NO325826B1 - Anordning og fremgangsmate for fripunktsdeteksjon og kutting av et ror i et borehull - Google Patents

Description

ANORDNING OG FREMGANGSMÅTE FOR FRIPUNKTSDETEKSJON OG KUTTING AV ET RØR I ET BOREHULL

Denne søknad krever prioritet fra amerikansk midlertidig pa-tentsøknad med serienummer 60/310 124, innlevert 3.august 2001, og som innlemmes i dette skrift gjennom henvisning.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en innretning og en fremgangsmåte til bruk i et brønnhull. Nærmere bestemt ved-rører oppfinnelsen et brønnverktøy for å fastslå hvor en hindring befinner seg i et brønnhull. Særlig vedrører oppfinnelsen et brønnverktøy for å finne det punkt hvor et rør som for eksempel en borestreng, er kilt fast i en åpning eller et hull som for eksempel et hult rør eller et brønnhull.

Etter hvert som brønnhull utformes, føres ulike rørstrenger inn i og tas ut av brønnhullet. Det brukes for eksempel en borekrone og en borestreng for å utforme brønnhullet, som typisk vil bli foret med f6ringsrør etter hvert som borehullet blir dypere. Med dagens brønner er det ikke uvanlig at et brønnhull er flere tusen fot dypt, med den øvre delen f6ret med fåringsrør og den nederste delen fremdeles åpen mot grun-nen. Etter hvert som brønnen bores til nye dybder, blir borestrengen stadig lengre. Fordi brønnene ofte er ikke-vertikale eller avvikende, kan det bli en ganske snirklete vei som fører til bunnen av brønnhullet, hvor boringen foregår. Som et resultat av den ikke-lineære veien gjennom brønnhullet kan borestrengen bli sittende fast eller på annet vis kile seg fast i brønnhullet under aksial- eller rotasjonsbevegelsen. Problemene som knytter seg til en fastkjørt borestreng, er åpenbare. Alt borearbeid må stoppes, og verdifull riggtid går tapt. Fordi borestrengen er så lang, kan det være vanskelig å fastslå den nøyaktige posisjon for hindringen.

Som en følge av borestrengens lengde og vanskelighetene forbundet med det å løsne en fastkjørt borestreng, er det nyttig å vite nøyaktig på hvilket punkt ett rør sitter fast i et annet rør eller i et brønnhull. Slik kunnskap gjør det mulig på nøyaktig vis å plassere verktøyer eller andre gjenstander over, i nærheten av eller under det punkt hvor røret sitter fast. Tidligere kjent teknikk innbefatter et mangfold av innretninger og fremgangsmåter for å finne ut hvor et rør sitter fast.

De vanligste innretninger og fremgangsmåter gjør bruk av prinsippet som tilsier at rørets lengde vil øke lineært ved anvendelse av en strekkraft, så lenge strekkraften ligger innenfor et gitt område. Det lineære responsområdet er basert på mange faktorer, herunder rørets fasthetsegenskaper, som for eksempel materialets flytegrense. Én fremgangsmåte for å fastslå en tilnærmet posisjon for fastkjøringspunktet innebæ-rer anvendelse av en kjent strekkraft mot røret og måling av forlengelsen ved brønnens overflate. Dersom den totale lengde av røret inne i det andre rør eller brønnhullet er kjent, kan man beregne den totale teoretiske forlengelse ut fra den an-tagelse at den anvendte kraft virker på hele rørlengden. Ved å sammenligne den målte forlengelse med den teoretiske forlengelse kan man estimere rørets fastkjøringspunkt. Dersom den målte forlengelse er femti prosent av den teoretiske forlengelse, beregner man at røret sitter fast på et punkt som befinner seg ca. halve rørlengden ned fra overflaten. Flere faktorer har en negativ innvirkning på nøyaktigheten i denne fremgangsmåten. Blant disse er friksjonen mellom røret og overflaten det sitter fast i, og endringen i rørets egenskaper som følge av korrosjon eller andre forhold.

Dette samme prinsipp med å anvende en kjent kraft mot det fastkjørte rør og måle responsen, kan også anvendes for på mer nøyaktig vis å fastslå fastkjøringspunktets posisjon. Ved å plassere et fripunktsverktøy i enden av en innkjørings-streng i det fastkjørte rør, kan man på nøyaktig vis bestemme fastkjøringspunktet ved å plassere verktøyet på ulike steder i røret, anvende en kjent strekkraft og nøyaktig måle forlengelsen av røret der hvor fripunktsverktøyet befinner seg. En lignende fremgangsmåte gjør bruk av et kjent dreiemoment som anvendes mot røret, og måling av rotasjonsforskyvningen. I begge fremgangsmåter plasseres et fripunktsverktøy på et sted inne i røret og forankres deretter i røret i begge ender. Dersom det parti som ligger mellom de forankrede ender av fripunktsverktøyet forlenges når en strekkraft anvendes (eller vris når en torsjonskraft anvendes) mot det fastkjørte rør ved overflaten, vet man at i det minste en del av fri-punktsverktøyet befinner seg over fastkjøringspunktet. Dersom fripunktsverktøyet ikke registrerer noen forlengelse når en strekkraft anvendes (eller vridning når en torsjonskraft anvendes) mot det fastkjørte rør ved overflaten, vet man at hele fripunktsverktøyet befinner seg under fastkjøringspunk-tet. Ved å flytte fripunktsverktøyet inne i det fastkjørte rør og på ulike steder måle responsen på en kraft som anvendes ved overflaten, kan man på nøyaktig vis fastslå fastkjø-ringspunktets posisjon.

Et vanlig problem forbundet med fripunktsverktøyer er behovet for både å anordne en innretning for positiv forankring av fripunktsverktøyets ender når det foretas en måling, og samtidig være i stand til å bevege verktøyet fritt til et annet sted i røret. En vanlig type forankringssystem gjør bruk av en buefjær for å forankre fripunktsverktøyet i innsiden av det fastkjørte rør. Et problem knyttet til dette system er det at buefjæren hele tiden er i berøring med det fastkjørte rørs innside etter hvert som fripunktsverktøyet senkes ned i det fastkjørte rør på en innkjøringsstreng. Det er vanskelig å justere buefjærene slik at det er tilstrekkelig friksjon mellom fjæren og det fastkjørte rør til å muliggjøre nøyaktig måling av responsen på en kraft mot det fastkjørte rør, og likevel la fripunktsverktøyet bevege seg fra ett sted til et annet.

En annen fremgangsmåte for å forankre et fripunktsverktøy i et fastkjørt rør gjør bruk av motoriserte "medbringer-type"-ankere. I disse systemer brukes det typisk en motor sammen med et girsystem eller annen mekanisk innretning for å aktivere ankrene og drive disse inn i veggen i det fastkjørte rør. For å sikre positivt inngrep for forankringssystemet drives typisk motoren til den kveles ved at veggen i det fastkjørte rør sperrer for videre bevegelse av ankeret. Denne teknikken kan føre til varmgang i motoren og en derav følg-ende svikt i motorviklingene. Et annet problem knyttet til denne type innretning oppstår når man forsøker å forankre fripunktsverktøyet i en horisontal del av et fastkjørt rør. I denne situasjon må ankeret løfte fripunktsverktøyet opp fra bunnen av det fastkjørte rør for å bringe ankrene i fullt inngrep. Vekten av fripunktsverktøyet kan kvele motoren før forankringssystemet er i fullt inngrep, og dermed forhindre at det blir gjort en måling av rørets respons.

I tillegg har man problemet med å beskytte fripunktsverktøy-følerne som påviser rørets respons, mot de barske forholdene som råder i et brønnhull. Følerne som benyttes er gjerne øm-tålige komponenter som ikke kan fungere under de ekstreme trykk og temperaturer man ofte finner i brønnhull. Typiske fripunktsverktøykonstruksjoner gjør bruk av et oljefylt kam-mer sammen med et stempel for å oppnå hydrostatisk balanse med brønnhullstrykket, men dette kompliserer sammenstilling og reparasjon av fripunktsverktøyet, og forstyrrer målinger ved høye temperaturer.

Et annet problem knyttet til fripunktsverktøyer er behovet

for å frembringe store krefter som virker mot røret ved overflaten for å frembringe en respons som kan påvises av følerne i fripunktsverktøyet. Dette problemet forverres av følere som ikke er følsomme eller nøyaktige nok. Et annet problem ligger i behovet for raskt og nøyaktig å kunne tilbakestille fri-punktsverktøyet etter at det er utført en måling, slik at man kan foreta en ny måling på et annet sted i røret. Det er nød-vendig å tilbakestille fripunktsverktøyet raskt i situasjoner hvor det vil bli foretatt målinger på flere ulike steder. Det er også nødvendig å utvise ytterst stor nøyaktighet ved tilbakestilling av fripunktsverktøyet, idet responsen som vil bli målt ved hjelp av fripunktsverktøyet, vil være liten.

Det eksisterer derfor et behov for å fremskaffe en mer nøyak-tig anordning for lokalisering av et punkt hvor et rør sitter fast i et brønnhull. Det eksisterer videre et behov både for en innretning som positivt forankrer endene av et fripunkts-verktøy under måling, og for å fritt kunne bevege verktøyet til et nytt sted i røret for nye målesteder. Det eksisterer videre et behov for en anordning som kan beskytte fripunkts-verktøyfølerne som påviser rørets respons, mot de barske forholdene nede i et brønnhull. Videre eksisterer det enda et behov for et fripunktsverktøy som ikke krever generering av store krefter som skal virke på det fastkjørte rør for å frembringe en respons som kan påvises ved hjelp av følerne på fripunktsverktøyet. I tillegg eksisterer det et behov for et fripunktsverktøy som kan tilbakestilles raskt og nøyaktig før det foretas målinger for å bestemme responsen.

Fra det amerikanske patentet US 4,184,546 er det kjent en anordning for å lokalisere fripunkt for et fastlåst rør i en brønn, hvor anordningen er forsynt med en sensor som er festet mellom øvre og nedre ankere. Ankrene aktiveres ved hjelp av en f jaer og deaktiveres ved hjelp av hydraulisk trykk.

I følge ett aspekt av den foreliggende oppfinnelse er det tilveiebrakt et fripunkts- og skjæreverktøy til bruk i et rør i et brønnhull, hvor fripunkts- og skjæreverktøyet omfatter: minst én forankringsmekanisme for å forbinde verktøyet med røret; minst én føler for å avlese utslag i røret; og minst ett skjæreverktøy for å kutte røret, kjennetegnet ved at skjæreverktøyet omfatter et legeme og minst én kniv som er radielt utstrekkbar fra legemet for derved å kunne komme i berøring med en innerveggen av røret.

I følge et annet aspekt av den foreliggende oppfinnelse er det tilveiebrakt en fremgangsmåte for å skille en fri del av et rør fra en fastkjørt del av røret i løpet av en enkelt kjøring, hvor framgangsmåten omfatter det å: senke et fri-punktsverktøy og et skjæreverktøy ned i et brønnhull; finne rørets fastkjøringspunkt ved hjelp av fripunktsverktøyet; anordne skjæreverktøyet nær et ønsket delepunkt; aktivere skjæ-reverktøyet; og skille den frie del fra den fastkjørte del, kjennetegnet ved at trinnet med å aktivere skjæreverktøyet omfatter det å forlenge minst én kniv radielt utover fra legemet .

Ytterligere aspekter og foretrukne trekk er angitt i de uselvstendige kravene 2 til 27 og 29 til 36.

For at måten de ovenfor anførte trekk, fordeler og formål med den foreliggende oppfinnelse oppnås på skal forstås i detalj, kan det henvises til en mer detaljert beskrivelse av oppfinnelsen som i korte trekk er sammenfattet ovenfor, gjennom ut-førelser av denne, som vist i de vedføyde tegninger.

Det bør imidlertid bemerkes at de vedføyde tegninger kun il-lustrerer typiske utførelser av denne oppfinnelse og derfor ikke må anses å være begrensende for rammen av denne, idet oppfinnelsen kan gi mulighet for andre og like effektive ut-førelser. Figur 1 er et delsnitt av et fripunktsverktøy med en borestreng som har kjørt seg fast i et brønnhull; Figur 2 er et delsnitt av et fripunktsverktøy forankret i en borestreng som har kjørt seg fast i et borehull; Figur 2A er et delsnitt av forankringssystemet som benyttes i den øvre ankersammenstilling og den nedre ankersammenstilling, med ankerarmene trukket inn; Figur 2B er et delsnitt av forankringssystemet som benyttes i den øvre ankersammenstilling og den nedre ankersammenstilling, med ankerarmene strukket ut; Figur 3 er et delsnitt av et fripunktsverktøy forankret inne i en borestreng som sitter fast i et brønn-hull, idet det anvendes en strekkraft og en vridningskraft mot borestrengen; Figur 4 er en snittegning av dobbeltfølersammenstillingen: Figur 5 er et sideriss av en bærehylse; Figur 6 er en snittegning av en vinkelforskyvningsføler; Figur 7A viser et skjæreverktøy som kan benyttes med fripunkts verkt øyet ;

Figur 7B er et tverrsnitt av skjæreverktøyet; og

Figur 7C er et eksplodert oppriss av skjæreverktøyet.

Figur 1 er et delsnitt av et fripunktsverktøy 300 festet i enden av en innkjøringsstreng 315. Både innkjøringsstrengen 315 og fripunktsverktøyet 300 befinner seg inne i en borestreng 200 som sitter fast i et brønnhull 100 på et fastkjør-ingspunkt 110. Fripunktsverktøyet 300 omfatter en øvre ankersammenstilling 310, en dobbeltfølersammenstilling 340 og en nedre ankersammenstilling 370. Øvre ankersammenstilling 310 og nedre ankersammenstilling 370 utgjør en anordning for å feste begge ender av fripunktsverktøyet 300 til den fast-kjørte borestreng 200, mens dobbeltfølersammenstillingen 340 kan måle borestrengens 200 respons på enten en strekkraft eller en vridningskraft som anvendes ved overflaten. Figur 2 er et delsnitt av en innkjøringsstreng 315 med et fripunktsverktøy 300 forankret i en borestreng 200 som har kjørt seg fast i et brønnhull 100 på fastkjøringspunkt 110. På denne figuren er de øvre ankerarmer 325 og de nedre ankerarmer 375 vist i inngrep med innsiden av borestrengen 200. De øvre ankerarmer 325 i øvre ankersammenstilling 310 og de nedre ankerarmer 375 i nedre ankersammenstilling 370 utgjør en anordning for å feste begge ender av fripunktsverktøyet 300 til borestrengen 200. Det bør bemerkes at selv om anker-sammenstUlingene 310, 370 er i inngrep, forventes det at fripunktsverktøyet 300 kan trekkes eller skyves langs røret under operasjonen. Figur 2A er et delsnitt av forankringssystemet som benyttes både i den øvre ankersammenstilling 310 og den nedre ankersammenstilling 370, med ankerarmene 325, 375 trukket inn. Figur 2B er et delsnitt av forankringssystemet som benyttes både i den øvre ankersammenstilling 310 og den nedre ankersammenstilling 370, med ankerarmene 325, 375 strukket ut. I dette system er ankerarmene forspent utover ved hjelp av en fjær 400. Fjæren 400 virker mot en tannstang 410 som roterer drevet 420 i enden av ankerarmene 325, 375 på en slik måte at ankerarmene befinner seg i en utstrakt stilling. Ankerarmene 325, 375 trekkes inn ved hjelp av en elektrisk motor 430 og en mekanisk sammenstilling som tvinger tannstangen 410 i mot-satt retning av den som fjæren 400 tvinger tannstangen 410 i. Den elektriske motor 430 er knyttet til en kuleskruesammenstilling 440 som omdanner rotasjonsbevegelsen fra motorens 430 aksling til lineær bevegelse. Denne lineære bevegelse overføres til tannstang 410 som presser sammen fjæren 400 og virker mot drevet 420 i én ende av ankerarmene 325, 375. Etter hvert som tannstangen 410 virker mot drevet 420, trekkes ankerarmene 325, 375 tilbake. Endebrytere 450 og 460 slår motoren 430 av og på før de mekaniske delene når noen av sine endeposisjoner, og forhindrer dermed at motoren 430 kveles og skader innvendige komponenter i motoren 430.

Det er flere fordeler med det ovenfor beskrevne forankringssystem 320. Én betydelig fordel er at fjæren 400 utgjør en enkel og pålitelig måte å feste ankerarmene 325, 375 til innsiden av et fastkjørt rør 200 på. Denne forankringsmåten sør-ger for en stiv forbindelse mellom fripunktsverktøyet og det fastkjørte rør 200, som innbefatter liten eller ingen hyste-rese (dvs. at det er mulig for komponentene i fripunktsverk-tøyet å gå tilbake til samme stilling etter anvendelse av en kraft mot røret, som den komponentene befant seg i før anvendelse av kraften). Dessuten brukes den elektriske motor 430 til å trekke ankerarmene 325, 375 helt tilbake, slik at fri-punktsverktøyet lett kan beveges inne i et fastkjørt rør 200 for å innhente målinger på ulike steder i det fastkjørte rør 200. Forankringssystemet 320 og den lave vekten av denne fri-punktsverktøykonstruksjonen medfører også en fordel i anven-deiser hvor fripunktsverktøyet forankres til et fastkjørt rør 200 i horisontal stilling. Fjæren 400 kan velges slik at den gir mer enn nok kraft til å løfte fripunktsverktøyet og strekke ut ankerarmene 325, 375 til de er i inngrep med veggen i det fastkjørte rør 200. Siden man ikke er avhengig av noen form for motor for å strekke ut ankerarmene 325, 375, får man en bedre driftssikkerhet i forankringssystemet 320.

En annen fordel ved forankringssystemet 320 er at fripunkts-verktøyet lett kan hentes opp og bringes til overflaten i tilfelle av svikt i motoren 430. Dette skyldes vinkelen på de fullt utstrakte ankerarmer 325, 375 og det faktum at armene belastes ved hjelp av fjæren 400, hvilket lar armene 325, 375 falle sammen dersom de støter på en hindring i røret 200 under opphenting. Konstruksjonen av forankringssystemet 320 er slik at de utstrakte ankerarmer 325, 375 vil utgjøre en stiv forbindelse mellom fripunktsverktøyet 300 (vist på figur 2) og det fastkjørte rør 200 dersom det kun anvendes en strekkraft eller vridningskraft mot det fastkjørte rør. Dersom det ved overflaten anvendes en oppadrettet kraft mot fripunkts-verktøyet 300, vil imidlertid vinkelen på armene 325, 375 og det faktum at de belastes ved hjelp av fjæren 400, gjøre det mulig for fripunktsverktøyet 300 å bevege seg mot overflaten, selv med armene utstrakt.

En ekstra fordel med den foreliggende oppfinnelse er at forankringssystemet 320 rommes i en modulsammenstilling som kan byttes ut på feltet. Forankringssystemet 320 er en modul og består av ankere1ektronikk (ikke vist), likestrømsmotor 430 og gir (ikke vist), koplinger (ikke vist), kuleskruesammenstilling 440 og endebrytere 450 og 460. Alle disse komponentene er vist i aktuatorhuset 431. I enden av sammenstillingen rommes elektriske koplinger (ikke vist) som gjør det mulig for kraft å strømme til ankerelektronikken (og til slutt motoren 430) eller gjennom forankringssystemet 320 til andre, underliggende komponenter. Sammenstillingen er ganske enkelt skrudd inn i en overgang (ikke vist) som passer sammen med ankerlegemets hus (ikke vist), som inneholder tannstangen 410 og ankerarmer 325, 375. De elektriske og mekaniske koplinger (ikke vist) går automatisk sammen. Mindre justeringer av en-debryternes 450, 460 kileplassering (for å stille inn anke-rets åpne og lukkede stillinger) er det eneste som kreves for å fullføre installasjonen ved bytte av en ankeraktuatorsam-menstilling.

Figur 3 er et delsnitt av et fripunktsverktøy 300 forankret i en borestreng 200 som har kjørt seg fast i et brønnhull 100 på fastkjøringspunkt 110, idet en strekkraft 401 og en vridningskraft 501 anvendes mot borestrengen 200 ved overflaten. Etter hvert som borestrengen 200 settes under strekkspenning ved overflaten, vil den del av borestrengen 200 som befinner seg over fastkjøringspunktet 110, forlenges. Graden av forlengelse av borestrengen 200 som befinner seg mellom fastkjø-ringspunktet 110 og de øvre ankerarmer 325, vil påvises ved hjelp av en lineær spenningsdifferensialtransformator 500 (LVDT - linear voltage differential transformer) i dobbeltfø-lersammenstillingen 340 i fripunktsverktøyet 300. Dersom de øvre ankerarmer 325 befinner seg på et punkt nedenfor fast-kjøringspunktet 110, vil LVDT'en 500 ikke påvise noen forlengelse. Dersom de nedre ankerarmer 375 befinner seg på et punkt over fastkjøringspunktet, vil LVDT'en 500 påvise forlengelse av hele partiet av borestrengen 200 mellom de øvre ankerarmer 325 og de nedre ankerarmer 375. Ved å anvende en kjent kraft mot borestrengen 200 ved overflaten og måle responsen i LVDT'en 500, kan man fastslå om ankerarmene 325 og 375 på fripunktsverktøyet 300 befinner seg over, på hver sin side av eller under fastkjøringspunktet 110. På denne måten kan man lokalisere fastkjøringspunktet 110 nøyaktig.

På tilsvarende vis vil det parti av borestrengen 200 som befinner seg over fastkjøringspunktet 110, vinkelforskyves når borestrengen settes under torsjon ved overflaten. Graden av vinkelforskyvning av borestrengen 200 som befinner seg mellom fastkjøringspunktet 110 og de øvre ankerarmer 325, vil påvises ved hjelp av vinkelforskyvningsføler 510 i dobbeltføler-sammenstillingen 340 i fripunktsverktøyet 300. Dersom de øvre ankerarmer 325 befinner seg på et punkt under fastkjørings-punktet 110, vil vinkelforskyvningsføleren 510 ikke påvise noen vinkelforskyvning. Dersom de nedre ankerarmer 375 befinner seg på et punkt over fastkjøringspunktet, vil vinkelfor-skyvningsf øleren 510 påvise en vinkelforskyvning av hele det parti av borestrengen 200 som befinner seg mellom de øvre ankerarmer 325 og de nedre ankerarmer 375. Ved å anvende en kjent vridningskraft mot borestrengen 200 ved overflaten og måle vinkelforskyvningsfølerens 510 respons, kan man fastslå om ankerarmene 325, 375 på fripunktsverktøyet 300 befinner seg over, på hver sin side av eller under fastkjøringspunktet 110. På denne måten kan man lokalisere fastkjøringspunktet 110 nøyaktig.

Figur 4 er en snittegning av dobbeltfølersammenstillingen 340. Dobbeltfølersammenstillingen 340 inneholder en vanlig lineær spenningsdifferensialtransformator 500 (LVDT - linear voltage differential transformer) for å måle lineær forskyvning og en unik vinkelforskyvningsføler 510 for å måle vin-kelf or skyvning. LVDT'en 500 og vinkelforskyvningsføleren 510 er fullstendig innesluttet i et hus 520 og er beskyttet mot det barske utvendige miljø. Drift ved ekstreme temperaturer

er mulig, ettersom den foreliggende oppfinnelse er konstruert for 400°F (204°C), men lengre utslag til 425°F (218°C) er mulig. Et hensiktsmessig materiale for huset 520 kan innbefatte en superlegering med en strekkgrense på minst 160 000 psi

(1103200 kPa), mer fortrinnsvis ca. 240 000 psi (1654800

kPa). Et eksempel på en slik superlegering innbefatter MP35N, en legering basert på nikkel-kobolt. Figur 5 er et sideriss av bærehylsen 330. Bærehylsen 330 om-gir dobbeltfølersammenstillingen og den øvre forankringssam-menstilling, og innbefatter tilbakestillingsspalter 331 og 332 hvor innrettingstapper 333 og 334 (vist på figur 4) er anordnet. Tilbakestillingsspaltene 331 og 332 tjener til å tilbakestille tappene 333 og 334 både aksialt og rotasjons-messig når fripunktsverktøyet heves et lite stykke (ca. en halv tomme). Før man kan foreta en ny måling må komponentene i både LVDT'en 500 og vinkelforskyvningsføleren 510 (vist på figur 4) tilbakestilles etter at man har foretatt en måling under anvendelse av en kraft mot det fastkjørte rør. Bærehyl-sens 330 karakteristiske egenskaper, spesielt tilbakestillingsspaltene 331 og 332, åpner for en rask, enkel og nøyak-tig fremgangsmåte for tilbakestilling av komponentene i LVDT'en 500 og vinkelforskyvningsføleren 510. Figur 6 er en snittegning av vinkelforskyvningsføleren 510 tatt langs snittlinje 6-6 på figur 4. Vinkelforskyvningsføle-ren 510 gjør bruk av to følerspoler 351 og 352 som er plassert parallelt og nær hverandre og er forbundet ved hjelp av en brokopling. En magnetpolsko 353 virker gjennom trykkhuset 520 (vist på figur 4) og modulerer induktansen i følerspoler 351 og 352., og regulerer spenningen over brokoplingen og påvises som en vinkelforskyvning ved hjelp av overflateutstyr. Som vist på figurer 4 og 6, er det ingen mekanisk forbindelse mellom de bevegelige komponenter, verken i LVDT'en 500 eller vinkelforskyvningsføleren 510. Dette gir følere som krever utøvelse av meget små krefter for å aktiveres.

Den foreliggende oppfinnelse er utformet med tanke på modula-iritet, idet komponentene er gruppert i montasjegrupper som er forholdsvis enkle å skifte ut. Denne konstruksjonen løser mange feltvedlikeholdsproblemer. Det at man ikke har et oljefylt verktøy, eliminerer også mange vedlikeholdsproblemer som tidligere krevde reparasjon i verksted og retur av fripunkts-verktøyer for ettersyn. Konstruksjonen av den foreliggende oppfinnelse er slik at den har en lav kostnad og krever lite vedlikehold.

Den foreliggende oppfinnelse har også den fordel at hele strengen kun drives med positiv spenning på kabelen (kjernen er positiv i forhold til armeringen). Negativ spenning på ka-belkjernen er reservert for sprengninger eller andre ønskede operasjoner, et trekk som bidrar til sikrere drift av den foreliggende oppfinnelse. I tillegg instrueres ankerarmene til åpning og lukking gjennom å pulsere den positive spennings-kilde (slå den av et kort øyeblikk og deretter på igjen), og fripunktsfølerne drives kun ved hjelp av en positiv spen-ningskilde. Ankrene og fripunktsverktøyet er i hovedsak slått av under forhold med tilførsel av negativ spenning.

I tillegg til å fastslå hvor et rør har kjørt seg fast i et brønnhull, kan den foreliggende oppfinnelse også brukes som en sammenstilling som innbefatter et koplingsskudd. Koplingsskudd er godt kjent innenfor røropphenting, og innbefatter en sprengladning som er innrettet for å løse opp en forbindelse mellom to rør på ,et bestemt sted i et brønnhull. I tilfelle av en rørstreng som sitter fast i et brønnhull, er et koplingsskudd spesielt nyttig når det gjelder å skille et fritt parti av rørstrengen fra et fastkjørt parti av rørstrengen i brønnhullet. For eksempel kan man etter å ha fastslått hvor en rørstreng sitter fast, løse opp den nærmeste forbindelsen i rørstrengen over dette punkt, slik at det parti av rør-strengen som er fritt, kan fjernes fra brønnhullet. Deretter kan man iverksette flere hjelpetiltak for å fjerne akkurat den rørlengden som sitter fast i brønnhullet.

Et koplingsskudd er typisk en sprengladningslengde som er formet som et tau og kjørt inn i brønnhullet på en elektrisk kabel. Koplingsskuddet er innrettet til å plasseres i et rør i umiddelbar nærhet av den forbindelse som skal løses opp. Etter at koplingsskuddet er plassert nær forbindelsen, roteres rørstrengen fra brønnoverflaten for å sette strengen under et på forhånd bestemt dreiemoment som er målbart, men ikke stort nok til å få noen av forbindelsene i strengen til å løsne. Med dette, forhåndsbestemte dreiemoment mot strengen, antennes koplingsskuddet, og sprengladningen virker som en hammer mot den bestemte forbindelsen mellom rørlengdene. Dersom koplingsskuddet fungerer som det skal, vil eksplosjonen løsne rørlengdene til en viss grad, og det dreiemoment som er utviklet i strengen, får den bestemte forbindelse til å løse seg opp eller brytes, mens alle de andre forbindelsene i strengen forblir tette.

Fripunktsverktøyet ifølge den foreliggende oppfinnelse kan som en følge av sin konstruksjon og robuste fysiske egenskaper, brukes i et brønnhull i en sammenstilling som innbefatter et koplingsskudd. Siden fripunktsverktøyet ifølge den foreliggende oppfinnelse ikke er fylt med fluid og ikke innbefatter et trykkutjevningssystem, eksisterer det ingen flu-idforbindelse mellom verktøyet og fluidet i brønnhullet. Siden denne kommunikasjonen er unødvendig, blir ikke fri-punktsverktøyet ifølge den foreliggende oppfinnelse så lett skadet av det væsketrykk som antennelsen av et koplingsskudd rett ved fripunktsverktøyet fører med seg. Denne robuste konstruksjonen er uimottagelig for væskeslag og gjør det mulig å kjøre fripunktsverktøyet inn i brønnhullet med en koplings-skuddmekanisme anordnet i samme rørstreng.

Ved bruk vil en innretning som innbefatter fripunktsverktøyet ifølge den foreliggende oppfinnelse og koplingsskuddet, fungere som følger: Sammenstillingen, inkludert fripunktsverk-tøyet med et koplingsskudd anordnet under, kjøres inn i brønnhullet til et punkt hvor fripunktsverktøyet skrever over det sted i brønnhullet hvor røret sitter fast. Ved å bruke de i dette skrift beskrevne forankringsmekanismer og en kombinasjon av strekk- og rotasjonskrefter, kan man fastslå den nøy-aktige posisjon for det fastkjørte rør. Deretter heves sammenstillingen i brønnhullet til et sted hvor koplingsskuddet så befinner seg i umiddelbar nærhet av den gjengeforbindeIse mellom rørene som befinner seg rett over det punkt hvor røret sitter fast i brønnhullet. Rørstrengen settes så i rotasjon fra brønnoverflaten, typisk en venstredreiende rotasjon som vil utøve et dreiemoment mot gjengene i alle forbindelsene i rørstrengen. Med strengen satt under torsjon antennes koplingsskuddet, og eksplosjonskraften virker mot den forbindelse i rørstrengen som skal brytes. Hammerkraften fra antennelsen av koplingsskuddet og dreiemomentet som anvendes mot rør-strengen fra brønnoverflaten, får strengen til å brytes ved forbindelsen som befinner seg rett over det punkt hvor røret sitter fast i brønnhullet. Deretter fjernes sammenstillingen, inklusive fripunktsverktøyet og koplingsskuddet, fra brønn-hullet, og rørstrengen over det fastkjørte parti kan fjernes.

Fripunkts-/ankerverktøyet med dobbeltføler (DSFP (double sensor freepoint-)/anchor tool) ifølge den foreliggende oppfinnelse inneholder en gjennomgående ledningskrets for tilkop-ling til en koplingsskuddsammenstilling nedenfor verktøyet (eller for andre elektrisk drevne innretninger). Dermed kan et fripunkt bestemmes og en tilbaketrekningsoperasjon utføres med en gang (dersom innkjøringen inkluderer et koplingskudd). DSFP/ankerverktøyet er også konstruert for å stå imot gjen-tatt påvirkning fra et koplingsskudd (kornstørrelse 500) uten å kreve omkalibrering av følerne.

Dessuten har kabellengden ingen innvirkning på følerkalibre-ringen. Kabelimpedansen er ikke en del av kalibreringslig-ningen på grunn av at det benyttes en impulstelemetriteknikk. Kabellengden virker ikke forstyrrende når moment- og strekk-informasjon overføres til overflaten ved hjelp av en digital impulstelemetrimetode. Enkelte verktøyer, som for eksempel Dialog-fripunktsverktøyet, fordrer omkalibrering etter hvert som verktøyet senkes lenger ned i brønnen.

Det at det er lett å tolke fripunktsdata ved hjelp av et da-tamaskinbasert datafangstsystem på overflaten, kalt et FAS-V (Freepoint Acquisition System - version V), er også en fordel. Selv om det kan benyttes en bærbar tavle med DSFP/an-kerverktøyet, har den de samme begrensninger som de fleste andre overflateinstrumenter. Den gjør bruk av en gradert ski-ve eller måleravlesning for å angi dreiemoment eller strekk-målinger fra brønnstrengen. Det er en øyeblikksavlesning, og dataene lagres ikke for senere gjenfinning. Den bærbare tavle kan brukes som en reservetavle (i tilfelle svikt i FAS-Ven) eller for å bruke systemet på en tredjeparts kabel.

FAS-V-systemet er et elektronisk datafangstsystem som er spesielt tilpasset fripunktsoperasjoner. Fripunktsavlesninger kan vises enten i stolpediagrammer (vertikale eller horison-tale) , måleravlesning på skjerm (lignende måleravlesningene på den bærbare tavle) eller X-Y-grafer. Data lagres og kan hentes frem senere for kvalitetsanalyse eller andre formål. Det er viktig å vite hvordan røret reagerer over tid etter hvert som det belastes ved overflaten (trekkes eller dreies). Denne informasjonen vil vise hvor lett det er å overføre dreiemoment eller strekk til posisjonen, målt over tid, og er nyttig informasjon å ha ved bestemmelse av et fripunkt eller for å avgjøre om det kan utføres en vellykket tilbaketrekningsoperasjon. X-Y-plotting av data er det mest praktiske for fripunktsmå1inger.

En X-Y-graf er ganske enkelt målte moment- og strekkdata teg-net inn mot tid. Skjermbildet viser ikke bare øyeblikksavles-ningene fra begge fripunktsfølerne nede i brønnen, men også "historien" til fripunktsavlesningen. Skjermen vil rulle dersom data "faller over kanten", og hvor mye tid som vises på skjermen, kan konfigureres.

En annen fordel ved å bruke FAS-V-systemet med DSFP/anker-verktøyet er enkel betjening. Mange oppgaver går automatisk

ved hjelp av datamaskinen, og bidrar til å forbedre kvalite-ten på og aktualiteten av røropphentingstjenester. Videre er datatolkningen rask og enkel å forstå, hvilket bidrar ytterligere til at operatørene skal kunne fastslå fripunktet raskt og nøyaktig.

FAS-V-systemet har mange andre karakteristiske egenskaper som dupliserer det som finnes i andre dataassisterte tavler for borehullsmålinger (logging). Imidlertid har den andre egenskaper som ikke finnes i andre systemer, deriblant en konfi-gurerbar database over målte fripunktsavlesninger, evnen til å lage et diagram over en brønn (brønnskjema) og inkludere dette med en utskrift av en borerapport, evnen til å lage et diagram over verktøystrengen og å fremlegge en oversikt over arbeidet på stedet. FAS-Ven innbefatter også maskinvare og programvare for innsamling, lagring og fremvising av informasjon fra enkle pulsloggingsverktøyer (som gammastråler, gammastråler med nøytroner, min./maks. måleklave og temperatur-verktøyer). Fripunktsverktøysystemet er også raskt å betjene ved måling. Enkelte verktøyer, som for eksempel Dialog-fripunktsverktøyet, fordrer omkalibrering når verktøyet går gjennom overganger mellom rør i blandede strenger (f.eks. en arbeidsstreng av 2<3>/8 rør koplet til en streng av 2<7>/8 rør) . Dette er ikke noe problem med DSFP/ankerverktøyet ifølge den foreliggende oppfinnelse.

I tillegg gjør den raske utplasseringen av ankerarmene og den raske måten å tilbakestille verktøyet på, at det er mulig å foreta raske målinger. Videre kan oljefylte verktøyer med trykkutjevningsmekanismer enkelte ganger være vanskelige å "roe ned" når de utsettes for raske endringer i trykk eller temperatur. Det må gå en viss tid for at systemet skal jevne seg ut før det kan foretas en nøyaktig fripunktsmå1ing.

I et annet aspekt kan fripunktsverktøyet 300 brukes sammen med et skjæreverktøy for å skjære av røret etter at fastkjø-ringspunktet er blitt funnet. I én utførelse kan fripunkts-verktøyet brukes med skjæreverktøyet 700 som vises på figur 7A. Figur 7B er et tverrsnitt av skjæreverktøyet 700, og figur 7C viser et eksplodert oppriss av skjæreverktøyet 700. Verktøyet 700 har et legeme 702 som er hult og i det store og hele og sylindrisk, med tradisjonelle endekoplinger 704 og 706 med skruegjenger for sammenkopling med andre komponenter (ikke vist) i en brønnsammenstilling. Endekoplingene 704 og 706 har en mindre diameter (sammenlignet med den utvendige diameter av den i lengderetningen midtre legemsdel 708 av verktøyet 700), og sammen med tre langsgående furer 710 på den midtre legemsdel 708 muliggjør dette gjennomstrømning av fluider mellom utsiden av verktøyet 700 og innsiden av et omgivende rør (ikke vist). Den midtre legemsdel 708 har tre kontaktflater 712 avgrenset mellom de tre furer 710, idet hver kontaktflate 712 er utformet med en respektiv utsparing 714 for å romme en respektiv rulle 716. Hver av utsparingene 714 har parallelle sider og strekker seg radialt fra den radialt perforerte rørkjerne 715 i verktøyet 700 til utsiden av den respektive kontaktflate 712. Hver av de innbyrdes like ruller 716 er nær sylindriske og lett tønneformet med en enkelt kniv 705 tildannet derpå. Hver av rullene 716 er montert ved hjelp av et lager 718 (Figur 7C) i hver ende av den respektive rulle for rotasjon om en respektiv rotasjonsakse som er parallell med verktøyets 700 lengdeakse og radialfor-skjøvet i forhold til denne ved 120 graders innbyrdes mellom-rom om omkretsen av det midtre legeme 708. Lagrene 718 er utformet som integrerende endedeler av radialt skyvbare stem-pler 720, og stemplene 720 er glidende tettet i hver av de radialt løpende utsparinger 714. Indre ende av hvert stempel 720 (Figur 7B) påvirkes av fluidtrykket i verktøyets 700 hule kjerne via radialperforeringene i rørkjernen 715.

Ved å sette verktøyets 700 kjerne 715 under et hensiktsmessig trykk kan stemplene 720 drives radialt utover med en reguler-bar kraft som er proporsjonal med trykksettingen, for derved å presse rullene 716 og knivene 705 mot innerveggen i et rør. Og omvendt; når trykksettingen av verktøyets 700 kjerne 715 reduseres til under omgivelsestrykket rett utenfor verktøyet 700, kan stemplene 720 (sammen med de stempelmonterte ruller 716) trekke seg radialt tilbake og inn i sine respektive utsparinger 714. Selv om det i dette skrift beskrives tre ruller 716, kan man tenke seg at skjæreverktøyet 700 kan innbefatte én eller flere ruller 716.

•Ved bruk kan fripunktsverktøyet 300 og skjæreverktøyet 700 kjøres inn i brønnhullet på en kabel (ikke vist). Kabelen har som funksjon å bære vekten av verktøyene 300, 700 og i tillegg sørge for energiforsyning for aktivering av verktøyene 300, 700. Etter at fripunktsverktøyet 300 har fastslått fast-kjøringspunktet på ovenfor beskrevne måte, kan skjæreverktøy-et 700 plasseres på det ønskede atskillelsespunkt. Deretter

kan det leveres energi gjennom kabelen for å aktivere én eller flere pumper til å levere trykkfluid til skjæreverktøyet 700. I én utførelse kan kabelen omfatte en flerlederkabel for

å forenkle overføringen av signaler til verktøyene 300, 700. Trykket presser stemplene 720 og rullene 716 med disses kniver 705 mot innsiden av røret. Deretter roteres skjæreverk-tøyet 700 i røret for derved å bevirke dannelse av et stadig dypere spor rundt innsiden av røret 750. Ved tilstrekkelig

trykk og rotasjon deles røret i en øvre og en nedre del. Deretter trekkes rullene 716 tilbake, og verktøyene 300, 700 kan fjernes fra brønnhullet. Én fordel ved å kombinere et skjære-verktøy med et fripunktsverktøy er det at det fastkjørte rør kan deles på et hvilket som helst delingspunkt, mens bruken av et koplingsskudd derimot begrenser seg til en forbindelse i røret. Videre gjør kombinasjonsverktøyet det mulig å utføre arbeidsoperasjonen i løpet av en enkelt kjøring, hvilket spa-rer både tid og kostnader.

I tillegg til mekaniske skjæreverktøyer 700 kan man se for seg kombinasjon av fripunktsverktøyet 300 med andre typer skjæreverktøyer, som for eksempel strålekappere, radialskjæ-rebrennere og kjemiske skjæreinnretninger. En strålekapper er en sirkelformet sprengladning som kutter røret radialt. En radialskjærebrenner (RCT - Radial Cutting Torch) er en blanding av metaller (lignende termitt) i kombinasjon med et sveisebrennerlegeme og dyse som retter en varm flamme mot et rørs innvendige diameter for derved å kutte røret. En kjemisk skjæreinnretning er et kjemikalie (f.eks. bromtrifluorid) som presses gjennom et katalysatorrørstykke som inneholder en blanding av olje og stålull. Kjemikaliet reagerer med oljen og antenner stålullen for derved å øke trykket i verktøyet 700. Det økte trykket presser så det aktiverte kjemikaliet gjennom ett eller flere radialforskjøvne huller som retter det aktiverte kjemikaliet mot rørets innvendige diameter for å kutte røret.

Claims (36)

1. Fripunkts- og skjæreverktøy (300, 700) til bruk i et rør (200) i et brønnhull (100), hvor fripunkts- og skjære-verktøyet (300, 700) omfatter: - minst én forankringsmekanisme (310, 370) for å forbinde verktøyet med røret (200); - minst én føler (340) for å avlese utslag i røret (200); og - minst ett skjæreverktøy (700) for å kutte røret (200) , karakterisert ved at skjæreverk-tøyet (700) omfatter et legeme (702) og minst én kniv (705) som er radielt utstrekkbar fra legemet (702) for derved å kunne komme i berøring med en innervegg av rø-ret (200) .

2. Verktøy som angitt i krav 1, karakterisert ved at det videre omfatter et hus (520) som kan koples til en transportdel (315) for å transpor-tere verktøyet ned i brønnhullet (100).

3. Verktøy som angitt i krav 2, karakterisert ved at transportdelen (315) omfatter en kabel.

4. Verktøy som angitt i krav 3, karakterisert ved at kabelen omfatter en leder.

5. Verktøy som angitt i krav 4, karakterisert ved at den minst ene føler (340) er funksjonsmessig forbundet med lederen.

6. Verktøy som angitt i krav 4 eller 5, karakterisert ved at den minst ene kniv (705) er funksjonsmessig forbundet med lederen.

7. Verktøy som angitt i krav 4, 5 eller 6, karakterisert ved at lederen overfører et første signal for å betjene den minst ene føler (340) og et andre signal for å betjene den minst ene kniv (705).

8. Verktøy som angitt i hvilke som helst av kravene 4 til 7, karakterisert ved at den minst ene føler (340) drives med positiv spenning.

9. Verktøy som angitt i hvilke som helst av kravene 4 til 8, karakterisert ved at den minst ene forankringsmekanisme (310, 370) aktiveres ved å pulsere en positiv spenning.

10. Verktøy som angitt i hvilke som helst av kravene 4 til 9, karakterisert ved at det videre omfatter én eller flere sprengladninger.

11. Verktøy som angitt i krav 10, karakterisert ved at den ene eller flere sprengladninger kan aktiveres ved bruk av negativ spenning.

12. Verktøy som angitt i hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved den minst ene forankringsmekanisme (310, 370) har én eller flere armer (325, 375) som er forspent utover og kan trekkes tilbake når de kommer i berøring med en hindring i røret (200) .

13. Verktøy som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at den minst ene føler (340) innbefatter en føler (500) for å påvise lineær forskyvning i røret (200) og en føler (510) for å påvise vinkelforskyvning i røret.

14. Verktøy som angitt i krav 13, karakterisert ved at føleren (510) for å påvise vinkelforskyvning omfatter: - to følerspoler (351, 352) anordnet parallelt og koplet sammen i en brokopling; og - en magnetpolsko (353) for å modulere induktansen i følerspolene og å regulere spenningen over broen.

15. Verktøy som angitt i krav 12, 13 eller 14, karakterisert ved at den ene eller de flere armer (325, 375) er forspent utover ved hjelp av en fjær (400) .

16. Verktøy som angitt i hvilke som helst av kravene 12 til 15, karakterisert ved at armene (325, 375) kan trekkes inn mot verktøystammen ved hjelp av en motor (430) og en mekanisk sammenstilling som sør-ger for lineær bevegelse.

17. Verktøy som angitt i krav 16, karakterisert ved at den mekaniske sammenstilling innbefatter en kuleskruesammenstilling (440).

18. Verktøy som angitt i krav 16 eller 17, karakterisert ved at den mekaniske sammenstilling innbefatter en tannstangstyringsammenstilling (410, 420) .

19. Verktøy som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at følerne (340) for å påvise lineær- og vinkelforskyvning er innesluttet i huset (520).

20. Verktøy som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at huset (520) består av en superlegering.

21. Verktøy som angitt i krav 20, karakterisert ved at superlegeringen har en minste strekkgrense på omtrent 160000 psi (1103200 kPa).

22. Verktøy som angitt i krav 20, karakterisert ved at superlegeringen har en minste strekkgrense på omtrent 240000 psi (1654800 kPa).

23. Verktøy som angitt i et hvilket som helst av de foregå ende krav, karakterisert ved at det videre omfatter én eller flere innrettingstapper (333, 334) og en ytre hylse (330) for tilbakestilling av følerne (340) til en kjent relativ aksial- og vinkelpo-sisjon.

24. Verktøy som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at skjæreverktøyets (700) legeme (702) innbefatter minst én åpning (714) utformet i en vegg, idet den minst én radialt utstrekkbar kniv (705) er innrettet slik at den strekker seg fra den minst ene åpning (714) for å komme i berøring med rørets (200) innvendig vegg.

25. Verktøy som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at minst to kniver (705) er anbrakt med i alt vesentlig lik innbyrdes avstand rundt legemet (702) til det mekaniske skjæreverktøy (700) .

26. Verktøy som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at den minst ene kniv (705) kan roteres fritt om en akse som i alt vesentlig er parallell med lengdeaksen til skjæreverktøys (700) legeme (702).

27. Verktøy som angitt i krav 26, karakterisert ved at skjæreverktøyet (700) roterer om en akse som i alt vesentlig er sammenfallende med lengdeaksen gjennom det omgivende rør (200).

28. Fremgangsmåte for å skille en fri del av et rør (200) fra en fastkjørt del av røret (200) i løpet av en enkelt kjøring, hvor framgangsmåten omfatter det å: - senke et fripunktsverktøy (300) og et skjæreverktøy (700) ned i et brønnhull (100); - finne rørets (200) fastkjøringspunkt (110) ved hjelp av fripunktsverktøyet (300); - anordne skjæreverktøyet (700) nær et ønsket delepunkt; - aktivere skjæreverktøyet (700); og - skille den frie del fra den fastkjørte del, karakterisert ved at trinnet med å aktivere skjæreverktøyet (700) omfatter det å forlenge minst én kniv (705) radielt utover fra legemet (702).

29. Fremgangsmåte som angitt i krav 28, karakterisert ved at trinnet med å fastslå fast-kjøringspunktet (110) for røret (200) omfatter å: - plassere fripunktsverktøyet (300) i røret (200), idet fripunktsverktøyet (300) innbefatter minst én forankringsmekanisme (310, 370); - forankre verktøyet i røret (200); - anvende minst én kraft mot røret (200) samtidig som det brukes minst én føler (340); - samle inn en måling fra den minst ene føler (340); og - sammenligne målingen med en kjent verdi.

30. Fremgangsmåte som angitt i krav 29, karakterisert ved at den minst ene kraft er en strekkraft og den minst ene føler er en linerærforskyv-ningsf øler (500).

31. Fremgangsmåte som angitt i krav 29, karakterisert ved at den minst ene kraft er en vridningskraft og den minst ene føler er en torsjons-føler (510).

32. Fremgangsmåte som angitt i et hvilket som helst av kravene 28 til 31, karakterisert ved at skjæreverktøyets (700) legeme (702) innbefatter minst én åpning (714) utformet i en vegg; idet den minst éne radialt utstrekkbar kniv (705) er innrettet slik at den strekker seg fra åpningen (714) for å komme i berøring med en innvendig vegg i røret (200).

33. Fremgangsmåte som angitt i krav 28 til 32, karakterisert ved at den videre omfatter det å løsne fripunktsverktøyet (300) fra røret (200) .

34. Fremgangsmåte som angitt i krav 33, karakterisert ved at den videre omfatter det å bevege fripunktsverktøyet (300) til et annet sted i røret (200) .

35. Fremgangsmåte som angitt i krav 34, karakterisert ved at den videre omfatter det å tilbakestille den minst ene føler (340).

36. Fremgangsmåte som angitt i krav 31, karakterisert ved at vridningsføleren (510) omfatter: to følerspoler (351, 352) anordnet parallelt og koplet sammen i en brokopling; og en magnetpolsko (353) for modulering av induktansen i følerspolene og regule-ring av spenningen over broen.