i samsvar med oppfinnelsen. Figur 5 viser særlig et illustrerende hendelsesforløp ved oppstart eller forsøk på oppstart av utstyrsenheten 100.1 fig. 5 er utstyrsenheten 100 for forklaringens skyld angitt som en server, men det skal forstås at løsningen er anvendelig for andre typer utstyr, slik det er redegjort for tidligere.

Denne utførelsen eller disse tilleggstrinn ved fremgangsmåten starter ved starttrinnet 500.

I trinn 502 bestemmes om utstyrsenheten allerede er i drift. Hvis ja, undersøkes i trinn om det har vært en uakseptabel påkjenning, på samme måte som i trinn 230 i fig. 2. Hvis nei, utføres trinn 508, hvor utstyrsenheten 100 slås av manuelt av en operatør. Hvis ja, aktiveres varsel og startsperre i trinn 506, hvoretter trinn 508 utføres. Etter trinn 508 utføres trinn 510.

Trinnene 502, 504 og 506 er tatt med for forklarings- og illustrasjonsformål, særlig i den hensikt å vise en måte å sikre at utstyrsenheten 100 er deaktivert før den videre utførelse av trinnene i fig 5. fra 510 og utover.

Videre, i trinn 510, bestemmes at utstyrsenheten 100 aktiveres. Mer bestemt mottas et signal som angir at utstyrsenheten skal settes i drift, for eksempel ved at en operatør trykker på en startknapp på utstyrsenheten 100.

Videre, i trinn 520, bestemmes om en startsperre er aktivert. Dette kan gjøres ved å innlese data som evt. er satt i tidligere omtalte trinn (250, 350, 450) vedrørende sperrestatus. Hvis startsperre ikke er aktivert, utføres trinn 522, hvor utstyrsenheten tillates å starte opp på regulær måte.

Hvis startsperre derimot i trinn 520 bestemmes å være aktivert, utføres trinn 530 med å aktivere et varsel.

Videre utføres trinnet 540, hvor det bestemmes om en ikke-reversibel bryter er aktivert. Hvis den ikke-reversible bryteren ikke er aktivert, utføres trinnet 542, hvor varselet opprettholdes, og hvor den videre drift av utstyrsenheten 100 fortsatt hindres.

Hvis den ikke-reversible bryteren derimot er aktivert, utføres trinnet 550, hvor det videre bestemmes om en bryter for deaktivering av varsel er aktivert.

Hvis bryteren for deaktivering av varsel er aktivert, utføres trinn 552, hvor varselet deaktiveres. Hvis derimot bryteren for deaktivering av varsel ikke er aktivert, utføres i stedet trinn 560, hvor utstyrsenheten 100 tillates å settes i drift i en særlig nødmodus.

Framgangsmåten ifølge oppfinnelsen, og som beskrevet som eksempel med henvisning til figurene 2, 3, 4 og 5, kan av fagfolk, og på grunnlag av den foreliggende spesifikasjonen, implementeres som et sett av prosesseringsinstruksjoner. Prosessorinstruksjonene kan være tilveiebrakt ved hjelp av et programmeringsspråk, slik som C++, Java, Perl eller liknende, og omformet til eksekverbar kode ved hjelp av en kompilator og/eller annet programmeringsverktøy som er velkjent for fagfolk. De resulterende instruksjonene kan inneholdes i et minne som kan være omfattet av minnet i overvåkningsinnretningen 120.

Instruksjonene kan alternativt eller i tillegg være inneholdt i et separat, ytre minne, eller være inneholdt i et lagringsmedium, slik som en optisk eller magnetisk disk, eller et halvlederminne, eller de kan være båret av et propagert signal, for eksempel i form av datapakker overført over et nettverk slik som Internett. Instruksjonene er utformet på en slik måte at de, når de eksekveres av prosesseringsinnretningen i overvåkningsinnretningen 120, utfører en fremgangsmåte slik som eksemplifisert ovenfor.

Fig. 6 er et eksempelblokkdiagram som illustrerer i nærmere detalj prinsippene ved en eksempelutførelsesform av en overvåkningsinnretning i samsvar med oppfinnelsen,

Overvåkningsinnretningen 120 er angitt innenfor den stiplede linjen på fig. 6.

Overvåkningsinnretningen 120 omfatter inngangskretser, utgangskretser, en prosesseringsinnretning, og et minne, forbundet via minst en buss. Prosesseringsinnretningen er konfigurert for å eksekvere et sett av prosesseringsinstruksjoner som omtalt ovenfor, idet prosessorinstruksjonene er inneholdt i minnet.

Prosesseringsinnretningen kan, slik det er illustrert, være en mikrokontroller 11, dvs. en mikroprosessor med tilhørende elementer slik som flyktig (f.eks. RAM) og ikke-flyktig (f.eks. Flash, EEPROM) minne, inngangs- og utgangskretser, klokke-/ timingkretser etc. integrert på en og samme brikke, typisk beregnet for lavt effektforbruk og batteridrift. Alternativt kan overvåkningsinnretningen 120 implementeres med separate kretser for de ovennevnte funksjonene.

Slik det er vist på fig. 6, er to databusser tilknyttet mikrokontrolleren - en første databuss (øverst) for sensorer og en for andre databuss (nederst) for andre komponenter. Alternativt kan en og samme databuss, eller flere busser enn de to som er vist, benyttes for disse formålene.

Ved hjelp av et program i minnet, dvs. settet av instruksjoner som er omtalt tidligere, er mikrokontrolleren 11 innrettet for å analysere data fra sensor(er) og for å utveksle data med de andre komponentene som er tilkoblet databussen(e).

Sensorene som er tilkoblet den første databussen, omfatter i en utførelse en eller flere akselerasjonssensorer 12 (også angitt som tilt/vibrasjonssensor). En eller flere av disse kan ha egne interrupt-utganger for å sette mikrokontrolleren i normalmodus etter en sovende modus.

I tillegg kan sensorene omfatte en eller flere temperatursensorer 13, innrettet for å måle temperaturen i omgivelsene for overvåkningsinnretningen 120, dvs. typisk temperaturen inne utstyrsenheten 100. Sensorene kan videre omfatte en eller flere støv-/smuss-sensor 14 og en luftfuktighetssensor 15.

Støv-/smuss-sensoren(e) 14 har som formål å angi overfor

overvåkningsinnretningen 120 at utstyrsenheten 100 kan stå i fare for å "gro igjen" av smuss. Mange steder i verden er det en naturlig høy luftfuktighet. Dette gjør at ved høy luftforurensning vil klebrige partikler feste seg til komponenter inne i utstyrsenheten 100. Resultatet av dette er at kjøleribber gror igjen. Det kan også medføre "overledning/overslag" mellom pinnene på elektroniske kretser, noe som vil kunne generere ustabilitet. Dette er spesielt aktuelt i industrimiljøer hvor det ofte forekommer metallpartikler fra sandblåsing, sliping etc. En støv-/smuss-sensor kan for eksempel være bygd opp av en IR-diode og en IR-mottager. Idet lyset som

registreres er vesentlig redusert eller ikke lenger registrerbart, vil dioden og mottageren være dekket med et så tykt lag smuss at den vil trigge mikrokontrolleren.

Slik det videre fremgår av fig. 6, er den andre databussen - som eksempel - tilknyttet et tilleggsminne 16, en sanntidsklokke 17, et serielt grensesnitt 18 og et tilleggs-bussgrensesnitt 19.

Tilleggsminnet 16 kan omfatte et innebygget eller utskiftbart minnekort, f.eks. basert på Flash eller EEPROM, for å ta vare på historiske sensordata, eller et mindre minneområde for bare å registrere hendelser som har gått over grenseverdiene. Slike data kan alternativt eller i tillegg være integrert i mikrokontrollerens interne minne.

Sanntidsklokken 17 kan i en utførelse være en regulær sanntidsklokkekomponent

(RTC) for levering av data som representerer sann tid (dato, klokkeslett). Den kan enten utføres som en separat enhet, slik det er illustrert, eller den kan utgjøres av en eksisterende krets inneholdt på kretskortet 110, spesielt hovedkortet i utstyrsenheten 100. Sanntidsklokken 17 kan benytte et backup-batteri, slik at den alltid har riktig dato og klokkeslett. Eksempel på ekstern utgave kan være DS1307 el.l.

Det serielle grensesnittet 18 har som formål å tilveiebringe kommunikasjon med en ekstern enhet 20 (f.eks. en datamaskin slik som en portabel PC, eller en spesiell utlesningsenhet) for å lese ut logger for hva som har skjedd. Alternativt eller i tillegg kan grensesnittet 18 benyttes til å sende feilmeldinger til eget overvåkingssystem som ikke er avhengig av selve serveren.

Tilleggs-bussgrensesnittet 19 kan f. eks. være et I2C/SMBUS-grensesnitt. Det har som formål å tilveiebringe en kommunikasjonsforbindelse mellom overvåkningsinnretningens mikrokontroller og kretskortet 110, spesielt i det tilfellet kretskortet 110 er et hovedkort i en datamaskin som utgjør utstyrsenheten 100. Tilleggs-bussgrensesnittet kan enkelt skreddersys for det aktuelle hovedkort i samsvar med spesifikasjoner for hovedkortet. Målet er å levere data til allerede eksisterende overvåkingsmekanismer og programvare som måtte finnes i datamaskinen (med tilhørende operativsystem) som utgjøres av utstyrsenheten 100.

Visse elementer inneholdt i overvåkningsinnretningen, spesielt sensorene 12, 13, 14, 15, kan forsynes med elektrisk effekt fra et batteri 8 eller fra en ekstern effektforsyning 9, som i et eksempel kan være effektforsyningen i utstyrsenheten (f.eks. datamaskinen/serveren) 100

En bryter 10 er anordnet for å velge mellom levering av effekt til mikrokontrolleren 11 og sensorene 12, 13, 14, 15 fra batteriet 8 eller fra effektforsyningen 9.

Bryteren 10 kan være en elektronisk bryter som automatisk velger effektforsyningen

9 som kilde dersom denne er aktiv, og batteri som effektkilde ellers.

En ekstern effektbryter 2 er serverens/utstyrsenhetens egen av-/på-bryter. Denne er normalt koblet direkte til hovedkortet 110.

En engangsbryter/overstyringskomponent 3 fungerer slik at man kun skal kunne aktivere den én gang, og det skal være mulig å se at den har vært aktivert selv etter en brann eller annen alvorlig ytre påvirkning. Den kan enten være en bryter som har en fysisk sperre som gjør den umulig å tilbakestille, eller den kan være en bro-komponent som man knekker av printkortet for å oppnå tilsvarende virkning.

Et elektronisk relé 4 er anordnet for aktivering/deaktivering av den eksterne effektbryteren 2, og samvirker med den eksterne effektbryteren 2. Det elektroniske releet 2 er innrettet for å bevirke at det ikke er mulig å slå på serveren via av-/på-bryteren 2 etter en hendelse som er bestemt av prosessering i mikrokontrolleren 11.

Slik det videre er vist i fig. 6, er utstyrsenheten 100 som eksempel en datamaskin, og spesielt en server. Utstyrselementet 110 er som eksempel serverens hovedkort. Et operativsystem som er inneholdt i et minne i serveren, og som eksekveres av serveren, er angitt ved figurelementet 6.

Serveren kan videre være forsynt med et serverovervåkningsprogram, installert på maskinen for å overvåke serverens komponenter. Et eksempel er kjent som Supero Doctor III.

I tillegg til å utføre fremgangsmåten som eksemplifisert ovenfor med henvisning til fig. 2, 3, 4 og 5, kan mikrokontrolleren 11 være konfigurert for å begrense strømforbruket ved batteridrift, slik som å sette mikrokontrolleren i sovende modus etter en forhåndbestemt timeout, og å gjenopprette en normal operasjonsmodus ved aktivisering av en tilt-, vibrasjons eller akselerasjonssensor 12.

Programmet som utføres av mikrokontrolleren, og tilhørende data som benyttes av programmet, kan innleses/utleses/oppdateres/oppgraderes ved hjelp av en kommunikasjonsport, f.eks. det serielle grensesnittet 18.

Slik det videre er angitt på fig. 6, er mikrokontrolleren forbundet med en varselenhet 1. Slik det er vist, er varselenheten 1 forbundet via det elektroniske reléet 4, men den kan alternativt være forbundet med en annen utgangsenhet knyttet til mikrokontrolleren.

Varselenheten 1 kan i et eksempel være en lysdiode montert i front på serveren/utstyrsenheten 100. Den kan også kombineres med lydvarsling og/eller LCD-display for mer detaljert fremvisning av aktuell informasjon. Varselenheten indikerer hvis maskinen har vært usatt for påkjenninger som er overskrider grenseverdiene, og/eller at "engangsbryteren er aktivert", slik det fremgår av fremgangsmåten som eksemplifisert med henvisning til fig. 2, 3, 4 og 5. Varselenheten 1 kan altså være assosiert med varslingen som er omtalt med henvisning til f.eks. trinnene 408, 450, 506, 530, 542, 550 og 552.

Hvis man har behov for å kjøre serveren i "nødmodus", slik det f.eks. tillates i trinn 560, skal dette gjøres under kontinuerlig oppsyn og alle forhåndsregler skal tas ihht. spesielle instrukser. Fig. 7 er et eksempelblokkdiagram som i nærmere detalj illustrerer prinsippene ved en ikke-reversibel bryter. Figur 7 er gitt som ytterligere forklaring, og viser prinsipielt den logiske oppbyggingen av den tidligere omtalte ikke-reversible bryteren og dens funksjon. Skissen viser ikke nødvendigvis de konkrete komponentene som skal benyttes, men en forenklet oversikt over dens funksjon. Det er heller ikke angitt spenningsnivåer, kun logiske nivåer representert som 1 og 0.

Scenario 1 - Normal drift, ingen påvirkning skjedd. Ikke reversibel bryter er i normalposisjon:

A=1,B=1,C=1,D=0

Xl=Lukket, X2=Lukket, X3=Lukket eller åpen.

Server kan startes

Scenario 2 - Startsperren er koblet inn som følge av en påkjenning som overskrider grenseverdiene. XI ikke aktivert (fortsatt lukket):

A=1,B=1,C=0, D=l

Xl=Lukket, X2=åpen, X3=Lukket eller åpen.

Server kan ikke startes

Scenario 3 - Startsperren er koblet inn som følge av en påkjenning som overskrider grenseverdiene. XI er aktivert (åpen):

A=1,B=0, C=0, D=0

Xl=Åpen, X2=Lukket, X3=Lukket eller åpen.

Server kan startes i nødmodus

E benyttes for å fortelle mikrokontrolleren at den ikke-reversible bryteren er aktivert. X3 er en impulsbryter som benyttes for å slå på og av serveren. Hvis startsperren blir aktivert vil denne åpne releet X2 slik at den setter X3 ut av funksjon.

Det skal forstås at overvåkningsinnretningen 120 kan utformes som en integrert del av utstyrsenheten 100 og spesielt elementet 110, eller som en selvstendig modul som kan ettermonteres i eksisterende utstyrsenheter.

Mange modifikasjoner og tilpasninger av den foreliggende oppfinnelsen er mulige innenfor rekkevidden av kravene.

Claims

1. Fremgangsmåte for å overvåke en utstyrsenhet, utført av en prosesseringsinnretning i en overvåkningsinnretning, hvor fremgangsmåten omfatter å lese minst ett sensorsignal, å bestemme, på grunnlag av det minst ene sensorsignalet, om utstyrsenheten er blitt utsatt for en uakseptabel påkjenning, dersom utstyrsenheten har blitt utsatt for en uakseptabel påkjenning, å aktivere en startsperre for utstyrsenheten og å lagre sperrestatusinformasjon i et minne.

2. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1, videre omfattende å bestemme hvorvidt overvåkningsinnretningen opererer i en laveffektsmodus eller en normaleffektsmodus, og hvor nevnte trinn med å bestemme om utstyrsenheten er blitt utsatt for en uakseptabel påkjenning, omfatter kriterier som er avhengige av om overvåkningsinnretningen opererer i laveffektsmodus eller normaleffektsmodus.

3. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1 eller 2, videre omfattende - å motta et signal som angir at utstyrsenheten skal settes i drift, - å bestemme om nevnte startsperre er aktivert, og - hvis nevnte startsperre er aktivert, å aktivere et varsel.

4. Fremgangsmåte i samsvar med krav 3, videre omfattende - hvis nevnte startsperre er aktivert, å bestemme om en ikke-reversibel bryter er aktivert, og - hvis nevnte ikke-reversible bryter ikke er aktivert, å opprettholde nevnte varsel og å hindre videre drift av utstyrsenheten.

5. Fremgangsmåte i samsvar med krav 4, videre omfattende - hvis nevnte ikke-reversible bryter er aktivert, å bestemme om en bryter for deaktivering av varsel er aktivert, og - hvis nevnte bryter for deaktivering av nevnte varsel er aktivert, å deaktivere nevnte varsel.

6. Fremgangsmåte i samsvar med krav 5, videre omfattende - hvis nevnte bryter for deaktivering av nevnte varsel ikke er aktivert, å tillate utstyrsenheten å være i drift i en nødmodus.

7. Fremgangsmåte i samsvar med et av kravene 1-6, hvor nevnte utstyrsenhet er en datamaskin, hvor nevnte overvåkningsinnretning er anbrakt på et kretskort i nevnte datamaskin, og hvor nevnte minst ene sensorsignal tilveiebringes fra minst en sensor anordnet i nevnte overvåkningsinnretning.

8. Fremgangsmåte i samsvar med krav 7, hvor nevnte minst ene sensor omfatter en akselerasjonssensor, og hvor nevnte trinn med å bestemme om utstyrsenheten er blitt utsatt for en uakseptabel påkjenning, omfatter å fastslå om nevnte sensorsignal overskrider en grenseverdi inneholdt i nevnte minne.

9. Fremgangsmåte i samsvar med krav 8, hvor nevnte minst ene sensor omfatter videre omfattende minst en ytterligere sensor valgt fra gruppen bestående av: temperatursensorer, fuktighetssensorer, optiske støv- eller smuss-sensorer.

10. Sett av prosesseringsinstruksjoner, omfattende instruksjoner, inneholdt i et minne, et medium eller båret av et propagert signal, som når de eksekveres av en prosesseringsinnretning i en overvåkningsinnretning, utfører en fremgangsmåte som angitt i et av kravene 1-9.

11. Overvåkningsinnretning, omfattende inngangskretser, utgangskretser, en prosesseringsinnretning, og et minne, forbundet via minst en buss, hvor prosesseringsinnretningen er konfigurert for å eksekvere et sett av prosesseringsinstruksjoner som angitt i krav 10, idet prosessorinstruksjonene er inneholdt i nevnte minne.

12. Utstyrsenhet, omfattende en overvåkningsinnretning som angitt i krav 11.