NO321830B1 - Desmethylselegiline or salt thereof, drug comprising the compound, and uses thereof - Google Patents

Desmethylselegiline or salt thereof, drug comprising the compound, and uses thereof Download PDF

Info

Publication number
NO321830B1
NO321830B1 NO19973261A NO973261A NO321830B1 NO 321830 B1 NO321830 B1 NO 321830B1 NO 19973261 A NO19973261 A NO 19973261A NO 973261 A NO973261 A NO 973261A NO 321830 B1 NO321830 B1 NO 321830B1
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
desmethylselegiline
selegiline
disease
dms
compound
Prior art date
Application number
NO19973261A
Other languages
Norwegian (no)
Other versions
NO973261L (en
NO973261D0 (en
Inventor
Discodis
Cheryl D Blume
Original Assignee
Somerset Pharmaceuticals Inc
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Priority claimed from PCT/US1996/001561 external-priority patent/WO1996022068A2/en
Application filed by Somerset Pharmaceuticals Inc filed Critical Somerset Pharmaceuticals Inc
Publication of NO973261D0 publication Critical patent/NO973261D0/en
Publication of NO973261L publication Critical patent/NO973261L/en
Publication of NO321830B1 publication Critical patent/NO321830B1/en

Links

Classifications

    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K31/00Medicinal preparations containing organic active ingredients
    • A61K31/13Amines
    • A61K31/135Amines having aromatic rings, e.g. ketamine, nortriptyline
    • A61K31/137Arylalkylamines, e.g. amphetamine, epinephrine, salbutamol, ephedrine or methadone

Landscapes

  • Health & Medical Sciences (AREA)
  • Emergency Medicine (AREA)
  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Medicinal Chemistry (AREA)
  • Pharmacology & Pharmacy (AREA)
  • Epidemiology (AREA)
  • Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
  • Animal Behavior & Ethology (AREA)
  • General Health & Medical Sciences (AREA)
  • Public Health (AREA)
  • Veterinary Medicine (AREA)
  • Acyclic And Carbocyclic Compounds In Medicinal Compositions (AREA)

Abstract

Fremgangsmåter og farmasøytiske blandinger for anvendelse av selegilinmetabolitten desmetylselegilin og stereoisomere former derav. Den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer spesielt nye blandinger og fremgangsmåter for anvendelse av desmetylselegilin, og/eller ent-desmetylselegilin, for selegilinresponsive sykdommer og tilstander. Sykdommer og tilstander som er responsive på selegilin, inkluderer dem som frembringes ved neuronal degenerering eller neuronalt trauma, og dem som skyldes immunsystem dysfunksjon. Desmetylselegilin, og/eller ent-desmetylselegilin, administreres enten oralt eller på en administreringsmåte som ikke er avhengig av absorpsjon i mage/tarmsystemet. Desmetylselegilin er R(-)-enantiomeren av N-metylN-(prop)-2-ynyl)-2-aminofenylpropan og ent-desmetylselegilin er S(+)-enantiomeren. Krevde blandinger inkluderer både R(-) og S(+)-isomerene så vel som blandinger derav. Farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalter kan også anvendes. Effektive doseringer er en daglig dose på minst ca. 0,0015mg/kg legemsvekt.Methods and pharmaceutical compositions for the use of the selegiline metabolite desmethylselegiline and stereoisomeric forms thereof. The present invention provides in particular new compositions and methods for the use of desmethylselegiline, and/or ent-desmethylselegiline, for selegiline-responsive diseases and conditions. Diseases and conditions responsive to selegiline include those produced by neuronal degeneration or neuronal trauma, and those resulting from immune system dysfunction. Desmethylselegiline, and/or ent-desmethylselegiline, is administered either orally or by a route of administration that does not depend on absorption in the gastrointestinal system. Desmethylselegiline is the R(-)-enantiomer of N-methylN-(prop)-2-ynyl)-2-aminophenylpropane and ent-desmethylselegiline is the S(+)-enantiomer. Claimed mixtures include both the R(-) and S(+) isomers as well as mixtures thereof. Pharmaceutically acceptable acid addition salts may also be used. Effective dosages are a daily dose of at least approx. 0.0015mg/kg body weight.

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en forbindelse som inneholder desmetylselegilin eller salt derav, medikament omfattende forbindelsen, samt anvendelser derav. Selegilinmetabolitten desmetylselegilin og dens enantiomer, ent-desmetylselegilin, anvendes i medikamenter. Spesielt skal den foreliggende oppfinnelse tilveiebringe forbindelser og medikamenter for anvendelse av disse ved selegilinresponsive sykdommer og tilstander. The present invention relates to a compound containing desmethylselegiline or a salt thereof, a drug comprising the compound, as well as uses thereof. The selegiline metabolite desmethylselegiline and its enantiomer, ent-desmethylselegiline, are used in medicines. In particular, the present invention shall provide compounds and drugs for the use of these in selegiline-responsive diseases and conditions.

To adskilte monoaminoksydase-enzymer er kjent i teknologien. Monoaminoksydase A (MAO-A) og monoaminoksydase B (MAO-B). De cDNA'er som koder for disse enzymer, har forskjellige promotorregioner og særskilte eksondeler, som indikerer at de er kodet uavhengig i forskjellige genstillinger. Dessuten har analyse av de to protein vist forskjeller i sine respektive aminosyresekvenser. Two distinct monoamine oxidase enzymes are known in the art. Monoamine oxidase A (MAO-A) and monoamine oxidase B (MAO-B). The cDNAs that code for these enzymes have different promoter regions and distinct exons, which indicate that they are coded independently in different gene positions. Furthermore, analysis of the two proteins has shown differences in their respective amino acid sequences.

Den første forbindelse som er funnet selektivt å inhibere MAO-B var R-(-)-N-metyl-N-(prop-2-ynyl)-2-aminofenylpropan, også kjent som L-(-)-deprenyl, R-(-)-deprenyl eller selegilin. Selegilin har følgende strukturformel: The first compound found to selectively inhibit MAO-B was R-(-)-N-methyl-N-(prop-2-ynyl)-2-aminophenylpropane, also known as L-(-)-deprenyl, R- (-)-deprenyl or selegiline. Selegiline has the following structural formula:

Selektiviteten til selegilin for inhibering av MAO-B er viktig for dens sikkerhetsprofil etter oral administrering. Tranylcypromin (en MAO-inhibitor innført for ca. 30 år siden, men deretter trukket tilbake på grunn av sine alvorlige hypertensive bivirkninger), i motsetning til selegilin, er en ikke-selektiv inhibitor for MAO. Den akutte toksisitet av tranylcypromin kommer fra inhibering av MAO-A som interfererer med metabolismen av tyramin. Tyramin blir normalt metabolisert i mage/tarmkanalen av MAO-A, men når MAO-A blir inhibert blir tyraminabsorpsjonen øket etter inntaket av tyraminholdige matvarer så som ost, øl, sild osv. Dette fører til frigiving av katekolaminer som kan utløse en hypertensiv krise og fremkalle «oste-effekten». Denne effekt karakteriseres av Goodman og Gilman som den mest alvorlige toksiske effekt i forbindelse med MAO-A inhibitorer. The selectivity of selegiline for inhibition of MAO-B is important for its safety profile after oral administration. Tranylcypromine (an MAO inhibitor introduced about 30 years ago but subsequently withdrawn due to its severe hypertensive side effects), unlike selegiline, is a non-selective inhibitor of MAO. The acute toxicity of tranylcypromine comes from inhibition of MAO-A which interferes with the metabolism of tyramine. Tyramine is normally metabolized in the stomach/intestinal tract by MAO-A, but when MAO-A is inhibited, tyramine absorption is increased after the consumption of tyramine-containing foods such as cheese, beer, herring, etc. This leads to the release of catecholamines that can trigger a hypertensive crisis and induce the "cheese effect". This effect is characterized by Goodman and Gilman as the most serious toxic effect in connection with MAO-A inhibitors.

En av metabolittene til selegilin er dens N-desmetylanalog. Strukturelt vil desmetylselegilinmetabolitten være den R(-) enantiomere form av et sekundært amin med formelen: One of the metabolites of selegiline is its N-desmethyl analogue. Structurally, the desmethylselegiline metabolite will be the R(-) enantiomeric form of a secondary amine with the formula:

Tidligere var desmetylselegilin ikke kjent for å ha farmasøytisk anvendelige MAO-relaterte effekter, kraftige og selektive inhibitoriske virkninger på MAO-B. Under bestemmelse av anvendeligheten av desmetylselegilin for formålet med den foreliggende oppfinnelse, ble de MAO-relaterte effekter av desmetylselegilin mere fullstendig karakterisert. Denne karakterisering har fastslått at desmetylselegilin har svært svake MAO-B inhibitoriske virkninger, og ingen fordeler i selektivitet med hensyn til MAO-B sammenlignet med selegilin. Previously, desmethylselegiline was not known to have pharmaceutically useful MAO-related effects, potent and selective inhibitory effects on MAO-B. In determining the applicability of desmethylselegiline for the purpose of the present invention, the MAO-related effects of desmethylselegiline were more fully characterized. This characterization has established that desmethylselegiline has very weak MAO-B inhibitory effects, and no advantage in selectivity with respect to MAO-B compared to selegiline.

Den foreliggende karakterisering etablerte for eksempel at selegilin har en IC50 - verdi mot MAO-B i humane blodplater på 5 x 10"<9> molar, mens IC50 -verdien for desmetylselegilin er 4 x 10~7 molar, hvilket indikerer at sistnevnte er ca. 80 ganger mindre potent som MAO-B inhibitor enn førstnevnte. Lignende karakteristikker kan sees i de følgende data som måler inhibering av MAO-B og MAO-A i rotte-cortex mitokondrierike fraksjoner: The present characterization established, for example, that selegiline has an IC50 value against MAO-B in human platelets of 5 x 10"<9> molar, while the IC50 value for desmethylselegiline is 4 x 10~7 molar, which indicates that the latter is approx. . 80 times less potent as an MAO-B inhibitor than the former. Similar characteristics can be seen in the following data measuring inhibition of MAO-B and MAO-A in rat cortex mitochondria-rich fractions:

Som det fremgår fra tabellen ovenfor er selegilin ca. 128 ganger mere potent som inhibitor for MAO-B i forhold til MAO-A, mens desmetylselegilin er bare 97 ganger mere potent som inhibitor for MAO-B i forhold til MAO-A. Følgelig synes desmetylselegilin å ha en ca. like høy selektivitet for MAO-B sammenlignet med MAO-A som selegilin, riktignok med en betydelig redusert potens. As can be seen from the table above, selegiline is approx. 128 times more potent as an inhibitor of MAO-B compared to MAO-A, while desmethylselegiline is only 97 times more potent as an inhibitor of MAO-B compared to MAO-A. Accordingly, desmethylselegiline appears to have an approx. equally high selectivity for MAO-B compared to MAO-A as selegiline, albeit with a significantly reduced potency.

Tilsvarende resultater oppnås i rottehjernevev. Selegilin har en IC50 -verdi for MAO-B på 0,11 x 10"<7> molar, mens ICso-verdien for desmetylselegilin er 7,3 x 10"7 molar, hvilket indikerer at desmetylselegilin er ca. 70 ganger mindre potent som MAO-B inhibitor enn selegilin. Begge forbindelser har lav potens for inhibering av MAO-A i rottehjernevev, 0,18 x 10"<5> for selegilin, 7,0 x 10"5 for desmetylselegilin. Desmetylselegilin er således ca. 39 ganger mindre potent enn selegilin for inhibering av MAO-A. Similar results are obtained in rat brain tissue. Selegiline has an IC50 value for MAO-B of 0.11 x 10"<7> molar, while the IC50 value for desmethylselegiline is 7.3 x 10"7 molar, indicating that desmethylselegiline is approx. 70 times less potent as an MAO-B inhibitor than selegiline. Both compounds have low potency for inhibition of MAO-A in rat brain tissue, 0.18 x 10"<5> for selegiline, 7.0 x 10"5 for desmethylselegiline. Desmethylselegiline is thus approx. 39 times less potent than selegiline for inhibiting MAO-A.

Basert på dens farmakologiske profil som fremsatt ovenfor, vil desmetylselegilin som MAO-B inhibitor ikke gi noen fordeler hverken i potens eller selektivitet sammenlignet med selegilin. Tvert imot antyder disse in vitro data ovenfor at anvendelse av desmetylselegilin som MAO-B inhibitor størrelsesordenmessig krever 70 ganger mengden av selegilin. Based on its pharmacological profile as set out above, desmethylselegiline as an MAO-B inhibitor will not provide any advantages in either potency or selectivity compared to selegiline. On the contrary, these in vitro data above suggest that the use of desmethylselegiline as an MAO-B inhibitor requires an order of magnitude of 70 times the amount of selegiline.

Potensen av desmetylselegilin som MAO-B inhibitor in vivo er blitt rapportert av Heinonen, E.H., et al. («Desmethylselegiline, a metabolite of selegiline, is an irreversible inhibitor of MAO-B in human subjects,» referert i akademisk avhandling «Selegiline in the Treatment of Parkinson's Disease» fra forskningsrapporter fra Department of Neurology, Universitetet i Turku, Turku, Finland, nr. 33 (1995), sidene 59-61). Ifølge Heinonen vil desmetylselegilin in vivo ha bare ca. en femdel av den MAO-B inhibitoriske effekt som selegilin, dvs. at en dose på 10 mg desmetylselegilin ville være nødvendig for den samme MAO-B virkning som 1,8 mg selegilin. The potency of desmethylselegiline as an MAO-B inhibitor in vivo has been reported by Heinonen, E.H., et al. ("Desmethylselegiline, a metabolite of selegiline, is an irreversible inhibitor of MAO-B in human subjects," referenced in academic thesis "Selegiline in the Treatment of Parkinson's Disease" from research reports from the Department of Neurology, University of Turku, Turku, Finland, No. 33 (1995), pages 59-61). According to Heinonen, desmethylselegiline in vivo will have only approx. a fifth of the MAO-B inhibitory effect as selegiline, i.e. that a dose of 10 mg of desmethylselegiline would be necessary for the same MAO-B effect as 1.8 mg of selegiline.

De forskjellige sykdommer og tilstander som selegilin er kjent for å være anvendelige for, inkluderer: Depresjon, (US-patent 4,861,800); Alzheimers sykdom og Parkinsons sykdom, spesielt ved anvendelse av transdermale doseringsformer, innbefattet salver, kremer og plastere; makulær degenerasjon (US-patent 5,242,950); aldersavhengig degenerasjon, innbefattet nyrefunksjon og kognitiv funksjon som kommer til syne ved romlig læreevne (US-patent 5,151,449); hypofyseavhengig Cushings sykdom (US-patent 5,192,808); immunsystemdysfunksjon (US-patent 5,276,057); og schizofreni (US-patent 5,151,419). PCT-publisert søknad WO 92/17169 beskriver anvendelse av selegilin ved behandling av neuromuskulær og neurodegenerativ sykdom og ved behandling av CNS-skade på grunn av hypoksi, hypoglykemi, ischemisk slag eller trauma. The various diseases and conditions for which selegiline is known to be useful include: Depression, (US Patent 4,861,800); Alzheimer's disease and Parkinson's disease, especially when using transdermal dosage forms, including ointments, creams and patches; macular degeneration (US Patent 5,242,950); age-related degeneration, including renal function and cognitive function as manifested by spatial learning ability (US Patent 5,151,449); pituitary-dependent Cushing's disease (US Patent 5,192,808); immune system dysfunction (US Patent 5,276,057); and schizophrenia (US Patent 5,151,419). PCT published application WO 92/17169 describes the use of selegiline in the treatment of neuromuscular and neurodegenerative disease and in the treatment of CNS damage due to hypoxia, hypoglycaemia, ischemic stroke or trauma.

Selv om selegilin er kjent for å være effektiv ved behandling av de foran nevnte tilstander, kjenner man ikke hverken det presise antall eller karakteren av dens virkningsmekanisme eller mekanismer. Det er imidlertid evidens for at selegilin tilveiebringer neurobeskyttelse eller neuronal redning, muligens ved å redusere oksydativ neuronal skade, ved å øke mengden av enzymet superoksiddismutase, og/eller redusere dopaminkatabolismen. PCT-publisert søknad W092/17169 rapporterer for eksempel at selegilin virker ved direkte å holde ved like, forebygge tap av, og/eller assistere ved nervefunksjonen hos dyr. Although selegiline is known to be effective in treating the aforementioned conditions, neither the precise number nor the nature of its mechanism or mechanisms of action is known. However, there is evidence that selegiline provides neuroprotection or neuronal rescue, possibly by reducing oxidative neuronal damage, by increasing the amount of the enzyme superoxide dismutase, and/or reducing dopamine catabolism. PCT published application W092/17169 reports, for example, that selegiline works by directly maintaining, preventing loss of, and/or assisting nerve function in animals.

De biokjemiske virkninger av selegilin på neuronale celler er blitt inngående studert. Se for eksempel Tatton et al. «Selegiline Can Mediate Neuronal Rescue Rather than Neuronal Protection.» Movement Disorders 8 (Supp 1):S20-S30 (1993); Tatton et al., «Rescue of Dying Neurons,» J. Neurosci. Res. 30:666-672 (1991); og Tatton et al. «(-)-Deprenyl Prevents Mitochondrial Depotarization and Reduces Cell Death in Trophically-Deprived Cells,» 11th lnt'l Symp. on Parkinson's Disease, Roma, Italia, 26.-30.mars 1994. The biochemical effects of selegiline on neuronal cells have been extensively studied. See for example Tatton et al. "Selegiline Can Mediate Neuronal Rescue Rather than Neuronal Protection." Movement Disorders 8 (Supp 1):S20-S30 (1993); Tatton et al., "Rescue of Dying Neurons," J. Neurosci. Res. 30:666-672 (1991); and Tatton et al. "(-)-Deprenyl Prevents Mitochondrial Depotarization and Reduces Cell Death in Trophically-Deprived Cells," 11th lnt'l Symp. on Parkinson's Disease, Rome, Italy, March 26-30, 1994.

Selegilin er kjent for å være anvendelig når det administreres til et individ ved en rekke forskjellige administreirngsveier og doseringsformer. US-patent 4,812,481 (Degussa AG) beskriver for eksempel samtidig anvendelse av selegilin og amantadin i orale, perorale, enterale, pulmonare, rektale, nasale, vaginale, linguale, intravenøse, intraarterielle, intrakardiale, intramuskulære, intraperitoneale, intrakutane og subkutane formuleringer. US-patent 5,192,550 (Alza Corporation) beskriver en doseringsform omfattende en ytre vegg som er ugjennomtrengelig for selegilin, men gjennomtrengelig for ytre fluider. Denne doseringsform kan ha anvendbarhet for den orale, sublinguale eller via kinnet administrering av selegilin. På lignende måte beskriver US-patent 5,387,615 flere forskjellige selegilinblandinger, innbefattet tabletter, piller, kapsler, pulvere, aerosoler, stikkpiller, hudplastere, parenterale medikamenter og orale væsker, innbefattet olje/vann-suspensjoner, løsninger og emulsjoner. Også beskrevet er selegilinholdige formuleringer og anordninger med forsinket frigiving langtidsvirkende. Selegiline is known to be useful when administered to an individual by a number of different routes of administration and dosage forms. US patent 4,812,481 (Degussa AG) for example describes the simultaneous use of selegiline and amantadine in oral, peroral, enteral, pulmonary, rectal, nasal, vaginal, lingual, intravenous, intraarterial, intracardiac, intramuscular, intraperitoneal, intracutaneous and subcutaneous formulations. US Patent 5,192,550 (Alza Corporation) describes a dosage form comprising an outer wall impermeable to selegiline but permeable to external fluids. This dosage form may have applicability for the oral, sublingual or buccal administration of selegiline. Similarly, US Patent 5,387,615 describes several different selegiline formulations, including tablets, pills, capsules, powders, aerosols, suppositories, skin patches, parenteral drugs and oral liquids, including oil/water suspensions, solutions and emulsions. Also described are selegiline-containing formulations and devices with delayed release that are long-acting.

I tillegg til desmetylselegilin frembringer selegilin en annen direkte hoved-metabolitt, metamfetamin. Både desmetylselegilin og metamfetamin metaboliseres videre til amfetamin. De siste to metabolitter, amfetamin og metamfetamin, er kjent for å ha muligheten for å frembringe neurotoksiske virkninger på dopaminneuroner, og er uønskede biprodukter. I motsetning til selegilin vil desmetylselegilin ikke frembringe metamfetamin som metabolitt, bare amfetamin. In addition to desmethylselegiline, selegiline produces another major direct metabolite, methamphetamine. Both desmethylselegiline and methamphetamine are further metabolized to amphetamine. The last two metabolites, amphetamine and methamphetamine, are known to have the potential to produce neurotoxic effects on dopamine neurons, and are unwanted by-products. Unlike selegiline, desmethylselegiline will not produce methamphetamine as a metabolite, only amphetamine.

Selv om den er en svært potent og selektiv MAO-B inhibitor, vil den praktiske anvendelse av selegilin følgelig være begrenset ved dens doseavhengige spesifisitet for MAO-B, og av farmakologien til selegilinmetabolitter dannet etter administrering. Consequently, although a highly potent and selective MAO-B inhibitor, the practical use of selegiline will be limited by its dose-dependent specificity for MAO-B, and by the pharmacology of selegiline metabolites formed after administration.

Den foreliggende oppfinnelse angår den overraskende oppdagelse at både desmetylselegilin («DMS» eller «R(-)DMS») og dens enantiomer (ent-desmetylselegilin, forkortet som «Ent-DMS» eller «S(+)DMS») er anvendelige til å tilveiebringe selegilinlignende effekter hos individer, til tross for dramatisk redusert MAO-B inhibitorisk aktivitet og en tilsynelatende mangel på øket selektivitet for MAO-B sammenlignet med selegilin. Det beskrives spesielt den overraskende oppdagelse at desmetylselegilin, ent-desmetylselegilin og deres isomere blandinger tilveiebringer en mer fordelaktig måte til å oppnå selegilinlignende terapeutiske effekter i selegilinresponsive sykdommer eller tilstander. The present invention relates to the surprising discovery that both desmethylselegiline ("DMS" or "R(-)DMS") and its enantiomer (ent-desmethylselegiline, abbreviated as "Ent-DMS" or "S(+)DMS") are useful for to provide selegiline-like effects in subjects, despite dramatically reduced MAO-B inhibitory activity and an apparent lack of increased selectivity for MAO-B compared to selegiline. In particular, it describes the surprising discovery that desmethylselegiline, ent-desmethylselegiline and their isomeric mixtures provide a more advantageous way to achieve selegiline-like therapeutic effects in selegiline-responsive diseases or conditions.

Den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer spesifikt: The present invention specifically provides:

I ett første aspekt en forbindelse kjennetegnet ved at den er S(+)-desmetylselegilin eller et farmasøytisk akseptabelt syreaddisjonssalt derav, for terapeutisk anvendelse. Foretrukne terapeutiske anvendelser er neurobeskyttelse, neuronal redning, gjenoppretting eller forbedring av immunsystemfunksjonen. Immunsviktfunksjonen kan eventuelt være AIDS, kreft eller bakterielle eller virale infeksjoner. Forbindelsen ifølge foreliggende oppfinnelse kan anvendes ved behandling av en selegilin responsiv sykdom slik som Parkinsons sykdom, Alzheimers sykdom, depresjon, glaukom, makulær degenerasjon, ischemi, diabetisk neuropati, oppmerksomhetssvikt-hyperaktivitetsforstyrrelse, postpolio syndrom, multippel sklerose, impotens, narkolepsi, kronisk tretthetssyndrom, skallethet, senil demens, hypoksi, kognitiv dysfunksjon, negativ symptomatologi ved schizofreni, amyotrof lateral sklerose, Tourettes syndrom, tardiv dyskinesi, toksisk neurodegenerering, aldersavhengig degenerasjon, Cushings sykdom, schizofreni, CNS-skade forårsaket av hypoksi, hypoglykemi og ischemisk slag eller trauma. In a first aspect, a compound characterized in that it is S(+)-desmethylselegiline or a pharmaceutically acceptable acid addition salt thereof, for therapeutic use. Preferred therapeutic applications are neuroprotection, neuronal rescue, restoration or enhancement of immune system function. The immunodeficiency function could possibly be AIDS, cancer or bacterial or viral infections. The compound according to the present invention can be used in the treatment of a selegiline responsive disease such as Parkinson's disease, Alzheimer's disease, depression, glaucoma, macular degeneration, ischemia, diabetic neuropathy, attention deficit hyperactivity disorder, post-polio syndrome, multiple sclerosis, impotence, narcolepsy, chronic fatigue syndrome, baldness, senile dementia, hypoxia, cognitive dysfunction, negative symptomatology in schizophrenia, amyotrophic lateral sclerosis, Tourette's syndrome, tardive dyskinesia, toxic neurodegeneration, age-related degeneration, Cushing's disease, schizophrenia, CNS damage caused by hypoxia, hypoglycaemia and ischemic stroke or trauma.

I et annet aspekt av foreliggende oppfinnelse tilveiebringes en anvendelse av forbindelsen ifølge foreliggende oppfinnelse for fremstilling av et medikament for anvendelse ved neurobeskyttelse eller neuronal redning, for gjenoppretting eller forbedring av immunsystemfunksjonen, for behandling av en selegilinresponsiv sykdom slik som Parkinsons sykdom, Alzheimers sykdom, depresjon, glaukom, makulær degenerasjon, ischemi, diabetisk neuropati, oppmerksomhetssvikt-hyperaktivitetsforstyrrelse (ADHD), postpolio syndrom, multippel sklerose, impotens, narkolepsi, kronisk tretthetssyndrom, skallethet, senil demens, hypoksi, kognitiv dysfunksjon, negativ symptomatologi ved schizofreni, amyotrof lateral sklerose, Tourettes syndrom, tardiv dyskinesi, toksisk neurodegenerering, aldersavhengig degenerasjon, Cushings sykdom, schizofreni, CNS-skade forårsaket av hypoksi, hypoglykemi og ischemisk slag eller trauma. Forbindelsen som anvendes kan foretrukket være et hydrokloridsalt. In another aspect of the present invention, there is provided a use of the compound of the present invention for the manufacture of a medicament for use in neuroprotection or neuronal rescue, for restoring or improving immune system function, for treating a selegiline-responsive disease such as Parkinson's disease, Alzheimer's disease, depression , glaucoma, macular degeneration, ischaemia, diabetic neuropathy, attention deficit hyperactivity disorder (ADHD), post-polio syndrome, multiple sclerosis, impotence, narcolepsy, chronic fatigue syndrome, baldness, senile dementia, hypoxia, cognitive dysfunction, negative symptomatology in schizophrenia, amyotrophic lateral sclerosis, Tourette's syndrome, tardive dyskinesia, toxic neurodegeneration, age-related degeneration, Cushing's disease, schizophrenia, CNS damage caused by hypoxia, hypoglycaemia and ischemic stroke or trauma. The compound used can preferably be a hydrochloride salt.

I et tredje aspekt omfatter foreliggende oppfinnelse et medikament som omfatter som aktiv bestanddel en forbindelse ifølge oppfinnelsen. I en foretrukket utførelse er forbindelse som omfattes av medikamentet i hydrokloridform. Medikamentet i henhold til oppfinnelsen er foretrukket tilpasset systemisk, parenteral, sublingula, buccal, rektal eller trandermal administrering. I ytterligere et aspekt ved foreliggende oppfinnelse tilveiebringes en anvendelse av forbindelsen R(-)-desmetylselegilin eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, for fremstilling av et medikament for anvendelse ved neurobeskyttelse eller neuronal redning, for gjenoppretting eller forbedring av immunsystemfunksjonen, for behandling av en selegilin responsiv sykdom som Parkinsons sykdom, Alzheimers sykdom, depresjon, glaukom, makulær degenerasjon, ischemi, diabetisk neuropati, oppmerksomhetssvikt-hyperaktivitetsforstyrrelse, postpolio syndrom, multippel sklerose, impotens, narkolepsi, kronisk tretthetssyndrom, skallethet, senil demens, hypoksi, kognitiv dysfunksjon, negativ symptomatologi ved schizofreni, amyotrof lateral sklerose, Tourettes syndrom, tardiv dyskinesi, toksisk neurodegenerering, aldersavhengig degenerasjon, Cushings sykdom, schizofreni, CNS-skade forårsaket av hypoksi, hypoglykemi og ischemisk slag eller trauma. In a third aspect, the present invention comprises a drug which comprises as active ingredient a compound according to the invention. In a preferred embodiment, the compound included in the medication is in hydrochloride form. The medication according to the invention is preferably adapted for systemic, parenteral, sublingual, buccal, rectal or transdermal administration. In a further aspect of the present invention, there is provided a use of the compound R(-)-desmethylselegiline or a pharmaceutically acceptable salt thereof, for the preparation of a medicament for use in neuroprotection or neuronal rescue, for restoring or improving immune system function, for treating a selegiline responsive disease such as Parkinson's disease, Alzheimer's disease, depression, glaucoma, macular degeneration, ischemia, diabetic neuropathy, attention deficit hyperactivity disorder, post-polio syndrome, multiple sclerosis, impotence, narcolepsy, chronic fatigue syndrome, baldness, senile dementia, hypoxia, cognitive dysfunction, negative symptomatology in schizophrenia, amyotrophic lateral sclerosis, Tourette's syndrome, tardive dyskinesia, toxic neurodegeneration, age-related degeneration, Cushing's disease, schizophrenia, CNS damage caused by hypoxia, hypoglycaemia and ischemic stroke or trauma.

I foretrukne utførelser av anvendelsen er forbindelsen et hydrokloridsalt og immunsviktfunksjonen er AIDS, kreft eller bakterielle eller virale infeksjoner. In preferred embodiments of the use, the compound is a hydrochloride salt and the immunodeficiency function is AIDS, cancer or bacterial or viral infections.

Som anvendt heri skal betegnelsen «selegilinresponsiv sykdom eller tilstand» referere til hvilken som helst av de forskjellige sykdommer eller tilstander hos pattedyr, innbefattet mennesker, som selegilin er kjent for å være anvendelig for. Spesielt skal en «selegilinresponsiv sykdom eller tilstand» referere til de forskjellige sykdommer eller tilstander beskrevet ovenfor, for eksempel Alzheimers sykdom, kognitiv dysfunksjon, neuronal redning og lignende. På lignende måte skal uttrykket «selegilinlignende terapeutisk effekt» referere til en eller flere av de helsebringende virkninger som utøves av selegilin hos et individ som blir behandlet for en selegilinresponsiv sykdom eller tilstand. As used herein, the term "selegiline-responsive disease or condition" shall refer to any of the various diseases or conditions in mammals, including humans, for which selegiline is known to be useful. In particular, a "selegiline-responsive disease or condition" shall refer to the various diseases or conditions described above, for example Alzheimer's disease, cognitive dysfunction, neuronal rescue and the like. Similarly, the term "selegiline-like therapeutic effect" shall refer to one or more of the health-promoting effects exerted by selegiline in an individual being treated for a selegiline-responsive disease or condition.

De selegilinresponsive sykdommer eller tilstander som er relatert til neuronal degenerering eller trauma og som gir respons på de foreliggende fremgangsmåter, inkluderer Parkinsons sykdom, Alzheimers sykdom, depresjon, glaukom, makulær degenerasjon, ischemi, diabetisk neuropati, oppmerksomhetssvikt-hyperaktivitetsforstyrrelse, postpolio syndrom, multippel sklerose, impotens, narkolepsi, kronisk tretthets syndrom, skallethet, senil demens, hypoksi, kognitiv dysfunksjon, negativ symptomatologi ved schizofreni, amyotrof lateral sklerose, Tourettes syndrom, tardiv dyskinesi og toksisk neurodegenerering. The selegiline-responsive diseases or conditions related to neuronal degeneration or trauma that respond to the present methods include Parkinson's disease, Alzheimer's disease, depression, glaucoma, macular degeneration, ischemia, diabetic neuropathy, attention deficit hyperactivity disorder, post-polio syndrome, multiple sclerosis , impotence, narcolepsy, chronic fatigue syndrome, baldness, senile dementia, hypoxia, cognitive dysfunction, negative symptomatology in schizophrenia, amyotrophic lateral sclerosis, Tourette's syndrome, tardive dyskinesia and toxic neurodegeneration.

Den foreliggende oppfinnelse omfatter også anvendelser for gjenoppretting eller forbedring av immunsystemfunksjonen ved R(-)DMS eller S(+)DMS. Slik forbedring eller gjenoppretting er blitt rapportert å forekomme når selegilin administreres til dyr. De tilstander eller sykdommer som lar seg behandle, inkluderer aldersavhengig immunsystemdysfunksjon, AIDS, kreft og smittsomme sykdommer. The present invention also includes applications for restoring or improving immune system function by R(-)DMS or S(+)DMS. Such improvement or recovery has been reported to occur when selegiline is administered to animals. The conditions or diseases that can be treated include age-related immune system dysfunction, AIDS, cancer and infectious diseases.

Avhengig av den spesielle vei som anvendes administreres enten desmetylselegilin eller ent-desmetylselegilin i form av en fri base eller som et fysiologisk akseptabelt ikke-toksisk syreaddisjonssalt. Slike salter inkluderer dem som er avledet fra organiske og uorganiske syrer så som, uten begrensning, saltsyre, hydrogen-bromidsyre, fosforsyre, svovelsyre, metansulfonsyre, eddiksyre, vinsyre, melkesyre, ravsyre, sitronsyre, eplesyre, maleinsyre, sorbinsyre, akontittsyre, salisylsyre, ftalsyre, emboninsyre, enantinsyre og lignende. Anvendelse av salter, spesielt hydroklorider, er spesielt ønskelig når administrasjonsveien anvender vandige løsninger, som for eksempel parenteral administrering; anvendelse av avgitt desmetylselegilin, eller ent-desmetylselegilin, i form av den frie base er spesielt anvendelig for transdermal administrering. Referanse heri til administrering av DMS eller ent-DMS eller blandinger derav vil følgelig omfatte både den frie base og syreaddisjonssaltformene. Depending on the particular route used, either desmethylselegiline or ent-desmethylselegiline is administered in the form of a free base or as a physiologically acceptable non-toxic acid addition salt. Such salts include those derived from organic and inorganic acids such as, without limitation, hydrochloric acid, hydrobromic acid, phosphoric acid, sulfuric acid, methanesulfonic acid, acetic acid, tartaric acid, lactic acid, succinic acid, citric acid, malic acid, maleic acid, sorbic acid, acontitic acid, salicylic acid, phthalic acid, embonic acid, enanthic acid and the like. The use of salts, especially hydrochlorides, is particularly desirable when the route of administration uses aqueous solutions, such as parenteral administration; the use of released desmethylselegiline, or ent-desmethylselegiline, in the form of the free base is particularly useful for transdermal administration. Reference herein to the administration of DMS or ent-DMS or mixtures thereof will therefore include both the free base and the acid addition salt forms.

Den optimale daglige dose av desmetylselegilin og/eller ent-desmetylselegillin anvendelig for formålet med den foreliggende oppfinnelse, blir bestemt ved fremgangsmåter kjent i teknologien, for eksempel basert på alvorlighetsgraden av den sykdom eller tilstand som behandles, tilstanden til det individ som blir gitt behandling, den ønskede grad av terapeutisk respons, og de samtidige terapier som administreres til pasienten eller dyret. Ordinært vil imidlertid den ansvarlige lege eller veterinær administrere en begynnende dose på minst ca. 0,0015 mg/kg, beregnet på basis av det frie sekundære amin, med anvendelse av progressivt høyere doser avhengig av responsen på terapien. Typisk vil den daglige dose være ca. 0,01 mg/kg og kan strekke seg til ca. 0,5 mg/kg av pasientens legemsvekt (idet alle slike doser igjen blir beregnet på basis av det frie sekundære amin). Disse retningslinjer krever videre at den aktuelle dose blir omhyggelig titrert av den ansvarlige lege eller veterinær avhengig av den individuelle pasientens eller dyrets alder, vekt, kliniske tilstand og observerte respons. The optimal daily dose of desmethylselegiline and/or ent-desmethylselegiline useful for the purposes of the present invention is determined by methods known in the art, for example based on the severity of the disease or condition being treated, the condition of the individual being treated, the desired degree of therapeutic response, and the concomitant therapies administered to the patient or animal. Ordinarily, however, the responsible doctor or veterinarian will administer an initial dose of at least approx. 0.0015 mg/kg, calculated on the basis of the free secondary amine, with the use of progressively higher doses depending on the response to therapy. Typically, the daily dose will be approx. 0.01 mg/kg and can extend to approx. 0.5 mg/kg of the patient's body weight (as all such doses are again calculated on the basis of the free secondary amine). These guidelines further require that the appropriate dose be carefully titrated by the responsible physician or veterinarian depending on the individual patient's or animal's age, weight, clinical condition and observed response.

Den daglige dose kan administreres i et enkelt eller multippelt doseringsregime. Doseringsreformen og regimet kan for eksempel tillate en kontinuerlig frigiving av relativt små mengder av den aktive bestanddel fra en enkelt doseringsenhet, så som et transdermalt plaster, i løpet av en eller flere dager. Dette er særlig ønskelig ved behandling av kroniske tilstander så som Parkinsons sykdom, Alzheimers sykdom og depresjon. Alternativt kan det være ønskelig ved tilstander så som ischemi eller neural skade å administrere en eller flere bestemte doser på en mere direkte systemisk måte så som intravenøst eller ved inhalasjon. I ytterligere andre tilfeller så som glaukom og makulær degenerering, kan det indikeres lokalisert administrering, så som via den intraokutære vei. The daily dose can be administered in a single or multiple dosage regimen. For example, the dosage regimen and regimen may permit the continuous release of relatively small amounts of the active ingredient from a single dosage unit, such as a transdermal patch, over the course of one or more days. This is particularly desirable when treating chronic conditions such as Parkinson's disease, Alzheimer's disease and depression. Alternatively, it may be desirable in conditions such as ischemia or neural damage to administer one or more specific doses in a more direct systemic manner such as intravenously or by inhalation. In still other cases such as glaucoma and macular degeneration, localized administration, such as via the intraocular route, may be indicated.

Når det gjelder oral administrering beskrives den uventede oppdagelse at den orale anvendelse av desmetylselegilin, og/eller ent-desmetylselegilin, vil være mer effektiv enn oralt selegilin for anvendelse ved flere forskjellige tilstander og sykdommer. Følgelig blir desmetylselegilin og dets enantiomer anvendt oralt hos individer hvor man ikke ville anvende selve selegilinet på grunn av bivirkninger. Regarding oral administration, the unexpected discovery is described that the oral use of desmethylselegiline, and/or ent-desmethylselegiline, will be more effective than oral selegiline for use in several different conditions and diseases. Accordingly, desmethylselegiline and its enantiomers are used orally in individuals where one would not use selegiline itself due to side effects.

Farmasøytiske blandinger inneholdende desmetylselegilin og/eller ent-desmetylselegilin kan fremstilles ifølge konvensjonell teknikk. For eksempel kan preparater for parenteral vei for administrering av desmetylselegilin, for eksempel intramuskulær, intravenøs og intraarteriell vei, anvende sterile isotoniske saltløsninger. Sterile isotoniske løsninger kan også anvendes for intraokulær administrering. Pharmaceutical compositions containing desmethylselegiline and/or ent-desmethylselegiline can be prepared according to conventional techniques. For example, preparations for the parenteral route of administration of desmethylselegiline, such as the intramuscular, intravenous, and intraarterial routes, may use sterile isotonic saline solutions. Sterile isotonic solutions can also be used for intraocular administration.

Transdermale doseringsenhetsformer av desmetylselegilin og/eller ent-desmetylselegilin kan fremstilles ved anvendelse av flere forskjellige tidligere beskrevne teknikker (se for eksempel US-patent nr. 4.861.800; 4.868.218, 5.128.145; 5.190.763; og 5.242.950; og EP-A 404807, EP-A 509761 og EP-A 593807). For eksempel kan det anvendes en monolitisk plasterstruktur hvori desmetylselegilin er direkte inkorporert i klebemiddelet, og denne blanding blir støpt fast på en baksidefolie. Transdermal dosage unit forms of desmethylselegiline and/or ent-desmethylselegiline can be prepared using several different previously described techniques (see, for example, US Patent Nos. 4,861,800; 4,868,218; 5,128,145; 5,190,763; and 5,242,950; and EP-A 404807, EP-A 509761 and EP-A 593807). For example, a monolithic plaster structure can be used in which desmethylselegiline is directly incorporated into the adhesive, and this mixture is cast firmly on a backing foil.

Alternativt kan desmetylselegilin, og/eller ent-desmetylselegilin, inkorporeres som et syreaddisjonssalt i et flersjikt plaster som gjennomfører en omdanning av saltet til den frie base, som beskrevet for eksempel i EP-A 593807. Alternatively, desmethylselegiline, and/or ent-desmethylselegiline, can be incorporated as an acid addition salt in a multi-layer plaster which carries out a conversion of the salt to the free base, as described for example in EP-A 593807.

Desmetylselegilin og/eller ent-desmetylselegilin kan også administreres av en anordning som anvender en lyotrop flytende krystallinsk blanding hvori for eksempel 5 til 15% desmetylselegilin blir kombinert med en blanding av flytende og faste poltetylenglykoler, en polymer og et ikke-ionisk tensid, eventuelt med tilsetning av propylenglykol og et emulgeringsmiddel. For ytterligere detaljer angående fremstillingen av slike transdermale preparater kan referanse gjøres til EP-A5509761. Desmethylselegiline and/or ent-desmethylselegiline can also be administered by a device using a lyotropic liquid crystalline mixture in which, for example, 5 to 15% of desmethylselegiline is combined with a mixture of liquid and solid polyethylene glycols, a polymer and a nonionic surfactant, optionally with addition of propylene glycol and an emulsifier. For further details regarding the preparation of such transdermal preparations reference can be made to EP-A5509761.

Siden betegnelsen «ent-desmetylselegilin» refererer til den S(+)-isomere form av desmetylselegilin, skal referanse ovenfor til blandinger av selegilin og ent-desmetylselegilin inkludere både racemiske og ikke-rasemiske blandinger av optiske isomerer. Since the term "ent-desmethylselegiline" refers to the S(+) isomeric form of desmethylselegiline, reference above to mixtures of selegiline and ent-desmethylselegiline shall include both racemic and non-racemic mixtures of optical isomers.

Individer som kan behandles av de foreliggende preparater og anvendelser inkluderer både menneskelige og ikke-menneskelige individer for hvilke selegilinlignende terapeutiske effekter er kjent for å være anvendelige. Følgelig vil blandingene og anvendelsene ovenfor tilveiebringe spesielt anvendelige terapier for pattedyr, spesielt huspattedyr. De foreliggende anvendelser og blandinger anvendes således til behandling av selegilinresponsive sykdommer eller tilstander i hunde- og kattearter. Subjects treatable by the present compositions and applications include both human and non-human subjects for which selegiline-like therapeutic effects are known to be applicable. Accordingly, the above compositions and uses will provide particularly useful therapies for mammals, especially domestic mammals. The present applications and mixtures are thus used for the treatment of selegiline-responsive diseases or conditions in canine and feline species.

Vellykket anvendelse av blandingene og anvendelsene ovenfor krever anvendelse av en effektiv mengde av desmetylselegilin, ent-desmetylselegilin eller en blanding derav. Selv om både desmetylselegilin og ent-desmetylselegilin er dramatisk mindre potente enn selegilin som inhibitorer for MAO, vil anvendelse av disse midler, eller en blanding av disse midler, ikke kreve en forholdsmessig øket dosering for å oppnå en selegilinlignende terapeutisk respons. Overraskende vil doseringer som er nødvendige for å oppnå en selegilinlignende terapeutisk effekt, være av samme størrelsesorden som de kjente doser av selegilin. Fordi både desmetylselegilin og ent-desmetylselegilin har en mye lavere inhibering av MAO-A ved slike doseringer, vil desmetylselegilin og ent-desmetylselegilin følgelig gi en betydelig bredere sikkerhetsmargin med hensyn til MAO-A assosiert toksisitet sammenlignet med selegilin. Spesielt vil risikoen for de skadelige effekter av MAO-A inhibering, for eksempel hypertensiv krise, bli minimalisert på grunn av den 40-70 ganger reduserte potens for MAO-A inhibering. Successful use of the above compositions and applications requires the use of an effective amount of desmethylselegiline, ent-desmethylselegiline or a mixture thereof. Although both desmethylselegiline and ent-desmethylselegiline are dramatically less potent than selegiline as inhibitors of MAO, the use of these agents, or a mixture of these agents, will not require a proportionately increased dosage to achieve a selegiline-like therapeutic response. Surprisingly, dosages necessary to achieve a selegiline-like therapeutic effect will be of the same order of magnitude as the known doses of selegiline. Because both desmethylselegiline and ent-desmethylselegiline have a much lower inhibition of MAO-A at such dosages, desmethylselegiline and ent-desmethylselegiline will therefore provide a significantly wider safety margin with respect to MAO-A associated toxicity compared to selegiline. In particular, the risk of the harmful effects of MAO-A inhibition, for example hypertensive crisis, will be minimized due to the 40-70 times reduced potency for MAO-A inhibition.

Som beskrevet ovenfor og til tross for sine demonstrerbart underlegne inhibitoriske egenskaper med hensyn til MAO-B inhibering, vil desmetylselegilin og dets enantiomer være signiftkant mer effektive enn selegilin for behandling av selegilinresponsive tilstander, for eksempel tilstander som er resultatet av neuronal degenerering eller neuronal trauma. I denne henseende vil desmetylselegilin og/eller dets enantiomer, i likhet med selegilin selv, være spesielt anvendelige når de administreres på en måte som ikke er avhengig av absorpsjon i den øvre mage/tarmkanal eller annet sted i mage/tarmkanalen. Foretrukne administreringsveier inkluderer den parenterale, lokale, transdermale, intraokulære, bukale, sublinguale, intranasale, vaginale, rektale og inhalasjonsveien. As described above and despite its demonstrably inferior inhibitory properties with respect to MAO-B inhibition, desmethylselegiline and its enantiomers will be significantly more effective than selegiline for the treatment of selegiline-responsive conditions, such as conditions resulting from neuronal degeneration or neuronal trauma. In this regard, desmethylselegiline and/or its enantiomers, like selegiline itself, will be particularly useful when administered in a manner that does not rely on absorption in the upper gastrointestinal tract or elsewhere in the gastrointestinal tract. Preferred routes of administration include the parenteral, topical, transdermal, intraocular, buccal, sublingual, intranasal, vaginal, rectal and inhalation routes.

Desmetylselegilin kan anvendes både i optiske aktive former og i racemisk form, det vil si som blandinger av desmetylselegilin og ent-desmetylselegilin. Desmetylselegilin, dets enantiomer og blandinger derav fremstilles beleilig ved fremgangsmåter kjent i teknologien, som beskrevet nedenfor i eksempel 1. Desmethylselegiline can be used both in optically active forms and in racemic form, i.e. as mixtures of desmethylselegiline and ent-desmethylselegiline. Desmethylselegiline, its enantiomers and mixtures thereof are conveniently prepared by methods known in the art, as described below in Example 1.

Kort beskrivelse av figurene Brief description of the figures

Figur 1: Effekt av selegilin på neuron overleving. Mesencefaliske kulturer ble fremstilt fra embryoniske 14 dager gamle rotter. Kulturene ble anvendt ved ca. 1,5 millioner celler pr. plate, og ble holdt enten i vekstmedium alene (kontrollkulturer) eller i vekstmedium supplementert med selegilin. På dag 1, 8 og 15, ble cellene immunfarget for tilstedeværelse av tyrosinhydroksylase («TH»). Fylte søyler representerer resultater oppnådd for kulturer holdt i nærvær av 50 (imolar selegilin og åpne søyler representerer resultater for kontrollkulturer. I alle tilfeller uttrykkes resultatene som en prosent av TH-positive celter til stede i kontrollkulturene på dag 1. Forkortelsen «DIV» refererer til «dager in vitro». Asterisker eller stjerner over søylene både i figur 1 og figurene diskutert nedenfor, indikerer et resultat som adskiller seg fra kontrollene i en mengde som er statistisk signifikant, det vil si P<0,05. Figur 2: [<3>H]-dopaminopptak i mesencefaliske celler. Celler dyrket som beskrevet ovenfor for figur 1, ble testet for sitt opptak av merket dopamin, og resultatene er vist i figur 2. Fylte kolonner representerer opptak i celler vedlikeholdt i nærvær av 50 smolar selegilin og åpne søyler representerer opptak i kontrollkulturer. Figur 3: Effekt av selegilin på glutamatreseptoravhengig neuronal celledød. Rotteembryo mesencefaliske celler ble dyrket som beskrevet ovenfor. Etter at kulturene fikk stabilisere seg, ble kulturmediet utvekslet daglig for et tidsrom av 4 dager for å indusere glutamatreseptoravhengig celledød. Avhengig av kulturen inneholdt mediet enten 0,5, 5,0 eller 50 fxmolar selegilin. Etter den siste medium utveksling, ble dyrkete celler immunfarget for tilstedeværelsen av tyrosinhydroksylase. Fra venstre til høyre skal søylene representere resultater for kontroller, 0,5, 5,0 og 50 limolar selegilin. Figur 4: Effekt av selegilin på dopaminopptak i neuronale kulturer. Rotte mesencefaliske celler ble dyrket, og mediet ble utvekslet på daglig basis som diskutert for figur 3. Opptak i cellene av tritiert dopamin ble målt, og resultatene er vist i figuren. Fra venstre til høyre er kolonnene i samme rekkefølge som for figur 3. Figur 5: Effekt av R(-)desmetylselegilin på glutamatreseptoravhengig neuronal celledød. Rotteembryo mesencefaliske kulturer ble fremstilt som beskrevet ovenfor, unntatt at R(-)DMS ble anvendt istedenfor selegilin. På dag 9 ble antallet TH-positive celler i kulturene bestemt. Resultatene er uttrykt som prosent av kontrollen. Fra venstre til høyre viser kolonnene resultater for kontroller, 0,5, 5 og 50 umolar R(-)DMS. Figur 6: Effekt av R(-)desmetylselegilin på dopaminopptak i neuronale kulturer. Cellekulturer ble fremstilt som beskrevet ovenfor for figur 5, og deretter testet for opptak av tritiert dopamin. Resultater for kontroller og for cellene holdt i nærvær av 0,5 limolar, 5^imolar og 50jimolar desmetylselegilin er vist fra venstre til høyre i figuren. Figur 7: Sammenligning av dopaminopptak i mesencefaliske celler inkubert i nærvær av forskjellige monoaminoksydaseinhibitorer. Rotteembryo mesencefaliske celler ble fremstilt som beskrevet for figurene 3-6, og inkubert i nærvær av flere forskjellige monoaminoksydaseinhibitorer. De undersøkte inhibitorer var selegilin; R(-)desmetylselegilin; pargylin; og klorgylin, alle ved konsentrasjoner på 0,5, 5 og 50|^molar. I tillegg ble cellene inkubert i nærvær av glutamatreseptorblokkeren MK-801 ved en konsentrasjon på 10 ^molar. Kulturene ble testet for opptak av tritiert dopamin. Figur 8: Inhibering av neuronalt dopamin neuronalt gjenopptak av deprenyl og enantiomerene av desmetylselegilin. Et in vitro nerveterminalt preparat (synaptosom preparat) ble fremstilt ved anvendelse av friskt rotteneostriatalt vev. Dette ble undersøkt for sin evne til å oppta tritiert dopamin i buffer alene eller i buffer supplementert med forskjellige konsentrasjoner av selegilin, R(-)desmetylselegilin eller S(+)desmetylselegilin. Opptak i nærvær av hver av MAO-inhibitorene ble uttrykt som prosent inhibering i forhold til opptak i nærvær av buffer alene, og resultatene er vist i figur 8. Som angitt i figuren ble diagrammene anvendt til å bestemme ID50-verdien for hvert testmiddel. ID50-verdien for S(+)DMS var 20|j.molar; for selegilin 80 |amolar; og for R(-)DMS ca. 100 umolar. Figur 9: In vivo MAO-B inhibering av marsvin hippocampus. Forskjellige doser av selegilin, R(-)desmetylselegilin og S(+)desmetylselegilin ble injisert daglig i marsvin for et tidsrom av 5 dager. Dyrene ble deretter avlivet, og MAO-B aktiviteten i hippocampusdelen av hjernen ble bestemt. Resultatene ble uttrykt som prosent inhibering i forhold til hippocampus MAO-B aktivitet i kontrolldyr, og er vist i figur 9. Diagrammene ble anvendt til å bestemme ID50-doseringen for hvert middet. ID50-verdien for selegilin var ca. 0,03 mg/kg; og for begge enantiomerene av DMS, ca. 0,3 mg/kg. Figur 10: In vitro interferon («IFN») fremstilling i miltceller fra rotter injisert med selegilin, R(-)DMS eller S(+)DMS. F344 rotter ble injisert ip, daglig i 60 dager med saltløsning, selegilin, R(-)DMS eller S(+)DMS. Alle injiserte rotter var gamle, dvs. mellom 18 og 20 måneder gamle. Etter å ha tillatt en 10 dagers «utvaskings» periode hvori det ikke ble gjort noen injeksjoner, ble rottene avlivet og deres milt fjernet. In vitro fremstillingen av interferon-y fra de stimulerte miltceller (lymfocytter) ble bestemt og sammenlignet med fremstilling fra miltceller (lymfocytter) fra ikke-injiserte gamle rotter og fra unge rotter (3 måneder gamle). Fra venstre til høyre skal søylene reflektere resultater for miltceller fra unge rotter; fra gamle rotter; fra gamle rotter injisert med saltløsning; fra gamle rotter injisert med 0,25 mg/kg selegilin; fra gamle rotter injisert med 1,0 mg/kg av selegilin; fra rotter injisert med 0,025 mg/kg av R(-)DMS; fra rotter injisert med 0,25 mg/kg av R(-)DMS; fra rotter injisert med 1,0 mg/kg av R(-)DMS; og fra rotter injisert med 1,0 mg/kg av S(+)DMS. Den.horisontale linje angir det punkt hvorved IFN-nivået adskiller seg signifikant (P<0,05) fra det nivå som observeres ved anvendelse av miltceller fra unge rotter. Resultatene er uttrykt som enheter pr. ml (u/ml). Figur 11: In vitro IFN fremstilling i miltceller fra gamle rotter. De samme resultater som er vist i figur 10, er gjentatt i figur 11, men uten å inkludere resultatene for miltceller fra unge rotter. «#» indikerer et resultat signifikant forskjellig (P<0,05) fra det som oppnås for miltceller fra gamle rotter injisert med saltløsning. «<*>» indikerer et resultat signifikant forskjellig fra alle grupper, unntatt gamle rotter injisert med 1,0 mg/kg deprenyl. Figur 12: In vitro interleukin-2 fremstilling fra miltceller fra gamle rotter. Rottene ble injisert som beskrevet ovenfor (se figur 10) og fremstillingen av interleukin-2 fra stimulerte miltceller ble bestemt. Rekkefølgen av søyler fra venstre til høyre er den samme som for figur 10. Figur 13: Prosent av rottemiltceller som er IgM-positive. Rottene ble injisert med saltløsning, selegilin, R(-)DMS eller S(+)DMS som beskrevet ovenfor (se figur 10). Milten fra rottene ble analysert for å bestemme den prosent av cellen som var IgM-positive, og resultatene er vist i figuren. Den horisontale linje i figuren tilsvarer den reduksjon i IgM-prosenten som er statistisk signifikant (P<0,05) i forhold til prosenten observert i milt oppnådd fra unge rotter. Søylene er i samme rekkefølge fra venstre til høyre som i figurene 10 og 12. Figur 14: Prosent av rottemiltceller som er CD5 positive. Eksperimentet i figur 13 ble gjentatt, men istedenfor å måle prosenten av celler som er IgM-positive, bestemte man den prosent som er CD5 positive. Figure 1: Effect of selegiline on neuron survival. Mesencephalic cultures were prepared from embryonic 14-day-old rats. The cultures were used at approx. 1.5 million cells per plate, and were kept either in growth medium alone (control cultures) or in growth medium supplemented with selegiline. On days 1, 8 and 15, the cells were immunostained for the presence of tyrosine hydroxylase ("TH"). Filled bars represent results obtained for cultures maintained in the presence of 50 (imolar selegiline and open bars represent results for control cultures. In all cases, results are expressed as a percentage of TH-positive cells present in the control cultures on day 1. The abbreviation "DIV" refers to "days in vitro." Asterisks or stars above the bars in both Figure 1 and the figures discussed below indicate a result that differs from the controls by an amount that is statistically significant, that is, P<0.05. Figure 2: [< 3>H]-dopamine uptake in mesencephalic cells Cells cultured as described above for Figure 1 were tested for their uptake of labeled dopamine, and the results are shown in Figure 2. Filled columns represent uptake in cells maintained in the presence of 50 smolar selegiline and open bars represent uptake in control cultures Figure 3: Effect of selegiline on glutamate receptor-dependent neuronal cell death Rat embryonic mesencephalic cells were cultured as described above for. After the cultures were allowed to stabilize, the culture medium was exchanged daily for a period of 4 days to induce glutamate receptor-dependent cell death. Depending on the culture, the medium contained either 0.5, 5.0 or 50 fxmolar selegiline. After the last medium exchange, cultured cells were immunostained for the presence of tyrosine hydroxylase. From left to right, the bars represent results for controls, 0.5, 5.0 and 50 limolar selegiline. Figure 4: Effect of selegiline on dopamine uptake in neuronal cultures. Rat mesencephalic cells were cultured and the medium was exchanged on a daily basis as discussed for Figure 3. Uptake into the cells of tritiated dopamine was measured and the results are shown in the figure. From left to right, the columns are in the same order as for Figure 3. Figure 5: Effect of R(-)desmethylselegiline on glutamate receptor-dependent neuronal cell death. Rat embryo mesencephalic cultures were prepared as described above, except that R(-)DMS was used instead of selegiline. On day 9, the number of TH-positive cells in the cultures was determined. The results are expressed as a percentage of the control. From left to right, the columns show results for controls, 0.5, 5 and 50 umolar R(-)DMS. Figure 6: Effect of R(-)desmethylselegiline on dopamine uptake in neuronal cultures. Cell cultures were prepared as described above for Figure 5, and then tested for uptake of tritiated dopamine. Results for controls and for the cells maintained in the presence of 0.5 limolar, 5.imolar and 50.imolar desmethylselegiline are shown from left to right in the figure. Figure 7: Comparison of dopamine uptake in mesencephalic cells incubated in the presence of different monoamine oxidase inhibitors. Rat embryo mesencephalic cells were prepared as described for Figures 3-6, and incubated in the presence of several different monoamine oxidase inhibitors. The inhibitors investigated were selegiline; R(-)desmethylselegiline; pargyline; and chlorgyline, all at concentrations of 0.5, 5 and 50 µmolar. In addition, the cells were incubated in the presence of the glutamate receptor blocker MK-801 at a concentration of 10 µM. The cultures were tested for uptake of tritiated dopamine. Figure 8: Inhibition of neuronal dopamine neuronal reuptake by deprenyl and the enantiomers of desmethylselegiline. An in vitro nerve terminal preparation (synaptosome preparation) was prepared using fresh rat neostriatal tissue. This was examined for its ability to take up tritiated dopamine in buffer alone or in buffer supplemented with different concentrations of selegiline, R(-)desmethylselegiline or S(+)desmethylselegiline. Uptake in the presence of each of the MAO inhibitors was expressed as percent inhibition relative to uptake in the presence of buffer alone, and the results are shown in Figure 8. As indicated in the figure, the charts were used to determine the ID50 value for each test agent. The ID 50 value for S(+)DMS was 20 µmolar; for selegiline 80 |amolar; and for R(-)DMS approx. 100 immolars. Figure 9: In vivo MAO-B inhibition of guinea pig hippocampus. Different doses of selegiline, R(-)desmethylselegiline and S(+)desmethylselegiline were injected daily into guinea pigs for a period of 5 days. The animals were then killed, and the MAO-B activity in the hippocampus part of the brain was determined. The results were expressed as percent inhibition in relation to hippocampal MAO-B activity in control animals, and are shown in figure 9. The diagrams were used to determine the ID50 dosage for each mite. The ID50 value for selegiline was approx. 0.03 mg/kg; and for both enantiomers of DMS, approx. 0.3 mg/kg. Figure 10: In vitro interferon ("IFN") production in spleen cells from rats injected with selegiline, R(-)DMS or S(+)DMS. F344 rats were injected ip, daily for 60 days with saline, selegiline, R(-)DMS or S(+)DMS. All injected rats were old, ie between 18 and 20 months old. After allowing a 10-day "washout" period during which no injections were made, the rats were euthanized and their spleens removed. In vitro production of interferon-γ from the stimulated spleen cells (lymphocytes) was determined and compared with production from spleen cells (lymphocytes) from non-injected old rats and from young rats (3 months old). From left to right, the bars should reflect results for spleen cells from young rats; from old rats; from old rats injected with saline; from old rats injected with 0.25 mg/kg selegiline; from aged rats injected with 1.0 mg/kg of selegiline; from rats injected with 0.025 mg/kg of R(-)DMS; from rats injected with 0.25 mg/kg of R(-)DMS; from rats injected with 1.0 mg/kg of R(-)DMS; and from rats injected with 1.0 mg/kg of S(+)DMS. The horizontal line indicates the point at which the IFN level differs significantly (P<0.05) from the level observed using spleen cells from young rats. The results are expressed as units per ml (u/ml). Figure 11: In vitro IFN production in spleen cells from old rats. The same results shown in Figure 10 are repeated in Figure 11, but without including the results for spleen cells from young rats. "#" indicates a result significantly different (P<0.05) from that obtained for spleen cells from old rats injected with saline. "<*>" indicates a result significantly different from all groups except aged rats injected with 1.0 mg/kg deprenyl. Figure 12: In vitro interleukin-2 production from spleen cells from old rats. The rats were injected as described above (see Figure 10) and the production of interleukin-2 from stimulated spleen cells was determined. The order of columns from left to right is the same as for Figure 10. Figure 13: Percentage of rat spleen cells that are IgM-positive. The rats were injected with saline, selegiline, R(-)DMS or S(+)DMS as described above (see Figure 10). The spleens from the rats were analyzed to determine the percentage of cells that were IgM positive, and the results are shown in the figure. The horizontal line in the figure corresponds to the reduction in the IgM percentage which is statistically significant (P<0.05) in relation to the percentage observed in spleens obtained from young rats. The columns are in the same order from left to right as in Figures 10 and 12. Figure 14: Percentage of rat spleen cells that are CD5 positive. The experiment in Figure 13 was repeated, but instead of measuring the percentage of cells that are IgM positive, the percentage that is CD5 positive was determined.

Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen Detailed description of the invention

Den overraskende anvendbarhet av desmetylselegilin og ent-desmetylselegilin til behandling av selegilinresponsive sykdommer eller tilstander kan delvis henføres til deres kraftige virkning i å forebygge tap av dopaminerge neuroner ved å befordre reparasjon og helbredelse. Ved doser så lave som 0,01 mg/kg, hvorved liten eller ingen MAO-B inhibering vanligvis blir observert, kan det følgelig observeres en reversering i neuronal skade og/eller død. Fordi desmetylselegilin og ent-desmetylselegilin forebygger tap og lettere gjenopprettelse av nervecellefunksjonen, vil de være av verdi ved en rekke forskjellige neurodegenerative og neuromuskulære sykdommer. I denne henseende vil desmetylselegilin og ent-desmetylselegilin være betydelige mere potente enn selegilin, som beskrevet mer empirisk i eksemplene nedenfor. The surprising utility of desmethylselegiline and ent-desmethylselegiline in the treatment of selegiline-responsive diseases or conditions may be attributed in part to their potent action in preventing loss of dopaminergic neurons by promoting repair and healing. Consequently, at doses as low as 0.01 mg/kg, at which little or no MAO-B inhibition is usually observed, a reversal in neuronal damage and/or death can be observed. Because desmethylselegiline and ent-desmethylselegiline prevent loss and facilitate restoration of nerve cell function, they will be of value in a number of different neurodegenerative and neuromuscular diseases. In this respect, desmethylselegiline and ent-desmethylselegiline will be significantly more potent than selegiline, as described more empirically in the examples below.

Eksempler Examples

Eksempel 1: Fremstilling av desmetylselegilin og ent-desmetylselegilin Example 1: Preparation of desmethylselegiline and ent-desmethylselegiline

A. Desmetylselegilin A. Desmethylselegiline

Desmetylselegilin (betegnet nedenfor som «R(-)DMS») fremstilles ved fremgangsmåter kjent i teknologien. Desmetylselegilin er for eksempel et kjent kjemisk mellomprodukt for fremstilling av selegilin som beskrevet i US-patent nr. Desmethylselegiline (referred to below as "R(-)DMS") is prepared by methods known in the art. Desmethylselegiline is, for example, a known chemical intermediate for the production of selegiline as described in US patent no.

4.925.878. Desmetylselegilin kan fremstilles ved behandling av en løsning av R(+)-2-aminofenylpropan (levoamfetamin); 4,925,878. Desmethylselegiline can be prepared by treating a solution of R(+)-2-aminophenylpropane (levoamphetamine);

i et inert organisk løsningsmiddel så som toluen med en ekvimolar mengde av et reaktivt propargylhalogenid så som propargylbromid, Br-CH2-C=CH, ved noe hevet temperatur (70°-90°C). Eventuelt kan omsetningen gjennomføres i nærvær av en syreakseptor så som kaliumkarbonat. Reaksjonsblandingen ekstraheres deretter med vandig syre, for eksempel 5% saltsyre, og ekstraktene gjøres alkaliske. Det ikke-vandige sjikt som danner seg blir fraskilt, for eksempel ved ekstraksjon med benzen, tørket og destillert under redusert trykk. in an inert organic solvent such as toluene with an equimolar amount of a reactive propargyl halide such as propargyl bromide, Br-CH2-C=CH, at a somewhat elevated temperature (70°-90°C). Optionally, the reaction can be carried out in the presence of an acid acceptor such as potassium carbonate. The reaction mixture is then extracted with aqueous acid, for example 5% hydrochloric acid, and the extracts made alkaline. The non-aqueous layer that forms is separated, for example by extraction with benzene, dried and distilled under reduced pressure.

Alternativt kan propargyleringen gjennomføres i et to-fase system av et løsningsmiddel ikke blandbart med vann, og vandig alkali ved anvendelse av et salt av R(+)-2-aminofenylpropan med en svak syre så som tartratet, analogt med fremstillingen av selegilin som beskrevet i US-patent nr. 4.564.706. Alternatively, the propargylation can be carried out in a two-phase system of a solvent immiscible with water, and aqueous alkali using a salt of R(+)-2-aminophenylpropane with a weak acid such as the tartrate, analogous to the preparation of selegiline as described in US Patent No. 4,564,706.

B. Ent-desmetylselegilin B. Ent-desmethylselegiline

Ent-desmetylselegilin (betegnet nedenfor som «S(+)DMS») fremstilles beleilig fra det enantiomere (S-)-2-aminofenylpropan (dekstroamfetamin), det vil si Ent-desmethylselegiline (designated below as "S(+)DMS") is conveniently prepared from the enantiomeric (S-)-2-aminophenylpropane (dextroamphetamine), i.e.

ved å følge fremgangsmåtene fremsatt ovenfor for desmetylselegilin. by following the procedures set forth above for desmethylselegiline.

C. Blandinger av enantiomerer C. Mixtures of enantiomers

Blandinger av enantiomere former av desmetylselegilin, innbefattet racemisk desmetylselegilin, fremstilles beleilig fra enantiomere blandinger, innbefattet racemiske blandinger av aminofenylpropan utgangsmateriale ovenfor. Mixtures of enantiomeric forms of desmethylselegiline, including racemic desmethylselegiline, are conveniently prepared from enantiomeric mixtures, including racemic mixtures of the above aminophenylpropane starting material.

D. Omdanning til syreaddisjonssalter D. Conversion to acid addition salts

N-(prop-2-ynyl)-2-aminofenylpropan i enten optisk aktiv eller racemisk form kan omdannes til et fysiologisk akseptabelt ikke-toksisk syreaddisjonssalt ved konvensjonell teknikk, så som behandling med en mineralsyre. For eksempel anvendes hydrogenklorid i isopropanol ved fremstilling av desmetylselegilin-hydroklorid. Enten den frie base eller saltet kan renses ytterligere, igjen ved konvensjonell teknikk så som ved omkrystallisering eller kromatografi. N-(prop-2-ynyl)-2-aminophenylpropane in either optically active or racemic form can be converted to a physiologically acceptable non-toxic acid addition salt by conventional techniques, such as treatment with a mineral acid. For example, hydrogen chloride in isopropanol is used in the production of desmethylselegiline hydrochloride. Either the free base or the salt can be further purified, again by conventional techniques such as recrystallization or chromatography.

Eksempel 2: Neuronal overleving målt ved anvendelse av tyrosinhydroksylase Example 2: Neuronal survival measured using tyrosine hydroxylase

Effekten av desmetylselegilin på neuron overleving kan korreleres til tyrosinhydroksylase, det hastighetsbegrensende enzym i dopaminbiosyntesen. Det gjennomføres analyser ved å bestemme antallet tyrosinhydroksylasepositive celler i dyrkete E-14 embryoniske mesencefaliske celler i løpet av et tidsrom på 7 til 14 dager. Beskyttelse i dette system er blitt observert med flere forskjellige trofiske faktorer innbefattet BDNF, GDNF, EGF og p-FGF. The effect of desmethylselegiline on neuron survival can be correlated to tyrosine hydroxylase, the rate-limiting enzyme in dopamine biosynthesis. Assays are performed by determining the number of tyrosine hydroxylase positive cells in cultured E-14 embryonic mesencephalic cells over a period of 7 to 14 days. Protection in this system has been observed with several different trophic factors including BDNF, GDNF, EGF and p-FGF.

A. Testmetoder A. Test Methods

Timede drektige Sprague-Dawley rotter anvendes til å etablere neuronale kulturer fra embryonisk rottehjerne på den 14. dag av drektigheten. Mesencefalon dissikeres ut uten membrandekkende, og oppsamles i Ca" og Mg" fri balansert saltløsning ved 4°C. Vevsfragmenter dtssosieres i kjemisk definert medium ved forsiktig utgnidning med en pasteurpipette med liten diameter. Cellesuspensjonen flates ut i polyornitinbelagte 35 mm Falcon plastskåler (0,1 mg/ml, Sigma) med en tetthet på 1,5x 10<6> celler/skål. Kulturene holdes ved 37°C i en atmosfære av 10% CO2/90°C luft og 100% relativ fuktighet, og fores to ganger i uken med kjemisk definert medium bestående av MEM/F12 (1:1, Gibco), glukose (33 mmolar), HEPES (15 mmolar), NaHC03 (44,6 mmolar), transferrin (100 mg/ml), insulin (25 mg/ml), putrescin (60 nmolar), natriumselenitt (30 nmolar), progesteron (20 nmolar), og glutamin (2 mmolar). Kontrollcellene fikk ingen ytterligere tilsetninger. Det medium som ble anvendt for andre celler, inkluderte også testsubstans, for eksempel selegilin, ved en eller flere konsentrasjoner. Timed pregnant Sprague-Dawley rats are used to establish neuronal cultures from embryonic rat brain on the 14th day of pregnancy. Mesencephalon is dissected out without covering the membrane, and collected in Ca" and Mg" free balanced salt solution at 4°C. Tissue fragments are dissociated in chemically defined medium by gentle rubbing with a small-diameter Pasteur pipette. The cell suspension is plated in polyornithine-coated 35 mm Falcon plastic dishes (0.1 mg/ml, Sigma) at a density of 1.5x 10<6> cells/dish. The cultures are maintained at 37°C in an atmosphere of 10% CO2/90°C air and 100% relative humidity, and fed twice a week with chemically defined medium consisting of MEM/F12 (1:1, Gibco), glucose (33 mmolar), HEPES (15 mmolar), NaHCO3 (44.6 mmolar), transferrin (100 mg/ml), insulin (25 mg/ml), putrescine (60 nmolar), sodium selenite (30 nmolar), progesterone (20 nmolar) , and glutamine (2 mmol). The control cells received no further additions. The medium used for other cells also included test substance, for example selegiline, at one or more concentrations.

Kulturene fikseres i 4% paraformaldehyd i 0,1 molar fosfatbuffer (pH 7,4) i 30 minutter i romtemperatur, permeabiliseres med 0,2% Triton X-100 i 30 minutter og inkuberes med et antistoff mot tyrosinhydroksylase (1:1000; Eugene Tech) i 48 timer ved 4°C i nærvær av et blokkeringsserum. De farges deretter ved anvendelse av en peroksydasekoplet avidin-biotin fargekit (Vectastain ABC kit; Vector Labs) med 3',3'-diaminobenzidin som kromagen. The cultures are fixed in 4% paraformaldehyde in 0.1 M phosphate buffer (pH 7.4) for 30 min at room temperature, permeabilized with 0.2% Triton X-100 for 30 min and incubated with an antibody against tyrosine hydroxylase (1:1000; Eugene Tech) for 48 hours at 4°C in the presence of a blocking serum. They are then stained using a peroxidase-coupled avidin-biotin stain kit (Vectastain ABC kit; Vector Labs) with 3',3'-diaminobenzidine as chromagen.

Antallet dopaminerge neuroner i kulturene bestemmes ved å telle cellene som er positivt immunfarget med TH antistoffer. 100 områder (0,5 mm x 0,5 mm) i to tversgående striper over skålens diameter, som representerte 2,5% av det samlede areal, blir tellet ved anvendelse av et Nikon invertert mikroskop ved 200 gangers forstørrelse. The number of dopaminergic neurons in the cultures is determined by counting the cells that are positively immunostained with TH antibodies. 100 areas (0.5 mm x 0.5 mm) in two transverse stripes across the diameter of the dish, which represented 2.5% of the total area, are counted using a Nikon inverted microscope at 200x magnification.

B. Resultater B. Results

Ved anvendelse av fremgangsmåtene beskrevet ovenfor ble oppnådd følgende resultater: By applying the methods described above, the following results were obtained:

Eksempel 3: Neuronal overleving målt ved anvendelse av dopaminopptak Example 3: Neuronal survival measured using dopamine uptake

I tillegg til å bestemme antallet av TH-positive celler i kultur (se eksempel 2) kan den beskyttende effekt av desmetylselegilin på neuronale celler også bestemmes ved direkte å måle dopaminopptaket. Mengden av opptak av de dyrkete hjerneceller tilsvarer aksonalveksten. In addition to determining the number of TH-positive cells in culture (see example 2), the protective effect of desmethylselegiline on neuronal cells can also be determined by directly measuring dopamine uptake. The amount of uptake by the cultured brain cells corresponds to the axonal growth.

A. Testmetoder A. Test Methods

Cellekulturer, etablert på måten beskrevet ovenfor, blir inkubert med [<3>H]dopamin (0,5 mCi/ml; 37 Ci/mmol; New England Nuclear) i 15 minutter i nærvær av askorbinsyre (0,2 mg/ml) i PBS (pH 7,3), supplementert med 0,9 mmolar CaCI2 og 0,5 mmolar MgCb ved 37°C. Etter to skyllinger og 5 minutter inkubering med frisk buffer, blir [<3>H]dopamin akkumulert inne i cellene frigitt ved inkubering av kulturene med 95% etanol i 30 minutter ved 37°C. Preparatene blir deretter tilsatt til 10 ml Ecoscint (National Diagnostics) og tellet i et scintillasjonsspektrometer. Det oppnås ikke spesifikke opptaksverdier ved å blokkere dopaminerkt neuronalt opptak med 10 mmolar mazindol. Cell cultures, established as described above, are incubated with [<3>H]dopamine (0.5 mCi/ml; 37 Ci/mmol; New England Nuclear) for 15 min in the presence of ascorbic acid (0.2 mg/ml) in PBS (pH 7.3), supplemented with 0.9 mmolar CaCl2 and 0.5 mmolar MgCb at 37°C. After two rinses and 5 min incubation with fresh buffer, [<3>H]dopamine accumulated inside the cells is released by incubating the cultures with 95% ethanol for 30 min at 37°C. The preparations are then added to 10 ml of Ecoscint (National Diagnostics) and counted in a scintillation spectrometer. No specific uptake values are obtained by blocking dopaminergic neuronal uptake with 10 mmol mazindole.

B. Resultater B. Results

Ved anvendelse av fremgangsmåten ovenfor ble oppnådd resultatene vist i tabell 3. Using the above method, the results shown in Table 3 were obtained.

C. Konklusjoner fra eksemplene 2 og 3 C. Conclusions from Examples 2 and 3

Resultatene beskrevet i eksemplene 2 og 3 indikerer at desmetylselegilin er overlegent i forhold til selegilin som neurobeskyttelsesmiddel. Dette er korrekt til tross for det faktum at desmetylselegilin er mye mindre potent enn selegilin som inhibitor for The results described in Examples 2 and 3 indicate that desmethylselegiline is superior to selegiline as a neuroprotective agent. This is correct despite the fact that desmethylselegiline is much less potent than selegiline as an inhibitor of

MAO-B. MAO-B.

Eksempel 4: Neurobeskyttende virkning av desmetylselegilin-enantiomerer i Example 4: Neuroprotective effect of desmethylselegiline enantiomers i

dyrkete dopaminholdige mesencefaliske neuroner in vitro cultured dopamine-containing mesencephalic neurons in vitro

Overlevingen av mesencefaliske dopaminholdige neuronale kulturer av rottehjernevev ble anvendt til disse eksperimenter for å undersøke de neurobeskyttende egenskaper av selegilin og R(-)desmetylselegilin. Antallet TH-positive neuroner er direkte proporsjonalt med overlevingen av dopaminenerge neuroner, og <3>H-dopaminopptaket er et mål på aksonal vekst i disse neuroner. The survival of mesencephalic dopamine-containing neuronal cultures of rat brain tissue was used in these experiments to investigate the neuroprotective properties of selegiline and R(-)desmethylselegiline. The number of TH-positive neurons is directly proportional to the survival of dopaminergic neurons, and <3>H-dopamine uptake is a measure of axonal growth in these neurons.

A. Effekt av selegilin på overlevingen av dopaminerge neuroner A. Effect of selegiline on the survival of dopaminergic neurons

Mesencefaliske kulturer fremstilt fra embryoniske dag 14 rotter ble behandlet med 0,5, 5 eller 50 nmolar selegilin i 15 dager, begynnende på dagen for utplating. Mesencephalic cultures prepared from embryonic day 14 rats were treated with 0.5, 5 or 50 nmolar selegiline for 15 days, beginning on the day of plating.

(For en mer detaljert beskrivelse av dyrkingen av celler og andre fremgangsmåter anvendt i disse eksperimenter se Mytilineou et al., J. Neurochem. 61:1470-1478 (For a more detailed description of the cultivation of cells and other procedures used in these experiments see Mytilineou et al., J. Neurochem. 61:1470-1478

(1993). Overleving og vekst av dopaminneuroner ble evaluert ved tyrosinhydroksylase (TH) immunocytokjemi og [<3>H]dopaminopptak, og resultatene er vist i figurene 1 og 2. (1993). Survival and growth of dopamine neurons were evaluated by tyrosine hydroxylase (TH) immunocytochemistry and [<3>H]dopamine uptake, and the results are shown in Figures 1 and 2 .

Ingen effekt ble observert på neuronoverleving når selegilin ble testet ved konsentrasjoner på 0,5 og 5 nmolar. Ved 50 nmolar reduserte selegilin tapet av TH-positive neuroner ved 8 og 15 dager etter utplating (figur 1) og øket dopaminopptaket etter 15 dager (figur 2). I separate eksperimenter ble det bestemt at forbehandling med 0,5, 5, 50 eller 100 nmolar selegilin ikke ville inhibere opptaket av dopamin under analysebetingeisene anvendt i eksperimentene. No effect was observed on neuronal survival when selegiline was tested at concentrations of 0.5 and 5 nmolar. At 50 nmolar, selegiline reduced the loss of TH-positive neurons at 8 and 15 days after plating (Figure 1) and increased dopamine uptake at 15 days (Figure 2). In separate experiments, it was determined that pretreatment with 0.5, 5, 50 or 100 nmolar selegiline would not inhibit dopamine uptake under the assay conditions used in the experiments.

Resultatene indikerer at de oppnådde opptaksverdier reflekterer dopamin neuronoverleving og prosessresultat, og at selegilin har en neurobeskyttende effekt. The results indicate that the uptake values obtained reflect dopamine neuron survival and process outcome, and that selegiline has a neuroprotective effect.

B. Effekt av selegilin på glutamatreseptoravhengig celledød B. Effect of selegiline on glutamate receptor-dependent cell death

Den neurobeskyttende effekt av selegilin ble også undersøkt ved anvendelse av et eksperimentelt paradigma som forårsaker neuronal celledød som kan blokkeres ved inhibering av glutamatreseptorer. I disse eksperimenter bie cellene platet ut og fikk stabilisere seg i flere dager. Vekstmediet for cellene ble deretter forandret på daglig basis for å indusere celledød som kan forhindres ved blokkering av glutamatreseptorer, for eksempel ved anvendelse av MK-801. Etter 4 dager med daglige mediumforandringer ble kulturene farget for tyrosinhydroksylase og analysert for opptak av tritiert dopamin. Resultatene vist i figurene 3 og 4 understøtter ytterligere den konklusjon at selegilin formidler overleving av dopaminerge neuroner. The neuroprotective effect of selegiline was also investigated using an experimental paradigm that causes neuronal cell death that can be blocked by inhibition of glutamate receptors. In these experiments the cells were plated out and allowed to stabilize for several days. The growth medium for the cells was then changed on a daily basis to induce cell death which can be prevented by blocking glutamate receptors, for example using MK-801. After 4 days of daily medium changes, the cultures were stained for tyrosine hydroxylase and analyzed for uptake of tritiated dopamine. The results shown in Figures 3 and 4 further support the conclusion that selegiline mediates survival of dopaminergic neurons.

C. Effekt av desmetylselegilin på overleving av dopaminneuroner C. Effect of desmethylselegiline on survival of dopamine neurons

Ved anvendelse av den glutamatreseptoravhengige modell for neurondød ble det fremskaffet en enda mere kraftig beskyttelse av dopaminerge neuroner når desmetylselegilin ble anvendt istedenfor selegilin. Endog ved den laveste testede dose (0,5 nmolar), forårsaket desmetylselegilin en signifikant reduksjon i tapet av TH-positive neuroner (figur 5) og en signifikant økning i dopaminopptaket (figur 6) i forhold til kontrollkulturer hvori mediet ble anvendt uten supplementering med enten selegilin eller desmetylselegilin. Using the glutamate receptor-dependent model of neuron death, an even more powerful protection of dopaminergic neurons was obtained when desmethylselegiline was used instead of selegiline. Even at the lowest tested dose (0.5 nmolar), desmethylselegiline caused a significant reduction in the loss of TH-positive neurons (Figure 5) and a significant increase in dopamine uptake (Figure 6) compared to control cultures in which the medium was used without supplementation with either selegiline or desmethylselegiline.

D. Sammenligning med andre MAO-inhibitorer D. Comparison with other MAO inhibitors

Ved anvendelse av det glutamatreseptoravhengige paradigma for neuro-toksisitet, ble effekten av selegilin og desmetylselegilin sammenlignet med to andre MOA-inhibitorer, pargylin og klorgylin (figur 7). I overensstemmelse med tidligere resultater kunne måling av dopaminopptaket indikere neuronbeskyttelse ved 50 ^molar deprenyl og 5 og 50 nmolar desmetylselegilin. Pargylin syntes ikke å gi noen beskyttelse ved de anvendte konsentrasjoner, mens klorgylin beskyttet ved 50 nmolar. Som ventet ble det også oppnådd beskyttelse ved NMDA-reseptorblokkeren MK-801 (10 nmolar). Using the glutamate receptor-dependent neurotoxicity paradigm, the effects of selegiline and desmethylselegiline were compared with two other MOA inhibitors, pargyline and clorgyline (Figure 7). In agreement with previous results, measurement of dopamine uptake could indicate neuron protection at 50 µmolar deprenyl and 5 and 50 nmolar desmethylselegiline. Pargyline did not appear to provide any protection at the concentrations used, while chlorgyline protected at 50 nmolar. As expected, protection was also achieved by the NMDA receptor blocker MK-801 (10 nmolar).

E. Effekt av DMS-enantiomerer på 3H-dopaminopptaket E. Effect of DMS enantiomers on 3H-dopamine uptake

Data sammenfattet i tabell 4 antyder at både R(-)DMS og S(+)DMS er effektive som neurobeskyttelsesmidler i mesencefaliske dopaminholdige neuroner i kultur. Data summarized in Table 4 suggest that both R(-)DMS and S(+)DMS are effective as neuroprotectants in mesencephalic dopamine-containing neurons in culture.

Disse resultater viser at, sammenlignet med ubehandlede kontrollceller, var det 40% og 134% mere aksonal vekst og terminal aksonal overleving etter behandling med henholdsvis R(-)DMS og S(+)DMS. S(+)DMS kan således være en enda mere potent og/eller effektiv neurobeskytter enn R(-)DMS. These results show that, compared to untreated control cells, there was 40% and 134% more axonal growth and terminal axonal survival after treatment with R(-)DMS and S(+)DMS, respectively. S(+)DMS may thus be an even more potent and/or effective neuroprotectant than R(-)DMS.

Eksempel 5: Desmetylselegilin og ent-desmetylselegilin som inhibitorer for dopamingjenopptak Example 5: Desmethylselegiline and ent-desmethylselegiline as dopamine reuptake inhibitors

De biologiske virkninger av hjerneneurotransmitteren dopamin blir avsluttet ved synapsen med en høyaffinitet, natrium og energiavhengig transportsystem (neuronalt gjenopptak) tilstede innenfor den begrensende membran av den presynaptiske dopaminholdige nerveterminal. Inhibering av denne transportmekanisme ville forlenge virkningene av dopamin i synapsen, og derfor øke den synaptiske transmisjon av dopamin. The biological actions of the brain neurotransmitter dopamine are terminated at the synapse by a high-affinity, sodium and energy-dependent transport system (neuronal reuptake) present within the limiting membrane of the presynaptic dopamine-containing nerve terminal. Inhibition of this transport mechanism would prolong the effects of dopamine in the synapse, and therefore increase the synaptic transmission of dopamine.

A. Fremgangsmåte for testing A. Procedure for testing

R(-) og S(+) enantiomerene av desmetylselegilin (DMS) ble testet for sin evne til å inhibere dopamingjenopptakssystemet og sammenlignet med selegilin. Inhibitorisk aktivitet i denne analyse er en indikasjon på midler av verdi ved behandlingen av sykdommer som krever forbedret synaptisk dopaminaktivitet. For tiden vil dette inkludere Parkinsons sykdom, Alzheimers sykdom og oppmerksomhetssvikt hyperaktivitetsforstyrrelse (ADHD); Attention Deficit Hyperactivity Disorder. The R(-) and S(+) enantiomers of desmethylselegiline (DMS) were tested for their ability to inhibit the dopamine reuptake system and compared to selegiline. Inhibitory activity in this assay is indicative of agents of value in the treatment of diseases requiring enhanced synaptic dopamine activity. Currently, this would include Parkinson's disease, Alzheimer's disease and attention deficit hyperactivity disorder (ADHD); Attention Deficit Hyperactivity Disorder.

Det anvendte analysesystem var i alt vesentlig som beskrevet av Fang et al. The analysis system used was essentially as described by Fang et al.

(Neuropharmacology 33:763-768 (1994)). Et in vitro nerveterminalt preparat (synaptosom preparat) ble oppnådd fra frisk rotteneostriatalt hjernevev. Transport ved dopamin nerveender ble anslått ved å måle opptaket av tritiert dopamin. (Neuropharmacology 33:763-768 (1994)). An in vitro nerve terminal preparation (synaptosome preparation) was obtained from healthy rat neostriatal brain tissue. Transport at dopamine nerve endings was estimated by measuring the uptake of tritiated dopamine.

B. Resultater B. Results

Som det kan sees i de data som er presentert i tabell 5, inhiberte selegilin, R(-)DMS og S(+)DMS alle dopamingjenopptak av dopaminholdige nerveender. Selegilin og R(-)DMS var omtrent like potente. S(+)DMS var derimot 4-5 ganger mere potent enn både selegilin og R(-)DMS. As can be seen in the data presented in Table 5, selegiline, R(-)DMS and S(+)DMS all inhibited dopamine reuptake by dopamine-containing nerve endings. Selegiline and R(-)DMS were approximately equally potent. S(+)DMS, on the other hand, was 4-5 times more potent than both selegiline and R(-)DMS.

Relativ potens kan uttrykkes i form av den konsentrasjon som er nødvendig for å inhibere dopamingjenopptak med 50% (ID50). ID5o-verdiene ble bestemt grafisk (se figur 8) og er vist nedenfor i tabell 6. Relative potency can be expressed in terms of the concentration required to inhibit dopamine reuptake by 50% (ID50). The ID5o values were determined graphically (see Figure 8) and are shown below in Table 6.

C. Konklusjoner C. Conclusions

Resultatene viser at ved den hensiktsmessige konsentrasjon vil selegilinog hver av enantiomerene av DMS inhibere transport av frigitt dopamin i den neuronale synapse, og øke den relative aktivitet av denne neurotransmitter i synapsen. I denne henseende er S(+)DMS mere potent enn selegilin, som i sin tur er mere potent enn R(-)DMS. Denne effekt er en indikasjon på midler som er gunstige ved behandling av Parkinsons sykdom, Alzheimers sykdom og oppmerksomhetssvikt hyperaktivitetsforstyrrelse ADHD: Attention Deficit Hyperactivity Disorder. Av de testede midler synes S(+)DMS å være det mest foretrukne med hensyn til behandling av ADHD. The results show that at the appropriate concentration, selegiline and each of the enantiomers of DMS will inhibit the transport of released dopamine in the neuronal synapse, and increase the relative activity of this neurotransmitter in the synapse. In this respect, S(+)DMS is more potent than selegiline, which in turn is more potent than R(-)DMS. This effect is an indication of agents that are beneficial in the treatment of Parkinson's disease, Alzheimer's disease and attention deficit hyperactivity disorder ADHD: Attention Deficit Hyperactivity Disorder. Of the agents tested, S(+)DMS seems to be the most preferred with regard to the treatment of ADHD.

Eksempel 6: Virkningen av R(-) og S(+) enantiomerene av desmetylselegilin (DMS) på Example 6: The effect of the R(-) and S(+) enantiomers of desmethylselegiline (DMS) on

human blodplate MAO-B og marsvinhjerne MAO-B og MAO-A aktivitet Human blodplate MAO omfattes eksklusivt av type B isoformen av enzymet. I det foreliggende studium bestemte man inhiberingen av dette enzym med de to enantiomerer av DMS, og sammenlignet med inhiberingen som skyldes selegilin. I tillegg undersøkte det foreliggende studium de to enantiomerer av DMS for inhibitorisk aktivitet med hensyn til MAO-A og MAO-B i marsvin hippocampalt vev. Marsvinhjernevev er den beste dyremodell for studium av hjerne dopamin-metabolismen, enzymkinetikken av de mange former av MAO og de inhibitoriske egenskaper av nye midler som virker sammen med disse enzymer. De mange former av MAO i denne dyreart har identiske kinetiske egenskaper med dem som finnes i humant hjernevev. Endelige ble det injisert midler i marsvin for å bestemme i hvilken utstrekning de kan virke som inhibitorer av hjerne MAO in vivo. human platelet MAO-B and guinea pig brain MAO-B and MAO-A activity Human platelet MAO is exclusively covered by the type B isoform of the enzyme. In the present study, the inhibition of this enzyme with the two enantiomers of DMS was determined and compared with the inhibition due to selegiline. In addition, the present study examined the two enantiomers of DMS for inhibitory activity with respect to MAO-A and MAO-B in guinea pig hippocampal tissue. Guinea pig brain tissue is the best animal model for the study of brain dopamine metabolism, the enzyme kinetics of the many forms of MAO and the inhibitory properties of new agents that work together with these enzymes. The many forms of MAO in this animal species have identical kinetic properties to those found in human brain tissue. Finally, agents were injected into guinea pigs to determine the extent to which they may act as inhibitors of brain MAO in vivo.

B. Fremgangsmåte for testing: B. Procedure for Testing:

Testsystemet anvendte in vitro omdanning av spesifikke substrater av MAO-A (<14>C-serotonin) og MAO-B (uC-fenyletylamin) ved humane blodplater og/eller marsvin hippocampale homogenater. Omdanningshastigheten av hvert substrat ble målt i nærvær av S(+)DMS, R(-)DMS eller selegilin, og sammenlignet med isozymaktiviteten i fravær av disse midler. Prosent inhibering ble beregnet utifrå disse verdier. Potensen ble evaluert ved å sammenligne den konsentrasjon av hvert middel som forårsaket en 50% inhibering (IC50-verdi). The test system used in vitro transformation of specific substrates of MAO-A (<14>C-serotonin) and MAO-B (uC-phenylethylamine) by human platelets and/or guinea pig hippocampal homogenates. The rate of conversion of each substrate was measured in the presence of S(+)DMS, R(-)DMS or selegiline, and compared to the isozyme activity in the absence of these agents. Percent inhibition was calculated from these values. Potency was evaluated by comparing the concentration of each agent that caused a 50% inhibition (IC50 value).

I noen eksperimenter ble R(-)DMS, S(+)DMS eller selegilin administrert in vivo subkutant (s.c), en gang om dagen i 5 dager før avliving, fremstilling av enzym hippocampale homogenater, og in vitro analysen av MAO-A og MAO-B aktivitet. Disse eksperimenter ble gjennomført for å vise at DMS enantiomerene var i stand til å komme inn i hjernevevet og inhibere MAO aktiviteten. In some experiments, R(-)DMS, S(+)DMS or selegiline were administered in vivo subcutaneously (s.c), once a day for 5 days before sacrifice, preparation of enzyme hippocampal homogenates, and the in vitro assay of MAO-A and MAO-B activity. These experiments were carried out to show that the DMS enantiomers were able to enter the brain tissue and inhibit MAO activity.

C. Resultater C. Results

MAO-B inhibitorisk aktivitet in vitro MAO-B inhibitory activity in vitro

Resultater for MAO-B inhibering er vist i tabellene 7 og 8. ICso-verdier for MAO-B inhibering og potens sammenlignet med selegilin er vist i tabell 9. Results for MAO-B inhibition are shown in tables 7 and 8. ICso values for MAO-B inhibition and potency compared to selegiline are shown in table 9.

Som observert var R{-)DMS 20-35 ganger mere potent en S(+)DMS som MAO-B inhibitor og begge enantiomerer var mindre potente enn selegilin. As observed, R{-)DMS was 20-35 times more potent than S(+)DMS as an MAO-B inhibitor and both enantiomers were less potent than selegiline.

MAO- A inhibitorisk aktivitet MAO-A inhibitory activity

Resultater oppnådd fra eksperimenter som undersøkte inhibering av MAO-A i marsvin hippocampus er sammenfattet i tabell 10, og ICso-verdier for de to enantiomerer av DMS og for selegilin er vist i tabell 11. Results obtained from experiments investigating inhibition of MAO-A in guinea pig hippocampus are summarized in Table 10, and IC50 values for the two enantiomers of DMS and for selegiline are shown in Table 11.

() potens sammenlignet med selegilin. () potency compared to selegiline.

R(-)DMS var to ganger så potent som S(+)DMS som en MAO-A inhibitor, og begge var 20-40 ganger mindre potent enn selegilin. Dessuten var hvert av disse midler 2-3 størrelsesordener, dvs. 100 til 1000 ganger, mindre potente som inhibitorer av MAO-A enn inhibitorer av MAO-B i hippocampalt hjernevev. Selegilin og hver enantiomer av DMS kan derfor klassifiseres som selektive MAO-B inhibitorer i hjernevev. R(-)DMS was twice as potent as S(+)DMS as an MAO-A inhibitor, and both were 20-40 times less potent than selegiline. Moreover, each of these agents was 2-3 orders of magnitude, ie, 100- to 1000-fold, less potent as inhibitors of MAO-A than inhibitors of MAO-B in hippocampal brain tissue. Selegiline and each enantiomer of DMS can therefore be classified as selective MAO-B inhibitors in brain tissue.

Resultater av in vivo eksperimenter Results of in vivo experiments

Hver enantiomer av DMS ble administrert in vivo ved subkutan injeksjon en gang om dagen for fem påhverandre følgende dager, og inhibering av hjernen MAO-B aktivitet ble deretter bestemt. Under disse betingelser var R(-)DMS og S(+)DMS like potente som MAO-B inhibitorer, men ti ganger mindre potente enn selegilin. Resultater er vist i figur 9 og IC50 -verdier er sammenfattet i tabell 12. Each enantiomer of DMS was administered in vivo by subcutaneous injection once a day for five consecutive days, and inhibition of brain MAO-B activity was then determined. Under these conditions, R(-)DMS and S(+)DMS were as potent as MAO-B inhibitors, but ten times less potent than selegiline. Results are shown in figure 9 and IC50 values are summarized in table 12.

Dette eksperiment viser at hver av enantiomerene av DMS vil trenge gjennom blod/hjernebarrieren og inhibere hjerne MAO-B etter parenteral in vivo administrering. Det demonstrerer også at potensforskjellene som MAO-B inhibitor observert in vitro mellom hver av DMS enantiomerene og selegilin, blir redusert under in vivo betingelser. Doseringene administrert i dette eksperiment var ikke tilstrekkelig til å inhibere MAO-A aktiviteten. This experiment shows that each of the enantiomers of DMS will penetrate the blood/brain barrier and inhibit brain MAO-B after parenteral in vivo administration. It also demonstrates that the MAO-B inhibitor potency differences observed in vitro between each of the DMS enantiomers and selegiline are reduced under in vivo conditions. The dosages administered in this experiment were not sufficient to inhibit MAO-A activity.

D. Konklusjoner: D. Conclusions:

R(-)DMS og S(+)DMS demonstrerer begge aktivitet som MAO-B og MAO-A inhibitorer. Hver enantiomer var selektiv for MAO-B. S(+)DMS var generelt mindre potent enn R(-)DMS, og begge enantiomerer av DMS var mindre potente enn selegilin tii å inhibere både MAO-A og MAO-B. Begge enantiomerer demonstrerte aktivitet etter in vivo administrering, hvilket indikerer at disse enantiomerer er i stand til å komme inn i hjernevev etter parenteral administrering. Disse midlers evne til å inhibere MAO-A eller MAO-B antyder at disse midler er av verdi som terapeutiske midler for Parkinsons sykdom, Alzheimers sykdom eller depresjon. R(-)DMS and S(+)DMS both demonstrate activity as MAO-B and MAO-A inhibitors. Each enantiomer was selective for MAO-B. S(+)DMS was generally less potent than R(-)DMS, and both enantiomers of DMS were less potent than selegiline at inhibiting both MAO-A and MAO-B. Both enantiomers demonstrated activity after in vivo administration, indicating that these enantiomers are able to enter brain tissue after parenteral administration. The ability of these agents to inhibit MAO-A or MAO-B suggests that these agents are of value as therapeutic agents for Parkinson's disease, Alzheimer's disease or depression.

Eksempel 7: In vivo neurobeskyttelse ved enantiomerene av desmetylselegilin Example 7: In vivo neuroprotection by the enantiomers of desmethylselegiline

Evnen til enantiomerene av DMS til å forebygge neurologisk forringelse ble undersøkt ved å administrere midlene til wobbler musen, en dyremodell for motor-neuronsykdommer, spesielt amyotrof lateral sklerose (ALS). Wobbler mus viser progressiv forverring av svakhet i forlemmene, forstyrrelser av ganglaget og bøyningssammentrekninger av musklene i forlemmene. The ability of the enantiomers of DMS to prevent neurological deterioration was investigated by administering the agents to the wobbler mouse, an animal model of motor neuron diseases, particularly amyotrophic lateral sclerosis (ALS). Wobbler mice show progressive worsening of forelimb weakness, gait disturbances, and flexion contractions of the forelimb muscles.

B. Testfremgangsmåte B. Test Procedure

R(-)DMS, S(+)DMS eller placebo ble administrert til wobbler-mus ved daglig intraperitoneal injeksjon i et tidsrom på 30 dager i en randomisert, dobbelt-blind studie. Ved slutten av denne tid ble musene undersøkt for gripestyrke, løpetid, hvilende bevegelsesaktivitet, og gradert for halvkvantitative abnormaliteter i pote-stillingen og halvkvantitative abnormaliteter ved gangen. Forskerene som fremstilte og som injiserte løsningene til dyrene og som analyserte adferdsforandringene, var forskjellige. R(-)DMS, S(+)DMS or placebo were administered to wobbler mice by daily intraperitoneal injection for a period of 30 days in a randomized, double-blind study. At the end of this time, the mice were examined for grip strength, running time, resting locomotor activity, and graded for semi-quantitative abnormalities in paw posture and semi-quantitative abnormalities in gait. The scientists who prepared and who injected the solutions into the animals and who analyzed the behavioral changes were different.

Analyser og gradering ble utført i alt vesentlig som beskrevet hos Mitsumoto et al., Ann. Neurol. 36:142-148 (1994). Gripestyrken i forpotene til en mus ble bestemt ved å la dyret gripe en tråd med begge poter. Tråden var forbundet med et gr dynamometer, og et drag ble anbragt på musens hale inntil dyret ble tvunget til å gi slipp på tråden. Avlesningen på dynamometeret i frigivingspunktet blir tatt som et mål på gripestyrken. Løpetiden defineres som den korteste tid som er nødvendig for å løpe en angitt avstand, foreksempel 2,5 fot, og den beste tid av flere forsøk blir registrert. Analyzes and grading were performed essentially as described in Mitsumoto et al., Ann. Neurol. 36:142-148 (1994). The grip strength of the forepaws of a mouse was determined by having the animal grasp a wire with both paws. The wire was connected to a gr dynamometer, and a pull was applied to the mouse's tail until the animal was forced to let go of the wire. The reading on the dynamometer at the release point is taken as a measure of grip strength. The run time is defined as the shortest time required to run a specified distance, for example 2.5 feet, and the best time of several attempts is recorded.

Abnormaliteter i pote-stilling graderes på en skala basert på graden av sammentrekning, og abnormaliteter i gangen blir gradert på en skala i området av normal gange til manglende evne t il å holde kroppen oppe ved anvendelse av potene. Abnormalities in paw position are graded on a scale based on the degree of contraction, and gait abnormalities are graded on a scale ranging from normal walking to inability to support the body using the paws.

Bevegelsesaktiviteten bestemmes ved overføring av dyrene til et under-søkelsesområde hvor gulvet er dekket med kvadratisk netting. Aktiviteten måles ved antallet kvadrater som passeres av en mus i et angitt tidsintervall, for eksempel 9 minutter. Locomotor activity is determined by transferring the animals to an examination area where the floor is covered with square netting. Activity is measured by the number of squares passed by a mouse in a specified time interval, for example 9 minutes.

C. Resultater C. Results

Ved begynnelsen av studien var ingen av gruppene forskjellige i noen av variablene, hvilket indikerer at de tre grupper var sammenlignbare på basislinjen. Vektforøkelsen var identisk i alle tre grupper, hvilket antyder at ingen vesentlige bivirkninger forekom i noen av dyrene. Tabell 13 sammenfatter forskjellene som ble observert i den gjennomsnittlige gripestyrke av forsøksdyrene: At the beginning of the study, none of the groups differed in any of the variables, indicating that the three groups were comparable at baseline. The weight gain was identical in all three groups, which suggests that no significant side effects occurred in any of the animals. Table 13 summarizes the differences observed in the average grip strength of the test animals:

Gripestyrken sank markert ved slutten av den første uke i alle dyr. Ved slutten av studiet var gripestyrken minst i kontrolldyrene, i området fra 0-15 gr, med et gjennomsnitt på 9 gr. R(-) gruppen hadde en gjennomsnittlig gripestyrke på 20 gr med verdier i området fra 0-63 gr. Den tredje gruppen, injisert med S(+)DMS hadde en gjennomsnittlig gripestyrke på 14 gr, med enkeltverdier fra 7 til 20 gr. Selv om variabiliteten i gripestyrken i de behandlende dyregrupper var til hinder for en meningsfull statistisk analyse av disse data, var den gjennomsnittlige gripestyrke målt i de DMS-behandlende dyr, høyere enn for kontrollene. Grip strength decreased markedly at the end of the first week in all animals. At the end of the study, grip strength was the least in the control animals, in the range from 0-15 gr, with an average of 9 gr. The R(-) group had an average grip strength of 20 gr with values in the range from 0-63 gr. The third group, injected with S(+)DMS had an average grip strength of 14 gr, with individual values from 7 to 20 gr. Although the variability in grip strength in the treated animal groups prevented a meaningful statistical analysis of these data, the average grip strength measured in the DMS-treated animals was higher than that of the controls.

Løpetid, hvilende bevegelsesaktivitet, halvkvantitativ abnormalitetsgradering av potestilling, og halvkvantitativ abnormalitetsgradering av gangen ble også testet. Ingen av disse tester ga imidlertid data som antyder at noen av disse tre grupper adskiller seg fra de andre. Running time, resting locomotor activity, semi-quantitative abnormality grading of paw position, and semi-quantitative abnormality grading of gait were also tested. However, none of these tests yielded data suggesting that any of these three groups differ from the others.

Eksempel 8: Immunsystemgjenoppretting ved R(-)DMS og S(+)DMS Example 8: Immune system restoration by R(-)DMS and S(+)DMS

Dette er en aidersrelatert svekkelse i immunologisk funksjon som forekommer i dyr og mennesker, og som gjør eldre individer mere mottagelige for smittsom sykdom og kreft. US-patentene 5.276.057 og 5.387.615 antyder at selegilin er anvendelig ved behandling av immunsystemdysfunksjon. De foreliggende eksperimenter ble foretatt for å bestemme hvorvidt R(-)DMS og S(+) også er anvendelige ved behandling av slik dysfunksjon. Det skal anerkjennes at en evne til å forsterke pasientens normale immunologiske forsvar ville være gunstig ved behandling av en rekke forskjellige akutte og kroniske sykdommer innbefattet kreft, AIDS og både bakteriell- og virusinfeksjon. This is an AIDS-related impairment in immunological function that occurs in animals and humans, and which makes older individuals more susceptible to infectious disease and cancer. US Patents 5,276,057 and 5,387,615 suggest that selegiline is useful in the treatment of immune system dysfunction. The present experiments were undertaken to determine whether R(-)DMS and S(+) are also applicable in the treatment of such dysfunction. It should be recognized that an ability to enhance the patient's normal immunological defenses would be beneficial in the treatment of a number of different acute and chronic diseases including cancer, AIDS and both bacterial and viral infection.

A. Testfremgangsmåte A. Test Procedure

De foreliggende eksperimenter anvendte en rottemodell for å undersøke evnen til R(-)DMS og S(+)DMS til å gjenopprette immunologisk funksjon. Rottene ble oppdelt i følgende eksperimentelle grupper; The present experiments used a rat model to investigate the ability of R(-)DMS and S(+)DMS to restore immunological function. The rats were divided into the following experimental groups;

1) unge rotter (3 mnd gamle, ikke injisert) 1) young rats (3 months old, not injected)

2) gamle rotter (18-20 mnd gamle, ikke injisert) 2) old rats (18-20 months old, not injected)

3) gamle rotter injisert med saltløsning 3) old rats injected with saline

4) gamle rotter injisert med selegilin ved en dosering på 0,25 mg/kg kroppsvekt; 5) gamle rotter injisert med selegilin ved en dosering pål ,0 mg/kg kroppsvekt; 6) gamle rotter injisert med R(-)DMS ved en dosering på 0,025 mg/kg kroppsvekt; 7) gamle rotter injisert med R(-)DMS ved en dosering på 0,25 mg/kg kroppsvekt; 8) gamle rotter injisert med R(-)DMS ved en dosering på 1,0 mg/kg kroppsvekt; 9) gamle rotter injisert med S(+)DMS ved en dosering på 1,0 mg/kg 4) old rats injected with selegiline at a dosage of 0.25 mg/kg body weight; 5) old rats injected with selegiline at a dosage of 0.0 mg/kg body weight; 6) aged rats injected with R(-)DMS at a dosage of 0.025 mg/kg body weight; 7) old rats injected with R(-)DMS at a dosage of 0.25 mg/kg body weight; 8) old rats injected with R(-)DMS at a dosage of 1.0 mg/kg body weight; 9) old rats injected with S(+)DMS at a dosage of 1.0 mg/kg

kroppsvekt. body weight.

Rottene ble injisert ip, daglig i 60 dager. De ble deretter holdt i en ytterligere «utvaskings-» periode på 10 dager, hvorunder ingen injeksjoner ble gitt. Ved slutten av denne tid ble dyrene avlivet og deres milt ble fjernet. Miltcellene ble deretter analysert for flere forskjellige faktorer som er indikative for immunsystemfunksjonen. Spesifikt ble standardtester anvendt for å bestemme følgende; 1) in vitro fremstilling av y-interferon i miltceller; 2) in vitro fremstilling av interleukin-2; 3) prosent av IgM-positive miltceller (IgM er markør for B-lymfocytter); The rats were injected ip, daily for 60 days. They were then kept in a further "washout" period of 10 days, during which no injections were given. At the end of this time, the animals were euthanized and their spleens were removed. The spleen cells were then analyzed for several different factors indicative of immune system function. Specifically, standard tests were used to determine the following; 1) in vitro production of γ-interferon in spleen cells; 2) in vitro production of interleukin-2; 3) percentage of IgM-positive spleen cells (IgM is a marker for B-lymphocytes);

4) prosent av CD5-positive miltceller (CD5 er markør for T-lymfocytter). 4) percentage of CD5-positive spleen cells (CD5 is a marker for T-lymphocytes).

B. Resultater B. Results

Effekten av injeksjoner av selegilin, R(-)DMS og S(+)DMS på interferonfremstilling ved rotte-miltceller er vist i figurene 10 og 11. Som vist i figur 10 er det en skarp nedgang i cellulær interferonfremstilling som forekommer med alder (sammenlign fremstilling ved celler fra unge dyr med fremstilling med celler fra gamle dyr eller fra gamle dyr injisert med saltløsning). Injeksjoner av selegilin, R(-)DMS og S(+)DMS førte alle til en delvis gjenoppretting av y-interferonnivået, med den mest dramatiske økning ved doseringer på 1,0 mg/kg kroppsvekt. The effect of injections of selegiline, R(-)DMS and S(+)DMS on interferon production by rat spleen cells is shown in Figures 10 and 11. As shown in Figure 10, there is a sharp decline in cellular interferon production that occurs with age (compare production with cells from young animals with production with cells from old animals or from old animals injected with saline). Injections of selegiline, R(-)DMS and S(+)DMS all led to a partial restoration of γ-interferon levels, with the most dramatic increase at doses of 1.0 mg/kg body weight.

De samme data som vist i figur 10 er gjentatt i figur 11, unntatt at resultater for celler fra unge rotter er utelatt. Figuren viser mere klart den utstrekning i hvilken deprenyl, R(-)DMS og S(+)DMS er i stand til å gjenopprette y-interferonfremstillingen i miltcellene hos gamle rotter. Interferon-y er et multifunksjonelt protein som inhiberer virusreplikasjon, og regulerer flere forskjellige immunologiske funksjoner. Det påvirker klassen av antistoffer fremstilt av B-celler, oppregulerer klasse I og klasse II MHC kompleks antigener og øker effektiviteten av makrofagformidlet avliving av intracellulære parasitter. The same data as shown in Figure 10 is repeated in Figure 11, except that results for cells from young rats are omitted. The figure shows more clearly the extent to which deprenyl, R(-)DMS and S(+)DMS are able to restore γ-interferon production in the spleen cells of old rats. Interferon-y is a multifunctional protein that inhibits viral replication and regulates several different immunological functions. It affects the class of antibodies produced by B cells, upregulates class I and class II MHC complex antigens and increases the efficiency of macrophage-mediated killing of intracellular parasites.

Figur 12 viser effektene av injeksjoner på fremstilling av interleukin-2 i rotte-miltceller. Det kan observeres at både R(-)DMS og S(+)DMS er i stand til å gjenopprette fremstillingen til et nivå som observeres i celler fra unge dyr. Figure 12 shows the effects of injections on the production of interleukin-2 in rat spleen cells. It can be observed that both R(-)DMS and S(+)DMS are able to restore production to a level observed in cells from young animals.

Effekten av injeksjoner på prosenten av miltceller som er IgM-positive, er vist i figur 13. Det ble funnet at både selegilin og R(-)DMS delvis gjenopprettet i IgM-positive celler til et nivå nærmere det som observeres i milten hos unge rotter. Det synes således at disse midler vil gjenopprette B-lymfocytt celletall. The effect of injections on the percentage of spleen cells that are IgM-positive is shown in Figure 13. Both selegiline and R(-)DMS were found to partially restore IgM-positive cells to a level closer to that observed in the spleen of young rats . It thus appears that these agents will restore B-lymphocyte cell numbers.

Figur 14 antyder at injeksjon av enten 0,025 mg/kg av R(-)DMS eller S(+)DMS kan ha svakt øket prosenten av CD5 positive celler i miltene oppnådd fra gamle rotter. Hverken injeksjoner med selegilin eller med 0,25 eller 1,0 mg/kg av R(-)DMS syntes imidlertid å ha noen effekt. Figure 14 suggests that injection of either 0.025 mg/kg of R(-)DMS or S(+)DMS may have slightly increased the percentage of CD5 positive cells in spleens obtained from old rats. However, neither injections with selegiline nor with 0.25 or 1.0 mg/kg of R(-)DMS appeared to have any effect.

C. Konklusjoner C. Conclusions

Resultatene understøtter generelt den konklusjon at enantiomerene av DMS etterligner effektene av selegilin og immunsystemfunksjonen. Resultatene oppnådd med hensyn til fremstillingen av interferon IL-2 og på prosenten av IgM-positive miltceller understøtter dessuten den konklusjon at DMS enantiomerene er i stand til i det minst delvis å gjenopprette det aldersavhengige tap av immunsystemfunksjonen. Det synes således at R(-)DMS og S(+)DMS vil ha en terapeutisk gunstig effekt for sykdommer og tilstander forårsaket av nedsatt vertsimmunitet. Dette ville inkludere kreft, AIDS og smittsomme sykdommer av alle typer. The results generally support the conclusion that the enantiomers of DMS mimic the effects of selegiline and immune system function. The results obtained with regard to the production of interferon IL-2 and on the percentage of IgM-positive spleen cells further support the conclusion that the DMS enantiomers are able to at least partially restore the age-dependent loss of immune system function. It thus appears that R(-)DMS and S(+)DMS will have a therapeutically beneficial effect for diseases and conditions caused by reduced host immunity. This would include cancer, AIDS and infectious diseases of all kinds.

Eksempel 9: Eksempler på doseringsformer Example 9: Examples of dosage forms

A. Desmetylselegilinplaster A. Desmethylselegiline patch

De to bestanddeler blir inngående blandet og støpt på en Scotchpak<®> 9723 polyester filmbaksidefolie og tørket. Baksidefolien kappes deretter til plastere, det påføres en Scotchpak<®> 1022 fluorpolymer slippeforing, og plastere forsegles hermetisk i metallfoliekonvolutter. Et plaster påføres daglig for å levere 1-5 mg av desmetylselegilin pr. 24 timer ved behandling av tilstander i et menneske frembragt ved neuronal degenerering eller neuronalt trauma som for eksempel Parkinsons sykdom. The two components are thoroughly mixed and cast onto a Scotchpak<®> 9723 polyester film backing sheet and dried. The backing foil is then cut into patches, a Scotchpak<®> 1022 fluoropolymer release liner is applied, and the patches are hermetically sealed in metal foil envelopes. A patch is applied daily to deliver 1-5 mg of desmethylselegiline per 24 hours when treating conditions in a person caused by neuronal degeneration or neuronal trauma such as Parkinson's disease.

B. Øyeløsning B. Eye solution

Desmetylselegilin (0,1 g) som hydrokloridet, 1,9 borsyre og 0,004 gr av fenyl-kvikksølv II nitrat blir løst i sterilt vann qs 100 ml. Blandingen steriliseres og forsegles. Den kan anvendes oftalmologisk i behandling av tilstander frembragt ved neuronal degenerering eller neuronalt trauma som for eksempl optisk neuropati ved grønn stær og makulær degenering. Desmethylselegiline (0.1 g) as the hydrochloride, 1.9 g of boric acid and 0.004 g of phenylmercury II nitrate are dissolved in sterile water qs 100 ml. The mixture is sterilized and sealed. It can be used ophthalmologically in the treatment of conditions caused by neuronal degeneration or neuronal trauma, such as, for example, optic neuropathy in glaucoma and macular degeneration.

Eksempel 3: Intravenøs løsning Example 3: Intravenous solution

En 1% løsning fremstilles ved å løse 1 gr desmetylselegilin som hydrokloridet i tilstrekkelig 0,9% isotonisk saltløsning for å gi et sluttvolum på 100 ml. Løsningen blir bufferet til pH 4 med sitronsyre, forseglet og sterilisert for å tilveiebringe en 1% løsning passende for intravenøs administrering ved behandling av tilstander frembragt ved neuronal degenerering eller neuronalt trauma. A 1% solution is prepared by dissolving 1 g of desmethylselegiline as the hydrochloride in sufficient 0.9% isotonic saline to give a final volume of 100 ml. The solution is buffered to pH 4 with citric acid, sealed and sterilized to provide a 1% solution suitable for intravenous administration in the treatment of conditions produced by neuronal degeneration or neuronal trauma.

C. Transdermalt plaster C. Transdermal patch

Et selvtverrbindende akrylbasert trykkfølsom klebemiddel blir tilsatt til en løsning av en kopolymer av metakrylsyre og dimetylaminoetylmetakrylat i et organisk løsningsmiddel så som metyletylketon. Dette støpes på en første metallfolie som lar seg fjerne, løsningsmidlene fordampes, og den belagte metallfolie plasseres på et polyester baksidesjikt, som fremsatt i EP-A 593807. A self-crosslinking acrylic-based pressure sensitive adhesive is added to a solution of a copolymer of methacrylic acid and dimethylaminoethyl methacrylate in an organic solvent such as methyl ethyl ketone. This is cast onto a first removable metal foil, the solvents are evaporated, and the coated metal foil is placed on a polyester backing layer, as disclosed in EP-A 593807.

Desmetylselegilin hydroklorid tilsettes til en løsning av ikke-tverrbundet akrylbasert trykkfølsom klebemiddel i et egnet organisk løsningsmiddel, som for eksempel etylacetat. Ytterligere løsningsmidler kan tilsettes, og varme og omrøring kan anvendes for å lette dannelse av dispersjon. Denne blir belagt på en andre metallfolie som lar seg fjerne, og løsningsmiddelet fordampet. Etter fjerning av metallfolien fra det tidligere fremstilte polyesterbelagte sjikt, blir den laminert til den belagte andre metallfolie som lar seg fjerne. Ytterligere selvtverrbindende akrylbasert trykkfølsomt klebemiddel og kopolymer av metakrylsyre og dimetylaminoetylmetakrylat i et organisk løsningsmiddel så som metyletylketon blir støpt på en tredje metallfolie som lar seg fjerne, og løsningsmiddelet fordampet. Den andre og tredje metallfolie blir fjernet, de resterende sjikt laminert, og det resulterende laminat skåret til plastere og emballert. De resulterende plastere vil ha en slippeforing som lar seg fjerne, et klebende sjikt som opprinnelig er fritt for desmetylselegilin, og et matrikssjikt inneholdende desmetylselegilin som hydrokloridet eller annet salt. Et ugjennomtrengelig baksidesjikt blir klebet til matrikssjiktet gjennom et mellomliggende klebesjikt i liket med klebesjiktet nærmest til slippeforingen som lar seg fjerne. Et plaster påføres daglig for å levere desmetylselegilin som den frie base ved behandling av tilstander hos et menneske frembragt ved neuronal degenerering eller neuronalt trauma, som for eksempel Parkinsons sykdom. Desmethylselegiline hydrochloride is added to a solution of non-crosslinked acrylic-based pressure-sensitive adhesive in a suitable organic solvent, such as ethyl acetate. Additional solvents may be added, and heat and agitation may be used to facilitate dispersion formation. This is coated on a second metal foil which can be removed, and the solvent evaporated. After removing the metal foil from the previously produced polyester coated layer, it is laminated to the coated second metal foil which can be removed. Additional self-crosslinking acrylic-based pressure sensitive adhesive and copolymer of methacrylic acid and dimethylaminoethyl methacrylate in an organic solvent such as methyl ethyl ketone is cast onto a third removable metal foil and the solvent evaporated. The second and third metal foils are removed, the remaining layers laminated, and the resulting laminate cut into patches and packaged. The resulting patches will have a release liner that can be removed, an adhesive layer that is initially free of desmethylselegiline, and a matrix layer containing desmethylselegiline as the hydrochloride or other salt. An impermeable backing layer is adhered to the matrix layer through an intermediate adhesive layer in line with the adhesive layer closest to the release liner which can be removed. A patch is applied daily to deliver desmethylselegiline as the free base in the treatment of conditions in a human caused by neuronal degeneration or neuronal trauma, such as Parkinson's disease.

D. Oral doseringsform D. Oral dosage form

Tabletter og kapsler inneholdende desmetylselegilin fremstilles fra følgende bestanddeler (mg/enhetsdose); Tablets and capsules containing desmethylselegiline are prepared from the following ingredients (mg/unit dose);

med et forhold på ca. 1:1 av sitronsyre og natriumcitrat. with a ratio of approx. 1:1 of citric acid and sodium citrate.

Claims (19)

1. Forbindelse, karakterisert ved at den er S(+)-desmetylselegilin eller et farmasøytisk akseptabelt syreaddisjonssalt derav, for terapeutisk anvendelse.1. Compound, characterized in that it is S(+)-desmethylselegiline or a pharmaceutically acceptable acid addition salt thereof, for therapeutic use. 2. Forbindelse ifølge krav 1, for anvendelse ved neurobeskyttelse eller neuronal redning.2. Compound according to claim 1, for use in neuroprotection or neuronal rescue. 3. Forbindelse ifølge krav 1, for anvendelse til gjenoppretting eiler forbedring av immunsystemfunksjonen.3. Compound according to claim 1, for use in restoring or improving immune system function. 4. Forbindelse ifølge krav 3, hvor immunsviktfunksjonen er AIDS, kreft eller bakterielle eller virale infeksjoner.4. A compound according to claim 3, wherein the immunodeficiency function is AIDS, cancer or bacterial or viral infections. 5. Forbindelse ifølge krav 1, for anvendelse ved behandling av en selegilinresponsiv sykdom slik som Parkinsons sykdom, Alzheimers sykdom, depresjon, glaukom, makulær degenerasjon, ischemi, diabetisk neuropati, oppmerksomhetssvikt-hyperaktivitetsforstyrrelse, postpolio syndrom, multippel sklerose, impotens, narkolepsi, kronisk tretthetssyndrom, skallethet, senil demens, hypoksi, kognitiv dysfunksjon, negativ symptomatologi ved schizofreni, amyotrof lateral sklerose, Tourettes syndrom, tardjv dyskinesi, toksisk neurodegenerering, aldersavhengig degenerasjon, Cushings sykdom, schizofreni, CNS-skade forårsaket av hypoksi, hypoglykemi og ischemisk slag eller trauma.5. Compound according to claim 1, for use in the treatment of a selegiline-responsive disease such as Parkinson's disease, Alzheimer's disease, depression, glaucoma, macular degeneration, ischemia, diabetic neuropathy, attention deficit hyperactivity disorder, post-polio syndrome, multiple sclerosis, impotence, narcolepsy, chronic fatigue syndrome, baldness, senile dementia, hypoxia, cognitive dysfunction, negative symptomatology in schizophrenia, amyotrophic lateral sclerosis, Tourette syndrome, tardive dyskinesia, toxic neurodegeneration, age-related degeneration, Cushing's disease, schizophrenia, CNS damage caused by hypoxia, hypoglycaemia and ischemic stroke or trauma. 6. Forbindelse ifølge krav 5, for anvendelse ved behandling av Parkinsons sykdom, Alzheimers sykdom eller depresjon.6. Compound according to claim 5, for use in the treatment of Parkinson's disease, Alzheimer's disease or depression. 7. Forbindelse ifølge krav 5, for anvendelse ved behandling av ischemi eller hypoksi.7. Compound according to claim 5, for use in the treatment of ischemia or hypoxia. 8. Forbindelse ifølge krav 5, for anvendelse i behandling av oppmerksomhetssvikt-hyperaktivitetsforstyrrelse (ADHD).8. Compound according to claim 5, for use in the treatment of attention deficit hyperactivity disorder (ADHD). 9. Forbindelse ifølge ethvert av de foregående krav, som er et hydrokloridsalt.A compound according to any one of the preceding claims, which is a hydrochloride salt. 10. Anvendelse av en forbindelse som definert i krav 1, for fremstilling av et medikament for anvendelse ved neurobeskyttelse eller neuronal redning, for gjenoppretting eller forbedring av immunsystemfunksjonen, for behandling av en selegilinresponsiv sykdom slik som Parkinsons sykdom, Alzheimers sykdom, depresjon, glaukom, makulær degenerasjon, ischemi, diabetisk neuropati, oppmerksomhetssvikt-hyperaktivitetsforstyrrelse (ADHD), postpolio syndrom, multippel sklerose, impotens, narkolepsi, kronisk tretthetssyndrom, skallethet, senil demens, hypoksi, kognitiv dysfunksjon, negativ symptomatologi ved schizofreni, amyotrof lateral sklerose, Tourettes syndrom, tardiv dyskinesi, toksisk neurodegenerering, aldersavhengig degenerasjon, Cushings sykdom, schizofreni, CNS-skade forårsaket av hypoksi, hypoglykemi og ischemisk slag eller trauma.10. Use of a compound as defined in claim 1, for the preparation of a drug for use in neuroprotection or neuronal rescue, for the restoration or improvement of the immune system function, for the treatment of a selegiline-responsive disease such as Parkinson's disease, Alzheimer's disease, depression, glaucoma, macular degeneration, ischemia, diabetic neuropathy, attention deficit hyperactivity disorder (ADHD), post-polio syndrome, multiple sclerosis, impotence, narcolepsy, chronic fatigue syndrome, baldness, senile dementia, hypoxia, cognitive dysfunction, negative symptomatology in schizophrenia, amyotrophic lateral sclerosis, Tourette syndrome, tardive dyskinesia, toxic neurodegeneration, age-related degeneration, Cushing's disease, schizophrenia, CNS damage caused by hypoxia, hypoglycaemia and ischemic stroke or trauma. 11. Anvendelse ifølge krav 10, hvor forbindelsen er et hydrokloridsalt.11. Use according to claim 10, where the compound is a hydrochloride salt. 12. Medikament, karakterisert ved at det som en aktiv bestanddel omfatter en forbindelse som definert i krav 1.12. Medicine, characterized in that it comprises as an active ingredient a compound as defined in claim 1. 13. Medikament ifølge krav 12, tilpasset for systemisk administrering.13. Medicine according to claim 12, adapted for systemic administration. 14. Medikament ifølge krav 13, tilpasset for parenteral, sublingual, buccal eller rektal administrering.14. Medicine according to claim 13, adapted for parenteral, sublingual, buccal or rectal administration. 15. Medikament ifølge krav 12, tilpasset for transdermal administrasjon.15. Medicine according to claim 12, adapted for transdermal administration. 16. Medikament ifølge krav 12-15, hvor forbindelsen er hydrokloridsaltet.16. Medicine according to claims 12-15, where the compound is the hydrochloride salt. 17. Anvendelse av forbindelsen R(-)-desmetylselegilin eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, for fremstilling av et medikament for anvendelse ved neurobeskyttelse eller neuronal redning, for gjenoppretting eller forbedring av immunsystemfunksjonen, for behandling av en selegilin responsiv sykdom som Parkinsons sykdom, Alzheimers sykdom, depresjon, glaukom, makulær degenerasjon, ischemi, diabetisk neuropati, oppmerksomhetssvikt-hyperaktivitetsforstyrrelse, postpolio syndrom, multippel sklerose, impotens, narkolepsi, kronisk tretthetssyndrom, skallethet, senil demens, hypoksi, kognitiv dysfunksjon, negativ symptomatologi ved schizofreni, amyotrof lateral sklerose, Tourettes syndrom, tardiv dyskinesi, toksisk neurodegenerering, aldersavhengig degenerasjon, Cushings sykdom, schizofreni, CNS-skade forårsaket av hypoksi, hypoglykemi og ischemisk slag eller trauma.17. Use of the compound R(-)-desmethylselegiline or a pharmaceutically acceptable salt thereof, for the preparation of a medicament for use in neuroprotection or neuronal rescue, for the restoration or improvement of immune system function, for the treatment of a selegiline responsive disease such as Parkinson's disease, Alzheimer's disease, depression, glaucoma, macular degeneration, ischemia, diabetic neuropathy, attention deficit hyperactivity disorder, post-polio syndrome, multiple sclerosis, impotence, narcolepsy, chronic fatigue syndrome, baldness, senile dementia, hypoxia, cognitive dysfunction, negative symptomatology in schizophrenia, amyotrophic lateral sclerosis, Tourette's syndrome, tardive dyskinesia, toxic neurodegeneration, age-related degeneration, Cushing's disease, schizophrenia, CNS damage caused by hypoxia, hypoglycaemia and ischemic stroke or trauma. 18. Anvendelse ifølge krav 17, hvor forbindelsen er et hydrokloridsalt.18. Use according to claim 17, wherein the compound is a hydrochloride salt. 19. Anvendelse ifølge krav 17, hvor immunsviktfunksjonen er AIDS, kreft eller bakterielle eller virale infeksjoner.19. Use according to claim 17, where the immunodeficiency function is AIDS, cancer or bacterial or viral infections.
NO19973261A 1995-01-13 1997-07-14 Desmethylselegiline or salt thereof, drug comprising the compound, and uses thereof NO321830B1 (en)

Applications Claiming Priority (3)

Application Number Priority Date Filing Date Title
US37213995A 1995-01-13 1995-01-13
US197995P 1995-07-31 1995-07-31
PCT/US1996/001561 WO1996022068A2 (en) 1995-01-13 1996-01-11 Methods and pharmaceutical compositions employing desmethylselegiline

Publications (3)

Publication Number Publication Date
NO973261D0 NO973261D0 (en) 1997-07-14
NO973261L NO973261L (en) 1997-09-12
NO321830B1 true NO321830B1 (en) 2006-07-10

Family

ID=26669751

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO19973261A NO321830B1 (en) 1995-01-13 1997-07-14 Desmethylselegiline or salt thereof, drug comprising the compound, and uses thereof

Country Status (5)

Country Link
EP (1) EP0812188A2 (en)
CA (1) CA2209892C (en)
FI (1) FI972988A (en)
HK (1) HK1009099A1 (en)
NO (1) NO321830B1 (en)

Also Published As

Publication number Publication date
FI972988A (en) 1997-09-11
CA2209892C (en) 2002-03-05
NO973261L (en) 1997-09-12
AU695359B2 (en) 1998-08-13
FI972988A0 (en) 1997-07-14
EP0812188A2 (en) 1997-12-17
HK1009099A1 (en) 1999-09-10
NO973261D0 (en) 1997-07-14
CA2209892A1 (en) 1996-07-25
AU4864496A (en) 1996-08-07

Similar Documents

Publication Publication Date Title
US6562365B2 (en) Methods employing R(−)-desmethylselegiline
Lipton Memantine prevents HIV coat protein‐induced neuronal injury in vitro
US20050222269A1 (en) Use of deprenyl compounds to treat viral infections and reduce tissue damage associated therewith
NO317855B1 (en) Use of selegiline or a pharmaceutically acceptable salt thereof.
JP2006077034A (en) Medicament for preventing nmda receptor-mediated neural damage
US6455060B2 (en) S(+) desmethylselegiline and its use to treat immune system dysfunction
JP3036847B2 (en) Method and pharmaceutical composition using desmethylselegiline
US6562364B2 (en) Desmethylselegiline enantiomers and their use to treat drug withdrawal symptoms
WO1992017168A1 (en) Method of preventing nmda receptor-mediated neuronal damage
US6319954B1 (en) S-(+)-desmethylselegiline and its use in the therapeutic methods and pharmaceutical compositions
NO321830B1 (en) Desmethylselegiline or salt thereof, drug comprising the compound, and uses thereof
AU719447B2 (en) Methods and pharmaceutical compositions employing desmethylselegiline
AU695359C (en) Methods and pharmaceutical compositions employing desmethylselegiline
WO2011008585A2 (en) Methods and compositions for protecting and treating neuroinjury
CN111643492A (en) Use of N-vanillylamide derivatives against lassa virus infection and diseases caused thereby

Legal Events

Date Code Title Description
MM1K Lapsed by not paying the annual fees