NO327563B1 - En fremgangsmate og anordning for en forbedret bufferlosning i en svitsj for kommunikasjonsnettverk - Google Patents

Description

Oppfinnelsens område

Den foreliggende oppfinnelse relaterer seg til en svitsj og en fremgangsmåte for å organisere dataflyt gjennom en svitsj med pakkesvitsjede eller knippesvitsjede nettverk (bursts switched networks). Mer spesielt relaterer den seg til en svitsj innenfor et telekommunikasjons- eller datakommunikasjonsnettverk der svitsjen inkluderer én eller flere utganger og en bufferenhet. Videre relaterer den seg til en fremgangsmåte for å organisere dataflyt i et telekommunikasjons- eller datakommunikasjonsnettverk inkluderer i det minste én svitsj der nevnte svitsj er assosiert med i det minste et buffer.

Oppfinnelsens bakgrunn

Til tross for den økonomiske tilbakegang fortsetter nett-verkstrafikken kontinuerlig å vokse. Optisk pakkesvitsjing (OPS) er en lovende kandidat for framtidige kostnadseffek-tive nettverk som støtter både høy datagjennomstrømning og utnyttelse. To kjernepunkter av interesse innenfor OPS er optisk synkronisering og buffring. I den senere tid har flere arbeider fokusert på bruk av asynkrone pakkesvitsjer for derved å unngå bruk av optisk synkroniseringsenhet [1],

[2]. Som følge av at optiske minner er umodent, har Fiber Delay Line (FDL) basert optisk buffring i kombinasjon med bruk av bølgelengdedimensjonering for konfliktløsning (i.e. en pakke kan bli videresendt på en tilfeldig bølgelengde som fører til mottakerstedet) har blitt undersøkt [3], [2]. Et alternativ til FDL er å bruke elektronisk minne med et begrenset antall bufferinnganger [1], [3]. For begge til-feller vil buffergrensesnittene bestående av FDL-er eller OE-konvertere (optoelektroniske konvertere) representere en vesentlig kostnadsfaktor for et optisk pakkesvitsjsystem og bør derfor minimaliseres [4].

Forsinkelser gjennom et OPS-nettverk er neglisjerbart sammenlignet med transmisjonsforsinkelser [1]. Men om buffere har færre inngangsgrensesnitt enn det totale antallet av svitsjinnganger, vil kun en mindre del av pakkene som passerer gjennom svitsjen bli bufret og derved også forsinket

[4]. I et asynkront system, hvis pakker kan bli planlagt fra bufferen til utgangen uten å forårsake konflikter med nye pakker fra inngangen, så vil PLR (pakketapsrate (packet loss ratio)) bli brakt til en minimumsgrense. Denne tilnærmingen blir kalt input priority (IP)(inngangsprioritet)) siden planlagt prioritet (scheduling priority) blir gitt til de nye pakkene som ankommer ved inngangen istedenfor de bufrede pakkene (i.e. Buffer Priority (BP)). I et lukeba-sert IP-system (Slotted IP System) vil dette være enkelt. Ved starten av hver tidluke vil pakker i buffere kun bli planlagt for sending om det er ledig bølgelengder etter at videresending av pakker som ankommer ved inngangen er planlagt. I et asynkront VLP (Variable Length Packets)(variabel pakkelengde) drift vil pakkers ankomst og varighet ikke være forutsigbare. En ny pakke kan ankomme ved inngangen ved et hvilket som helst tilfeldig øyeblikk etter at en pakke ble planlagt videresendt fra bufferen, noe som gjør totale asynkrone IP (AIP) umulig når antallet bufferporter er begrenset.

Videre, i asynkrone, optiske metropakkeringer, vil det samme problemet som over inntreffe. Når en oppsamler nye pakker inntil ringen i aksessnodene, vil pakker som allerede befinner seg i ringen kunne konkurrere med de nye pakkene. En deteksjonskrets kombinert med en forsinkelse, for eksem-pel en Fiber Delay Line (FDL) kan bli anvendt for først å detektere og så forsinke pakker før de passerer aksessno-den. Men dette betyr å innføre ekstra komponenter, både de-tektorer og FDL-er, noe som gjør prinsippet potensielt kostnadskrevende. I tillegg, for å unngå pakkekollisjon når nye pakker ankommer metroringen, vil FDL nødvendigvis måtte forsinke pakkene lengre enn varigheten av den lengste av de nye pakker som ankommer ringen. Dette vil innføre tilleggs-forsinkelser for pakkene som allerede er i pakkeringen.

I denne patentsøknaden, med referanse til simuleringene, vil muligheten for fast og inkrementert FDL-bufring beskrevet i [4], så vel som elektronisk buffring, for å støtte applikasjoner med høyt krav til pakkesekvens og PLR bli beskrevet.

Fra patentpublikasjoner er det kjent fra US 2003/0189935 Al (Warden et al.) et køstyringssystem og en fremgangsmåte for slike med vektlegging av QoS kodeklassifikasjonsinformasjon anvendt med denne hensikt. Videre er en annen fremgangsmåte for å betjene flere køer basert på QoS kjent fra US

5,926,458 A (Yin). Pakker av forskjellig lengde blir sepa-rert inn i forskjellige køer. Pakkene blir betjent basert på allokert båndbredde for hver kø og lengden av første pakke i køen.

Til sist, nok et nettverksstyringssystem er kjent fra US 6,252,848 Bl (Skirmont). Pakker blir distribuert inn i forskjellige køer i henhold til trafikkprofil for flyt. Lengde av knipper, i.e. der antall etterfølgende pakker, på et flyt, kan bli brukt som et parameter. Men kødistribusjons-systernet er basert på antagelsen om at flyten har en knip-pelignende karakteristikk.

Således er det opplagt at et asynkront OPS-system med en god PLR er nødvendig. I henhold til den foreliggende oppfinnelse vil disse og andre problemer bli løst ved bruk av en asynkron inngangsprioritetsalgoritme (AIP3Q) for VLP som sorterer bufrede pakker inn i et antall av køer i henhold til pakkelengdedistribusjon i henhold til den foreliggende oppfinnelse er algoritmen optimalisert for systemer som bruker bølgelengdedimensjonering for konfliktløsning med den hensikt å optimalisere bufferytelsen med hensyn til mi-nimums-pakke-taprate (PLR) og pakkeomordning.

Sammendra<g> for oppfinnelsen

Det er en hensikt ved den foreliggende oppfinnelse å skaffe til veie et arrangement og en fremgangsmåte for å unngå de ovenfor beskrevne problemer.

Trekkene definert i de selvstendige kravene vedlagt karak-teriserer denne fremgangsmåte og dette arrangement.

Spesielt viser den foreliggende oppfinnelse en svitsj og/eller en metroaksessnode innenfor et asynkront kommunikasjonsnettverk der svitsjen inkluderer én eller flere utganger og en bufferenhet, nevnte bufferenhet er enten en integrert del av svitsjen eller en ekstern del av svitsjen tilpasset til å kommunisere med svitsjen,

spesifisert ved at bufferenheten er tilpasset til å buffre data og/eller pakker inntil et forhåndsdefinert antall av bølgelengder som fører til en buffret pakkedestinasjon er ledige, at data og/eller buffrede pakker blir sortert i køer klassifisert etter pakkelengde og/eller lengden av data i andre formater slik som dataknipper eller datastrøm-mer Videre angir den foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte for å organisere dataflyt i et asynkront kommunikasjonsnettverk inkluderende i det minste en svitsj og/eller metroaksessnode der nevnte svitsj og/eller metroaksessnode er assosiert med i det minste en buffer og i det minste en dataflyt som kan bli delt inn i datapakker, idet nevnte dataflyt kommuniserer med svitsjen og/eller metroaksessnoden og datapakkene blir buffret i bufferen og fremgangsmåten er videre

spesifisert ved at bufferenheten buffrer dataene og/eller pakkene inntil et forhåndsdefinert antall av bølgelengder som fører til en buffret pakkedestinasjon er ledig, at de buffrede datapakkene blir delt inn i et antall av køer etter lengden av datapakker.

Kort beskrivelse av te<g>ningene

For å gjøre oppfinnelsen enklere forståelig vil den disku-sjonen som følger referere til de vedlagte tegninger. Figur 1 illustrerer en generell modell av en simulert svitsj, Figur 2 viser en svitsj der det illustreres PLR (Y-aksen) som funksjon av tiden pakker oppholder seg i et buffer (X-aksen). Inn- og utklokking av buffere blir ikke tatt med i forsinkelsen. Noen av de plottede punktene indikerer både høy PLR og forsinkelser. Disse punktene er et resultat av ufordelaktige kombinasjoner av Wvi-Wv3, Figur 3 illustrerer PLR (Y-aksen) som en funksjon av antallet buffergrensesnitt (X-aksen)f Sd = standardavvik, Figur 4 illustrerer forsinkelser i enheter av varighet for midlere pakkelengder (enheter, Y-aksen) som funksjon av antallet buffergrensesnitt (X-aksen), Sd = standardavvik.

Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen

I det etterfølgende blir det gitt en detaljert beskrivelse av et køarrangementsystem for generell bruk, men i den føl-gende beskrivelsen blir den beskrevet med referanse til te-lekommunikasjon og datakommunikasjonssystemer. Det angitt arrangement og fremgangsmåte er karakterisert ved at det er svært fleksibelt idet det kun anvender et tilbakekoblings-buffer der tilbakekoblingsbufferet kan være av en hvilken som helst type skaffet til veie og det kan bli aksessert på et tilfeldig tidspunkt. Videre, for å oppnå fordelen ved den foreliggende oppfinnelse vil køsystemet være av en type der et antall av køer og køene er prioriterte køer der bestemte parametere blir brukt for å bestemme mengden av køer og/eller dimensjoneringen av køene. Innenfor telekommunika-sjon og/eller datakommunikasjon vil et naturlig valg for kriterieparameter være datapakkenes lengde og/eller lengden av data i andre formater, så som dataknipper, datastrømmer eller andre dataflyter som kan deles inn i pakker.

Om en forfølger ideen med køorganisering av data innenfor datakommunikasjon eller telekommunikasjonsnettverk, kan en videre beskrive prioriteringen av køer med hensyn til lengden av datapakker der et første område av pakkelengder blir assosiert med en første kø, et andre område av pakkelengder assosiert til en andre kø, et tredje område av pakkelengder blir assosiert med en tredje kø og n-te lengde av pakker

blir assosiert med kønummer n.

En svært effektiv bruk av oppfinnelsen er innenfor nettverk med optisk pakkesvitsjing som anvender WDM og der priorite-ter i henhold til et sett av regler blir gitt med hensyn til data som ankommer en svitsj fra nettverket, således vil en inngangsprioritets (IP)-modell bli beskrevet i detalj i det etterfølgende med referanse til de vedlagte tegninger.

Det beskrevne prinsipp er tenkt å støtte applikasjoner med et høyt krav til pakkesekvenser og PLR, og samtidig sparer komponentkostnader. Dette oppnås ved bruk av elektronisk buffring i kombinasjon med optisk svitsjing for optiske pakkesvitsjer. I metropakkeringer blir elektroniske kø-systemer anvendt ved bruk av bufferløsninger i henhold til den foreliggende oppfinnelsen.

En første utførelsesform av den foreli<gg>ende oppfinnelse

En tilnærming til IP kan bli gjort, noe som sterkt reduse-rer konfliktproblemene som er forårsaket ved planlegging av videresending av pakker fra buffere. Dette oppnås når en bruker den foreslåtte AIP3Q-algoritmen i henhold til den foreliggende oppfinnelse. PLR og omordning av pakker er en avveining. For å redusere sannsynligheten for konflikt, kan vi la pakkene forbli i buffere inntil et gitt antall av bølgelengder som fører til den bufrede pakkes destinasjons-sted er ledig. Dess høyere antall ledige bølgelengder, dess lavere vil sannsynligheten være for kø. Ulempen er at som følge av den økte forsinkelsen av bufrede pakker, vil gra-den av pakkeomordning også øker. En balanse mellom forsinkelse og bedret PLR må derfor gjøres.

De korte pakkene vil okkupere utgangsressurser for en kort tidsperiode. Sannsynligheten for at den neste pakke som ankommer svitsjen vil bli blokkert når den ankommer ved et tilfeldig tidspunkt etter en kort pakke vil derfor være lavere enn om den foregående pakken var en lang pakke. Siden bufrede korte pakker introduserer en mindre sannsynlighet for konflikter enn lange pakker som blir bufret, vil en i henhold til den foreliggende oppfinnelse la de bufrede pakkene bli delt inn i tre køanordninger i henhold til lengden på pakkene. Antallet bølgelengder som trenger å være ledig før en planlegger videresending fra køen med de korte pakkene kan være mindre enn for køen med de midlere pakkelengder som igjen har et lavere krav til antallet ledige bølge-lengder enn køen med de lengste pakkene. Antallet minimums-ledige bølgelengder før en kø blir håndtert, kan være definert som: Wvi, Wv2 og Wv3 for de tre køene. En empirisk in-ternettpakkelengdedistribusjon så som [1] er antatt, og pakkelengden varierer for de tre køene er definert som Qi, 40-44 bytes (B), Q2 45-576 B og Q3 577-1500 B. For å sette Wvi utføres en simulering for 32 bølgelengder, 8 inngangs-fibere der en antar uavhengige inngangskilder og en Pois-son-pakkeankomst, en last på 0,8 og et satt antall av bufferporter til 16. Wvx-Wv3 blir så variert mens en hele tiden holder Wvi < Wv2 < Wv3, for å finne PLR som en funksjon av midlere forsinkelse av de bufrede pakkene og verdiene av Wvi-Wv3. En generisk modell av den simulerte svitsjen og simuleringsresultatene blir vist i figur 1.

Ved en bufferforsinkelse på to midlere pakkelengder (tre når en tar med forsinkelsen som skyldes klokking), vil PLR være nær til en asymptote. Således vil denne verdien for forsinkelse bli valgt, og det ble funnet at om en går gjennom simuleringsdataene, så vil Wvi = 5, Wv2 = 7 og Wv3 = 10.

For å emulere det ideelle tilfellet av total IP, i.e. ingen ekstra konflikt blir forårsaket ved pakker som planlegges

sendt ut fra buffere, bufrede pakker kan ganske enkelt droppes og ikke medregnes i PLR-statistikken. Dette vil gi

minusgrensen som er titulert IPlim i figur 2, for den oppnåelige PLR i det beskrevne system. Som et mål på pakkeomordning blir midlere forsinkelser for de bufrede pakkene og deres standardavvik (Sd) anvendt. I figur 2 blir PLR og forsinkelsesparameterytelse for forskjellige buffermodeller også FDL-buffermodeller som ikke anvender AIP3Q vist. De to FDL-buffermodeller (Incremental FDL)(INC), økende FDL)) og fixed FDL (FIX)(fast FDL)) begge anvender bufferprioritet siden bufrede pakker blir planlagt videresendt (eller drop-pet) så snart de ankommer utgangen på FDL-ene. Ytelsen for et elektronisk buffer med bufferprioritet blir også funnet der pakker i buffere blir planlagt videresendt så snart en utgang er ledig.

I [5] blir det foreslått at krevende applikasjoner vil kre-ve en PLR på IO"<6> eller bedre. I den etterfølgende disku-sjonen blir derfor parametere med en PLR på IO"<6> som er an-sett å være tilstrekkelig selv for krevende sanntidsappli-kasjoner, sammenlignet. Når en bruker et fornuftig antall buffergrensesnitt vil FIX-modellen ikke vise et tilstrekkelig lav PLR. Ved ytelsesgrensen IPlim, kreves 27 buffergrensesnitt for å oppnå en tilstrekkelig PRL. Det elektroniske BP-modellen krever 46 grensesnitt, som er 70 % høyere enn grensen, mens om en anvender AIP3Q vil ytelsen være svært nær til grensen. Ved bruk av INC-modellen og 34 buffergrensesnitt, vil en ha 26 % mer enn grenseverdien. Dette demonstrerer at FDL-bufferen kan være ganske effektiv for å redusere PLR innenfor asynkron pakkesvitsjing.

Men om en ser på forsinkelsesytelsen vil INC-modellen både ha den høyeste midlere forsinkelsen og Sd. Om disse verdier blir lagt til vil en kunne finne en verdi som indikere en forsinkelse som en sannsynligvis vil kunne finne på noen av de bufrede pakkene. For INC-modellen vil denne verdien være 14 enheter. Den midlere pakkelengden er 286 B. Om en sam-menligner pakker av tilsvarende lengde og antar at de hører til den samme applikasjonen, vil dette bety at i verste tilfelle vil noen av de korteste pakkene på 40 B kunne bli passert med mer enn (286 B/40 B) <*> 14 enheter = 100 korte pakker. Dette kan begrense den maksimale båndbredden for applikasjonen som ikke tolererer pakkeomdeling til 1/100 av linkens båndbredde. Om en studerer ytelsen for AIP3Q vil summen av midlere forsinkelse og dens Sd tilsvare 6 enheter. Om en gjør de samme beregninger som over, vil applika-sjonsbåndbredden kunne bli begrenset til 1/43 av koblingens båndbredde (links bandwith). Siden køen for korte pakker har den høyeste prioritet for videresending, vil tallene som ble funnet måtte betraktes som en konservativ verdi sammenlignet med verdien for INC-modellen. Om en ser på BP-modellen, vil pakker kunne bli planlagt videresendt så snart de blir klokket inn i buffere og en ledig utgang fin-nes. Den midlere tiden en pakke forblir i buffere, blir da funnet å være så lav som 6,8<*>10"<4> enheter og vil derfor ikke være plottet i figuren. Således vil pakker av sammen lengde kunne som følge av innklokking av pakken inn i bufferen bli omordnet på koblingen om den samme pakken blir bufret i flere foregående svitsjer. Omordning av pakker for en applikasjon er derfor kun sannsynlig om det kreves en båndbredde nær opp mot selve linkens båndbredde.

Fremtidige applikasjoner kan ha strenge krav til både PLR og omordning av pakker. Gitt en asynkron optisk pakkesvitsj med et begrenset antall av buffergrensesnitt har den oppnåelige tjenestekvalitet med hensyn til de nevnte parametere er blitt evaluert for to elektroniske og to FDL-baserte buffermodeller. Resultatene viser at FDL med fast lengde er ineffektivt og at en tilstrekkelig lav PRL ikke kan oppnås. Økende lengde FDL-er (Incremental Length FDL's) viser god PLR-ytelse, men tallene for forsinkelse indikerer at omordning av pakker er sannsynlig å inntreffe om applikasjons-båndbreddekravet er tilsvarende til eller høyere enn 1/100 av linkens båndbredde. Når en anvender elektronisk bufring vil en avveining mellom PLR og pakkeomordning kunne bli gjort. Den foreslåtte AIP3Q-algoritmen viser en PLR-ytelse nær opptil den oppnåelige grense mens kritiske applika-sjonsbåndbredde kan bli mer enn doblet sammenlignet med bruken av den inkrementerte. Hvis den kritiske applika-sjonsbåndbredden er nær opptil linkbåndbredden vil en elektronisk bufferprioritet (BP)-modell kunne bli brukt, men med prisen av å tilføre 70 % mer buf f ergrensesnitt. Om en velger., vil en også måtte ta i betraktning tjenestekva-litetskravet for fremtidige applikasjoner.

En andre foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen

I den første foretrukne utførelsesform ble det beskrevet hvordan pakkedata, dataknipper etc. ble videresendt fra svitsjens inngang til et antall av buffere i henhold til AIP3Q-algoritmen. Men denne tilnærmingen er ikke den eneste av et antall av tilnærminger der prinsippet for AIP3Q-algoritmen i henhold til den foreliggende oppfinnelse kan bli anvendt.

En kan tenke seg et system som omfatter en mediaaksesspro-tokoll for å aksessere en asynkron (metro) pakkering. Om en følger denne tilnærmingen, vil en innse at den eneste for-skjellen i prinsippet er at pakkene eller dataknippene vil bli rutet fra eksterne linjer og direkte til et antall av buffere. Mer spesifikt vil inngangen til bufferne være lav-bit-ratelinjer - det vil si en samling av innganger - som vil være oppsamlet i forskjellige køer til svitsjenes utganger. Således vil, en oppsamling av pakker i et antall av forskjellige køer der hver kø, én eller flere, har pakker med definerte pakkelengder assosiert med disse køene for aksess til et antall av utganger, bli beskrevet i henhold til den foreliggende oppfinnelsen. Utgangene kan fordelak-tig være WDM-utganger og bufferne eller oppsamlingskøene kan være av elektronisk eller optisk type. Som det klart vil fremkomme av det foregående, vil AIP3Q-algoritmen være en svært allsidig algoritme for trafikkhåndtering innenfor en svitsj.

Merk at i det foregående har det blitt angitt en detaljert beskrivelse av bestemte utførelsesformer for den foreliggende oppfinnelse, det skal forstås at ekvivalenter kan inkluderes innenfor omfanget av oppfinnelsen som definert ved kravene.

Referanser

ti] S. Bjørnstad et al., "A scalable optical packet switch for variable length packets employing shared electronic buffering." ECOC 2002, vol. 3, P.4.7, 2002.

[2] F. Callegati, G. Corazza, C. Raffaelli: "Exploitation of DWDM for optical packet switching with quality of service guarantees", IEEE J. Sel. Areas Comm. Vol. 20, nr. 1, sidene 190-210, januar 2002.

[3] M.J.O' Mahony, D. Simeonidou, D.K. Hunter, A. Tzana-kaki: "The application of optical packet switching in fu-ture communication networks", IEEE Comm. Mag. Vol. 3, nr. 3, sidene 128-135, mars 2001.

[4] C. Develder, M. Pickavet, P. Deemester: "Choosing an appropriate buffer strategy for an optical packet switch with a feed-back FDL-buffer" i: Proceedings of, ECOC 2002, vol. 3, sidene 8.5.4 (2 sider).

[5] R.J. Gibbens.. [et al.]: "An approach to service level agreements for IP networks with differentiated services", Statistical Laboratory, University of Cambridge and Inter-net and Data Networks, British Telecommunications plc, (Article innsendt til Royal Society).

Claims (13)

1. En svitsj og/eller en metroaksessnode innenfor et asynkront kommunikasjonsnettverk der svitsjen inkluderer én eller flere utganger og en bufferenhet, nevnte bufferenhet er enten en integrert del av svitsjen eller en ekstern del av svitsjen tilpasset til å kommunisere med svitsjen, karakterisert ved at bufferenheten er tilpasset til å buffre data og/eller pakker inntil et forhåndsdefinert antall av bølgelengder som fører til en buffret pakkedestinasjon er ledige, at data og/eller buffrede pakker blir sortert i køer klassifisert etter pakkelengde og/eller lengden av data i andre formater slik som dataknipper eller datastrømmer.

2. En svitsj og/eller en metroaksessnode i henhold til krav 1, karakterisert ved at svitsjen og/eller metroaksessnoden er tilpasset til å overvåke ledige bølge-lengder eller frekvenser ved svitsjen og/eller metroaksessnodens utganger.

3. En svitsj og/eller en metroaksessnode i henhold til kravene 1, karakterisert ved at pakkene av data og/eller data i andre formater slik som dataknipper eller datastrømmer med en lengde innenfor det første området blir assosiert med en første kø, pakker av data og/eller data i andre formater slik som dataknipper eller datastrømmer med en lengde innenfor et andre område blir assosiert med en andre kø, og/eller pakker av data og/eller data i andre formater slik som dataknipper eller datastrømmer med en lengde innenfor et tredje område blir assosiert med en tredje kø, videre vil pakker for data og/eller data i andre formater slik som dataknipper eller datastrømmer av andre lengder kun bli assosiert med et tilfeldig antall områder og hvert enkelt område kan være assosiert med en spesifikk kø som indikert for den første, andre og tredje kø.

4. En svitsj og/eller en metroaksessnode i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at data, dataknipper eller datastrømmer ved bufferenhetens innganger har avsender-adresse fra linjer eksterne i forhold til svitsjen.

5. En svitsj og/eller en metroaksessnode i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at de eksterne linjene er lavbitratelinjer slik som oppsamlingsinnganger, slik som metroaksesslinj er.

6. En svitsj og/eller en metroaksessnode i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at data, dataknipper eller datastrømmer ved bufferenhetens inngang blir rutet fra én eller flere av svitsjens innganger.

7. En svitsj og/eller en metroaksessnode i henhold til et av de foregående kravene, karakterisert ved at svitsjen og/eller en metroaksessnode er tilpasset til å operere innenfor et av de følgende nettverk: - et optisk pakkesvitsjet nettverk, - et optisk knippesvitsjet nettverk, - et elektronisk pakkesvitsjet nettverk, - et WDM-nettverk, - et elektronisk knippesvitsjet nettverk.

8. En svitsj og/eller en metroaksessnode i henhold til krav 4, karakterisert ved at svitsjen og/eller metroaksessnoden enten kan være en optisk svitsjenhet eller en elektronisk svitsjenhet.

9. En svitsj og/eller en metroaksessnode i henhold til krav 6, karakterisert ved at utgangene og/eller inngangene for svitsjen og/eller metroaksessnoden er WDM-signaler.

10. En svitsj og/eller en metroaksessnode i henhold til krav 8, karakterisert ved at bufferen er av en elektronisk type.

11. En fremgangsmåte for å organisere dataflyt i et asynkront kommunikasjonsnettverk inkluderende i det minste en svitsj og/eller metroaksessnode der nevnte svitsj og/eller metroaksessnode er assosiert med i det minste et buffer og i det minste en dataflyt som kan bli delt inn i datapakker, idet nevnte dataflyt kommuniserer med svitsjen og/eller metroaksessnoden og datapakkene blir buffret i bufferen og fremgangsmåten er videre karakterisert ved at bufferenheten buffrer dataene og/eller pakkene inntil et forhåndsdefinert antall av bølgelengder som fører til en buffret pakkedestinasjon er ledig, at de buffrede datapakkene blir delt inn i et antall av køer etter lengden av datapakker.

12. En fremgangsmåte i henhold til krav 11, karakterisert ved at svitsjen og/eller metroaksessnoden overvåker ledige bølgelengder eller frekvenser ved svitsjen og/eller metroaksessnodens utganger.

13. En fremgangsmåte i henhold til krav 11, karakterisert ved at datapakker med en lengde innenfor en første område blir assosiert med en første kø, datapakker med en lengde innenfor et andre område blir assosiert med en andre kø og/eller datapakker innenfor en lengde med et tredje område blir assosiert med en tredje kø, videre blir datapakker med andre lengder kunne bli assosiert med et tilfeldig antall av områder og hvert område kan bli assosiert med en spesifikk kø.