NO321383B1 - Fleksible metallror med en krympbar polymeromhylling, deres fremstilling og anvendelse som fleksible rorforbindelser - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår fleksible metallrør som er utstyrt med en krympbar polymerhylse og særlig fleksible rørforbindelser som benytter slike med hylse utstyrte, fleksible metallrør som gir betydelig mekanisk motstandsevne, særlig mot indre trykk, noe som tillater deres anvendelse i havbasert olje- og gassproduksjon.

Fleksible metallrør kan fremstilles på konvensjonell måte ved vikling av en profilert, interlåsende strimmel (som for eksempel beskrevet i FR 2.S5S.920) eller av en tråd med interforbundne skrueviklinger (for eksempel som beskrevet i FR 2.650.652) eller ved en hvilken som helst annen fremgangsmåte som gir røret god fleksibilitet.

Fleksible rørledninger omfatter generelt et fleksibelt metallrør som tjener som indre ramme og som er dannet av en skrueviklet, profilert metallstrimmel, for eksempel med interlåsende viklinger, og der rammen av oppviklet interlåsende strimmel er dekket med en ugjennomtrengelig polymerhylse eller omhylling hvoretter det hele er dekket med armerende sjikt for å motstå trykk såvel som undervannsomgivelsene. Slike fleksible ledninger er beskrevet for eksempel i FR 2.619.193 og i "Recommended Practice for Flexible Pipe", "API Recommended Practise 17 B (RP 17 B)", første utgave, 1. juni, 1988.

Bøying av fleksible rør gjøres mulig ved at det tilveiebringes rom mellom skrueviklingene. Interforbindelsen mellom viklingene er aldri ugjennomtrengelige for væsker eller gass. Derfor blir en ugjennomtrengelig polymerhylse tilpasset over metallrøret Man kan for eksempel benytte vulkanisert gummi eller, for ledninger med høyere mekanisk styrke, en termoplastisk polymer med de krevede mekaniske egenskaper, for eksempel polyetylen, for transport av vann eller avgasset råolje ved utnyttelse av undervannsavsetninger.

Det som er mest ønskelig er imidlertid å rinne et polymermateriale som tilfredsstiller tre kvaliteter: lav permeabilitet overfor væsker og/eller gass, motstandsevne mot et vidt spektrum av arbeidsbetingelser (både mekanisk motstandsevne og kjemisk ufølsomhet mot høye temperaturer) og lett industriell implementering. Visse semikrystallinske polymerer har alle disse kvaliteter der de mere krystallinske typer er av spesiell interesse på grunn av den lave permeabilitet. På den annen side gjelder at jo høyere graden av krystallinitet er i en polymer, jo høyere er graden av fysikalsk belastning når den går over fra smeltet tilstand til den krystalliserte, faste tilstand. Hvis denne krymping forhindres slik tilfellet er for en hylse som ekstruderes rundt et metallrør, blir restbelastningen tildannet særlig i form av spenning i polymeren, noe som svekker hylsens støtmotstandsevne mot fleksibilitet.

Når i tillegg polymerhylsen ekstruderes på metallrøret trenger polymeren inn i rommet mellom viklingene og reduserer derved graden av fleksibel bevegelse for røret.

Avhengig av de krevede egenskaper og den tilsiktede bruk for det fleksible rør er en slik mellomromsinntrengning av polymer akseptabel i mange tilfelle. For visse anvendelser er sågar denne penetrering tilsiktet (FR 2.268.614). Når man imidlertid tar sikte på at de fleksible rør med høy motstandsevne skal benyttes for tunge arbeidsbetingelser er det funnet at penetreringen av polymeren i mellomrommet mellom viklingene kan ha en negativ innvirkning på hylsens ytelsesevne. Særlig har studier som foreliggende søkere har gjennomført avdekket initialsprekking som kan føre til progressivt brudd og til lekkasjer både lokalt og ved perimeteren av den hevede del av hylsen som en funksjon av graden avpolymerpenetrering mellom skrueviklingene.

For fleksible rør som benyttes ved olje- eller gass-utvinnelse og der hylsematerialet også må tåle ubehandlede råprodukter uten oppblæring eller lignende, kan metallrørene

omhylles med et polyamid-11, PA-11, eller, for mere krevende driftsbetingelser, med en fluorert polymer, særlig polyvinylidenfluorid, PVDF. Polyvinylidenfluorid er, på grunn av sin krystallinitet, sin nær totale kjemiske ufølsom og ugjennomtrengelighet for væske og gass så vel som sin motstandsevne mot temperaturer i størrelsesorden 105°C over mange år, det foretrukne valg for belegning av fleksible metallrør men forbindelsens stivhet tillater ikke slik bruk.

For å overvinne denne mangel kan PVDF mykgjøres. Imidlertid viser erfaring at mykneme migrerer ut av polymeren og forårsaker at denne vender tilbake til sin opprinnelige stivhet i løpet av et tidsrom som i sin tur avhenger av temperaturen i væskene som strømmer gjennom røret. Man kan altså benytte mykgjort PA-11 for å fremstille en lekkasjetett polymerhylse for fleksible metallrør. Som et alternativ til modifiseringen av en for stiv polymer ved anvendelse eller iblanding av en mykner, er en annen mulig tilnærming å kopolymerisere en overveiende del av monomeren tilsvarende minst en annen komonomer. Ikke desto mindre har polymerhylsene som kan fremstilles ved bruk av kjent metodologi begrensninger ved de mulige anvendelser der begrensningene er avhengig av ytelseskrav, særlig når røret skal frakte ubehandlet råolje under høyt trykk og/eller høy temperatur. På den annen side påvirkes mykgjorte polymerer av migreringen av myknerne og, på tross av mykgjøringen, involverer de også risikoen for en svekning i områdene mellom viklingene når de underkastes tunge driftsbetingelser. På den annen side forblir polymerer med ekstra høy ytelse og hvis anvendelse kunne være av interesse med ingen eller relativt liten mykgjøring, praktisk talt utilgjengelig på grunn av den for høye stivhet.

Det er nu funnet at det er tilstrekkelig å innarbeide en elastomer mellom metallrøret og den krympbare polymer.

Foreliggende oppfinnelse angår således en fleksibel rørledning som omfatter et indre, fleksibelt metallrør hvis ytre overflate viser mellomrom og som er dekket av en krympbar, forseglende polymeromhylling, og som karakteriseres ved at det mellom den krympbare polymeromhylling og metallrøret er skrudd inn et mellomliggende elastomersjikt på en måte slik at tetteomhyllingen hviler på elastomersjiktet i de områder der omhyllingen dekker et mellomrom og at dens inntrengning i rommet er neglisjerbar eller null.

Den kjente teknikk har ikke løst dette problem tilfredsstillende. EP 166.385 beskriver omhylling av en polyestertape rundt det fleksible metallrør for å forhindre PVDF fra å trenge inn i rommene. Foreliggende søkere har prøvet denne teknikk og funnet at tapen partielt overlapper seg selv, noe som i praksis er uunngåelig ved industriell fremstilling og som viste seg å være nok til å påvirke den omhyllende PVDF og tilveiebringe en brudd ved bøyning.

US 3.771.570 beskriver fleksible metallrør bestående av interlåsende skrueviklinger som er dekket med en polymeromhylling (fortrinnsvis polyvinylklorid, PVC). Problemet som oppsto var vedhefting av hylsen i forhold til metallrøret. Et adhesivsjikt ble derfor innarbeidet mellom metallviklingene og den benyttede PVC for å bringe denne til adhesjon til metallviklingene. PVCen trengte fullstendig inn i rommene mellom spiralviklingene. US 3.712.841 beskriver fremgangsmåte for fremstilling av fleksible rør av elastomere lag og mellomliggende armerte lag som bygges opp rundt en rørformet metallrørs tøtte.

GB 373.302 beskriver fleksible rør uten armerende omhylling som motstår indre trykk, og som omfatter et fleksibelt metallrør bestående av interlåsende viklinger dekket med en tettende gummihylse, og et tynt, relativt sterkt sjikt, for eksempel bestående av en folie av cellofan, lagt inn som sandwich mellom de interlåsende viklinger og gummier for å beskytte de sistnevnte fra den olje som transporteres i det fleksible rør. Mellom metallviklingene og cellofanfolien kan det også innføres et fyllmateriale. Cellofanen foreligger i form av en tape viklet rundt skrueviklingene eller lagt på som et belegg i form av en oppløsning. Gummien bringes så på på utsiden og vulkaniseres. Vulkaniseringen tjener til å lette adhesjonen og penetreringen av cellofanfolien som danner en traulignende fold i hvert rom mellom to spiral-viklinger der hvert slikt rom tilsvarer en meget markert bulk på den indre overflate av gummien. Dette er nettopp det motsatte av det man ønsker å oppnå ved foreliggende oppfinnelse.

Oppfinnelsen er kjennetegnet ved de i patentkravene angitte trekk.

I henhold til foreliggende oppfinnelse blir en elastomer bragt på rundt det fleksible metallrør i en mengde tilstrekkelig stor til å forhindre at den krympbare polymer trenger inn i rommene mellom viklingene i vesentlig grad hvis overhodet, idet elastomeren således rundt det fleksible metallrør danner et mellomsjikt som kan omhylle røret enten i ett stykke eller i avsnitt. Elastomeren trenger inn i hvert individuelle rom mellom viklingen enten helt eller delvis. Studier som er foretatt av foreliggende søkere har vist at, særlig ved riktig valg av elastomermateriale, krympingen av polymerhylsen som inntrådte ved avkjøling efter ekstrudering, forårsaker at en del av elastomeren trenger inn i mellomrommene og i vesentlig grad reduserer eller sågar helt eliminerer eventuelle gjenværende restbelastninger på polymeren i omhyllingshylsen.

Videre kan mengden av elastomer som allerede er på plass i mellomrommene på tidsrommet for polymerekstruderingen velges som en funksjon av de respektive viskositetsverdier for elastomeren og polymeren i den ekstruderte omhylling på en måte som muliggjør å forhindre dannelsen av vesentlige bulker slik man må regne med ved fleksible rør i henhold til tidligere teknikker. Det er også mulig å begrense penetreringen av polymeromhyllingen i området der den dekker et mellomrom på en slik måte at den indre overflate kun viser en lett og ikke særlig høy eller vesentlig krummet forstørrelse. Særlig kan denne indre overflate være i det vesentlige sylindrisk med et nær konstant tverrsnitt over lengden av det fleksible rør.

Opprinnelsen skal illustreres nærmere under henvisning til de ledsagende tegninger der: figur 1 viser tverrsnittet langs lengdeaksen av et fleksibelt rør ifølge en første utførelsesform av oppfinnelsen;

figur 2 viser tverrsnittet langs en tverrakse av et fleksibelt rør ifølge en første utførelsesform av oppfinnelsen;

figur 3 viser et lengdetverrsnitt av et fleksibelt rør ment for transport av vann, olje eller gass i en havbasert utvinningsprosess i henhold til en første utførelsesform av oppfinnelsen;

figur 4 viser et forstørret, partielt lengdetverrsnitt gjennom et fleksibelt rør ifølge en andre utførelsesform av oppfinnelsen;

figur 5 viser et forstørret, partielt lengdetverrsnitt gjennom et fleksibelt rør i henhold til en andre utførelsesform av oppfinnelsen og som i detalj viser partiell penetrering av elastomer inn i mellomrommene; og

figur 6 viser et forstørret, partielt lengdetverrsnitt gjennom et fleksibelt rør i henhold til en andre utførelsesform av oppfinnelsen og som i detalj viser i det vesentlige fullstendig penetrering inn i mellomrommene med elastomer.

I en første utførelsesform av oppfinnelsen utgjør elastomersjiktet en rørformet hylse som dekker det fleksible metallrør i et stykke. De områder der den dekker den sylindriske midtdel av viklingene som utgjør det fleksible metallrør har det en nær konstant tykkelse som fortrinnsvis er mellom 0,1 og 2 mm. Den polymere tettehylse berører ikke det fleksible metallrør på noe sted.

I en andre utførelsesform og istedet for å dekke hele det fleksible metallrør er det

mellomliggende elastomersjikt anbragt kun i mellomrommene mellom skrueviklingene. I denne konstruksjon har elastomersjiktet form av en mer eller mindre tykk, kontinuerlig tape med omtrent konstant tverrsnitt og som er påført generelt som spiral rundt aksen av det fleksible rør tilsvarende det frie rom mellom to ved siden av hverandre liggende spiralviklinger i avsnittet som for eksempel interlåsende skruestrimler, av det fleksible metallrør.

Alternativt kan elastomersjiktet omfatte to, tre eller sågar flere spiralelementer, for eksempel tape, når det fleksible metallrør består av to, tre eller flere deler.

I de to ovenfor angitte utførelsesformer fyller elastomeren den ytre del av hvert mellomrom i større eller mindre dybde med elastomerdekking av det frie areal i rommet i en i det vesentlige fullstendig grad. Fortrinnsvis er mengden av elastomer mellom 25 og 75 % av det frie romvolum i rommene mellom viklingene.

Den krympbare polymer er definert som en hvilken som helst polymer eller blanding av polymerer hvis formkrymping er lik eller større enn 0,3 %, 1 % eller sågar helst 3 %. Den krympbare polymer er fortrinnsvis av typen semikrystallinsk polymer.

De semikrystallinske polymerer som er egnet for oppfinnelsens formål er de som er beskrevet i "Polymer Handbook", tredje utgave, utgitt av Brandrup og E.H. Immergut, VI/1 til 89 og i særdeleshet:- polyolefinene,

polyamidene,

polyuretanene og polyureaer,

polyestrene,

polyetrene,

polyoksidene,

Parax polysulfidene (PPS),

polyeter-eter-ketonene (PEEK) og deres kopolymerer,

fluorerte polymerer som:

- homo- og kopolymerer av vinylidenfluorid (VF2),

- homo- og kopolymerer av trifiuoretylen (VF3),

- kopolymerene og spesielt terpolymerene som forbinder restene av aktivatorene klor-trilfuoretylen (CTFE), tetrafluoretylen (TFE), heksafluorpropen (HFP) og/eller etylen og eventuelt aktivatorene VF2 og/eller VF3.

Blant fluorpolymerene er de mere egnede vinylidenfluorid-baserte homo- og kopolymerer på grunn av deres utmerkede kjemiske insentivitet overfor ubehandlet råolje eller -gass og deres stabilitet ved høy temperatur. Som eksempel og særlig for olje og naturgass er det funnet at en kopolymer med minst 50 vekt-% vinyliden-aktivatorer i polymerkjeden vil gi tilstrekkelig imperamebilitet. Definisjonen av fluorpolymerer refererer også til blandinger av minst 70 vekt-% av de ovenfor angitte med andre polymerer.

Uten å gå utenfor rammen av oppfinnelsen kan de krympbare og fortrinnsvis semikrystallinske polymerer også inneholde myknere, fyllstoffer, pigmenter, stabilisatorer, antistøt-armeringer og andre slike konvensjonelle additiver.

De elastomere polymerer som utgjør egnede materialer for fremstilling av det mellomliggende elastomersjikt (8) er definert av ASTM D 883 som materialer som, ved omgivelsestemperatur, hurtig vender tilbake til sine omtrentlige utgangsdimensjoner og former efter å ha vært underkastet en betydelig deformasjon som et resultat av mindre belastning lagt på slakt materiale.

Egnede elastomerpolymerer omfatter ikke bare egentlige elastomerer (anvendt i vulkanisert eller fornettet tilstand) men også termoplastiske elastomerer (hyppig kalt TPE) som viser en forlengelse ved flytgrensen på over 15 %. TPE'ene ligger mellom termoplastiske harpikser som er lette og allsidige å arbeide med men som har begrensede temperaturmotstandskvaliteter eller dynamiske egenskaper, og elastomerene med høyt elastiske egenskaper men som er vanskelige å arbeide med, komplekse og ofte miljømessig ugunstige. Strukturen av TPFene viser alltid to inkompatible faser av hvilke den ene bringer sammen de dispergerte, termoplastiske sekvenser i elastomerfasen. Generelt skiller man mellom 5 TPE-kategorier: De termoplastiske polyolefinelastomerer (TPO) er fysikalske blandinger fremstilt fra olefiner. Det er de som inneholder mer enn 60 % polypropylen og de med en overveiende elastomerfase, over 70 %, og som eventuelt kan være fornettet.

De polystyrenbasert kopolymerenheter hvis stive fase består av polystyrensekvenser mens den bøyelige fase for eksempel kan bestå av polybutadien (SBS)-, polyisopren (SIS)- eller polyetylenbutylen (SEBS)-sekvenser.

De polyuretanbasert kopolymerenheter (TPU) som kan oppnås ved en felles reaksjon av en diol med høy molekylvekt som utgjør den krystalliserbare, bøyelige sekvens av TPE, med et diisocyanat og en diol med lav molekylvekt og som omgir den stive sekvens.

De polyesterbaserte kopolymer-enheter som de som oppnås ved kopolymerisering av et polybutylentereftalat (PBT) eller et polyetylentereftalat (PET) som utgjør de stive og krystallinske sekvenser, og en glykol med lav molekylvekt (butandiol, dietylenglykol) som, i forbindelse med en polyalkyleneterglykol, utgjør den krystalliserbare, bøyelige sekvens.

De polyamidbaserte kopolymer-enheter hvis stive sekvens består av polyamid (PA) og de bøyelige, krystalliserbare sekvenser av polyeter, også kjent som polyeteramider.

Fortrinnsvis er stivheten i elastomeren mindre enn den til den krympbare polymer: den kan bedømmes uttrykt ved torsjons- og/eller fleksjons- og/eller tensjonsmodulen og/eller shore-hårdhetsverdien, hvilke verdier måles under de samme betingelser for både elastomeren og den krympbare polymer. Fortrinnsvis forblir stivheten i elastomeren under den til den krympbare polymer, uavhengig av driftsbetingelsene nården anvendes, særlig uttrykt ved temperatur og under tilbørlig hensyntagen til aldringen for disse materialer.

Det er foretrukket at elastomeren har en Shore A-hårdhet ved 23°C på mindre enn 92 (og ideelt mindre enn 70), eller har en Shore D-hårdhet på mindre enn 50, målt ved standarden ISO 868.

Fortrinnsvis er torsjonsmodulen for elastomeren ved 23°C mindre enn 100 N/mm<1> eller aller helst mindre enn 30 N/mm<2> og er ideelt mindre enn 10 N/mm<1> (målt i henhold til DIN standard 53447).

Det er foretrukket at tensjonsmodulen for elastomeren ved 23°C er mindre enn 400 MPa og helst mindre enn 100 MPa (målt i henhold til ISO 527).

Fortrinnsvis er strekkstyrken, det vil si bruddforlengelsen for elastomeren, ved 23°C, over 50 %.

Når det gjelder TPE'er, er det foretrukne materialet et som har en VICAT på mindre enn 70°C, målt ved A/50-metoden i henhold til standarden ISO 306.

Det er best å benytte elastomerer som samtidig viser de ovenfor angitte verdier uttrykt ved hårdhet, VICAT-nivå, torsjonsmodul ogbrudd-forlengelse.

Fortrinnsvis blir torsjonsmodulen for elastomeren under 30 N/mm<2> (målt i henhold til DIN standard 53447) over hele den termiske aldring.

Elastomerene og/eller TFFene som spesielt anbefales innenfor rammen av oppfinnelsen, kan velges blant EPDM-kopolymerene, akrylnitril-butadien-styren-kopolymerene, metylmetakrylat-butadien-styren-kopolymerene, etylen-karbonoksyd-kopolymerene, etylen-karbonoksyd-vinylacetat-terpolymerene, akrylgummityper, termoplastiske kopolyetere-estere, polystyren-baserte og polyisoprentype-, polybutadientype og så videre... kopolymer-sekvenser, styren-butadien-styren-kopolymerer, etylen-etylakrylat-, etylen-etylacetat-, og etylen-vinylacetat-kopolymerer såvel som deres terpolymerer, fluorelastomerene, silikonelastomerene, fluorsilikonelastomerene, polyuretanene.

Innenfor rammen av oppfinnelsen kan man også benytte elastomer- og/eller TPE-blandinger.

For å oppfylle kravene ifølge oppfinnelsen kan man benytte en termoplastisk uretan (TPU) elastomer med en Shore A-hårdhet mindre enn 92, målt i henhold til ISO standard 868.1 tillegg er det foretrukket at denne elastomer kan opprettholde en sterk viskositetsreduksjon under den termiske aldring. Denne viskositetsreduksjon er fortrinnsvis minst 60 % efter 30 dager ved 120°C. Den termoplastiske polyuretanelastomer viser vanligvis en viskositet ved 20°C som ligger innenfor området som gitt nedenfor. Verdien tar med i betraktning RABINOWITCH-korreksjonen slik den anvendes på ikke-Newtonske væsker:

Den viste skjærhastighet er også skjærdeformasjonshastighetsgradienten.

Generelt bør elastomeren fortrinnsvis ha et høyt nivå av kjemisk ufølsomhet og kjemisk stabilitet, særlig når det gjelder rørledninger som fører ubehandlede råstoffer som inneholder forskjellige komponenter som er sterkt skadelig for mange plastmaterialer. Særlig når det gjelder ubehandlet råmateriale som generelt omfatter et mer eller mindre vanninnhold bør elastomeren som velges fortrinnsvis være en som ikke er ømfintlig overfor virkningen av hydrolyse ved den relativt høye temperatur for råmaterialet som kommer ut av brønnen, eller noen annen form for vannindusert nedbrytning. Som en funksjon på den ene side av den krympbare polymer som velges for den tettende omhylling og på den annen side som funksjon av driftsbetingelsene for rørledningen og særlig temperaturen og de fluider som føres, blir elastomeren videre fortrinnsvis valgt slik at ethvert mulig nedbrytningsprodukt ikke medfører noen risiko for å påvirke ytelsesegenskapene for den krympbare polymer når de progressivt vandrer gjennom tettehylsen.

Et interessant eksempel på elastomerer som har de ønskede egenskaper med henblikk på stabilitet og kjemisk insensivitet finnes i silikongruppen og særlig de elastomere silikoner av RTV-typen (vulkanisert)ar ved omgivelsestemperatur) eller HCR-typen (kold-vulaniserbar). Når det gjelder både HCR- og RTV-silikoner kan vulkaniseringen gjennomføres kontinuerlig for å øke arbeidshastigheten og der den fleksible ledning trekkes gjennom eller forbi oppvarmingsinnretninger (for eksempel varmluft- eller strålings- eller en annen type oppvarmingssystem).

Elastomeren velges og bringes på på en måte slik at dens interposisjon forhindrer penetrering av polymeren i hylsen inn i rommene mellom spiralviklingene; således vil strømmen av varmt materiale under ekstrudering av polymertettehylsen og virkningen av belastningen som legges på hylsen under dennes krymping, bringe den til å trenge inn i de åpne rom av den ytre overflate av det fleksible metallrør tilsvarende mellomrommene mellom spiralviklingene på en måte slik at hylsepolymeren er fri til å stramme seg selv rundt metallrøret uten i seg selv å danne indre belastninger. Figurene 1 og 2 i de vedlagte tegninger viser tverrsnittet langs begge akser av en fleksibel rørledning i henhold til en første utførelsesform av oppfinnelsen. De interlåsende ombøyningslepper (16,17) i det fleksible metallrør (2) danner mellomrom og hulrom (5) mellom spiralviklingene elastomersjiktet (8) dekker metallrøret og fyller alle rom mellom metallviklingene. Dette elastomersjikt tjener som mellomsjikt mellom det fleksible metallrør og det ytre, krympbare polymersjikt (9). Figur 3 i tegningene viser tverrsnittet av et fleksibelt rør i henhold til den første utførelsesform av oppfinnelsen men mere spesielt ment for å føre vann, olje eller gass ved havbasert arbeide. Det fleksible metallrør (1) som utgjør den indre ramme av det fleksible rør (2) er produser ved tett vikling av en interlåsende strimmel (3) hvis suksessive viklinger (4a, 4b, 4c,...) avgrenser et mellomrom (5) som åpner seg mot det ytre i en genrelt skrueformet konfigurasjon, såvel som indre mellomrom (6) som åpner seg mot det indre av røret, og indre rom (7) som er mer eller mindre lukket. Elastomersjiktet (8) dekker det fleksible metallrør på kontinuerlig måte og fyller alle mellomrom (S) mellom spiralviklingene. Dette elastomersjikt tjener som mellomsjikt mellom det fleksible metallrør og det krympbare polymersjikt (9) som utgjør den indre tettehylse av det fleksible rør. Den armerende forsterkning på utsiden av tettehylsen sikrer mekanisk styrke for det fleksible rør og særlig motstanden mot indre trykk i røret i bruk der virkningen av det indre trykk fullt overføres til armeringen gjennom tettehylsen. Plastmaterialet i tettehylsen underkastes derfor meget spesifikke arbeidsbetingelser med et i det vesentlige enhetlig trykkbelastningsfelt hvis ekstremt høye verdi som eventuelt kan nå eller overskride 100 MPa tilsvarer det indre trykk mens deformasjon og skjærbelastning forblir relativt lav.

Når det gjelder det viste eksempel blir omkrets- eller

viklingsbelastningsmotstandsevnen i det vesentlige sikret ved den trykk-absorberende armeringskledning (10) som består av tett-viklet tråd eller bånd, fortrinnsvis av interlåsende tråd-typer som Zeta-vaier, mens aksial-komponentene av kraften holdes av paret av armeringsmansjetter (1 la, 1 lb) som består av et antall tråder i motsatt rettede vinkler på for eksempel 30° eller 40° i forhold til hverandre. Alternativt kan motstandsevnen mot det indre trykk tilveiebringes av et enkelt par av armeringsmansjetter hvis tråder er viklet i motsatt retning til hverandre i en vinkel på ca. 55°. Trådene i armeringsmansjettene (10,11) består karakteristisk av et metall som stål eller aluminium, eller av en fortrinnsvis fiberarmert plast, eller også av et høystyrke-fibermateriale.

Den fleksible rørledning beskyttes av en ytre hylse (12), fortrinnsvis fremstilt ved ekstrudering fra en termoplastisk polymer.

Rollen for det fleksible metallrør (1) er å sikre knusemotstandsstyrke for den fleksible rørledning og forhindre sammenbrudd av tettehylsen under visse driftsbetingelser.

Sammenlignet med bundne fleksible rør er den fleksible rørledning (2) av ikke-bundet fleksibel type som innarbeider separate strukturelementer som er et spesielt interessant aspekt ved oppfinnelsen.

Når det gjelder eksemplet i figur 3 utgjør elastomersjiktet (8) en kontinuerlig rørhylse som omhyller det fleksible metallrør (1), og dens ytre overflate, som er i kontakt med den indre overflate av tettehylsen (9), er omtrent sylindrisk med en mindre depresjon (18) på lokasjonen for mellomrommene (5). Elastomeren i sjiktet (8) fyller mellomrommene (5) i det vesentlige fullstendig. Alternativt og avhengig av viskositeten og mengden elastomer så vel som fremstillingsprosessen, vil det ifølge en ikke vist utførelsesform av oppfinnelsen, være mulig å fremstille mellomsjiktet (8) med mindre penetrering inn i mellomrommene (8) tilsvarende side a som vist i figurene 3 A og 3B.

Figurene 4 til 6 viser et forstørret, partielt lengdesnitt gjennom en fleksibel ledning ifølge en andre utførelsesform og som benytter et mellomliggende elastomersjikt (8) bestående av en elastomertape (8 A) anbragt i mellomrommet (5) som skiller de sylindrisk ytre deler (13a, 13b, 13c,...) av de suksessive spiralviklinger som utgjør det fleksible metallrør (1). Den alternerende suksesjon av sylindriske ytre deler (13) av metallrøret og de ytre overflater (14) av elastomertapen (8A) gir en i det vesentlige sylindrisk overflate som bærer tettepolymerhylsen (9) på kontinuerlig måte.

Når det fleksible metallrør består av en kontinuerlig skruevikling av en enkelt strimmel som for eksempel en interlåsende hoop-type strimmel (3), består elastomersjiktet (2) av en enkel, kontinuerlig tape (8A). Alternativt kan det fleksible metallrør innarbeide en eller flere konturerte seksjoner som er viklet i parallell der elastomersjiktet (2) består av et antall tape (8A, 8B) tilsvarende antallet konturerte seksjoner (3A, 3B) i det fleksible metallrør.

Figur 4 som viser en variasjon av den andre utførelsesform viser også armeringsomhyllingen av det det fleksible rør og som i dette tilfellet benytter et trykkskjold (10) og to tensjonsabsorberende mansjetter (1 la, 1 lb) såvel som den ytre hylse (12).

Når det gjelder variasjonene ifølge figurene 4 og 5 trenger elastomeren partielt inn i mellomrommene (5) med den indre ende av området opptatt av elastomeren lokalisert i en radial avstand a i forhold til den sylindriske overflate som definert av de ytre sylindriske deler (13) av det fleksible metallrør. Versjonen ifølge figur 6 omfatter et mellomsjikt bestående av en elastomertape som trenger inn i mellomrommet (5) på i det vesentlige total måte.

Sammenlignet med den ideelle konfigurasjon som ville være en perfekt sylindrisk overflate langs utstrekningen av de sylindriske deler (13) av den interlåste strimmel, kan den ytre overflate (14) av elastomeren vise en irregulær form, for eksempel en mindre depresjon eller en bulk.

Irregulariteten ved den ytre overflate (14) vil fortrinnsvis være i form av en innhuling tilsvarende en meniskus hvis konkave side vender mot det ytre som vist i figurene 4 og 6.1 dette tilfellet viser polymertettehylsen (9) på sin innside en lett bulk (15) hvis tykkelse d i radial retning i forhold til den sylindriske referanseoverflate som defineres av den sylindriske overflate (13) av den interlåste strimmel, fortrinnsvis er lik eller mindre enn 0,3 e, der e er tykkelsen av hylsen (9) i sin sylindriske seksjon rundt overflaten (13).

Alternativt kan elastomertapen (8A) ha en form som er lett konveks mot det ytre (figur 5). Dens ytre overflate (14) har en sylindrisk sentral del som forbinder den ytre overflate av den interlåsende strimmel (3) i en gradvis progresjon med en meget lett kurvatur og som er marginalt separert fra den sylindriske referanseoverfiate idet radialavstanden som skiller de to overflater fortrinnsvis er mindre enn 0,2 e.

Generelt og uavhengig av den valgte utførelsesform og særlig når det gjelder eksemplene som vist i figurene 1 til 6, oppnås gode resultater hvis kurvaturen for den indre overflate av polymertettehylsen (9) forblir begrenset til meget lave nivåer i områdene som ligger nær mellomrommene (5) der det kan foreligge mindre irregulariteter. Fortrinnsvis er den minste kurvatur-radius som denne indre overflate oppviser, mindre enn 0,5 e og aller helst større enn e-verdien for tykkelsen av hylsen (9) med disse krumningsradii med minst lik 2 e for å tillate maksimal anvendelse av materialets iboende egenskaper.

Tykkelsen for den krympbare polymerhylse (9) kan generelt variere mellom 1 og 30 mm og vil i gjennomsnitt være mellom 3 og 15 mm, hovedsaklig avhengig av diameteren for den fleksible rørledning.

Bredden 1 for mellomrommet (5) ved planet for den ytre åpning, det vil si bredden

mellom de sylindriske deler (13) av ved siden av hverandre liggende spiralviklinger, kan variere mellom 2 og 40 mm. Kantene av den interlåste, konturerte del som den interlåste strimmel (3) og som utgjør avgrensningene for rommet (5), er fortrinnsvis avrundet slik at bredden for mellomrommet reduseres fra det ytre mot det indre. Målt i et plan tilsvarende midtpunktet for den radiale dybde h av mellomrommet kan bredden av rommet være i størrelsesorden 1 til 15 mm. I praksis kan bredden h for rommet variere mellom 1,5 og 30 mm, noe som betyr at forholdet h:I mellom dybden h og den ytre bredde 1 kan variere mellom 0,4 og 1,4.

Fremstillingen av vesentlige, kontinuerlige lengder av fleksibelt rør ifølge oppfinnelsen kan gjennomføres ved å fremstille polymerhylsen (9) ved konvensjonelle ekstruderingsmetoder. Der elastomersjiktet (8) utgjør en kontinuerlig, rørformet omhylling rundt det fleksible metallrør kan elastomeren påføres ved ekstrudering på det fleksible metallrør. I dette tilfellet er det for eksempel mulig samtidig å ko-ekstrudere den krympbare polymer og elastomeren ved hjelp av to ekstrudere og en dobbelhodet strømfordelingsboks hvori det fleksible rør som skal omhylles, er sentrert. Penetreringen av elastomeren inn i mellomrommene (5) mellom viklingene i det fleksible metallrør avhenger nu, særlig i en første gjennomgang, av viskositeten for den termoplastiske elastomer i smeltet tilstand. Det er likeledes mulig å omhylle det fleksible metallrør på konvensjonell måte ved ekstrudering av elastomerhylsen på metallrøret og så å dekke det hele med et krympbart polymersjikt i en andre, inline ekstruderingsoperasjon anordnet nedstrøms ved utløpsenden av den første ekstruder hvorfra det elastomerbelagte, fleksible rør slipper ut (ekstrusjonstandem), eller i en separat ekstruderingsoperasjon som gjennomføres efter den første ekstrudering, eller også ved å omhylle det fleksible metallrør med elastomer, eventuelt oppløst i et oppløsningsmiddel og så, eventuelt efter fornetning og/eller fordamping av oppløsningsmidlet og i et andre gjennomløp, å dekke det hele med et sjikt av krympbar polymer ved ekstrusjonsomhylling.

Alternativt kan det mellomliggende elastomersjikt fremstilles enten i form av en kontinuerlig røromhylling som vist i figur 3 eller i form av en tape (8A) som anbringes på mellomrommene (S) som vist i figurene 4 til 6, ved en induksjonsprosess, eller ved spraying, for eksempel med en aerosol eller spesielt elektrostatisk presipitering, eller ved nedsynking i et flytende bad som for eksempel omfatter oppløsning av elastomeren i et oppløsningsmiddel, eller i et hvirvelsjikt, eller ved en hvilken som helst annen kjent fremgangsmåte for dekking av overflaten og/eller mellomromsoverflategapet av det fleksible metallrør, med elastomer. Når det gjelder vulkaniserbare elastomerer kan elastomeren også suksessivt legges på metallrøret i rå tilstand og så vulkaniseres, fortrinnsvis før ekstrudering av tettehylsen (9). En fordelaktig prosess involverer påføring av elastomeren ved å føre det fleksible metallrør kontinuerlig gjennom et kammer fylt med råelastomer der metallrøret (1) trer inn i og ut av kammeret gjennom sirkulære åpninger som for eksempel kan være utstyrt med en gummikrave hvis diameter er kalibrert slik at det tett omhyller røret (1), eller etterlater en viss mengde fritt rom, slik at det mellomliggende elastomersjikt kan fremstilles i form av en tape (8 A) som legges på mellomrommene i form av en kontinuerlig røromhylling.

I henhold til en annen påføringsprosess kan elastomeren bringes på plass ved i spiral å vikle den på en i form av stykker eller kontinuerlig tape og der elastomeren er i vulkanisert eller termoplastisk tilstand. Man kan også benytte festeringer hvis materiale er tilstrekkelig mykt til å tillate tilpasning til den ønskede form av elastomertapen (8A). Man ville fortrinnsvis benytte en ring eller lignende i form av en elastomer hvis tverrsnitt er laget slik at det tilsvarer konfigurasjonen av de interlåsende konturerte seksjoner (3) som radialt omhyller og avgrenser mellomrommet (5) på hver side. Således formede låse-elementer med et tverrsnitt tilsvarende profilen av mellomrommet, kan så for eksempel utgjøre tapen (8A) som vist i figur (3).

Utett å gå utenfor opprinnelsens ramme kan man fremstille et mellomliggende elastomersjikt (8) i form av en kontinuerlig røromhylling ved i spiral å vikle rundt et elastomerbånd med kantene i butt der elastomeren er tilstrekkelig myk til å tillate lett forming, særlig under innvirkning av ekstruderingen av tettehylsen (9), for derved å gi en regulær og rimelig glatt overflate uten overlapping og uten gap mellom tilstøtende viklinger. På sin indre overflate kan båndet omfatte en utragende midtseksjon som trenger inn i tilpasning til profilen av mellomrommene (5) for på sikker måte å fylle rommene til en viss dybde tilsvarende sideveggen a i henhold til figurene 4 og 5.

En ikke vist utførelsesform av oppfinnelsen omfatter interposisjonering av en tynn folie, tildannet av et eller flere sjikt av en tape, for eksempel laget av en tekstil, av fibre eller av et plastmateriale som eventuelt er fiberarmert, mellom det fleksible metallrør (1) og det mellomliggende elastomersjikt (8). For lettere industriell produksjon kan omhyllingen av tapen skje ved å legge over en folie med regulære karakteristika; elastomermaterialet som bærer tapen er ikke i kontakt med overflaten av det fleksible rør og vil derfor ikke påvirkes og/eller forringes av overflateirregulariteter som dannes ved slik overlegging. Man benytter fortrinnsvis en tape med tilstrekkelig mekanisk styrke slik at arket tillater lett partiell og regulær fylling av mellomrommene (5) med elastomeren i mellomsjiktet.

Innenfor oppfinnelsens ramme og for å styrke adhesjonen mellom elastomer og den krympbare polymer kan en viss mengde krympbar polymer settes til det mellomliggende elastomersjikt og/eller en viss mengde tilsettes til den krympbare polymer før ekstruderingen for eksempel ved en av de ovenfor beskrevne metoder. Man kan også mellom det mellomliggende elastomersjikt og den krympbare polymerhylse anordne et sjikt bestående av en blanding av elastomer og krympbar polymer, noe som kan gjennomføres for eksempel ved ko-ekstrudering av en tresjiktsomhylling av elastomer/elastomer + krympbar polymer/krympbar polymer.

Tykkelsen av den mellomliggende elastomer eller TPE kan generelt variere mellom 0,1 og 2 mm, målt fra den fleksible rørlednings apex.

Tykkelsen av den krympbare polymerhylse (9) kan generelt variere mellom 1 og 30 mm og er vanligvis mellom 2 og 15 mm, primært avhengig av diameteren av den fleksible rørledning.

Den fleksible rørledning som er gjenstand for opprinnelsen er særlig egnet for anvendelse i olje- og gass-utvinning der den indre diameter av det fleksible metallrør kan være i størrelsesorden 20 til 600 mm og mere karakteristisk mellom 50 og 400 mm mens det indre trykk i rørledningen karakteristisk ligger over 500 bar og avhengig av diameteren sågar kan gå opp i 1000 bar. Slike fleksible rørledninger er særlig godt egnet for anvendelser der høye temperturer er involvert, temperaturer som, avhengig av de valgte polymerer, kan nå eller overskride verdier på 100 til 120°C som utgjør dagens mulige grenser.

Oppfinnelsens skal illustreres nærmere ved hjelp av de følgende eksempler. Rundt et fleksibelt stålrør med diameter 32 mm (1 1/4") og bestående av skrueviklinger mellom hvilke det er hulrom og mellomrom for å tillate bøying, legges det på et elastomersjikt (8) som utgjør en kontinuerlig, rørformet omhylling eller mansjett rundt metallrøret ved den metode som er indikert av hver av tabellene som har relasjon til de gitte eksempler, hvoretter en semi-krystallinsk polymer ekstruderes eller ko-ekstruderes som indikert i tabellene. For sammenUgningsformål blir det samme rør fremstillet under de samme betingelser med den samme semikrystallinske polymerhylse men uten det mellomliggende elastomersjikt.

Rørene prøves på følgende måte:

Det omhyllede rør anbringes på to stasjonære bærere. Ved bruk av et bøyehjul med en diameter på 75 mm (3") utøves det et trykk midtveis mellom de to rørunderstøtnings-punkter. Det legges på et trykk på 50 bar. Røret bøyes rundt hjulet. Nedpressingsdybden for hjulet indikerer deformasjonsevnen til det fleksible rør.

I alle eksempler måles Shore A- og Shore D-hårdhetsverdiene i henhold til ISO standard 868.

Eksempel 1

I alle prøvene i eksemplene 1 til 4 er den semikrystallinske polymer polypropylen, PP, med en smelteindeks på 3 g/min. målt i henhold til ISO 1133, og en tykkelse på 5 mm (1,8"). (APPRYL ® 3030 FN1 fra APPRYL Co.).

Elastomeren er:

Polyuretan polyeter (UTAFLEX ® TB 1 fra UETWILLER Co.) - Shore A hårdhet = 50 efter fornetning. <*> Kopolymer av polyamid- og polyeter-enheter kombinert via esterfunksjoner, PEBAX ® 2355 ELF ATOCHEM - Shore A hårdhet = 75; bøyemodul ved 23°C = 15 MPa, målt i henhold til ISO standard 178. <*> Polymer VF2 - C2F3CI i et 50:50 molforhold med en bøyemodul ved 23°C på 250 MPa, målt ved ISO standard 178.

De ovenfor angitte prøveresultater viser bedre deformerbarhet og særlig bedre bøyeevne, for fleksible rør som er belagt med et mellomliggende elastomersjikt i sandwich mellom det såkalte skjelett eller rammen av fleksibelt stålrør og den ytre, krympbare polymeromhylling (i henhold til oppfinnelsen).

Eksempel 2

I alle disse tilfeller er elastomeren en polyesterpolyuretan med en Shore A hårdhet på 88 (ESTANE ® 58271) og en tykkelse i elastomersjiktet på 1,5 mm, målt fra viklingenes apex.

Shore D = 75, slagmotstandsevne ved -55°C - 187 J/m, målt i henhold til ASTM- D 256.

De ovenfor angitte resultater viser forbedret deformerbarhet og særlig bedre bøyeevne for de fleksible rør som er belagt med et mellomliggende elastomersjikt i sandwich mellom rammen og det fleksible stålrør og den ytre, krympbare polymeromhylling (ifølge oppfinnelsen).

Eksempel 3

Rundt et fleksibelt stålrør med diameter 32 mm (1 1/4") og bestående av viklinger mellom hvilke det er hulrom og mellomrom for å tillate bøying ble følgende omhylling påført ved suksessive ekstruderinger: Et sjikt av polyesterpolyuretan (ESTANE ® 58271) 0,5 mm (0,02"), 0,5 mm tykt fra viklingenes apex, og deretter et vinylidenpolyfluoridsjikt (FORAFLON ® 1000 HD) (prøve 1) med tykkelse 5 mm. Polyesterpolyuretanet har en Shore A hårdhet på 88 og viser en viskositetsreduksjon på mer enn 70 % over 3 dager ved 120°C.

For sammenligningsformål fremstilles det samme rør under de samme betingelser bortsett fra uten det mellomliggende polyuretansjikt (prøve 2).

De to rør sammenlignes under de nedenfor viste betingelser.

Det belagte rør anbringes på to stasjonære bærere. Ved bruk av et bøyehjul med en radius på 75 mm utøves det et punkt midt mellom opphengingspunktene. Det legges på et trykk på 50 bar. Røret bøyer seg rundt hjulet. Nedpressingsdybden for hjulet indikerer det fleksible rørs deformeirngsevne. Den maksimale høyde er 170 mm, dette tilsvarer den perfekte ombøyning av røret over hjulets krurnmingsradius. Hvis under nedbøyningsprosessen det fleksible rør brekker blir dybden notert. Jo større dybde, jo større er rørets bøyeevne.

Eksempel 4

Prøvene 3 og 4 fremstilles på samme måte som prøvene 1 og 2 bortsett fra at vinylidenpolyfluoridet er mykgjort i en mengde av 7,5 vekt-% med N-butylbenzensulfonamid.

Prøve 3 har et mellomliggende sjikt på 1 mm polyesterpolyuretan over viklingenes apexer og et ytre sjikt med tykkelse 6 mm av mykgjort vinylidenpolyfluorid.

Prøve 4 har intet mellomliggende polyesterpolyuretansjikt.

Suksessive bøyeprøver av det belagte rør gjennomføres på en spindel med en radius på 68 mm. Efter hver nye bøyeprøve underkastes rørene en temperatur på -10°C i 1 time.

Prøve 3 kunne bøyes 5 ganger uten brudd.

Prøve 4 ble hvit efter fjerde bøying og ble spaltet ved den femte.

De samme prøverør 3 og 4 aldres i en måned ved 150°C i en ventilert ovn.

Den samme bøyeprøve gjennomføres over -10°C.

Prøve 3 blir hvit ved den tredje bøying og sprekker ved den fjerde.

Prøve 4 brekker ved den første bøying.

Claims (13)

1. Fleksibelt rør basert på metallviklinger, den utover orienterte overflaten har mellomrom (5), denne overflaten er dekket med et mellomliggende elastomert sjikt (8,8A) som igjen er dekket med en tettehylse frembragt fra krympbare, fortrinnsvis semikrystallinske, polymerer, der mellomsjiktet (8) er i form av en kontinuerlig, rørformet omhylling (8) eller i form av en tape (8A) plassert i nevnte mellomrom (5) og i hvilke den eventuelt vulkaniserte eller tverrforbundne elastomer og/eller termoplastelastomer (TPE) er i ent tilstrekkelig mengde til å penetrere hvert mellomrom slik at den krympbare polymeren(e) ikke penetrerer mellomviklingsmellomrommene eller gjør dette med en liten penetreringsdybde, og fyllingen av elastomeren i det frie rommet definert ved hvert mellomrom er så å si fullstendig eller representerer fra 25 til 75 volum-% av dette rommet, kombinasjonen av en termoplastpolyuretan (TPU) for elastomeren, eller av polyvinylidenfluorid) (PVDF), når det gjelder den krympbare polymeren, er ekskludert.

2. Fleksibelt rør ifølge krav 1, karakterisert ved at elastomeren oppviser en stivhet som er mindre enn den til den krympbare polymer.

3. Fleksibelt rør ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at elastomeren er valgt blant eventuelt fluorerte sitikon-elastomerer, og/eller TPE på basis av polyamid og/eller TPU eller EPDM-kopolymerer og/eller akrylnitril - butadien - styren-kopolymerer og/eller styren - butadien - styren-kopolymerer og/eller metylmetakrylat - butadien - styren-kopolymerer og/eller etylen - karbonoksyd-kopolymerer og/eller etylen - karbonoksyd - vinylacetat-terpolymerer og/eller akiylgummier og/eller TPO<*>er og/eller TPE'er på basis av polyester og/eller etylen-etylakrylat-, etylen-etylacetat- og etylen-vinylacetat-kopolymerer samt deres terpolymerer og/eller fluorerte elastomerer.

4. Fleksibelt rør ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 3, karakterisert ved at den eller de krympbare polymerer er valgt blant polyolefiner, polyamider, polyuretaner og polyureaer, polyestre, polyetre, polyoksyder, Parax polysulfider (PPS), polyeter-eter-ketoner (PEEK.) og deres kopolymerer, fluorerte polymerer som: - homo- og kopolymerer av vinylidenfluorid (VF2), - homo- og kopolymerer av trifluoretylen (VF3), - kopolymerene og spesielt terpolymerene som forbinder restene av aktivatorene klor-trifluoretylen (CTFE), tetrafluoretylen (TFE), heksafluorpropen (HFP) og/eller etylen og eventuelt aktivatorene VF2 og/eller VF3 og fortrinnsvis PVDF og kopolymerer med minst 50 vekt-% vinylfluoridendeler i polymerkjeden idet de krympbare polymerer kan være i blanding med andre polymerer hvorved de krympbare polymerer er tilstede i en mengde av minst 70 vekt-% i blandingen.

5. Fremgangsmåte for fremstilling av et omhyllet, fleksibelt metallrør ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 4, karakterisert ved at man samtidig ekstruderer det mellomliggende elastomersjikt (8,8A) og tettehylsen av krympbar polymer på det fleksible rør.

6. Fremgangsmåte for fremstilling av et omhyllet, fleksibelt metallrør ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 4, karakterisert ved at man i en første arbeidsgang legger på en elastomer ved ekstrudering, enduktering, pulverisering, projisering eller føring gjennom et væskebad eller et hvirvelsjikt og deretter dekker det hele med et sjikt av krympbar polymer ved ekstrudering.

7. Fremgangsmåte for fremstilling av et omhyllet, fleksibelt metallrør ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 4, karakterisert ved at elastomeren bringes på plass på det fleksible rør ved båndpålegging, for eksempel ved skruepåvikling av stykker eller kontinuerlige bånd idet elastomeren befinner seg i vulkanisert eller termoplastisk tilstand.

8. Fremgangsmåte for fremstilling av et omhyllet, fleksibelt metallrør ifølge krav 7, karakterisert ved at elastomeren bringes på plass på det fleksible rør i form av en kontinuerlig, rørformet omhylling ved spiralpåvikling av et elastomer med kantene i butt.

9. Fremgangsmåte for fremstilling av et omhyllet, fleksibelt metallrør ifølge krav 7, karakterisert ved at elastomeren bringes på plass på det fleksible rør i form av stykker som anbringes i mellomrommet (5).

10. Fremgangsmåte for fremstilling av et omhyllet, fleksibelt metallrør ifølge et hvilket som helst av kravene 5 til 9, karakterisert ved atman legger på en duk med liten tykkelse, kontinuerlig ved påvirkning i et eller flere sjikt av en bane, for eksempel vevnad, fibere, eventuelt fiberarmert plastmateriale, mellom det fleksible metallrør (1) og det mellomliggende elastomersjikt (8).

11. Fremgangsmåte for fremstilling av et omhyllet, fleksibelt metallrør ifølge krav 5, karakterisert ved at man setter en viss mengde krympbar polymer til det mellomliggende elastomersjikt og/eller setter en viss mengde elastomer til den krympbare polymer før ko-ekstrudering av sjiktene, eller at man mellom det mellomliggende elastomersjikt og den krympbare polymerhylse anordner et sjikt bestående av en blanding av elastomer og krympbar polymer, og ko-ekstruderer trisjiktet elastomer/elastomer + krympbar polymer/krympbar polymer.

12. Fleksibel rørledning omfattende et omhyllet rør ifølge et av kravene 1 til 4, fortrinnsvis armert, for anvendelse for fluidtransport, særlig under høyt trykk og/eller høy temperatur.

13. Fleksibel rørledning ifølge krav 12 for anvendelse ved havbasert olje- eller gassproduksjon.