NO321945B1 - Fremgangsmate for overlevering, samt celledelt radiosystem - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse gjelder en fremgangsmåte for overlevering i et celledelt radiosystem som omfatter minst en abonnentterminal og en basisstasjon, og hvori abonnentterminalen opprettholder og kontinuerlig opprettholder et aktivt sett av basisstasjoner, idet en eller flere basisstasjoner som tilhører det aktive sett har en forbindelse eller utstyr for forbindelsesoppsett til abonnentterminalen.

Oppfinnelsen angår også et celledelt radiosystem som omfatter minst en abonnentterminal og en basisstasjon, og i dette system opprettholder og kontinuerlig oppdaterer abonnentterminalen et aktivt sett av basisstasjoner, hvor en eller flere basisstasjoner som tilhører det aktive sett har en forbindelse eller utstyr for forbindelsesoppsett til abonnentterminalen.

Når en abonnentterminal beveger seg fra en celle til en annen i et celledelt radiosystem, finner en overlevering sted, og denne overlevering er enten i et enk-elt tilfelle en hård overlevering eller en mer fleksibel, myk overlevering. Ulempen ved den hårde overlevering er at den gamle forbindelse brytes før en ny settes opp. Problemet er da merkbart, spesielt ved ping-pong-virkningen, hvorved en kanal vedvarende veksler frem og tilbake mellom forskjellige kanaler. Denne virk-ning kan minskes ved å bruke en overleveringsmargin. Den beste basisstasjons-forbindelse kan imidlertid ikke utnyttes i et slikt tilfelle, på grunn av overlevertngs-marginen og forsinkelsen av overleveringsprosedyren. Av denne grunn må en unødvendig høy sendereffekt anvendes, og systemets forstyrrelsesvirkning vil derved øke.

Tidligere kjent myk overlevering utnytter også oppdateringsmarginer, som imidlertid ved mottakelse i abonnentterminalen er tildekket av signaler fra basisstasjoner med bedre hørbarhet. Disse unødvendige signaler øker dertil basisstasjonenes sendereffekt og påvirker forstyrrende de øvrige abonnentterminaler. Den tidligere kjente overleveringsprosess er for eksempel beskrevet i finsk patent-søknad nr 952 396 (Granlund, Håkkinen, Håmålåinen) med tittelen «Fremgangsmåte for å forbedre påliteligheten av overlevering og opprettelse av anrop, samt et celledelt radiosystem», som tas inn her som referanse.

Som det vil være kjent, anvendes et pilotsignal for å identifisere en basisstasjon og danne et aktivt sett i CDMA-systemet. Et pilotsignal er et data-umodulert sprede-kodet signal, som kontinuerlig sendes ut fra hver basisstasjon til dens dekningsområde. Et terminalutstyr kan identifisere basisstasjonene på grunnlag av pilotsignalet, da spredekodene for pilotsignalene er innbyrdes forskjellige.

Abonnentterminalene måler kontinuerlig pilotsignalene. For å redusere målebelastningen på et terminalutstyr i tidligere kjente systemer, opprettholder hvert terminalutstyr en målingsliste over basisstasjoner og de tilsvarende sprede-koder for de pilotsignaler som befinner seg i nærheten av terminalutstyret og som utgjør mulige kandidater for overlevering eller etablering av forbindelse. Basisstasjonene på målingslisten danner en gruppe kandidater, som kan bli medlem-mer av det aktive sett. Det er mulig å opprette forbindelser raskt med det aktive sett fra det faste nettverk. Terminalutstyrene overvåker med den høyeste prioritet bare pilotsignalene fra basisstasjoner som er på målingslisten.

Når et terminalutstyr beveger seg, må naturligvis målingslisten oppdateres etter hvert som det blir behov for dette. I tidligere kjente systemer utføres oppdateringen i samsvar med den måling som utføres av terminalutstyret for å be-stemme pilotsignalets styrke, hvilket vil si at hvis et pilotsignal som utsendes fra en basisstasjon mottas med tilstrekkelig styrke, føres den inn på målingslisten.

En rakemottaker som spesielt anvendes i CDMA-systemet, omfatter flere grener, som hver kan synkroniseres med en forskjellig signalkomponent. Mottake-ren kan da motta flere signaler samtidig. På grunnlag av målingene av pilotsignalet bringes grenene i rakemottakeren også til å motta signaler som ankommer langs forskjellige forplantningsbaner. Rakemottakeren tilpasser seg da til svek-ningsforandringene over de forskjellige forbindelser betraktelig raskere enn det aktive sett oppdateres.

I et CDMA-nettverk som yter mange tjenester, opptrer det imidlertid situa-sjoner hvor belastningen på basisstasjonen i senderetning fra terminalutstyret til basisstasjonen, hvilket vil si i oppadgående senderetning, blir betraktelig høyere enn i den motsatte senderetning. Et eksempel på dette er den enveis dataover-føring fra terminalutstyret til nettverket. De tidligere kjente arrangementer for opp-datering av målingslisten detekterer ikke, og forandrer derfor heller ikke belastningen på basisstasjonen i denne senderetningen.

Skjønt det beste signat kan velges, og effekten av signaler som har forplan-tet seg langs forskjellige baner kan kompileres når en rakemottaker anvendes i abonnentterminalen, vil antallet rakegrener være begrenset av effektforbruket og fremstillingsomkostningene, og rakemottakeren kan derfor ikke utnytte mer enn noen få sendinger av gangen.

De kjente systemer gir heller ikke mulighet for overføring av forbindelser til andre basisstasjoner i en situasjon hvor en bestemt basisstasjon er overbelastet.

Formålet med foreliggende oppfinnelse er å unngå de problemer som foreligger ved de kjente utførelser, og å bevirke en myk overlevering på samme måte som en hård overlevering og med meget liten effektiv overleveringsmargin, samt å senke basisstasjonens forstyrrelsesvirkning når abonnentterminalen kommuniserer med flere basisstasjoner.

Dette oppnås ved en fremgangsmåte av den type som er beskrevet innled-ningsvis, og som har som særtrekk at abonnentterminalen styrer den nedadgående sendingen for en eller flere basisstasjoner i det aktive sett på en slik måte at hver basisstasjon slår sin sending på eller av.

Det celledelte radiosystem i henhold til oppfinnelsen har som særtrekk at abonnentterminalen omfatter utstyr for å styre en eller flere basisstasjoner i det aktive sett på en slik måte at hver basisstasjon slår sin nedadgående sending på eller av.

Oppfinnelsen gir betraktelige fordeler. Antallet signaler som sendes av basisstasjonene, kan nedsettes, og det forstyrrelsesnivå som opprettes av basisstasjonene kan derved reduseres. Dette øker i sin tur systemets ytelsesevne og forbedrer forbindelsenes kvalitet.

Overleveringen finner også sted raskere. Oppdateringen av det aktive sett er langsom, og krever en god del signalering. I henhold til oppfinnelsen kan en basisstasjon aktiveres ved hjelp av den indre signalering i radiogrensesnittet, eller alternativt ved hjelp av rutet signalering. En mobilstasjon behøver bare å holde 1 til 3 basisstasjoner aktive som gir den beste forbindelse, og å oppdatere denne gruppe raskt ved hjelp av signaleringen i henhold til oppfinnelsen. Dette fører til en prosess som er lik en hård overlevering, fra basisstasjonen til terminalutstyret med en meget liten effektiv overleveringsmargin.

Det faste nettverk kan arbeide på samme måte som i et vanlig makro-diversitetssystem, og arrangementene er i henhold til oppfinnelsen er bare rettet mot radio-grensesnittet.

Oppfinnelsen gjør det mulig å øke omfanget av det aktive sett og vaigmargi-nen uten å øke forstyrrelsesnivået. Dette gjør det lettere å opprettholde den beste forbindelse, særlig under vanskelige omstendigheter i en mikrocelle-omgivelse.

De foretrukne utførelsesformer av fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen er også omtalt i de etterfølgende uselvstendige patentkrav 2 til 11, og de foretrukne utførelsesformer av det celledelte radiosystem i henhold til oppfinnelsen er omtalt i de etterfølgende uselvstendige patentkrav 13 til 21.

Oppfinnelsen vil nå bli mer detaljert beskrevet under henvisning til de viste utførelseseksempler på de vedføyde tegninger, hvor:

Fig. 1 viser et celledelt radiosystem,

Fig. 2 viser de viktigste deler av en abonnentterminal, og

Fig. 3 viser de viktigste deler av en basisstasjon.

Fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen vil bli nærmere beskrevet ned-enfor. Ved denne fremgangsmåte i henhold til oppfinnelsen er valget av det aktive sett med makrodiversitet basert på sammenlikning i abonnentterminalen av pilotsignaler som sendes ut fra basisstasjonene. Når effekten av et pilotsignal fra en basisstasjon som mottas i en abonnentterminal, kommer i nærheten av effekten i det sterkeste mottatte pilotsignal innenfor en viss margin, vil denne basisstasjon bli lagt til det aktive sett av basisstasjoner som opprettholdes av abonnentterminalen. Ellers vil basisstasjonen bli fjernet fra det aktive sett når dets signal avtar. Basisstasjonene i det aktive sett er synkronisert og mottar signalet fra abonnentterminalen hvis signal/støy-forholdet tillater dette. Forbindelser opprettes fra basisstasjonene gjennom det faste nettverk, og gjennom disse forbindelser kan sig-nalene som mottas av basisstasjonene, kombineres. Signalet fra basisstasjonene i det aktive sett som skal overføres til abonnentterminalen, blir overført på lignende måte. Basisstasjonene i det aktive sett har forbindelser eller i det minste utstyr for forbindelsesoppsett til abonnentterminalene.

Ved hjelp av målinger av signalkvalitet kan en abonnentterminal forandre sendingen fra basisstasjonene. Abonnentterminalen styrer basisstasjonenes nedadgående sending ved å slå sendingen på eller av. Når basisstasjonens sending slås av i arrangementet i henhold til oppfinnelsen, avsluttes basisstasjonens sig-nalutsendelse fullstendig, eller sendeeffekten senkes i ønsket grad, således at den forstyrrelse som forårsakes av basisstasjonen, forsvinner. Senkningen av sendereffekten kan for eksempel ligge mellom 40 og 3 dB. Påslag og avstengning av en basisstasjons sending utføres fortrinnsvis ved hjelp av et styresignal, som kan mottas av basisstasjonen direkte fra sendingen fra abonnentterminalen, eller også kan styresignalet fremføres av det faste nettverk. Særlig er det styresignal som slår på basisstasjonenes sending, enten felles for samtlige basisstasjoner i det aktive sett, eller det er separat for hver basisstasjon, og dette styresignal over-føres regelmessig, fortrinnsvis ved tidsmellomrom som tilsvarer en dataramme. Overføring av styresignaler regelmessig gir den fordel at basisstasjonenes sendereffekt kan justeres med nøyaktige tidsmellomrom, og når mellomrommet mellom innstillingene er kort, for eksempel en ramme, vil justeringen bli utført tilstrekkelig raskt til å ta i betraktning selv raske forandringer i signalsvekkingen over forbindelsen. Alle basisstasjoner som mottar styresignalet, utfører da effektjusteringen. De basisstasjoner som ikke kan motta signalet fra abonnentterminalen, observerer overføringsfeilen og avslutter sin sending til denne abonnentterminalen. Sendingen avsluttes fortrinnsvis ved å senke sendereffekten langsomt innenfor en forut bestemt tidsperiode, eller ved å kople ut sendingen etter en forut bestemt forsinkelsestid. Når basisstasjonen avslutter sin sending etter at den har mistet forbindelsen, dvs. etter at forbindelseskvaliteten er nedsatt til under et forut bestemt nivå, er det en fordel at antallet basisstasjoner som kommuniserer med abonnentterminalen, kan begrenses i størst mulig grad. Basisstasjonen starter sending på nytt når den kan motta styresignalet fra abonnentterminalen, som da slår på basisstasjonen.

I en annen foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen sender abonnentterminalen ut et styresignal, og ved hjelp av dette justeres sendingen fra hver basisstasjon i det aktive sett for seg. Hver av basisstasjonene kan separat motta styresignalet, slik at hver basisstasjon justerer sin egen sendereffekt i samsvar med det som bestemmes av styresignalet. I basisstasjoner som ikke mottar styresignalet, avsluttes sendingen til abonnentterminalen på samme måte som i den førstnevnte foretrukne utførelsesform. Fordelen ved å sende ut styresignalet separat for hver basisstasjon, er at fremgangsmåten da blir mer kontrollert, og effektnivået i hver basisstasjon kan innstilles separat til den ønskede verdi. Styresignalet kan også være sammensatt av signaler mottatt fra flere basisstasjoner. Styresignalet blir satt sammen i en viss del av nettverket, for eksempel i basisstasjon-styringsenheten, og styresignalene signaleres separat til hver basisstasjon.

Figur 1 er et oversiktsskjema over et celledelt radiosystem. Arrangementet i henhold til oppfinnelsen kan anvendes i alle interferens-begrensede, celledelte radiosystemer, som for eksempel omfatter forskjellige systemer med spredt spek-trum, OFDMA-systemer, samt i den foretrukne utførelse av oppfinnelsen, CDMA-systemet. Det celledelte radiosystem omfatter et antall abonnentterminaler 101 og 102, samt basisstasjoner 103 til 107. Abonnentterminalene 101 og 102 kommuniserer med basisstasjonene 103 til 107 på visse trafikkanaler når abonnentterminalene befinner seg i dekningsområdet for basisstasjonene. Når CDMA-systemet anvendes, består en trafikkanal av et bredt frekvensbånd som anvendes av alie terminalutstyr 101 og 102 ved når de sender til basisstasjonen 103 til 107, og benyttes også av basisstasjonene 103 til 107 i nedadgående senderetning. Det antas i figur 1 at abonnentterminalen 101 kommuniserer med basisstasjonene 103 og 104, men at terminalen er i ferd med å skifte sin forbindelse fra basisstasjon 104 til basisstasjon 105, da kvaliteten av forbindelsen med basisstasjonen 104 svekkes, og forbindelsen med basisstasjonen 105 forbedres. Terminalutstyret 101 sender ut et styresignal 110, som beordrer basisstasjonene om å sende i nedadgående senderetning. I dette eksempel utgjør basisstasjonene 103,104 og 105 det aktive sett for abonnentterminalen 101, da kvaliteten av forbindelsen med disse basisstasjoner er bedre enn det påkrevde signal/støy-nivå. Siden forbindelsen med basisstasjonen 105 forbedres, hvilket kan observeres på grunnlag av målingen på pilotsignalet, vil basisstasjonen 105 motta styringen, og fortsetter forbindelsen med terminalutstyret 101. Forbindelsen med basisstasjonen 104 blir stadig dårligere, og denne basisstasjonen mister til slutt styresignalet 110. I henhold til oppfinnelsens arrangement vil da denne basisstasjon avslutte forbindelsen med terminalutstyret 101. Abonnentterminalen kan også sende ut et styresignal ved hjelp av hvilket basisstasjonens nedadgående sending blir slått av. Dette styresignal overføres fortrinnsvis separat for hver basisstasjon, slik at ikke alle basisstasjoner i det aktive sett avslutter sin sending.

En basisstasjon-styringsenhet 108 sørger for styring av basisstasjonene 103 til 106, og setter sammen de signaler som ankommer til basisstasjonene 103 til 106 når forskjellige deler av signalet er blitt mottatt i forskjellige basisstasjoner. Basisstasjon-styringsenheten 108 arbeider særlig på denne måte når, i et arrangement i henhold til oppfinnelsen, abonnentterminalen 101 sender ut styresignalet 110 som regulerer sendeeffekten for basisstasjonene, på en slik måte at forskjellige deler av signalet mottas i forskjellige basisstasjoner. Basisstasjon-styringsenheten 108 fremsender meldingen i det styresignal den har satt sammen, via det faste nettverk 109 til basisstasjonene 103 til 106, som da fungerer i samsvar med styringen fra styresignalet 110.

Figur 2 viser en sender/mottaker i en abonnentterminal i det celledelte radiosystem, idet fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen kan utnyttes i en slik sender/mottakerer. Mottakerdelen i abonnentterminalen omfatter en mottakeren-het 216 som mottar et signal som omformes til en mellomfrekvens, samt en om-formerinnretning 218 hvor signalet omformes til en digital form. Det omformede signal føres til en detektorinnretning 220 hvorfra det detekterte signal videreføres til av-innfellingsmidler 222 samt til utstyr 224 hvor det mottatte signal dekodes, dvs. utsettes både for kanal- og tale-dekoding.

Abonnentterminalens senderdel omfatter videre midler 200 for koding av det signal som skal sendes ut. Det kodede signal tilføres utstyr 202 for innfelling av det kodede signal. Utgangssignalet fra innfellingsutstyret overføres til inn-gangssiden av utstyr 204, hvor den signalpakke (dataskur, "burst") som skal sendes ut, blir dannet. Det resulterende signal tilføres modulasjonsutstyr 208, hvis ut-gangssignal overføres via en senderenhet 210 og et dupleksfilter 112 til en an-tenne 214. De ovenfor nevnte blokker kan oppbygges på kjente måter.

Apparatet omfatter videre styre- og telleutstyr 226, som styrer driften av de ovenfor nevnte blokker. Styreinnretningen 226 kan anvendes til å justere sendereffekten for selve abonnentterminalen, hvilket vil si at signalerings- og trafikkanalene for abonnentterminalen kan justeres. I arrangementet i henhold til oppfinnelsen gjelder dette særlig styresignalets justering av sendereffekten i basisstasjonene. Når effekten av styresignalet reguleres, kan antallet basisstasjoner som befinner seg innenfor abonnentterminalens dekningsområde, begrenses. Dette gir den fordel at abonnentterminalen bare behøver å holde aktive 1 til 3 basisstasjoner som gir den beste forbindelse, og kan oppdatere denne gruppe raskt ved hjelp av signalering i samsvar med oppfinnelsen. Dette fører fordelaktig til en arbeids-funksjon av samme art som en hard overlevering i nedadgående senderetning med en meget liten effektiv overleveringsmargin. Styreinnretningen 226 mottar og sammenlikner signaler fra forskjellige basisstasjoner. På grunnlag av denne sammenlikning danner en innretning 226a i styreinnretningen et styresignal eller flere sådanne signaler for justering av sendereffekten for basisstasjonene, idet dette signal eller disse signaler normalt overføres gjennom senderdelen. Justering av basisstasjonenes sending gir den fordel at det forstyrrelsesnivå som forårsakes av basisstasjonene, kan senkes, da den totale sendereffekt fra flere basisstasjoner kan optimaliseres for tilpasning til enhver situasjon. I arrangementet i henhold til oppfinnelsen justeres sendingen fra basisstasjonene på en slik måte at styresignalet slår basisstasjonenes sending på eller av. Når basisstasjonens sending nedkoples, blir dens sendereffekt slått helt av, eller sendereffekten reduseres i et visst forhold, for eksempel 20 dB. Den fordel som oppnås ved denne prosedyre, er en rask overlevering. Styreinnretningen 226 kan også anvendes for å justere sendereffekten for selve terminalutstyret, og fordelen ved dette er at antallet basisstasjoner som terminalutstyret kommuniserer med, kan begrenses, og antallet forstyrrelsessignaler kan samtidig reduseres. Styreinnretningene 226 og 226a i abonnentterminalen foreligger vanligvis i form av en prosessor, men de kan også opprettes ved hjelp av flere andre arter elektroniske kretser, som kan utføre lignende funksjoner som en prosessor. Abonnentterminalen omfatter også midler 220, 226 for å måle styrken av et pilotsignal den har mottatt fra en basisstasjon. Hvis systemet er et CDMA-system, omfatter detektorblokken i mottakerne, som vanligvis er oppbygget i samsvar med rakeprinsippet, typisk flere mottakergrener, hvorav minst en er en såkalt søkergren som måler styrken av pilotsignalene.

Figur 3 er et blokkskjema som viser en sender/mottaker i en basisstasjon. Sender/mottakeren i basisstasjonen er nesten identisk med den tilsvarende kom-binasjon av sender og mottaker i abonnentterminalen. Sender/mottaker i det celledelte radiosystem omfatter i henhold til oppfinnelsen utstyr 220, 226 for å anslå svekkingen over forbindelsen mellom terminalutstyret og basisstasjonen ved hjelp av mottatt effekt i pilotsignalet, samt den effekt som anvendes ved sendingen. Basisstasjonens sender/mottaker omfatter videre midler 220, 226 for å anslå signal/støy-forholdet for den oppadgående senderetning på grunnlag av den totale forstyrrelse, svekkingen over forbindelsen, samt terminalutstyrets sendereffekt. Basisstasjonsutstyret omfatter også midler 220,226 for å måle den totale forstyrrelse for det signal den har mottatt fra terminalutstyrene, samt midler 220 til 214, 226 for å sende et pilotsignal med kjent sendereffekt.

Den største forskjell mellom arrangementet i henhold til oppfinnelsen og den tidligere kjente teknikk ligger da i styreinnretningen 226. Denne styreinnretningen 226 i basisstasjonens sender/mottaker i arrangementet i henhold til oppfinnelsen, omfatter midler 226b for å innlede en sending til abonnentterminalen når basisstasjonen identifiserer styresignalet fra abonnentterminalen, og ved hjelp av de samme midler 226b avslutter også basisstasjonen sendingen til abonnentterminalen når basisstasjonen ikke lenger identifiserer det styresignal som sendes ut at abonnentterminalen for å slå på sendingen, eller når basisstasjonen mottar et styresignal som sendingen slås av ved hjelp av. Det er mulig å avslutte sendingen langsomt ved hjelp av midlene 226b, samt å unngå en umiddelbar avbrytelse ved å redusere basisstasjonens sendereffekt innenfor en forut bestemt forsinkelsestid. Avslutning av sendingen når styresignalet ikke lenger er klart, reduserer antallet basisstasjoner som kommuniserer med en spesiell abonnentterminal, og nedset-ter således også forstyrrelsesvirkningen. At man unngår et umiddelbart avbrudd av forbindelsen, gir den fordel at forbindelsen mellom basisstasjonen og abonnentterminalen ikke går tapt på grunn av en midlertidig svekkelse av signal/støy-forholdet. Styreinnretningene 226 og 226b i basisstasjonen er typisk oppbygd som en prosessor, men de kan også realiseres med flere andre typer elektroniske kretser som er i stand til å utføre lignende funksjoner som en prosessor.

Selv om oppfinnelsen er beskrevet ovenfor under henvisning til det viste eksempel på de vedføyde tegninger, vil det være klart at oppfinnelsen ikke er begrenset til dette, men kan modifiseres på mange forskjellige måter i samsvar med den oppfinnelsesidé som er fastlagt ved de etterfølgende patentkrav.

Claims (21)

1. Fremgangsmåte for overlevering i et celledelt radiosystem som omfatter minst en abonnentterminal (101 og 102) og en basisstasjon (103 -107), og hvori abonnentterminalen (101) opprettholder og kontinuerlig oppdaterer et aktivt sett av basisstasjoner (103 -106), idet en eller flere basisstasjoner (103 -106) som tilhø-rer det aktive sett, har en forbindelse eller utstyr for forbindelsesoppsett til abonnentterminalen (101), karakterisert ved at abonnentterminalen (101) styrer den nedadgående sending for en eller flere basisstasjoner (103 -106) i det aktive sett på en slik måte at hver basisstasjon (103 -106) slår sin sending på eller av.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at abonnentterminalen (101) sender ut et styresignal (110) på grunnlag av hvilket basisstasjonen (103 -106) slår på sin nedadgående sending.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at abonnentterminalen (101) sender ut et styresignal (110) som basisstasjonen (103 -106) slår av sin nedadgående sending på grunnlag av.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at abonnentterminalen (101) styrer sin signalering og sin trafikkanal på en slik måte at en eller flere basisstasjoner (103 - 106) i det aktive sett mister sin forbindelse med abonnentterminalen (101), hvorpå basisstasjonen (103 -106) slår av sin nedadgående sending.

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, 3 eller 4, karakterisert ved at basisstasjonen (103 -106) avbryter sin forbindelse med abonnentterminalen (101) etter en forut fastlagt tidsforsinkelse.

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 1,3 eller 4, karakterisert ved at basisstasjonen (103 -106) avbryter forbindelsen med abonnentterminalen (101) ved å redusere sendereffekten innen en forut bestemt tidsperiode.

7. Fremgangsmåte som angitt i krav 2 eller 3, karakterisert ved at abonnentterminalen (101) sender ut et separat styresignal (110) for hver basisstasjon.

8. Fremgangsmåte som angitt i krav 2, karakterisert ved at abonnentterminalen (101) sender ut et styresignal (110) som er felles for alle basisstasjoner (103 -106) i det aktive sett.

9. Fremgangsmåte som angitt i krav 2, karakterisert ved at abonnentterminalen (101) sender ut et styresignal (110) med det jevne tidsmellomrom.

10. Fremgangsmåte som angitt i krav 9, karakterisert ved at når overføring av trafikkanalene finner sted med regelmessige mellomrom i form av overføringsblokker, sender abonnentterminalen (101) styresignaler (110) med tidsmellomrom tilsvarende en overføringsblokk.

11. Fremgangsmåte som angitt i krav 2 eller 3, karakterisert ved at når styresignalet (110) som er beregnet for basisstasjonen (103 -106), er oppdelt i fragmenter som mottas av forskjellige basisstasjoner (103 -106), blir styresignalet (110) som er beregnet for hver basisstasjon, sammenstilt i en basisstasjon-styringsenhet (108) eller i en annen del av nettverket ut fra nevnte fragmenter, og styresignalene som dannes på denne måte, signaleres tilbake til basisstasjonene (103 -106).

12. Celledelt radiosystem som omfatter minst en abonnentterminal (101 og 102) og en basisstasjon (103 -107), og hvor abonnentterminalen opprettholder og kontinuerlig oppdaterer et aktivt sett av basisstasjoner (103 -106), idet en eller flere basisstasjoner som tilhører dette aktive sett har en forbindelse eller utstyr for forbindelsesoppsett til abonnentterminalen, karakterisert ved at abonnentterminalen (101) omfatter utstyr (226a) for å styre en eller flere basisstasjoner i det aktive sett på en slik måte at hver basisstasjon (103 -106) slår sin nedadgående sending på eller av.

13. Celledelt radiosystem som angitt i krav 12, karakterisert ved at abonnentterminalen (101) omfatter utstyr (226a) for å utforme og sende ut et styresignal (110) som basisstasjonen (103 -106) slår sin sending på med.

14. Celledelt radiosystem som angitt i krav 12, karakterisert ved at abonnentterminalen (101) omfatter utstyr (226a) for utforming og utsendelse av et styresignal (110) som basisstasjonen (103 -106) slår sin sending av med.

15. Celledelt radiosystem som angitt i krav 12, karakterisert ved at abonnentterminalen (101) omfatter utstyr (226) for å styre sin egen signalering og trafikkanaler på en slik måte at en eller flere basisstasjoner (103 -106) i det aktive sett mister forbindelsen med abonnentterminalen, og basisstasjonen (103 -106) omfatter midler for å slå av sin nedadgående sending når den mister sin forbindelse med abonnentterminalen.

16. Celledelt radiosystem som angitt i krav 12,14 eller 15, karakterisert ved at basisstasjonen (103 -107) omfatter utstyr (226b) for å slå av sendingen etter en forut fastlagt tidsforsinkelse.

17. Celledelt radiosystem som angitt i krav 12,14 eller 15, karakterisert ved at basisstasjonen (103-107) omfatter utstyr (226b) for å slå av sendingen ved å redusere sendereffekten innen en forutbestemt tidsperiode.

18. Celledelt radiosystem som angitt i krav 13 eller 14, karakterisert ved at abonnentterminalen (101) omfatter utstyr (226a) for å sende ut et styresignal (110) separat for hver basisstasjon.

19. Celledelt radiosystem som angitt i krav 13 eller 14, karakterisert ved at abonnentterminalen (101) omfatter utstyr (226a) for å sende ut et styresignal (110) som er felles for alle basisstasjoner (103 -106) i det aktive sett.

20. Celledelt radiosystem som angitt i krav 12, karakterisert ved at abonnentterminalen (101) omfatter utstyr (226a) for å sende ut et styresignal (110) med jevne tidsmellomrom.

21. Celledelt radiosystem som angitt i krav 20, karakterisert ved at når overføringen av trafikkanaler finner sted med jevne tidsmeltomrom i form av overføringsbiokkene, omfatter abonnentterminalen (101) utstyr (226a) for å sende ut et styresignal (110) med mellomrom tilsvarende en overføringsblokk.