NO326451B1

NO326451B1 - Fremgangsmate og apparat for behandling av seismiske datapar

Info

Publication number: NO326451B1
Application number: NO19974339A
Authority: NO
Inventors: Peter P Van Bemmel; Randolph E F Pepper
Original assignee: Schlumberger Holdings
Priority date: 1996-09-20
Filing date: 1997-09-19
Publication date: 2008-12-08
Also published as: FR2753800A1; NO974339D0; US5873051A; GB2317451B; GB9719086D0; GB2317451A; FR2753800B1; NO974339L

Description

Foreliggende fremgangsmåte vedrører en fremgangsmåte og et apparat for tolkning av seismiske data, og mer spesielt en fremgangsmåte og et apparat for behandling av datapar fremskaffet fra en gjentatt seismisk operasjon eller for behandling av attributtpar utledet fra en enkelt seismisk operasjon utført på jordoverflaten hvor dataparene er representative for egenskaper ved den geologiske formasjonen, og generering av et utgangsregistreringsmedium hvorfra den geologiske formasjonens egenskaper kan bestemmes.

Seismiske data blir oppnådd ved å måle og registrere dataene under en «tredimensjonal smal seismisk operasjon» utført ved å bruke et sett med geofoner anbrakt på jordoverflaten.

En «seismisk operasjon» blir vanligvis utført ved å detonere en eksplosiv energikilde ved jordoverflaten, og, ved å bruke et sett med geofoner, å måle et sett med lydbølgeoperasjoner som kommer ut ved jordens overflate, men som er forskjøvet med et antall avstander (x, x+50 for, x + 100 meter, o.s.v.) fra posisjonen til den eksplosive energikilde. Dette settet med utkommende lydvibrasjoner som produseres under den «seismiske operasjon», kan kalles «todimensjonale» seismiske data fordi lydvibrasjonene i dette eksempelet forplanter seg i (x, y)-planet.

I virkeligheten forplanter imidlertid lydvibrasjonene seg i tre dimensjoner, d.v.s. at vibrasjonene forplanter seg langs x-, y- og z-aksene. Som et resultat bør de utkommende seismiske data, som kommer ut fra jordens overflate nær settet med geofoner, mer riktig kalles «tredimensjonale» seismiske data.

Under en seismisk operasjon vil lydvibrasjonen fra den eksplosive energikilde forplante seg nedover i jorden, bli reflektert fra forskjellige jordlag (slik som bergartlag eller sandskifer), og forplante seg oppover til jordoverflaten. Som et resultat er styrken av hver lydvibrasjon som reflekteres fra et jordlag, en funksjon av impedansen til jordlaget i jorden. Følgelig representerer de tredimensjonale seismiske data som registreres av geofonene ved jordens overflate, et sett med egenskaper ved eller karakteristikker for den jordformasjon som befinner seg inne i jorden og under settet med geofoner.

Legge merke til at de foran nevnte «tredimensjonale» seismiske data blir generert og registrert ved hjelp av geofonene når den tredimensjonale seismiske operasjonen blir utført ved jordoverflaten, idet de tredimensjonale seismiske data representerer et sett med lydvibrasjoner som forplanter seg i tre dimensjoner i jorden (d.v.s. langs x-, y-, og z-aksene). Det er imidlertid en fjerde dimensjon som også bør tas i betraktning og som vil resultere i generering og registrering, ved hjelp av settet med geofoner, av «firedimensjonale» seismiske data. Den fjerde dimensjonen kalles «tid», eller «t». De fire dimensjoner vil følgelig bli (x, y, z og t), hvor x er den horisontale avstand, y er den transversale avstand, z er refleksjonstiden, og t er den medgåtte tid.

Et eksempel på 3D og 4D seismisk avbildning i forbindelse med oljeleting og reservoarstyring er beskrevet i WO 96/27141.

De firedimensjonale seismiske data blir generert og registrert av geofonene når en «gjentatt seismisk operasjon» blir utført ved jordoverflaten. En «gjentatt seismisk operasjon» blir utført på følgende måte: utførelse av en tredimensjonal seismisk operasjon ved et sted på jordoverflaten ved tiden «t1», og så ved et senere tidspunkt «t2», utførelse av en annen tredimensjonal seismisk operasjon ved det samme sted på jordoverflaten ved tiden «t2». Hvis jordlagene som befinner seg i jorden under settet med geofoner, har endret seg på noen måte (for eksempel den nye forekomst av olje, gass eller fluid-innhold), vil de tredimensjonale seismiske data som kommer ut fra jorden ved tiden «t2» være forskjellige fra de tredimensjonale seismiske data som kom ut fra jorden ved tiden «t1».

Som et resultat av utførelsen av den «gjentatte seismiske operasjon», blir to (2) sett med seismiske data målt ved hjelp av settet med geofoner: et første sett av de seismiske data målt ved hjelp av geofonene under tiden «t1», og et annet sett med seismiske data målt ved hjelp av geofonene under tiden «t2».

Det finnes en alternativ fremgangsmåte som praktiseres for generering av de to settene med seismiske data. Under en enkelt tredimensjonal seismisk operasjon blir et enkelt sett med seismiske data målt ved hjelp av settet med geofoner og utledet fra den tredimensjonale seismiske operasjon. De enkelte sett med seismiske data blir imidlertid senere behandlet på to forskjellige måter. Som et resultat av de to forskjellige måter å behandle det enkelte sett med seismiske data på, blir det oppnådd et par med attributter, d.v.s. at de to sett med seismiske data som omfatter et første sett med seismiske data og et annet sett med seismiske data, blir oppnådd. Denne alternative fremgangsmåte for generering av de to sett med seismiske data blir heretter kalt «den enkelte seismiske tobehandlingsmetode-operasjon».

I tillegg kan flere datasett registreres samtidig, men med måling av forskjellige typer bølgeforplantning, slik som kompresjons- og skjær-bølge. Disse kan betraktes som et enkelt datasett behandlet på to måter.

Når imidlertid de første og andre sett med seismiske data som er representative for karakteristikker ved en jordformasjon, blir målt og registrert eller tilveiebrakt på annen måte, skal et behandlingssystem som befinner seg i en arbeidsstasjon analysere eller tolke de første og andre sett med seismiske data for å bestemme karakteristikkene til den geologiske formasjonen som befinner seg under settet med geofoner på jordoverflaten. Behandlingssystemet må innbefatte en spesiell programvarepakke (heretter kalt «Cubemath-programvare») som er spesielt utformet for å analysere eller tolke første og andre sett med seismiske data som ble oppnådd fra enten den gjentatte seismiske operasjon eller den «enkelte seismiske tobehandlingsmetode-operasjon». Hittil finnes imidlertid ingen slik spesiell programvarepakke.

Det finnes følgelig et behov for en spesiell programvarepakke (kjent som «Cubemath-programvaren») som, når den er lagret i et arbeidsstasjon-behandlingssystem, vil gjøre det mulig for behandlingssystemet å analysere og tolke de første og andre sett med seismiske data som er oppnådd fra enten den gjentatte seismiske operasjon eller den enkelte seismiske tobehandlingsmetode-operasjon med det formål å bestemme karakteristikkene til den geologiske formasjonen som befinner seg under et sett med geofoner anbrakt på jordens overflate.

Det er følgelig et hovedformål med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe et behandlingssystem, og en spesiell programvarepakke kjent som en Cubemath-programvare som skal brukes i forbindelse med behandlingssystemet for å analysere og tolke et annet sett med seismiske data i forhold til et første sett med seismiske data oppnådd fra en eller flere seismiske operasjoner, og som er representative for et sett med karakteristikker for en jordformasjon, med det formål å bestemme karakteristikken til den geologiske formasjonen og muligheten for forekomst av undergrunnsavsetninger av hydrokarboner i vedkommende formasjon.

Det er et ytterligere formål med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe et behandlingssystem og en spesiell programvarepakke kjent som en Cubemath-programvare som skal brukes i forbindelse med vedkommende behandlingssystem for å behandle, analysere og tolke et annet sett med seismiske data i forhold til et første sett med seismiske data, oppnådd fra en eller flere seismiske operasjoner og som er representative for et sett med karakteristikker for en jordformasjon, med det formål å bestemme den geologiske formasjonens karakteristikker og muligheten for forekomst av undergrunnsavsetninger av hydrokarboner i vedkommende formasjon, idet behandlingen av det annet sett med seismiske data i forhold til det første sett med seismiske data blir utført ved hjelp av matematisk behandling av de første og andre sett med seismiske data for å tilveiebringe et resultat, der resultatet indikerer den geologiske formasjonens karakteristikker.

Det er et ytterligere formål med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe et behandlingssystem og en spesiell programvarepakke kjent som en Cubemath-programvare som skal brukes i forbindelse med behandlingssystemet, for å behandle, analysere og tolke et annet sett med seismiske data i forhold til et første sett med seismiske data, oppnådd fra en eller flere seismiske operasjoner, og som er representative for et sett med karakteristikker ved en jordformasjon, med det formål å bestemme karakteristikkene til den geologiske formasjonen og muligheten for forekomst av undergrunnsavsetninger av hydrokarboner i vedkommende formasjon, idet behandlingen av det annet sett med seismiske data i forhold til det første sett med seismiske data blir utført ved å velge enten et volum eller en overflate til å representere det første sett med seismiske data, og velge enten et volum eller en overflate eller en trase til å representere det annet sett med seismiske data, og matematisk behandle volumet eller overflaten for det første sett med seismiske data og volumet eller overflaten eller trasen for det annet sett med seismiske data, for derved å tilveiebringe et resultat, hvilket resultat indikerer eventuelle endringer som finner sted i den geologiske formasjonen og derved den geologiske formasjonens karakteristikker.

Det er et ytterligere formål med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe et behandlingssystem, og en spesiell programvarepakke kjent som en Cubemath-programvare, som skal brukes i forbindelse med behandlingssystemet, for å behandle, analysere og tolke et annet sett med seismiske data i forhold til et første sett med seismiske data, oppnådd fra en eller flere seismiske operasjoner, idet behandlingen av det annet sett med seismiske data i forhold til det første sett med seismiske data blir utført ved å velge enten et volum eller en overflate til å representere det første sett med seismiske data, og velge enten et volum eller en overflate eller en trase til å representere det annet sett med seismiske data, og velge en matematisk operasjon, å velge en spesiell type utgang (slik som en volumutgang eller en overflateutgang), å utføre den nevnte matematiske operasjon på nevnte volum eller overflate som representerte det første sett med seismiske data og nevnte volum eller overflate eller trase som representerte det annet sett med seismiske data, og å generere et resultat presentert i form av den valgte spesielle utgangstype, idet resultatet indikerer eventuelle endringer som finner sted i grunnformasjonen og derved indikerer den geologiske formasjonens karakteristikker.

I forbindelse med disse og andre formål lagrer et behandlingssystem en spesiell programvare kjent som «Cubemath-programvaren». Cubemath-programvaren gjør det mulig for behandlingssystemet å behandle, analysere og tolke et annet sett med seismiske data i forhold til et første sett med seismiske data som ble oppnådd fra enten en gjentatt seismisk operasjon eller fra en enkelt seismisk tobehandlingsmetode-operasjon.

Den gjentatte seismiske operasjon vil: (1) samle et første sett med tredimensjonale seismiske data ved en spesiell posisjon på jordoverflaten ved tiden «t1» og (2) samle et annet sett med tredimensjonale seismiske data ved den samme spesielle posisjon på jordoverflaten ved tiden «t2».

Den enkelte seismiske tobehandlingsmetode-operasjon vil samle et enkelt sett med tredimensjonale seismiske data ved tiden t1, men under den enkelte seismiske tobehandlingsmetode-operasjon vil det enkelte sett med tredimensjonale seismiske data som er innsamlet ved tiden t1 bli behandlet på to forskjellige måter for derved å produsere par av attributter utledet fra en enkelt seismisk operasjon, d.v.s.: (1) et første sett med tredimensjonale seismiske data, og (2) et annet sett med tredimensjonale seismiske data.

Behandlingen av det annet sett med tredimensjonale seismiske data i forhold til det første sett med tredimensjonale seismiske data blir utført ved å velge enten et volum eller en overflate til å representere det første sett med tredimensjonale seismiske data, å velge enten et volum eller en overflate eller en trase til å representere det annet sett med tredimensjonale seismiske data, å velge en spesiell matematisk operasjon, å velge en spesiell type utgang (slik som en volumutgang eller en overflateutgang), å utføre en kjøring for derved å utføre den nevnte spesielle matematiske operasjon på volumet eller overføring til det første sett med seismiske data og volumet eller overføring eller trasen til det annet sett med seismiske data, og å generere et resultat på et utgangsregistreringsmedium, slik som en CRT-fremvisning eller en datautskrift eller et annet fremvisnings-medium, som reaksjon på utførelsen av den spesielle matematiske operasjon. Resultatet blir presentert for en bruker eller operatør i form av den spesielle utgangstype som tidligere ble valgt. Det nevnte resultat som presenteres i form av den valgte spesielle utgangstype, vil illustrere eventuelle endringer som inntraff inne i den geologiske formasjonen: (1) for den gjentatte seismiske operasjon mellom tiden «t1» og tiden «t2» når de første og andre sett med tredimensjonale seismiske data hver le samlet inn, og (2) for den enkelte seismiske tobehandlingsmetode-operasjon, ved tiden t1, da de første og andre sett med tredimensjonale seismiske data ble utledet fra et enkelt sett med seismiske data frembrakt under den enkelte seismiske operasjon. Disse endringer i grunnformasjonen vil indikere den geologiske formasjonens karakteristikker og muligheten for forekomst av undergrunnsavsetninger av hydrokarboner (d.v.s. olje) i den geologiske formasjonen.

Ved å vise til figurene 8, 9,11,15,16, 21 og 28 og ved å bruke et arbeidsstasjon-basert behandlingssystem som innbefatter Cubemath-programvaren, vil en operatør som sitter med arbeidsstasjonen foreta følgende valg:

1) operatøren velger primærdata 56 ved å klikke på den første kube 34,

2) operatøren velger datatypen for de valgte primærdata, slik som volum 62,

3) operatøren velger sekundærdata 70a på figur 9,

4) operatøren velger datatype for sekundærdataene, slik som volum 70c,

5) operatøren velger en matematisk operasjon 70j1, og i eksempelet på den foretrukne utførelsesform på figur 11, er den valgte matematiske operasjon

70j4 likV3=V1/V2,

6) operatøren velger en utgang 80a på figur 15,

7) operatøren velger en datatype 90b for den valgte utgang, slik som volum 80c,

8) operatøren definerer det nye seismiske volum 80e2 på figur 21, og

9) operatøren velger «utfør»-ikonet 42 på figur 28 som utfører «utfør»-koden 90a på figur 16 og 90a på figur 16 og programmet kjøres for å generere «utgangen 80a» og det nye seismiske volum 80e2.

En geofysiker kan bruke «utgangen 80a» til å utføre:

(1) Litologisk tolkning. Dette er et eksempel på bruken av den nevnte «enkelte seismiske tobehandlingsmetode-operasjon». Teknikker er tilgjengelige for å analysere forstakkede seismiske data med hensyn på amplitude/forskyvnings-effekter (AVO-effekter). To utgangsvolumer frembrakt fra denne prosessen, er trykkbølgestakken (P) og gradientvolumet (G) kombinasjonen som et produkt (P x G) av disse kan brukes av geofysikere som en litologisk indikasjon. Deres sum (P + G) er relatert til PoissorYs forhold, en elastisk egenskap ved bergarter. Deres differanse (P - G) er et estimat av skjærbølge-responsen. (2) Tid til dybde-transformasjon. Analysen av forstakkede seismiske data og brønninformasjon kan gi et gjennomsnittlig hastighetsvolum som kan kombi-neres med den seismiske informasjonen for transformasjon til dybde. Prosessen medfører operasjoner som følger: å multiplisere gjennomsnittshastighet ved hvert seismisk volumtidstrinn og tidstrinnindeksen for å gi en dybdeindeks (V <*> T), og så interpolere den seismiske amplitude til den ønskede dybdeindeks (sin x/x-interpolasjon). (3) Analyse av firedimensjonal seismikk (gjentatte seismiske undersøk-elser for reservoar-overvåkning). En analyse av kontrasten mellom to seismiske undersøkelser innhentet ved den samme posisjon, kan indikere migrasjonen av reservoarfluider. En enkel subtraksjon trase for trase kan brukes til å belyse disse forskjellige hvis innhentingen av begge datasett var blitt registrert identisk. Generelt finnes det små forskjeller som kan tas hensyn til ved ytterligere operasjoner for å justere tids- og/eller amplitude-differanser mellom datasettene, d.v.s. krysskorrelasjon. (4) Sampelvariasjoner. Mange enkelte volum-, volum/overflate-, volum/trase-operasjoner kan utføres for slike anvendelser som kantdeteksjon, volumskiveskjæring, hypotesetesting og etterstakkingsbehandling. Disse krever en kombinasjon av de grunnleggende matematiske funksjoner som er tilveiebrakt i samsvar med foreliggende oppfinnelse i denne beskrivelse. Oppfinnelsen er angitt under.

I et første aspekt tilveiebringer oppfinnelsen en fremgangsmåte for å bestemme et sett med egenskaper ved en geologisk formasjon, idet en forekomst av en undergrunnsavsetning av hydrokarboner i den geologiske formasjonen blir bestemt fra nevnte sett egenskaper, der fremgangsmåten oppfatter de trinn å: (a) utføre minst en seismisk operasjon over den geologiske formasjonen for å produsere et første sett med informasjon og et annet sett med informasjon; og (b) behandle det første sett med informasjon og det annet sett med informasjon;

der fremgangsmåten er kjennetegnet ved at det trinn å behandle det første sett med informasjon og det annet sett med informasjon utføres ved hjelp av en utvalgt matematisk operasjon for å frembringe en utgang som innbefatter et tredje sett med informasjon, der den utvalgte matematiske operasjon ikke innbefatter differensiering av seismiske amplituder eller differensiering av seismiske amplitude attributter;

idet settet med egenskaper ved den geologiske formasjonen blir bestemt fra nevnte utgang, hvor forekomsten av undergrunnsavsetningen av hydrokarboner blir bestemt fra nevnte sett med egenskaper ved grunnformasjonen.

I et andre aspekt tilveiebringer oppfinnelsen et apparat for tolkning av seismiske data innrettet for å generere en utgangsregistrering som inneholder informasjon vedrørende et sett med egenskaper ved en jordformasjon, hvor egenskapene ved den geologiske formasjonen blir bestemt fra utgangsregistreringen, der apparatet omfatter: - en første anordning for å frembringe et første sett med data som er representative for den geologiske formasjonens egenskaper; - en annen anordning for å frembringe et annet sett med data som er representative for den geologiske formasjonens egenskaper; - en operasjonsanordning som reagerer på det første sett med data frembrakt fra den første anordning og det annet sett med data oppnådd fra den annen anordning ved å tillate det første sett med data å operere på det annet sett med data og generere et sett med resultater når det første sett med data blir operert på det annet sett med data; der operasjonsanordningen er kjennetegnet ved at den videre omfatter: -en operasjonsvalg-anordning for å velge en bestemt matematisk operasjon, der den utvalgte matematiske operasjon ikke innbefatter differensier-

ing av seismiske amplituder eller differensiering av seismiske amplitude attributter; -en utførelsesanordning for å utføre den bestemte matematiske operasjon på volumet eller overflaten for det første sett med data og volumet eller overflaten eller trasen for det annet sett med data, og som reagerer på dette ved å generere nevnte utgangsregistrering som inneholder settet med resultater som indikerer informasjonen vedrørende settet med egenskaper ved den geologiske formasjonen; -en utgangsregistrerings-genereringsanordning som reagerer på nevnte sett med resultater ved å generere en utgangsregistrering som inneholder et sett med resultater, idet settet med resultater representerer informasjonen vedrørende settet med egenskaper ved den geologiske formasjonen.

Ytterligere utførelsesformer av fremgangsmåten og apparatet ifølge oppfinnelsen er henholdsvis angitt i de uselvstendige kravene 2-4, og 6-9.

Ytterligere anvendelsesformål av foreliggende oppfinnelse vil fremgå av den detaljerte beskrivelse som presenteres i det følgende. Det skal imidlertid forstås at den detaljerte beskrivelse og de spesifiserte eksempler, selv om de representerer en foretrukket utførelsesform av foreliggende oppfinnelse kun er gitt som en illustrasjon, siden forskjellige endringer og modifikasjoner innenfor oppfin-nelsens ramme vil være opplagte for fagfolk på området ved lesing av den følg-ende detaljerte beskrivelse.

En fullstendig forståelse av foreliggende oppfinnelse vil fås fra den detaljerte beskrivelse av den foretrukne utførelsesform som presenteres nedenfor, og de vedføyde tegninger, som bare er gitt som illustrasjoner og ikke er ment å være begrensende for foreliggende oppfinnelse, og hvor: Fig. 1 og 2 illustrerer fremgangsmåten og apparatet som er nødvendig for utførelse av en tredimensjonal seismisk operasjon; Fig. 3 illustrerer et forenklet skjema over det behandlingssystemet som finnens i det registreringskjøretøyet som brukes under den tredimensjonale seismiske operasjonen for innsamling av de første og andre tredimensjonale sett med seismiske data oppnådd under den tredimensjonale seismiske operasjon på figurene 1 og 2, og for lagring av de første og andre sett med tredimensjonale seismiske data på et utgangsregistreringsmedium, slik som et magnetbånd; Fig. 4 illustrerer et forenklet skjema over en prosessorenhet som benytter et lagret datareduksjonsprogram til å utføre datareduksjon på de første og andre sett med tredimensjonale seismiske data som er lagret på utgangsregistreringsmediet på figur 3, og frembringer et utgangsregistreringsmedium med reduserte data; Fig. 5 illustrerer en arbeidsstasjon og tilhørende fremvisning for å motta utgangsregistreringsmediet med de reduserte data; Fig. 6 illustrerer mer detaljert arbeidsstasjonen på figur 5, som viser det lager i arbeidsstasjonen som lagrer Cubemath-programvaren som gjør det mulig for behandlingssystemet ifølge foreliggende oppfinnelse å behandle, analysere og tolke et annet sett med seismiske data i forhold til et første sett med seismiske data oppnådd fra en gjentatt seismisk operasjon; Fig. 7a og 7b illustrerer et flyskjema for datareduksjonsprogrammet på figur 4; Fig. 8-22 illustrerer tilstandsskjemaer i Cubemath-programvaren på figur 6 som gjør det mulig for behandlingssystemet på figur 6 ifølge foreliggende oppfinnelse å behandle, analysere og tolke et annet sett med seismiske data i forhold til et første sett med seismiske data oppnådd fra en gjentatt seismisk operasjon, hvor figurene 8-22 innbefatter: Fig. 8 illustrerer den innledende tilstand og innbefatter primærvolum- klargjøring, primæroverflate-klargjøring, volumvalg og overflatevalg, Fig. 9 illustrerer en detaljert konstruksjon av primærvolum-klargjøringen på

figur 8,

Fig. 10 illustrerer en detaljert konstruksjon av primæroverflate-klargjøringen

på figur 8,

Fig. 17 illustrerer en detaljert konstruksjon av volumvalget på figur 8,

Fig. 18 illustrerer en detaljert konstruksjon av overflatevalget på figur 8, Fig. 9 illustrerer primærvolum-klargjøring og innbefatter trasevalg,

volum/trase-klargjøring, overflatevalg, volum/overflate-klargjøring, volumvalg og volum/volumklargjøring,

Fig. 19 illustrerer en detaljert konstruksjon for trasevalget på figur 9,

Fig. 13 illustrerer en detaljert konstruksjon av volum/trase-klargjøringen på

figur 9,

Fig. 18 illustrerer en detaljert konstruksjon for overflatevalget på figur 9,

Fig. 12 illustrerer en detaljert konstruksjon for volum/overflate-klargjøringen

på figur 9,

Fig. 17 illustrerer en detaljert konstruksjon for volumvalget på figur 9, og Fig. 11 illustrerer en detaljert konstruksjon av volum/volumklargjøringen på

figur 9.

Fig. 10 illustrerer en primæroverflate-klargjøring og omfatter overflatevalg og

overflate/overflate-klargjøring,

Fig. 18 illustrerer en detaljert konstruksjon for overflatevalget på figur 10, Fig. 14 illustrerer en detaljert konstruksjon av overflate/overflate- klargjøringen på figur 10, Fig. 11 illustrerer volum/volum-klargjøring og innbefatter parameterstyring og

operatørinnstilling.

Fig. 20 illustrerer en detaljert konstruksjon for parameterstyring på figur 11, Fig. 15 illustrerer en detaljert konstruksjon for operatørinnstilling på figur 11, Fig. 12 illustrerer volum/overflate-klargjøring og innbefatter parameterstyring

og operatørinnstilling,

Fig. 20 illustrerer en detaljert konstruksjon for parameterstyring på figur 12, Fig. 15 illustrerer en detaljert konstruksjon for operatørinnstilling på figur 12, Fig. 13 illustrerer volum/trase-klargjøring og innbefatter parameterstyring og

operatørinnstilling,

Fig. 20 illustrerer en detaljert konstruksjon for parameterstyring på figur 13, Fig. 15 illustrerer en detaljert konstruksjon for operatørinnstilling på figur 13, Fig. 14 illustrerer overflate/overflate-klargjøring og innbefatter

parameterstyring og operatørinnstilling,

Fig. 20 illustrerer en detaljert konstruksjon for parameterstyring på figur 14, Fig. 15 illustrerer en detaljert konstruksjon for operatørinnstilling på figur 14, Fig. 15 illustrerer operatørinnstilling og innbefatter volum-utgangsdefinisjon,

overflate-utgangsdefinisjon og utførelsesklargjøring,

Fig. 21 illustrerer en detaljert konstruksjon for volum-utgangsdefinisjon på

figur 15,

Fig. 22 illustrerer en detaljert konstruksjon for overflate-utgangsdefinisjon på

figur 15,

Fig. 16 illustrerer en detaljert konstruksjon for utførelsesklargjøring på figur

15, Fig. 23-32 illustrerer de enkelte fremvisninger som presenteres for operatøren på framvisningsskjermen (d.v.s. CRT, katodestrålerør) i arbeidsstasjonen på figurene 5 og 6, hvor figurene 23-32 innbefatter, Fig. 23 illustrerer det innledende tilstandsvindu som indikert i den innledende

tilstandsblokk på figur 8,

Fig. 24 illustrerer datavalgvinduet som indikert ved datatype-blokken på

figurene 8 og 9,

Fig. 25 illustrerer primærvolum-klargjøringsvinduet som indikert ved

primærvolum-klargjøringsblokken på figur 9,

Fig. 26 illustrerer operatørinnstillings-vinduet som indikert ved blokken for tilgjengelige operasjoner som fører til operatørinnstillings-blokken på figurene 11,12,13 og 14, Fig. 27 illustrerer datautgangsvinduet som indikert ved datatype-blokken på

figur 15,

Fig. 28 illustrerer utførelsesklargjørings-vinduet som indikert ved

utførelsesklargjørings-blokken på figur 16,

Fig. 29 illustrerer volumvalg-vinduet som antydet ved volumvalg- og

volumvalgte blokker på figur 17,

Fig. 30 illustrerer volumutgangs-vinduet som indikert ved volumutgangs- og

volumdefinisjons-blokkene på figur 21,

Fig. 31 illustrerer overflateutgangs-vinduet som indikert ved

overflateutgangs- og overflatevalg-blokkene på figur 22,

Fig. 32 illustrerer parameterstyrings-vinduet som indikert av

parameterstyrings-blokken på figur 20; og

Fig. 33-35 illustrerer eksempler på den spesiell type utgang (slik som volumutgang eller en overflateutgang) som blir valgt av operatøren.

Det vises til figurene 1 og 2 hvor et apparat og tilhørende fremgangsmåte for utførelse av en tredimensjonal seismisk operasjon ved et sted på jordoverflaten, er illustrert.

På figur 1 detoneres en eksplosiv energikilde 10 som befinner seg under jordoverflaten 12, og genererer et antall lydvibrasjoner 14 som forplanter seg nedover og reflekteres fra lag 16 i jorden. Lag 16 kan være et bergartslag eller et sand- eller skifer-lag. Når lydvibrasjonene reflekteres fra laget 16 i jorden, vil lydvibrasjonene 14 forplante seg oppover og vil bli mottatt i et antall mottakere 18, kalt geofoner 18. Antallet geofoner 18 vil hver generere et elektrisk signal som reaksjon på mottakelsen av en lydvibrasjon i denne, og et antall elektriske signaler vil bli generert fra geofonene 18, idet antallet signaler blir mottatt i et registrerings-kjøretøy 20. Antallet elektriske signaler fra geofonene representerer et sett med karakteristikker for den jordformasjon som befinner seg inne i jorden under geofonene 18, og spesielt karakteristikkene ved den del av jorden som befinner seg i nærheten av laget 16 i jorden. Kjøretøyer 20 inneholder en datamaskin 20a som vil motta og lagre antallet seismiske signaler mottatt fra geofonene 18. Et utgangsregistreringsmedium vil bli generert fra datamaskinen 20a i registrerings-kjøretøyet 20, som vil innbefatte og/eller fremvise og/eller lagre antallet elektriske signaler som er representative for karakteristikkene til den geologiske formasjonen som befinner seg i jorden under geofonene 18. Apparatet og fremgangsmåten som er beskrevet ovenfor under henvisning til figur 1, blir kalt en todimensjonal seismisk operasjon fordi ovennevnte fremgangsmåte genererer lydvibrasjoner 18 langs (x, z)-aksene. I virkeligheten vil imidlertid lydvibrasjonene 14 bli forplantet langs x-, y- og z-aksene. Som et resultat bør det apparatet og den fremgangsmåten som er beskrevet ovenfor under henvisning til figur 1, mer riktig kalles en tredimensjonal seismisk operasjon (siden lydvibrasjonene 14 forplanter seg langs x-, y- og z-aksene på figur 1). X-aksen representerer den horisontale avstand, y-aksen representerer den transversale avstand, og z-aksen representerer refleksjonstiden.

Det vises nå til figur 2 hvor en annen fremgangsmåte og et apparat for utførelse av en tredimensjonal seismisk operasjon er illustrert. Figur 2 blir tatt fra en bok med tittel «Seismic Velocity Analysis and the Convolutional Model», av Enders A. Robinson, idet denne hermed inntas som referanse.

På figur 2 blir den tredimensjonale seismiske operasjon på figur 1 utført ti forskjellige ganger. For eksempel når den eksplosive energikilde 10 befinner seg ved posisjonen 22 (den første posisjon eller posisjon «0» langs jordoverflaten) på figur 2, blir et første antall elektrisk signaler fra geofonene 18 lagret i datamaskinen 20a i registreringskjøretøyer 20. Den eksplosive energikilde blir flyttet til posisjon 24. Når den eksplosive energikilde 10 befinner seg i posisjon24 (den annen posisjon eller posisjon «1» langs jordoverflaten), blir et annet antall elektriske signaler lagret i datamaskinen 20 a i registreringskjøretøyet 20. Den eksplosive energikilde 10 blir gjentatt og sekvensielt beveget fra posisjonene «2» til «9» på figur 2 inntil den befinner seg ved posisjon 26 (d.v.s. posisjon «9» i den tiende posisjon) på jordoverflaten. Når den eksplosive energikilde 10 befinner seg i posisjon 26 (den tidende posisjon langs jordoverflaten) blir et tiende antall elektriske signaler lagret i datamaskinen 20a i registreringskjøretøyet 20. Som et resultat, på figur 2, registrerer registreringskjøretøyet 20 ti traser (ti sett med elektriske signaler hvor hvert sett er et antall elektriske signaler) mellom posisjon 22 og posisjon 26 langs jordoverflaten. Et utgangsregistreringsmedium vil bli generert av datamaskinen 20a i registreringskjøretøyet 20, som innbefatter de trasene eller de ti sett med elektriske signaler som er mottatt fra geofonene 18. Fremgangsmåten og apparatet som er beskrevet ovenfor under henvisning til figurene 1 og 2, representerer en «tredimensjonal seismisk operasjon».

Det vises til figur 3 hvor en mer detaljert konstruksjon av registreringskjøretøy-datamaskinene 20a er illustrert. Datamaskinen 20a i registreringskjøretøyet omfatter en prosessor 20a 1 og et lager 20a2 som er forbundet med en systembuss. De ti trasene eller de ti sett med elektriske signaler som er mottatt fra geofonene 18 på figurene 1 og 2 og som genereres av geofonene 18 under den tredimensjonale seismiske operasjon, vil bli mottatt i datamaskinen 20a i registreringskjøretøyet via «data mottatt»-blokken 20a3 på figur 3, som er forbundet med systembussen, og lagret i lageret 20a2 i datamaskinen 20a. Når det er ønskelig, blir et utgangsregistreringsmedium 20a4 som også er forbundet med systembussen, generert, som vil innbefatte. Lagre og/eller fremvise de ti trasene eller de ti sett med elektrisk signaler som er mottatt fra geofonene 18.

Ovenfor er det diskutert en tredimensjonal seismisk operasjon. En seismisk teknikk som praktiseres i felten, kalt en firedimensjonal seismisk operasjon, med-fører imidlertid bruk av fire dimensjoner, d.v.s. x-aksen og y-aksen og z-aksen for forplantning av lydvibrasjonene 14 i de tre dimensjoner i jorden, og en fjerde dimensjon kalt «tid» eller «t». Den fjerde dimensjon, tid, representerer den medgåtte tid og blir brukt til å praktisere en forholdsvis ny seismisk operasjon som heretter kalles en «gjentatt seismisk operasjon» eller en «firedimensjonal seismisk operasjon».

Den «gjentatte seismiske operasjon» eller «firedimensjonale seismiske operasjon» blir utført på følgende måte, under henvisning igjen til figur 1 og 2: en første tredimensjonal seismisk operasjon blir utført ved tiden «t1» ved en spesiell posisjon på jordoverflaten, den tredimensjonale operasjon som er diskutert ovenfor under henvisning til figurene 1 og 2. Så, når en forut bestemt tidsperiode, slik som 6 måneder, har gått etter tiden «t1» da den første tredimensjonale seismiske operasjon ble utført, blir en annen tredimensjonal seismisk operasjon utført ved tiden «t2» ved den samme spesielle posisjon på jordoverflaten. Husk at et sett med data bestående av de ti trasene eller ti sett med elektriske signaler, blir mottatt fra geofonene 18 når en tredimensjonal seismisk operasjon blir utført. Når en «firedimensjonal seismisk operasjon» eller en «gjentatt seismisk operasjon» er ferdig, er to sett med tredimensjonale seismiske data mottatt og lagret i regis-treringskjøretøyets datamaskin 20a som følger: (1) et første sett med ti traser eller ti sett med elektriske signaler (heretter kalt «et første sett med tredimensjonale seismiske data»), og (2) et annet sett med ti traser eller ti sett med elektriske signaler (heretter kalt «et annet sett med tredimensjonale seismiske data»). Når utgangsregistreringsmediet 20a4 på figur 3 blir generert av datamaskinen 20a i registreringskjøretøyet, blir det «første sett med tredimensjonale seismiske data» lagret og/eller fremvist på et første utgangsregistreringsmedium 20a4; og, seks måneder senere, blir det «annet sett med tredimensjonale seismiske data» lagret og/eller fremvist på et annet utgangsregistreringsmedium 20a4. Det finnes nå to utgangsregistreringsmedier 20a4: et første som lagrer som lagrer det første sett med tredimensjonale seismiske data, og et annet som lagrer det annet sett med tredimensjonale seismiske data, målt omkring 16 måneder etter målingen av det første sett med tredimensjonale seismiske data.

Husk den «enkelte seismisk tobehandlingsmetode-operasjon», en enkelt tredimensjonal seismisk operasjon blir utført og et enkelt sett med tredimensjonal seismiske data blir oppnådd; det enkelte sett med tredimensjonale seismiske data blir behandlet på to forskjellige måter for derved å frembringe to separate sett (eller attributtpar) av tredimensjonale seismiske data: et første sett med tredimensjonale seismiske data og et annet sett med tredimensjonale seismiske data. To utgangsregistreringsmedier 20a4 blir forberedt: et første som lagrer det første sett med tredimensjonale seismiske data, og et annet som lagrer det annet sett med tredimensjonale seismiske data.

Det vises nå til figur 4 hvor et forenklet skjema over en prosessorenhet er illustrert, som bruker et lagret «datareduksjonsprogram» som bruker et lagret «datareduksjonsprogram» til å utføre en «datareduksjons»-operasjon på det første og andre sett med tredimensjonale seismiske data som henholdsvis er lagret på de første og andre utgangsregistreringsmedier 20a4 på figur 3, idet prosessorenheten produserer et første utgangsregistreringsmedium med reduserte data og et annet utgangsregistreringsmedium med reduserte data som hver fremviser og/eller lagrer reduserte versjoner av de første og andre sett med tredimensjonale seismiske data.

På figur 4 omfatter en prosessorenhet 30 en hovedprosessor 30a som er forbundet med en systembuss og et lager 30b som også er forbundet med systembussen, og som lagrer et «datareduksjonsprogram». De første og andre utgangsregistreringsmedier 20a4 på figur 3 er forbundet med systembussen på figur 4, og det første sett med tredimensjonale seismiske data og det annet sett med tredimensjonale seismiske data fra de første og andre utgangsregistreringsmedier 20a4, blir hver gjort tilgjengelig for hovedprosessoren 30a og dens tilhør-ende datareduksjonsprogram som er lagret i lageret 30b. Prosessoren 30a vil utføre det datareduksjonsprogram som er lagret i lageret 30a, og som et resultat av utførelsen av datareduksjonsprogrammet, vil hovedprosessoren 30a: utføre en «datareduksjon»-operasjon på de første og andre sett med tredimensjonale seismiske data som er lagret på de første og andre utgangsregistreringsmedier 20a4, generere et første utgangsregistreringsmedium med reduserte data «30d tilordnet det første sett med tredimensjonale seismiske data som er lagret på det første utgangsregistreringsmedium 20a4, og generere et «annet utgangsregistreringsmedium med reduserte data» 30d tilknyttet det annet sett med tredimensjonale seismiske data som er lagret på det annet utgangsregistreringsmedium 20a4. På figur 4, når datareduksjonsprogrammet i lageret 30b blir utført av prosessoren 30a i forbindelse med de første og andre sett med tredimensjonale seismiske data, vil derfor to utgangsregistreringsmedier 30d med reduserte data bli generert, et første 30d som lagrer en dataredusert versjon av det første sett med tredimensjonale seismiske data, og et annet 30d som lagrer en dataredusert versjon av det annet sett med tredimensjonale seismiske data. De datareduserte versjoner av de første og andre tredimensjonale seismiske data, lagret på utgangsregistreringsmediene med reduserte data, 30d, representerer rommessig korrigerte undergrunnsbiter av den geologiske formasjonen på figur 1. Datareduksjonsteknikken som er beskrevet nedenfor under henvisning til figurene 7a og 7d, medfører vektorsummen av refleksjonene 14 fra jordlaget 16 på figur 1.

Det vises til figurene 7a og 7b hvor et flytskjema for datareduksjonsprogrammet som er lagret i lageret 30b i hoveddatamaskinen 30 på figur 4, er illustrert. Flytskjemaet for datareduksjonsprogrammet på figurene 7a og 7b er tatt fra en bok med tittel «Seismic Velocity Analysis and the Convolutional Model», av Enders A. Robinson, og denne inntas hermed som referanse.

På figurene 7a og 7b omfatter flytskjemaet for datareduksjonsprogrammet følgende blokker: en demultipelksingsblokk 30b1 forbundet med inngangen, en sorteringsblokk 30b2, en forsterkningsfjerningsblokk 30b3, en frekvensfiltreringsblokk 30b4, en omsamplingsblokk 30b5, en trasevalgblokk 30b6, en utgang 30b7 merket «valgte samlere (hastighetsanalyser), amplitudekorreksjon 30b8, dekonvolvering 30b9, en annen utgang 30b 10 merket «CMP-sorterte traser etter dekonvolvering», en tidskorrigeringsblokk 30b11, en AGC-blokk 30v12, en stakkingsblokk 30b13, en tredje utgang 30b 14 merket «stakkede traser (ufUtrerte)», en frekvensfiltreringsblokk 30b15, en annen AGC-blokk 30b16, en fjerde utgang 30b17 merket «stakkede traser (filtrerte)» en annen inngang merket «fallinformasjon» 30b18, en traseinterpoleringsblokk 30b19, en migrasjonsblokk 30b20, en femte utgang 30b21 merket «migrerte traser (ufiltrerte)», en frekvensfiltreringsblokk 30b22, en AGC-blokk 30b23, en sjette utgang 30b24 merket «migrerte traser (filtrerte)», en tid til dybde-korreksjonsblokk 30b25, og en sjuende utgang 30b26 merket «migrerte traser (dybdemigrerte)». I flytskjemaet på figurene 7a og 7b kan enhver av utgangene 30b7,30b10,30b 14, 30b17,30b21, 30b24 og 30b26 brukes som innganger til tolkningsarbeidsstasjonen 32 som diskutert nedenfor og illustrert på figur 5 på tegningene.

Det vises til figur 5 hvor en tolkningsarbeidsstasjon 32 i samsvar med foreliggende oppfinnelse, som har en skjerm 32a, er elektrisk forbundet med og mottar de to første og andre utgangsregistreringsmedier 30d med reduserte data (slik som et magnetbånd) som ble generert av hoveddatamaskinen 30 på figur 4. De datareduserte versjoner av det første sett med tredimensjonale seismiske data og det annet sett med tredimensjonale seismiske data (mottatt ved bruk av den «gjentatte seismiske operasjon» eller den «enkelte seismiske tobehandlingsmetode-operasjon»), som er lagret på det første utgangsregistreringsmedium 30d med reduserte data og det annet utgangsregistreringsmedium 30d med reduserte data, blir lastet inn i arbeidsstasjonen 32 på figur 5.

Det vises til figur 6 hvor tolkningsarbeidsstasjonen 32 ifølge foreliggende oppfinnelse på figur 5, er vist mer detaljert.

På figur 6 omfatter arbeidsstasjonen 32 skjermen 32a og arbeidsstasjon-prosessoren 32b som er forbundet med systembussen, og et lager 32c som også er forbundet elektrisk med systembussen. De første og andre utgangsregistreringsmedier 30d med reduserte data er forbundet med bussen; følgelig er de første og andre sett med tredimensjonale seismiske data som er lagret på de første og andre utgangsregistreringsmedier 30d med reduserte data, gjort tilgjengelige for arbeidsstasjonens prosessor 32b og dens tilhørende programvare som er lagret i arbeidsstasjonens minne 32c. Arbeidsstasjonens lager 32c lagrer to typer programvare: et IESX tolkningsprogram 32c 1, og et Cubemath-program 32c2 i samsvar med foreliggende oppfinnelse. Når arbeidsstasjonens prosessor 32b utfører Cubemath-programmet 32c2 i forbindelse med lESX-programmet 32c1, kan den datareduserte versjon av det første sett med tredimensjonale seismiske data (oppnådd ved tiden t1 under bruk av den gjentatte seismiske operasjon) behandles matematisk på den datareduserte versjon av det annet sett med tredimensjonale seismiske data (oppnådd ved tiden t2 under bruk av gjentatte seismiske operasjoner), for derved å produsere en «spesiell utgang» hvorfra en geofysiker kan bestemme karakteristikkene til formasjonslaget 16 på figur 1. For eksempel kan geofysikeren være i stand til å bestemme, fra den «spesielle utgang», hvilken type bergart som finnes i formasjonen, foranderlig fluidinnhold i formasjonen, eller dybden til formasjonslaget 16. Denne beskrivelse vil gi ytterligere informasjon, nedenfor, vedrørende andre mulige konklusjoner som geofysikeren kan trekke fra en «spesielle utgang» generert av arbeidsstasjonens prosessor 32b ifølge foreliggende oppfinnelse, når arbeidsstasjonens prosessor 32b utfører Cubemath-programvaren 32c2 ifølge foreliggende oppfinnelse.

Arbeidsstasjonen 32 kan omfatte en «Silicon Graphics lndigo2» arbeidsstasjon. Operativsystemet er IRIX 5.3. Programmet kan være skrevet i C-programmeringsspråk under Unix og Motif standarder. Programmet kan rekom-bineres og kjøres på Sun arbeidsstasjoner i forbindelse med andre IESX-produkter som angitt nedenfor, som er tilgjengelige fra Geoquest, en divisjon av Schlumberger Technology Corporation, Houston, Texas. I tillegg til Unix-arbeidsstasjonens operative miljø er det minste lESX-tolkningsprogrammet 32C1 som trengs for å kjøre Cubemath-programmet 32c2 ifølge foreliggende oppfinnelse, som følger (et slikt lESX-tolkningsprogram 32c 1 er tilgjengelig fra Geoquest, en divisjon av Schlumberger Technology Corporation, Houston, Texas:

1. IESX runtime license, part no. UAMR1-QD1

2. IESX data manager, part no. UAMD1-QD1

3. IESX Seis3DV, part no. UA3D1-QD1

En kort beskrivelse av den funksjonelle virkemåte til foreliggende oppfinnelse vil bli gitt i de følgende to avsnitt under henvisning til figurene 23, 33-34 på tegningene.

Når Cubemath-programmet 32c2 (og lESX-tolkningsprogrammet 32c 1) blir utført av arbeidsstasjonens prosessor 32b på figur 6, vil det innledende tilstandsvinduet 33 på figur 23 bli fremvist på skjermen 32a på figur 6. Det innledende tilstandsvinduet 33, en første kube 34 som representerer det datareduserte første sett med tredimensjonale seismiske data målt ved hjelp av geofonene 18 på figur 1 ved tiden «t1» (når den gjentatte seismiske operasjonen blir utført) som deretter blir underkastet datareduksjonsbehandlingen på figur 4. En annen kube 36 representerer det annet sett med tredimensjonale seismiske data målt ved geofonene 18 på figur 1 ved tiden «t2» (omkring 6 måneder etter tiden t1 da den gjentatte seismiske operasjonen blir utført) som deretter blir underkastet datareduksjonsbehandlingen på figur 4. Operatøren velger en matematisk operasjon 38 på figur 23. Operatøren velger så en spesiell utgang 40. Operatøren velger så «utfør» 42. Når utfør 42 er valgt, blir den første datakube 34 matematisk på den annen datakube 36 ved å bruke den matematiske operasjonen 38, og så blir den spesielle utgang 40 generert. Geofysikeren bruker den spesielle utgang 40 til å bestemme karakteristikkene til den geologiske formasjonen for det endelige formål å bestemme forekomsten av undergrunnsavsetninger av hydrokarbon i formasjonen.

På figurene 33-34 er illustrert eksempler på den «spesielle utgang» 40.

Figurene 33-34 representerer den matematiske operasjon Vo = V1 <*> V1, hvor figur 33 representerer inngangsvolumet V1 og figur 34 representerer utgangsvolumet Vo. På figur 33 blir det samme volum V1 brukt som de primære og sekundære seismiske inngangsvolumer, og på figur 34 blir et utgangs-autokorrelasjonsvolum Vo presentert for geofysisk analyse. Mulige anvendelser av den «spesielle utgang» 40 innbefatter matematiske operasjoner utført på seismiske volum for å kombinere, sammenligne og transformere de opprinnelige innganger. Et par eksempler som vil bli diskutert mer detaljert nedenfor, innbefatter litologisk tolkning tid til dybde-transformasjon, analysen av firedimensjonal seismikk eller gjentatte seismiske undersøkelser for overvåkning av reservoarer, og sampelvariasjoner.

Det vises til figurene 8 - 35 hvor et antall tilstandsdiagrammer er illustrert på figurene 8-22, som representerer Cubemath-programmet 32c2 på figur 6 ifølge foreliggende oppfinnelse, der et antall vindusfremvisninger er illustrert på figurene 23-32 som blir generert på skjermen 32a på figurene 5 og 6 når Cubemath-programmet 32c2 på figurene 8-22 blir utført, og to eksempler på nevnte «spesielle utgang» er illustrert på figurene 33-35 for bruk av geofysikeren til bestemmelse av karakteristikkene til en jordformasjon fra et geologisk standpunkt når utførelsen av Cubemath-programmet 32c2 er fullført.

På figur 8 er en første av en rekke tilstandsdiagrammer som representerer Cubemath-programmet 32c2 ifølge foreliggende oppfinnelse, når det utføres i behandlingssystemet på figur 6 ifølge foreliggende oppfinnelse, illustrert. På figur 8 blir det initialisert en innledende tilstand 50 når utførelsen av Cubemath-programmet 32c2 har startet. Brukeren/operatøren kan forkaste 52 og gå ut 54 fra programmet ved dette punkt om nødvendig.

På figur 23, under den innledende tilstand 50, vises det innledende tilstandsvindu 33 som er representativt for den innledende tilstand 50, på arbeidsstasjonens skjerm 32a på figurene 5 og 6. Denne vindusfremvisningen ble diskutert ovenfor. Som bemerket ovenfor vil operatøren som sitter ved arbeidsstasjonen 32 på figur 6, velge «utfør» 42. Når utfør 42 blir valgt, blir den første kube med data 34, som representerer de datareduserte versjoner av de tredimensjonale seismiske data som ble frembrakt ved tiden «t1» matematisk operert på den annen kube med data 36, som representerer de datareduserte versjoner av de tredimensjonale seismiske data som ble frembrakt ved tiden «t2» (når den gjentatte seismiske operasjon blir utført) ved å bruke den matematiske operasjon 38, og, etter den matematiske operasjonen, blir den spesielle utgang 40 generert. Den spesielle utgang blir brukt av geofysikeren som bemerket ovenfor og som diskutert mer fullstendig nedenfor. Hvis den «enkelte seismiske tobehandlingsmetode-operasjon» blir utført, representerer den første kube 34 den datareduserte versjon av det første sett med seismiske data (utledet fra den opprinnelige enkelte seismisk operasjon hvorfra et par med attributter eller sett med seismiske data blir utledet ved behandling på to forskjellige måter) og den annen kube 36 representerer den datareduserte versjon av det annet sett med seismiske data.

På figur 8 vil operatøren så velge primærdataene 56, på hvilket tidspunkt operatøren må spesifisere primærdatatypen 58.

På figur 24 er valget av primærdata-type illustrert. På figur 24, når primærdata-typen 56 er valgt, vil operatøren flytte markøren til den første kube 34 hvor han vil klikke på den første kube 34. Primærdata-typen er blitt valgt. For å spesifisere primærdata-typen 58 må så operatøren som sitter ved arbeidsstasjonen 32, velge enten volumet 1 60a eller overflaten 1 60b.

På figur 8, hvis operatøren har valgt volum 1 60a som antydet ved tallet 62 på figur 8, blir volumvalgblokken 64 på figur 8 utført. En detaljert konstruksjon av volumvalgblokken 64 er illustrert på figur 17. Når utførelsen i volumvalgblokken 64 er ferdig, blir primærvolum-klargjøringsblokken 70 utført. En detaljert konstruksjon av primærvolum-klargjøringsblokken 70 er vist på figur 9.

På figurene 17 og 29 hvor det innledningsvis vises til figur 17, når volum-valgblokkene 64 eller 70g på figurene 8 eller 9 hver henholdsvis blir utført, har

«volumvalg»-blokk 64g på figur 17 og «velg seismisk volum»-blokken 64h på figur 17 allerede blitt utført, og «volum valgt»-blokken 64a på figur 17 vil bli utført. Når «volum valgt»-blokken 64a på figur 17 er utført, blir volumvalg-vinduet 65 på figur 29 presentert for operatøren ved arbeidsstasjonens 32 skjerm 32a. På figur 17 vil operatøren ved bruk av volumvalg-vinduet 65 på figur 29 velge bane 64b som vil implementere banevalget 64c. Implementering av banevalg 64c betyr at opera-tøren må velge linjeområde 64d, velge traseområde 64e og velge tidsområde 64f.

På figur 29 omfatter volumvalg-vinduet 65 (benevnt «seismisk volumvalg - seismisk datavalg - velg bane») en første blokk 65a (kalt «velg undersøkelse») hvor operatøren vil velge en seismisk undersøkelse og en annen blokk 65b (kalt «velg seismisk klasse») hvor operatøren vil velge en seismisk klasse.

På figurene 9, 24 og 25 hvor det innledningsvis refereres til figur 9, må operatøren ved arbeidsstasjonen 32 når den primære volumklargjøringsblokk 70 på figur 8 blir utført, velge sekundærdata 70a og så spesifisere en sekundær datatype 70b. For å velge den sekundære datatype, det vises til figur 24, blir den vindusfremvisning som er vist på figur 24 presentert for operatøren. På figur 24 flytter operatøren markøren til den annen kube 36 og klikker på den annen kube 36. Følgelig er på figur 24 fire valgt tilgjengelig for operatøren. Volum 2, overflate 2, trase eller ingen. Operatøren ved arbeidsstasjonen 32 som ser på fremvisnin-gen på figur 24, vil klikke på og velge en av følgende: volum 2, overflate 2, trase eller ingen. Det vises igjen til figur 9, hvis operatøren velger volum 2, overflate 2 eller trase fra vindusfremvisningen på figur 24, vil operatøren henholdsvis implementere og velge volumet 70c, overflaten 70d eller trasen 70e på figur 9. Hvis operatøren velger »ingen» på figur 24, utfører operatøren «null» 70f på figur 9, ved hvilket punkt koden vil returnere til «primær volumklargjøring» 70 og den vindusfremvisning som er vist på figur 25, vil bli presentert for operatøren. Hvis imidlertid volumet 70c, overflaten 70d eller trasen 70e på figur 9 blir valgt, vil så koden utføre, på figur 9, volumvalg-blokken 70g, overflatevalg-blokken 70h eller trasevalg-blokken 70i, respektive. En detaljert konstruksjon av volumvalg-blokken 70g er vist på figur 17. En detaljert konstruksjon av overflatevalg-blokken 70h er vist på figur 18.1 en detaljert konstruksjon av trasevalg-blokken 70i er vist på figur 19. Hvis koden på figur 9 utfører volumvalget 70g, overflatevalget 70h eller trasevalget 70i, hvis det antas at koden ikke forkaster 70M tilbake til primærvolum-klargjøringen 70, vil koden deretter utføre volum/volum-klargjøringen 70j, volum/overflate-klargjøringen 70k eller volum/trase-klargjøringen 70I, respektive. En detaljert konstruksjon av volum/volum-klargjøringen 70j er vist på figur 11. En detaljert konstruksjon av volum/overflate-klargjøringen 70k er vist på figur 12. En detaljert konstruksjon av volum/trase-klargjøringen 70I er vist på figur 13. Figur 9 omfatter også andre hjelpeblokker som skal nevnes. På figur 9 kan for eksempel primærdata velges via «velg primærdata»-blokken 70n (maken til blokk 56 på figur 8), datatypen kan velges via «datatype»-blokk 70p (maken til blokk 58 på figur 8), og så vil koden sløyfekoples tilbake til den kode som er vist på figur 8 på tegningene. En matematisk operasjon kan likeledes velges via «velg operasjon»-blokken 70r (se «velg operasjon» på figurene 11-14), tilgjengelige operasjoner 70s blir presentert for valg (se «tilgjengelige operasjoner» på figurene 11-14), og så vil kvoten gå i sløyfe tilbake til den kode som er vist på figurene 11-14.

På figur 19, når trasevalg-blokken 70i på figur 9 er utført, medfører «trasevalg»-blokken 70i på figur 19 valg av et seismisk volum 70M. Når det seismiske volum blir valgt 70i2, vil operatøren ved arbeidsstasjonen 32 på figur 6 velge en trase 70i3. Når trasen er valgt 70i4, vil programmet løpe til «trase ok-tilstand» 70i5, som tillater programmet å fortsette til den anropende tilstand. Ved forskjellige punkter under utførelsen av trasevalg-koden 70i på figur 19 kan imidlertid programmet gå tilbake 70i6 til «anropstilstand» 70i7, som returnerer programmet tilbake til den tilstand som foretok volumvalg-anmodningen.

Hvis operatøren på figur 8 har valgt overflate 1 60b (figur 24) som antydet ved henvisningstall 66 på figur 8, blir overflatevalg-blokken 68 utført. En detaljert konstruksjon av overflatevalg-blokken 68 er illustrert på figur 18. Når overflatevalg-blokken 68 er ferdig med sin utførelse, blir primæroverflate-klargjøringsblokken 72 utført. En detaljert konstruksjon av primæroverflate-klargjøringsblokken 72 er illustrert på figur 10.

På figur 18, når overflatevalg-blokkene 68 eller 70h på figurene 8 eller 10 hver er utført, har «overflatevalg»-blokk 68g og «velg overflate» 68h på figur 18 allerede blitt utført, og «overflate valgt»-blokken 68a på figur 18 blitt utført. På figur 18 vil operatøren velge bane 68b som vil implementere banevalget 68c. Implementering av banevalget 68c betyr valg av linjeområdet 68d og valg av traseom rådet 68e.

På figurene 10 og 24, når primæroverflate-klargjøringsblokken 72 på figur 8 blir utført må operatøren ved arbeidsstasjonen 32, se figur 10, velge sekundærdata 72a og så spesifisere en sekundær datatype 72b. På figur 24, for å velge sekundærdata, må operatøren klikke på den annen kube 36 og så klikke på «overflate 2». På figur 10, når operatøren velger «overflate 2» (fra figur 24, har operatøren implementert og valgt overflaten 72b på figur 10.

Hvis operatøren velger «ingen» (fra figur 24), utfører operatøren «null» 72f på figur 10, ved hvilket punkt koden vil returnere til «primæroverflate-klargjøring» 72. Hvis imidlertid overflaten 72d på figur 10 blir valgt, vil så koden utføre, på figur 10, overflatevalget 72h. En detaljert konstruksjon av overflatevalget 72h er vist på figur 18. Hvis koden på figur 10 utfører overflatevalget 72h, under antakelse av at koden ikke løper tilbake til primæroverflate-klargjøringen 72, vil koden deretter

utføre overflate/overflate-klargjøringen 72k. En detaljert konstruksjon av overflate/overflate-klargjøringen 72h er vist på figur 14. Figur 10 omfatter også

andre hjelpeblokker som bør nevnes. På figur 10 kan for eksempel primærdataene velges via «velg primærdata»-blokken 72n (maken til blokk 56 på figur 8), datatypen kan velges via «datatype-blokken 72p (maken til blokk 58 på figur 8) og så vil koden sløyfekoples tilbake til den kode som er vist på figur 8 på tegningene. Likeledes kan en matematisk operasjon velges via «velg operasjon»-blokken 72r (se «velg operasjon» på figurene 11-14), idet tilgjengelige operasjoner 72s blir presentert for valg (se «tilgjengelige operasjoner» på figurene 11-14) og så vil koden sløyfekoples tilbake til den kode som er vist på figurene 11-14.

De ovennevnte avsnitt har introdusert, på figur 9, «volum/volum-klargjøring» 70j, «volum/overflate-klargjøring» 70k, og «volum/trase-klargjøring» 70I, og på figur 10 «overflate/overflate-klargjøring» 72k. Volum/volum-klargjøringen 70j (på figur 11), volum/overflate-klargjøringen 70K (på figur 12), volum/trase-klargjøringen 70I (på figur 13) og overflate/overflate-klargjøringen 72k (på figur 14) er alle nokså like med hensyn til kodekonstruksjonen, og hver av disse vil bli diskutert i de følgende avsnitt.

Det vises nå til figur 11 hvor volum/volum-klargjøringsblokken 70j tillater operatøren å velge en operasjon 70j1, og, når en operasjon 70j1 er valgt, blir et antall tilgjengelige operasjoner 70j2 presentert for operatøren. På figur 11 er minst tre matematiske operasjoner tilgjengelige for valg. En første matematisk operasjon 70j3 er som følger: V3 = V1 <*> V2. Valget av den første matematiske operasjon 70j3 kan medføre det ytterligere valg av visse krysskorrelasjonsparametere 70j8. Alternativt kan en annen matematisk operasjon 70j4 være som følger: V3 = V1/V2. Nok en annen matematisk operasjon 70j5 er som følger: V3 = Min (V1, V2). Flere andre matematiske operasjoner 70j6 er også tilgjengelige for valg av operatøren. Når de andre matematiske operasjoner 70j6 blir valgt av operatøren, kan visse uavhengige og avhengige parametere måtte velges via en parameterstyringsblokk 70j7. En detaljert konstruksjon av parameterstyrings-blokken 70j7 er vist på figur 20 på tegningene. Parameterne må derimot kanskje ikke velges siden ingen parametere 70j9 er nødvendig. Når de matematiske operasjoner er valgt (en av blokkene 70j3, 70j4, 70j5, 70j7 eller 70j9 på figur 11 er blitt utført), hvis det antas at «forkast»-valgene 70j10 og 70j11 ikke blir valgt (forkast-valget 70j10 er utgang fra krysskorrelasjonsparametere 70j8 og forkast-valget 70j11 er utgang fra parameterstyringen 70j7), vil «operatørinnstilling»-blokken 80 bli valgt. En detaljert konstruksjon av «operatørinnstilling»-blokken 80 er vist på figur 15 på tegningene. Fra volum/volum-klargjøringsblokken 70j på figur 11 kan en operatør også velge primærdata 70J12 og bestemme datatype 70J13 (velge første kube 34 og velge volum eller overflate 60a eller 60b på figur 24), ved hvilket punkt koden vil sløyfekoples tilbake til figur 8 på tegningen, 70j14. Operatøren kunne velge sekundærdata 70j15 (annen kube 36, figur 24) å bestemme datatype 70j16 (volum eller overflate eller trase eller ingen, figur 24), ved hvilket punkt koden vil sløyfekoples tilbake til figurene 9 og 10 på tegningene, 70j17. Alternativt, fra volum/volum-klargjøringsblokken 70j, kan operatøren forkaste 70j 18.

Det vises til figur 12 hvor volum/overflate-klargjøringsblokken 70k tillater operatøren å velge en operasjon 70k1, og, når en operasjon 70k1 er valgt, blir et antall tilgjengelige operasjoner 70k2 presentert for operatøren. På figur 12 er minst tre matematiske operasjoner tilgjengelige for valg. En første matematisk operasjon 70k3 er som følger: S3 = V1 <*> aS2. Valget av den første matematiske operasjon 70k3 kan medføre det ytterligere valg av en skalarmultipliserer 70k8. Alternativt er en operasjon 70k4 som følger: S3 = V1 n S2. Nok en annen matematisk operasjon 70k5 er som følger: V3 = V1/V1 < S2. Flere andre matematiske operasjoner 70k6 er også tilgjengelige for valg av operatøren. Når de andre matematiske operasjoner 70k6 blir valgt av operatøren, kan visse uavhengige og avhengige parametere måtte velges via en parameterstyringsblokk 70k7. En detaljert konstruksjon av parameterstyringsblokken 70k7 er vist på figur 20 på tegningene. Derimot behøver parameterne ikke å bli valgt siden ingen parametere 70k9 er nødvendig. Når de matematiske operasjoner er valg (en av blokkene 70k3, 70k4, 70k5, 70k7 eller 70k9 på figur 12 er blitt utført), under antakelse av at «forkast»-valgene 70k10 og 70k11 ikke blir valgt (forkast-valget 70k10 er utgang fra skalarmultipliserer-blokken 70k9 og forkast-valget 70k11 er utgang fra parameterstyringen 70k7), vil «operatørinnstilling»-blokken 80 bli utført. En detaljert konstruksjon av «operatørinnstilling»-blokken 80 er vist på figur 15 på tegningene. Fra volum/overflate-klargjøringsblokken 70k på figur 12 kan en ope-ratør imidlertid også velge primærdata 70k12 og bestemme datatype 70k13 (velge første kube 34 og velge volum eller overflate 60a eller 60b på figur 24) ved hvilken punkt koden vil sløyfekoples tilbake til figur 8 på tegningene, 70k14. Operatøren kan velge sekundærdata 70k15 (sekundær kube 36, figur 24) å bestemme datatype 70k (volum eller overflate eller trase eller ingen, figur 24) ved hvilket punkt koden vil sløyfekoples tilbake til figurene 9 og 10 på tegningene, 70k17. Alternativt kan operatøren fra volum/overflate-klargjøringsblokken 70k gå ut, 70k18.

Det vises til figur 13 hvor volum/trase-klargjøringsblokken 70I tillater oper-atøren å velge en operasjon 7011, og, når en operasjon 7011 er valgt, blir et antall tilgjengelige operasjoner 70I2 presentert for operatøren. På figur 13 er minst tre matematiske operasjoner tilgjengelige for valg. En første matematisk operasjon 70I3 er som følger: V3 = V1 <*>"<1> T2. Valget av den førte matematiske operasjon 70I3 kan medføre det ytterligere valg av visse konvolveringsparametere 70I8. Alternativt er en annen matematisk operasjon 70I4 som følger: V3 = V1 <*> T2. Valget av den annen matematiske operasjon 70I4 kan medføre det ytterligere valg av korrelasjonsparametere 70119. Nok en annen matematisk operasjon 70I5 er som følger: V3 = V1 - T2. Flere andre matematiske operasjoner 70I6 er også tilgjengelige for valg av operatøren. Når de andre matematiske operasjoner 70I6 blir valgt av operatøren, vil visse uavhengige og avhengige parametere måtte velges via en parameterstyringsblokk 70I7. En detaljert konstruksjon av parameterstyringsblokken 70I7 er vist på figur 20 på tegningene. Parameterne behøver imidlertid ikke nødvendigvis å bli valgt siden ingen parametere 70I9 er nødven-dige. Når de matematiske operasjoner er nådd (en av blokkene 70I3, 70I4, 70I5, 70I7 eller 70I9 på figur 13 er blitt utført) under antakelse av at «forkast»-valgene 70110 og 70111 ikke er valgt (forkast-valget 70110 er utgang fra konvolverings-parameterne 70I8 og korrelasjonsparameterne 70119, og forkast-valget 0111 er utgang fra parameterstyringen 70I7), vil «operatørinnstilling»-blokken 80 bli utført. En detaljert konstruksjon av «operatørinnstilling»-blokken 80 er vist på figur 15 på tegningene. Fra volum/trase-klargjøringsblokken 70I på figur 13 kan imidlertid en operatør også velge primærdata 70112 og bestemme datatypen 70113 (velg første kube 34 og velg volum eller overflate 60a eller 60b på figur 24) ved hvilket punkt koden vil sløyfekoples tilbake til figur 8 på tegningene 70114. Operatøren kunne velge sekundærdata 70115 (annen kube 36, figur 24) og bestemme datatype 70116 (volum eller overflate eller trase eller ingen, figur 24) ved hvilket punkt koden vil sløyfekoples tilbake til figurene 9 og 10 på tegningene. Fra volum/trase-klargjøringen 70I kan operatøren alternativt forkaste, 70118.

Det vises til figur 14 hvor overflate/overflate-klargjøringsblokken 72k tillater operatøren å velge en operasjon 72k1, og når en operasjon 72k1 er valgt, blir et antall tilgjengelige operasjoner 72k2 presentert for operatøren. På figur 14 er minst tre matematiske operasjoner tilgjengelige for valg: en første matematisk operasjon 72k3 er som følger: S3 = a(S1 )/b(S2). Valget av den første matematiske operasjon 72k3 kan medføre ytterligere valg av skalare parametere 72k8. En annen matematisk operasjon 72k4 er alternativt som følger: S3 = S1 + S2. Nok en annen matematisk operasjon 72k5 er som følger: S3 = Min (S1, S2). Flere andre matematiske operasjoner 72k6 er også tilgjengelige for valg av oper-atører. Når de andre matematiske operasjonen 72k6 blir valgt av operatøren, kan viss uavhengige og avhengige parametere måtte velges via en parameterstyringsblokk 72k7. En detaljert kommunikasjon av parameterstyringsblokken 72k7 er vist på tegningenes figur 20. Parameterne behøver derimot ikke nødvendigvis å bli valgt hvis ingen parametere 72k9 er nødvendige. Når de matematiske operasjoner er valgt (en av blokkene 72k3, 72k4, 72k5, 72k7 eller 72k9 på figur 14 er blitt utført), hvis det antas at «forkast»-valgmuligheten 72k10 og 72k11 ikke er valgt (forkast-valget 72k10 er utgang fra skalarparameter-blokken 72k8 og forkast-valget 72k11 er utgang fra parameterstyringen 72k7), vil «operatørinnstilling»-blokken 80 bli utført. En detaljert konstruksjon av «operatørinnstilling»-blokken 80 er vist på figur 15 på tegningene. Fra overflate/overflate-klargjøringsblokken 72k på figur 18 kan en operatør imidlertid også velge primærdata 72k12 og bestemme datatypen 72k13 (velge første kube 34 og velge volum eller overflate 60a eller 60b) på figur 24, ved hvilket punkt koden vil sløyfekoples tilbake til figur 8 på tegningene 72k14. Operatøren kunne velge sekundærdata 72k15 (annen kube 36, figur 24) og bestemme datatypen 72k16 (volum eller overflate eller trase eller ingen, figur 24) ved hvilket punkt koden vil sløyfekoples tilbake til figurene 9 og 10 på tegningene, 72k17. Fra overflate/overflate-klargjøringsblokken 72k kan operat-øren alternativt gå ut, 72k18.

Det vises til figurene 20 og 32 hvor en detaljert konstruksjon av parameterstyringsblokken 70j7 på figur 11, parameterstyringsblokken 70k7 på figur 12, parameterstyringsblokken 70I7 på figur 13 og parameterstyringsblokken 72k7 på figur 14 er illustrert.

På figurene 20 og 32 hvor det innledningsvis refereres til figur 20, vil utfør-else av parameterstyringsblokken kalle opp vindusfremvisningen 102 som er vist på figur 32 på tegningene. Parameterstyringsblokken 100 på figur 20 opptrådte som parameterstyringsblokker 70J7, 70k7, 70L7 og 70K7 på figurene 11 til 14, respektive.

På figur 32 omfatter vindusfremvisningen 102, kalt «parametervalg for datakart» - «korrelasjonsstyring», operatørstyringer 102a (som opptrer under tittelen «korrelasjonsstyring»), og overflatedefinisjon 102b og seismisk vindus-definisjon 102c (som opptrer under tittelen «tidsvindu-styring»). Overflatedefinisjonen 102b omfatter et «referansevindu - starttid - sluttid» 102b1 og en «velg horisont - sluttid» 102b2.

På figurene 20 ville operatøren fra parameterstyringsblokken 100 velge en eller flere parametere 104, ved hvilket punkt uavhengige parametere er blitt valgt 106. Programmet kan fortsette ved dette punkt til «operasjon ok-tilstand» 108, som tillater programmet å fortsette til den anropende tilstand. Operatøren kan imidlertid velge avhengige parametere 110, ved hvilke punkt de avhengige parametere er blitt valgt 112. Programmet kan nå fortsette til «operasjon ok-tilstanden» 108. Operatøren ved arbeidsstasjonen 32 kan imidlertid gå ut 114 til den anropende tilstand ved forskjellige tider under programmets utførelse, idet den anropende tilstand vender tilbake til den tilstand som foretok volumvalg-anmodningen.

Det vises til figurene 25 og 26 hvor en vindusfremvisning 82 er illustrert. Denne vindusfremvisningen 82 vil opptre på skjermen 32a i den tolkende arbeidsstasjon 32 på figur 6 under utførelsen av volum/volum-klargjøringskoden 70k1 til 70j18 som vist på figur 11, volum/overflate-klargjøringskoden 70k1 til 70k18 på figur 12, volum/trase-klargjøringskoden 7011 til 70118 på figur 13, og overflate/overflate-klargjøringskoden 72k1-72k18 på figur 14 på tegningene.

På figur 25 i vindusfremvisningen 82, når de primære data er målt, vil oper-atøren klikke på den første kube 34. Når de sekundære data blir valgt, vil operat-øren klikke på den annen kube 36. Så vil operatøren velge en matematisk operasjon ved å klikke på «velg operasjon»-ikonet 38. Når de primære data fra den første kube 34 blir matematisk utført på de sekundære data fra den annen kube 36 ved bruk av den matematiske operasjonen til ikonet 38, blir en forut bestemt, valgt utgang 40 generert for bruk av geofysikere til bestemmelse av beskaffen-heten eller karakteristikkene til den geologiske formasjonen.

På figur 26 er det illustrert matematiske operasjoner valgt ved å klikke på ikonet 38 i vindusfremvisningen 82. På figur 26, når operatøren klikker på ikonet

38 ved å bruke en mus 84, blir et antall matematiske operasjoner 86 presentert for operatøren. Ved å bruke musen 84 vil operatøren klikke på bare en av de matematiske operasjoner 86 for å velge en spesiell matematisk operasjon. For eksempel ville henvisningstallet 88 (som peker til «<*>», indikere valget av «konvolver»-operasjonen tall 90) som peker til «Max») ville indikere valget av

«maksimum»-operasjonen, og tallet 92 (som peker til «Min») ville indikere valget av «minimum»-operasjonen.

Det vises til figurene 15, 21 22, 30 og 31 hvor en detaljert konstruksjon av «operatørinnstilling»-koden 80, referert til på figurene 11 til 14 på tegningene.

På figur 15 blir «operatørsett»-koden 80 brukt til å velge en spesiell utgang, slik som en volumutgang eller en overflateutgang, forut for utførelse av den matematiske operasjon som allerede er blitt valgt på figurene 11-14 på tegningene. På figur 15 vil operatøren som sitter ved arbeidsstasjonen 32 på figur 6, fra «operatørinnstilling» 80, velge en utgang 80a og så velge en datatype 80b.

På figur 27 vil en vindusfremvisning 84 bli presentert for operatøren ved arbeidsstasjonens skjerm 32. Ved å bruke musen 84a vil operatøren velge en spesiell utgang 84b, d.v.s. en volum 1-utgang 84b eller en overflate 1-utgang 84b2.

På figur 15 velger operatøren enten volumutgangen 80c eller overflateutgangen 8Od. Hvis operatøren velger volumutgangen 0c, vil volumutgang-definisjonskoden 80e bli utført. En detaljert konstruksjon av volumutgang-definisjonskoden 80e er vist på figur 21 på tegningene. Hvis imidlertid operatøren velger overflateutgangen 80d, vil overflateutgang-definisjonskoden 80f bli utført. En detaljert konstruksjon av overflateutgang-definisjonskoden 80f er vist på tegningenes figur 22. Når volumutgang-definisjonskoden 80e er utført, eller når overflateutgang-definisjonskoden 80f er utført, er programmet nå «kjøreklart» 90. Fra operatørinnstilling 80 kan imidlertid operatøren som sitter ved arbeidsstasjonen 32 fremdeles velge primærdata 80g, velge sekundærdata 80h og velge en matematisk operasjon 80i. Når primærdataene 80g er valgt, blir datatypen 80j valgt (figur 24) og så sløyfekoples programmet tilbake til den kode som er vist på tegningenes figur 8. Når de sekundære data 80h blir valgt, blir datatypen 80k valgt (figur 24) og så sløyfekoples programmet tilbake til den kode som er vist på tegningenes figurer 9-10. Når den matematiske operasjonen 80i er spesifisert, blir de tilgjengelige matematiske operasjoner 801 spesifisert, og så sløyfekoples programmet tilbake til den kode som er vist på figurene 11-14 på tegningene.

På figur 21, nå volumdata-typen 80c er valgt på figur 15, vil volumutgang-definisjonskoden 80e, vist på figur 21, generere en volumutgang 80e1 på en vindusfremvisning 92 på skjermen 32a i arbeidsstasjonen 32 på figur 6. Vindusfremvisningen 92 er vist på tegningenes figur 30. Operatøren vil definere et nytt seismisk volum 80e2, og når det nye seismiske volum 80e2 er definert, blir «volum definert»-blokken 80e3 utført. Når «volum definert»-blokken 80e3 er utført, vil den spesifiserte volumutgang-definisjon bli vist i volumutgang-vindusfremvisningen 92 som opptrer på arbeidsstasjonens skjerm 32a. Vindusfremvisningen 92 er vist på figur 30. Etter at «volum definert»-blokken 80e3 er utført, kan operatør ved arbeidsstasjonen 32 alternativt definere en annen valgfri utgang 80e4, ved hvilket punkt den valgfrie utgang blir definert 80e5. Når enten «volum definert»-blokken 80e3 blir utført, eller når «valgfri definert utgang»-blokken 80e er utført, kan operatøren ved arbeidsstasjonen 32 i alle fall gå til «utgangsvolum ok-tilstanden» 80e6, som fortsetter til den anropende tilstand. Operatøren ved arbeidsstasjonen 32 kan selvsagt utføre «forkast» 80e7 til den anropende tilstand (returnere til den tilstand som foretok volumvalg-anmodningen) ved ethvert punkt når volumutgang-definisjonskoden 80e blir utført.

På figur 30 er volumutgangen 80e1, 80e3, vindusfremvisningen 92 (dels med tittel «utgangsvolum-definisjon») vist. På figur 30 omfatter vindusfremvisningen 92 en informasjonsseksjon 92a (tilgjengelige undersøkelser, tilgjengelige klasser), et nødvendig klassenavn 92b (seismisk utgangsklasse), og en valgfri beskrivelse 92c (seismisk utgangsklasse-beskrivelse).

På figur 22, når overflatedatatypen 80d er valgt på figur 15, vil overflateutgang-definisjonskoden 80f som er vist på figur 22, generere en overflateutgang 80f 1 på en vindusfremvisning 92 på skjermen 32a i arbeidsstasjonen 32 på figur 6. Vindusfremvisningen 94 er vist på tegningenes figur 31. Operatøren vil velge en ny seismisk overflate 80f2, og, når den nye seismiske overflate 80f2 er valgt, blir «overflate valgt»-blokken 80f3 er utført. Når «overflate valgt» blokken 80f3 er utført, vil den spesifiserte overflateutgang-definisjon blir vist i overflateutgang-vindusfremvisningen 94 som vises på skjermen 32a i arbeidsstasjonen 32. Vindusfremvisningen 94 er vist på figur 31. Etter at «overflate valgt»-blokken 80f3 er utført, kan operatøren ved arbeidsstasjonen 32 alternativt definere en annen mulig utgang 80f4, ved hvilken punkt den valgfrie utgang blir definert. I alle fall, når enden «overflate valgt»-blokken 80f3 blir utført eller når den «valgfri utgang definert»-blokken 80f5 er utført, kan operatøren ved arbeidsstasjonen 32 gå til «utgangsoverflate ok-tilstanden» 80f6. Operatøren ved arbeidsstasjonen 32 kan selvsagt velge «forkast» 80f7 ved ethvert punkt når overflateutgang-definisjonskoden 80f blir utført.

På figur 31 er vindusfremvisningen 34 (kalt «utgangsoverflate-valg») for overflateutgangen 80f1, 80f3 illustrert. På figur 31 omfatter vindusfremvisningen 94 en overflatevalg-blokk 94a (velg horisont) og overflateutgang-valgmuligheter 94b (horisontattributter å generere - minimum horisonttid, seismisk amplitude ved minimum tid).

Det vises til figurene 16 og 28 hvor en detaljert konstruksjon av «kjøreklar»-koden 90, referert til på figur 15, er illustrert.

På figurene 16 og 28, hvor det innledningsvis vises til figur 16, når «kjøreklar»-koden 90 på figur 5 blir utført, vil operatøren se vindusfremvisningen 98 (vist på figur 28) på skjermen 32a i arbeidsstasjonen 32 på figur 6, og ved å trykke ned «utfør»-knappen 42 på figur 28, vil «utfør»-kode 90a på figur 16 beg-ynne programkjøringen. Programmet vil kjøre 90b, hvoretter på figur 28, den første kube 34 med data (som representerer tredimensjonale seismiske data oppnådd ved tiden «t1») vil bli matematisk operert på den annen kube 36 med data (som representerer tredimensjonale seismiske data oppnådd ved tiden «t2»), ved å bruke den matematiske operasjon 38 til å generere en spesiell utgang 40. På figur 16 kan selvsagt operatøren ved arbeidsstasjonen 32 gjenta de foran nevnte prosedyrer beskrevet i ovennevnte avsnitt, ved å velge primærdata og datatype 90b (programsløyfer til koden på figur 8), velge sekundærdata og datatype 90c (programsløyfer til koden på figurene 9-10), velge operasjon og tilgjengelige operasjoner 90d (programsløyfer til kode på figurene 11-14), og velge utgang og datatype 90e (programsløyfer til kode på figur 15), ved hvilket punkt operatøren ville utføre «utfør»-operasjonen 90a på figur 16, og programmet vil bli kjørt 90b.

Det vises til figurene 33-35 hvor to eksempler på den spesielle utgang 40 på figur 23 er illustrert. Figur 33 illustrerer en typisk inngang som brukes i følgende matematisk operasjon: Vo = V1 <*> V1, hvor figur 33 illustrerer V1-parameteren. Figur 34 illustrerer en typisk «spesiell utgang» 40 på figur 23 og representerer Vo-parameteren fra den matematiske operasjon VO = V1 <*> V1 som er vist på figur 33. Figur 35 illustrerer en annen typisk «spesiell utgang» 40 på figur 23 og representerer «So»-utgangen (en sampeloverflate-utgang) i den følgende matematiske operasjon: So = V1 n S1.

Cubemath-programmet 32c2 på figur 6, når det utføres av arbeidsstasjonens prosessor 32b i forbindelse med lESX-tolkningsprogrammet 32c1, vil utføre matematiske operasjoner på seismiske volum (d.v.s. et par volum med tredimensjonal seismiske data) for å kombinere, sammenligne og transformere de opprinnelige innmatninger til en spesiell utmatning, hvilken spesiell utmatning blir brukt av geofysikeren til å bestemme forskjellige karakteristikker ved grunnformasjonen med det endelige formål å bestemme undergrunnens innhold av hydro-karbonavsetninger, for eksempel forekomst av olje. Et par eksempler følger: 1. Litologisk tolkning. Dette er et eksempel på bruken av den nevnte «enkelte seismiske tobehandlingsmetode-operasjon». Teknikker er tilgjengelige for å analysere forstakkede seismiske data for amplitude/forskyvnings-virkninger (AVO-virkninger). To utgangsvolumer laget fra denne prosessen, er trykkbølge-stakken (P) og gradientvolumet (G). Kombinasjonen som et produkt (P x G) av disse, kan brukes av geofysikere som en litologisk indikasjon. Deres sum (P + G) er relatert til Poissor<Y>s forhold, en elastisk egenskap ved bergarter. Deres differanse (P - G) er et estimat av skjærbølge-responsen. (2) Tid til dybde-transformasjon. Analysen av forstakkede seismiske data og brønninformasjon kan gi et gjennomsnittlig hastighetsvolum som kan komb-ineres med den seismiske informasjonen for transformasjon til dybde. Prosessen medfører operasjoner som følger: å multiplisere gjennomsnittshastighet ved hvert seismisk volumtidstrinn og tidstrinnindeksen for å gi en dybdeindeks (V <*> T), og så interpolere den seismiske amplitude til den ønskede dybdeindeks (sin x/x-interpolasjon). (3) Analyse av firedimenasjonal seismikk (gjentatte seismiske under-søkelser for reservoar-overvåkning). En analyse av kontrasten mellom to seismiske undersøkelser innhentet ved den samme posisjon, kan indikere migrasjonen av reservoarfluider. En enkel subtraksjon trase for trase kan brukes til å belyse disse forskjellige hvis innhentingen av begge datasett var blitt registrert identisk. Generelt finnes det små forskjeller som kan tas hensyn til ved ytterligere operasjoner for å justere tids- og/eller amplitude-differanser mellom datasettene, d.v.s. kryss kor relasjon. (4) Sampelvariasjoner. Mange enkelte volum-, volum/overflate-, volum/trase-operasjoner kan utføres for slike anvendelser som kantdeteksjon, volumskiveskjæring, hypotesetesting og etterstakkingsbehandling. Disse krever en kombinasjon av de grunnleggende matematiske funksjoner som er tilveiebrakt i samsvar med foreliggende oppfinnelse i denne beskrivelse.

En funksjonell beskrivelse av virkemåten til foreliggende oppfinnelse vil bli gitt i de følgende avsnitt under henvisning til figurene 1-35 på tegningene.

Registreringskjøretøyer 20 på figur 1 er plassert på jordoverflaten, som vist på figur 1. Den eksplosive energikilde 10 sender lydvibrasjoner 14 inn i jorden som reaksjon på eksplosjonen til energikilden 10, idet lydvibrasjonene 14 innledningsvis forplanter seg nedover som vist på figur 1, blir reflektert fra et lag 16 ved jordens overflate og forplanter seg oppover til overflaten. Lydvibrasjonene 14 vil bli mottatt og målt av et antall geofoner anbrakt ved jordoverflaten. Geofonene 18 vil sende ett eller flere elektriske signaler som reaksjon på mottakelsen av lydvibrasjonene 14, idet de elektriske signaler blir mottatt i registreringskjøretøyets datamaskin 20a. På figur 2 flyttes registreringskjøretøyet 20 en avstand på omkring 50 fot til en annen posisjon (posisjon 1) og ovennevnte prosedyre gjentas, hvoretter et annet sett med ett eller flere elektriske signaler blir mottatt i registreringskjøre-tøyets datamaskin 20a. Registreringskjøretøyet 20 flyttes ytterligere åtte ganger til posisjon 9 på figur 2 hvor et annet sett med ett eller flere elektrisk signaler blir mottatt i registreringskjøretøyets datamaskin 20a. Ti sett med elektriske signaler er mottatt ved tiden «t1» i registreringskjøretøyets datamaskin 20a på figur 3 og lagret i lageret 20a2. Et første sett med tredimensjonale seismiske data er nå lagret i lageret 20a i registreringskjøretøyets datamaskin 20a.

Anta at en «gjentatt seismisk operasjon» blir utført ved tiden «t2» (vanligvis omkring 6 måneder senere), da blir prosedyren som er beskrevet ovenfor i foregående avsnitt, gjentatt, og som et resultat blir et annet sett med tredimensjonal seismiske data lagret i lager 20a2 i registreringskjøretøyets datamaskin 20a.

To utgangsregistreringsmedier 20a4 på figur 3 blir generert. Et første som lagrer det første sett med tredimensjonale seismiske data, og et annet som lagret det annet sett med tredimensjonale seismiske data.

Det første og annet sett med tredimensjonale seismiske data som er lagret i de første og andre utgangsregistreringsmedier 20a4, blir hvert lastet inn i hoveddatamaskinen 30 på figur 4. Hvert sett med tredimensjonale seismiske data underkastes «datareduksjons»-behandling i hoveddatamaskinen 30 på figur 4 ved å bruke det datareduksjonsprogrammet 30b som er vist på figur 4, 7a og 7b på tegningene. To «utgangsregistreringsmedier med reduserte data» 30b på figur 3 blir følgelig generert. Et første utgangsregistreringsmedium 30d med reduserte data som lagrer et første dataredusert sett med tredimensjonale seismiske data oppnådd ved tiden «t1», og (under antakelse av at «den gjentatte seismiske operasjon» blir utført) et annet utgangsregistreringsmedium 33 med reduserte data som lagrer et annet dataredusert sett med tredimensjonale seismiske data oppnådd ved tiden «t2», omkring 6 måneder etter tiden «t1».

De første og andre utgangsregistreringsmedier 30d blir hver lastet inn i arbeidsstasjonen 32 som vist på figurene 5 og 6.

Ved dette punkt, som vist på figur 8, befinner arbeidsstasjonens prosessor 32b på figur 6 seg i den innledende tilstand 50 på figur 8. På figur 23 blir vindusfremvisningen 33 presentert for en operatør ved arbeidsstasjonens 32 skjerm 32a. Den første kube 34 på figur 23 representerer det første datareduserte sett med tredimensjonale seismiske data som blir målt ved hjelp av geofonene 18 og fremskaffet ved tiden «t1» og opprinnelig lagret på det første utgangsregistreringsmedium 30d med reduserte data, den annen kube 36 på figur 23 representerer det annet datareduserte sett med tredimensjonal seismiske data som ble målt ved hjelp av geofonene og fremskaffet ved tiden «t2» (under antakelse av at «den gjentatte seismiske operasjon» blir utført) og opprinnelig lagret på det annet utgangsregistreringsmedium 30d med reduserte data. På figur 8, ved å klikke på den første kube 36 på figur 23, velger operatøren ved arbeidsstasjon 32 primære data 56. Nå må han velge datatypen 58. På figur 24 velger operatøren enten volum-1 60a eller overflate-1 6.0b. På figur 8 ville valget av volum-1 60a på figur 24 bety valg av volum 62 på figur 8, og valget av overflate-1 60b på figur 24 ville bety valg av overflate 66 på figur 8. Anta at operatøren valgte volum-1 60a på figur 24 som betyr at, på figur 8, operatøren kalte volum 62. Ved dette punkt, på figur 8, vil volumvalg-blokken 64 på figur 8 bli utført. En kort referanse til figur 17 avdekker at når volumvalg-blokken 64 på figur 8 er utført, blir vindusfremvisningen 65 på figur 29 presentert for operatøren på skjermen 32a i arbeidsstasjonen 32, og ved å bruke vindusfremvisningen 65, vil operatøren velge bane 64b, velge tidsområde 64f, velge traseområde 64e og velge linjeområdet 64d, ved hvilket punkt programmet vil sløyfekoples tilbake til «volum ok»-tilstanden. Når volumvalget 64 på figur 8 er utført, er «primærvolum-klargjøring»-koden 70 på figur 8 klar til utfør-else. På figur 9 viser primærvolum-klargjøringskoden 70 for operatøren ved arbeidsstasjonen 32, vindusfremvisningen 82 som er vist på figur 25. På figur 25 vil operatøren ikke på den annen kube 36 for å velge det sekundære volum. Det vises tilbake til figur 9 hvor operatøren velger sekundære data 70a og så velger datatypen 70b. Det vises tilbake til figur 24, hvor, etter at operatøren har klikket på den annen kube 36, følgende valgmuligheter er tilgjengelige for valg: volum-2 60c, overflate-2 60d, trase 60e og ingen 60f. Anta for denne diskusjonens formål at operatøren klikker på «volum-2» 60c. Det vises nå til figur 9 hvor klikking på volum-2 60c på figur 24 betyr at operatøren ved arbeidsstasjonen 32 har valgt volum 70c på figur 9. Når valget av volum 70c, i tilknytning til valget av de sekundære data 70a på figur 9, er fullstendig, vil volumvalg-koden 70g på figur 9, tilknyttet det sekundære datavalg, bli utført. Husk at volumvalg-koden 64 på figur 9, i tilknytning med det primære datavalg, allerede er blitt utført. Utførelse av volumvalg-koden 70g krever en annen kort referanse til figur 17. På figur 17, når volumvalg-koden 70g på figur 9 er utført, blir vindusfremvisningen 65 på figur 29 presentert for operatøren på arbeidsstasjonens 32 skjerm 32a, og ved å bruke vindusfremvisningen 65, vil operatøren velge bane 64b, velge tidsområde 64f, velge traseområde 64e og velge linjeområde 64d, ved hvilket punkt programmet vil sløyfekoples tilbake til «volum ok»-tilstanden. Når volumvalg-koden 70g på figur 9 er utført, er «volum/volum-klargjøringskoden 70j på figur 9 klar til utførelse. Det vises til figur 5 med hensyn til volum/volum-klargjøringskoden 70j.

Volum/volum-klargjøringskoden 70j som er vist på figur 11 i Cubemath-programmet 32c2 på figur 6, er klar til utførelse. På figur 11 er det nå nødvendig å velge en matematisk operasjon 70j1, og et antall tilgjengelige operasjoner 70j2 blir presentert for operatøren. På figur 26 blir en vindusfremvisning 82 presentert for operatøren på arbeidsstasjonens 32 skjerm 32a. Flere tilgjengelige matematiske operasjoner 86 blir presentert for operatøren ved arbeidsstasjonen 32. Operatøren bruker en mus 84 til å klikke på en av de matematiske operasjoner 86. På figur 11 er de matematiske operasjoner 70j3, 70j4, 70j5 og 70j6 tilgjengelige for valg. Anta at operatøren velger den matematiske operasjon 70j4 på figur 11. Operatørinnstilling-koden 80 er nå klar til utførelse. Se figur 15 når det gjelder operatørinnstilling-koden 80.

På figur 15 krever utførelse av operatørinnstilling-koden 80 valg av en spesiell utgang eller utmatning, d.v.s. valg av en utgang 80a og valg av en spesiell datatype 80b tilknyttet utgangen 80a. Ved dette punkt vil vindusfremvisningen 84 på figur 27 bli presentert for operatøren på arbeidsstasjonens 32 skjerm 32a. På figur 27 bruker operatøren musen 84a til å velge en av to utganger 84b: enten et volum-1 84b1 eller en overflate-1 84b2. Anta at operatøren velger volum-1 84b 1. På figur 15 betyr valg av volum-1 84b 1 at operatøren har valgt volum 80c på figur 15. Valg av volumet 80c betyr at volumutgangs-definisjonskoden 80e på figur 15 vil bli utført. Se figur 21 når det gjelder volumutgangs-definisjonskoden 80e på figur 15.

På figur 21, når volumet 80c er blitt valgt, presenterer volumutgangs-koden 80e1 en vindusfremvisning 92 på figur 30 for operatøren ved arbeidsstasjonen 32. På figur 21 definerer operatøren et nytt seismisk volum 80e2 ved å tilveiebringe informasjon om den tilgjengelige undersøkelse og tilgjengelige klasse 92a, ved nødvendige seismisk utgangsklasse-navn 92b og den seismisk utgangsklasse-beskrivelse 92c. På figur 21, nå som volumet er definert 80e3, kan programmet enten fortsette til «utgangsvolum ok»-tilstanden 80e6, eller operatøren ved arbeidsstasjonen 32 kan definere en valgfri utgang 80e, ved hvilken punkt en valgfri utgang blir definert 80e5, og programmet kan så fortsette til «utgangsvolum ok»-tilstanden 80e6. Selvfølgelig kan operatøren avbryte 80e7 til den anropende tilstand, som forårsaker at programmet returnerer til den tilstand som foretok volumvalg-anmodningen.

På figur 15, når utførelsen av volumutgangs-definisjonskoden 80e er ferdig, vil utførelsesklargjørings-koden 90 bli utført. Det vises til figur 16 når det gjelder utførelsesklargjørings-koden 90 på figur 15.

På figur 16, når utførelsesklargjørings-koden begynner sin utførelse, blir vindusfremvisningen 98 på 28 presentert for operatøren ved arbeidsstasjonens skjerm 32a på figur 6. Operatøren vil klikke på «utfør»-ikonet 42 på figur 28, noe som betyr at «utfør» 90a blir utført på figur 16. Programmet vil fortsette å kjøre 90b.

Ved å betrakte de ovennevnte avsnitt, vil operatøren på figurene 8, 9,11, 15,16, 21 og 28 foreta følgende valg:

1) operatøren velger primærdata 56 ved å klikke på den første kube 34,

2) operatøren velger datatypen for de valgte primærdata, slik som volum 62,

3) operatøren velger sekundærdata 70a på figur 9,

4) operatøren velger datatype for sekundærdataene, slik som volum 70c,

70j4 lik V3=V1/V2,

6) operatøren velger en utgang 80a på figur 15,

8) operatøren definerer det nye seismiske volum 80e2 på figur 21, og

Når operatøren velger «utfør»-ikonet 42, kjører programmet 90b. Primærdataene 56 som følgelig behandles matematisk på de sekundære data 70a, hvor forannevnte matematiske operasjon består av den valgte matematiske operasjon 70j4 som ble målt av operatøren. En utgang 80a blir generert. Slik som de utganger som er vist på figurene 34 og 35, som avspeiler resultatene av den matematiske operasjon, idet utgangen 80a blir presentert for operatøren i form av den valgte datatypen (det vil si bli presentert for operatøren i form av det valgte volum 80c). I tillegg blir et nytt seismisk volum av data skapt som inneholder dataene til utgangen 80a.

Geofysikeren analyserer utgangen 80a med det formål å bestemme karakteristikkene til jordformasjon og muligheten for forekomst av undergrunns-avsetninger av hydrokarboner. For eksempel, som tidligere antydet, kan geofysikeren bruke utgangen 80a til å utføre: (1) Litologisk tolkning. Dette er et eksempel på bruken av den nevnte «enkelte seismiske tobehandlingsmetode-operasjon». Teknikker er tilgjengelige for å analysere forstakkede seismiske data med hensyn på amplitude/forskyvnings-effekter (AVO-effekter). To utgangsvolumer frembrakt fra denne prosessen, er trykkbølgestakken (P) og gradientvolumet (G) kombinasjonen som et produkt (P x G) av disse kan brukes av geofysikere som en litologisk indikasjon. Deres sum (P + G) er relatert til Poisson's forhold, en elastisk egenskap ved bergarter. Deres differanse (P - G) er et estimat av skjærbølge-responsen. (2) Tid til dybde-transformasjon. Analysen av forstakkede seismiske data og brønninformasjon kan gi et gjennomsnittlig hastighetsvolum som kan komb-ineres med den seismiske informasjonen for transformasjon til dybde. Prosessen medfører operasjoner som følger: å multiplisere gjennomsnittshastighet ved hvert seismisk volumtidstrinn og tidstrinnindeksen for å gi en dybdeindeks (V <*> T), og så interpolere den seismiske amplitude til den ønskede dybdeindeks (sin x/x-interpolasjon). (3) Analyse av firedimenasjonal seismikk (gjentatte seismiske undersøk-elser for reservoar-overvåkning). En analyse av kontrasten mellom to seismiske undersøkelser innhentet ved den samme posisjon, kan indikere migrasjonen av reservoarfluider. En enkel subtraksjon trase for trase kan brukes til å belyse disse forskjellige hvis innhentingen av begge datasett var blitt registrert identisk. Generelt finnes det små forskjeller som kan tas hensyn til ved ytterligere operasjoner for å justere tids- og/eller amplitude-differanser mellom datasettene, d.v.s. krysskorrelasjon. (4) Sampelvariasjoner. Mange enkelte volum-, volum/overflate-, volum/trase-operasjoner kan utføres for slike anvendelser som kantdeteksjon, volumskiveskjæring, hypotesetesting og etterstakkingsbehandling. Disse krever en kombinasjon av de grunnleggende matematiske funksjoner som er tilveiebrakt i samsvar med foreliggende oppfinnelse i denne beskrivelse.

Claims

1. Fremgangsmåte for å bestemme et sett med egenskaper ved en geologisk formasjon, idet en forekomst av en undergrunnsavsetning av hydrokarboner i den geologiske formasjonen blir bestemt fra nevnte sett egenskaper, der fremgangsmåten oppfatter de trinn å: (a) utføre minst en seismisk operasjon over den geologiske formasjonen for å produsere et første sett med informasjon og et annet sett med informasjon; og (b) behandle det første sett med informasjon og det annet sett med informasjon; der fremgangsmåten er karakterisert ved at det trinn å behandle det første sett med informasjon og det annet sett med informasjon utføres ved hjelp av en utvalgt matematisk operasjon for å frembringe en utgang som innbefatter et tredje sett med informasjon, der den utvalgte matematiske operasjon ikke innbefatter differensiering av seismiske amplituder eller differensiering av seismiske amplitude attributter; idet settet med egenskaper ved den geologiske formasjonen blir bestemt fra nevnte utgang, hvor forekomsten av undergrunnsavsetningen av hydrokarboner blir bestemt fra nevnte sett med egenskaper ved grunnformasjonen.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved atutførelsestrinnet(a)omfatter: (a1) å utføre en første seismisk operasjon over den geologiske formasjonen ved et tidspunkt t1 for å tilveiebringe et utgangsregistreringsmedium som inneholder de første informasjoner; og (a2) å dataredusere de første informasjoner på utgangsregistreringsmediet for å frembringe et første utgangsregistreringsmedium med reduserte data som inneholder det første sett med informasjon.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at utførelsestrinnet (a) videre omfatter trinnene: (a3) å utføre en annen seismisk operasjon over den geologiske formasjonen ved et tidspunkt t2 for å tilveiebringe et annet utgangsregistreringsmedium som inneholder de andre informasjoner, idet tidspunktet t2 er forskjellig fra tidspunktet t1; og (a4) å dataredusere de andre informasjoner på det andre utgangsregistreringsmedium for å frembringe et annet utgangsregistreringsmedium med reduserte data som inneholder det annet sett med informasjon.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1,2 eller 3, karakterisert ved atbehandlingstrinnet(b)omfatter: (b1) å velge det første sett med informasjon; (b2) å velge det annet sett med informasjon; (b3) å velge en spesiell matematisk operasjon; (b4) å velge en spesiell type utmatning; og (b5) under den spesielle matematiske operasjon som er valgt under velgertrinnet b3 å operere det første sett med informasjon som er valgt under velgertrinnet b1 på det annet sett med informasjon som er valgt under velgertrinnet b2 for å frembringe den spesielle type utmatning som er valgt under velgertrinnet b4, hvilken spesielle type utmatning innbefatter det tredje sett med informasjon.

5. Apparat for tolkning av seismiske data innrettet for å generere en utgangsregistrering som inneholder informasjon vedrørende et sett med egenskaper ved en jordformasjon, hvor egenskapene ved den geologiske formasjonen blir bestemt fra utgangsregistreringen, der apparatet omfatter: - en første anordning for å frembringe et første sett med data som er representative for den geologiske formasjonens egenskaper; - en annen anordning for å frembringe et annet sett med data som er representative for den geologiske formasjonens egenskaper; - en operasjonsanordning som reagerer på det første sett med data frembrakt fra den første anordning og det annet sett med data oppnådd fra den annen anordning ved å tillate det første sett med data å operere på det annet sett med data og generere et sett med resultater når det første sett med data blir operert på det annet sett med data; der operasjonsanordningen er karakterisert ved at den videre omfatter: -en operasjonsvalg-anordning for å velge en bestemt matematisk operasjon, der den utvalgte matematiske operasjon ikke innbefatter differensiering av seismiske amplituder eller differensiering av seismiske amplitude attributter; -en utførelsesanordning for å utføre den bestemte matematiske operasjon på volumet eller overflaten for det første sett med data og volumet eller overflaten eller trasen for det annet sett med data, og som reagerer på dette ved å generere nevnte utgangsregistrering som inneholder settet med resultater som indikerer informasjonen vedrørende settet med egenskaper ved den geologiske formasjonen; -en utgangsregistrerings-genereringsanordning som reagerer på nevnte sett med resultater ved å generere en utgangsregistrering som inneholder et sett med resultater, idet settet med resultater representerer informasjonen vedrørende settet med egenskaper ved den geologiske formasjonen.

6. Apparat ifølge krav 5, karakterisert ved at den første anordning omfatter: - en første seismisk operasjonsanordning for utførelse av en tredimensjonal seismisk operasjon og grunnformasjonen ved en tid t1 for derved å generere et første sett med tredimensjonale seismiske data; - en datareduserende anordning som reagerer på det første sett med tredimensjonale seismiske data ved å dataredusere det første sett med tredimensjonale seismiske data slik at det genereres et første sett med datareduserte tredimensjonale seismiske data; og - en første lagrings- og fremvisningsanordning som reagerer på det første sett med datareduserte tredimensjonale seismiske data ved å motta og lagre det før-ste sett med datareduserte, tredimensjonale seismiske data i form av det første sett med data, idet den første lagrings- og fremvisnings-anordning fremviser det første sett med data som er representativ for formasjonsegenskapene som finnes i formasjonen ved tiden t1.

7. Apparat ifølge krav 6, karakterisert ved at den annen anordning omfatter: - en annen seismisk operasjonsanordning for å utføre en tredimensjonal seismisk operasjon på den geologiske formasjonen ved en tid t2 for derved å generere et annet sett med tredimensjonale seismiske data, hvilken tid t2 er forskjellig fra tiden t1, - at den datareduserende anordning datareduserer det annet sett med tredimensjonale seismiske data som reaksjon på det annet sett med tredimensjonale seismiske data, og som reaksjon på dette, genererer et annet sett med datareduserte, tredimensjonale seismiske data; og - at den annen lagrings- og fremvisnings-anordning reagerer på det annet sett med datareduserte, tredimensjonale seismiske data ved mottakelse og lagring av det annet sett med datareduserte, tredimensjonale seismiske data i form av det annet sett med data, hvilken annen lagrings- og fremvisnings-anordning fremviser det annet sett med data som er representative for formasjonsegenskapene som finnes i formasjonen ved tiden t2.

8. Apparat ifølge kravene 5, 6 eller 7, karakterisert ved atoperasjonsanordningenomfatter: - en første klassifiseringsanordning for å klassifisere det første sett med data som et volum eller en overflate; - en annen klassifiseringsanordning for å klassifisere det annet sett med data som et volum eller en overflate eller en trase; og -en operasjonsvalg-anordning for å velge en bestemt matematisk operasjon.

9. Apparat ifølge krav 8, karakterisert ved : - en utmatningsvalganordning som reagerer på valget av den spesielle matematiske operasjon ved hjelp av operasjonsvalg-anordningen ved å velge en spesiell type utmatning; og - en tredje klassifiseringsanordning som reagerer på valget av den spesielle type utmatning ved hjelp av utmatningsvalganordningen ved å klassifisere den spesielle type utmatning som et volum eller en overflate, - at utførelsesanordningen utfører den spesielle matematiske operasjonen på volumet eller overflaten for det første sett med data og volumet eller overflaten eller trasen for det annet sett med data, og reagerer på dette med å generere volumet eller overflaten for den spesielle type utmatning, - at den spesielle type utmatning er den utgangsregistrering som inneholder settet med resultater som indikerer nevnte informasjon vedrørende settet med egenskaper ved den geologiske formasjonen.