NO322487B1 - Transportapparat - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse gjelder et transportapparat og særlig, skjønt ikke uteluk-kende, et transportapparat for å føre fast materiale, slik som sand, fra en prosessbeholder.

De fleste olje- og gassproduserende brønner, enten på land eller til sjøs, produserer typisk olje, gass, vann og faststoffer. Arbeidsfunksjonen for en platt-form til sjøs eller et drivfelt på land er å separere disse fire faser og lede bare hy-drokarbonstrømmene til den mottaende eksportterminal etler et raffineri. Det vil erkjennes at i praksis blir ofte den vedkommende gass sprøytet inn på nytt eller avbrent. Vannet blir fraskilt, mens de faste materialer fjernes, befries for olje og blir enten kastet overbord eller ført tilbake inn i periferien av olje- eller gassreser-voaret, eller eventuelt inn i et separat vannreservoar under trykk.

Faststoffene opptrer ofte som sand, leire eller slam. Disse faste materialer skriver seg vanligvis fra reservoaret, men kan også være frembrakt som korro-sjonsbiprodukter fra brønnens rørlednings- og behandlingsutstyr eller som opp-sprekningssand som med hensikt er blitt drevet inn nedhulls for å øke reservoa-rets gjennomtrengelighet. Mengden, typen, omfanget og den varierende fremstil-ling av de faststoffer som frembringes varierer sterkt fra felt til felt.

Andelene av fremstilte faststoffer behøver ikke å være særlig høye før de begynner å påvirke behandlingsprosessen ved brønnens utgang. Faststoffer for-årsaker f.eks. spesielle problemer ved behandlingsbeholdere, siik som i tyngde-kraft-separatorer, da de faste materialer vil avsettes i disse beholdere på grunn av de stillestående omgivelser inne i slike beholdere. Etter hvert som faststoffene oppsamles vil vanligvis oppholdstiden for flytende faser avta for en gitt væske-gjennomgang, og separeringsytelsen vil bli nedsatt. De faststoffer som akkumuleres i disse beholdere danner også et godt utviklingsmiljø for bakterievékst, hvilket kan forårsake kraftig korrosjon av beholderens vegger.

Erosjonsskade på rørledninger og ventiler som en følge av sandproduksjon er også vanlig, særlig ved høytrykksproduksjon. Videre kan faststoffer blokkere og avbryte instrumenteringsutstyr, slik som strømningsmålere og trykkindikatorer i strømningsledninger.

Flere forsøk er blitt gjort innenfor den tidligere kjente teknikk med det formål å overvinne problemene ved faststoff-oppsamling i prosessbeholdere. US-A-5612003 befatter seg ikke direkte med fjerning av faststoffer fra en beholder, men angir enkel bruk av en enkelt utløpsinnretning for å opprettholde et fluidisert leie av partikkelmateriale (f.eks. et katalytisk brensel eller en reaktant). Utgangen fra denne utløpsinnretning føres inn i innløpet for en syklon som utskiller partikkelmateriale og returnerer dette til det fluidiserte leie.

US-A-3895927 angir videre bruk av en enkelt utløpsinnretning (beskrevet som «dobbelt-utløp»). Denne «dobbelt-» funksjon for utløpsinnretningen gjelder bruk av denne utløpsinnretning både for å fjerne slam eller faststoff i en prosessbeholder og også for å frembringe undertrykk i beholderen. Dette dokument går således ut på å unngå bruk av en separat vakuumpumpe og det tilhørende rø red-ningsutstyr.

EP-A1-0792950 angir bruk av flere utløpsenheter som arbeider uavhengig av hverandre for å fjerne faststoffer som avsettes i en beholder med en hellende bunnflate. Denne beholder anvendes for rensing av eller påføring av elektrolyse-belegg på metallgjenstander. Utløpsenhetene benyttes for å hindre «slam» eller andre faste partikler fra å samles opp i beholderen. Utløpsenhetené (beskrevet som «ejektorer» anvendes for å forskyve faststoffer til et forut bestemt sted på den ene side av beholderen.

US-A-4428841 angir et hus med flere utløpsenheter og som anvendes for utrensing og fjerning av faststoffer. Disse utløpsenheter anvendes periodisk for omrøring av «et arrangement av korrigerte plater» som benyttes for «faststoff-utrensning».

I henhold til et første aspekt gjelder oppfinnelsen en prosessbeholder med et faststoff utløp hvor den omfatter flere avløpsenheter som hver er utstyrt med et stråleinnløp og et faststoff utløp, hvor avløpsenhetene er plassert inne i og hovedsakelig langs bunnen av beholderen samt anordnet i rekke etter hverandre langs en bane fra strålestrøminnløpet til faststoffutløpet, idet strålestrøminnløpet blir anordnet for å mate strålefluid inn i en manifold som mater strålefluid inn i hver av-løpsenhet i enhetsrekken og faststoffutløpet er anordnet for å motta utløpet fra en siste avløpsenhet i rekken, mens hver avløpsenhet mellom nevnte første og nevnte siste avløpsenhet er anordnet på en slik måte at dens tilordnede faststoffinnløp mottar utløpet fra den umiddelbart forutgående avløpsenhet i enhetsrekken.

I henhold til et andre aspekt, gjelder oppfinnelsen en fremgangsmåte for å transportere faststoff i en prosessbeholder, kjennetegnet ved at den omfatter: å anbringe flere avløpsenheter i rekke etter hverandre og slik at utløpet fra hver mellomliggende avløpsenhet i rekken avgir sin utløpsstrøm inn i faststoffinnløpet for den nærmest påfølgende avløpsenhet i vedkommende rekke, idet avløpsenhete-ne er plassert hovedsakelig ved bunnen av beholderen, hvorved det dannes en lokalt avgrenset faststoff strålestrøm langs beholderens bunn.

Utførelser av behandlingsbeholdere i henhold til oppfinnelsen vil nå bli beskrevet som eksempler under henvisning til de vedføyde tegninger, hvorpå: Fig. 1 viser et skjematisk sideoppriss av et drivstrålearrangement i henhold til tidligere kjent teknikk; Fig. 2 viser skjematisk et tverrsnitt gjennom fig. 1 og som angir munn-stykkekonfigurasjonen i henhold til tidligere kjent teknikk; Fig. 3 viser skjematisk et snitt gjennom en typisk utløpsinnretning; Fig. 4 viser skjematisk et forstørret utsnitt av bunnpartiet i en prosessbeholder som inneholder transportapparatet; Fig. 4A viser skjematisk et forstørret utsnitt av bunnpartiet av et modifisert transpotrapparat; Fig. 5 viser skjematisk et snitt gjennom en transversal utløpsinnretning; Fig. 6 viser en skjematisk planskisse av en prosessbeholder som inneholder transportapparatet; og

Fig. 7 viser skjematisk et tverrsnitt gjennom prosessbeholderen i fig. 6.

I fig. 1 og 2 er det vist at en tidligere kjent prosessbeholder 10 omfatter et hus 12 med et innløp (ikke vist) for å motta en blanding av slike fluider som gass, olje og vann og som inneholder faststoffer, slik som sand. Denne beholder har et overløpsdike 14 og et oljeutløp 16.

Den viste beholder er bare et eksempel på mange tilgjengelige arrangementer. Slike beholdere anvendes for å separere 2,3 eller 4 faser (olje, vann, gass og faststoffer).

I bruk vil faststoffene ha en tendens til å samle seg opp mot bunnen av beholderen. For å fjerne disse faststoffer fra beholderen og unngå de problemer som beskrevet ovenfor, blir faststoffene periodisk «fluidisert» ved hjelp av vannstråler. For å gjøre dette lettere omfatter beholderen et vannstråleinnløp 18 med en hovedsakelig aksial manifold 20 som mater flere munnstykker 22 som er dannet av korte rørlengder som er skråstilt mot bunnen av beholderen.

Faststoffene blir fluidisert ved å forbinde innløpet 18 med en trykksatt vann-kilde. De fluidiserte faststoffer bæres aksialt av vannet for å avgis gjennom et an-tall utløp 24 som er plassert langs bunnen av beholderen. Den resulterende opp-slemming blir så ledet gjennom til en oppsamlingsbeholder og deretter behandlet.

Munnstykkene 22 kan være innrettet for å øke vannstrålens utløpshastig-het, men mer vanlig er de ganske enkelt utformet fra vanlig, utilpasset rørledning.

Etter å blitt fluidisert blir faststoffene vanligvis ledet mot den nærmeste inn-løpsport ved hjelp av en skjermplate 26 som forløper hovedsakelig langs bunnen av beholderen og som dekker vannstråleutløpene 22. Hver åpning i skjermplaten 26 er anbrakt på linje med et munnstykke 22.

Beholderen omfatter også et vannutløp 28 og et faststoff utløp 30. Utløp for eventuelle andre faser er ikke vist.

Konfigurasjonen i henhold til kjent teknikk og som er vist i fig. 1 og 2 er imidlertid utilfredsstillende i drift. For det første er den kritiske mengdestrøm som kreves for å fluidisere faststoffene ikke kjent. Et drivstrålearrangement av denne type er derfor konstruert ved bruk av meget konservative konstruksjdnsparamete-re som fører til ikke-optimal driftsfunksjon. Spesielt blir høyere mengdestrømmer nødvendig benyttet i drivstrålene, hvilket innebærer sløsing med drivstrålefluidet. Hvis beholderen er en separator, vil det også foreligge økt risiko for å redusere beholderens ytelse når det gjelder å separere vann fra hydrokarboner.

I tillegg vil munnstykkene 22 lett kunne blokkeres, da de vil bli begravet etter hvert som faststoffene akkumuleres på bunnen av beholderen. Inne i beholderen vil da dette etterlate soner som vil være stillestående og således aldri bli ren-set for fast materiale.

Utførelsen av manifolden 20 er viktig for å sikre jevn drivstråleflyt langs lengden av beholderen 10. Utførelsen av denne er imidlertid ofte dårlig, hvilket fører til ujevn fluidisering av faststoffene.

Videre er massestrømningshastigheten inne i den aksiale skjermvegg 26 for faststoffene vanligvis for lav til å holde faststoffene fluidisert (særlig hvis fast-stoffpartiklene har stor diameter. Hvis faststoffene ikke forblir fluidisert, vil avset-ning finne sted, hvilket fører til blokkering av skjermveggen og munnstykkene samt ueffektiv fjerning av faststoffer.

Arrangement i henhold til kjent teknikk lider også av problemer som skriver seg fra erosjon av beholderens vegger. Munnstykkene 22 er vanligvis rettet mot beholderveggene og det faste materiale vil således bli blåst med betraktelig energi mot vedkommende beholden/egg. Over tid vil dette forårsake erosjon som til slutt vil føre til gjennomhulling av beholderen.

Endelig frembringer munnstykkene 22 turbulens. Skjønt hastigheten av de fluidstråler som frembringes av munnstykkene 22 er vanligvis tilstrekkelig til å fluidisere faststoffene, så vil strålenes strømlinjer være dårlig regulert og skyer av faststoffpartikler vil da bli drevet inn i de øvre partier av det væskefylte område av beholderen 10. Dette kan forårsake forstyrrelser i væske-væske-separerings-mekanismen og eventuelt kunne føre faststoffer inn i både vann- og hydrokarbon-strømmen i en separator.

Det skal nå henvises til fig. 3, hvor det er vist at en typisk avløpsinnretning har et faststoffinnløp 40, et fluidstråleinnløp 42 samt et utløp 44.

Avløpsinnretningen gjør tjeneste som en strålepumpe som bruker noe av energien fra et bevegelig fluid som trenger inn i stråleinnløpet 42, til å trekke med seg et annet fluid for det formål å drive det ut ved et høyere trykk enn det hadde når det forløp inn i faststoff innløpet 40.

I det tilfelle som er beskrevet ovenfor, er bevegelsesfluidet vann som rettes inn i et konvergerende parti 46 av avløpsinnretningen. Bevegelsesfluidet kan f.eks. være sjøvann, produksjonsvann (produsert fra brønnen) eller hydrokarbon.

Dette fluid i bevegelse trekker med seg det fluid som avløpsinnretningen er nedsenket i, og etter hvert som det nedtråkkede fluid trenger inn i ét divergerende parti 48, vil noe av den kinetiske energi i bevegelsesfluidet bli omformet til trykk-energi i diffusorpartiet. Dette frembringer blanding av bevegelsesfluid og det fluid som trenger inn i faststoffinnløpet 40 til å bli avgitt ved høyere trykk enn det av-løps-sugetrykk som foreligger i faststoffinnløpet 40.

Den avløpsinnretning som er vist trekker således stivt fluid fra baksiden av munnstykkene 50 i stråleinnløpet 42 og driver det ut av det divergerende parti 48. I stedet eller i tillegg kan faststoffinnløp være anordnet på det konvergerende parti 46, dette sistnevnte arrangement kan være særlig hensiktsmessig ved de trans-versale avløpsinnretninger som vil bli beskrevet nedenfor.

Det karakteristiske økte trykk gjennom avløpsinnretningen innebærer at avløpsinnretningene kan være «kjedeanordnet», hvilket vil si at utløpet fra en viss avløpsinnretning utgjør innløpet for den nærmest påfølgende avløpsinnretning i kjeden. Dette er mulig på grunn av at faststoffene i det fluid som passerer gjennom avløpsenheten både trekkes og drives i stedet for å bare bli drevet, slik som det er tilfelle ved vanlige væskestrålemunnstykker.

Fig. 4 viser de kjedeanordnede avløpsenheter 60 ved mating fra en vannstrålemanifold 62 og anordnet for å drive ut faststoff som trekkes med i et fluid gjennom en faststoff-avløpsåpning 64. Ved omhyggelig valg av avløpsenhe-tens størrelse og balansering av mengdestrømmer og hastigheter, kan det frembringes en ytterst effektiv faststoff-transportanordning, hvor strømningsvektorene er avgrenset til å ligge innenfor det område som omfatter avløpsenhetene. For å oppnå dette bør strømningskontinuiteten fra en viss avløpsenhet til den neste fortrinnsvis opprettholdes. Det totale strømningsutløp (drivfluid og sugefluid i avløp-senhetene) fra samtlige oppstrøms-enheter som strømningsmater en nedstrøms-enhet ideelt være lik rnnløpsstrømningen av sugefluid til vedkommende néd-strømsenhet.

Ved å plassere kjedeanordnede avløpsenheter vanligvis ved bunnen av et separatorhus 66, slik som vist i fig. 6 og 7, kan det frembringes en væskestråle med faststoffinnhold og som i høy grad er lokalt innsnevret frembringes ved bunnen av beholderen. Dette vil da sikre minst mulig forstyrrelser i separatorens mas-sestrømning i de øvre områder av huset 66. Huset 66 har et innløp 67 for vannstrålemanifolden 62.

I en foretrukket utførelse er huset 66 ikke bare avløpsenheter anordnet i kjede ved husets bunn, men også et andre sett av avløpsenheter 70 anbrakt langs husets sidevegg og på tvers av de kjedeanordnede avløpsenheter 60. Dette andre sett av tverrstilte avløpsenheter 70 fluidiserer sideveggområdet og retter faststoffer mot bunnen av huset. De aksiale avløpsenheter 60 transporterer faststoffene langs bunnen og i retning av massefluidstrømningen i beholderne, frem til utløp-såpningen 64 for faststoffene.

De tverrstilte avløpsenheter 70 trekker sin væske hovedsakelig horisontalt i begge retninger langs husets sidevegg, slik som vist ved pilene A i fig. 6 og 6, og driver strømningen til å danne et utvidet høyhastighet- «sjikt» som fortrinnsvis er oppnådd ved hjelp av diffusor-partier 72 med et høyt tverrsnittaspekt-forhold (og er anordnet slik at den lengre side forløper parallelt med sideveggen).

Utløpet fra de tverrstilte avløpsenheter 70 trekkes inn av de aksiale avløp-senheter 60 over omkring 90° og blir så transportert aksialt langs bunnen av huset 66 ved hjelp av de aksiale avløpsenheter 60 frem til det nærmeste faststoff utløp 64.

Det vil erkjennes at tverrsnittet av avløpsenheter kan være skråstilt, slik at strømningen gjennom disse avløpsenheter har en aksial så vel som en vertikal komponent. I dette tilfelle kan utløpet fra de tverrstilte avløpsenheter retnings-forandres over mer eller mindre enn 90°.

De forskjellige arrangementer som er beskrevet ovenfor skaper en lokalisert høyhastighetsstrøm langs huset bunn og som ideelt er tilstrekkelig til å fluidisere bare bunnområdet av faststofflaget og rette dette mot utløpsåpningen 64 for faststoff. Hvis dette kan oppnås, vil etter hvert som de fluidiserte faste partikler trans-porteres bort nye faststoffpartikler faller ned fra det overliggende lag ned i stråle-strømmen med høy hastighet og vil selv bli fluidisert og transportert bort til ut-løpsporten 64. Virkningen av dette er at faststoffsjiktet blir «spist bort» fra bunnen av sjiktet.

Som omtalt ovenfor, er det viktig i det minste i separeringsanvendelser å sikre at det foreligger minimal strømning av drivstrålefluid oppover til å begrense virkningen av drivstråleprosessen på den separeringsprosess som finner sted i dé høyere områder av huset 66.1 det arrangement som er beskrevet ovenfor vil de øvre ufluidiserte faststofflag begrense mulighetene for at strømningsforstyrrelser skal kunne opptre i de øvre områder av huset.

Som en ytterligere forbedring kan en eller flere avløpsenheter 80 (slik som vist i fig. 4A) være anvendt for å trekke fluidiserte faststoffer ut fra faststoffutløpet 64. Avløpsenheten 80 i selve utløpet kan forsynes med drivfluid fra manifolden 62. Strømningen gjennom faststoffutløpet 64 kan også forbedres ved hjelp av en eller flere hovedsakelig vertikalt rettede avløpsenheter inne i huset 66, og som da tar det hovedsakelig horisontalt rettede utløp fra de forutgående aksiale avløp-senheter 60 og retter dette nedover mot faststoffutløpet 64. Dette arrangement kan anvendes i tillegg til eller i stedet for avløpsenheten 80 i selve utløpet.

Det vil erkjennes at det foreligger flere utførelsesvarianter som kan benyttes

i det arrangement som er beskrevet ovenfor. Prosessbeholderen 66 kan f.eks. ha flere enn ett faststoffutløp 64, som da kan være anordnet for å motta utløpet fra en eller flere av de aksiale avløpsenheter 60. Videre kan ett eller flere av de foreliggende flere utløp 64 være koplet til en eller flere avløpsenheter 80 i utløpet.

Fordelen ved å ha flere utløp 64 er at det volum som nå trekkes ut av de aksiale kjedeanordnede avløpsenheter av utløpet 64 kan reguleres. Et enkelt ut-løp ved ytterenden av den anordnede avløpskjede må da være tilpasset til å hånd-tere et større utløpsvolum av fluidiserte faststoffer enn det vil være tilfelle for flere utløp med innbyrdes mellomrom langs kjeden av avløpsenheter. Bruk av avløp-senheter i selve utløpet vil i høy grad forbedre ytelsen av utløpsåpningen 64 ved aktivt å trekke materiale ut av åpningen.

I arrangement som er beskrevet ovenfor muliggjør således kortere gjén-nomskyllingstider, en lavere mengdestrøm for vannet i drivstrålen samt redusert virkning på behandlingsbeholderens ytelse sammenlignet med arrangementer i henhold til tidligere kjent teknikk. Videre vil sannsynligheten for at sediment drives inn i utløpsstrømmene for væske i en separeringsbeholder være redusert. På grunn av at faststoffstrømningen hovedsakelig vil finne sted parallelt med husets vegger, vil også erosjonsskade på huset i høy grad bli redusert sammenlignet med det som er tilfelle ved arrangementer i henhold til tidligere kjent teknikk.

Tradisjonelt er fjerning av faststoffer fra bunnen av en prosessbeholder blitt utført periodisk. Dette er i det minste delvis vært slik på grunn av en forstyrrelse som drivstråleprosessen vanligvis har utøvet på prosessbeholderens drift. De arrangementer som er beskrevet ovenfor kan også benyttes periodisk på denne måte. Disse ovenfor beskrevne arrangementer kan imidlertid også benyttes på kontinuerlig basis. Dette er særlig fordelaktig i det tilfelle det produserte faststoff volum er høyt og følgelig periodisk fjerning må utføres med korte mellomrom. Ved kontinuerlig drift av transportapparatet med lave mengdestrømmer i drivstrålen kan fjerning av faststoffer oppnås med minst mulig forstyrrelse av prosessbeholderens drift.

Skjønt bare horisontale prosessbeholdere er blitt beskrevet, vil det erkjennes at oppfinnelsesgjenstanden i like høy grad vil kunne anvendes på andre arrangementer, f.eks. vertikalt anordnede prosessbeholdere eller separatorer.

Det vil også kunne erkjennes at det arrangement som er beskrevet ovenfor kan forandres i forbindelse med forskjellige anvendelser. Det vil f.eks. ikke alltid være nødvendig å inkludere de aksiale avløpsenheter 60. Tverrstilte avløpsenhe-ter 70 kan anvendes alene i visse anvendelser. En slik anvendelse vil da være i trykksatte prosessbeholdere. I denne anvendelse vil den tverrettede avløpsenhet 70 være i virksomhet for å forskyve faststoffer til beholderens bunn. Når beholderen åpnes og trykksettingen opphører, så vil trykksenkingen sørge for at faststoffer trekkes ut av beholderen.

I sammenheng med den foreliggende anvendelse er uttrykket «prosessbeholder» ment å omfatte ikke bare de separatorer som beskrevet ovenfor, men også enhver fluid-inneholdende beholder hvor faststoffer kan akkumuleres. En prosessbeholder gir vanligvis en viss «oppholdstid». Den kan f.eks. være en fase-separator eller en foldetank. Den kan også være en trykksatt beholder.

Prosessbeholderens hus 66 kan være utstyrt med en eller flere overløps-sperrer anordnet på nedstrømssiden av faststoffutløpet 64. En slik sperre vil bidra til å samle opp sand i nærheten av faststoffutløpet 64 og bidrar også til å hindre forstyrrelser av de øvre områder av huset.

Claims (8)

1. Prosessbeholder (66) med et strålestrøminnløp (67) og et faststoffutløp, karakterisert ved at: den omfatter flere avløpsenheter (60) som hver er utstyrt med et stråleinnløp (67) og et faststoffutløp, hvor avløpsenhetene er plassert inne i og hovedsakelig langs bunnen av beholderen samt anordnet i rekke etter hverandre langs en bane fra strålestrøminnløpet (67) til faststoffutløpet, idet strålestrøminnløpet (67) blir anordnet for å mate strålefluid inn i en manifold (62) som mater strålefluid inn i hver avløpsenhet i enhetsrekken og faststoffutløpet (64) er anordnet for å motta utløpet fra en siste avløpsenhet i rekken, mens hver av-løpsenhet mellom nevnte første og nevnte siste avløpsenhet er anordnet på en slik måte at dens tilordnede faststoffinnløp (40) mottar utløpet fra den umiddelbart forutgående avløpsenhet i enhetsrekken.

2. Beholder som angitt i krav 1, omfattende en avløpsenhet (80) på utsiden av beholderen og som er forbundet for å motta utløpsstrømmen fra faststoffutløpet.

3. Beholder (66) som angitt i krav 1 eller 2, omfattende et flertall faststoffutløp som hvert er anordnet for å motta utløpsstrømmen fra en eller flere av de respek-tive avløp.

4. Beholder (66) som angitt i krav 3, omfattende et flertall avløpsenheter (80) på utsiden av beholderen der hver av disse er koplet for å motta utløpsstrømmen fra en eller flere av faststoff utløpene.

5. Beholder (66) som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav, omfattende en eller flere tverrstilte avløpsenheter (70) posisjonsinnstilt inne i beholderen (66) og innrettet hovedsakelig på tvers av strømningsbanen, idet den eller hver tverrstilt avløpsenhet (70) er anordnet for å lede faststoffmateriale ho vedsakelig nedover mot nevnte strømningsbane.

6. Prosessbeholder (66) som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav, og hvor fluid strømmer gjennom beholderen fra et fluidinnløp til et fluidutløp og hvor nevnte strømningsbane er hovedsakelig parallell med retningen av størs-tedelen av fluidets massestrøm.

7. Fremgangsmåte for å transportere faststoff i en prosessbeholder, karakterisert ved at den omfatter: å anbringe flere avløpsenheter i rekke etter hverandre og slik at utløpet fra hver mellomliggende avløpsenhet i rekken avgir sin utløpsstrøm inn i faststoffinnløpet (40) for den nærmest påfølgende av-løpsenhet i vedkommende rekke, idet avløpsenhetene er plassert hovedsakelig ved bunnen av beholderen, hvorved det dannes en lokalt avgrenset faststoff strå-lest røm langs beholderens bunn.

8. Fremgangsmåte som angitt i krav 7, omfattende å plassere en eller flere avløpsenheter innenfor beholden/eggen og anordnet for å rette faststoffer nedover langs beholderveggen mot den lokalt avgrensede stråle strømning.