NO325409B1 - Midtarmeringsblokk for en kystkonstruksjon, samt fremgangsmate for plassering av blokken - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører generelt en kystkonstruksjon og en fremgangsmåte for plassering av denne. Mer spesifikt vedrører den foreliggende oppfinnelse en midtarmeirngsblokk for en kystkonstruksjon og en fremgangsmåte for plassering av blokken med en hydraulisk stabilitet fra en skrå overflate og en økonomisk konstruksjonskostnad. (Se for eksempel JP-A-60-148909).

Generelt er kystkonstruksjonen, som er plassert inne i en havn eller et le, installert under beskyttelseskonseptet for å beskytte anleggskonstruksjonen fra transport av bølge-energi. Når kystkonstruksjonen er konstruert for en molo eller et dike, blir et underlag av kystkonstruksjonen benyttet som en sandstein for hydraulisk stabilisering på den skrånende overflaten, og et øvre lag av kystkonstruksjonen blir benyttet en kunstig armeringsenhet av en belagt blokk, slik som en "tetrapeod", en "dolos", en "accropode" eller en "core-loc" for å spre bølge-energi. Spesielt, for en konstruksjonsmåte for moloen, blir en bruddsteinsdemning (rubble mound breaker) utstrakt avpasset til å installere de kunstige armeringsenhetene for den fremre skrånende overflaten. Nylig tilpasset Caisson en komposittype som blir benyttet for konstruksjon av moloen.

Grunnet den økende skipsfarten og størrelsen til overflaterfaktskip, er det en tendens til å konstruere moloen på dypere vann fjernere fra kysten. Det blir derfor forventet å øke vekten til beleggingsmaterialet for å beskytte konstruksjonen mot store bølger. Ved konstruksjon av nye havner, bør det tas i betraktning at været er hardere og bølgene er større enn ved konstruksjon av konvensjonelle havner.

For beskyttelse av de viktige fasilitetene i leet, bør konstruksjonen av moloen eller diket betraktes ut fra en konstruksjon med over 100 års returperiode.

I henhold til den konvensjonelle standardkonstruksjonsmåten for en seksjon, i tilfellet med konstruksjon av en stor havn, eller en konvensjonell bruddsteinsmolo og dike, kan et vektforhold mellom et øvre lag av belegningsmaterialet og et nedre lag med sandstein være 1:1/10 (Coastal Engineering Research Center, U.S. Army Corps of Engineers, 1984, Shore Protection Manual Pg. 7-228). Det er mulig å tilveiebringe en påkrevet vekt for belegningsmaterialene fordi belegningsmaterialene kan tilvirkes ved hjelp av en kunstig støpning. Men det er ikke enkelt å tilveiebringe nok tilsvarende vekt for underlaget av sandstein fordi de naturlige steinene for underlaget vanligvis blir tilveiebragt nær konstruksjonsstedet.

For å løse problemene som er beskrevet ovenfor, blir en konvensjonell kunstig armeringsblokk eller en noe modifisert blokktype benyttet i stedet for det nedre laget med sandstein for det fremre skrånende laget med belagte blokker. I dette tilfellet vil de opplagt ikke være stabile for de hydrauliske karakteristikkene for hele seksjonen hvis det nedre laget blir eksponert under en konstruksjon eller plassert sammen med det fremre skrånende laget av belagte blokker.

På den andre siden blir Grovel-sjønivået hevet på grunn av Laninor-fenomenet. Som et resultat av dette, kan det skje at den forventede spredningen av bølgeenergien grunnet bølgebrytning i den grunne vannsonen ikke inntreffer. Imidlertid tar ikke den nåværende konstruksjonen av en kystkonstruksjon det hevede sjønivået i betraktning.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er å overvinne problemene som er beskrevet ovenfor, og tilveiebringe en kunstig blokk (heretter kalt "half-loc") for å erstatte sandsteinene.

Et annet formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en ny form for midtarmeringsblokk for å forbedre konstruksjonsevnen på konstruksjonsstedet og stabilitet for moloen.

Et annet formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en sikker plasseringsmetode når en midtarmeringsblokk blir konstruert sammen med det fremre skrå laget av belegningsmateriale.

For å oppnå de ovenfor nevnte formålene med oppfinnelsen, innbefatter den nye formen for midtarmeringsblokk et legeme med en form av en åttekantet søyle med en rektangulær side, hvilket legeme har et perforert hull i senter; fire ben med form av en rektangulær søyle på fire sider av nevnte legeme, alternativt, hvilke ben er integrert utformet med legemet; et fremskytende fot utformet på hver av nedre del av bena, der hvert hjørne av bena og den fremskytende foten er avskrådd.

De andre formålene og særtrekkene ved den foreliggende oppfinnelse vil delvis være innlysende, og delvis bli beskrevet i det etterfølgende. Figurene IA og IB viser en "half-loc" i henhold til utførelsesformer av den foreliggende oppfinnelse. Figur 2 viser et toppriss og et frontriss av "half-loc" i henhold til en utførelsesform av oppfinnelsen i figur IA. Figurene 3 til 5 viser en fremgangsmåte for plassering av "half-loc"-en i henhold til en utførelsesform av oppfinnelsen. Figur 6 viser en graf som fremstiller forholdet mellom Hudson-stabilitetskoeffisienten og skadehastigheten avhengig av plassering av "half-loc"-en. Figur 7 viser en graf som fremstiller forholdet mellom Hudson-stabilitetskoeffisienten og skadehastigheten ved plassering av "half-loc"-en vist i figurene 3 til 5. Figur 8 viser en graf som fremstiller forholdet mellom stabiliteten og vektforholdet til "half-loc"-en. Den detaljerte beskrivelsen av denne oppfinnelsen vil henvise til den vedlagte tegningen.

En ny form for midtarmeirngsblokk av en "half-loc" (heretter kalt "half-loc") i en utførelsesform av den foreliggende oppfinnelse er vist i figurene IA og IB. "Half-loc"-en innbefatter hovedsakelig et legeme 10 og et ben 14. Legemet 10 er utformet med form av en åttekantet søyle med en rektangulær side og et perforert hull 12 i senter av den øvre overflaten. Det perforerte hullet 12 har form av et rektangel, eller er fortrinnsvis kvadratisk. Fire ben 14 er integrert utformet og festet alternativt til siden av legemet 10.

En fremskytende fot 16 er også utformet i en nedre del og/eller øvre del av benet 14. Den fremskytende foten 16 er anordnet i oppover- eller nedoverretning på hver topp og bunn av bena. Hvert hjørne på den nedre delen og øvre delen av benet 16 og foten 14 er avskrådd.

Det perforerte hullet 12 i senter av legemet 10 er konstruert for å lede vannet oppover eller nedover for å spre en oppløftingskraft. Det perforerte hullet 12 har form av et kvadrat. Hver side av det perforerte hullet 12 er parallelt med siden av legemet, som ikke har noen ben. Det perforerte hullet 12 er anordnet i senter av toppen av legemet for å unngå konsentrasjon av belastninger. Hver fot 16 utformet i toppen og bunnen av benet 14 vil bli låst i det øvre og nedre belagte laget med stein i moloen eller diket, og minimalisere glidningen. Den vil derfor forbedre forsterkningen av de øvre og nedre belagte lagene med steiner, og øke stabiliteten for de hydrauliske karakteristikker. Hjørnet til benet 14 er også avskrådd for å forstyrre vannet som strømmer over blokkene.

De detaljerte dimensjonene til "half-loc"-en i utførelsesformen vist i figur IA er vist i figur 2.

Den maksimale lengden til "half-loc"-en er vist i figur 2, d.v.s. en dimensjon C målt fra utsiden av benet 14 til den motsatte siden av benet 14 som er vist i en målestokk lik 100. Det er en gunstig dimensjon for "half-loc"-en å ha en tykkelse for benet 14 på ca. 20, en bredde for benet 14 på ca. 40, en tykkelse for legemet 10 på ca. 30 for den ønskelige stabiliteten og konstruksjonsevnen. Det er også ønskelig at dimensjonen på en sidelengde av det perforerte hullet 12 er ca. 20, og at høyden av den fremskytende delen av foten 16 fra legemet 10 er ca. 5. (Blokken med den ovenfor nevnte dimensjon blir også kalt "blokk I").

For en beleilig konstruksjon av blokken, som en alternativ utførelsesform av en "half-loc" uten en øvre fot som vist i figur IB, vil en modifisert form av "half-loc"-en vurdere å fjerne den øvre fremskytende foten 16 til benet 14 under støping av blokken.

(Heretter vil blokken uten den øvre foten bli kalt "blokk II").

Volumene til disse blokkene ved bruk av målestokken "C" for standard-dimensjonen er representert ved;

Den viktige faktoren ved konstruksjon av "half-loc"-en er plasseringstypen. Plasseringstypen er nært relatert til blokkens stabilitet og avhenger hovedsakelig av en sammenlåsningsgrad og en porøsitet for "half-loc"-en.

Figurene 3 og 5 i henhold til den foreliggende oppfinnelse viser derfor anordnings-metoder med hensyn til plasseringstypen.

Plasseringstypen i figur 3 (heretter kalt "Type I") viser en fremgangsmåte for halvsammenlåsing. Denne fremgangsmåten for halvsammenlåsning (half interlocking) anordner blokkene til kontakt mellom en fremre utside av benet 14 til en blokk og en bakre utside av benet 14 til en naboblokk i en seriell linje, og den venstre utsiden eller høyre utsiden av benet 14 til blokkene i en andre seriell linje kontakter den høyre utsiden eller venstre utsiden av benet 14 til blokkene i den tilgrensende serielle linjen ved anordning inne i et konkavt område som er dannet av en seriell linje, og er belagt over blokkene.

De anordnede halv-sammenlåsende blokkene ser ut som en bikake. Det fremre eller bakre utsidebenet 14 til tilgrensende blokker som har kontaktet hverandre i en seriell retning blir kontaktet vinkelrett med de venstre eller høyre utvendige bena 14 til blokker i den andre serielle linjen, og danner et sikk-sakk-arrangement. Denne plasseringstypen gir en perfekt sammenkobling som er nesten statisk.

Plasseringstypen i figur 4 (heretter kalt "type II") viser en annen arrangements-fremgangsmåte der de avskrådde delene av bena til blokkene er i kontakt med de avskrådde delene til bena av de tilgrensende blokkene hele veien rundt blokkene i serier. Blokkene av type II er anordnet individuelt uten et leddforhold til hverandre, og har en høy porøsitet.

Plasseringstypen i figur 5 (heretter kalt "type III") viser en annen arrangementsmetode i hvilken sidepartiene til bena til blokkene er skråstilt og i kontakt med sidepartiene til bena til tilgrensende blokker i serier.

Figurene 3 til 5 viser et ideelt arrangement med hensyn til plasseringstype. I realiteten er det begrensninger for konstruksjon av det ideelle arrangementet med hensyn til plasseringstype på konstruksjonsstedet. Imidlertid bør den aktuelle konstruksjonen ikke avvike fra det valgte ideelle arrangementet med hensyn til plasseringstype.

Ved bruk av "half-loc"-blokken vist i figur 1 kan antallet påkrevede blokker bli beregnet ut fra et gitt areale på konstruksjonsstedet avhengig av den valgte plasseringstypen blant typene I, II og III. Porøsiteten kan bli beregnet ved å telle en høyde for toppen og bunnen av blokkene.

Ved å bruke plasseringstypene beskrevet ovenfor, kan et eksperiment for eksponeringsstabiliteten bli utført for å utføre den aktuelle konstruksjonen. Eksponerings-stabilitets-dataene blir oppnådd ved hjelp av eksperimentene fordi den belagte blokken vil bli eksponert for bølger under konstruksjonen.

En eksperimentmodellseksjon blir bestemt ved å betrakte parameterne relatert til blokkens størrelse, forventet stabilitet, modellstørrelse og kilde for en bølge og reservoar. Tabell I viser forholdet mellom de ovenfor nevnte parametere basert på de gitte eksperimentelle forholdene. Fra hver av parameterne beskrevet ovenfor, kan vekten til "half-loc"-en bli beregnet, og så kan høyden til en bølge som tilsvarer verdien til den forventede stabiliteten bli beregnet for planleggingen av eksperimentbetingelsene. Volumet til "half-loc"-en kan bli beregnet fra ligning 1 ved bruk av grunnskaleringen "C". Etter at volumet er bestemt, kan den tilsvarende vekten til "half-loc"-en bli beregnet.

Den signifikante bølgehøyden H1/3 kan bli beregnet basert på Hudsons stabilitetskoeffisient Kd. (Med hensyn til Hudsons stabilitetskoeffisient Kd, skal det henvises til "Laboratory Investigation of rubble mound breakwater" 1969, proe. ACSE, vol. 85). Hudson foreslår en likning for Hudsons stabilitetskoeffisient Kd som er vist nedenfor.

Hvor: W er vekten til armeringsblokken

y er egentyngden til betong i luft.

(2,657 g/cm<3> for granitt, 2,5 g/cm<3> for betong)

Si er egenvekten for betong mot sjøvannet.

Cot 0 er skråningen.

Kd-verdien er satt opp i et område fra 3 til 12. Dette området for verdien er hentet fra blokker benyttet for andre formål fordi det ikke er noen tilgjengelige eksempler eller data tilgjengelig for midtarmeringsblokken. For en X-blokk, slik som et allsideskrånende belegningsmateriale eller en massiv blokk utviklet av et japansk firma ved navn TETRA, er det foreslått en Kd-verdi på 10. Det er vanskelig å estimere den hydrauliske stabiliteten fordi porøsitetsraten varierer avhengig av plasseringstypen. For en jevn skråning er Kd-verdien estimert i området 4 til 5, basert på Kd-verdien 10 for X-blokken som en standardverdi. For den foreliggende oppfinnelse skal det for "half-loc"-en benyttes en skråningsrate på 1:1,5. Kd-verdien er derfor i det stabile området for den jevne skråningen. Fra tabell 1 er verdien H1/3 i området 9,60-13,03 cm.

En likning som angir forholdet mellom den maksimale bølgehøyden Hmax og den signifikante bølgehøyden H1/3 oppgis i "Random Sea and Design of Maritime Structures" 1990, 16. avsnitt, av Yoshima Goda. Likningen for bølgehøydeforholdet er gitt som;

hvor; N0 er en bølgefrekvens, og det blir benyttet 1.000 bølger.

Vanndybden til moloen er estimert basert på beregningen av Hmax ved bruk av likning 3 for ikke å bryte bølgen. I dette eksperimentet blir en mulighet for å bryte en bølge med stående bølger betraktet, og verdien Ds = Hmax /0,61 blir benyttet i stedet for å benytte verdien Ds = Hmax/0,78 som er vist i McCowans "On the Solitary Wave" (Philosophical magazine, 5th series, vol. 32, nr. 194, side 45-58), og relatert til en begrensning av bølgebrytningen av en isolert bølge og en vanndybde.

Oppløpshøyden Ru blir også estimert for å bestemme høyden til fribordet Rl. Verdien til oppløpshøyden Ru blir hentet fra Wallingford, "Hydraulic Ecperiment Station", 1970, "Report on Tests on Dolos Breaker in Hong Kong", og de eksperimentelle data for oppløpshøyden for Doloer fra Gunbak A.R. ("Estimation of incident and reflected waves in random wave experiments 1977, Div. Port and Ocean Engineering, Rep. No. 12/77, Tech, Univ. of Norway, Trondheim). Den maksimale syklen på 2,5 sek. blir valgt for en sykel T. Modellseksjonen og bølgehøyden blir til slutt bestemt etter verifikasjon av summen (95,91 cm) av høyden til blokken (DS+RU = 74,41 cm) og demningshøyden (21,5 cm) er mindre enn høyden til en vanntank (120 cm).

Vanndybden til den fremre overflaten Ds for eksperimentmodellen på 43 cm og den fremre skråningen på 1:1,5, som er utstrakt benyttet, for konstruksjon av den belagte skrå moloen av tetrapoden er valgt. Tykkelsen til den fremre skråningen på 2,16 cm som tilsvarer 40 prosent av C = 5,3 cm og vektforholdet mellom det første nedre laget og det andre nedre laget på 1:20 blir valgt. Tykkelsen av standardseksjonen til det nedre laget tilsvarer tykkelsen til det andre nedre laget. Basert på disse forholdene blir modellen benyttet for en naturlig stein med 1,4 cm tykkelse tilsvarende gjennomsnitts-diameteren og høyden til fribordet R 32 cm.

Modellbredden til det øvre laget er bestemt av et eksperimentelt forhold fordi modellen ikke er en virkelig blokk, og det ikke er noen proporsjonssimulering tilgjengelig. Formålet med dette eksperimentet er å bestemme vektforholdet og å utvikle midtarmeringsblokken til "half-loc"-en i stedet for å bruke de naturlige steinene av sandstein nær konstruksjonsstedet. Froude-likningen vedrører vektforholdet og lengde-forholdet Wr = 1 r 3. Det estimerte proporsjonsforholdet på 1:28,85 er beregnet basert på 77,29g med blokk, 0,7m<3> med sandstein og 1,855 tonn av den tilsvarende vekt.

(2,65 tonn/m<3> spesifikt volum-vekt blir benyttet for beregning). På dette tidspunktet skal et rom på 6m (=3 m x 2 kjøreretninger) for to-veis trafikk tilveiebringes på toppen

av blokken. Størrelsen for modellen bør derfor være 20:8cm. Bredden av veien 3,0 m blir benyttet i henhold til "Standard Design of Harbor Facility".

Midtarmeringsblokken til "half-loc"-en er belagt "dobbelt rå" (double raw) i tilfellet der det øvre laget til blokken er belagt med det fremre skrånende belegningsmaterialet slik som T.T.P. Det bakre skråningsforholdet er 1:1,5, det samme som det fremre skråningsforholdet. I dette eksperimentet blir bare kjernesandstein benyttet grunnet den ikke-overtoppende (non-overtopping) testen.

Det er to typer bølgegeneratorer; Posisjonstypen og Absorpsjonstypen som benyttes i eksperimentene. Absorpsjonstypen blir benyttet i dette eksperimentet.

Grunnet ikke-overtoppingstesten, blir bølgene som har en signifikant bølgehøyde (H1/3) og spekter generert tilsvarende den teoretiske verdien for spekteret i plasseringen av den anordnede blokken. Hver av eksperimentene er klassifisert avhengig av typen bølger ved bruk av dataene fra tabell 1. T1/3 er testet i området 1,0 ~ 2,5 sek. med 0,5 sek. inkrement i området 6 ~ 14 cm bølgehøyde med 2cm inkrement. Eksperimentet er utført for totalt 20 typer bølger ved å fiksere vanndybden (43cm) for alle de skrå overflatene Ds og å variere verdiene for T1/3 og H1/3.

Låsing og forskyvning av midtarmeringsblokken av typen "half-loc" blir hovedsakelig observert kontinuerlig ved å øke bølgehøyden for hver periode av eksperimentet. Eksperimentet blir fortsatt ved å øke bølgehøyden for hver periode inntil modellen av moloen eller den nedre delen av sandsteinen blir skadet. Så blir bølgehøyden avlest når modellen blir skadet.

En beregning av skadeforholdet er det totale antallet blokker dividert med det akkumulerte antallet blokker som tilsvarer Hudsons stabilitetskoeffisient Kd og den signifikante bølgehøyden H1/3. Ligningen blir;

Hvor: D er skadeforholdet.

n er det akkumulerte antallet blokker inntil den høyeste bølgen.

N er det totale antallet blokker.

Figur 6 viser stabiliteten oppnådd fra eksperimentene for blokk I og blokk II. I henhold til testresultatet vist i figur 6, er blokken I mer stabil enn blokken II i alle bølgeområder. Spesielt vil skadeforholdet nå 4 prosent for blokken II belagt med type I. Det er

åpenbart at blokken I belagt med type I har det høyeste skadeforholdet. Med unntak av type I, har alle andre modeller ca. 11, 0 av Kd-verdien. Blokk II er enklere å konstruere, men mindre stabil enn blokk I. Blokk I har derfor fordelen av stabilitet og anti-glidning når alle skrå belagte blokker er plassert på det øvre laget.

Figur 7 viser testresultatene som oppnås fra eksperimentet for blokk I, type I, type II og type III. I henhold til testresultatet har type I og type III fått et skadeforhold på 1% tilsvarende 4,96 Kd av bølgehøyden. Type II har ingen skade før bølgene når tilsvarende 11,38 Kd av bølgehøyden.

For hver porøsitet på 33,3%, 37% og 33% for type I, type II og type III blir eksponeringsstabiliteten analysert og sammenlignet med hverandre. Testresultatene avslører at type III er den mest stabile plasseringstypen.

Ved siden av stabiliteten som avhenger av plasseringstypen av "half-loc"-blokken, er den andre viktige faktoren at en vektberegning av "half-loc"-blokken for det nedre laget belegningsmateriale.

I henhold til den konvensjonelle standardkonstruksjonen, blir et vektforhold for hver seksjon foreslått. For eksempel blir et vektforhold på 1:10 benyttet for belegningsmaterialblokken hvor alle sider skråner. I den foreliggende oppfinnelse blir vektforholdet bestemt gjennom eksperimentet for å etablere stabiliteten for belegningsmaterialblokken hvor alle sider skråner (all side slopes coating material block).

For å bestemme vektforholdet blir eksperimentet utført for stabiliteten av allsideskrånings-belegningsblokken ved bruk av type II som er den mest stabile plasseringstypen og type III som er den minst forskjøvne typen og enkleste konstruksjonen. Årsaken til at type III blir valgt, er at den opprettholder mest stabilitet for den "half-loc"-belagte blokken, og den laveste porøsiteten av plasseringstypen. Hvis blokken hadde blitt forskjøvet, ville det påvirke stabiliteten til allsideskrånings-belegningsblokken.

Tetrapoden blir benyttet for allsideskrånings-belegningsblokken. I henhold til den foreliggende oppfinnelse er vektforholdet til "half-loc"-belegningsblokken 3,36, 5,25, 6,70 og 10. Figur 8 viser testresultatet for de fire tilfellene med ikke-brytning, Kd = 10,2 for Hudsons stabilitetskoeffisient, tilsvarende 150% av den største bølgen basert på den normale bølgen.

Som vist i figur 8, er alle fire typer vektforhold stabile. Stolpegrafen i figur 8 viser at for eksempel, for forsøksgruppe 2, blir tetrapoden og bunnpartiet av "half-loc"-belagte blokken i henhold til den foreliggende oppfinnelse truffet 1.000 bølger av 2,0 sykler, etter dette repetert med treff av 1.800 bølger i 2,5 sykler. Som et testresultat overskrider hver bølge av kontinuitetstiden mer enn 1.000 bølger. Moloen vil vanligvis bli truffet av 1.000 bølger i 3 ~ 4 timer med treff under en regnstorm. Dette eksperimentet velger den stabile betingelsen av fire tilfeller som estimerer minst 1.800 bølger og 2,0 ~ 2,5 sykler.

Den "half-loc"-belagte blokken i henhold til denne oppfinnelsen, som er belagt med tetrapoden ved bruk av 3 til 10 ganger av vekten, er i en stabilitetstilstand.

I henhold til testresultatet kan den "half-loc"-belagte blokken i henhold til den foreliggende oppfinnelse bli byttet ut med naturlige steiner som konvensjonelt blir benyttet i moloer av den skrånende typen. Den "half-loc"-belagte blokken i henhold til den foreliggende oppfinnelse kan forbedre effektiviteten og standardiseringen av plasseringstypen, det nedre laget og øvre laget med belegningsblokker, og konstruksj onsmetoden.

Den "half-loc"-belagte blokken i henhold til denne oppfinnelsen kan løse problemer som oppstår med den konvensjonelle skrånende typen molo, beregne stabiliteten avhengig av plasseringstypen og tilveiebringe et nytt konsept for en kystkonstruksjon.

Claims (6)

1. Midtarmeirngsblokk av en "half-loc", innbefattende: et legeme (10) med form av en åttekantet søyle med en rektangulær side, hvilket legeme har et perforert hull (12) i senter; karakterisert ved fire ben (14) med form av en rektangulær søyle på fire sider av nevnte legeme, alternativt, hvilke ben er integrert utformet med legemet; en fremskytende fot (16) utformet på hver av nedre del av bena, der hvert hjørne av bena og den fremskytende foten er avskrådd.

2. Midtarmeirngsblokk i henhold til krav 1, karakterisert v e d å innbefatte en fremskytende fot utformet i en øvre del av bena.

3. Midtarmeirngsblokk i henhold til krav 2, karakterisert ved at bena er målt med en grunndimensj on lik C, der tykkelsen til bena er 0,2 C, bredden til bena lik 0,4 C, og tykkelsen til legemet mindre enn 0,4 C.

4. Midtarmeirngsblokk i henhold til krav 2, karakterisert v e d at det perforerte hullet er konstruert for å lede vannet oppover eller nedover for å spre en oppløftingskraft, der formen til hullet er kvadratisk, og der hver side av det perforerte hullet er parallell med siden av legemet som ikke har nevnte ben.

5. Fremgangsmåte for plassering av en midtarmeirngsblokk av "half-loc" i henhold til krav 2, karakterisert ved at fremgangsmåten for plassering innbefatter trinnene: horisontalt å dreie blokken i en viss vinkel; og bringe hver venstre eller høyre side av nevnte ben i kontakt med andre venstre eller høyre sider av tilgrensende ben i hver retning.

6. Fremgangsmåte i henhold til krav 5, karakterisert v e d at vektforholdet mellom "half-loc"-en og en kunstig armeringsblokk er 1:3~10 når "half-loc"-en er anordnet under den kunstige armeringsenheten.