NO326374B1

NO326374B1 - Evacuation system

Info

Publication number: NO326374B1
Application number: NO20070183A
Authority: NO
Inventors: Nils Terje Ottestad; Finn Wichstrom; Bjorn Hellevammen
Original assignee: Aker Engineering & Technology
Priority date: 2006-10-29
Filing date: 2007-01-11
Publication date: 2008-11-17
Also published as: NO20070183L

Abstract

Den foreliggende oppfinnelsen vedrører et system for evakuering av personer fra en fast eller flytende plattform til havs, der systemet omfatter en livbåt 9 og en redningsline l, idet livbåten 9 er innrettet til å løpe langs redningslinen I fra installasjonen til havnivå. Redningslinen l er i evakueringsmodus anordnet stramt mellom plattformen og en bøye 3 som ligger nær havflaten og i god avstand fra plattformen.The present invention relates to a system for evacuating persons from a fixed or floating offshore platform, the system comprising a lifeboat 9 and a lifeline 1, the lifeboat 9 being adapted to run along lifeline I from the installation to sea level. In evacuation mode, the rescue line 1 is arranged tightly between the platform and a buoy 3 which is close to the sea surface and at a good distance from the platform.

Description

System for evakuering System for evacuation

Den foreliggende oppfinnelse vedrører et system for evakuering av personer i samsvar med ingressen til det etterfølgende krav 1. The present invention relates to a system for evacuating people in accordance with the preamble of the subsequent claim 1.

Evakueringsanordninger fra skip og andre farkoster på vannet har vært aktuelt lenge. Et eksempel på dette er det britiske patentet GB 18,956 fra år 1914 som beskriver en anordning for å lagre og sjøsette båter fra fartøy. I dette patentet er båtene lagret på et roterbart bord som har avdelte seksjoner for hver båt. En teleskopisk sjøsettingsrenne brukes for å sjøsette båtene. Bordet roteres slik at båtene kan gli ned på rennen etter tur. Evacuation devices from ships and other vessels on the water have been relevant for a long time. An example of this is the British patent GB 18,956 from the year 1914 which describes a device for storing and launching boats from vessels. In this patent, the boats are stored on a rotatable table that has separate sections for each boat. A telescopic launching chute is used to launch the boats. The table is rotated so that the boats can slide down the chute in turn.

Livbåter er en av de viktigste evakueringsanordningene på offshore plattformer. I lang tid har konvensjonelle livbåter av låretypen vært brukt som evakueringsfartøy fra plattformer, men bl.a. på grunn av at det er tidkrevende å sette slike livbåter på vannet, samt at det kun er livbåtens egen motorkraft som får livbåten bort fra plattformen, ble fritt-fall-livbåter tatt i bruk. Plattformen Heimdal og Gullfaks A på norsk sokkel var noen av de første plattformene som ble utstyrt med fritt-fall livbåter. Disse plattformene fikk fritt-fall-livbåter som evakueringsfartøy på midten av 1980-tallet. Denne fritt-fall-teknologien har lenge vært vurdert som en sikker og effektiv løsning på evakueringssituasjonen på plattformer. Lifeboats are one of the most important evacuation devices on offshore platforms. For a long time, conventional lifeboats of the thigh type have been used as evacuation vessels from platforms, but e.g. due to the fact that it is time-consuming to put such lifeboats on the water, and that it is only the lifeboat's own engine power that gets the lifeboat away from the platform, free-fall lifeboats were used. The Heimdal and Gullfaks A platforms on the Norwegian continental shelf were some of the first platforms to be equipped with free-fall lifeboats. These platforms received free-fall lifeboats as evacuation vessels in the mid-1980s. This free-fall technology has long been considered a safe and effective solution to the evacuation situation on platforms.

Sikkerhet i forbindelse med fritt-fall dropp av livbåter har vært et aktuelt tema, særlig den siste tiden. 12005 ble en fritt-fall livbåt skadet under en evakueringstest på en plattform på norsk sokkel. Denne hendelsen førte til at det ble satt inn tiltak og begrensninger ved bruk at denne spesifikke typen og lignende typer livbåter, og det oppsto diskusjoner omkring livbåtenes kvalitet som evakueringsmiddel under alle mulige ulike værforhold. Muligheter for personskader som et resultat av g-kreftene i forbindelse med fritt-fall-dropp av livbåter er også et aktuelt tema. Oljeindustriens Landsforening har gjennomført et livbåtprosjekt som har avslørt alvorlige svakheter ved fritt-fall-livbåtene. Det ble blant annet avdekket svakheter i konstruksjonen av fritt-fall-livbåten som kan føre til kollaps av overbygget på fritt-fall-livbåten ved værforhold med bølger høyere enn 2 meter. Safety in connection with free-fall drops from lifeboats has been a current topic, especially recently. In 12005, a free-fall lifeboat was damaged during an evacuation test on a platform on the Norwegian continental shelf. This incident led to the introduction of measures and restrictions on the use of this specific type and similar types of lifeboats, and discussions arose about the lifeboats' quality as means of evacuation in all possible different weather conditions. Possibilities for personal injury as a result of the g-forces in connection with the free-fall drop of lifeboats is also a relevant topic. The Norwegian Oil Industry Association has carried out a lifeboat project which has revealed serious weaknesses in the free-fall lifeboats. Among other things, weaknesses were discovered in the construction of the free-fall lifeboat which can lead to the collapse of the superstructure of the free-fall lifeboat in weather conditions with waves higher than 2 metres.

I Innretningsforskriftens bestemmelse om evakueringsmidler (§43) kreves det at "personell på innretninger skal kunne evakueres raskt og effektivt til et sikkert område under alle værforhold" og at "som evakueringsmidler for evakuering til sjøen skal det brukes fritt-fall-livbåter, supplert med redningsstrømper og tilhørende redningsflåter." In the Facility Regulations' provision on means of evacuation (§43) it is required that "personnel on facilities must be able to evacuate quickly and efficiently to a safe area in all weather conditions" and that "free-fall lifeboats must be used as means of evacuation for evacuation to the sea, supplemented by life jackets and associated life rafts."

I Teknisk Ukeblad (nr. 37,2006) skrives det at fritt-fall-dropp i opplæringen av livbåtspassasjerer medfører en helserisiko for passasjerene, og derfor er opplæringen for fritt-fall-dropp stoppet inntil en forbedring av sikkerheten er utført. In Teknisk Ukeblad (no. 37, 2006) it is written that free-falling in the training of lifeboat passengers entails a health risk for the passengers, and therefore the training for free-falling has been stopped until an improvement in safety has been carried out.

Det er tidligere kjent flere ulike løsninger for evakueringsanordninger. I patentpublikasjonen GB 1 297 771 er det beskrevet en anordning for evakuering fra en høy struktur der strukturen har én kabel som strekker seg nedover og utover fra strukturen, og hver ende av kabelen er festet til ankeranordninger på havbunnen. Kabelen er festet til en trommel på strukturen, deretter går kabelen videre til en trinse og over en kranarm som strekker seg ut fra strukturen. Til slutt er kabelen festet til ankeranordningen på havbunnen. I ikke-operativ modus er kabelen dratt ned til en trinse som er festet til et av strukturens ben under havoverflaten. Et lodd er koblet til kabelen via en mellomkabel og trommelen. Loddets hensikt er å gi et strekk i kabelen. Når evakueringsanordningen skal gå over til operativ modus vil en vinsj slippe ut en ekstra lengde av festelinen og kabelen blir trukket bort fra undervannstririsen (på grunn av trekkraften fra loddet) til den strekker seg i tilnærmet rett linje på skrå fra strukturen og ned til havbunnen. En nedfiringsline er ved sin ene ende festet til en flåte. En vinsj firer ut nedfiringslinen slik at flåten senkes ned til sjøen. Denne anordningen bruker oppblåsbare flåter som evakueringsfartøy, og er dermed ikke egnet for alle værtyper, spesielt ikke i situasjoner der det er høye bølger på havoverflaten. Dersom vinsjen låser seg fast før eller i løpet av utfriing vil det ikke være mulig å fire flåten ned til havoverflaten. Sjøsettingen av flåten vil dessuten ta lang tid, siden den aktivt må fires ned ved hjelp av nedfiringslinen. Selv om kabelen bringer flåten et stykke ut fra strukturen, vil den likevel bli liggende forholdsvis nær denne etter nedfiringen. Several different solutions for evacuation devices are previously known. In patent publication GB 1 297 771 there is described a device for evacuation from a tall structure where the structure has one cable extending downwards and outwards from the structure, and each end of the cable is attached to anchor devices on the seabed. The cable is attached to a drum on the structure, then the cable passes to a pulley and over a crane arm that extends from the structure. Finally, the cable is attached to the anchor device on the seabed. In non-operational mode, the cable is pulled down to a pulley attached to one of the legs of the structure below the sea surface. A plumb line is connected to the cable via an intermediate cable and the drum. The purpose of the solder is to give a stretch in the cable. When the evacuation device is to go into operational mode, a winch will release an extra length of the mooring line and the cable will be pulled away from the underwater tri-ice (due to the pulling force from the plumb line) until it extends in an approximately straight line at an angle from the structure down to the seabed. A lowering line is attached at one end to a raft. A winch unfurls the lowering line so that the raft is lowered into the sea. This device uses inflatable rafts as evacuation vessels, and is thus not suitable for all types of weather, especially not in situations where there are high waves on the sea surface. If the winch locks before or during release, it will not be possible to lower the raft to the sea surface. The launching of the raft will also take a long time, since it must be actively lowered using the lowering line. Even if the cable brings the raft some distance from the structure, it will still lie relatively close to it after the launch.

I US 3,796,281 er det også vist en anordning for evakuering fra høye strukturer i sjø. Anordningen innbefatter en flytende bøye som utgjør en kilde med potensiell energi når den er posisjonert under vann. Anordningen innbefatter også en kabel som ved sin ene ende er festet til en flåte, og ved sin andre ende er festet til bøyen via en talje. Den omfatter også en festeline som ved hjelp av en festelinebrems skal holde igjen kabelen når denne påvirkes av bøyen. I en ikke-operativ posisjon er kabelen trukket inntil strukturen. Frigjøring av festelinebremsen fører til at kabelen trekkes i retning bort fra strukturen på grunn av den flytende bøyens oppdrift, slik at kabelen strekker seg på skrå fra flåten og ned til bøyen. En nedfiringsline er festet til evakueringsflåten og en vinsj firer flåten ned til havoverflaten. Når flåten har nådd havflaten vil kabelen, pga. bøyens oppdrift, trekke flåten et stykke ut fra strukturen. Også denne anordningen bruker oppblåsbare flåter som evakueringsfartøy, og er dermed ikke egnet for alle værtyper, spesielt ikke i situasjoner der det er høye bølger på havoverflaten. Dersom vinsjen låser seg fast før eller i løpet av nedfiring vil det heller ikke ved denne anordningen være mulig å fire flåten ned til havoverflaten. Som ved GB 1297771 vil nedfiringen ta lang tid. Anordningen er svært komplisert, med flere kabler, liner og trinser. In US 3,796,281, a device for evacuation from tall structures at sea is also shown. The device includes a floating buoy which constitutes a source of potential energy when positioned underwater. The device also includes a cable which is attached to a raft at one end, and is attached to the buoy via a pulley at its other end. It also includes a mooring line which, with the help of a mooring line brake, will hold the cable when it is affected by the buoy. In a non-operational position, the cable is pulled close to the structure. Releasing the mooring line brake causes the cable to be pulled in a direction away from the structure due to the floating buoy's buoyancy, so that the cable extends diagonally from the raft down to the buoy. A lowering line is attached to the evacuation raft and a winch lowers the raft to the sea surface. When the raft has reached the sea surface, the cable will, due to the buoy's buoyancy, pull the raft a little way out from the structure. This device also uses inflatable rafts as evacuation vessels, and is thus not suitable for all types of weather, especially not in situations where there are high waves on the sea surface. If the winch locks before or during lowering, it will also not be possible to lower the raft to the sea surface with this device. As with GB 1297771, the descent will take a long time. The device is very complicated, with several cables, lines and pulleys.

IWO 94/10028 er det vist et system for sjøsetting av en livbåt. I denne publikasjonen er en livbåt opphengt i daviter. En kabel er festet til baugen på livbåten og strekker seg, via en utløsermekanisme, ned til flottør og anker i vannet. Livbåten senkes ned ved hjelp av nedfiringsliner fra davitene. Samtidig slakkes kabelen og flottøren stiger opp mot havoverflaten. Siden kabelen er festet til baugen på livbåten vil denne trekke i livbåten, og livbåten vil snu seg utover slik at den vender bort fra strukturen under nedsenkningen. Livbåten vil også til en viss grad trekkes bort fra strukturen. Når livbåten har nådd vannoverflaten kobles den fra davitene, og oppstigningen av flottøren fører til at livbåten taues bort mot stedet der bøyen vil komme opp til overflaten. Dersom vinsjene som skal heise livbåten ned til havoverflaten ikke fungerer vil det være umulig å sjøsette livbåtene. Nedfiringen tar også her lang tid. Selv om livbåten trekkes noe bort, vil den treffe vannet nokså nær fra strukturen og kan bli slengt inn i denne. IWO 94/10028 a system for launching a lifeboat is shown. In this publication, a lifeboat is suspended from davits. A cable is attached to the bow of the lifeboat and extends, via a release mechanism, down to the float and anchor in the water. The lifeboat is lowered using lowering lines from the davits. At the same time, the cable is relaxed and the float rises towards the sea surface. Since the cable is attached to the bow of the lifeboat, this will pull on the lifeboat, and the lifeboat will turn outwards so that it faces away from the structure during the immersion. The lifeboat will also be pulled away from the structure to some extent. When the lifeboat has reached the surface of the water, it is disconnected from the davits, and the ascent of the float causes the lifeboat to be towed away towards the place where the buoy will come to the surface. If the winches that are supposed to raise the lifeboat down to the sea surface do not work, it will be impossible to launch the lifeboats. The descent also takes a long time here. Even if the lifeboat is pulled away somewhat, it will hit the water fairly close to the structure and may be thrown into it.

Det finnes også andre løsninger på slike evakueringsanordninger. Noen eksempler på evakueringsanordninger med andre løsninger enn den foreliggende oppfinnelsen kan finnes i følgende publikasjoner GB 2340450, US 3,880,254, JP 60-157983, FR 1591984 og EP 0 255 191. Flere av disse løsningene bruker anordninger i form av en renne for å føre evakueringsfartøyet fra installasjonen og ned til havoverflaten. Dette vil i praksis ikke være særlig egnet for en offshoreinstallasjon der det er relativt stor avstand fra installasjonen ned til havoverflaten sammenlignet med avstanden fra et skip og ned til havoverflaten. There are also other solutions for such evacuation devices. Some examples of evacuation devices with solutions other than the present invention can be found in the following publications GB 2340450, US 3,880,254, JP 60-157983, FR 1591984 and EP 0 255 191. Several of these solutions use devices in the form of a chute to guide the evacuation vessel from the installation down to the sea surface. In practice, this would not be particularly suitable for an offshore installation where there is a relatively large distance from the installation down to the sea surface compared to the distance from a ship down to the sea surface.

Med det evakueringsutstyr som er i bruk i dag, vil en rask evakuering fra offshoreplattformer primært kunne skje ved hjelp av livbåter, flåter eller redningsstrømper. Disse evakueringsmetodene, inkludert stuplivbåter (fritt-fall), vil alle resultere i at passasjerene når sjøen relativt nært inntil plattformen. Dersom evakuering må foretas i dårlig vær er det derfor betydelig fare for at passasjerene skades eller at livsviktig redningsutstyr blir ødelagt i en påfølgende kollisjon med plattformen. Det bør i denne sammenheng også nevnes at det er betydelig fare for skade på passasjerer og utstyr når stuplivbåter treffer sjøen etter å være sluppet ut fra høye plattformer. Det er et behov for livbåter som tåler sammenstøt og et evakueringssystem som er enkelt og sikkert, samt har liten risiko for svikt. Det er også behov for et evakueringssystem som reduserer påkjenningene i sammenstøtet mellom livbåten og havflaten, og som vil kunne tåle ekstreme påkjenninger som en hundreårsbølge. With the evacuation equipment in use today, a rapid evacuation from offshore platforms will primarily be possible with the help of lifeboats, rafts or life jackets. These evacuation methods, including diving lifeboats (free-fall), will all result in the passengers reaching the sea relatively close to the platform. If evacuation has to be carried out in bad weather, there is therefore a significant risk that the passengers will be injured or that vital rescue equipment will be destroyed in a subsequent collision with the platform. In this context, it should also be mentioned that there is a significant risk of damage to passengers and equipment when lifeboats hit the sea after being released from high platforms. There is a need for lifeboats that can withstand collisions and an evacuation system that is simple and safe and has little risk of failure. There is also a need for an evacuation system which reduces the stresses in the collision between the lifeboat and the sea surface, and which will be able to withstand extreme stresses such as a hundred-year wave.

Den foreliggende oppfinnelsen tar derfor sikte på at evakuering til havnivå kan foretas i styrt hastighet langs en redningsline, og kjennetegnes ved at evakueringssystemet omfatter et lodd og et bunnforankret oppdriftselement. Oppdriftselementet i evakueringsmodus ligger nær havflaten i god avstand fra installasjonen, og loddet er innrettet til å henge fritt i en posisjon mellom oppdriftselementet og havbunnen, og er anordnet slik at redningslinen blir trukket stramt mellom installasjonen og oppdriftselementet. The present invention therefore aims for evacuation to sea level to be carried out at a controlled speed along a lifeline, and is characterized by the evacuation system comprising a plumb line and a bottom-anchored buoyancy element. The buoyancy element in evacuation mode is close to the sea surface at a good distance from the installation, and the plumb line is arranged to hang freely in a position between the buoyancy element and the seabed, and is arranged so that the lifeline is pulled taut between the installation and the buoyancy element.

Ved at redningslinen sammen med dens forankring er elastisk strammet, vil redningslinen søke å rette seg ut. Det frembringes derved en horisontal kraftkomponent som trekker livbåten ytterligere vekk bort fra installasjonen etter at den har nådd ned til havflaten. As the lifeline together with its anchoring is elastically tightened, the lifeline will seek to straighten itself. A horizontal force component is thereby produced which pulls the lifeboat further away from the installation after it has reached the sea surface.

Fortrinnsvis er redningslinen oppstrammet med en tilnærmet konstant kraft, slik at kreftene som påvirker livbåten blir forutsigbare. Derved blir også livbåtens evakueringsbane, og hvilken avstand den til slutt ender på i forhold til installasjonen, forutsigbar. Preferably, the lifeline is tightened with an approximately constant force, so that the forces affecting the lifeboat become predictable. This also makes the lifeboat's evacuation path, and the distance it ultimately ends up at in relation to the installation, predictable.

I en hensiktsmessig utførelse er redningslinen ført over en trinse på oppdriftselementet og har et lodd festet i enden som er under havoverflaten. Derved oppnås ved enkle midler et konstant strekk i redningslinen. In an appropriate embodiment, the lifeline is passed over a pulley on the buoyancy element and has a weight attached to the end which is below the sea surface. Thereby, a constant tension in the lifeline is achieved by simple means.

I en alternativ utførelse er redningslinen ført over en trinse på oppdriftselementet og festet til et forankringspunkt på havbunnen. Også på denne måten oppnås et forholdsvis konstant strekk med enkle midler. In an alternative embodiment, the lifeline is passed over a pulley on the buoyancy element and attached to an anchoring point on the seabed. In this way too, a relatively constant stretch is achieved with simple means.

I en utførelsesform av oppfinnelsen er loddet eller redningslinen nær loddet, i ikke-operativ modus, fastholdt i forhold til oppdriftselementet. Derved kan redningslinen henge i en slakk bue under vannflaten uten å være til hinder for trafikk nær installasjonen. In one embodiment of the invention, the plumb bob or lifeline is close to the plumb bob, in non-operational mode, held in relation to the buoyancy element. Thereby, the lifeline can hang in a slack arc below the surface of the water without obstructing traffic near the installation.

I en alternativ utførelsesform er oppdriftselementet i ikke-operativ modus fastholdt i en dypere posisjon enn i operativ modus. Derved kan oppdriftselementet og redningslinen holdes under vannflaten uten å være til hinder for trafikk nær installasjonen. In an alternative embodiment, the buoyancy element in non-operational mode is held in a deeper position than in operational mode. Thereby, the buoyancy element and the rescue line can be kept below the surface of the water without obstructing traffic near the installation.

I en foretrukket utførelsesform omfatter livbåten forbindelsesmidler for å forbinde denne med redningslinen, og forbindelsesmidlene er innrettet til å holde livbåten i en In a preferred embodiment, the lifeboat comprises connecting means for connecting it to the lifeline, and the connecting means are arranged to hold the lifeboat in a

bestemt retning. Videre tilveiebringer forbindelsesmidlene en bremseanordning som er innrettet for å forhindre at livbåten har uønsket stor hastighet i forhold til redningslinen når den treffer havflaten. Derved oppnås en sikker sjøsetting av livbåten og at livbåten treffer vannflaten med riktig orientering. specific direction. Furthermore, the connecting means provide a braking device which is arranged to prevent the lifeboat from having an undesirably high speed in relation to the lifeline when it hits the sea surface. This achieves a safe launching of the lifeboat and that the lifeboat hits the surface of the water with the correct orientation.

Fortrinnsvis er redningslinen i ikke-operativ modus festet til en posisjon under vannflaten ved hjelp av minst en utløsbar festeinnretning. Derved kan redningslinen holdes under vannflaten uten å være til hinder for trafikk nær installasjonen. Preferably, the lifeline in non-operative mode is secured to a position below the surface of the water by means of at least one releasable fastening device. Thereby, the lifeline can be kept below the surface of the water without obstructing traffic near the installation.

I en foretrukket utførelsesform innbefatter den utløsbare festeinnretningen en hjelpe wire og et løpehjul anordnet på hjelpewiren, idet hjelpewiren er innrettet til å trekke redningslinen ned til posisjonen under vannflaten, og der løpehjulet er innrettet til å kunne frigjøre redningslinen. Dette tilveiebringer en enkel og sikker festeinnretning som kan kobles til redningslinen over vannflaten. In a preferred embodiment, the releasable fastening device includes an auxiliary wire and an idler arranged on the auxiliary wire, the auxiliary wire being arranged to pull the lifeline down to the position below the surface of the water, and where the idler is arranged to be able to release the lifeline. This provides a simple and secure attachment device that can be connected to the lifeline above the surface of the water.

Fortrinnsvis er løpehjulet delt i to halvdeler, som er forspent mot hverandre, idet et gitt trekk i redningslinen skyver de to halvdelene fra hverandre og frigjør redningslinen. Dette gir mulighet for å frigjøre redningslinen automatisk ved at denne strammes opp. Alternativt kan redningslinen frigjøres ved at det etableres en kraft som trekker de to halvdelene fra hverandre. Preferably, the impeller is divided into two halves, which are biased against each other, as a given pull in the lifeline pushes the two halves apart and releases the lifeline. This makes it possible to release the lifeline automatically by tightening it. Alternatively, the lifeline can be released by establishing a force that pulls the two halves apart.

I en alternativ utførelsesform er oppdriftselementet en bøye med regulerbar oppdrift. Derved kan oppdriftselementet tilpasses livbåt, avstand til installasjonen og ønsket forløp av redningsline, slik at livbåtens bane og hvor langt fra installasjonen den skal bringes kan optimaliseres. Videre kan oppdriftselementet bringes kontrollert til overflaten. In an alternative embodiment, the buoyancy element is a buoy with adjustable buoyancy. Thereby, the buoyancy element can be adapted to the lifeboat, the distance to the installation and the desired course of the lifeline, so that the path of the lifeboat and how far from the installation it should be brought can be optimised. Furthermore, the buoyancy element can be brought to the surface in a controlled manner.

I en alternativ utførelsesform er en vinsj er innrettet til å stramme opp redningslinen. Derved kan redningslinens strekk justeres slik at linens forløp blir optimalt. In an alternative embodiment, a winch is arranged to tighten the lifeline. Thereby, the lifeline's tension can be adjusted so that the line's course is optimal.

Redningslinen er fortrinnsvis et ståltau. Oppfinnelsen har et særlig fortrinn i kalde havområder hvor mulige isformasjoner i sjøen gjør det farlig å benytte stuplivbåter. Man har mulighet til å kontrollere vinkelen livbåten treffer havflaten med, og å vesentlig redusere evakueringshastigheten langs redningslinen, og dermed sørge for at livbåten vil tåle en kollisjon mot slike isformasjoner. Oppfinnelsen vil også kunne benyttes til evakuering fra offshoreplattformer. Med den foreliggende oppfinnelsen er faren for problemer betydelig redusert fordi evakuering foregår i styrt retning og med kontrollert hastighet slik at livbåten får et relativt mykt sammenstøt med sjø eller is, i god avstand fra plattformen The lifeline is preferably a steel rope. The invention has a particular advantage in cold sea areas where possible ice formations in the sea make it dangerous to use diving lifeboats. It is possible to control the angle at which the lifeboat hits the sea surface, and to significantly reduce the evacuation speed along the lifeline, thereby ensuring that the lifeboat will withstand a collision with such ice formations. The invention will also be able to be used for evacuation from offshore platforms. With the present invention, the risk of problems is significantly reduced because evacuation takes place in a controlled direction and at a controlled speed so that the lifeboat has a relatively soft collision with sea or ice, at a good distance from the platform

Den foreliggende oppfinnelsen er innrettet til å kunne tilpasses normal drift for de ulike offshoreplattformene. Dette vil i det følgende bli forklart ved hjelp av to eksempler på utførelsesformer som begge er basert på bruk av en bøye. Utførelsesformene tar utgangspunkt i at det skal kunne drives trålfiske i avstander mer enn 500 meter fra plattformen, og at det er fri ferdsel for supplybåter ned til en viss dybde. Elementer som er knyttet til evakueringsanordningen er derfor plassert innenfor en avstand av 500 meter fra installasjonen og i ikke-operativ modus befinner det seg ikke hindringer nær overflaten. The present invention is designed to be adapted to normal operation for the various offshore platforms. This will be explained below using two examples of embodiments, both of which are based on the use of a buoy. The designs are based on the assumption that trawl fishing can be carried out at distances of more than 500 meters from the platform, and that there is free passage for supply boats down to a certain depth. Elements connected to the evacuation device are therefore located within a distance of 500 meters from the installation and in non-operational mode there are no obstacles close to the surface.

Oppfinnelsens utførelse kan følge to hovedretninger avhengig av hvor stramt man The execution of the invention can follow two main directions depending on how tight one is

velger å anordne redningslinen mellom plattformen og nevnte bøye. Hvis man velger å ha en meget stram redningsline vil livbåten følge et relativt langt luftstrekk før den når havoverflaten. Livbåten kan senkes ned til havoverflaten og frigjøres fra redningslinen slik at den kan komme seg videre vekk fra plattformen for egen motorkraft. Alternativt kan man velge å låse livbåten til redningslinen like etter at evakueringen ble påbegynt slik at denne blir hengende i redningslinen, fortrinnsvis utenfor rekkevidden til eventuelle bølger. Ulempen med en slik utførelse er at den blir kostbar som følge av at de ulike elementer i evakueringssystemet må dimensjoneres for store krefter. Eksempelvis vil det være relevant å la bøyen være dimensjonert for oppdriftskrefter tilsvarende 100 - 200 tonn. chooses to arrange the lifeline between the platform and said buoy. If you choose to have a very tight lifeline, the lifeboat will follow a relatively long stretch of air before it reaches the sea surface. The lifeboat can be lowered to the sea surface and released from the lifeline so that it can move further away from the platform under its own engine power. Alternatively, you can choose to lock the lifeboat to the lifeline shortly after the evacuation has begun so that it is suspended in the lifeline, preferably out of reach of any waves. The disadvantage of such a design is that it becomes expensive as a result of the fact that the various elements in the evacuation system must be dimensioned for large forces. For example, it would be relevant to let the buoy be dimensioned for buoyancy forces corresponding to 100 - 200 tonnes.

Hvis man velger å ha en mindre stram redningsline vil livbåten få et kortere luftstrekk før den når havflaten. Ved at redningslinen sammen med dens forankring utøver en elastisk kraft som søker å rette ut redningslinen frembringes derved en horisontal kraftkomponent som trekker livbåten vekk bort fra installasjonen etter at den har nådd havflaten. Denne effekten vil effektivt kunne forhindre at livbåten kastes inn i installasjonen selv under ekstreme værforhold. En slik utførelse blir vesentlig mindre kostnadskrevende fordi evakueringssystemets ulike elementer kan betydelig neddimensj oneres. If you choose to have a less tight lifeline, the lifeboat will have a shorter stretch of air before it reaches the sea surface. As the lifeline together with its anchoring exerts an elastic force which seeks to straighten the lifeline, a horizontal force component is thereby produced which pulls the lifeboat away from the installation after it has reached the sea surface. This effect will effectively prevent the lifeboat from being thrown into the installation even in extreme weather conditions. Such an implementation is significantly less costly because the evacuation system's various elements can be significantly downsized.

Systemets ulike utførelsesformer kan tilpasses et vidt område av vanndyp, forskjellige livbåtstørrelser og vekter. The system's various designs can be adapted to a wide range of water depths, different lifeboat sizes and weights.

Oppfinnelsen og relevante utførelsesformer av denne vil bli forklart med henvisning til figurene 1 til 6. En livbåtvekt på 22 tonn er her antatt som en representativ maksimumsvekt. • Fig. la viser en utførelsesform i ikke-operativ modus der man benytter et lodd og ståltau. • Fig. lb viser hvordan man kan benytte et lodd til å etablere ønsket strekk i ståltauet i evakueringssituasjonen i utførelsesformen ifølge Fig. la. • Fig. 2a viser en foretrukket utførelsesform i henhold til oppfinnelsen der ståltauet er anordnet i en ikke-operativ situasjon ved at bøyen er trukket inn mot installasjonen og at ståltauet er strammet opp og låst. The invention and relevant embodiments thereof will be explained with reference to figures 1 to 6. A lifeboat weight of 22 tonnes is assumed here as a representative maximum weight. • Fig. la shows an embodiment in non-operative mode where a plumb line and wire rope are used. • Fig. 1b shows how a plumb bob can be used to establish the desired tension in the steel rope in the evacuation situation in the embodiment according to Fig. la. • Fig. 2a shows a preferred embodiment according to the invention where the wire rope is arranged in a non-operative situation by the buoy being pulled in towards the installation and the wire rope being tightened and locked.

• Fig. 2b viser overgangen til evakueringsmodus. • Fig. 2b shows the transition to evacuation mode.

• Fig. 2c viser hvordan en livbåt typisk vil være orientert i ståltauet like før den når havoverflaten. • Fig. 2d viser livbåtens posisjon like før ståltauets naturlige spenn ikke lenger ligger høyere enn løpekatten som livbåten er festet til. Fig. 2e illustrerer kreftene som virker på livbåten når den har nådd havoverflaten. Fig. 2f viser kreftene som virker på livbåten når den henger i ståltauet ved • Fig. 2c shows how a lifeboat will typically be oriented in the wire rope just before it reaches the sea surface. • Fig. 2d shows the lifeboat's position just before the steel rope's natural span no longer exists is higher than the running cat to which the lifeboat is attached. Fig. 2e illustrates the forces acting on the lifeboat when it has reached the sea surface. Fig. 2f shows the forces acting on the lifeboat when it hangs from the steel rope at

livbåtstasjonen på plattformen. the lifeboat station on the platform.

Fig. 2g viser hvordan livbåten kan påvirkes av kraftige bølger når evakuering Fig. 2g shows how the lifeboat can be affected by strong waves when evacuation

skjer under ekstreme værforhold. occurs under extreme weather conditions.

Fig. 3 viser prinsippet for en hekteanordning som benyttes til å anordne ståltauet i Fig. 3 shows the principle of a hook device that is used to arrange the steel rope in

ønsket ikke-operativ posisjon. desired non-operative position.

Fig. 4a og 4b viser en relevant utførelse av blokken til et løpehjul for automatisk frigjøring av ståltauet fra festeanordningen når ståltauet strammes opp ved forberedelse til evakuering. Fig. 5a og 5b viser et forstørret utsnitt av livbåtstasjonen, og illustrerer hvordan hovedkomponentene på plattformen er anordnet ifølge en relevant utførelsesform. Fig. 6 viser en utførelsesform av en bøye, spesielt for bruk i utførelsesformen i figurene la, b, og 2a, b, c, d. Fig. 1 viser en utførelsesform av evakueringsanordningen i henhold til oppfinnelsen. I denne utførelsesformen vises en installasjon som flyter anslagsvis 300 meter over havbunnen, og kan pga. vind og havstrømmer forflytte seg vesentlig i forhold til normalposisjon. Dette stiller større krav til evakueringsanordningen, idet denne må fungere uavhengig av hvordan plattformen er orientert. I Fig. la vises Fig. 4a and 4b show a relevant embodiment of the block of an impeller for automatic release of the steel rope from the fastening device when the steel rope is tightened in preparation for evacuation. Fig. 5a and 5b show an enlarged section of the lifeboat station, and illustrate how the main components on the platform are arranged according to a relevant embodiment. Fig. 6 shows an embodiment of a buoy, especially for use in the embodiment in Figures 1a, b, and 2a, b, c, d. Fig. 1 shows an embodiment of the evacuation device according to the invention. In this embodiment, an installation is shown that floats approximately 300 meters above the seabed, and can due to wind and ocean currents move significantly in relation to the normal position. This places greater demands on the evacuation device, as this must work regardless of how the platform is oriented. In Fig. la shown

evakueringsanordningen i ikke-operativ modus. En livbåt 9 er plassert på en ramme på en plattform, for eksempel på samme måte som fritt-fall-livbåter vanligvis er plassert på en plattform. Et ståltauet 1 er ført ned langs plattformen ved at det holdes på plass av en festeanordning 2, som befinner seg et stykke under havflaten. Livbåten 9 er, via en ikke the evacuation device in non-operational mode. A lifeboat 9 is placed on a frame on a platform, for example in the same way as free-fall lifeboats are usually placed on a platform. A steel rope 1 is led down along the platform by being held in place by a fastening device 2, which is located some distance below the sea surface. Lifeboat 9 is, via a non

vist løpekatt, festet til ståltauet 1. Ståltauet 1 henger i en slakk bue mellom plattformen og en bøye 3. Dersom plattformen har spesiell stor grad av forskyvning kan man eventuelt i tillegg benytte en vinsj anordning 8 som til enhver tid kan stramme inn og slakke ståltauet 1 i samsvar med plattformens forskyvning. Vinsjen 8 krever drivenergi for å kunne trekke inn ståltauet 1. Den kan drives med elektrisk kraft som primær drivkilde, og med komprimert gass som alternativ drivkilde. Det forusettes at gass kan tilføres fra et reservoar som holdes permanent trykksatt. Et lodd 10 er i ikke-operativ modus låst fast til bøyen 3 med en kjettinglenke (ikke vist) som kan kuttes ved hjelp av en sprengladning. En slik bruk av sprengladning er i og for seg kjent teknikk. Bøyen 3 er forankret til havbunnen med to forankringer 4, 5 via to separate kjettinger 6, 7. Den ene av disse kjettingene kan i denne utførelsesformen ha felles forankringspunkt 5 med en av plattformens forankringsliner 20. Bøyen 3 ligger nærmere plattformen enn den ytterste forankringen 4. Forankringspunktene 4, 5 vil kunne oppnås for eksempel ved hjelp av et tungt anker eller et sugeanker. running cat shown, attached to the wire rope 1. The wire rope 1 hangs in a slack arc between the platform and a buoy 3. If the platform has a particularly large degree of displacement, a winch device 8 can optionally be used in addition, which can tighten and slacken the wire rope at any time 1 in accordance with the displacement of the platform. The winch 8 requires drive energy to be able to draw in the steel rope 1. It can be driven with electric power as the primary drive source, and with compressed gas as an alternative drive source. It is assumed that gas can be supplied from a reservoir that is kept permanently pressurized. A plumb line 10 is in non-operative mode locked to the buoy 3 by a chain link (not shown) which can be cut by means of an explosive charge. Such use of an explosive charge is, in and of itself, known technology. The buoy 3 is anchored to the seabed with two anchors 4, 5 via two separate chains 6, 7. In this embodiment, one of these chains can have a common anchoring point 5 with one of the platform's anchoring lines 20. The buoy 3 is closer to the platform than the outermost anchoring 4 The anchoring points 4, 5 can be achieved, for example, by means of a heavy anchor or a suction anchor.

Fig. lb viser evakueringsanordningen i operativ modus. Nevnte kjettinglenke er sprengt slik at loddet 10 er frigjort fra bøyen 3. Dette har resultert i at ståltauet 1 er strammet opp. Ståltauet 1 er ført over en trinse 19 i bøyen 3 (se figur 6), slik at loddet 10 vil forskyve seg vertikalt i samsvar med plattformens horisontale bevegelse og frembringe et tilnærmet konstant drag i ståltauet 1: Loddet 10 kan eventuelt ha ytre påmonterte finner som bidrar til kontrollert nedstiging etter frigjøringen fra bøyen 3. Dette gjør at evakueringsanordningen kan fungere uavhengig av plattformens posisjon. Når ståltauet 1 er tilstrekkelig strammet opp kan livbåten 9 sendes ut på ståltauet 1. Etter at livbåten 9 har truffet havoverflaten og kommet tilstrekkelig bort fra plattformen frigjøres livbåten 9 fra ståltauet 1 og kan fortsette for egen maskin. Denne frigjøringen kan gjøres manuelt fra innsiden av livbåten 9. Frigjøring av livbåten 9 kan også tenkes å være tidsstyrt eller ved bruk av en sensor som føler når livbåten 9 når havoverflaten. Fig. 1b shows the evacuation device in operational mode. Said chain link is broken so that the plumb line 10 is released from the buoy 3. This has resulted in the steel rope 1 being tightened. The steel rope 1 is guided over a pulley 19 in the buoy 3 (see figure 6), so that the plumb line 10 will shift vertically in accordance with the platform's horizontal movement and produce an approximately constant pull in the steel rope 1: The plumb line 10 may optionally have externally mounted fins which contributes to a controlled descent after release from the buoy 3. This allows the evacuation device to function independently of the platform's position. When the wire rope 1 has been sufficiently tightened, the lifeboat 9 can be sent out on the wire rope 1. After the lifeboat 9 has hit the sea surface and moved sufficiently away from the platform, the lifeboat 9 is released from the wire rope 1 and can continue under its own power. This release can be done manually from inside the lifeboat 9. Release of the lifeboat 9 can also be considered to be time-controlled or by using a sensor that senses when the lifeboat 9 reaches the sea surface.

Under de gitte forhold vil man i evakueringsmodus kunne opprettholde et konstant drag i ståltauet 1 selv om plattformen skulle bli forskjøvet drøyt 100 meter vekk fra dens normale posisjon. Bøyen 3 blir liggende tilnærmet stasjonært. Det blir dermed relativt enkelt å tilbakeføre evakueringsanordningen til ikke-operativ posisjon. Dette besørges ved at vinsjen 8 benyttes til årrekke loddet 10 opp til bøyen 3, hvorpå lodd 10 og bøye 3 låses sammen ved hjelp av en kjettinglenke. Bøyen 3 ligger på et dyp som gjør det mulig for en dykker å utføre denne operasjonen. Vinsjen 8 reverseres deretter, slik at ståltauet 1 blir hengende i slakk bue som vist i Fig. la. I denne situasjonen vil slakket i ståltauet 1 kunne oppta plattformens forskyvning. Overgang til operativ modus vil nå kunne skje raskt ved at nevnte kjettinglenke sprenges. Under the given conditions, it will be possible to maintain a constant pull in the wire rope 1 in evacuation mode, even if the platform were to be moved just over 100 meters away from its normal position. Buoy 3 will lie almost stationary. It thus becomes relatively easy to return the evacuation device to a non-operative position. This is achieved by the winch 8 being used to haul the plumb line 10 up to the buoy 3, whereupon the plumb line 10 and buoy 3 are locked together by means of a chain link. Buoy 3 is located at a depth which makes it possible for a diver to carry out this operation. The winch 8 is then reversed, so that the wire rope 1 is hanging in a slack arc as shown in Fig. la. In this situation, the slack in the wire rope 1 will be able to take up the displacement of the platform. Transition to operational mode will now be able to happen quickly by blowing up the aforementioned chain link.

I en evakueringssituasjon er det ønskelig at bøyen 3 ligger nær havoverflaten for åt livbåten 9 skal treffe sjøen lengst mulig vekk fra plattformen. Man kan velge å forankre bøyen 3 så nære havoverflaten at normal båttrafikk akkurat går klar. Bøyen 3 kan også forankres tett opptil havoverflaten forutsatt at den markeres og utformes på en sikkerhetsmessig akseptabel måte. Bruk av lodd 10 kan være relevant også når bøyen 3 skal være festet til havbunnen i en ikke-operativ situasjon. In an evacuation situation, it is desirable that the buoy 3 is close to the sea surface so that the lifeboat 9 will hit the sea as far away from the platform as possible. You can choose to anchor the buoy 3 so close to the sea surface that normal boat traffic just goes through. Buoy 3 can also be anchored close to the sea surface, provided that it is marked and designed in a safety-acceptable way. Use of plumb line 10 may also be relevant when buoy 3 is to be attached to the seabed in a non-operative situation.

Når det benyttes en utførelsesform som krever at bøyen 3 må senkes for å få evakueringsanordningen tilbakeført til ikke-operativ posisjon, vil det være ønskelig å kunne redusere bøyens 3 oppdrift under tilbakeføringsprosessen. Dette kan eksempelvis oppnås ved å benytte en bøye 3 som vist i Fig. 6. When an embodiment is used which requires that the buoy 3 must be lowered in order to get the evacuation device returned to a non-operative position, it would be desirable to be able to reduce the buoyancy of the buoy 3 during the return process. This can, for example, be achieved by using a buoy 3 as shown in Fig. 6.

Utførelsesformen som er vist i Fig. 1 er egnet for flytende installasjoner fordi den tåler at installasjonen har store forskyvninger. The embodiment shown in Fig. 1 is suitable for floating installations because it can withstand large displacements of the installation.

Fig. 2 illustrerer en foretrukket utførelsesform av evakueringsanordningen i henhold til oppfinnelsen. Her er det valgt å benytte relativt beskjedne dimensjoner på elementene som inngår i evakueringsanordningen. Bøyens 3 (positive) oppdrift kan typisk være av størrelsesorden 20 tonn, og loddet 10 kan typisk veie 10 tonn (negativ oppdrift) i vann for å frembringe tilstrekkelig stramming av ståltauet 1. Dette gir et horisontalt drag på ca 10 tonn. Fig. 2 illustrates a preferred embodiment of the evacuation device according to the invention. Here, it has been chosen to use relatively modest dimensions for the elements included in the evacuation device. The buoy 3 (positive) buoyancy can typically be of the order of 20 tonnes, and the plumb line 10 can typically weigh 10 tonnes (negative buoyancy) in water to produce sufficient tightening of the steel rope 1. This gives a horizontal pull of about 10 tonnes.

Som en følge av de valgte dimensjoner vil livbåten 9 treffe havoverflaten relativt nær plattformen. Strekket i ståltauet 1 påfører livbåten 9 en horisontal kraftkomponent 23 (se Fig.2e) i retning mot bøyen 3, som selv i ekstremt uvær forhindrer at livbåten 9 kastes mot plattformen og blir knust. Livbåten 9 blir i stedet effektivt trukket mot bøyen 3. I tillegg vil ståltauets 1 strekk frembringe et kraftig vertikalt drag mot livbåten 9. Dette vil opprettholde et løft på livbåten 9, og derved motvirke at livbåten 9 kastes rundt av bølgene. Effektene av ståltauets 1 strekk blir svakere etter hvert som livbåten 9 nærmer seg bøyen 3 og ståltauet 1 derved nærmer seg posisjonen i ubelastet tilstand. As a result of the chosen dimensions, the lifeboat 9 will hit the sea surface relatively close to the platform. The tension in the steel rope 1 applies to the lifeboat 9 a horizontal force component 23 (see Fig.2e) in the direction of the buoy 3, which even in extreme storms prevents the lifeboat 9 from being thrown towards the platform and being crushed. The lifeboat 9 is instead effectively pulled towards the buoy 3. In addition, the stretch of the wire rope 1 will produce a strong vertical pull towards the lifeboat 9. This will maintain a lift on the lifeboat 9, thereby preventing the lifeboat 9 from being tossed around by the waves. The effects of the tension of the wire rope 1 become weaker as the lifeboat 9 approaches the buoy 3 and the wire rope 1 thereby approaches the position in the unloaded state.

Det er viktig at loddet 10 er utformet slik at det kan forskyve seg raskt i vannet, for derved å opprettholde et permanent drag i ståltauet 1 når livbåten 9 påvirkes av store bølger. It is important that the plumb line 10 is designed so that it can move quickly in the water, thereby maintaining a permanent pull in the steel rope 1 when the lifeboat 9 is affected by large waves.

I Fig. 2a illustreres den foretrukne utførelsesformen av evakueringsanordningen i ikke-operativ situasjon. Bøyen 3 er festet til forankringspunktet 5 ved hjelp av en kjetting 6. Ståltauet 1 er ført over en trinse i bøyen 3 og er festet til loddet 10. I denne situasjonen er ståltauet 1 strammet opp ved hjelp av vinsjen 8. I denne ikke-operative situasjonen er ståltauet 1 festet til plattformen via en festeanordning 2, som i likhet med ståltauet 1 og bøyen 3 befinner seg for eksempel 20 m under havoverflaten, og er dermed ikke til hinder for normal båttrafikk rundt plattformen. Bøyens 3 enkeltpunktforankring fører til at ståltauet 1 danner en elastisk forbindelse mellom plattformen og forankringen 5. Strekket i ståltauet 1 overstiger vekten av loddet 10, som derfor er blitt trukket opp til bøyen 3, som i sin tur er blitt trukket nærmere plattformen. Loddet 10 er ikke fysisk låst til bøyen 3 slik som i utførelsesformen vist i Fig. 1. In Fig. 2a, the preferred embodiment of the evacuation device is illustrated in a non-operative situation. The buoy 3 is attached to the anchoring point 5 by means of a chain 6. The steel rope 1 is passed over a pulley in the buoy 3 and is attached to the plumb line 10. In this situation the steel rope 1 is tightened using the winch 8. In this non-operational situation, the wire rope 1 is attached to the platform via a fastening device 2, which, like the wire rope 1 and the buoy 3, is located, for example, 20 m below sea level, and is thus not an obstacle to normal boat traffic around the platform. The single-point anchoring of the buoy 3 causes the steel rope 1 to form an elastic connection between the platform and the anchorage 5. The tension in the steel rope 1 exceeds the weight of the plumb line 10, which has therefore been pulled up to the buoy 3, which in turn has been pulled closer to the platform. The solder 10 is not physically locked to the buoy 3 as in the embodiment shown in Fig. 1.

I denne foretrukne utførelsesformen vil den horisontale avstanden mellom plattformen og bøyen 3 være for eksempel 300m, livbåten 9 vil være festet på plattformen for eksempel 50 meter over havoverflaten, og en typisk vanndybde vil være 80 meter. Loddet 10 kan, som tidligere nevnt, veie for eksempel 10 tonn, og bøyen 3 ha en oppdrift på 20 tonn. Ved disse dimensjonene vil strekket mellom bøye 3/lodd 10 og plattformen være på 16 tonn, og strekket mellom bøye 3/lodd 10 og forankringen 5 vil være 18,8 tonn. I denne posisjonen er bøye 3 og ståltau 1 beskyttet mot båttrafikk, og systemet er i liten grad utsatt for dynamiske laster. In this preferred embodiment, the horizontal distance between the platform and the buoy 3 will be, for example, 300m, the lifeboat 9 will be attached to the platform, for example, 50 meters above sea level, and a typical water depth will be 80 meters. The plumb line 10 can, as previously mentioned, weigh, for example, 10 tonnes, and the buoy 3 has a buoyancy of 20 tonnes. With these dimensions, the stretch between buoy 3/plot 10 and the platform will be 16 tonnes, and the stretch between buoy 3/plot 10 and anchorage 5 will be 18.8 tonnes. In this position, buoy 3 and wire rope 1 are protected against boat traffic, and the system is to a small extent exposed to dynamic loads.

Fig. 2b vises evakueringsanordningen i evakueringsmodus. Ståltauet 1 er frigjort fra festeanora^ningen 2, og etter kort tid vil ståltauet 1, loddet 10 og bøyen 3 være posisjonert som vist i Fig. 2b. Strekket i ståltauet 1 vil nå tilsvare loddets 10 vekt i vann. Livbåten 9 kan nå slippes nedover ståltauet 1. På grunn av at loddet 10 er relativt lite, og strekket i ståltauet 1 følgelig er moderat, vil livbåten 9 treffe havoverflaten relativt nært plattformen. Fig. 2b shows the evacuation device in evacuation mode. The steel rope 1 is released from the fastening arrangement 2, and after a short time the steel rope 1, the plumb line 10 and the buoy 3 will be positioned as shown in Fig. 2b. The tension in the steel rope 1 will now correspond to the 10 weight of the plumb bob in water. The lifeboat 9 can now be dropped down the wire rope 1. Because the plumb line 10 is relatively small, and the tension in the wire rope 1 is consequently moderate, the lifeboat 9 will hit the sea surface relatively close to the platform.

Maksimal statisk kraft i ståltauet 1 inntrer når livbåten 9 henger i ståltauet 1 ved livbåtstasjonen på plattformen (se Fig. 2f). Dersom livbåten 9 veier 22 tonn (vist ved Fy, vil den maksimale statiske kraften Fs i ståltauet 1 være på 25,6 tonn, og strekket Fj i ståltauet 1 mellom livbåten 9 og bøyen 3 som holder loddet 10 vil være 10 tonn. Bøyen 3 kan eksempelvis ha en oppdrift på 18,2 tonn når loddet 10 veier 10 tonn. Strekket mellom bøye 3/lodd 10 og forankringspunktet 5 på havbunnen vil da være på 13,9 tonn. The maximum static force in the steel rope 1 occurs when the lifeboat 9 hangs in the steel rope 1 at the lifeboat station on the platform (see Fig. 2f). If the lifeboat 9 weighs 22 tonnes (shown by Fy, the maximum static force Fs in the wire rope 1 will be 25.6 tonnes, and the stretch Fj in the wire rope 1 between the lifeboat 9 and the buoy 3 that holds the plumb line 10 will be 10 tonnes. Buoy 3 can, for example, have a buoyancy of 18.2 tonnes when plumb line 10 weighs 10 tonnes.The distance between buoy 3/plot 10 and anchor point 5 on the seabed will then be 13.9 tonnes.

Fig. 2c viser hvordan livbåten 9 typisk vil være orientert på ståltauet 1 like før den når havoverflaten. Livbåten 9 treffer havoverflaten i en relativt bratt vinkel, men likevel i en betydelig spissere vinkel enn ved stuplivbåter og i tilstrekkelig avstand fra plattformen. Livbåten 9 vil gli langs ståltauet 1 og følge en tilnærmet rett linje ned mot havoverflaten. Fig. 2c shows how the lifeboat 9 will typically be oriented on the wire rope 1 just before it reaches the sea surface. The lifeboat 9 hits the sea surface at a relatively steep angle, but still at a significantly sharper angle than with diving lifeboats and at a sufficient distance from the platform. The lifeboat 9 will slide along the steel rope 1 and follow an approximately straight line down towards the sea surface.

Idet livbåten 9 treffer havflaten vil ståltauet 1 utøve et betydelig drag på livbåten 9, og dette draget har en horisontal komponent 23 (se Fig. 2e) som søker å skyve livbåten 9 videre vekk fra plattformen med en kraft som er vesentlig større enn det livbåtens 9 egen motor kan frembringe. Denne løftekraften far en mer vertikal retning og avtar etter hvert som livbåten 9 kommer lengre vekk fra plattformen. Kraften vil påvirke livbåten 9 så lenge ståltauets 1 naturlige spenn ligger høyere enn løpekatten 12 som utgjør livbåtens 9 forbindelsesmiddel med ståltauet. As the lifeboat 9 hits the sea surface, the steel rope 1 will exert a significant pull on the lifeboat 9, and this pull has a horizontal component 23 (see Fig. 2e) which seeks to push the lifeboat 9 further away from the platform with a force that is significantly greater than that of the lifeboat 9 own engine can produce. This lifting force takes a more vertical direction and decreases as the lifeboat 9 gets further away from the platform. The force will affect the lifeboat 9 as long as the natural span of the wire rope 1 is higher than the cat 12 which forms the means of connecting the lifeboat 9 to the wire rope.

Strekket i ståltauet 1 sikrer at livbåten 9 trekkes i styrt retning vekk fra plattformen. Modellforsøk har vist at ved egnet plassering og utforming av løpekatten 12 kan den fullstendig forhindre at livbåten 9 blir slått på tvers av vind eller bølger. Selv om man skulle velge å ikke la forbindelsesmidlene omfatte en bremseanordning, vil evakueringen kunne skje vesentlig tryggere enn en tilsvarende fritt-fall-livbåt, og livbåten 9 vil fortsatt bli sendt i styrt retning vekk fra plattformen. Draget i ståltauet 1 vil bestemme livbåtens 9 bane ned mot havoverflaten. Man vil i en helt annen grad enn ved fritt-fall, kunne sikre at livbåten 9 treffer havoverflaten på en måte som ikke fører til skade på båt eller passasjerer. Ved fritt-fall-livbåter vil livbåten følge en tilnærmet loddrett bane ned til havoverflaten. I den foreliggende oppfinnelsen vil livbåten 9 kunne ha en tilnærmet loddrett bane i starten av evakueringen og deretter ha en mer vannrett bane i retning mot bøyen 3, der banen er avhengig av loddets 10 treghet i vannet. Ved å fjerne bremseanordningene forenkles evakueringssystemet, og man oppnår også å begrense de fysiske påkjenningene på ståltauet 1. The tension in the steel rope 1 ensures that the lifeboat 9 is pulled in a controlled direction away from the platform. Model tests have shown that with a suitable location and design of the running cat 12, it can completely prevent the lifeboat 9 from being knocked across by wind or waves. Even if one were to choose not to let the connecting means include a braking device, the evacuation would be able to take place significantly safer than a corresponding free-fall lifeboat, and the lifeboat 9 would still be sent in a controlled direction away from the platform. The pull in the wire rope 1 will determine the lifeboat's 9 trajectory down towards the sea surface. To a completely different extent than in the case of free fall, you want to be able to ensure that the lifeboat 9 hits the sea surface in a way that does not lead to damage to the boat or passengers. In the case of free-fall lifeboats, the lifeboat will follow an approximately vertical path down to the sea surface. In the present invention, the lifeboat 9 will be able to have an approximately vertical path at the start of the evacuation and then have a more horizontal path in the direction of the buoy 3, where the path depends on the buoy 10's inertia in the water. By removing the braking devices, the evacuation system is simplified, and it is also possible to limit the physical stresses on the steel rope 1.

Som tidligere nevnt, kan livbåten 9 ha en vekt på 22 tonn. Med denne vekten vil livbåten 9 i situasjonen i Fig. 2c lande ca. 23 meter ut fra vertikalen under livbåtstasjonen på plattformen. Strekkraften Fs mellom ståltauets 1 festepunkt på plattformen og løpekatten vil være anslagsvis 24,2 tonn. I dette eksemplet har loddet 10 en vekt på 10 tonn, og bøyen 3 har en oppdrift på 20 tonn. Strekket Ft mellom bøyen 3/loddet 10 er da på 14 tonn. As previously mentioned, the lifeboat 9 can have a weight of 22 tonnes. With this weight, the lifeboat 9 in the situation in Fig. 2c will land approx. 23 meters from the vertical below the lifeboat station on the platform. The tensile force Fs between the wire rope's 1 attachment point on the platform and the trolley will be an estimated 24.2 tonnes. In this example, plumb line 10 has a weight of 10 tonnes, and buoy 3 has a buoyancy of 20 tonnes. The stretch Ft between the buoy 3/the plumb line 10 is then 14 tonnes.

Fig. 2d viser evakueringssituasjonen når livbåten 9 har glidd et stykke ned og ut på ståltauet 1 og har kontakt med havoverflaten. Ståltauet 1 er strukket ut. Ståltauet 1 skyver livbåten 9 bort fra plattformen helt til ståltauet 1 tilnærmet har nådd sitt ubelastede forløp, som vist i fig. 2b. Fig. 2d shows the evacuation situation when the lifeboat 9 has slid a distance down and out onto the steel rope 1 and is in contact with the sea surface. The steel rope 1 is stretched out. The steel rope 1 pushes the lifeboat 9 away from the platform until the steel rope 1 has approximately reached its unloaded course, as shown in fig. 2b.

I Fig. 2e er det vist et forstørret utsnitt av Fig. 2d, og illustrerer kreftene som virker på livbåten 9 når den i evakueringssituasjonen har kommet en viss avstand bort fra plattformen. Ståltauet 1 utøver en stor oppad og bort fra plattformen virkende kraft 22 på livbåten 9 etter at den har fått kontakt med sjøen, slik at livbåten 9 skyves ytterligere vekk fra plattformen. Jo lenger luftspenn ståltauet 1 har, jo lenger ut fra plattformen vil denne skyvkraften kunne virke. Ståltauet 1 sammen med dets forankring er elastisk strammet slik at ståltauet 1 forsøker å gjeninnta sitt ubelastede forløp. Livbåten 9 påføres derved en horisontal kraftkomponent 23 fra ståltauet 1, også etter at livbåten 9 har nådd havoverflaten slik at livbåten 9 føres ytterligere bort fra plattformen. Den horisontale kraftkomponenten 23 som skyver livbåten 9 horisontalt bort fra plattformen reduseres jo lengre bort livbåten 9 kommer fra plattformen. Ståltauet 1 vil ha en tilnærmet konstant stramming under evakuering pga. at ståltauet 1 er ført over en trinse i bøyen 3 og ned til loddet 10. Loddets 10 plassering i vannet reguleres i henhold til livbåtens 9 belastning på ståltauet 1 slik at den konstante strammingen opprettholdes. Dette fører til at ståltauet 1 vil ha en forutbestemt bane fra plattformen og ned til bøyen 3.. In Fig. 2e, an enlarged section of Fig. 2d is shown, and illustrates the forces acting on the lifeboat 9 when it has moved a certain distance away from the platform in the evacuation situation. The steel rope 1 exerts a large force 22 acting upwards and away from the platform on the lifeboat 9 after it has made contact with the sea, so that the lifeboat 9 is pushed further away from the platform. The longer the air span of the wire rope 1, the further from the platform this thrust will be able to act. The steel rope 1 together with its anchoring is elastically tightened so that the steel rope 1 tries to resume its unloaded course. The lifeboat 9 is thereby subjected to a horizontal force component 23 from the steel rope 1, also after the lifeboat 9 has reached the sea surface so that the lifeboat 9 is moved further away from the platform. The horizontal force component 23 which pushes the lifeboat 9 horizontally away from the platform is reduced the further away the lifeboat 9 is from the platform. The steel rope 1 will have an almost constant tension during evacuation due to that the wire rope 1 is led over a pulley in the buoy 3 and down to the plumb line 10. The position of the plumb line 10 in the water is regulated according to the lifeboat's 9 load on the wire rope 1 so that the constant tightening is maintained. This means that the wire rope 1 will have a predetermined path from the platform down to the buoy 3.

Dersom livbåten 9 veier 22 tonn vil den horisontale kraftkomponenten 23 være i størrelsesorden 5,8 tonn like etter at livbåten 1 har truffet vannflaten, og denne kraften vil gradvis avta når livbåten 9 kommer lengre ut på ståltauet 1 slik at den resulterende kraften blir mer vertikal. If the lifeboat 9 weighs 22 tonnes, the horizontal force component 23 will be of the order of 5.8 tonnes just after the lifeboat 1 has hit the surface of the water, and this force will gradually decrease as the lifeboat 9 gets further out on the wire rope 1 so that the resulting force becomes more vertical .

Jo tyngre lodd 10 som benyttes, jo lengre vekk fra plattformen vil livbåten 9 bli trukket før den legger seg i en posisjon der det er balanse mellom kreftene som påvirker livbåten 9 i horisontalplanet. Ved å benytte et lodd 10 med negativ oppdrift på anslagsvis 10 tonn vil livbåten 9 kunne bli presset mot plattformen i korte perioder. Selv i ekstreme situasjoner som en 100 års bølge, vil det utadrettede draget som dette loddet 10 påfører livbåten 9 være tilstrekkelig til å forhindre at den kan bli presset inn mot plattformkonstruksjonen slik at den knuses. The heavier the weight 10 is used, the further away from the platform the lifeboat 9 will be pulled before it settles in a position where there is a balance between the forces affecting the lifeboat 9 in the horizontal plane. By using a weight 10 with negative buoyancy of approximately 10 tonnes, the lifeboat 9 will be able to be pressed against the platform for short periods. Even in extreme situations such as a 100 year wave, the outward pull that this plumb line 10 applies to the lifeboat 9 will be sufficient to prevent it from being pushed against the platform structure so that it is crushed.

Ved ekstremt dårlig vær kan livbåtens 9 motorkraft være for liten til å sikre at man klarer å styre klar av en installasjon. Det kan derfor være hensiktsmessig å la livbåten 9 fortsatt være koplet til ståltauet 1. Dersom livbåten 9 befinner seg på et sted der ståltauets 1 naturlige spenn ligger høyere enn bølgetoppene, vil det horisontalt rettede draget fra ståltauet 1 sørge for at livbåten 9 hovedsakelig beveger seg opp og ned i vertikalplanet, og livbåten 9 vil kunne bli kastet rundt, noe som er vesentlig mer ubehagelig for passasjerene. Modellforsøk har vist at livbåten 9, selv i situasjoner der store bølger søker å presse den tilbake mot plattformen, vil bevege seg så vidt nær mot bøyen 3 at ståltauets 1 naturlige spenn er til dels vesentlig lavere enn bølgetoppene. Dette er for så vidt en gunstig effekt, men ubehagelig for passasjerene som opplever at livbåten 9 i vesentlig større grad kastes rundt av bølgene. In extremely bad weather, the lifeboat's 9 engine power may be too small to ensure that you are able to steer clear of an installation. It may therefore be appropriate to leave the lifeboat 9 still connected to the steel rope 1. If the lifeboat 9 is located in a place where the natural span of the steel rope 1 is higher than the wave crests, the horizontally directed pull from the steel rope 1 will ensure that the lifeboat 9 mainly moves up and down in the vertical plane, and the lifeboat 9 could be thrown around, which is significantly more uncomfortable for the passengers. Model tests have shown that the lifeboat 9, even in situations where large waves try to push it back towards the platform, will move so close to the buoy 3 that the natural span of the wire rope 1 is in some cases significantly lower than the wave crests. This is to some extent a beneficial effect, but unpleasant for the passengers who experience that the lifeboat 9 is tossed around by the waves to a significantly greater extent.

Dersom det skal være minst mulig ubehagelig og trygt å forbli tilkoplet ståltauet 1 bør livbåten 9 kunne posisjoneres på et sted der ståltauets 1 naturlige spenn ligger høyere enn bølgetoppene. For å opprettholde det vertikale draget på livbåten 9 må man unngå at det oppstår slakk i den del av ståltauet 1 som befinner seg mellom plattformen og livbåten 9. Dette kan sikres ved at man velger å la loddet 10 være så vidt tungt eller tungt bevegelig at selv kraftige bølger/vind ikke klarer å overvinne det strekket som loddet 10 etablerer. Dette kombineres med at løpekatten 12 har en konstruksjon som tillater livbåtmannskapet å låse livbåten 9 fast til ståltauet 1. Denne løsningen har den fordelen at livbåten 9 ikke kan bli ført tilbake mot plattformen dersom ståltauets 1 innfesting i plattformen blir ødelagt som følge av brann m.v.. Dersom man velger et lettere lodd 10, kan det å låse livbåten 9 til ståltauet 1 medføre tap av det vertikale draget som forhindrer at livbåten 9 blir kastet rundt av bølgene. Man kan eventuelt forhindre at livbåten 9 beveger seg vekk fra ønsket posisjon ved å ha en stoppanordning montert på ståltauet 1. Løsningen betinger at livbåten 9 kan bevege seg fritt tilbake langs ståltauet 1, slik at loddet 10 ikke tvinges til å løfte seg i takt med vind/bølgepåvirkningen. Ved denne fremgangsmåten får man livbåten 9 trygt anordnet inntil været er så vidt bra at livbåten 9 kan manøvreres med egen motorkraft. If it is to be as uncomfortable and safe as possible to remain connected to the wire rope 1, the lifeboat 9 should be able to be positioned in a place where the natural span of the wire rope 1 is higher than the crests of the waves. In order to maintain the vertical pull on the lifeboat 9, slack must be avoided in the part of the wire rope 1 that is located between the platform and the lifeboat 9. This can be ensured by choosing to let the weight 10 be slightly heavy or heavily movable so that even strong waves/wind are unable to overcome the stretch that plumb line 10 establishes. This is combined with the fact that the running cat 12 has a construction that allows the lifeboat crew to lock the lifeboat 9 firmly to the wire rope 1. This solution has the advantage that the lifeboat 9 cannot be moved back towards the platform if the wire rope 1's attachment to the platform is destroyed as a result of fire etc. If a lighter weight 10 is chosen, locking the lifeboat 9 to the wire rope 1 may result in a loss of the vertical pull that prevents the lifeboat 9 from being tossed around by the waves. It is possible to prevent the lifeboat 9 from moving away from the desired position by having a stop device mounted on the steel rope 1. The solution requires that the lifeboat 9 can move freely back along the steel rope 1, so that the weight 10 is not forced to lift in time with the wind/wave influence. With this method, the lifeboat 9 can be safely arranged until the weather is good enough that the lifeboat 9 can be maneuvered with its own engine power.

Ved at elementene som inngår i evakueringsanordningen er betydelig neddimensjonert vil denne foretrukne utførelsesformen være billigere enn den tidligere nevnte utførelsesformen. Det eneste fortrinn som eventuelt er mistet i forhold til andre utførelsesformer er at man har mindre krefter tilgjengelig til å få strukket opp ståltauet 1 når sjøen er islagt. I den foretrukne utførelsesformen vist i Fig. 2 treffer livbåten 9 havoverflaten relativt nær plattformen, men løsningen sikrer at livbåten 9 kommer seg trygt vekk fra denne. As the elements included in the evacuation device are significantly reduced in size, this preferred embodiment will be cheaper than the previously mentioned embodiment. The only advantage that may have been lost compared to other embodiments is that less force is available to stretch the steel rope 1 when the sea is iced over. In the preferred embodiment shown in Fig. 2, the lifeboat 9 hits the sea surface relatively close to the platform, but the solution ensures that the lifeboat 9 gets safely away from it.

Geometrien og kreftene i evakueringssystemet er bestemt ut fra livbåtens 9 vekt og loddet 10 som strammer opp ståltauet 1. Bøyens 3 størrelse og oppdrift, vinkel på bøyens 3 forankringsline og størrelse og type av anker vil også påvirkes av dette. The geometry and forces in the evacuation system are determined based on the weight of the lifeboat 9 and the plumb bob 10 that tightens the steel rope 1. The size and buoyancy of the buoy 3, the angle of the buoy 3's anchoring line and the size and type of anchor will also be affected by this.

Ved å øke størrelsen på loddet 10, vil hele redningslinesystemet bli strammere, og livbåten 9 vil treffe havoverflaten lenger ut fra plattformen. Livbåten 9 kan for eksempel veie 22 tonn. Dersom loddet 10 for eksempel veier 10 tonn og bøyens 3 oppdriftskraft er 20 tonn, vil den horisontale avstand fra plattformen til livbåtens 9 landingspunktet på havoverflaten være 22,7 meter. Dersom loddets 10 vekt økes til 15 tonn og bøyens 3 oppdrift økes til 30 tonn, vil livbåten 9 treffe havoverflaten 34 meter fra horisontalt ut fra vertikalen under livbåtstasjonen på plattformen. Ved å øke loddets 10 vekt til 20 tonn, og bøyens 3 oppdrift er 40 tonn, vil den horisontale avstanden fra plattformen til livbåtens 9 kontaktpunkt med havoverflaten være 45,5 meter. Dersom loddet 10 har en vekt på 25 tonn og bøyen 3 har en oppdrift på 50 tonn, vil livbåten 9 treffe havoverflaten i en avstand på 57 meter fra livbåtstasjonens vertikal. By increasing the size of the plumb line 10, the entire lifeline system will become tighter, and the lifeboat 9 will hit the sea surface further from the platform. Lifeboat 9, for example, can weigh 22 tonnes. If the weight 10, for example, weighs 10 tonnes and the buoyancy force 3 is 20 tonnes, the horizontal distance from the platform to the landing point of the lifeboat 9 on the sea surface will be 22.7 metres. If the weight 10 of the plumb line is increased to 15 tonnes and the buoyancy 3 of the buoy is increased to 30 tonnes, the lifeboat 9 will hit the sea surface 34 meters from the horizontal to the vertical below the lifeboat station on the platform. By increasing the weight 10 of the plumb line to 20 tonnes, and the buoyancy 3 of the buoy is 40 tonnes, the horizontal distance from the platform to the lifeboat's 9 point of contact with the sea surface will be 45.5 metres. If the weight 10 has a weight of 25 tonnes and the buoy 3 has a buoyancy of 50 tonnes, the lifeboat 9 will hit the sea surface at a distance of 57 meters from the lifeboat station's vertical.

Ved å redusere livbåtens 9 vekt til 5 tonn vil livbåten 9 treffe havoverflaten lengre bort fra plattformen. Dersom loddet 10 veier 10 tonn og bøyens 3 oppdrit fer på 20 tonn vil livbåten 9 treffe havoverflaten i en horisontal avstand på 100 meter fra vertikalen under livbåtstasjonen på plattformen. Ved å øke loddets 10 vekt til 15 tonn og bøyens oppdrift til 30 tonn vil livbåten 9 treffe havoverflaten i en horisontal avstand på 150 meter fra vertikalen under livbåtstasjonen på plattformen. Dersom loddets 10 vekt økes til 20 tonn og bøyens 3 oppdrift økes til 40 tonn vil den horisontale avstanden fra plattformen til livbåtens 9 landingspunkt på havoverflaten være 200 meter. Fig. 2f illustrerer, som beskrevet i sammenheng med Fig. 2b, kreftene som virker på livbåten 9 når den henger i ståltauet 1 ved livbåtstasjonen på plattformen. Fig. 2g viser et av de verst tenkelige værmessige scenarier med en stor bølge på vei mot plattformen under en evakuering. Evakueringssystemet må kunne operere på en sikker måte under alle normale og ekstreme værforhold. Bølgen er antatt å være en bølge med 100 års returperiode, for eksempel med bølgehøyde 25 meter og bølgeperiode 11 sekunder. En slik bølge vil ha en bølgelengde på ca 180 meter, og være så bratt at den er nær ved å bryte. Kinematikken (vannpartiklenes hastighet og akselerasjoner) vil være meget høy, og livbåten 9 vil bli utsatt for meget raske og store bevegelser idet bølgen passerer. Bølgen vil for eksempel ha maksimum partikkelhastighet på 7,4 m/s og maksimum partikkelakselerasjon på 4,4 m/s<2>. Bølgens forplantningshastighet vil eksempelvis være 16,5 m/s. Retningen på partikkelhastigheten og akselerasjonen vil variere i løpet av en bølgeperiode. By reducing the weight of the lifeboat 9 to 5 tonnes, the lifeboat 9 will hit the sea surface further away from the platform. If the plumb bob 10 weighs 10 tonnes and the buoy 3 has a lift of 20 tonnes, the lifeboat 9 will hit the sea surface at a horizontal distance of 100 meters from the vertical below the lifeboat station on the platform. By increasing the plumb's 10 weight to 15 tonnes and the buoy's buoyancy to 30 tonnes, the lifeboat 9 will hit the sea surface at a horizontal distance of 150 meters from the vertical below the lifeboat station on the platform. If the weight 10 of the plumb bob is increased to 20 tonnes and the buoyancy 3 of the buoy is increased to 40 tonnes, the horizontal distance from the platform to the lifeboat's 9 landing point on the sea surface will be 200 metres. Fig. 2f illustrates, as described in connection with Fig. 2b, the forces acting on the lifeboat 9 when it hangs in the steel rope 1 at the lifeboat station on the platform. Fig. 2g shows one of the worst possible weather scenarios with a large wave heading towards the platform during an evacuation. The evacuation system must be able to operate safely in all normal and extreme weather conditions. The wave is assumed to be a wave with a 100-year return period, for example with a wave height of 25 meters and a wave period of 11 seconds. Such a wave will have a wavelength of about 180 metres, and be so steep that it is close to breaking. The kinematics (the speed and accelerations of the water particles) will be very high, and the lifeboat 9 will be exposed to very fast and large movements as the wave passes. The wave will, for example, have a maximum particle velocity of 7.4 m/s and a maximum particle acceleration of 4.4 m/s<2>. The wave's propagation speed will be, for example, 16.5 m/s. The direction of the particle velocity and acceleration will vary during a wave period.

Bølgekreftene som søker å skyve livbåten 9 mot plattformens understell kan bli meget store. Hvis loddet 10 har liten vekt, vil livbåten 9 følge bølgebevegelsen nesten som om den var frittflytende, dvs. livbåten 9 vil følge en sirkelbevegelse med samme hastighet og akselerasjoner som for bølgepartiklene. Diameteren i sirkelbevegelsen vil være lik bølgehøyden, for eksempel 25 meter. Ut fra denne antakelsen vil livbåten 9 kunne bli tatt av bølgen og ført 25 meter tilbake mot plattformen. The wave forces that seek to push the lifeboat 9 against the platform's undercarriage can be very large. If the weight 10 has little weight, the lifeboat 9 will follow the wave movement almost as if it were free-floating, i.e. the lifeboat 9 will follow a circular movement with the same speed and accelerations as for the wave particles. The diameter of the circular movement will be equal to the wave height, for example 25 metres. Based on this assumption, lifeboat 9 will be able to be taken by the wave and brought 25 meters back towards the platform.

Faren for at livbåten 9 skal bli trukket inn mot plattformen og kollidere med denne kan elimineres ved å gjøre loddet 10 tilstrekkelig stort. Dersom livbåten 9 skulle bli ført med bølgene mot plattformen, vil draget som søker å trekke livbåten 9 i retning mot bøyen 3 bli raskt økende. Dersom livbåten 9 eksempelvis skulle være ført så langt tilbake mot plattformen at den ligger loddrett under livbåtstasjonen, vil draget tilsvare loddet 10. Pendeleffekten vil øke utadrettet drag ytterligere hvis livbåten 9 kommer enda nærmere plattformens understell. The danger of the lifeboat 9 being pulled in towards the platform and colliding with it can be eliminated by making the plumb line 10 sufficiently large. If the lifeboat 9 were to be carried with the waves towards the platform, the drag which seeks to pull the lifeboat 9 in the direction of the buoy 3 will rapidly increase. If, for example, the lifeboat 9 should be brought so far back towards the platform that it lies vertically below the lifeboat station, the drag will correspond to the plumb bob 10. The pendulum effect will increase the outward drag further if the lifeboat 9 comes even closer to the platform's undercarriage.

Et lodd 10 på for eksempel 10 tonn skal kunne forhindre at livbåten 9 vil kunne treffe plattformen under selv de mest ekstreme værforhold. Det vil riktignok være meget ubehagelig å befinne seg i livbåten 9 under slike omstendigheter, men personene om bord vil likevel være forholdsvis trygge. Fig. 3 illustrerer en festeanordning 2 som omfatter et nedre løpehjul 14, som er festet på plattformen et stykke under havoverflaten i tilstrekkelig dybde til at ståltauet 1 kan bringes ut av hindring for supplybåter. Festeanordningen 2 innbefatter også et hjelpetau 13 som løper over det nedre løpehjulet 14. Øverst går hjelpetauet 13 rundt et øvre løpehjul (ikke vist), fortrinnsvis anordnet over havoverflaten. Ståltauet 1 er ført over et løpehjul 15, som er festet til hjelpetauet 13. Ved hjelp av hjelpetauet 13 kan løpehjulet 15 trekke ståltauet 1 ned mot det nedre løpehjulet 14, for derved å bringe ståltauet 1 under havflaten. Fig. 4 viser et eksempel på en foretrukket utførelsesform av blokken til løpehjulet 15. Blokken består av en fjær 16 og løpehjulets 15 to halvdeler. Fig. 4a viser blokken i normalposisjon, der fjæren 16 er spent slik at halvdelene i løpehjulet 15 er presset sammen. Ved økende strekk i ståltauet 1 blir spennet i fjæren 16 for svakt til å holde sammen de to halvdelene av løpehjulet 15. Dette fører til at halvdelene trekkes fra hverandre og ståltauet 1 frigjøres, som vist i Fig. 5b. A weight 10 of, for example, 10 tonnes must be able to prevent the lifeboat 9 from hitting the platform under even the most extreme weather conditions. It will certainly be very uncomfortable to be in the lifeboat 9 under such circumstances, but the people on board will still be relatively safe. Fig. 3 illustrates a fastening device 2 which comprises a lower running wheel 14, which is fixed on the platform a distance below the sea surface at a sufficient depth so that the steel rope 1 can be brought out of the way for supply boats. The attachment device 2 also includes an auxiliary rope 13 which runs over the lower pulley 14. At the top, the auxiliary rope 13 goes around an upper pulley (not shown), preferably arranged above the sea surface. The steel rope 1 is guided over a pulley 15, which is attached to the auxiliary rope 13. With the help of the auxiliary rope 13, the pulley 15 can pull the steel rope 1 down towards the lower pulley 14, thereby bringing the steel rope 1 below the sea surface. Fig. 4 shows an example of a preferred embodiment of the block for the impeller 15. The block consists of a spring 16 and the two halves of the impeller 15. Fig. 4a shows the block in its normal position, where the spring 16 is tensioned so that the halves of the impeller 15 are pressed together. With increasing tension in the wire rope 1, the tension in the spring 16 becomes too weak to hold the two halves of the impeller 15 together. This causes the halves to be pulled apart and the wire rope 1 is released, as shown in Fig. 5b.

Ståltauet 1 kan derved frigjøres fra det løpehjulet 15, og det etableres et strekk i ståltauet 1 som overstiger en gitt verdi høyere enn fjærkraften. Denne festanordningen kan benyttes for alle utførelsesformer av evakueringsanordningen. The steel rope 1 can thereby be released from the impeller 15, and a tension is established in the steel rope 1 which exceeds a given value higher than the spring force. This fastening device can be used for all embodiments of the evacuation device.

Et annet eksempel på en utførelsesform av festeanordningen 2 er at den innbefatter en skive som holder ståltauet 1 under vann på plattformens understell. Ståltauet 1 frigjøres fra festeanordningen 2 ved at en vinsj 8 på plattformen slipper ståltauet 1 kontrollert ut fra festeanordningen 2. Ståltauet 1 strammes opp slik at det får en rett bane fra plattformen til bøyen 3 som holder loddet 10. Skiven vil rulle nedover ståltauet 1 ned til bøyen 3 med loddet 10. Ved overgang fra evakueringssituasjon til ikke-operativ modus vil skiven vinsjes tilbake til plattformens understell. Another example of an embodiment of the fastening device 2 is that it includes a disk that holds the steel rope 1 under water on the platform's undercarriage. The steel rope 1 is released from the fastening device 2 by a winch 8 on the platform releasing the steel rope 1 controlled from the fastening device 2. The steel rope 1 is tightened so that it has a straight path from the platform to the buoy 3 which holds the plumb bob 10. The sheave will roll down the steel rope 1 down to buoy 3 with plumb line 10. When transitioning from an evacuation situation to non-operational mode, the disc will be winched back to the platform's undercarriage.

Fig. 5 illustrerer hvordan livbåten 9 eller en annen evakueringsenhet er festet til ståltauet 1 på plattformen. Livbåten 9 er festet til ståltauet 1 via en løpekatt 12. Løpekatten 12 regulerer livbåtens 9 hastighet som den får ved evakuering nedover ståltauet 1 og kan omfatte en bremseinnretning, for eksempel en sentrifugalbrems. Vinsjen 8 benyttes for å stramme opp ståltauet 1. Fig. 5 a viser evakueringsanordningen i ikke-operativ modus, mens i Fig. 5b vises evakueringsanordningen i operativ modus, dvs. i en evakueringssituasjon. Fig. 5 illustrates how the lifeboat 9 or another evacuation unit is attached to the steel rope 1 on the platform. The lifeboat 9 is attached to the wire rope 1 via a running cat 12. The running cat 12 regulates the speed of the lifeboat 9 which it obtains during evacuation down the steel rope 1 and may comprise a braking device, for example a centrifugal brake. The winch 8 is used to tighten up the steel rope 1. Fig. 5 a shows the evacuation device in non-operative mode, while in Fig. 5b the evacuation device is shown in operational mode, i.e. in an evacuation situation.

I Fig. 5a er ståltauet 1 strukket ned langs plattformen, mens i Fig. 5b er ståltauet 1 frigjort fra festeanordningene 2 og strukket ut mot bøyen 3. Det kan eksempelvis antas at løpekatten 12 styrer hastigheten til livbåten 9 til 3m/s, og at vinsjen 8 er innrettet til å tromle opp ståltauet 1 med en hastighet på 2 m/s (men i realiteten kan vinsjen 8 foreta en vesentlig raskere opptromling av ståltauet 1). Dette fører til at ståltauet 1 kan tromles opp uten at løpekattens 12 bremsemekanisme aktiveres. Det vil da kunne ta et drøyt minutt å stramme opp 130 meter med ståltau 1 slik at evakueringen kan iverksettes. Dette er vesentlig kortere tid enn det som kreves for å samle plattformpersonalet og forberede evakuering. Dersom man ikke velger å øke løpekattens 12 forstilte hastighet må løpekattens 12 bremsemekanisme kunne frigjøres under opptromlingen. In Fig. 5a the steel rope 1 is stretched down along the platform, while in Fig. 5b the steel rope 1 is released from the fastening devices 2 and stretched out towards the buoy 3. It can be assumed, for example, that the running cat 12 controls the speed of the lifeboat 9 to 3m/s, and that the winch 8 is designed to reel up the steel rope 1 at a speed of 2 m/s (but in reality the winch 8 can make a significantly faster reeling up of the steel rope 1). This means that the wire rope 1 can be reeled up without the trolley 12 brake mechanism being activated. It will then take just over a minute to tighten up 130 meters with steel rope 1 so that the evacuation can be initiated. This is significantly less time than is required to gather the platform personnel and prepare for evacuation. If you do not choose to increase the preset speed of the running cat 12, the braking mechanism of the running cat 12 must be able to be released during the roll-up.

Løpekattens 12 automatiske hastighetskontroll er i og for seg kjent teknikk, og vil derfor ikke bli nærmere omtalt. Det samme gjelder også mekanismen som skal frigjøre livbåten 9 ved oppstart av evakueringen, samt mekanismen som skal frigjøre livbåten 9 fra ståltauet 1 etter at livbåten 9 har kommet i kontakt med sjøen. Det kan nevnes at frigjøringsmekanismen bør innrettes slik at ståltauet 1 i størst mulig grad kan holde livbåten 9 i stabil retning vekk fra plattformen inntil livbåtens 9 eget framdriftsmaskineri er kommet i gang. Det er en fordel at ansvarshavende person i livbåten 9 kan frigjøre livbåten 9 manuelt når tidspunktet blir vurdert som riktig. Frigjøringen fra ståltauet 1 må imidlertid ikke kunne skje før livbåten 9 har kommet i kontakt med havoverflaten. Dersom det skjer for tidlig vil det være stor fare for skader på personell og ustyr. The running cat's 12 automatic speed control is in and of itself known technology, and will therefore not be discussed in more detail. The same also applies to the mechanism which should release the lifeboat 9 at the start of the evacuation, as well as the mechanism which should release the lifeboat 9 from the steel rope 1 after the lifeboat 9 has come into contact with the sea. It can be mentioned that the release mechanism should be arranged so that the steel rope 1 can, to the greatest extent possible, keep the lifeboat 9 in a stable direction away from the platform until the lifeboat 9's own propulsion machinery has started. It is an advantage that the responsible person in the lifeboat 9 can release the lifeboat 9 manually when the time is judged to be right. However, the release from the wire rope 1 must not be possible before the lifeboat 9 has come into contact with the sea surface. If it happens too soon, there will be a great risk of damage to personnel and equipment.

Fig. 6 viser et eksempel på en bøye 3 som kan anvendes i evakueringsanordningen. Bøyen 3 har et kammer 17 med en åpning 18 i bunnen. I nedre del av bøyen 3 er det festet en trinse 19. Ståltauet 1 går over trinsen 19. Til bøyen 3 er det festet kjettinger 6, 7 eller andre forankringsanordninger som er forankret på havbunnen. Bøyen 3 kan senkes kontrollert ned til havbunnen ved å først slippe ut gass for å gi bøyen 3 negativ oppdrift. Deretter etterfylles kammeret 17 med gass slik at vanninntrengning ikke skal føre til at bøyen 3 synker for raskt. Etterfylling av gass skjer for eksempel med en gassflaske (ikke vist). Når bøyen 3 er festet til forankringen kan kammeret 17 igjen fylles med gass. Ved frigjøring av bøyen 3 vil den stige mot vannoverflaten. Når bøyen 3 stiger mot overflaten presses overskuddsgass ut gjennom åpningen 18 i bunnen slik at bøyen 3 opprettholder samme trykk både innvendig og utvendig. Med denne type bøye 3 er det mulig å regulere bøyens 3 oppdrift kontrollert. Fig. 6 shows an example of a buoy 3 that can be used in the evacuation device. The buoy 3 has a chamber 17 with an opening 18 at the bottom. A pulley 19 is attached to the lower part of the buoy 3. The steel rope 1 goes over the pulley 19. Chains 6, 7 or other anchoring devices are attached to the buoy 3 which are anchored to the seabed. The buoy 3 can be lowered in a controlled manner to the seabed by first releasing gas to give the buoy 3 negative buoyancy. The chamber 17 is then refilled with gas so that water ingress does not cause the buoy 3 to sink too quickly. Topping up gas takes place, for example, with a gas bottle (not shown). When the buoy 3 is attached to the anchoring, the chamber 17 can again be filled with gas. When the buoy 3 is released, it will rise towards the water surface. When the buoy 3 rises towards the surface, excess gas is forced out through the opening 18 in the bottom so that the buoy 3 maintains the same pressure both internally and externally. With this type of buoy 3, it is possible to regulate the buoyancy of the buoy 3 in a controlled manner.

Dersom man ønsker et langt luftstrekk under evakueringen kan bøyen 3 typisk være dimensjonert for oppdriftskrefter av størrelsesorden 100 - 200 tonn. Oppstigningen av bøyen 3 må skje kontrollert for å unngå kraftige rykk i ståltauet 1 eller i kjettingen 6 som fører til at noen deler av livbåten 9 kan skades. Dette kan løses relativt enkelt ettersom bøyen 3 kan konstrueres slik at den får moderat stigehastighet etter frigjøring. Som nevnt over kan stigehastigheten kan styres ved hjelp av et gassfylt kammer i bøyen 3 eller at bøyen kan ha ytre påmonterte finner som begrenser hastigheten. Løsningen som er beskrevet her er fordelaktig dersom sjøen er islagt rundt plattformen når evakuering skal gjennomføres. Bøyens 3 oppdrift vil sørge for at strekket i ståltauet 1 blir så kraftig at dette vil kunne skjære seg gjennom isen for å komme i evakueringsposisjonen. Det kan være aktuelt å kombinere de nevnte løsningene ved at vinsjen 8 må aktiveres for å tromle inn noe av ståltauet 1 før bøyen 3 blir frigjort for å foreta den resterende oppstrammingen av ståltauet 1. Eventuelt kan bøyen 3 først frigjøres og deretter kan eventuell restslakk strammes inn ved hjelp av vinsjen 8. If a long stretch of air is desired during the evacuation, the buoy 3 can typically be designed for buoyancy forces of the order of 100 - 200 tonnes. The ascent of the buoy 3 must take place in a controlled manner to avoid strong jerks in the steel rope 1 or in the chain 6 which lead to some parts of the lifeboat 9 being damaged. This can be solved relatively easily as the buoy 3 can be designed so that it gets a moderate rate of rise after release. As mentioned above, the rate of rise can be controlled by means of a gas-filled chamber in the buoy 3 or that the buoy can have externally mounted fins which limit the speed. The solution described here is advantageous if the sea is iced over around the platform when evacuation is to be carried out. The buoyancy of the buoy 3 will ensure that the tension in the steel rope 1 becomes so strong that it will be able to cut through the ice to get into the evacuation position. It may be appropriate to combine the aforementioned solutions in that the winch 8 must be activated to reel in some of the steel rope 1 before the buoy 3 is released in order to carry out the remaining tightening of the steel rope 1. Optionally, the buoy 3 can first be released and then any residual slack can be tightened in using the winch 8.

En evakueringsanordning ifølge de nevnte utførelsesformene av oppfinnelsen vil gjøre det mulig å foreta en livbåtevakuering selv om det skulle være islagt rundt plattformen. Strekket som oppstår i ståltauet 1 kan gjøres så kraftig at selv tykk is ikke kan hindre An evacuation device according to the aforementioned embodiments of the invention will make it possible to carry out a lifeboat evacuation even if there should be ice around the platform. The tension that occurs in the wire rope 1 can be made so strong that even thick ice cannot prevent it

ståltauet 1 fra å strammes opp slik at evakuering kan foretas. Også alternative løsninger til de som her er skissert kan være relevante. Det kan være aktuelt å benytte en løsning the wire rope 1 from being tightened so that evacuation can be carried out. Alternative solutions to those outlined here may also be relevant. It may be relevant to use a solution

som innebærer at vinsjen 8 må aktiveres for å tromle inn noe av ståltauet 1 før bøyen 3 frigjøres for å foreta endelig oppstramming av ståltauet 1. which means that the winch 8 must be activated to reel in some of the steel rope 1 before the buoy 3 is released to carry out the final tightening of the steel rope 1.

Ved evakueringsøvelser er det ønskelig å kunne trekke livbåten 9 tilbake opp til plattformen når øvelsen er ferdig. En ekstra line (ikke vist) kan derfor være festet i livbåten 9. Den ekstra linen slippes ut og inn vha. en vinsj med sentrifugalbrems. Dette gjør det mulig å trekke livbåten 9 tilbake opp til plattformen etter avsluttet evakueringsøvelse. En slik ekstra line vil også kunne brukes til å bremse og kontrollere livbåtens 9 nedfiringshastighet. Dette vil da fortrinnsvis være i tillegg til at løpekatten 12 har en bremsemekanisme. Denne ekstralinen vil ikke aktivt fire livbåten 9 ned til havoverflaten, slik det gjøres i bl.a. GB 1 297 771. During evacuation drills, it is desirable to be able to pull the lifeboat 9 back up to the platform when the drill is finished. An extra line (not shown) can therefore be attached to the lifeboat 9. The extra line is let out and in using a winch with a centrifugal brake. This makes it possible to pull the lifeboat 9 back up to the platform after the evacuation exercise has been completed. Such an additional line can also be used to slow down and control the lifeboat's 9 descent speed. This will then preferably be in addition to the running cat 12 having a braking mechanism. This extra line will not actively lower the lifeboat 9 to the surface of the sea, as is done in e.g. GB 1 297 771.

Claims

1. System for evacuating people from a fixed or floating installation at sea, where the system comprises a lifeboat (9) or equivalent and a lifeline (1), the lifeboat (9) being arranged to run along the lifeline (1) from the installation to sea level, characterized by the system comprises a plumb bob (10) and a bottom-anchored buoyancy element (3), as the buoyancy element (3) in evacuation mode is close to the sea surface at a good distance from the installation, and as the plumb line (10) is designed to hang freely in a position between the buoyancy element (3) and the seabed, and is arranged so that the lifeline (1) is pulled tight between the installation and the buoyancy element (3).

2. System as specified in claim 1 where the lifeline (1) is passed over a pulley on the buoyancy element (3), and where the plumb line 10 is attached to the end of the lifeline (1) which is below the sea surface.

3. System according to one of the preceding claims, where the buoyancy element (3) in non-operative mode is held in a position further below the water surface than in operative mode.

4. System as stated in one of the preceding claims, where the lifeboat (9) comprises connection means for connecting it to the lifeline (1) and that the connection means are arranged to hold the lifeboat (9) in a direction mainly parallel to the part of the lifeline ( 1) which is below the lifeboat (9).

5. System as stated in claim 4, where the connecting means provide a braking force which controls the lifeboat's evacuation speed down the lifeline (1).

6. System as stated in one of the preceding claims, where the lifeline (1) in non-operative mode is fixed to a position below the surface of the water by means of at least one releasable fastening device (2).

7. System as stated in claim 6, where the releasable fastening device (2) includes an auxiliary wire (13) and a running wheel (14) arranged on the auxiliary wire (13), the auxiliary wire (13) being arranged to pull the lifeline (1) down to the position below the surface of the water, and where the impeller (14) is arranged to be able to release the lifeline (1).

8. System as stated in claim 7, where the impeller (14) is divided into two halves, which are biased against each other, with a given pull in the lifeline (1) pushing the two halves apart and releasing the lifeline (1).

9. System as stated in one of the preceding claims, where the buoyancy element (3) is a buoy with adjustable buoyancy.

10. System as stated in one of the preceding claims, where a winch (8) is arranged to tighten the lifeline (1).