NO324274B1 - Alarmanordning for sikring av bil - Google Patents

Abstract

En for hånd flyttbar alarmanordning (100) for sikring av bil (200) mot tyveri eller innbrudd omfatter: - et hus (1) med minst en åpning (2) og innenfor denne en mikrofon (4) for oppfanging av infralyd, - elektriske kretser (5) i huset (1) for signalbehandling og for angivelse av alarmsignal ved deteksjon av innbrudd, og - innebygd kraftforsyning (7), det vil si batterier. Huset (1) er utstyrt med styringsdetaljer (2, 9, 11) for å sikre fri luftvei til åpningen(e) (2) uansett hvilken orientering og posisjon alarmanordningen (100) inntar når den anbringes hurtig inn i bilkupeen av betjening. Styringsdetaljene kan være ben (9) nær åpningen (2), et gitter (10) omkring åpningen (2), eventuelt rundt hele huset (1), eller de kan utgjøres av et antall åpninger i huset (1), fordelt rundt omkring på huset.

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en alarmanordning for sikring av en bil mot innbrudd eller tyveri. Spesielt er oppfinnelsen aktuell i forbindelse med biler som befinner seg midlertidig på spesielle parkeringsområder, slik som hos bilforretninger/-verksteder, korttids- og langtids-parkeringsplasser, parkeringsområder for "bilflåter" tilhørende større firmaer, osv.

Det foreligger et behov for å kunne utstyre den enkelte bil midlertidig med et pålitelig varslings/sikringsutstyr som står i radioforbindelse med en alarmsentral nært ved. Typisk angår dette en situasjon hvor for eksempel et antall biler har kommet til i løpet av dagen, mens kanskje et noenlunde tilsvarende antall har blitt fjernet. Det handler da om å distribuere og plassere alarmanordninger på eller i hver bil så greit og enkelt som mulig, for en ansatt på området. Dersom hver enhet må plasseres nøyaktig og innstilles "riktig" for at alarmen skal virke, vil det gå med mye tid til dette. Og således føre til at alarmsystemene ikke blir brukt.

Alarmanordninger for midlertidig sikring av biler slik som nevnt ovenfor, er tidligere kjent fra for eksempel US 3,864,675, US 4,155,067, US 4,187,497 og US 5,463,371.

I US 3,864,675 må en alarmanordning henges på plass inne i en bil for å henge loddrett, og den reagerer på bevegelser/rystelser i bilens karosseri. US 4,155,067, US 4,187,497 og US 5,463,371 viser også alarmanordninger som reagerer på bevegelse/rystelse, og som plasseres omstendelig med en henger over en kant på et av bilens vinduer.

Det fremgår således at det må brukes en del tid av personalet på området, til å plassere og innstille alarmanordningen på hver enkelt bil riktig, slik at det kan virke godt i samvirke med en alarmsentral. Dette henger blant annet sammen med hvilket deteksjonsprinsipp som benyttes.

Det optimale vil være at alt en ansatt behøver å gjøre, er å åpne en bildør, legge eller kaste alarmanordningen inn i et bilsete uten bekymring for plassering eller orientering, og så bare lukke og låse bilen igjen. Eller for den saks skyld legge den i skjul under et sete eller i bagasjerommet. En alarmanordning som etter en slik enkel plasseringsoperasjon allikevel er i stand til å utføre sikringsoppgaven 100 %, er hva foreliggende oppfinnelse tar sikte på å tilveiebringe.

En viktig faktor i foreliggende oppfinnelse er således at deteksjonsprinsippet som benyttes, virker omnidireksjonalt, det vil si detektoren tar imot ytre signal fra alle retninger. En annen viktig faktor er å unngå blokkering av vei for ytre signal til selve detektoren, uansett hvordan alarmanordningen havner inne i bilen.

I henhold til foreliggende oppfinnelse er det således tilveiebrakt en for hånd flyttbar alarmanordning for sikring av bil mot tyveri eller innbrudd, hvilken alarmanordning omfatter - et hus med minst en åpning i minst en av husets vegger for å tilveiebringe luftvei til en inne i huset anbrakt mikrofon, hvilken mikrofon er innrettet for oppfanging av infralyd-signaler i frekvensområdet 0,1-15 Hz, - elektriske kretser inne i huset for behandling av signaler fra mikrofonen og avgivelse av alarmsignal ved automatisk beslutning om at detektert hendelse er unormal, og

- en innebygd kraftforsyning i huset.

Alarmanordningen ifølge oppfinnelsen kjennetegnes spesielt ved at huset er utstyrt med styringsdetaljer for sikring av fri luftvei til den minst ene åpningen uansett hvilken orientering alarmanordningen inntar når den anbringes av betjening til å ligge på et av de eksisterende underlagene inne i bilens kupé, for eksempel et sete eller et gulv, eller i et bagasjerom.

Ifølge en første utførelsesform utgjøres de nevnte styringsdetaljene av minst ett fremspring eller ben på huset nær ved åpningen for mikrofonen.

Ifølge en alternativ utførelsesform kan styringsdetaljene utgjøres av en netting eller et gitter festet til huset og anordnet i en viss avstand fra huset omkring åpningen. I dette tilfellet kan videre nettingen/gitteret omslutte hele huset som ei kule eller et egg, og nettingen/gitteret kan være festet til huset i hjørnepunkter på huset, eller være festet til huset med korte stag. De nevnte stagene vil fortrinnsvis være elastiske for å gi dempefunksjon mot støt. Det er for øvrig også fordelaktig dersom nettingen/gitteret er todelt med hengsel og låseanordning for å gi enkel atkomst til huset. Nettingen/gitteret er fortrinnsvis laget av sterkt plastmateriale.

I henhold til en ytterligere utførelsesform kan styringsdetaljene utgjøres av et antall åpninger i form av perforeringer i husets vegg(er), anbrakt rundt på veggen(e) i områder som sikrer at minst en perforering vil være rettet oppad/utad uansett endelig orientering av alarmanordningen. Perforeringene kan med fordel være fordelt rundt hele husets ytre overflate.

For visse utførelsesformer vil det være en fordel med en myk ytre omhylling omkring huset, fortrinnsvis av mykt gummimateriale, for beskyttelse mot mekaniske støt.

Det er også fordelaktig dersom den minst ene åpningen i husets vegg er dekket av en membran som hindrer støvgjennomtrengning, men som slipper gjennom infralyd-signaler.

Alarmsignal som avgis, kan være lydsignal i en utførelsesform hvor de elektriske kretsene har tilkoplet en akustisk alarmsignalgiver.

I en annen utførelsesform har de elektriske kretsene tilknyttet en radioantenne for avgivelse av radiosignal til en ekstern alarmsentral.

Kort beskrivelse av tegningene

I det følgende skal oppfinnelsen belyses nærmere ved å gjennomgå noen fordelaktige utførelsesformer, og det vil i den sammenheng bli vist til de vedføyde tegningene, hvorav

fig. 1 viser en første foretrukket utførelsesform av en alarmanordning ifølge foreliggende oppfinnelse,

fig. 2 viser samme alarmanordning som fig. 1, men fra undersiden,

fig. 3 viser en andre foretrukket utførelsesform av alarmanordningen ifølge oppfinnelsen,

fig. 4 viser det samme som fig. 3, men fra annen vinkel,

fig. 5 viser en tredje foretrukket utførelsesform av alarmanordningen ifølge oppfinnelsen,

fig. 6 viser skjematisk en fjerde foretrukket utførelsesform av alarmanordningen ifølge oppfinnelsen,

fig. 7 viser en variant av utførelsesformen som vises i fig. 6,

fig. 8 viser en ytterligere fordelaktig detalj ved utførelsesformene som vises i fig. 6 og 7,

fig. 9 og 10 viser plassering av alarmanordningen ifølge oppfinnelsen i et kjøretøy, og fig. 11 er en skisse som viser avgivelse av radiosignal fra alarmanordningen ifølge oppfinnelsen, til en ekstern alarmsentral.

Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen

Som nevnt innledningsvis, dreier foreliggende oppfinnelse seg om å tilveiebringe en alarmanordning som med stor letthet kan anbringes nær sagt hvor som helst inne i en bilkupé (med bil vil vi også forstå buss, varebil, trailer, truck, traktor, bobil, karavan, maskiner og andre kjøretøyer som har en avlåsbar kupé). Det antas at en ansatt på området hvor et antall biler hensettes, kan bringe med seg et aktuelt antall slike alarmanordninger, låse opp en bildør, og nokså hurtig og uvørent legge eller til og med kaste alarmanordningen inn i bilsetet, på bilens gulv eller for eksempel i bakre del av en stasjonsvogn. En slik operasjon kan da utføres i løpet av noen få sekunder, mesteparten av tiden går faktisk med til å låse opp bilens dør og stenge den igjen deretter. (Om ønskelig kan alarmanordningen legges inn slik at den ikke kan sees fra utsiden.)

For at en såpass uvøren plasseringsmåte allikevel skal kunne resultere i god deteksjonsfunksjon, er det for det første valgt et deteksjonsprinsipp som baserer seg på det å detektere infralydbølger (uttrykket "volumetriske signaler" benyttes også i noen grad innen fagfeltet). Slike svært lavfrekvente trykkbølger forplanter seg i luften og har typisk som årsak at gjenstander som beveges, beveger en luftmasse. Eksempler kan være vinduer og dører som åpnes/lukkes, vinduer som knuses, og til og med bøyning av vegger, gulv og tak. Infralyd inneholder således mye informasjon om hendelser av interesse i forbindelse med menneskelig aktivitet slik som innbrudd, og de lavfrekvente signalene tenderer til å fylle omgivelsene på ensartet måte. Således vil en detektor for slik infralyd prinsipielt være omnidireksjonal, det vil si den vil oppfange signaler fra alle retninger.

Herværende oppfinnelse beskjeftiger seg egentlig ikke med behandlingen av de signaler som oppfanges, men det vises i denne sammenheng til tidligere norsk patentsøknad nr. 2005 2403, inngitt 18. mai 2005, og hvor oppfinneren i herværende oppfinnelse står som med-oppfinner. I den foretrukne form av oppfinnelsen benyttes altså signalbehandlingskretser som arbeider etter de prinsipper som angis i ovennevnte patentsøknad, til å foreta automatiske avgjørelser av om det foreligger innbrudd eller ikke.

Men herværende oppfinnelse angår mer den fysiske utforming av alarmanordningen, særlig beregnet på tilfeldig håndtering ved plassering i en bilkupé, slik som nevnt ovenfor. Målet er at alarmanordningen skal virke like godt, uansett hvordan den havner inne i bilkupeen med hensyn både på posisjon og orientering.

Det er derfor av viktighet at det alltid skal foreligge en luftvei inn til en innebygd mikrofon i alarmanordningen ifølge oppfinnelsen. Uten at det tas visse forholdsregler, kan en alarmanordning som ikke er utformet i henhold til foreliggende oppfinnelse, lett havne slik at det ikke forefinnes noen fri luftvei inn til sensoren/mikrofonen som skal oppfange signalene, og i tillegg er det slik at en ugunstig posisjon inne i bilkupeen, for eksempel på et gulv langt nede i bilen, vil gi svak mottaking av normale lydfrekvenser. Derimot kan de nevnte infralyd-frekvensene fungere utmerket i alle områder av bilkupeen.

Det er altså to viktige prinsipper som danner basis for oppfinnelsen, nemlig benyttelsen av infralyd/volumetriske signaler som sikrer at posisjoneringen inne i kupeen er uvesentlig (med kupeen menes både kupe og bagasjerom), og spesielle såkalte styringsdetaljer ved selve alarmanordningen, som sikrer at det alltid skal finnes fri luftvei inn mot selve mikrofonen for mottak av infralyd.

Det vises nå til fig. 1, som skjematisk viser en alarmanordning med generell henvisningsbetegnelse 100. Alarmanordningen har en ytre kapsling i form av et hus 1, som i det viste tilfellet er en parallellepipedisk boks. Det foreligger ingen begrensninger på selve den geometriske utformingen av boksen. Den kan i og for seg også ha krumme vegger, eller flere vegger/sider/hjørner. Men det må forefinnes en åpning 2 som gir fri luftvei inn til en viktig del, nemlig en lyd/vibrasjonssensor eller mikrofon 4, som her vises skjematisk. Mikrofonen 4 er forbundet med signalbehandlingskretser 5, som det ikke gås nærmere inn på i herværende oppfinnelse. Signalbehandlingskretsene er i stand til å avgjøre hvorvidt det foreligger en unormal situasjon, det vil si innbrudd, i et gitt tilfelle, og derved kan det for eksempel avfyres et radiosignal ved hjelp av en tilknyttet antenne 20, som også vises rent skjematisk på utsiden av huset 1.

Det for oppfinnelsen viktige elementet i fig. 1, er fremspringene eller bena 9, som sikrer at det alltid vil være et åpent luftrom inn til åpningen 2, selv om åpningen 2 skulle havne ned mot et bilsete eller ned mot et gulv i bilkupeen. Uten slike ben 9, kunne gjerne åpningen 2 havne rett ned mot et underlag, slik at det ikke fantes noen luftvei inn til mikrofonen 4.

I fig. 2 vises samme alarmanordning som i fig. 1, men sett fra "undersiden". I den viste utførelsesformen fremgår det at alarmanordningen 100 er utstyrt med tre ben 9, men det går i praksis bra med bare to slike ben. Med et passelig langt ben vil faktisk ett slikt ben 9 være tilstrekkelig, dersom det altså plasseres i nærhet av åpningen 2. Den viste alarmanordningen vil da bli liggende "på skakke", men med fri luftvei inn til åpningen 2 og mikrofonen 4.

I fig. 3 fremgår en alternativ løsning som også vil sikre fri luftvei inn til åpningen 2.1 prinsipp vises samme type alarmanordning 100 som i fig. 1 og fig. 2, men bena 9 er nå skiftet ut med et gitter 10, som i det viste tilfellet er halvkuleformet og er anordnet rundt åpningen 2. Slik kan man også sikre den nødvendige frie luftveien inn til

åpningen 2. Øvrige elementer som fremgår av fig. 3, samt av fig. 4, som viser samme anordning som fig. 3, er også slik som tidligere vist i fig. 1 og fig. 2. Man ser at et slikt gitter, som for øvrig også kan utformes annerledes enn slik det er vist, vil sikre at det alltid vil være fri luftvei inn til åpningen 2 og mikrofonen 4.

I fig. 3 er det også vist en akustisk alarmsignalgiver 18, for en utførelsesform med lydsignal ved innbrudd. En alarmanordning kan gjerne omfatte både slik akustisk signalgiver og radiosignalantenne som vist ovenfor. Det vil være mulig å innstille slike funksjoner etter valg.

Det kan bemerkes at dersom alarmanordningen 100 skulle havne opp-ned i forhold til det som vises i fig. 4 og fig. 1, det vil si med en radioantenne som havner "på undersiden", så er ikke dette noe stort problem, da radiosignalet som avgis, bare skal vandre en relativt kort avstand fra bilen til en nærliggende alarmsentral. Det er ikke vanskelig å tilveiebringe tilstrekkelig signalstyrke for radiosignalet, til at dette lett når noen hundre meter unna den aktuelle bilen, selv med nedadvendt antenne og posisjon nede i bilen. Forplantning av et radiosignal medfører med andre ord ingen problemer i denne sammenheng.

I fig. 5 vises igjen en parallellepipedisk boks, det vil si et hus 1 som rommer de øvrige nødvendige elementer. Men i fig. 5 fremgår en tredje utførelsesform med hensyn på de nevnte "styringsdetaljene" som altså skal sikre fri luftvei uansett anbringelsesposisjon og -orientering for alarmanordningen. I dette tilfellet er det anbrakt mange åpninger 2 i veggene 3 på huset 1, ikke bare en eneste åpning slik som i de ovennevnte utførelsesformene. Vi benytter derfor uttrykket "perforeringer", og bemerker at det altså er anbrakt et antall hull rundt veggene 3, slik at man uansett orientering på et sete eller på et gulv inne i bilkupeen, vil ha en del huller som vender utad eller oppad. I den viste utførelsesformen er det anbrakt huller rundt fire av parallellepipedets sider 3, men det kunne også anbringes huller på de to resterende, største sidene.

Øvrige detaljer som fremgår av denne tegningen, er mikrofon 4, signalbehandlingskretser 5, kraftforsyning 7 (fortrinnsvis i form av elektriske batterier), innvendig eller utvendig anbrakt sender/antenne 20 samt en antydet membran 16 som dekker hver åpning/perforering 2. Poenget med membranen 16 er at den hindrer støv i å komme inn i alarmanordningen, mens infralyd/volumetriske signaler slipper gjennom udempet. I det viste tilfellet kan det være anordnet en slik membran for hver åpning, eller det kan ligge et bånd festet på innsiden rundt hele "omkretsen". En slik membran 16 kan med fordel være laget av et elastisk materiale som gummi eller lignende, men ikke nødvendigvis. Hovedsaken er at det er støvtett og transmitterer bevegelse/vibrasjon i luftmassen.

I figurene 6, 7 og 8 vises en annen utførelsesform som vil sikre fri luftvei inn til en åpning 2 i et hus 1 for eksempel av samme type som vist i fig. 1 og 2, men da uten ben. I dette tilfellet er hele huset 1 inneholdt i ei gitterformet kule eller et gitterfomet egg, og huset, som i og for seg ikke behøver å være parallellepipedisk, men kan ha andre fasonger, er festet til gitter-kula enten med stag 13, eller slik at husets hjørner er festet direkte til gitteret. Den førstnevnte varianten vises i fig. 6, mens varianten hvor hjørner 12 er festet til gitteret, vises i fig. 7. Henvisningstall 11 viser til det hel-omsluttende gitteret/nettingen i fig. 6, 7 og 8.1 fig. 8 vises en nokså nødvendig detalj, nemlig en lukke- og åpningsmekanisme i form av hengsel 14 og lås 15, for å gi atkomst til selve huset 1 innenfor.

Det er for øvrig også mulig å anordne detaljer som minsker virkningen av de eventuelle mekaniske støt som alarmanordningen kan utsettes for når den ganske raskt plasseres eller kastes inn i en bil, og en slik anordning vises i fig. 6 i form av et mykt oppheng med fjærformede stag 13.

En annen måte å anordne støtbeskyttelse på, er å anbringe en myk ytre omhylling rundt hele huset, og en slik ytre omhylling 17 er antydet med stiplete linjer i fig. 1. Det dreier seg da om et mykt gummimateriale, skumgummi eller lignende. Det myke materialet 17 må selvfølgelig ikke tildekke åpningen 2.

I fig. 9 og 10 antydes skjematisk anbringelse av alarmanordningen ifølge oppfinnelsen, i en bil. Alarmanordningen 100, her vist i en utførelsesform som stemmer med den som vises i fig. 1, skal anbringes i bilen 200. Slik det fremgår av fig. 10, kan et hvilket som helst underlag i bilen benyttes, det vil si plassering på seter foran eller bak, på gulv foran eller bak, eventuelt i en bakre avdeling av kupeen, eller i et bagasjerom. Alarmanordningen vil også der dekke bilens kupé, forutsatt at det ikke er fysisk forsegling mellom kupe og bagasjerom av ikke transmitterende materiale.

I fig. 11 vises skissemessig en oppstillingsplass for biler 200, hvor hver bil har fått innplassert en alarmanordning 100. Det kan gå radiosignal fra en av alarmanordningene ut i de nærmeste omgivelser, i den hensikt å nå en antenne tilknyttet en ekstern alarmsentral 6 på området, for eksempel i en vaktbygning 300 (eller under "mindre" forhold, like gjerne til en alarmsentral i en leilighet/bolig i nærheten). En ser også mulighet for å benytte innebygd mobilsender som ringer opp til særskilt mottaker via et offentlig nett.

Mikrofonen 4 som benyttes til oppfanging av den svært lavfrekvente lyden det her dreier seg om, er fortrinnsvis av type Silicon Machined Diaphragm (SMD) eller Back Electret Condenser (ECM). Med hensyn på utsendelse av radiosignal fra et hus inne

i et gitter-egg eller ei gitter-kule, bør gitteret ikke være laget av metall, da dette kan svekke radiosignalene. Et sterkt plastmateriale vil være å foretrekke som gitter-materiale.

Anvendelsen av membran 16 (se fig. 5) for å hindre støvinntrengning, er aktuelt også i de andre utførelsesformene, jfr. fig. 1-4 og fig. 6-8.

I utførelsesformen som vises i fig. 7 og 8, det vil si der hvor et hus festes i sine hjørner til det utenpåliggende gitteret, kan det med fordel benyttes monteringsbraketter som er festet til gitteret, og som huset innplasseres i.

Med en alarmanordning ifølge foreliggende oppfinnelse, oppnår man altså følgende: For det første detekterer alarmanordningen innkommende signaler fra alle retninger, "omnidireksjonal" deteksjon. Videre er det ikke nødvendig med noen form for installasjon på hver bil. Videre kan slike alarmanordninger flyttes fra den ene bilen til den andre uten noen form for justeringer eller innstillinger. Det er for øvrig også mulig å benytte en slik alarmanordning som en sensor som inngår i et større system. Alarmanordningen inneholder egne batterier for strømforsyning, og er altså helt selvforsynt. Den kan forsynes med beskyttelse mot støv, og den kan forsynes med beskyttelse mot mekaniske støt. Alarmanordningen kan plasseres hvor som helst i bilkupeen eller bagasjerommet, under forutsetninger som tidligere nevnt, uavhengig av orientering når den har kommet på plass. Den vil uansett plassering dekke hele kupeen mot innbrudd.

Det kan for øvrig nevnes en ytterligere utførelsesform som baseres på kardansk opphengning av et indre hus inne i for eksempel et gitter, i den hensikt at en mikrofonåpning alltid kan være rettet oppad, uansett endelig orientering av hele alarmanordningen etter plassering inne i bilkupeen. Men et slikt flytende oppheng (slingrebøyle-oppheng, "gimbal mount") inne i et bur blir i og for seg en overdrivelse, siden buret i seg selv vil utgjøre en tilstrekkelig "styringsdetalj", slik det er vist i utførelsesformen ifølge fig. 6, 7 og 8.

Claims (13)

1. For hånd flyttbar alarmanordning for sikring av bil (200) mot tyveri eller innbrudd, omfattende - et hus (1) med minst en åpning (2) i minst en av husets vegger (3) for å tilveiebringe luftvei til en inne i huset (1) anbrakt mikrofon (4), hvilken mikrofon er innrettet for oppfanging av infralyd-signaler i frekvensområdet 0,1-15 Hz, - elektriske kretser (5) inne i huset (1) for behandling av signaler fra mikrofonen (4) og avgivelse av alarmsignal ved automatisk beslutning om at detektert hendelse er unormal, og - en innebygd kraftforsyning (7) i huset, karakterisert ved at huset (1) er utstyrt med styringsdetaljer (9,2,11) for sikring av fri luftvei til den minst ene åpningen (2) uansett hvilken orientering alarmanordningen (100) inntar når den anbringes av betjening til å ligge på et av de eksisterende underlagene (8) inne i bilens (200) kupé, for eksempel et sete, et gulv eller et bagasjerom.

2. Alarmanordning ifølge krav 1, karakterisert ved at styringsdetaljene utgjøres av minst ett fremspring eller ben (9) på huset (1) nær ved åpningen (2) for mikrofonen (4).

3. Alarmanordning ifølge krav 1, karakterisert ved at styringsdetaljene utgjøres av en netting eller et gitter (10) festet til huset (1) og anordnet i en viss avstand fra huset omkring åpningen (2).

4. Alarmanordning ifølge krav 3, karakterisert ved at nettingen/gitteret (11) omslutter hele huset (1) som ei kule eller et egg, og er festet til huset i hjørnepunkter (12) på huset, eller er festet til huset med korte stag (13).

5. Alarmanordning ifølge krav 4, karakterisert ved at de nevnte stagene (13) er elastiske for å gi dempefunksjon mot støt.

6. Alarmanordning ifølge krav 4, karakterisert ved at nettingen/gitteret (11) er todelt med hengsel (14) og låseanordning (15) for å gi enkel atkomst til huset (1).

7. Alarmanordning ifølge krav 4, karakterisert ved at nettingen/gitteret (11) er laget av sterkt plastmateriale.

8. Alarmanordning ifølge krav 1, karakterisert ved at styringsdetaljene utgjøres av et antall åpninger (2) i form av perforeringer i husets vegg(er), anbrakt rundt på veggen(e) i områder som sikrer at minst en perforering (2) vil være rettet oppad / utad uansett endelig orientering av alarmanordningen (100).

9. Alarmanordning ifølge krav 8, karakterisert ved at perforeringene (2) er fordelt rundt hele husets (1) ytre overflate.

10. Alarmanordning ifølge krav 1, karakterisert ved en myk ytre omhylling (17), fortrinnsvis av mykt gummimateriale, for beskyttelse mot mekaniske støt.

11. Alarmanordning ifølge krav 1, karakterisert ved at den minst ene åpningen (2) i husets vegg er dekket av en membran (16) som hindrer støvgjennomtrengning men slipper gjennom infralyd-signaler.

12. Alarmanordning ifølge krav 1, karakterisert ved at de elektriske kretsene (5) har tilkoplet en akustisk alarmsignalgiver (18).

13. Alarmanordning ifølge krav 1, karakterisert ved at de elektriske kretsene (5) har tilknyttet en radioantenne (20) for avgivelse av radiosignal til en ekstern alarmsentral (6).