NO327949B1 - Triggerinnretning for a aktivere en hendelse - Google Patents

Abstract

Triggerinnretning 10 for å aktivere en hendelse ved deteksjon av en forhåndsbestemt sekvens, hvor sekvensen er gitt av karakteristiske forandringer i et naturlig magnetfelt, og hvor triggerinnretningen 10 omfatter en eller flere magnetfeltsensorer samt midler for å detektere og tolke nevnte forandringer i naturlig magnetfelt. Triggerinnretningen 10 utgjøres videre av en selvstendig enhet uten bevegelige deler som er signalforbundet og/eller mekanisk forbundet til en eller flere anordninger som skal aktiveres for å utføre en hendelse. Innretningen kan implementeres for å aktivere og drive ulike typer verktøy.

Description

Introduksjon

Den foreliggende oppfinnelsen omhandler en innretning for deteksjon av forandringer i et naturlig magnetfelt. Ved gjenkjenning av et spesifikt bevegelsesforløp som utgjør en sekvens vil innretningen kunne aktivere en hendelse. Nærmere bestemt omhandler oppfinnelsen en triggerinnretning uten bevegelige deler som detekterer endringer i naturlig magnetfelt og som aktiverer en hendelse ved gjenkjennelse av en eller flere forhåndsbestemt(e) sekvens(er) som er gitt av forandringer i et naturlig magnetfelt.

Kjent teknikk

Bevegelsesdeteksjon av innførte anordninger i langstrakte rør, slik som verktøy, har vist seg å være vanskelig. Dette gjelder spesielt der hvor en anordning er festet til en langstrakt kabel. Grunnet lange strekk vil en bevegelse av den ene enden av kabelen være redusert i den andre enden av kabelen, slik at bevegelen ikke nødvendigvis kan detekteres ved vektøyet.

I olje- og gassbrønner har det vist seg å være spesielt vanskelig å detektere bevegelse. Ved kjøring av forskjellige verktøyer i en brønn er det viktig å få tilbakemelding på om verktøyet responderer på forskjellige aktiveringssignaler som sendes til verktøyet. Som følge av store brønndybder, kan det være vanskelig å vite om et verktøy faktisk utfører en forutsatt handling. Det kan ta lang tid før en bevegelse eller stillstand av et verktøy entydig kan fastslås på overflaten. Tradisjonelt har man enkelt fastslått om et verktøy beveger seg ved å se på bevegelsen til en streng, slik som en borestreng, et kveilrør eller liknende ved overflaten. Dette fungerer godt dersom brønnen ikke er for dyp, og forutsetter også at man faktisk benytter seg av en streng, slik som borestreng, kveilrør eller liknende. Etter hvert som man har boret dypere brønner, har man ønsket å i større grad benytte seg av verktøy som ikke henger ned fra nevnte streng, slik som borestreng, et kveilrør eller liknende fordi de lange forbindelsene medfører større kostnader, er mer utsatt for svikt i form av kabelbrudd osv., og tar lang tid å kjøre opp og ned i brønnen. Ved store dyp blir også den tradisjonelle måten å detektere bevegelse eller stillstand på utilstrekkelig. Man kan bevege strengen, borestrengen, kveilrøret eller liknende relativt langt på overflaten, uten at man entydig kan fastslå om verktøyet faktisk beveger seg ned i brønnen, fordi forbindelsen mellom verktøyet og overflaten kan strekke seg eller trykkes relativt mye sammen uten at verktøyet langt nede i brønnen beveger seg. Dette er vist på fig. 2a-d. Stiplet linje indikerer borestreng i spenn. Differansen mellom stiplet og heltrukket linje indikerer slakk som må strekkes ut før bevegelse på boredekket registreres nede i brønnen. Fig. 2a viser slakk i en borestreng, fig. 2b viser vertikalt strekk og ingen slakk bortsett fra strekk i strengen, fig. 2c viser en forsinket bevegelse nede i brønn da bevegeligheten på overflaten går med til å stramme inn slakk, fig. 2d viser horisontalt strekk og hvordan en forsinket bevegelse vil oppstå nede i brønn da bevegeligheten på overflaten går med til å stramme inn slakk.

Instrumenter som anvendes for bevegelsesdeteksjon kan være anordnet på verktøyet som kjøres nede i brønnen uten at de omfatter noen som helst kommunikasjons-midler, eventuelt at de bare omfatter midler for enveiskommunikasjon. Slike instrumenter kan for eksempel anvendes for å hindre annet utstyr i å aktiveres når et verktøy er i bevegelse, for enveis kommunikasjon fra overflaten til et verktøy osv.

Måling av bevegelse ved hjelp av et eller flere akselerometere er en velkjent og utprøvd fremgangsmåte. Et akselerometer måler akselerasjon, ikke bevegelse, men ettersom all bevegelse starter og slutter med en akselerasjon, kan man anvende akselerometeret til bevegelsesdeteksjon. Bruk av akselerometere for å detektere bevegelse er imidlertid beheftet med en rekke ulemper. Akselerometeret er unøyaktig og krever relativt store og kraftige bevegelser for å gi utslag. Ved store dyp kan som nevnt store bevegelser ved overflaten dempes kraftig ved at forbindelsen strekker seg eller trykkes sammen, og den resulterende bevegelsen til verktøyet nede i brønnen kan være så svak og langsom at akselerometeret ikke gir et klart og entydig utslag. I tillegg vil ikke et akselerometer skille mellom en jevn bevegelse og stillstand, idet begge disse situasjonene kjennetegnes ved fravær av akselerasjon.

Fig. lb viser målinger fra et akselerometer. Figuren viser ingen verdier, men er ment til å illustrere hvordan akselerometer kun registrerer fartsendring, positiv eller negativ ikke konstant fart.

Måling av bevegelse ved hjelp av trykksensorer har også blitt brukt for å bestemme om et verktøy er i bevegelse eller står stille. Etter hvert som et verktøy beveger seg opp eller ned i en brønn, vil fluidsøylen over verktøyet og det resulterende trykket som verktøyet utsettes for endre seg. Disse trykkendringene kan anvendes for å bestemme om verktøyet har beveget seg lengre ned eller opp i brønnen. Denne fremgangsmåten forutsetter at verktøyet forflytter seg forholdsvis langt i vertikal retning for å entydig å kunne fastslå at en bevegelse har skjedd. Bevegelser over mindre avstander vil ikke gi entydige utslag på en trykksensor. I tillegg egner fremgangsmåten seg ikke for deteksjon av bevegelse eller stillstand i horisontal retning eller deteksjon av rotasjonsbevegelser.

Ulike former for bølgesignalanalyse har også blitt anvendt for å detektere bevegelse eller stillstand. Et bølgesignalanalysesystem sender gjerne ut et bølgesignal, enten i form av lys, lyd eller radiobølger, og lytter deretter på ekko eller refleksjon. Ved å måle forsinkelsen kan man bestemme avstand til det objektet som reflekterer bølgesignalet. Dersom denne avstanden endrer seg, vil man kunne slutte at det har skjedd en bevegelse. Ved i tillegg å se på endringen i frekvens, kan man bestemme farten til det reflekterende objektet. Dersom farten er større enn null, har man detektert bevegelse. Bølgeanalyse kan være svært vanskelig å implementere i miljøer der man ikke har et homogent medium som bølgesignalene skal forplante seg i. I en olje- eller gassbrønn vil bølgesignalene måtte forplante seg i mange forskjellige typer medier, for eksempel olje, naturgass, vann, oljebasert mud, vannbasert mud, metall, luft, osv. Hvert av disse materialene vil forvrenge og/eller reflektere bølgesignalene forskjellig. Selv om bølgesignalanalyse er utbredt for bevegelsesdeteksjon i olje- og gassbrønner, har bølgesignalanalyse mange og klare begrensninger. Bølgesignalanalyse er kostbart, komplisert, tidkrevende og gir usikre målinger.

Forskjellige typer magnetfeltmålinger har vært i bruk i mange år og er i visse applikasjoner en velkjent og utprøvd teknologi. Den mest vanlige anvendelsen av disse målingene er retningsbestemmelse. I en slik anvendelse benyttes jordas magnetfelt for å bestemme retning. Magnetfeltmålinger kan også brukes til å detektere skjøter i stålrør (ref. patent GB-2422622), eller uregelmessigheter (ref. patent US-6768299) i slike. Dette er vanlige bruksområder i olje- og prosessindustrien. Det har videre blitt utviklet systemer som er så avanserte at de for eksempel kan bestemme gjengetype i skjøter (ref. patent US-7095223). Deteksjon av skjøter kan også brukes til å bestemme posisjon i en brønn. Dersom et visst antall skjøter har blitt detektert og man vet avstanden mellom skjøtene, kan en bestemme avstanden som målepunktet har tilbakelagt.

US-2006/254768 vedrører en løsning for å måle bevegelse til et verktøy nede i et borehull basert på utsendelse og deteksjon av magnetiske felt. Dette er ulikt den foreliggende oppfinnelsen som detekterer naturlig magnetfelt, og som videre bruker dette til å gjenkjenne en sekvens for så å trigge eller starte en hendelse.

WO-2007/015087 beskriver en metode for å bestemme et trekk ved en borehullsinnretning. Metoden omfatter å bestemme en variasjon i omgiende magnetfelt og bestemme trekk ved borehullsinnretningen fra variasjonen. Metoden kan innbefatte sammenlikning av jordens naturlige magnetfelt med magnetfelt grunnet tilstedeværelsen av borehullsinnretning. Sammenlikningen kan brukes til å identifisere lokasjonen til rørkoblinger.

US-6237404 beskriver en anordning og fremgangsmåte for NMR-basert deteksjon av egenskaper i et borehull i en jordformasjon. Det foretas et flertall målinger under forskjellige moduser. Dette omfatter trykk, temperatur, bevegelse av borestreng av borestreng ved hjelp av magnetometere og/eller akselerometere. Formålet er å måle ulike egenskaper ved formasjonen.

Det som anses å være nytt og fordelaktig ved den foreliggende oppfinnelsen er bruk av magnetfeltsensorer som måler forandringer i et naturlig magnetfelt over tid som gir en sekvens, og så bruke denne informasjonen til å aktivere en hendelse når en gjenkjennbar sekvens med bevegelser blir registrert. Med naturlig magnetfelt menes magnetfelt satt opp av omgivelsene som magnetfeltsensorene befinner seg i. Dette innbefatter stabile felt slik som jordas magnetfelt, magnetfeltet til et foringsrør, ubevegelige magnetiske materialers magnetfelt eller berggrunnens magnetfelt.

Den oppfinneriske innretningen er en triggerinnretning som utgjøres av en selvstendig enhet uten bevegelige deler, og som kan bevege seg i en vilkårlig retning i forhold til omgivelsene, og hvor triggerinnretningen er montert i forbindelse med et objekt eller anordning som en ønsker å detektere bevegelsen til. Triggerinnretningen kan også være stasjonær ved at den er forankret til en stasjonær anordning for å detektere bevegelser til nærliggende objekter som beveger seg i forhold til den stasjonære anordningen.

Det at triggerinnretningen ikke baserer seg på utsendelse av elektromagnetiske felt, men benytter seg av en passiv deteksjon av naturlig magnetfelt fra omgivelsene gjør at triggerinnretningen i henhold til oppfinnelsen er en lavenergiinnretning som er godt egnet i et autonomt system.

US-7245229 (PathFinder) ansees å beskrive den nærmeste kjente teknikken. Publikasjonen beskriver en metode for å kommunisere med en nedihullsinnretning for å kunne sende styresignaler til for eksempel et retningsrettet boreverktøy.

Den nevnte publikasjonen beskriver en fremgangsmåte med bruk av ulike rotasjonshastigheter eller rotasjonsvarigheter på en borestreng. Fra dette kan det utledes en kode som kan tolkes for så å styre for eksempel et boreverktøy.

Det å aktivere en hendelse basert på en tolkbar kode har likhetstrekk med den foreliggende oppfinnelsen, men det som skiller den foreliggende oppfinnelsen fra PathFinder er at triggerinnretningen utgjøres av en selvstendig enhet uten bevegelige deler, og hvor det detekterte magnetfeltet kan være det som naturlig settes opp av omgivelsene. Denne konstruksjonen gjør at triggerinnretningen i henhold til den foreliggende oppfinnelsen blir svært fleksibel hva angår implementering og bruksområder.

Bruk av magnetsensor for å måle rotasjonshastighet er i PathFinder nevnt som én måte å bestemme rotasjonshastighet på. En annen måte som er nevnt er bruk av en optisk sensor. Det vesentlige i PathFinder patentet er ikke selve innretningen for å aktivere en hendelse, men fremgangsmåten som benyttes ved at det er den roterende bevegelsen i seg selv brukes til å utlede styresignaler. Magnetfeltene som måles er satt opp av permanentmagneter som er montert på en borestreng og med en sensor montert på en sleeve, der borestrengen roterer og sleeven står i ro. For å måle rotasjonshastighet er en dermed avhengig av to mekaniske deler som beveger seg i forhold til hverandre, ref. fig 2a i PathFinder patentet med tilhørende forklaring.

Dette er ulikt den foreliggende oppfinnelsen hvor innretningen for å utlede styresignaler for å aktivere en hendelse utgjøres en selvstendig enhet uten bevegelige deler. Dette er mulig ved at det som nevnt er magnetfelt satt opp av omgivelsene som registreres. Dette gjør at detektoren i henhold til oppfinnelsen kan anvendes på ulike måter og ikke minst i ulike omgivelser.

Ved å bruke roterende bevegelse som signalmiddel vil en være avgrenset til å kun utøve fremgangsmåten beskrevet i PathFinder under en typisk boreoperasjon hvor en borestreng roterer. Rotasjonshastighet og varighet blir da styrt av operatører på overflaten.

Dersom sleeven med magnetfølsomme elementer og mandrell med magneter låser seg sammen, vil det ikke være mulig å kommunisere med verktøyet. Ved at den foreliggende oppfinnelsen er implementert i kun én enhet uten bevegelige deler, vil kommunikasjon alltid være mulig. Det trengs heller ikke kontakt med foringsrør

eller bergvegg for å skape friksjon og dermed bevegelse mellom sleeve og mandrell.

Den foreliggende oppfinnelsen er mer fleksibel siden en ikke kun av avgrenset til en roterende bevegelse, men en eller annen form for bevegelse som også innbefatter en roterende bevegelse. Ved å skille mellom bevegelse og ikke bevegelse vil en kunne utlede en kode som kan brukes til å aktivere en hendelse som for eksempel å styre et verktøy. Anordningen som utgjør oppfinnelsen kan dermed brukes under forhold hvor en roterende bevegelse ikke lar seg utføre, dvs. til andre operasjoner enn boring. Dette kan være brønnkomplettering, vedlikehold og inspeksjon. Anordningen er videre ikke avgrenset til bruk innen offshore industrien. Andre bruksområder er innen landbasert industri. Eksempler på anvendelser vil bli beskrevet i den detaljerte beskrivelsen under.

Sammendrag av oppfinnelsen

Den foreliggende oppfinnelsen omhandler en triggerinnretning for bruk i olje- og gassindustrien for å aktivere en eller flere hendelser ved deteksjon av én eller flere forhåndsbestemt(e) sekvens(er), hvor sekvensen(e) er gitt av gjenkjente forandringer i naturlig magnetfelt detektert over tid ved at triggerinnretningen beveger seg i forhold til omgivelsene eller ved at omgivelsene beveger seg i forhold til triggerinnretningen, og hvor triggerinnretningen omfatter en eller flere magnetfeltsensorer for å detektere nevnte magnetfelt, midler for å tolke nevnte forandringer i magnetfeltet, midler for å lagre nevnte sekvenser, samt midler for å sende et aktiveringssignal.

Triggerinnretningen er kjennetegnet ved at den omfatter midler for å sjekke type sekvens(er) som mottas ved å sammenlikne sekvensen(e) med lagrede sekvenser; midler for å sjekke om triggerinnretningen samtidig mottar andre parametere, og bruke disse i videre vurdering på om en hendelse skal aktiveres eller ikke, slik at aktivering kan skje ved betinget sammenfall av forhåndsbestemt(e) sekvens(er) og minst én annen parameter, og at den videre omfatter midler for å sende et aktiveringssignal via elektriske og/eller mekaniske midler til en eller flere anordninger som aktiverer nevnte hendelse på bakgrunn av type sekvens som mottas og eventuelle andre målte parametere.

Selv om eksempelutførelsene i det følgende i det alt vesentlige har utgangspunkt i problemstillinger som er relatert til deteksjon av bevegelse eller stillstand i olje- og gassbrønner, forstås det at oppfinnelsen ikke er begrenset til slike bruksområder og at oppfinnelsen kan anvendes i ulike settinger og anvendelsesområder der detektering av bevegelse er interessant for å kunne styre og aktivere enhver form for hendelse. Flere eksempler på dette blir beskrevet under.

Formålet med oppfinnelsen oppnås ved en triggerinnretning som er særpreget ved de trekk som er angitt i de selvstendige kravene 1 og 14, og med ytterligere utførelser og trekk som angitt i de tilhørende uselvstendige kravene.

Oppfinnelsen er svært fleksibel siden den ikke inneholder bevegelige deler, og kan implementeres på ulike måter og tilpasses ulike bruksområder og operasjonsforhold.

Detaljert beskrivelse

Oppfinnelsen vil nå bli nærmere beskrevet med henvisning til de vedlagte figurene som bidrar til forståelsen av oppfinneslen ved å vise eksempelvise utførelser. Figur 1 er tatt med for å vise måleprinsippet som blir brukt i den foreliggende oppfinnelsen, samt forskjell på måleresultater fra magnetfeltsensor og akselerometer. Grafene viser ingen verdier, men illustrerer hvordan et akselerometer kun registrerer fartssending som kan være positiv eller negativ, men hvor konstant fart ikke vil kunne registreres. Med magnetfeltmålinger slik de utnyttes av oppfinnelsen menes differanse mellom en nåværende måling og en tidligere måling av et naturlig magnetfelt. Figur la viser et eksempel på et bevegelsesforløp til et vilkårlig objekt; Figur lb viser et eksempel på hva slags målesignaler et akselerometer vil gi ved et bevegelsesforløp som angitt i fig. la, og Figur lc viser et eksempel på hva slags målesignaler en magnetfeltsensor vil gi ved et bevegelsesforløp som angitt i fig. la. Figur 2 viser eksempler på hvordan strekk i en borestreng vil resultere i et annet bevegelsesforløp for et verktøy som befinner seg langt nede i en brønn enn for den delen av borestrengen som befinner seg på overflaten. Stiplet linje indikerer en borestreng som er i spenn. Differansen mellom stiplet og heltrukket linje indikerer slakk som må strekkes ut før bevegelse på boredekket registreres nede i brønnen. Figur 2a viser slakk i en borestreng; Figur 2b viser vertikalt strekk og ingen slakk bortsett fra strekk i strengen; Figur 2c viser vertikalt strekk og hvordan en forsinket bevegelse vil oppstå nede i brønn da bevegeligheten på overflaten går med til å stramme inn slakk, og Figur 2d viser horisontalt strekk og hvordan en forsinket bevegelse vil oppstå nede i brønn da bevegeligheten på overflaten går med til å stramme inn slakk. Figur 3 viser et eksempel på en triggerinnretning som utgjøres av en selvstendig enhet uten bevegelige deler. Figur 4 viser et eksempel på implementering av en triggerinnretning ved en brønnoperasjon.

Figur 5 viser et eksempel på en triggerinnretning montert på et foringsrør.

Figur 6 viser en triggerinnretning montert på et kjøreverktøy.

Figur 7 viser en triggerinnretning montert på en plugg.

Figur 8 viser en triggerinnretning montert på en "shoetrack".

Figur 9 viser en triggerinnretning montert på en "sub".

Figur 10 viser en triggerinnretning brukt passivt som en logger.

Figur 11 viser midler for å overføre aktiveringssignaler fra en triggerinnretning til en anordning som skal aktiveres.

Den foreliggende oppfinnelsen beskrives som nevnt ved en triggerinnretning for å aktivere en eller flere hendelser ved deteksjon av en eller flere forhåndsbestemt(e) sekvens(er), hvor sekvensen(e) er gitt av gjenkjente forandringer i et naturlig magnetfelt, og hvor triggerinnretningen omfatter en eller flere magnetfeltsensorer for å detektere naturlig magnetfelt, midler for å tolke nevnte forandringer i naturlig magnetfelt, midler for å lagre sekvenser, midler for å sende et aktiveringssignal.

Triggerinnretningen er kjennetegnet ved at magnetfeltsensorene og samtlige nevnte midler som muliggjør tolking av naturlig magnetfelt og utsendelse av aktiveringssignalet utgjøres av en selvstendig enhet uten bevegelige deler, og hvor triggerinnretningen videre er signalforbundet og/eller mekanisk forbundet til en eller flere anordninger som skal aktiveres for å utføre nevnte hendelse når triggerinnretningen gjenkjenner nevnte forhåndsbestemte sekvens(er).

Med naturlig magnetfelt menes alle typer magnetfelt, slik som de som naturlig settes opp av magnetiske omgivelser som for eksempel rør med magnetiske egenskaper, eller verktøy som beveger seg i rørene. Ved bevegelse av triggerinnretningen i forhold til dens omgivelser vil både retningen og signalstyrken til naturlige magnetfelt forandre seg. Alternativt kan selve triggerinnretningen stå i ro, mens gjenstander som påvirker naturlig magnetfelt på triggerinnretningen beveger seg. Forandringen i naturlig magnetfelt vil triggerinnretningen detektere og tolke, og ved gjenkjente karakteristiske forandringer vil den kunne aktivere en eller flere hendelser.

Forandringer i jordens naturlige magnetfelt er en annen type naturlig magnetfelt som triggerinnretningen er godt egnet til å detektere. Dette gjør at triggerinnretningen ikke er avgrenset til bruk i eller sammen med konstruksjoner og anordninger som selv avgir et magnetfelt. Triggerinnretningen er derfor egnet til bruk som en selvstendig innretning uten påvirkning fra andre anordninger.

Det at triggerinnretningen aktiverer en hendelse vil si at triggerinnretningen sender ut et aktiveringssignal som aktiverer en eller flere anordning(er) som utfører en ønsket hendelse. Aktiveringssignalet kan omfatte informasjon om å slå på eller av anordningen, eller sette anordningen i en spesifikk modus, som å gå over i en lavenergimodus eller dvaletilstand, og vente på en ny sekvens før den blir fullt operativ igjen. Det å slå av eller på kan innbefatte å slå av eller på en serie med forløpende handlinger.

Aktiveringssignalet fra triggerinnretningen kan sendes via signaler til en eller flere anordninger som skal utføre en hendelse. Et eksempel på dette er overføring av signaler via en elektromagnetisk spole. Disse signalene kan så fanges opp av mottakermidler i anordningen(e) som skal utføre hendelsen.

Triggerinnretningen kan også omfatte midler for å motta signaler fra en eller flere anordninger som skal utføre den nevnte hendelsen. På denne måten kan triggerinnretningen for eksempel få en tilbakemelding på om anordningen utfører hendelen som ble aktivert av triggerinnretningen. Et eksempel på midler for å overføre signaler kan være de samme spolene som nevnt i avsnittet over, men hvor signalene i dette tilfellet går den andre veien, dvs. fra anordningen som skal utføre hendelsen til triggerinnretningen.

Aktiveringssignalet fra triggerinnretningen kan også aktivere mekaniske midler som videre overfører aktiveringssignaler til en anordning som skal utføre hendelsen. Eksempler på dette er stag som beveger seg, eller bruk av trykkluft for å åpne og lukke ventiler. Eksempler på dette blir beskrevet nærmere under med henvisning til figurer.

Som nevnt kan selve hendelsen som aktiveres være en hvilken som helst hendelse som utføres av en anordning som mottar aktiveringssignalet.

Det å detektere forandringer i et naturlig magnetfelt opptrer når magnetfeltet forandrer retning. Dette vil triggerinnretningen detektere enten ved at den beveger seg i forhold til omgivelsene, eller ved at omgivelsene beveger seg i forhold til triggerinnretningen. Midlene for å detektere en slik forandring kan omfatte et nivåfilter som er satt slik at støy som arter seg som små forandringer i magnetfeltet kan filtreres bort slik at støyen ikke påvirker målinger. Dermed kan følsomheten til hva som skal detekteres som en bevegelse og stillstand justeres.

Triggerinnretningen kan videre innbefatte en spole som setter opp et elektromagnetisk motfelt for å redusere det magnetiske feltet der hvor triggerinnretningen brukes i omgivelser hvor feltet er sterkere enn målerens følsomhetsområde. Dette gjør at triggerinnretningen vil være selvkalibrerende og tilpasse seg magnetfeltet i de omgivelsene som den opererer i.

Det å detektere en forhåndsbestemt sekvens som er gitt av gjenkjente forandringer i et naturlig magnetfelt betyr at triggerinnretningen har midler for å sammenlikne lagrede sekvenser med sekvensene som fremkommer når triggerinnretningen tolker karakteristiske forandringer i et naturlig magnetfelt. Når en sekvens gjenkjennes ved at en lagret sekvens samsvarer med en detektert sekvens vil triggerinnretningen i en utførelse sende ut et aktiveringssignal. 1 en annen utførelse sender ikke triggerinnretningen ut et aktiveringssignal før én eller flere andre parametere har en forhåndssatt verdi. Dette vil bli nærmere beskrevet under.

Det er som nevnt flere måter en detektert sekvens kan fremkomme på. En kan for eksempel sørge for at et naturlig magnetfelt forandres i henhold til et spesifikt mønster som fremringer sekvensen. Dette kan gjøres ved at triggerinnretningen er forankret til en bevegelig anordning som beveger seg i forhold til omgivelsene, slik at forandringer i det naturlige magnetfeltet detekteres.

Det kan også gjøres ved at triggerinnretningen er forankret til en stasjonær anordning, og hvor nærliggende anordninger beveger seg i forhold til triggerinnretningen og den stasjonære anordningen slik at forandringer i det naturlige magnetfeltet kan detekteres.

En forhåndsbestemt sekvens er en sekvens som er lagret i et minne i triggerinnretningen, eller som under operasjon av triggerinnretningen blir lagret i minnet etter at sekvensen har blitt detektert. Sekvenser som ligger i minnet brukes til å sammenlikne andre detekterte sekvenser med. Ulike gjenkjente sekvenser kan gjøre at triggerinnretningen sender ut ulike aktiveringssignaler som for eksempel å slå på eller av en anordning som i sin tur starter eller stopper en hendelse.

Ulike typer aktiveringssignaler kan videre aktivere en eller flere anordninger som skal utføre ulike hendelser basert på type aktiveringssignal sendt.

En sekvens kan lagres i minnet før triggerinnretningen tas i bruk ved at triggerinnretningen programmeres med aktuelle sekvenser som lagres i minnet. En sekvens kan som nevnt også lagres i minnet under operasjon ved at triggerinnretningen settes over i en programmeringsmodus eller loggemodus for å motta spesifikke sekvenser som så lagres i minnet. Dette kan skje ved at triggerinnretningen først gjenkjenner en sekvens som betyr at triggerinnretningen skal gå over i loggemodus. Etterfølgende sekvenser kan den deretter logge og legge inn i minnet. Videre kan den loggede sekvensen kobles mot et spesifikt aktiveringssignal som aktiverer en spesifikk hendelse nå triggerinnretningen gjenkjenner den loggede sekvensen.

Et typisk scenario for en slik bruk er at en under bruk av triggerinnretningen registrerer at samme sekvens mottas ved en spesifikk lokasjon. Dette kan være ved en spesifikk lokasjon i for eksempel en formasjon eller et foringsrør som gir den samme sekvensen med forandringer av naturlig magnetfelt, og dermed en karakteristikk detektert sekvens som kan gjenkjennes. Dette mønsteret kan fremkomme ved at triggerinnretningen for eksempel passerer perforeringer i et foringsrør, eller ved at tiggerinnretningen passerer formasjoner som avgir et karakteristisk magnetfelt. Ved å legge en slik sekvens inn i minnet vil en ved senere gjenkjenning av denne sekvensen vite hvor en er for så å eventuelt aktivere en hendelse.

Triggerinnretningen kan i tillegg til magnetfeltsensorene omfatte sensorer for å måle andre parametere, hvor de andre målte parametrene kombineres med deteksjon av den nevnte sekvensen som er gitt av gjenkjente forandringer i naturlig magnetfelt. På denne måten kan aktivering av en hendelse være betinget av sammenfall av en gjenkjent sekvens og én eller flere ulike målte parametere. De andre målte parametrene kan være trykk, temperatur, strømning og tid som skal ha eller være innenfor en viss verdi.

Med en slik implementering vil triggerinnretningen først aktivere en hendelse når en sekvens blir gjenkjent og videre at for eksempel trykket samtidig er innenfor et spesifikt intervall.

Det forstås at triggerinnretningen i henhold til den foreliggende oppfinnelsen er fleksibel og kan implementeres på ulike måter alt etter behov og omgivelser som den skal operere i.

Triggerinnretningen kan være integrert i og utgjøre en del av anordningen som skal utføre hendelsen. Alternativt kan den være montert i forbindelse med anordningen som skal utføre hendelsen.

Ulike anvendelser og implementeringer vil bli nærmere beskrevet i det følgende med henvisning til figurene.

Figur 3 viser et eksempel på en utførelse av en triggerinnretning 10 som når den er satt sammen og er funksjonell utgjøres av en selvstendig enhet uten bevegelige deler. Videre er triggerenheten 10 utformet som et langstrakt sylinderformet legeme med et indre gjennomgående hulrom samt ytre avgrensede hulrom 12 i en sylinderformet kjerne 14 som kan forsegles. Hulrommene 12 rommer elektronikk, strømforsyning og magnetfeltsensorer, og kan lukkes ved at en ytre sylinderformet innkapslingshylse 16 føres over den sylinderformede kjernen 14 som igjen holdes på plass med låsemidler 18. Triggerinnretningen 10 kan være utført med eller uten et gjennomgående hull i senter. Videre kan innkapslingshylsen 16 og låsemiddelet 18 være én og samme del. For at innretningen skal bli tett er det anbrakt forseglinger mellom de ulike elementene.

Figur 4 viser utførelse av en brønnoperasjon med et eksempel på implementering av en triggerinnretning 10 tilsvarende den som er vist i figur 3. Triggerinnretningen 10 er her forankret til en bevegelig anordning som i dette tilfellet er en streng 5 med et kjøreverktøy 20 og en V MB plugg 35. Med forankret menes det at triggerinnretningen 10 er montert på den samme strengen 5 og har dermed det samme bevegelsesmønsteret som den delen av strengen 5 som triggerinnretningen 10 er montert til. Ved å bevege strengen 5 i foringsrøret 25 kan forandringer i det naturlige magnetfeltet detekteres ved at triggerinnretningen 10 beveger seg i forhold til omgivelsene.

Triggerinnretningen 10 vil registrere alle former for forandringer av naturlig magnetfelt. Selv små forandringer vil kunne registreres. Strengen 5 kan derfor ha ulike bevegelsesforløp, og er ikke avgrenset til kun en roterende eller transversal bevegelse. Bevegelsesforløpet kan være en kombinasjon av ulike bevegelser som sammen utgjør en registrerbar forhåndsbestemt sekvens med bevegelse eller stillstand slik at triggerinnretningen 10 kan aktiverer kjøreverktøyet slik at VMB pluggen 35 for eksempel setter en pakning mot foringsrøret 25.

Ved konfigurasjonen slik denne er vist i figur 4 hvor triggerinnretningen 10 er integrert i en egen enhet og videre montert i forbindelse med en anordning, som er kjøreverktøyet 20 som skal utføre hendelsen, kan det være hensiktsmessig med en trådløs overføring av signaler til kjøreverktøyet 20. Ved et slikt oppsett omfatter fortrinnsvis triggerinnretningen 10 aktiveringsmidler i form av en eller flere elektromagnetiske spoler for utsendelse av elektromagnetiske signaler. Spolene kan pulses med en sekvens som gjenkjennes av mottaende midler i kjøreverktøyet 20. Et alternativ kan være en mekanisk forbindelse mellom triggerinnretningen 10 og kjøreverktøyet 20. Ved et slikt oppsett kan også spolene brukes til å sende ut elektromagnetiske felt som resulterer i refleksjoner i omgiende magnetiske elementer som igjen detekteres av triggerinnretningen 10. Dette kan da være en tilleggsfunksjon ved triggerinnretningen 10.

Figur 5 viser et annet eksempel på implementering av en triggerinnretning 10 hvor denne er forankret til en stasjonær anordning som her er et foringsrør 25.1 dette tilfellet vil forandringer i det naturlige magnetfeltet detekteres av triggerinnretningen 10 ved at en nærliggende anordning som i dette tilfellet er et borerør 45 beveger seg i forhold til triggerinnretningen 10 som står stille siden den er forankret til foringsrøret 25.

Som det fremgår av figur 5 er triggerinnretningen 10 videre integrert i en elektromekanisk innretning 40 som kan åpne og lukke åpninger 42 mellom foringsrøret 25 og borehullet slik at flytende masse eller væske kan flyte fritt fra hulrommet i foringsrøret gjennom de åpne hullene 42 i veggene og inn i formasjonen. Ved å bevege borerøret 45, som fører inn for eksempel sement, i en sekvensiell bevegelse som triggerinnretningen 10 kan gjenkjenne vil denne kunne aktivere den elektromekaniske innretningen 40 som vil åpne eller lukke nevnte åpninger 42.

Når triggerinnretningen 10 er integrert i det verktøyet som skal aktiveres slik som vist i figur 5, er det ikke nødvendig med trådløs overføring av signaler, slik som de eksempelvise nevnte elektromagnetiske aktiveringssignalene. Andre signalmidler kan i et slikt tilfelle brukes. Eksempler på dette er aktivering ved hjelp av ledningsbasert signaloverføring, eller en mekanisk aktivering.

Figur 6 viser triggerinnretningen 10 montert på et kjøreverktøy 20 som igjen styrer en plugg 50 som kan være en barnereplugg. Dette er et eksempel på at triggerinnretningen 10 som er montert på kjøreverktøyet 20 som er en bevegelig anordning og hvor triggerinnretningen 10 vil være en aktivator for brønnverktøyet.

Dette fungerer ved at triggerinnretningen 10 aktiverer eksempelvis ventiler som igjen aktiverer pluggen 50 i enden av kjøreverktøyet 20. Det er en mekanisk

overføring i pluggen 50 som så sørger for at en tetning 48 settes. Kjøreverktøyet 20 kan først sette pluggen 50, og deretter løsnes fra denne. Når kjøreverktøyet 20 igjen er festet til pluggen kan en ny sekvens sendes ved å rotere kjøreverktøyet 20. Dette vil i sin tur kunne aktivere ventiler via den elektromekaniske anordningen 40 slik at denne sørger for at pluggen 50 løsner ved at tetningen 48 ikke klemmes sammen lengre.

Figur 7 viser triggerinnretningen 10 integrert i en plugg 50. Dette oppsettet benyttes også for å sette en plugg 50 på en spesifikk lokasjon i foringsrøret. Prinsippet er tilsvarende som det som er beskrevet i figur 6, dvs. at det er triggerinnretningen 10 som beveger seg sammen med verktøyet og borerøret for å lage en ny sekvens Figur 8 viser triggerinnretningen 10 montert på en foringsrørsko 60 ("shoetrack"). Her kan en sementeringsventil/ventil 62 styres til å åpne eller lukke basert på aktiveringssignaler fra triggerinnretningen 10 uten at disse har mekanisk kontakt. Ved å bevege borerøret med bevegelser som utgjør en sekvens, vil triggerinnretningen 10 gjenkjenne sekvensen og ventilen 62 kan styres ved å aktivere en hendelse. Figur 9 viser triggerinnretningen 10 montert på en "sub". Her aktiverer triggerinnretningen 10 en elektromekanisk anordning 40 som kan være forbundet til ventiler som åpner for trykk fra brønnbanen som igjen sørger for at et stempel åpner for at kuler slippes for å stenge borerøret slik at en mulig trykkoppbygging kan finne sted. Figur 10 viser en triggerinnretning 10 brukt passivt som en logger. Ved å sette triggerinnretningen 10 over i en loggemodus kan den bli programmert med spesifikke sekvenser som så lagres i minnet. Dette kan skje ved at

triggerinnretningen 10 først gjenkjenner en sekvens som betyr at den selv skal gå over i loggemodus, eller at loggemodus er satt før triggerinnretningen tas i bruk. Metoden kan med fordel brukes når triggerinnretningen er integrert i et verktøy for å få en bedre kalibrert triggerinnretning 10 i samspill med verktøyet ved å optimalisere sekvensen som triggerinnretningen 10 skal gjenkjenne. Dermed kan triggerinnretningens funksjon justeres og tilpasses de omgivelsene som den brukes i og de verktøyene som den skal fungere sammen med.

Figur 11 viser midler for å overføre aktiveringssignaler fra en triggerinnretning 10 til en elektromekanisk anordning 40 som skal aktiveres. Overføringsmidlene er elektromagnetiske spoler 55 som fungerer etter trafoprinsippet. Dette blir da et trådløst overføringssystem.

Den foreliggende oppfinnelsen er også kjennetegnet ved en fremgangsmåte for å aktivere en eller flere hendelser ved deteksjon av en forhåndsbestemt sekvens, hvor sekvensen er gitt av karakteristiske forandringer i et detektert magnetfelt.

Fremgangsmåten er kjennetegnet ved å bruke en tiggerinnretning 10 som beskrevet over, og hvor triggerinnretningen 10 brukes for å aktivere og styre operasjoner ved å utføre følgende trinn: - å sjekke type sekvens som mottas ved å sammenlikne sekvensen med lagrede sekvenser; - å sjekke om triggerinnretningen 10 samtidig mottar andre parametere enn magnetfelt, og bruke disse i videre vurdering på om en hendelse skal aktiveres eller ikke, slik at aktivering kan skje ved betinget sammenfall av to eller flere målte parametere; - å sende et aktiveringssignal til en eller flere anordninger på bakgrunn av type sekvens som mottas og eventuelle andre målte parametere for å aktivere nevnte hendelse.

Som tidligere nevnt kan de lagrede sekvensene være lagret før bruk og/eller de kan lagres under operasjon av triggerinnretningen ved at denne som tidligere nevnt kan settes over i en loggemodus. Sekvenser er som nevnt gitt av detekterte forandringer i magnetfeltet til omgivelsene som triggeren beveger seg i, f.eks. tidligere registrerte "signaturer" i formasjonen, skjøter i rør, perforeringer i rør etc.

Fremgangsmåten kan videre repeteres slik at en oppnår multifunksjonstrigging styrt av nye karakteristiske forandringer i et detektert magnetfelt og/eller andre parametere. På denne måten kan en for eksempel først starte en hendelse, deretter vente en viss tid, angitt av type triggesignal, og deretter stoppe hendelsen.

Multifunksjonstrigging er godt egnet til å styre og aktivere ulike energiformer. Et eksempel på en energiform er trykk som via triggesignalet styrer et sett med ventiler omfattet i et autonomt system. En systematisk styring av ventilene vil kunne bevirke fremdrift av det autonome systemet. Styringen av ventilene vil være avhengig av forandringer i et detektert magnetfelt og/eller andre parametere, og dermed informasjon om fremdriften til det autonome systemet. Bevegelsen til ventilene kan for eksempel drives av forandringer i for eksempel tilført trykkluft.

Et slikt autonomt system kan være en selvgående enhet, som en traktor omfattende en eller flere triggerinnretninger og som beveger seg inni i rør for å utføre ulike operasjoner. Denne kan videre i tillegg til sin fremdrift, som blir styrt av aktiveringssignaler, motta ytterligere aktiveringssignaler som bevirker at den selvgående enheten utfører dedikerte oppgaver.

Et eksempel på bruk av den nevnte traktoren er å droppe den i et vertikalt borehull. Etter hvert som borehullet går fra en vertikal retning til en horisontal retning vil hastigheten til traktoren avta, og den vil til slutt stoppe. Triggerinnretningen vil da kunne detektere at den ikke lengre er i bevegelse, og vil sende et aktiveringssignal for å starte traktoren slik at denne beveger seg fremover i horisontal retning. Fremdriften til traktoren kan styres ved bruk av ventiler, som aktiveres av en triggerinnretning, og eksisterende trykk i brønnen kan utnyttes til å drive ventilene.

For å gjøre triggerinnretningen mer fleksibel kan den suppleres med midler for generere magnetfelt for så å detektere mottatte forandringer i magnetfeltet. De nevnte signaloverføringsmidlene kan i et slikt oppsett brukes til å generere et magnetfelt som detekteres av triggerinnretningen. De kan også brukes til å sende og motta signaler til og fra den innretningen som den skal aktivere.

Som det fremgår av eksemplene over er den oppfinneriske triggerinnretningen svært godt egnet til å bh brukt ved operasjoner i en olje- eller gassbrønn for å aktivere barriereplugger og sementeringsventiler slik at disse utfører en forutbestemt hendelse.

Bruk av en triggerinnretning i henhold til den foreliggende oppfinnelsen er ikke avgrenset til bruk kun i offshore industrien. Triggerinnretningen vil også være godt egnet til bruk i andre industrier slik som landbasert industri og i maritim virksomhet.

Eksemplene beskrevet til nå har vist en triggerinnretning brukt i forbindelse med langstrakte rør i offshore industrien. Rørene kan også være rør brukt i infrastrukturen på land for trekking av elektriske kabler. Det er videre ikke nødvendig at det må være et rør. Det kan også være kanaler som muliggjør trekking eller føring av utstyr.

I det følgende vil andre alternative anvendelser av triggerinnretningen bli beskrevet.

En hendelse som kan påvirke triggerinnretningens naturlige magnetfelt er strømning av fluid i rør eller kanaler. På denne måten kan triggerinnretningen anvendes til å detektere om det er noe som strømmer i et rør eller ikke, og på bakgrunn av dette aktivere en hendelse. Ved kraftig strømning vil røret som strømningen går igjennom vibrere såpass mye at triggerinnretningen vil kunne registrere dette som bevegelser dersom røret har magnetiske egenskaper. Dersom strømningen ikke er kraftig nok til å få røret til å vibrere, vil det være andre måter som triggerinnretningen kan fange opp om det er en strømning i røret.

Dersom triggerinnretningen er plassert i forbindelse med et rør som er formet som et U-rør med en magnetisk kule i, vil triggerinnretningen kunne detektere forandringer i naturlig magnetfelt dersom kulen beveger seg inne i røret.

Et eksempel på bruk av en triggerinnretning implementert i forbindelse med et U-rør er der U-røret er plassert på en båt som krenger fra side til side. Ved en viss størrelse på krengingen vil triggerinnretning gi utslag og dermed resultere i en sekvens som initierer et aktiveringssignal som for eksempel kan varsle at lasten på et lasteskip er utsatt og bør sikres for å ikke å forskyve seg.

Ved å sende et eller flere magnetiske legemer gjennom et rett rør vil dette påvirke det detekterte magnetfeltet på liknende måte som U-røret nevnt over. Et eksempel på en slik bruk er å slippe ned for eksempel tre etterfølgende baller med magnetiske egenskaper i et foringsrør. Når disse plasserer en triggerinnretning som er montert på foringsrøret vil en sekvens bli detektert, og triggerinnretningen kan aktivere en hendelse.

Et annet relevant eksempel på bruk av triggerinnretningen, innen landbasert virksomhet, er for å optimalisere akselerasjonen til et lokomotiv som trekker flere vogner etter seg. Det er som kjent slik at en og en vogn vil begynne å rulle først når vognen foran begynner å trekke den. Dermed vil den siste vognen bevege seg en god stund etter at lokomotivet og alle de andre vognene har begynt å rulle. Hver vogn vil derfor ofte startes med et rykk. Ved å implementere triggerinnretningen på et slikt system vil bevegelse eller fravær av bevegelse i en eller flere vogner kunne detekteres. Denne informasjonen vil igjen kunne brukes for å styre en gradvis og jevn akselerasjon av lokomotivet basert på informasjon om bevegelsen til én eller flere vogner. Dermed vil hver vogn kunne starte sin bevegele uten et rykk, og hvor dette oppnåes ved at akselerasjonen til lokomotivet blir styrt av triggerinnretningen.

Et annet eksempel på bruk av oppfinnelsen er å anvende en triggerinnretning i nærheten av strømførende ledninger. Triggerinnretningen vil kunne detektere om det går strøm i ledningen eller ikke, siden strømførende ledninger genererer et magnetfelt som kan detekteres. Videre kan en pulse en spesifikk av/på sekvens i ledningen slik at triggerinnretningen tolker dette som en sekvens som gjør at den aktiverer en spesifikk hendelse.

En fagmann på området vil forstå at selv om beskrivelsen av oppfinnelsen har beskrevet eksempelvise implementeringer innenfor omfanget av oppfinnelsen slik denne er definert i de selvstendige kravene, vil det være flere andre relevante implementeringer av oppfinnelsen.

Claims (25)

1. Triggerinnretning (10) for bruk i olje- og gassindustrien for å aktivere én eller flere hendelser ved deteksjon av én eller flere forhåndsbestemt(e) sekvens(er), hvor sekvensen(e) er gitt av gjenkjente forandringer i et naturlig magnetfelt detektert over tid ved at triggerinnretningen (10) beveger seg i forhold til omgivelsene eller ved at omgivelsene beveger seg i forhold til triggerinnretningen (10), og hvor triggerinnretningen (10) omfatter en eller flere magnetfeltsensorer for å detektere nevnte magnetfelt, midler for å tolke nevnte forandringer i magnetfeltet, midler for å lagre nevnte sekvenser, samt midler for å sende et aktiveringssignal, og hvor triggerinnretningen (10) erkarakterisert vedat den utgjøres av en selvstendig enhet uten bevegelige deler, og som videre omfatter: - midler for å sjekke type sekvens(er) som mottas ved å sammenlikne sekvensen(e) med lagrede sekvenser; - midler for å sjekke om triggerinnretningen (10) samtidig mottar andre parametere, og bruke disse i videre vurdering på om en hendelse skal aktiveres eller ikke, slik at aktivering kan skje ved betinget sammenfall av forhåndsbestemt(e) sekvens(er) og minst én annen parameter, og - midler for å sende et aktiveringssignal via elektriske og/eller mekaniske midler til en eller flere anordninger som aktiverer nevnte hendelse på bakgrunn av type sekvens som mottas og eventuelle andre målte parametere.

2. Triggerinnretning (10) i henhold til krav 1,karakterisert vedat den videre omfatter sensorer for å måle nevnte andre parametere enn magnetfelt.

3. Triggerinnretning (10) i henhold til krav 2,karakterisert vedat sensorene for å måle andre parametere er sensorer for å måle trykk, temperatur og strømning.

4. Triggerinnretning (10) i henhold til krav 1,karakterisert vedat den er forankret til en bevegelig anordning, slik at forandringer i det naturlige magnetfeltet detekteres ved at triggerinnretningen (10) og den bevegelige anordningen beveger seg i forhold til omgivelsene.

5. Triggerinnretning (10) i henhold til krav 1,karakterisert vedat den er forankret til en stasjonær anordning, slik at forandringer i det naturlige magnetfeltet detekteres ved at nærliggende anordninger beveger seg i forhold til triggerinnretningen (10) og den stasjonære anordningen.

6. Triggerinnretning (10) i henhold til krav 1,karakterisert vedat den omfatter midler for å sende aktiveringssignaler til en eller flere anordninger som skal utføre hendelsen.

7. Triggerinnretning (10) i henhold til krav 1,karakterisert vedat den omfatter midler for å motta signaler fra en eller flere anordninger som skal utføre hendelsen.

8. Triggerinnretning (10) i henhold til krav 6 og 7,karakterisert vedat midlene for å sende og motta signaler omfatter elektromagnetiske spoler (55).

9. Triggerinnretning (10) i henhold til krav 1,karakterisert vedat den omfatter mekaniske midler for å overføre aktiveringssignaler til en anordning som skal utføre hendelsen.

10. Triggerinnretning (10) i henhold til kravene 1-5,karakterisert vedat triggerinnretningen (10) er integrert i og utgjør en del av anordningen som skal utføre hendelsen.

11. Triggerinnretning (10) i henhold til kravene 1-5,karakterisert vedat triggerinnretningen (10) ikke utgjør en del av anordningen som skal utføre hendelsen, men er montert i forbindelse med denne.

12. Triggerinnretning (10) i henhold til krav 4,karakterisert vedat den bevegelige anordningen er en aktivator for brønnverktøy.

13. Triggerinnretning (10) i henhold til krav 5,karakterisert vedat den stasjonære innretningen er et foringsrør (25).

14. Fremgangsmåte for bruk i olje- og gassindustrien for å aktivere én eller flere hendelser ved deteksjon av én eller flere forhåndsbestemt(e) sekvens(er), hvor sekvensen(e) er gitt av gjenkjente forandringer i et naturlig magnetfelt detektert over tid, og hvor fremgangsmåten omfatter bruk av en triggerinnretning (10) som beveger seg i forhold til omgivelsene eller ved at omgivelsene beveger seg i forhold til triggerinnretningen (10), og hvor triggerinnretningen (10) omfatter én eller flere magnetfeltsensorer for å detektere nevnte magnetfelt, midler for å tolke nevnte forandringer i magnetfeltet, midler for å lagre nevnte sekvenser, samt midler for å sende et aktiveringssignal, og hvor fremgangsmåten er karakterisert vedbruk av en tiggerinnretning som utgjøres av en selvstendig enhet uten bevegelige deler, og hvor fremgangsmåten videre omfatter: - å sjekke type sekvens(er) som mottas ved å sammenlikne sekvensen(e) med lagrede sekvenser; - å sjekke om triggerinnretningen (10) samtidig mottar andre parametere, og bruke disse i videre vurdering på om en hendelse skal aktiveres eller ikke, slik at aktivering kan skje ved betinget sammenfall av forhåndsbestemt(e) sekvens(er) og minst én annen parameter, og - å sende et aktiveringssignal via elektriske og/eller mekaniske midler til en eller flere anordninger som aktiverer nevnte hendelse på bakgrunn av type sekvens som mottas og eventuelle andre målte parametere.

15. Fremgangsmåte i henhold til krav 14,karakterisert vedat lagrede sekvenser er lagret før bruk og/eller lagres under operasjon av triggerinnretningen (10).

16. Fremgangsmåte i henhold til krav 14,karakterisert vedat fremgangsmåten repeteres slik at en oppnår multifunksjonstrigging styrt av nye karakteristiske forandringer i et detektert magnetfelt og/eller andre parametere.

17. Fremgangsmåte i henhold til krav 14,karakterisert vedat aktiveringen innbefatter å starte og/eller stoppe en hendelse.

18. Fremgangsmåte i henhold til krav 14-16,karakterisert vedat aktiveringssignalet brukes for å styre og aktivere ulike energiformer.

19. Fremgangsmåte i henhold til krav 18,karakterisert vedat energiformen er trykk og hvor triggesignalet styrer et sett med ventiler omfattet i et autonomt system, og hvor styringen av ventilene bevirker fremdrift av det autonome systemet, og hvor styring av ventilene avhenger av forandringer i et detektert magnetfelt og/eller andre parametere, og dermed informasjon om fremdriften til det autonome systemet.

20. Fremgangsmåte i henhold til krav 19,karakterisert vedat det autonome systemet er en selvgående enhet som utfører ulike operasjoner, og hvor fremgangsmåten videre omfatter å anvende ytterligere aktiveringssignaler som bevirker at den selvgående enheten utfører dedikerte oppgaver.

21. Fremgangsmåte i henhold til krav 14-20,karakterisert vedat den brukes for å detektere hendelser i langstrakte rør og/eller kanaler.

22. Fremgangsmåte i henhold til krav 21,karakterisert vedat hendelsen er strømning av fluider i rør som påvirker detektert magnetfelt.

23. Fremgangsmåte i henhold til krav 21,karakterisert vedat hendelsen er et eller flere magnetiske legemer som går gjennom røret og som påvirker detektert magnetfelt.

24. Fremgangsmåte i henhold til krav 21,karakterisert vedat de langstrakte rørene er rør brukt i infrastrukturen på land.

25. Fremgangsmåte i henhold til krav 21,karakterisert vedat de langstrakte rørene er rør for trekking av elektriske kabler.