NO327407B1 - Sikkerhetsskjot - Google Patents

Abstract

Oppfinnelsen vedrører en sikkerhetsskjøt for et rør, innbefattende en første rørdel (12) som kan forbindes med en rørlengde, en andre rørdel (14) som kan forbindes med en annen rørlengde. Rørlengdene kan eksempelvis utgjøre en del av et stigerør mellom et brønnhode og en flytende installasjon. Sammen danner den første og den andre rørdelen (12, 14) en aksial boring (18) gjennom forbindelsen. Det er anordnet midler (22, 24, 26) for låsing av den første rørdelen (12) til den andre rørdelen (14), og midler (32, 36, 34, 40) for regulering av låsetrykket mellom den første og andre rørdelen (12, 14). Mellom den første rørdelen (12) og den andre rørdelen (14) er det utformet et ringkammer (44) som begrenses av et første stempelelement (46) og av et andre tetningselement (48). Disse utgjør i det minste en del av endeflatene i ringkammeret (44). Mellom ringkammeret (44) og den aksiale boringen (18) er det anordnet minst én åpning (52, 54). Ved åpningene er det anordnet trykkoverføringsmidler (60, 62) som hindrer at fluid i den aksiale boringen (18) går inn i ringkammeret (44).

Description

Oppfinnelsen vedrører en sikkerhetsskjøt for en ledning, særlig for et stigerør mellom et fartøy og en undersjøisk installasjon, hvilken forbindelse er utformet til og innstilt for frigjøring ved en på forhånd bestemt aksialbelastning i røret.

Sikkerhetsskjøter er vanlig brukt i rørsystemer som utsettes for strekkrefter som er store nok til å kunne bryte rørene eller rørforbindelsene. De unngår skader på systemet ved at de sikrer at et brudd vil forekomme i et område som vil gi minst mulig skade på utstyret. Sikkerhetsskjøter er beregnet for brudd når strekket i røret overskrider en på forhånd bestemt verdi. De kan innbefatte skjærpinner eller en låsemekanisme.

Når trykket i røret varierer, kan det oppstå problemer. Varierende trykk i røret vil resultere i ekstra strekkrefter, som det må tas hensyn til ved fastsettelsen av bruddkraften. Uten trykkompensering vil bruddlasten være avhengig av det interne trykket, som kan variere fra null og opp til brønntrykket. Som følge av skillekrefter som skyldes det interne trykket, vil den totale skillebelastningen være en sum av en trykkskillebelastning (endedekseleffekt) og den eksterne aksialbelastningen (kjent som effektiv strekkspenning). Dette medfører typisk en høy bruddlast ved null internt trykk, hvilket betyr at den eksterne aksialbelastningen vil være stor, og det derfor oppstår en høyere belastning i systemet ved brudd.

En løsning på dette problemet er å anordne en strekkskjøt med trykkutbalanseringsmidler. En sikkerhetsskjøt av denne typen fremstilles og selges av Oil States HydroTech. Den innbefatter et trykkutbalanseringskammer som har fluidkontakt med innsiden av røret. Dette vil øke låsekraften i låsemekanismen i forhold til rørtrykket og muliggjør en mer nøyaktig innstilling av bruddpunktet.

Et særlig område hvor slike sikkerhetsskjøter anvendes, er stigerørsystemer. Et stigerør er en lukket søyle som forbinder en undersjøisk brønn med et fartøy på overflaten, slik at det tilveiebringes en sikker adgang til brønnen. Stigerøret strekkspennes ved hjelp av et arrangement om bord på fartøyet.

Fartøyet kan være et dynamisk posisjonert (DP) fartøy som holdes i riktig stilling ved hjelp av propellere og/eller trustere. Disse fartøyene er i sterk grad avhengig av at samtlige systemer virker tilfredsstillende, og vanlig praksis krever derfor at de er forsynt med flere systemer som sikrer at fartøyet ikke driver ut av posisjon.

Ved arbeidsoperasjoner fra et dynamisk posisjonert fartøy, kan det forekomme situasjoner hvor det vil være nødvendig hurtig å kunne forlate posisjonen over brønnen. Det kan her dreie seg om en kontrollert situasjon, så som når varsling om dårlig vær medfører at det vil være nødvendig å evakuere posisjonen, eller en ukontrollert situasjon, hvor noen av systemene svikter og fartøyet begynner å drive ut av posisjon. En slik situasjon kan også oppstå ved plutselig dårlig vær, men særlig i situasjoner hvor fartøyets systemer ikke kan holde fartøyet i riktig posisjon over brønnen. Følgene av en slik situasjon kan være at hivkompensasjonssystemet vil gå i bunn eller at stigerøret inntar en uakseptabel vinkel slik at belastningen derved overskrider stigerørets beregnede belastningsgrense.

Slike situasjoner kan medføre brudd i stigerøret. I situasjoner av denne typen er det viktig å kunne ha kontroll med bruddet, dvs. sikre at det oppstår på et sted hvor brønnbarrierene forblir intakte.

Brudd i stigerøret kan medføre skade på fartøyet og representerer en fare for personell og også en fare for miljøskader, dvs. spill av hydrokarboner, hydrauliske fluider eller lignende. Dette kan skje som følge av energien i det strekkbelastede stigerøret og innholdet i stigerøret.

Det er kjent flere mulige løsninger for å sikre og bestemme stigerørets eventuelle bruddpunkt ved for store belastninger i stigerøret. Har man et slikt bestemt sted, så kan man i stor utstrekning ha kontroll over situasjonen. Et slikt system beskrives i WO 2006/033580 og WO 2006/025744.1 US 5 382 056 beskrives det også et stigerørledd som vil medføre et bestemt bruddpunkt uten at man samtidig risikerer brudd av andre elementer som muliggjør gjenoppretting av den brutte forbindelsen. I sistnevnte publikasjon beskrives det også en fremgangsmåte for sikring av det svake leddet når det ikke er nødvendig eller dersom man av én eller annen grunn ikke ønsker at det svake leddet skal virke som sådant. I GB 2 176 858 beskrives det et trykkompensert ledd. I US 4,971,365 er det beskrevet en annen hydraulisk sikkerhetsskjøt

Hensikten med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en sikkerhetsskjøt for et rør som er trykkompensert med hensyn til trykk i og rundt sikkerhetsskjøten. En hensikt er også å tilveiebringe en sikkerhetsskjøt hvor bruddkraften kan reguleres. En hensikt er også å tilveiebringe en sikkerhetsskjøt som er trykkompensert, men uten at man derved utsetter sikkerhetsskjøtelementene for fluider i røret.

Disse hensiktene oppnås med en sikkerhetsskjøt som angitt i patentkravene.

Foreliggende oppfinnelse vedrører en sikkerhetsskjøt for et rør. Sikkerhetsskjøten innbefatter en første rørdel som kan forbindes med en rørlengde, og en andre rørdel som kan forbindes med en annen rørlengde. Disse to rørdelene er utformet slik at én rørdel er innført i den andre, hvorved det dannes en overlapping mellom de to rørdelene. Den første rørdelen og den andre rørdelen danner sammen en aksial boring gjennom sikkerhetsskjøten. Denne aksiale boringen vil i hovedsaken ha en jevn indre overflate slik at det dannes en i hovedsaken jevn indre overflate i boringen gjennom sikkerhetsskjøten, med en senterakse som i hovedsaken går parallelt med en lengdeakse gjennom sikkerhetsskjøten. Sikkerhetsskjøten innbefatter videre midler for låsing av den første rørdelen til den andre rørdelen.

Det er dannet et ringkammer mellom den første rørdelen og den andre rørdelen. Dette kammeret dannes av overlappende avsnitt av den første og den andre rørdelen, idet én rørdel vil ha et avsnitt som er plassert radielt utenfor den andre rørdelen. Dette ringkammeret begrenses av et første tetningselement og av et andre tetningselement, hvilke tetningselementer danner i det minste en del av endeflater i ringkammeret. Derved vil ringkammeret ha i hovedsaken like arealer projisert i et plan med en akse som i hovedsaken går parallelt med lengdeaksen i sikkerhetsskjøten, i de to endeflatene til ringkammeret, slik at det derved foreligger et trykkutbalansert system for et fluid i dette ringkammeret. I henhold til oppfinnelsen er det mellom ringkammeret og den aksiale boringen anordnet minst én åpning, og trykkoverføringsmidler er anordnet i denne minst ene åpningen for å hindre at et fluid i den aksiale boringen går inn i ringkammeret. Trykkoverføringsmidlene vil imidlertid tillate at fluidtrykket i aksialboringen kan overføres til et fluid i ringkammeret. Det er også anordnet midler for regulering av låsetrykket mellom den første og den andre rørdelen.

Ifølge ett inventivt aspekt kan minst én åpning være anordnet i veggen til den første rørdelen, når denne første rørdelen danner en vegg mellom ringkammeret og den aksiale boringen. Forbindelsen mellom ringkammeret og den aksiale boringen kan gå gjennom en kanal i den andre rørdelen, gitt at denne andre rørdelen danner ytterveggen i ringkammeret.

Ifølge et aspekt av oppfinnelsen kan den i det minste ene åpningen i veggen til den første rørdelen ha forbindelse med et innvendig ringspor i den første rørdelen. Når det foreligger flere åpninger som har forbindelse med ringsporet, kan disse åpningene være anordnet jevnt fordelt rundt omkretsen og langs en linje, eller de kan være gruppert, innbyrdes forskjøvet eller arrangert på en annen måte. Det kan også forefinnes bare én åpning i forbindelse med det indre ringsporet. I ett aspekt kan trykkoverføringsmidlene innbefatte en hylse som er anordnet i forhold til ringsporet. I ett aspekt kan ringsporet innbefatte et første og et andre anslagsavsnitt, og en mellombevegelsessone dannes mellom en del av sporet som er dypere enn anslagsavsnittene. Den i det minste ene åpningen kan være anordnet med den åpne enden mot denne mellomsonen. Endeavsnitt av hylsen kan ifølge ett aspekt ha anlegg mot anslagsavsnittene, og et avsnitt av hylsen mellom disse endeavsnittene kan ved bruk av innretningen tillates å bevege seg radielt i sporet i mellomsonen, og derved overføre trykk fra et fluid i den aksiale boringen til et fluid i ringkammeret. Bunnen av sporet i mellomsonen kan virke som et begrensende element som hindrer hylsen i å bevege seg lengre utover i en radiell retning. Hylsen er anordnet slik at den kan utvides i en radiell retning. Dette kan oppnås på flere måter. En er å utføre hylsen av et mer fleksibelt materiale, og en annen mulighet er å utforme hylsen som en korrugert hylse. Nok en mulighet er å utstrekke hylsens lengde slik at det oppnås en nødvendig fleksibilitet for overføring av trykkforskjeller mellom et fluid i den aksiale boringen og fluidet i ringkammeret.

Ifølge et aspekt kan en indre flate i hylsen være anordnet i flukt med eller utenfor den aksiale boringen når hylsen er i en normal tilstand, med lave trykk i fluidene i den aksiale boringen. Derved oppnås en i hovedsaken innvendig glatt aksial boring gjennom sikkerhetsskjøten.

Ifølge nok et aspekt kan det være anordnet minst én åpning i veggen til den første rørdelen, og trykkoverføringsmidlene kan innbefatte minst ett membranelement som er anordnet i forbindelse med åpningen. Denne membranen kan være anordnet i åpningsboringen i veggen. Åpningen med den i det minste ene membranen kan også være anordnet i tillegg til den åpningen som har forbindelse med hylsen, og det vil også kunne være mulig å ha en membran anordnet i åpningen som fører inn til sporet i hylsen, eller andre kombinasjoner av disse elementene.

Ifølge et inventivt aspekt kan midlene for låsing av den første rørdelen til den andre rørdelen innbefatte et låseelement med en låseflate, hvilket låseelement er bevegbart forbundet med den andre rørdelen, og et låsespor i den første rørdelen for samvirke med låseelementet. Låseelementet kan innbefatte en styreflate, og den andre delen kan innbefatte et styrespor for styring av låseelementet til en låsestilling i låsesporet i den første rørdelen, for derved å låse de to rørdelene sammen, helt til sikkerhetsskjøten utsettes for en gitt spenningspåvirkning og låseelementet som følge av de krefter som da oppstår, beveges ut av låsesporet og rørdelene i sikkerhetsskjøten derved frigjøres i forhold til hverandre.

Ifølge oppfinnelsen kan den belastningen hvor sikkerhetsskjøten skal gi etter, reguleres, og midlene for regulering av låsetrykket kan innbefatte et fjærelement som kan forbindes med låseelementet, og en innstillbar andre regulerbar anslagsflate for fjærelementet. Ved å regulere stillingen til den andre regulerbare anslagsflaten, som eksempelvis utgjøres av et stempelelement, kan det trykket som fjærelementet utøver på låseelementet reguleres. Dette kan eksempelvis skje på stedet, før sikkerhetsskjøten installeres i stigerøret, avhengig av stigerørets lengde, værforhold og andre risikoer som relaterer seg til det aktuelle stigerøret. Istedenfor et fjærelement kan det eksempelvis brukes en gassylinder eller et annet ettergivende system som vil utøve en bestemt belastning på låseelementet, hvilken belastning kan reguleres, før installeringen av sikkerhetsskjøten eller også når denne er i bruk.

Oppfinnelsen skal nå forklares nærmere under henvisning til tegningen, hvor:

Fig. 1 viser et tverrsnitt av en utførelse av en sikkerhetsskjøt ifølge oppfinnelsen, og Fig. 2 viser et mer detaljert riss av en del av sikkerhetsskjøten i fig. 1.

Sikkerhetsskjøten 10 ifølge oppfinnelsen innbefatter en første rørdel 12 og en andre rørdel 14. Disse rørdelene 12, 14 kan bevege seg i forhold til hverandre når sikkerhetsskjøten frigjøres som følge av at sikkerhetsskjøten utsettes for en gitt belastning. Den første rørdelen 12 og den andre rørdelen 14 danner sammen en indre aksial boring 18 gjennom sikkerhetsskjøten. Denne indre aksiale boringen 18 har en lengdeakse 11 som også utgjør lengdeaksen til sikkerhetsskjøten 10. Disse aksene må ikke nødvendigvis danne en felles akse, men kan fordelaktig i hovedsaken være parallelle. Den første rørdelen 12 er i denne utførelsen utformet som et hovedlegeme som har en i hovedsaken sylindrisk form, hvor den aksiale boringen 18 utgjør det indre rommet i den sylindriske formen. Den første rørdelen 12 har videre en første flens 15 ved én ende, for tilkobling av den første rørdelen 12 til et røravsnitt, eksempelvis et brønnhode. Forbindelsen kan eksempelvis skje ved hjelp av bolter som'indikert på figuren, eller ved hjelp av klemarrangementer. Den andre rørdelen 14 har på tilsvarende måte en hovedsakelig sylindrisk form, og en andre flens 16 er anordnet ved den ene enden for sammenkobling med en annen rørdel, eksempelvis et annet stigerørsegment. Den andre rørdelen 14 er utformet slik at den ligger utenfor den første rørdelen 12 over mesteparten av den første rørdelens 12 lengde. Den andre rørdelen 14 har en andre flensdel 16 som er forbundet med en husdel 40. Denne forbindelsen kan eksempelvis skje ved hjelp av bolter som indikert med en boring 17 i figuren. Den andre rørdelen 14 har midler for låsing av den andre rørdelen 14 sammen med den første rørdelen 12. Disse midlene innbefatter minst ett låseelement 22 som er anordnet bevegbart inne i den andre rørdelen 14, mellom en tilbaketrukket stilling (ikke vist) hvor rørdelene 12, 14 er bevegbare i forhold til hverandre, og en låst stilling som vist i fig. 1, hvor låseelementet 22 med låseflatene 26 er plassert i det minste delvis inne ved et ringformet låsespor 24 i en ytre overflate i den første rørdelens 12 hovedlegeme. Det kan være anordnet flere låseelementer rundt den aksiale boringen. Låseelementet 22 styres og holdes i posisjon ved hjelp av en styreflate 28 på låseelementet 22 og et styrespor 30 i en flate i den andre rørdelen 14, og ved hjelp av midler som regulerer låsetrykket i forbindelsen. Disse midlene for regulering av trykket innbefatter et fjærelement 36 anordnet mellom et første element 32 som er forbundet med låseelementet 22, og et andre element 34. Det andre elementet 34 kan være innstillbart i forhold til resten av den andre rørdelen 14, slik at presset fra fjærelementet 36 på låseelementet 22 kan innstilles for en gitt sikkerhetsskjøt 10 på stedet, før bruken av innretningen, alt avhengig av parameterne til det stigerøret hvor sikkerhetsskjøten 10 skal brukes. Det første elementet 32 utformes med en anslagsflate for fjærelementet på én side av det første elementet 32, og forbindelsen med låseelementet 22 utformes på den andre siden av det første elementet 32. Forbindelsen med låseelementet kan være en hengselforbindelse, eventuelt en styrt hengselforbindelse som begrenser låseelementets bevegelse i forhold til det første elementet 32. Det første elementet 32 er også anordnet bevegbart i en aksialretning i forhold til resten av den andre rørdelen 14. Det andre elementet 34 kan fritt bevege seg oppover i forhold til den andre rørdelen 14, men er hindret i en bevegelse nedover ved at det er låst til et fjærhus 38 ved hjelp av skruer 37. Fjærhuset 38 er på sin side avstøttet mot en skulder 39 på den andre rørdelen 14. På denne måten kan fjæren innstilles for tilveiebringelse av innstillingskraften til låseelementene 22. Fjærelementet 26, første og andre element 32, 34 og fjærhuset 38 er anordnet inne i det andre elementets 14 husdel 40. Virkemåten til låsingen er slik at fjærelementet 36 innstilles for å trykke mot det første elementet 32 og låseelementet 22, som derved skyves med styreflaten 28 i styresporet 30 i den andre rørdelen 14, og derved styres til en låsestilling med låseflatene 26 på låseelementet 22 i låsesporet 24 i den første rørdelen 12. Trykket fra fjærelementet 36 vil holde låseelementet 22 i denne stillingen helt til en strekkbelastning i sikkerhetsskjøten som prøver å skille den første rørdelen fra den andre rørdelen, overskrider det trykket som fjærelementet 36 utøver, slik at derved låseelementet 22 kan frigjøres fra låsestillingen i låsesporet 24.

Låsesystemet er i denne utførelsen også trykkompensert i forhold til trykket til et fluid i den aksiale boringen, idet dette foregår ved at det foreligger et ringkammer 44 mellom den første rørdelen 12 og den andre rørdelens 14 husdel 40. Dette ringkammeret 44, som har en i hovedsaken sylindrisk form, dannet av en ytre flate på den første rørdelen 12 og en indre flate på den andre rørdelens 14 husdel 40, har endeflater 47, 49 i kammerets 2 aksialretninger. Arealet til disse endeflatene er i hovedsaken lik arealet projisert i en aksialretning på et plan hvis akse i hovedsaken går parallelt med sikkerhetsskjøtens 10 lengdeakse. Dette gir et trykkbalansert ringkammer 44 i aksialretningen. Dette ringkammeret 44 skal under bruk være fylt med et fluid, og det er derfor anordnet et første stempelelement 46, som tetter mot enden av ringkammeret 44, hvilket stempelelement 46 har kontakt med fjærhuset 38 og er forbundet med den første rørdelen 12 via en hylse 43 med en innoverrettet hylseflens 45 som samvirker med et ringspor 13 i en ytre flate av den første rørdelen 12, forbundet med stempelelementet 46. Ved den andre enden av ringkammeret 44 er det anordnet et andre tetningselement 48 som tetter for fluid i kammeret 44 med hensyn til fluid som omgir sikkerhetsskjøten, særlig sjøvann. Det ringformede kammeret 44 har gjennom minst én første åpning 52 i den første rørdelens 12 vegg fluidforbindelse med den aksiale boringen 18. På tegningsfigurene er det bare indikert én åpning.

Trykkbalanseringssystemet virker som følger: Stigerøret holdes strekkbelastet slik at det derved virker en oppadrettet strekkraft på delen 14 og en tilsvarende nedadrettet strekkraft på delen 12. Denne strekkraften bestemmes av fartøyets strammesystem. Ved bruk, når stigerøret er fylt med et fluid under trykk, er stigerørets øvre ende lukket. Dette medfører krefter som virker på stigerøret, idet flaten ved den øvre enden vil virke som et stempelareal. Dette kalles en endedekseleffekt. Disse kreftene omdannes til en ekstra strekkraft, som virker på delen 14. Den strekkbelastningen som skyldes endedekseleffekten kan være meget større enn den normale strekkraften.

Trykket i kompenseringskammeret virker på de to flatene 47 og 49 med samme kraft. Dette gir imidlertid ingen null-resultantkraft. Den kraften som virker på flaten 47 vil forsøke å skyve stempelelementet 46 oppover. Stempelelementet 46 er som nevnt forbundet med en hylse 43 som er låst i et spor 13 i den første rørdelen 12. Den kraften som virker på stempelelementet 46 med flaten 47, blir derfor omdannet til en oppadrettet kraft som virker på den første rørdelen 12 og, via forbindelsen 15, på brønnhodet. Fordi dette er en fast forbindelse, vil kreftene ikke virke på noen andre deler.

Trykket som virker mot flaten 49, en falte som dannes av en del av den andre rørdelens 14 husdel 40, vil generere en nedadrettet kraft på den andre rørdelen 14. Denne nedadrettede kraften vil skyve på rørdelen 14 der hvor styresporet 30 virker mot flaten 28 på låseelementet 22. Dette er en velkjent virkning for fagpersoner.

Den første åpningen 22 munner ut i et indre ringspor 50 i den første rørdelen 12. Sporet har to anslagsavsnitt 5IA, 5IB og en mellombevegelsessone 51C. Dybden til sporet 50 i anslagsavsnittene 5 IA, 5IB er mindre enn dybden til sporet 50 i mellomsonen 51C. Det er anordnet en beskyttelseshylse 60 i forbindelse med sporet 50, idet to ender av beskyttelseshylsen 60 er anordnet i anlegg mot anslagsavsnittene 5 IA, 5 IB i sporet 50. Mellom endene av hylsen 60 og den første rørdelen 12 foreligger det en avtettet forbindelse. Hylsen 60 er plassert slik at den indre flate 61 i hylsen i en ikke-strekkbelastet tilstand av hylsen 60, vil være innrettet med eller anordnet til å befinne seg radielt utenfor en indre flate 90 i den aksiale boringen i sikkerhetsskjøten. Ved bruk vil det være et fluid i kammeret 44 og et fluid i den aksiale boringen 18, og hylsen 60 skiller disse fluidene. Trykket til fluidet i den aksiale boringen vil som følge av hylsens 60 fleksibilitet overføres til fluidet i ringkammeret. Hylsen er også anordnet slik at den kan flekse i en retning utover, og mellomsonen 5IB som utgjør bunnen i sporet 50, vil virke som en begrensningsflate som begrenser en ytterligere utvidelse eller bevegelse av hylsen i en retning utover. I tillegg til denne første åpningen 52 er det en andre åpning 54 i den første rørdelens 12 vegg, mellom ringkammeret 44 og den aksiale boringen 18. I denne åpningen er det anordnet et membranelement 62. Dette skiller mellom fluid i den aksiale boringen 18 og fluid i ringkammeret 44. Membranen 62 kan være slik at den brister når det virker et gitt trykk i den aksiale boringen. Ringkammeret 44 vil bli fylt med et fluid under et gitt trykk på overflaten når sikkerhetsskjøten 10 installeres, og deretter vil anordningen med hylsen og/eller membranen gi en trykkutligning mellom fluidet i ringkammeret og et fluid i den aksiale boringen.

På tegningen er det også vist et klemmeelement 42, som gir fast forbindelse mellom den første rørdelen 12 og den andre rørdelen 14. Dette klemmeelementet 42 kan anordnes på sikkerhetsskjøten under transport, men fjernes fra sikkerhetsskjøten når den skal tas i bruk.

Oppfinnelsen er foran forklart i form av et utførelseseksempel, og en fagperson vil forstå at det kan tenkes mange endringer og modifikasjoner av sikkerhetsskjøten, alt innenfor den inventive rammen som definert med kravene. Bruken av styrespor og styreflate og låsespor og låseflate er her beskrevet for å skille mellom de ulike flatene, men de kan alle ha elementer som både bidrar til styring og låsing.

Claims (9)

1. Sikkerhetsskjøt for et rør, innbefattende en første rørdel (12) som kan forbindes med en rørlengde, en andre rørdel (14) som kan forbindes med en annen rørlengde, hvilke første og andre rørdeler (12, 14) sammen danner en aksial boring (18) gjennom forbindelsen, midler (22, 24, 26) for låsing av den første rørdelen (12) til den andre rørdelen (14), hvor det mellom den første og den andre rørdelen (12, 14) er dannet et ringrom (44) som begrenses av et første stempelelement (46) og av et andre tetningselement (48), hvilke elementer danner i det minste en del av endeflater i ringkammeret (44), minst én åpning (52, 54) mellom ringkammeret (44) og den aksiale boringen,karakterisert vedat trykkoverføringsmiddel (60, 62) er anordnet ved den i det minste ene åpningen (52, 54) for å hindre fluid i den aksiale boringen (18) i å gå inn i ringkammeret (44), og midler (32, 36, 34, 40) for regulering av låsetrykket mellom den første og den andre rørdelen (12, 14).

2. Sikkerhetsskjøt ifølge krav 1, karakterisert vedat minst én åpning (52) er anordnet i den første rørdelens (12) vegg og i forbindelse med et indre ringspor (50) i den første rørdelen (12), og at trykkoverføringsmidlene innbefatter en hylse (60) som er anordnet i ringsporet (50).

3. Sikkerhetsskjøt ifølge krav 2, karakterisert vedat ringsporet (50) innbefatter et første og andre anslagsavsnitt (5IA, 5 IB) for endeavsnitt av hylsen (60), og en mellombevegelsessone (51C), idet åpningen (52) er anordnet i denne mellomsonen (51C).

4. Sikkerhetsskjøt ifølge krav 2 eller 3, karakterisert vedat den indre flate (61) i hylsen (60) er anordnet slik at den flukter med eller ligger utenfor den aksiale boringen (18).

5. Sikkerhetsskjøt ifølge krav 4, karakterisert vedat hylsen er anordnet slik at den kan utvides i en radiell retning.

6. Sikkerhetsskjøt ifølge krav 1, karakterisert vedat en åpning (54) er anordnet i den første rørdelens (12) vegg, og at trykkoverføringsmidlene innbefatter minst ett membranelement (62) som er anordnet i forbindelse med åpningen (54).

7. Sikkerhetsskjøt ifølge krav 1, karakterisert vedat midlene for låsing av den første rørdelen (12) til den andre rørdelen (14) innbefatter et låseelement (22) med en låseflate (26) bevegbart forbundet med den andre rørdelen (14), og et låsespor (24) i den første rørdelen (12), hvilket låsespor samvirker med låseelementet (22).

8. Sikkerhetsskjøt ifølge krav 4, karakterisert vedat låseelementet (22) innbefatter en styreflate (28) og at den andre rørdelen (14) innbefatter et styrespor (30) for styring av låseelementet (22) til en låsestilling i låsesporet (24) i den første rørdelen (12).

9. Sikkerhetsskjøt ifølge krav 4 eller 5, karakterisert vedat midlet for regulering av låsetrykket innbefatter et fjærelement (36) som kan forbindes med låseelementet (22), og en innstillbar andre anslagsflate for fjærelementet (36).