NO322098B3 - Boresammenstilling for utforelse av boreoperasjoner til havs - Google Patents

Abstract

Boresammenstilling som innbefatter et enkelt boretårn (40) og flere rørvarestasjoner inne i boretårnet (40) der den primære boringsaktivitet i en enkelt brønn kan utføres fra boretårnet (40) og samtidig kan hjelpeaktiviteter på samme brønn utføres fra det samme boretårn (40) for å redusere lengden på den primære boreaktivitets forløp.

Description

Oppfinnelsen vedrører en ny anordning for boreoperasjoner til havs. Nærmere bestemt vedrører oppfinnelsen en boresammenstilling som operabelt kan bæres fra en posisjon over en vannoverflate for utførelse av boreoperasjoner til og inn i bunnen, der både primærboreoperasjonerog hjelpeoperasjoner for boringen kan utføres samtidig for å forkorte den kritiske bane for de primære boreoperasjonene. Foreliggende patentsøknad er avdelt fra norsk patentsøknad nr. 1997 6037.

Tidligere har betraktelige olje- og gassreserver blitt lokalisert under Mexicogolfen, Nordsjøen, Beaufortsjøen, områder i fjerne Østen, Midtøsten, Vest Afrika etc. I de første faser av offshore- undersøkelser og/eller produksjonsboring, ble operasjonene utført på forholdsvis grunt vann fra noen få meter til omlag tretti, førti meter langs de nære kystområder og deler av Mexicogolfen. Gjennom årene har golfen og andre områder av verden blitt undersøkt i stor utstrekning og kjente olje- og gassreserver på grunt farvann har blitt identifisert og boret. Etter hvert som behovet for kostnadseffektiv energi fortsetter å øke i hele verden, har ytterligere olje- og gassreserver blitt søkt i farevann med dybder på flere tusen meter på kontinentalsokkelen. Som et eksempel finnes et for tiden aktivt produserende felt ut fra kysten av Louisiana på 850 meters dybde og boreoperasjoner utenfor New Orléans er påtenkt den nære fremtid på omlag 900 - 2300 meter vanndyp. Videre har blokker blitt leaset ut i felter på over 3000 meter og i 2000 er det antatt at et ønske vil foreligge om boring på 3700 vanndybde eller mer.

Dypvannsleting stammer ikke bare fra et økende behov om å lokalisere nye reserver, men med utviklingen av sofistikert tredimensjonal seismisk avbildning og en øket kunnskap om bidragene fra turbiditeter (grumsethet) og dypvannssand, blir det nå antatt at betraktelige høyproduksjons olje- og gassreserver foreligger innenfor Mexicogolfen og annensteds i vanndyp på 3000 meter eller mer.

Langs de nære kystområder og kontinentalhelningene har oljereserver blitt boret og kommet i produksjon ved å benytte faste tårn og mobile enheter slik som oppjekkbare plattformer. Faste tårn eller plattformer blir vanligvis fremstilt på land og transportert til et borested på en lekter eller på selvflytende vis ved å benytte oppdriftskammere inne i tårn-skaftene. På stedet blir tårnene reist og fiksert til sjøbunnen. En oppjekkbar plattform innbefatter vanligvis en lekter eller selvdrevet dekk som blir brukt til å flyte riggen til stedet. Når plattformen er på plass, blir skaft i hjørnene av lekteren eller det selvdrevne dekket jekket ned i sjøbunnen inntil dekket er blitt hevet en passende arbeidsavstand over en statistisk stormbølgehøyde. Et eksempel på en oppjekkbar plattform er vist i Richardson US patent nr. 3412981. En oppjekkbar lekter er avbildet i US patent nr. 3628336 i navn Moore et al.

Når de er i stilling, blir faste tårn, oppjekkbare lektere og plattformer benyttet for boring gjennom et kort stigerør på en måte som ikke er dramatisk forskjellig fra landbaserte operasjoner. Det vil hurtig forstås at selv om faste plattformer og oppjekkbare rigger er egnede i vanndyp på noen hundre meter eller så, er det overhodet ikke mulig å benytte dem for dypvannsapplikasjoner.

I dypere farvann har et oppjekkbart tårn vært tenkt som en mulighet hvor et dekk blir benyttet for flyting og deretter blir et eller flere skaft jekket ned til sjøbunnen. Fundamentene for disse oppjekkbare plattformer kan karakteriseres i to katego-rier: (1) påleunderstøttede konstruksjoner og (2) gravitasjonsbaserte konstruksjoner. Et eksempel på et gravitasjonsbasert, oppjekkbart tårn er vist i US patent nr. 4265568 i navn Herrmann et al. Igjen, selv om et oppjekkbart enkelt skaft har fordeler i vanndyp på noen få hundre meter er den fortsatt ikke en konstruksjon som er egnet for steder med dypt vann.

For dypvannsboring har delvis neddykkbare plattformer blitt konstruert, slik som vist i US patent nr. 3919957 i navn Ray et al. I tillegg har strekkstagplattformer blitt brukt slik som vist i US patent nr. 3982492. En strekkstagplattform innbefatter en plattform og et antall forholdsvis store ben som rager nedad i sjøen. Forankringer er festet til sjøbunnen under hvert ben og et antall permanente fortøyningsliner strekker seg mellom forankringene og hvert ben. Disse fortøyningsliner blir strammet for delvis å trekke benene mot deres oppdrift, ned i vannet for å tilveiebringe stabilitet for plattformen. Et eksempel på en strekkstagplattform er avbildet i US patent nr. 4281613.

På steder med enda dypere vann har dreietårnfortøyde boreskip og dynamisk posisjonerte boreskip blitt brukt. Dreietårnfortøyde boreskip er vist i US patentene nr. 3191201 og 3279404,

Et dynamisk posisjonert boreskip er likt med et dreietårnfortøyet fartøy der boreoperasjoner blir utført gjennom en stor sentral åpning eller en underdekksåpning utformet vertikalt gjennom fartøyet midtskips. Posisjoneringspropellere (trustere) i baug- og akterende benyttes sammen med flere følere og datastyreenheter for dynamisk å holde fartøyet i en ønsket lengde- og breddeposisjon. Et dynamisk posisjonert boreskip og stigerørsvinkel- posisjoneringssystem er vist i US patent nr. 4317174 (Dean).

US-patent nr. 4,819,730 omfatter et halvt nedsenkbart borefartøy som er utstyrt med to boretårn, innrettet for å utføre boring samtidig med at det produseres hydrokarboner eller utføres forskjellige hjelpeaktiviteter. Dette patentet gjelder imidlertid boring av to adskilte brønner og ikke samtidige operasjoner for en enkelt brønn, hvilket er formålet med den foreliggende oppfinnelsen.

GB-2,041,836 viser et halvt nedsenkbart borefartøy som er utstyrt med et boretårn hvor doble sett av heisspill, vinsjer, rotasjonsbor etc. er innrettet. GB-2,041 ,836 beskriver boring av to separate brønner samtidig. Den beskriver ikke bruken av to boreenheter for å bore en enkelt brønn, hvilket er formålet med den foreliggende oppfinnelse. Borer-konsollenes plassering er viktig i den foreliggende oppfinnelse da dette muliggjør at begge konsollene kan betjene en hvilken som helst av de to rørfremføringsstasjonene.

WO 8702915 A1 av Lund vedrører et såkalt smart musehull eller en mekanisert standbygger. WO 8702915 A1 lærer at betydelig tidsbesparelser kan oppnås ved å forsyne en borestasjon med en nabobeliggende mekanisert sammenstillingsstasjon der doble eller triple rørsammenstillinger kan settes sammen eller brytes fra hverandre utenfor den kritiske linje. I det tilfelle at sammenstillingsstasjonen skal sette sammen rørsammenstillinger, så kan individuelle rørlengder plukkes opp fra en horisontal stilling på hoveddekket utenfor boretårnet og føres til sammenstillingsstasjonen inne i boretårnet mens de samtidig føres opp i en vertikal stilling, hvorpå to eller tre individuelle rørlengder settes sammen av sammenstillingsstasjonen og plasseres i en røroppstillingsplass slik at de deretter kan benyttes av borestasjonen. På tilsvarende måte kan rørsammenstillinger brytes fra hverandre ved å reversere ovennevnte arbeidsoperasjoner.

Til tross for utstrakt suksess ved boring fra grunne til middels dybder, er det en fornyet antagelse at betydelig energireserver foreligger under vanndybder på 2000 til 3700 meter eller mer. Utfordringene ved boring av letebrønner for å tappe slike reserver, og den påfølgende produksjonsboring over et antall slike brønner, er imidlertid formidable. Ved dette er det antatt at fremgangsmåter og anordninger som eksisterte tidligere, ikke vil være tilstrekkelige til økonomisk å nærme seg den nye dypvannsgrense.

Etter hvert som boredybder dobles og tredobles, må boreeffektiviteten økes og/eller nye teknikker utvikles for å ta høyde for de høye dagsrater som vil være nødvendige for å operere utstyr som kan håndtere dypvannsapplikasjoner. Denne vanskelighet blir forsterket for produksjonsboring på feltet hvor boring og komplettering av tjue eller flere brønner ofte er påkrevet. I tillegg kan overhalings-eller utbedringsarbeide slik som å trekke opp ventiltrær eller produksjonsrør, syrebehandle brønnen, sementering, rekomplettere brønnen, skifte ut pumper etc. på dypt vann, oppta en borerigg i en utstrakt tidsperiode.

Følgelig er det ønskelig å tilveiebringe en ny anordning som ville være egnet for alle offshore-applikasjoner men spesielt egnet for dypvannsleting og/eller produksjonsboringapplikasjoner, som kan benytte boreskip, delvis neddykkbare strekkstagplattformer og lignende, med øket effektivitet for å redusere de høye kostnader som gjelder for dypvannsapplikasjoner.

Det er derfor et hovedformål ved oppfinnelsen å tilveiebringe en ny anordning for lete- og/eller feltproduksjonsboring av olje og gassreserver til havs, spesielt på dypt vann.

Ifølge oppfinnelsen er det således tilveiebrakt en boresammenstilling av den ovenfor beskrevne type, der boresammenstillingen er særpreget ved de trekk som er angitt i vedlagte selvstendige krav 1. Ytterligere fordelaktige utførelser og trekk er angitt i de vedlagte uselvstendige krav.

Det er således tilveiebrakt en ny anordning som benytter et fleraktivitets-boretårn for offshore-undersøkelse- og/eller feltproduksjonsboreoperasjoner som kan brukes i dypvannsapplikasjoner med forøket effektivitet.

Det er således tilveiebrakt en ny anordning hvor ett enkelt boretårn kan bli benyttet for hoved- og sekundær- og tertiærrørvareaktiviteter samtidig.

Det er et tilhørende formål ved oppfinnelsen å tilveiebringe en ny anordning der flerboringsaktiviteter kan utføres samtidig, med et enkelt boretårn, og således fjernes visse røroperasjoner fra en kritisk bane for en hovedboringsaktivitet.

Det er et ytterligere formål ved oppfinnelsen å tilveiebringe en ny anordning hvor flerrørsoperasjoner kan utføres fra et enkelt boretårn, og primær boring eller hjelperørsaktivitet kan utføres samtidig gjennom et antall rørhåndteringssteder inne i et enkelt boretårn.

Det er nok et formål ved oppfinnelsen å tilveiebringe et nytt boretårnsystem for

offshoreleting og/eller feltproduksjonsboreoperasjoner som kan effektivt utnyttes med et boreskip, delvis nedsenkbar strekkstagplattform, oppjekkbare plattformer, faste tårn eller lignende, for å øke boreeffektiviteten for tidligere kjente systemer for en enkelt brønn.

Det er nok et formål ved oppfinnelsen å tilveiebringe en ny anordning for dypvannsleting og/eller produksjonsboreapplikasjoner med forøket pålitelighet så vel som effektivitet.

En foretrukket utførelse av oppfinnelsen, som er ment å kunne realisere minst noen av de foranstående formål, omfatter en fleraktivitetsboreenhet som kan betjenes og monteres på et dekk på et boreskip, delvis nedsenkbar strekkstagplattform, oppjekkbar plattform, offshore-tårn eller lignende for å understøtte lete-og/eller produksjonsboreoperasjoner gjennom et dekk og ned i sjøbunnen.

Fleraktivitetsboreenheten innbefatter et tårn for samtidig å understøtte leting og/eller produksjonsboreoperasjoner og rørvare- eller annen aktivitet i tillegg til boreoperasjoner gjennom et boretårn. En første rørvarestasjon er plassert innenfor periferien av boretårnet for å utføre boreoperasjonene gjennom boretårnet. En andre rørvarestasjon er plassert inntil, men i avstand fra den første og innenfor periferien av boretårnet for å utføre operasjoner i tillegg til den primære borefunksjon.

Med det ovenfor nevnte fleraktivitetsboretårn kan primær boraktivitet bli utført gjennom den første rørvarestasjon og samtidig kan hjelpeboring og/eller relatert aktivitet bli utført innenfor det samme boretårn gjennom den andre rørvarestasjo-nen for effektivt å eliminere bestemt aktivitet fra den kritiske bane for hoved-boringen.

Andre formål og fordeler med den foreliggende oppfinnelsen vil fremgå av den følgende detaljerte beskrivelse av en foretrukket utførelse av oppfinnelsen, gitt sammen med de vedlagte tegninger hvor: Figur 1 viser et aksonometrisk riss av et boreskip av en type som er egnet for for-delaktig å utnytte fleraktivitetsanordningen for undersøkelse og/eller feltproduksjonsboring i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen; Figur 2 viser et sideriss av fleraktivitets-boreskipet i figur 1 med et snitt i dekks-åpningsområdet for å vise doble rørvarestrenger som strekker ned seg fra et enkelt boretårn; Figur 3 viser et planriss av boreskipet i figurene 1 og 2 og omfatter en foretrukket utførelse av oppfinnelsen; Figur 4 viser et planriss av et mekanisk dekk på boreskipet avbildet i figur 3, og viser flere operasjonelle trekk ved foreliggende oppfinnelse; Figur 5 viser et styrbord oppriss av fleraktivitetsboretårnet i samsvar med en foretrukket utførelse av den foreliggende oppfinnelse montert på en boreskip-underkonstruksjon eller celleformet dekk; Figur 6 viser et oppriss bakfra av fleraktivitetstårnet avbildet i figur 5; Figur 7 viser et planriss av et boregulv for fleraktivitetsboretårnet i samsvar med en foretrukket utførelse av oppfinnelsen; Figur 8 viser et illustrerende oppriss av en toppmontert boremaskin som roterer og fremfører rørvarer; Figurene 9-22 avbilder en skjematisk sekvens av avbildninger som viser primær og hjelpende rørvareaktivitet under utførelse i samsvar med en sekvens av leteboring som utnytter den foreliggende anordning; og Figurene 23a og 23b viser en tidslinje for en illustrerende leteboringsoperasjon der en kritisk bane for aktivitet for en konvensjonell boreoperasjon er avbildet i figur 23a og en tilsvarende kritisk tidslinje for den samme boreaktivitet i samsvar med anordningen ifølge den foreliggende oppfinnelse er avbildet i figur 23b. Figur 23b viser en dramatisk økning i lete-boringseffektivitet med den foreliggende oppfinnelse.

Det vises nå til tegningene hvor like henvisningstall indikerer like deler, og først til figur 1 hvor det vil sees et aksonometrisk riss av en offshore boreskip i samsvar med en foretrukket utførelse av oppfinnelsen. Nærmere bestemt omfatter et fleraktivitets boreskip 30 et skrog 32 av tankertypen som er fremstilt med en stor dekksåpning 34 mellom baugen 36 og akterenden 38. Et fleraktivitetsboretårn 40 er montert på boreskipets basiskonstruksjon over dekksåpningen 34 og kan betjenes til å utføre primære rørvareoperasjoner og samtidige hjelpeoperasjoner for de primære rørvareoperasjoner fra et enkelt tårn gjennom dekksåpningen. I denne ansøkning blir begrepet rørvare benyttet som et generelt uttrykk for rørledninger som benyttes innenfor boreindustrien og innbefatter forholdsvis store stigerør, foringsrør og borerørstrenger av ulike diametre.

Boreskipet 30 kan holdes på stedet ved å være fortøyd, eller ved å være dreietårnfortøyd slik som f.eks. vist i det ovenfor refererte US patenter nr. 3191201 og 3279404. I en foretrukket utførelse blir boreskipet 30 holdt nøyaktig i stilling ved dynamisk posisjonering. Dynamisk posisjonering blir utført ved å benytte et antall baugtrustere 42 og aktertrustere 44 som blir nøyaktig styrt med computere som benytter inngangsdata for å styre frihetsgradene til det flytende fartøy under varierende omgivelses-forhold hva angår vind, strømninger, bølgehøyder, etc. Dynamisk posisjonering er relativt sofistikert og ved å benytte satellittreferanser er de i stand til å holde et boreskip svært nøyaktig på en ønsket lengdegrad og breddegrad over et brønnhode.

Det vises nå til figurene 1 til 4 hvor det kan sees et antall riss som viser, i noe de-talj, et fleraktivitetsboreskip i samsvar med en foretrukket utførelse av oppfinnelsen. Figur 2 viser et oppriss av styrbordside av fleraktivitetsboreskipet som innbefatter et bakre helikopterdekk 46 over skipsrommet 50 og et hovedmaskin-rom 52. Lagerstativer 54 for stigerør er plassert over et hjelpemaskinrom 56. Det første og andre rørstativ 58, 60 er plassert framfor et lagringsområde 54 for stige-rør og over et hjelpemaskinrom 62, lagerrom og sekklagere 64 og slamrom 66. Et hus 68 for vibrasjonsinnretninger rager over slamrommet 66 og nær inntil et bakre parti av fleraktivitetstårnet 40. Et første og andre 68 tonn kran 70, 72, med 45 meter bommer, er montert bak fleraktivitetstårnet 40 og blir operativt benyttet f.eks. i forbindelse med stigerør og rørhåndteringsbehov i det opererende boreskipet.

Et maskinrom og brønntestingsområde 74 er anordnet nær inntil en fremre kant av fleraktivitets-boretårnet 40 og et ytterligere lagerområde 76 for stigerør og mannskapskvarterer 78 er plassert framfor brønntestingsområdet som vist i figur 2. Nok en 68 tonns kran 82 med en 45 meters bom er plassert framfor fleraktivitetstårnet 40 og betjener operativt en fremre del av boreskipet.

Det vises til figurene 3 og 4 hvor det kan sees planriss av et rørdekk og et maskineridekk for en foretrukket utførelse av boreskipet 30. Ved først å se på figur 3, er det vist et planriss av boreskipet 30, et bakre helikopterdekk 46 over skipsrommet 50, og bakenfor et lagerområde 54 for stigerør. Et andre lagerområde 55 for stigerør er plassert inntil lageret 54 og på en lignende måte er rørsta-tivet 63 og 65 plassert nær inntil det tidligere angitte rørstativ 62 og 64. Vibrasjon-innretningshuset 68 ligger foran rørstativene og inntil fleraktivitetstårnet 40 og en slamlogger 67 er vist over slamrommet 66. En gangbru 69 strekker seg mellom stigerør- og rørstativet for å lette transport av stigerørslengder, foringsrør og borerør fra lagerområdene til boretårnet 40.

Et brønntestingsområde 74 og 75 er vist nær inntil tårnet 40 og bakenfor stativene 76 og 77 med omlag 3000 ytterligere meter rørvarer. Et fremre helikopterdekk 80 er vist plassert over mannskapskvarterene 78, som tidligere omtalt, og det fremre rørvareområdet blir betjent av en 68 tonns kran 82 som angitt ovenfor.

Et planriss av maskindekket er vist i figur 4 og innbefatter et maskinrom 56 med drivstofftanker på styrbordside og et trykkluft- og vanntilførselssystem 84 på ba-bord side. Hjelpemaskineri 62 slik som et maskinverksted, sveiseverksted og luft-kondisjoneringsverksted, er vist plassert nær inntil sjaltegiret, styremoduler og SCR rom 86. Framfor SCR rommet, i maskineridekket er et luftkondisjonerings-lagerhus 88 og stablelagere 64 som tidligere angitt. Slampumperommene 66 innbefatter et antall stort sett identiske boreslam- og sementpumper 90 og blande-og lagertanker 92. Tårnets standflate 94, 96, 98 og 100 er vist i celledekket og er symmetrisk plassert omkring et dekksåpningsområde 34. En parallell gangvei rager over dekksåpningen og er lagt mellom et bakre undervanns tresystemsområde og et fremre undervanns romområde. Et stigerør-kompressorrom 102 er vist i en posisjon nær inntil det fremre maskineriområde 74 som innbefatter et boresikringsventilstyreområde 104.

Boreskroget kan være 260 meter langt og ha en konstruksjonsform i likhet med skytteltankere i Nordsjøen. De ulike modulariserte komponentpakker er lettilgjen-gelig holdt inne i et skip av denne kapasitet og det dynamisk posisjonerte boreskip tilveiebringer en stor stabil plattform for dypvannsboreoperasjoner. Det foranstående fleraktivitet boreskip og opererende komponenter er vist i et illustrerende arrangement hvor det er tenkt at annet utstyr kan brukes og posisjoneres på ulike steder, samt andre skipsdesign eller plattformkonstruksjoner kan anvendes. Imidlertid er det foranstående typisk for de primære opererende anlegg som er ment å inngå i det foreliggende fleraktivitets boreskip.

Det vises nå til figurene 5 til 7 hvor det kan sees et fleraktivitetstårn 40 i samsvar med en foretrukken utførelse av oppfinnelsen. Tårnet 40 innbefatter en basis 110 som er forbundet til en boreskipskonstruksjon 112 symmetrisk over dekksåpningen 34. Basisen 110 er med fordel firkantet og rager oppad til et boredekksnivå 114. Over boredekksnivået er en heisverksplattform 116 og et tak 118 for heisverksplattformen. Boretårnsben 120, 122, 124 og 126 er sammensatt av graderte rørvaredeler og rager opp og heller innover fra boregulvet 114. Boretårnet slutter i en stort sett rektangulær toppkonstruksjon av tårnet eller dekk et 128. Benene er rommessig fiksert ved et nettverk av stag 130 for å danne et stivt boretårn for solid rørhåndtering og multiaktivitetsfunksjoner i samsvar med oppfinnelsen.

Som spesielt vist i figur 5 tjener tårntoppen 128 til å bære et første og andre mini-boretårn 132, 134 for et skive- og hydraulisk bevegelseskompenseringssystem.

Som vist i figur 5 til 7 innbefatter fleraktivitetstårnet 40 med fordel et første og andre heisverk 140, 142 av konvensjonell konstruksjon. En kabel 144 går opp fra heisverket 140 over skiver 146 og 148 og bevegelseskompenserte skiver 150 i toppen av tårnet 40. Heisverkkablene går ned inne i tårnet til første og andre løpeblokker 152, 154, se figur 5. Hvert av heisverkene 140 og 142 blir uavhengig styrt av adskilte borerkonsoller, henholdsvis 156 og 158. Disse ovennevnte heisverkene og andre funksjonelt ekvivalente systemer, inkludert spesifikke strukturelle komponenter som ennå ikke er tatt med, utgjør anordninger for å heise rørelementer og for å fremføre og trekke ut rørelementer ved boring, vedlikehold eller kompletteringsoperasjoner eller lignende.

Boretårnets boregulv 114 innbefatter første og andre rørfremførende stasjoner 160 og 162 som i en utførelse omfatter et første 161 rotasjonsbord og et andre 163, stort sett identisk rotasjonsbord. Rotasjonsbordene er plassert i et innbyrdes avstandsforhold symmetrisk inne i tårnet 40 og, i en utførelsesform, langs en senterlinje av boreskipet 30.

Andre påtenkte utførelser innbefatter rotasjonsbord plassert fra side til side tvers over skipet, eller til og med skjevt på skipet. Heisverkene 140 er plassert nær inntil den første rørfremføringsstasjon 160 og heisverkene 142 er plassert nær inntil den andre rørfremføringsstasjon 162 og brukes for å lede boreoperasjoner og/eller hjelpeoperasjoner gjennom dekksåpningen 34 i boreskipet. Hver rørfremførende stasjon innbefatter i en utførelse en rotasjonsmaskin, rotasjonsdrift, mesterbøssinger, kelly-drivrørbøssinger og holdekiler. I tillegg innbefatter hver rørfremførende stasjon 160 og 162 tildragningsanordninger, så som en rørkoplingsmaskin, en rørtang, et spinnkjede, en kelly og en roterende svivel for å sette sammen og rive ned rørvarer på alminnelig måte.

De essensielle anordningene for rørfremføring ved hver stasjon omfatter enten et rotasjonsbord 161, 163 eller en toppdrevet rotasjonssystemanordning 182, 183. En anordning for rørhåndtering omfatter en første rørhåndteringsanordning 164 og en andre rørhåndteringsanordning 166. Disse anordningene eller hjelpemidlene for rørhåndtering er anbrakt på en skinne 168 som forløper fra et sted nær inntil den første rørvarefremførende stasjon 160 og til den andre rørvarefremførende stasjon 162. En første røroppstillingsplass 170 er plassert nær inntil den første rørhåndteringsanordning 164 og en andre røroppstillingsplass 172 er plassert nær inntil den andre rørhåndteringsanordning 166. En tredje rørhåndteringsplass 174 kan plasseres mellom den første oppstillingsplass 170 og den andre oppstillingsplass 172 for å motta rør fra enten den første rørhåndteringsanordning 164 eller den andre rørhåndteringsanordning 166 etter hvert som de beveger seg på skinnen 168. Plassert inntil den første rørfremførende stasjon 160 er en første boreassistent 180, og en andre boreassistent 181 er plassert nær inntil den andre rørfremføringsstasjon 162. Boreassistentene blir benyttet sammen med rotasjonsstasjonene 160 og 162 for å innspenne og løsgjøre rørvarer.

Det vil sees med henvisning spesielt i figur 7 at skinnen 168 tillater at den første rørhåndteringsenhet 164 kan sette tilbake og motta rør fra hvilke som helst av rør-oppstillingsplassene 170, 172 og 174. Den primære anvendelse for rørhåndteringsenheten 164 vil imidlertid være i forhold til oppstillingsområder 170 og 174. På en lignende måte tillater skinnen 168 at den andre rørhåndteringsenhet 166 kan overføre rør slik som stigerør, foringsrør eller borerør mellom den andre rotasjonsstasjon 162 og røroppstillingsplassene 172, 174 og 170, imidlertid vil rørhåndteringsenheten 166 bli benyttet mest hyppig med røroppstillingsplassen 172 og 174. En karakteristika for rørhåndteringssystemene vil være evnen til å innspenne og løsgjøre rørvarer ved både den første og andre rørvarestasjon for å fremføre rørvarer gjennom dekksåpningen. I tillegg vil karakteristika for rørhåndteringssystemene være evnen til å føre rørsegmenter frem og tilbake mellom den første stasjon for fremføring av rørvarer i gjennom dekksåpningen og de andre stasjoner for fremføring av rør-varer og oppstillingsplasser som beskrevet ovenfor.

I en for tiden foretrukket utførelse blir rørrotasjonsfunksjonen utført med en første og andre oventil montert boremaskin 182, 183, se igjen figur 5. Hver toppdrevne boremaskin er lik og enheten 182 er vist nærmere i figur 8. Den toppdrevne boremaskin er koblet til løpeblokken 152 og balanseres med hydrauliske balanserings-sylindre 184. En føringstralle 185 bærer en kraftkjede 186 som driver en rørvare-håndterende enhet 188 over boregulvet 114.

Selv om et rotasjonsbordsystem med rørvarefremføring og toppdreven boremaskin begge er blitt vist og omtalt ovenfor, er det toppdrevne systemet for tiden foretrukket, og i visse tilfeller kan begge systemer til å med være installert på ett og samme boreskip. Andre systemer kan imidlertid tenkes brukt, et operasjonelt karakteristika for alle rørvarefremførende systemer vil være evnen til uavhengig å håndtere, innspenne eller løsgjøre, oppstille og fremføre rørvarer gjennom mange stasjoner over en dekksåpning og ned mot sjøbunnen.

Det vil forstås ved henvisning til og sammenligning av figurene 5, 6 og 8 at fleraktivitetsboretårnet 40 omfatter to identiske toppdrevene boremotorenheter og/eller adskilt rotasjonsbord, heisverk, bevegelseskompensering og løpeblokker plassert inne i et enkelt, flerformåls boretårn. Følgelig muliggjør den foreliggende oppfinnelse at primær boreaktivitet og hjelpeaktivitet kan bli utført samtidig og således kan den kritiske bane ved en borefunksjon utført gjennom dekksåpningen 34 optimaliseres. Alternative enheter kan påtenkes, som ikke vil være identiske i dimensjon eller til å med funksjon, men som uansett vil være i stand til å håndtere rørvarer og føre rørvarer frem og tilbake mellom de rørvarefremførende stasjoner inne i et enkelt boretårn. I en foretrukket utførelsesform er fleraktivitetsbærekonstruksjonen i form av et firesidet tårn. Den foreliggende oppfinnelse er imidlertid ment å innbefatte andre overkonstruksjon-arrangementer slik som treskaftede enheter eller til å med to hosliggende stolper, men sammenknyttende rammer og underkonstruksjoner som kan utføre en bærefunksjon for mer enn en rørboring eller aktivitet for derved å kunne utføre samtidige konstruksjoner gjennom dekket i et boreskip, delvis nedsenkbar strekkstagplattform eller lignende.

Det vises nå spesielt til figurene 9 til 22, hvor det vil sees en operasjonsrekkefølge for foreliggende fleraktivitetsboretårn og -boreskip, der en første- eller hoved-rørfremføringsanordning 160 er betjenbar for å utføre primær boreaktivitet og en andre eller hjelpende rørfremføringsanordning 162 blir brukt for funksjoner kritiske for boreprosessen, men med fordel kan fjernes fra den kritiske borebane, for derved dramatisk å forkorte den totale boretid.

Det vises nå spesielt til figur 9 hvor det skjematisk er vist et fleraktivitetsboretårn 40 plassert på et boredekk 190 på et boreskip, en delvis nedsenkbar strekkstagplattform eller lignende av typen diskutert ovenfor.

En dekksåpning i boredekket 192 gjør at rørvarer slik som stigerør, foringsrør eller borerør kan settes sammen i topptårnet 40 og føres ned i vannet 194 for å utføre boreaktivitet og/eller aktivitet forbundet med boring i og på sjøbunnen 196.

Hovedborestasjonen 160 blir benyttet til å hente opp og sette sammen en 762 mm utspylingsenhet for utspyling i sjøbunnen og 660 mm boreenheter og anbringe dem inne i tårnets oppstillingsplass for hjelpestasjonen 162 for kjøring inne i det 762 mm store foringsrør. Hovedriggen fortsetter så å sette sammen det 476 mm store brønnhodet og setter det tilbake i tårnet for innkjøring i et 508 mm foringsrør.

Samtidig blir hjelpestasjonen 162 benyttet til å hente et 762 mm foringsrør og motta utspylingsenheten fra hovedriggen og kjøre den komplette enhet til sjøbunnen hvor den begynner en utspylingsoperasjon for det 762 mm store foringsrør.

Det vises til figur 10 hvor hovedriggen fører en boresikringsventilstabel 200 under riggulvet og utfører en funksjoneringstest på stabelen og dens styresystem. Samtidig blir hjelperiggen og rotasjonsstasjonen 162 benyttet til å utspyle og sette inn foringsrøret på 762 mm. Hjelperiggen løsgjør deretter innføringsverktøyet fra brønnhodet og borer et hullparti på 660 mm.

I figur 11 blir hovedriggen benyttet å starte innføring av boresikringsventil-stabelen 200 og borestigerør mot sjøbunnen. Samtidig blir hjelperiggen, innbefattende den andre rotasjonsstasjon 162, benyttet til å komplettere boring av den 660 mm hullseksjon og deretter trekker den 660 mm foreenhet mot overflaten. Hjelpestasjonen rigger så opp og kjører 508 mm produksjonsrør 202 og etter nedsetting av 508 mm foringsrør i brønnhodet så kobler hjelperiggen til sementledninger og sementerer det 508 mm foringsrør på plass. Hjelperiggen henter deretter opp nedsettelsesstrengen for foringsrøret på 508 mm.

I figur 12 nedsetter hovedriggen og rotasjonsstasjonen 160 boresikringsventilen 200 på brønnhodet og tester brønnhodeforbindelsen. Samtidig blir hjelpe-rotasjonsstasjonen 162 benyttet til å frigjøre utspylingsenheten på 762 mm og boreenheten på 660 mm. Etter at denne operasjon er ferdig blir hjelpe-rotasjonsstasjonen 162 benyttet til å sette sammen brønnhullsenheten på 445 mm og anbringer enheten i tårnet for opphenting av hovedrotasjonsenheten.

I figur 13 henter hovedrotasjonsenheten 160 opp bunnhullssammenstillingen 204 på 445 mm, som tidligere ble satt sammen av hjelperiggen, idet hovedrotasjonsenheten kjører denne og borerøret inn i hullet for å begynne boring av en brønnseksjon på 445 mm. Samtidig henter hjelperotasjonsstasjonen opp enkeltstående rørskjøter på 340 mm lengde fra boreskipet rørstativer, setter dem sammen til 38 meters lengder og stiller så disse tilbake i boretårnoppstillingsplassene under forberedelse for innkjøring av foringsrør på 340 mm.

I figur 14 kompletterer hovedrotasjonsstasjonen 160 boring av hullseksjonen på 445 mm. Boreenheten blir deretter hentet tilbake til overflaten gjennom dekksåpningen og hovedrotasjonsstasjonen fortsetter så til å rigge opp og kjøre de 340 mm foringslengder som tidligere ble satt sammen og satt tilbake i boretårnet. Etter nedsettelse av foringsrøret i brønnhodet, sementeres foringsrøret på plass. Samtidig henter den hjelpende rotasjonsstasjon 162 opp enkeltstående rørlengder på 245 mm fra boreskipets rørstativer, setter dem sammen tre og tre og stabler de så tilbake i boretårnets røroppstillingsplasser som forberedelse for innføring av foringsrør på 245 mm.

I figur 15 tester den primære rotasjonsstasjon boresikringsventilstabelen etter innsetting av tetningsenheten på 340 mm og hjelperotasjonsstasjonen skifter bunnhullssammenstillingen fra enheten på 445 mm til enheten på 311 mm. Enheten på 311 mm blir så satt tilbake i tårnets rørhåndteringsoppstillingsplass i en posisjon hvor de kan hentes opp av hovedrotasjonsstasjonen.

I figur 16 blir hovedrotasjonsstasjonen 160 brukt til å kjøre inn i hullet enheten på 311 mm og begynne boring av hullseksjonen på 311 mm. Samtidig blir hjelpe-rotasjonsstasjonen benyttet til å sette sammen foringsrørinnføringsverktøyet og sementhodet på 245 mm og deretter stille begge disse komplette enheter tilbake i rørhåndterings-oppstillingsplassen i tårnet under forberedelse for innføring av foringsrør på 245 mm.

I figur 17 blir hovedrotasjonsstasjonen 160 benyttet til å komplettere boring av hullseksjonen på 311 mm og henter opp enheten på 311 mm tilbake til overflaten. Hovedrotasjonsstasjonen rigger så opp og kjører 245 mm foringsrør inn i hullet og sementerer foringsrøret på plass. Samtidig skifter hjelperotasjonsstasjonen bunnhullssammenstillingen fra 311 mm til 216 mm og setter de 216 mm enheter tilbake i tårnet for å bli hentet opp av den primære rotasjonsstasjon.

I figur 18 er den primære rotasjonsstasjon vist når den kjører ned i hullet med boreenheter på 216 mm og begynner å bore et hull på 216 mm med den første roterbare toppdrevne boreinnretning. Under denne operasjon blir hjelpe-rotasjon-s-stasjonen brukt til å sette sammen en foringsrørkutter.

I figur 19 kompletterer den primære rotasjonsstasjon 160 boring av hullseksjonen på 216 mm og henter boreenheten opp tilbake til overflaten. Den primære rotasjonsstasjon fortsetter så å rigge ned stigerør og begynner å gjenvinne boresikringsventil-stabelen 200.

Som vist i figur 20, når boresikringsventilen 200 er klar av brønnhodet, kjører hjelpe-rotasjonsstasjonen foringsrørkutteren 210 ned i hullet og kapper foringsrøret.

I figur 21 blir den primære rotasjonsstasjon benyttet til å fortsette gjenvinning av boresikringsventilstabelen 200 og hjelperotasjonsstasjonen blir brukt til å gjenvinne brønnhodet 212.

I figur 22 preparerer den primære rotasjonsstasjon for bevegelse av boreskipet og hjelperotasjonsstasjonen hjelper til med denne operasjon.

Det vises nå spesielt til figur 23a hvor det vil sees et illustrerende tidskart for typisk boreaktivitet for en offshorebrønn i samsvar med en konvensjonell boreoperasjon. De innfylte horisontale stenger representerer tidsrammer langs en abscisse og rørvare-aktivitet er vist langs en ordinat. Som en første operasjon blir en 8 timers stav 220 benyttet for å hente opp rør og en 27 timers stav 222 er så nødvendig for å spyle et 762 mm foringsrør på plass. 3 timer blir så brukt for å sette sammen og legge ned bunnhullssammenstilling og innkjøringsverktøyene, se stav 230. Deretter er 44,5 timer, se staven 226, nødvendig for å bore og sementere foringsrør på 508 mm. 69 timer 228 er nødvendig for å kjøre inn og teste en boresikringsventil. 3 timer er nødvendig for å sette sammen og legge ned bunnhullssammenstillingene og innkjøringsverktøyene. Deretter, i en sekvens på 39 timer, se staven 234, og 21 timer, se staven 236, blir brukt for å kjøre inn og sementere foringsrør på 340 mm. 4 og trekvart time blir brukt for å sette sammen og legge ned bunnhullssammenstillingene og innføringsverktøyene, se staven 238, og 101^ time blir brukt for å teste boresikringsventil, se staven 240. Deretter blir 8114 time, se staven 242, benyttet til å bore 311 mm borestreng og 22 timer blir brukt til å kjøre inn og sementere 245 mm foringsrør, se staven 244. 2 og trekvart time blir så nødvendig for å sette sammen og legge ned bunnhullssammen-stillingene og innkjøringsverktøyene, se staven 246, og 14 timer, se staven 248, blir benyttet til å bore et hull på 216 mm. Deretter blir 30/4 time brukt for å gjenvinne boresikringsventilen, se staven 250, 17 timer blir brukt for å kjøre opp og gjenvinne brønnhodet, som avbildet av tidsstaven 252, og til slutt legges borerøret ned som krever 8 timer, se tidsstaven 254.

I motsetning til alminnelig borerekkefølge, er en identisk boreoperasjon avbildet i et tidsskjema i figur 23b i samsvar med den foreliggende oppfinnelse, hvor en hoved- og hjelperørvarestasjon samtidig blir benyttet i en foretrukket utførelse i den foreliggende oppfinnelse, for dramatisk å minske den totale boretid å således øke effektiviteten av boreoperasjonen. Nærmere bestemt vil det sees at hoved-boreoperasjonen kan utføres gjennom en første rørfremførende stasjon og den kritiske bane for boresekvensen er avbildet med heltrukne tidsstaver mens hjelpeaktiviteten gjennom en andre rø-fremførende stasjon er vist med skråskraverte tidsstaver.

Først blir 8V2 timer benyttet med hovedrotasjonsstasjonen for å rigge opp en bunnhullssammenstillingen og hente opp rør, merk tidsstaven 260. Deretter blir boresikringsventilen slisket til posisjon og testet mens det benyttes 12 timer, som vist med tidsstaven 262. 42 timer er deretter nødvendig for å kjøre inn boresikringsventilen til sjøbunnen som vist med tidsstaven 264 og 15 timer, som vist med tidsstaven 266 blir brukt for å nedsette og teste boresikringsventilen. Deretter blir et hull på 445 mm boret med den primære rotasjonsstasjon og rotasjonsbor 160 i 39 timer som avbildet med tidsstaven 268. Deretter blir boringsrør på 340 mm kjørt inn og sementert på plass ved å benytte 14 timer som avbildet med tidsstaven 270.

Den neste operasjon krever 10/4 timer for å teste boresikringsventilen som vist med tidsstaven 272. 81<1>/4 timer blir brukt med den primære rotasjonsstasjon og rotasjonsbord 160 for å bore hullet på 311 mm som avbildet med tidsstaven 274. Tidsstaven 276 viser 16 timer for å kjøre inn å sementere foringsrør på 245 mm. Et borehull på 216 mm forbruker så 14 timer som avbildet med tidsstaven 278 og til slutt benytter hovedriggen 30<1>/4 time som avbildet med tidsstaven 280 for å gjenvinne boresikringsventilen.

Under denne samme tidssekvens blir den andre den hjelpende rørfremførende stasjon 162 brukt for å spylebore foringsrøret på 762 mm i 21V2 time som vist med den skraverte tidsstav 282. Deretter blir foringsrøret på 508 mm boret og innkjørt under en periode på 441/4 timer som vist med tidsstaven 284. Hjelperiggen blir så brukt i 4 timer for å sette sammen og legge ned bunnshullssammenstillingene og innføringsverktøyene i 4 timer som vist med tidsstaven 286. 8V2 timer blir brukt for å sette tilbake rørene på 340 mm som vist med tidsstaven 288. Tidsstaven 290 illustrerer bruken av 4 og en kvart timer for å sette sammen og legge ned bunnhullsammenstillingene og innføringsverktøyene og deretter er 10 timer påkrevet, som vist med tidsstaven 292, for å sette tilbake rørene på 245 mm. 4 timer er deretter nødvendig som vist med tidsstaven 300 for å sette sammen og legge ned bunnhullssammenstillingene og innfør-ingsverktøyene og deretter blir 9<1>/4 timer brukt for å sette sammen og innkjøre en foringsrørkutter som avbildet med tidsstaven 302. Brønnhodet blir deretter gjen-vunnet på 6/4 timer som vist med tidsstaven 304 og til slutt blir 8 timer brukt som avbildet med tidsrammen 206 for å legge ned borestrengen.

Ved å sammenligne de identiske hendelsessekvenser fra en konvensjonell boreoperasjon og den foreliggende fleraktivitets boremetode og anordning, vil det forstås at den kritiske bane har blitt betraktelig redusert. I dette spesielle eksempel for leteboringsaktivitet omfatter tidsbesparelsen en 29 % reduksjon i tid for en boreoperasjon. I andre tilfeller og avhengig av vanndybden kunne denne tidssekvens være lengre eller kortere, men det vil forstås av fagmannen at etter hvert som vanndybden øker, vil fordelene med en fleraktivitetsanordning i samsvar med den foreliggende oppfinnelse øke.

Eksemplene ovenfor er illustrert med hensyn til et leteboringsprogram.

Etter å ha lest og forstått den foranstående beskrivelse av foretrukne utførelser av oppfinnelsen, i sammen med de viste tegninger, forstås det at flere distinkte fordeler med den foreliggende fleraktivitetsanordning oppnås.

Uten å forsøke å fremsette alle de ønskelige trekk og fordeler med den foreliggende anordning, er i det minste noen av hovedfordelene med oppfinnelsen vist ved en sammenligning mellom figur 23a og figur 23b som visuelt illustrerer den dramatiske forbedring i effektivitet som den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer.

Den forbedrede boretid, og således kostnadsbesparelser, er tilveiebrakt med det fleraktivitetsboretårn som har stort sett identiske rørfremførende stasjoner der den primære boreaktivitet kan bli utført inne i boretårnet og hjelpeaktivitet samtidig utført fra samme tårn og gjennom samme dekksåpning.

Tårnet innbefatter to rotasjonsstasjoner, og en foretrukket utførelse toppdrevne boreinnretninger og et dobbelt rørhåndteringssystem. Et antall røroppstillings-plasser er plassert inntil de to rotasjonsstasjoner og første og andre rørhåndteringsenheter overfører stigerørsegmenter, foringsrør og borerørsenheter mellom den første og andre rørfremførende stasjon og hvilke som helst av røroppstillingsplassene. Det doble boretårnsheisverk blir uavhengig styrt av stort sett identiske boreoperatørerkonsoller som er montert på boregulvet i tårnet slik at uavhengige operasjoner kan bli utført samtidig med en hovedrotasjonsborestasjon gjennom dekksåpningen mens hjelpeoperasjoner samtidig kan utføres ved hjelp av en andre rotasjonsstasjon og dekksåpningen.

Flerstasjonsboretåmene muliggjør at en boreoperatør kan fjerne mange rotasjonsoperasjoner ut av den kritiske bane slik som boresikringsventil og stige-rørsinnkjøring mens boring av et øvre hull foregår selv; sette sammen bunnhullssammenstillinger eller innføringsverktøy med en hjelpende rotasjonsenhet mens det bores med den primære rotasjonsenhet; sette sammen og oppstille foringsrør med hjelperotasjonsstasjonen mens det bores med den primære rotasjonsenhet; testkjøring; måling mens det bores mens man utfører primær boreaktivitet; og anbringe en andre høytrykksstabel/stigerør utenfor den primære riggtid. Videre tillater den foreliggende oppfinnelse at en operatør kan rigge opp og kjøre trær med hjelpe-rotasjonen mens det utføres normale operasjoner med en primær rotasjonsstasjon; kjøre inn et undervanns ventiltre til bunnen med den hjelpende rotasjonsstasjon mens det kompletteres stigerørsoperasjoner og samtidig kjøre inn to undervannstrær, baser, etc.

Ved beskrivelse av oppfinnelsen har henvisning blitt gjort til foretrukne utførelser av oppfinnelsen, sammen med illustrerete fordeler. Særlig har et stort boreskip 30 av tankertypen blitt spesielt illustrert og omtalt som den for tiden foretrukne utførelse.

Claims (6)

1. Boresammenstilling som operabelt kan bæres fra en posisjon over overflaten på en vannmengde (194) for utførelse av boreoperasjoner til vannmengdens bunn (196) og inn i nevnte bunn, foren enkelt brønn, fra et enkelt boretårn (40), karakterisert ved(a) at boretårnet (40) er opererbart for samtidig å legge til rette for boreoperasjoner for en brønn og hjelpeoperasjoner for boreoperasjoner for brønnen; (b) første anordning (160) anbrakt inne i boretårnet (40) for å fremføre rørformede elementer ned i vannmengden, til havbunnen (196) og inn i havbunnen; (c) andre anordning (162) anbrakt inne i boretårnet (40) for å fremføre rørformede elementer samtidig med nevnte første anordning (160) ned i vannmengden og til havbunnen; idet boreoperasjoner for brønnen kan utføres av den første eller andre anordningen (160, 162) for å fremføre rørformede elementer og hjelpeoperasjoner for boreoperasjonene for brønnen kan utføres samtidig fra boretårnet (40) av den andre av den første eller andre anordningen (160, 162) for å fremføre rørformede elementer; (d) en røroppstillingsplass (170, 172, 174) som er opererbart posisjonert ved nevnte første og andre anordninger (160, 162) for å fremføre rørformede elementer; (e) første og andre håndteringsanordninger (164, 166) for overføring av rørsammenstillinger omfattende foringsrør og borerør, der det første og andre håndteringsanordninger er anbrakt mellom nevnte fremføringsanordninger (160, 162) for å legge til rette for samtidige boreoperasjoner og hjelpeoperasjoner for boreoperasjonene, for en enkelt brønn (f) en skinnesammenstilling (168) som opererbart strekker seg mellom en posisjon ved nevnte første fremføringsanordning (160) og en posisjon ved nevnte andre fremføringsanordning (162), (g) der nevnte håndteringsanordninger (164, 166) er montert for å kunne traversere på skinnesammenstillingen (168) og overføre rørsammenstillinger omfattende foringsrør og borerør mellom (a) nevnte røroppstillingsplass (170, 172,174), og (b) nevnte første (160) og andre (162) fremføringsanordninger; og (h) nærliggende første og andre borerkonsoller (156, 158) inne i boretårnet (40) for å styre boreoperasjonene og hjelpeoperasjonene.

2. Boresammenstilling ifølge krav 1, karakterisert ved at boresammenstillingen er anbrakt på et boreskip (30).

3. Boresammenstilling ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte skinnesammenstilling (168) er anbrakt i nevnte boretårn (40).

4. Boresammenstilling ifølge krav 1, karakterisert ved at - borerkonsollene (156, 158) hovedsakelig er lokalisert mellom nevnte første (160) og andre (162) fremføringsanordning, der borerkonsollene er gjensidig forskjøvet, og der - nevnte første borerkonsoll (156) er lokalisert nærmere første fremføringsanordning

(160) enn andre fremføringsanordning (162); og - nevnte andre borerkonsoll (158) er lokalisert nærmere andre fremføringsanordning (162) enn første fremføringsanordning (160); der nevnte boreaktivitet kan utføres fra nevnte boretårn (40) ved hjelp av nevnte første (160) eller andre (162) fremføringsanordninger og nevnte første (164) eller andre (166) håndteringsanordninger, og hjelpeaktiviteter for nevnte brønn samtidig kan utføres fra nevnte boretårn ved hjelp av den andre av nevnte første (160) eller andre (162) fremføringsanordning og den andre av nevnte første (164) eller andre (166) håndteringsanordning, for således å forkorte den kritiske tidslinjen for boreoperasjoner for en enkelt brønn.

5. Boresammenstilling ifølge krav 1, karakterisert ved at første (160) og andre (162) fremføringsanordninger innbefatter en henholdsvis første (182) og andre (183) toppdrevne rotasjonsanordninger.

6. Boresammenstilling ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte første (160) og andre (162) fremføringsanordninger ombefatter et første (161) og andre (163) rotasjonsbord posisjonert inne i nevnte boretårn (40).