NO321373B1 - System og fremgangsmate for reservoarovervaking med overforing av elektromagnetiske signaler gjennom et slisset, hydraulisk isolert bronnror - Google Patents

Description

1.1 Oppfinnelsens område

Foreliggende oppfinnelse vedrører området reservoarkarakterisering. Mer spesielt angår oppfinnelsen en forbedret teknikk for overføring og/eller mottakelse av signaler gjennom et rør, slik som et foringsrør, for å måle reservoarkarakteri-stikker og plassere brønner med større nøyaktighet.

1.2 Beskrivelse av beslektet teknikk

Petroleum blir vanligvis produsert fra oljereservoarer som befinner seg til-strekkelig langt under en gasskappe og over en vannførende bergart. Etter hvert som oljesonen blir produsert og tømt, begynner gasskampen å kone nedover og det vannførende lag eller aquiferen å kone oppover mot den oljeførende sone. Slik migrasjon kan påvirke utvinningen av petroleum på ugunstig måte ved å skape lommer som produsenten ikke treffer og ved å mette oljeavsetningene med vann. Så snart enten gass eller vann treffer brønnen, opphører dens oljeproduk-sjon vanligvis øyeblikkelig.

Reservoarer blir overvåket med hensyn på endringer i metning og tidlige tegn på koning slik at korrigerende handlinger kan tas. Én løsning benytter pulsede nøytronmålinger som måler formasjonssigma (som indikerer saltvann) eller karbon/oksygen-forhold (som indikerer forholdet mellom hydrokarbon og vann). En hovedulempe ved slike pulsede nøytronmålinger er grunn undersøkelsesdybde og lav nøyaktighet ved lave porøsiteter. En grunn måling kan lures av vannkanali-sering bak foringsrøret, og grunn reinvasjon av brønnfluider inn i de åpne soner (f.eks. de perforerte soner) når brønnen ikke strømmer.

Måling av den elektriske resistiviteten nær et borehull har lenge blitt brukt til å bestemme produksjonssoner på olje- og gass-felter og til å kartlegge sand og skiferiag. Elektrisk resistivitet avhenger direkte av porøsitet, porefluid-resistivitet og metning. Porøse formasjoner som har høy resistivitet, indikerer vanligvis fore-komst av hydrokarboner, mens formasjoner med lav resistivitet vanligvis er vannmettet.

Kryssbrønnovervåkning er en løsning på overvåkning av endringer i reservoarmetning. Denne teknikken er et resultat av radareksperimenter utført tidlig i 1970-årene. Se Michael Wilt, Exploring Oil Fields with Crosshole Electromagnetic

Induction, SCIENCE AND TECHNOLOGY REVIEW, august 1996 (tilgjengelig ved

< http:// www. llnl. gov/ str/ Wilt. htm>); Se også Q. Zhou mfl., Reservoir Monitoring with Interwell Eiectromagnetic Imaging, SPWLA FORTIETH ANNUAL LOGGING SYMPOSIUM, 30. mai - 3. juni 1999. Med denne teknikken blir en sender utplassert i én brønn og en mottaker blir utplassert i en annen brønn. Ved mottakerbore-hullet detekterer mottakeren komponenten av de utsendte og induserte strømmer for bestemmelse av reservoarkarakteristikkene mellom brønnene.

Denne løsningen er blitt undersøkt for brønner med fiberglassforing. Teknikken ble benyttet til å overvåke vannmetningsendringer i tungoljesoner under-kastet dampspyling. Se Michael Wilt mfl., Crosshole eiectromagnetic topography: A new technology for oil fieid characterization, THE LEADING EDGE, mars 1995, sidene 173-77. Denne teknikken er imidlertid for tiden begrenset til brønner som ligger nær hverandre med enten åpne avslutninger eller fåret med isolerende kompositter. Ulempen ved disse systemene innbefatter den skjøre og kostbare fib-erglassfdringen som gjør teknikken upraktisk for bruk i produksjonsbrønner. Boring av en spesiell brønn for overvåkning er dessuten meget kostbar og gjøres derfor sjelden.

Et annet forslag til undersøkelse og overvåkning av et reservoar er å utplassere elektroder på utsiden av foringsrøret. US-patent nr. 5,642,051 (gitt til foreliggende patentsøker) beskriver et foringsrør som har ytre isolasjon, elektroder og kabler for bruk i avslutningen. Ulempene innbefatter: skjørheten til den ytre mas-kinvaren og kabelen, vanskeligheten med å føre en kompleks avslutning inn i brønnen, logistikken ved å føre en ledning på utsiden av foringsrøret fra overflaten og ned i hullet, den manglende evne til å reparere skadede eller feilfunksjoner-ende komponenter, vanskeligheten ved å garantere en hydraulisk tetning mellom fdringsrøret og formasjonen med ytre kabler tilstede, muligheten for krysstale mellom disse kablene, vanskeligheten ved å plassere forforsterkere og annen elektronikk nær elektrodene, elektrodeimpedans-effekter, og innvirkningen av sementhul-rommet på resistiviteten.

Nedhullsteknikker er blitt foreslått som benytter slissede rør eller slissede foringsrør. US-patent nr. 5,372,208 beskriver bruken av slissede rørseksjoner som en del av en borestreng for å sample grunnvann under boring. Et slisset foringsrør er en avslutningsmetode som benyttes til å hindre borehullet fra å falle sammen, og kan også benyttes til å hindre sandkorn og andre små partikler fra å komme inn i borehullet og danne avfallsopphopninger som kan begrense fluidstrømningen. Et slisset foringsrør blir oftest brukt i horisontale brønner og befinner seg innenfor en enkelt produserende formasjon. Det er et alternativ til å etterlate hullet fullstendig

åpent (dvs. uten foringsrør), når et åpent hull kan falle sammen eller bli blokkert av bruddstykker. Disse typene slissede rør eller foringsrør er imidlertid ikke sementert i borehullet og tilveiebringer ikke hydraulisk isolasjon fra én brønnseksjon til en annen. Slissede foringsrør kan skaffes fra fabrikanter slik som Valley Perforating

Co., Bakersfiled, CA (informasjon tilgjengelig ved

http:// www. vallevperf. com/ Derf. html Se også James J. Smolen, Production Logging in Horizontal Wells, SPWLA THIRTY-FIFTH ANNUAL SYMPOSIUM, workshop notes, Tulsa, OK, 19. juni 1994.

Disse teknologiene har ikke vært lette å anvende til måle- og overvåknings-teknikker ved bruk av stålforede produksjonsbrønner. Stålfdringen demper drama-tisk elektromagnetiske ("EM") signaler, noe som begrenser den mulig bruk av kjente teknikker hovedsakelig til kvalitativ deteksjon av soner med høy resistivitet, men ikke til kvantitative metningsmålinger. For at kryssbrønnteknikken skal lykkes i forede borehull, har det vært foreslått å kjøre ved uhyre lave frekvenser slik at magnetfeltene kan trenge gjennom stålforingen. En slik løsning er imidlertid uhyre følsom for fdringsrørets magnetiske og elektriske egenskaper, og den er ikke blitt demonstrert med vellykkede resultater.

Den internasjonale patentsøknaden WO A1 9400669 omhandler en fremgangsmåte og anordning for visuell inspeksjon av en borehullsvegg. Et brønnverk-tøy med sender og mottaker for visuell inspeksjon kan føres ned i et fdringsrør til en eller flere posisjoner hvor foringsrøret har et gjennomsiktig, trykktett vindu.

I US-patentet 5,485,089 legges det frem en fremgangsmåte og en anordning til avstandsmåling mellom et borehull og en brønn, hvor et magnetometer i en borestreng i borehullet kan motta elektromagnetiske signaler fra en nærliggende brønn.

Det er derfor fremdeles et behov for en teknikk til måling og/eller overvåkning av karakteristikkene til undergrunnsformasjoner gjennom en stålfdring. Det er ønskelig å implementere en teknikk som gir transparens for passasje av et signal gjennom et rør slik som stålfdringsrør samtidig som det opprettholdes hydraulisk isolasjon mellom røret og de omgivende formasjoner. Det er også ønskelig å implementere en teknikk for signaltransmisjon gjennom foringsrør og/eller mottakelse gjennom foringsrør for å kunne plassere brønner med større nøyaktighet.

2. OPPSUMMERING AV OPPFINNELSEN

Oppfinnelsen tilveiebringer i et første aspekt et system for overføring av et signal gjennom en undergrunnsformasjon som omgir et borehull for å bestemme en formasjonsegenskap eller for å kommunisere med et fjernt borehullsverktøy. Systemet omfatter et rør anbrakt inne i borehullet, idet røret har en rørseksjon med en sentral boring. Røret innbefatter minst én stasjon som er utformet med minst én sliss; minst en slisset stasjon som har en hylse montert koaksialt på innsiden eller utsiden av røret for å tilveiebringe hydraulisk isolasjon mellom rørets inn- og utside; minst én antenne eller sensor innrettet for sending og/eller mottakelse av et signal, anordnet inne i den sentrale boring og posisjonert slik at antennen eller sensoren er innrettet med den minst ene slissede stasjon; og en anordning for å aktivere den minste ene antenne eller sensor for å sende og/eller motta et signal.

I et andre aspekt tilveiebringer oppfinnelsen et system for å overføre et signal gjennom en undergrunnsformasjon som omgir en brønn for å bestemme formasjonsegenskaper eller for å kommunisere med et fjernt undergrunnsverktøy. Systemet omfatter et rør anordnet inne i brønnen, hvor røret har en rørseksjon med en sentral boring. Røret innbefatter et antall stasjoner som hver er utformet med minst én sliss; en slisset stasjon som har en hylse montert koaksialt på innsiden eller utsiden av røret for å tilveiebringe hydraulisk isolasjon mellom rørets inn-og utside; en antenne anordnet inne i rørets sentrale boring nær den slissede stasjon; og et boreverktøy innrettet for å bore et borehull i formasjonen, idet verktøyet har påmontert en antenne; hvor verktøyantennen er innrettet for å sende et signal som skal mottas ved den rørformede antenne, eller den rørformede antennen er innrettet for å sende et signal som skal mottas av verktøyantennen, idet signalet fra brukes til å styre plasseringen av borehullet.

I et tredje aspekt tilveiebringer oppfinnelsen en fremgangsmåte for å over-føre et signal gjennom en undergrunnsformasjon som omgir en brønn for å bestemme en formasjonsegenskap eller for å kommunisere med et fjernt borehulls- verktøy. Fremgangsmåten omfatter å anbringe et rør i brønnen, hvor røret innbefatter en stasjon som har minst én sliss dannet deri, idet den slissede stasjon har en hylse montert koaksialt på innsiden eller utsiden av røret for å tilveiebringe hydraulisk isolasjon mellom rørets inn- og utside; å anbringe minst én antenne nær den slissede stasjon; å utplassere et boreverktøy innrettet for å bore et borehull i formasjonen, idet verktøyet har påmontert en antenne; å sende et signal fra verk-tøyantennen som skal mottas

ved dem minst ene antenne inne i røret, eller en representasjon av det første signal med den minst ene innrettede antenne på røret, eller å overføre et signal fra den minst ene antenne inne i røret som skal mottas ved verktøyantennen; og å bruke det mottatte signal fra trinn til å styre plasseringen av borehullet.

I et fjerde aspekt tilveiebringer oppfinnelsen en fremgangsmåte for å over-føre et signal gjennom en undergrunnsformasjon som omgir en brønn for å bestemme en formasjonsegenskap eller for å kommunisere med et fjernt borehulls-verktøy. Fremgangsmåten omfatter å anbringe et rør inne i et borehull, hvor røret innbefatter minst én stasjon utformet med minst én sliss, og minst en slisset stasjon som har en hylse montert på innsiden eller utsiden av røret for å tilveiebringe hydraulisk isolasjon mellom rørets inn- og utside; anbringe minst en antenne eller sensor innrettet for å overføre og/eller motta et signal inne i røret nær den slissede stasjon som har en hylse montert derpå, og aktivering av den minst ene antenne eller sensor for å sende og/eller overføre et signal.

Systemer og fremgangsmåter beskrives for måling og/eller overvåkning av en karakteristikk ved et hydrokarbonreservoar som omgir et borehull, og for å anbringe et borehull i nærheten av en brønn i en grunnformasjon. Et nytt avslut-ningssystem er utformet for å tilveiebringe signaloverføring og/eller -mottakelse gjennom foringsrør mens hydraulisk isolasjon mellom foringsrøret og de omgivende formasjoner opprettholdes.

Slissede fdringsrørutforminger er tilveiebrakt for kilde/sensor-målinger gjennom foringsrør.

Kilde/sensor-systemutforminger er tilveiebrakt for midlertidige eller permanente målinger gjennom fåringsrør.

En fdringsrørstasjon med hellende slisser er tilveiebrakt for målinger gjennom fdringsrør ved å benytte transversale magnetbølger.

En elektronisk krets er tilveiebrakt for operasjon av et kilde/sensor-system for målinger gjennom fdringsrør.

Det er også tilveiebrakt fremgangsmåter for midlertidige eller permanente målinger gjennom fdringsrør ved å benytte et kilde/sensor-system.

Det beskrives også fremgangsmåter for midlertidige eller permanente kryssbrønn- eller horisontalbrønn-målinger gjennom foringsrør, samt en fremgangsmåte for brønnlogging gjennom fdringsrør.

En slisset fdringsrørutforming er tilveiebrakt for midlertidige eller permanente målinger av formasjonskarakteristikker.

Det beskrives også et system som innbefatter en anordning for å lage en åpning i veggen av et nedhulls rør for overvåkning av en karakteristikk ved et reservoar, hvor reservoaret blir gjennomskåret av et rør som ikke har en sliss eller åpning på det ønskede sted.

Det beskrives også et brønnplasseringssystem ved anvendelse av et slisset rør og et verktøy for måling-under-boring.

Oppfinnelsen er angitt i de vedføyde patentkrav.

3. KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

Andre aspekter og fordeler ved oppfinnelsen vil fremgå av den følgende de-taljerte beskrivelse og under henvisning til tegningene, hvor: fig. 1 er et skjematisk diagram av et rørsegment med en slisset stasjon i samsvar med oppfinnelsen;

fig. 2 viser et tverrsnitt av en isolator anbrakt over en slisset stasjon på utsiden av røret på fig. 1 i samsvar med oppfinnelsen;

fig. 3 viser et tverrsnitt gjennom én sliss med en innsats, tetning og en hold-erhylse installert i samsvar med oppfinnelsen;

fig. 4a og 4b er tverrsnittsslisser og perspektivskisser med bortskårne deler av en fdringsrørstasjon med en avskrådd sliss og en tilsvarende avskrådd kile i samsvar med oppfinnelsen;

fig. 5 illustrerer flere tverrsnitt og et oppriss av slissede foringsrørstasjoner i samsvar med oppfinnelsen;

fig. 6 er et skjematisk diagram og en tverrsnittsskisse av rørsegmentet på fig. 1, som viser en slisskonfigurasjon i samsvar med oppfinnelsen;

fig. 7a er et skjematisk diagram av en dorstruktur med en flerspoleantenne i samsvar med oppfinnelsen;

fig. 7b er et skjematisk diagram av dorstrukturen på fig. 7a som viser en skjerm som omgir antennen i samsvar med oppfinnelsen;

fig. 8 er en tverrsnittsskisse av den elektromagnetiske vekselvirkning mellom en spoleantenne og en skjermenhet ifølge oppfinnelsen;

ftg. 9a er et skjematisk diagram av et kilde/sensor-system med en slisset fdringsrørstasjon i samsvar med oppfinnelsen;

fig. 9b er en tverrsnittsskisse av den elektromagnetiske vekselvirkning mellom kilde/sensor-systemet og den slissede fdringsrørstasjon på fig. 9a;

fig. 10a og 10b er henholdsvis skjematiske skisser og tverrsnittsskisser av kilde/sensor-systemet på fig. 9a, som viser fordelingen av transversale magnet-bølger;

fig. 11 er et skjematisk diagram av et kilde/sensor-system montert på et rør inne i foringsrøret i samsvar med oppfinnelsen;

fig. 12 er et skjematisk diagram av en permanent overvåkningsinstallasjon i samsvar med oppfinnelsen;

fig. 13 illustrerer grafisk den eksperimentelt og teoretisk utledede dempning og fasedreining av et elektromagnetisk signal som overføres gjennom en slisset stasjon, i samsvar med oppfinnelsen;

fig. 14 er et skjematisk diagram av en stasjon med hellende sliss og et kilde/sensor-system inne i stasjonen i samsvar med oppfinnelsen;

fig. 15 er et blokkskjema over den elektronikk som benyttes i forbindelse med kilde/sensor-systemene ifølge oppfinnelsen;

fig. 16 er et skjematisk diagram av en brønn avsluttet med et slisset rør i samsvar med oppfinnelsen;

fig. 17 er et skjematisk diagram av et kilde/sensor-system med to antenner i henhold til oppfinnelsen;

fig. 18 er et skjematisk diagram av et slisset rørsegment som inneholder flere antenner, for å sørge for forskjellige fordelte målinger mellom antennene i samsvar med oppfinnelsen;

fig. 19 er et skjematisk diagram av en målemetode som anvender det slissede rørsegment på fig. 18 i samsvar med oppfinnelsen;

fig. 20a-20c er skjematisk diagrammer av brønner avsluttet med de slissede rør ifølge oppfinnelsen, og som viser fasedreinings- og dempnings-målingene fremskaffet for forskjellige olje/vann-kontaktpunkter;

fig. 21 er et skjematisk diagram av det slissede rør ifølge oppfinnelsen an-vendt i en horisontal brønn;

fig. 22 er et skjematisk diagram av en kryssbrønnovervåkningsmetode som anvender de slissede rør i samsvar med oppfinnelsen;

fig. 23 er et skjematisk diagram av en loggeverktøyutforming i det slissede fdringsrør i samsvar med oppfinnelsen;

fig. 24 illustrerer grafisk den eksperimentelt utledede dempning og fasedreining av et elektromagnetisk signal overført gjennom en slisset stasjon som en funksjon av kildens vertikale posisjon inne i røret, i samsvar med oppfinnelsen;

fig. 25 illustrerer grafisk den eksperimentelt utledede dempning og fasedreining for det elektromagnetiske signal på fig. 24 med en eksentrert kilde inne i røret i samsvar med oppfinnelsen;

fig. 26 er et skjematisk diagram av et konvensjonelt slisset fdringsrør;

fig. 27 illustrerer grafisk den eksperimentelt utledede dempning og fasedreining av et elektromagnetisk signal som er overført gjennom det slissede fdringsrør på fig. 26, som en funksjon av kildefrekvensen i samsvar med oppfinnelsen;

fig. 28 er et skjematisk diagram av et system for å lage en åpning i veggen av et nedhullsrør i samsvar med oppfinnelsen;

fig. 29 er et skjematisk diagram av et brønnplasseringssystem i samsvar med oppfinnelsen;

fig. 30-35 er flytskjemaer som illustrerer fremgangsmåter for overvåkning av en reservoarkarakteristikk i samsvar med oppfinnelsen;

fig. 36 er et flytskjema som illustrerer en fremgangsmåte for plassering av et borehull i nærheten av en brønn i samsvar med oppfinnelsen; og

fig. 37 er et annet flytskjema som illustrerer en fremgangsmåte for overvåkning av en reservoarkarakteristikk i samsvar med oppfinnelsen.

4. DETALJERT BESKRIVELSE AV SPESIFIKKE UTFØRELSESFORMER

For tydelighets skyld blir ikke alle trekk ved en virkelig implementering beskrevet her. Man vil forstå at selv om utviklingen av en slik aktuell implementering kan være kompleks og tidkrevende, vil den likevel være rutinemessig for vanlige fagkyndige på området som har lest foreliggende beskrivelse.

4.1 Slisset fdringsrørstasjon

Fig. 1 viser et fdringsrørsegment 10 i følge oppfinnelsen. Metallfdringsrøret 10 innbefatter en stasjon 12 med aksiale slisser 14 skåret gjennom rørveggen. Hver langstrakt, aksial sliss 14 trenger fullstendig gjennom rørveggen til foringsrø-ret 10. Hydraulisk isolasjon mellom innsiden og utsiden av fdringsrøret 10 blir tilveiebrakt ved hjelp av en isolerende struktur 15. Strukturen 15 innbefatter en isolator 16 formet som et sylindrisk rør eller en hylse for å omgi den slissede stasjon 12. Fig. 2 viser et tverrsnitt av en isolator 16 anbrakt over en sliss 14 på utsiden av fdringsrøret 10. Isolatoren 16 blir skjøvet over slissene 14 med én eller flere O-ringer 20 som frembringer en tetning. Alternativt kan isolatoren 16 være anbrakt inne i fdringsrøret 10 istedenfor på utsiden (ikke vist).

Isolatoren 16 er laget av et isolerende materiale for å tillate passasje av EM-stråiing. Brukbare materialer innbefatter den klasse med polyeterketoner som er beskrevet i US-patent nr. 4,320,224 eller andre egnede harpikser. Victrex USA, Inc., West Chester, PA, fremstiller en type kalt PEEK. Cytec Fiberite, Greene Tweed, og BASF markedsfører andre egnede termoplastiske harpiksmaterialer. Et annet brukbart isolasjonsmateriale er Tetragonal Phase Zirconia keramikk (TZP), fremstilt av Coors Ceramics, Golden, Colorado. PEEK kan benyttes i anvendelser som medfører høyere sjokk og lavere differensialtrykk, mens TCP kan motstå høyere differensialtrykk, men lavere sjokknivåer. I henhold til endelige elementmo-deller kan PEEK motstå betydelig trykkbelastning og kan benyttes under barske tilstander nede i borehull. Keramikk kan motstå betydelig høyere belastninger, og kan brukes til permanente overvåkningsanvendelser hvor sjokk vanligvis ikke er noe problem.

Beskyttende stukeringer 18 av metall blir montert på fdringsrøret 10 over og under isolatoren 16. Stukeringene 18 beskytter isolatoren 16 under innføring i brønnen og holder isolatoren 16 på plass over slissene 14. Stukeringene 18 kan være montert på fdringsrøret 10 på et antall forskjellige måter, som kjent på området, f.eks. ved punktsveising eller ved hjelp av festemidler.

Hydraulisk isolasjon av den slissede stasjonen 12 kan også oppnås ved å vikle og herde fiberglass/epoksy direkte på fdringsrøret 10, eller PEEK kan påfø-res ved høy temperatur (ikke vist). Når den er t brønnen vil sementen forsterke den hydrauliske integriteten til isolatoren 16 over den slissede stasjon.

Fig. 3 viser en annen utførelsesform av en isolasjonsstruktur 15 ifølge oppfinnelsen. Slissen 14 i fdringsrøret 10 har tre avtrapninger. Ett av trinnene tilveiebringer en bæreskulder 21 for en innsats 22, og de andre to flatene danner geo-metrien for et O-ringspor 24 i forbindelse med innsatsen 22. En modifisert O-ringtetntng består av en elastisk O-ring 26 strukket omkring innsatsen 22 ved det aktuelle trinn, med metallelementer 28 anordnet på motsatte sider av O-ringen 26. Metallelementene 28 er fortrinnsvis i form av lukkede sløyfer. Innsatsen 22 kan være laget av det samme isolasjonsmateriale som er beskrevet ovenfor, eller andre egnede materialer som er kjent på området.

Innsatsen 22 gir transparens for innkommende eller utgående EM-signaler samtidig som den hydrauliske integritet ved slissen 14 opprettholdes. I tilfelle av trykkreversering, holder en tilpasset holdehylse 30 innsatsen 22 i slissen 14 for å hindre innsatsen 22 fra å komme ut av stilling. Holdehylsen 30 har også en sliss 32 skåret gjennom sin vegg for å tilveiebringe en kanal for eventuelle innkommende eller utgående signaler. Hylsen 30 har fortrinnsvis en tilsvarende sliss 32 for hver sliss 14 i fdringsrøret 10. Bare én sliss 32 i hylsen 30 behøver imidlertid å være tilpasset en sliss 14 i fdringsrøret 10 for signalkommunikasjon. Siden slissen 32 tilveiebringer en kanal for signalet, er den type materiale som brukes til å lage hylsen 30 uten betydning for dens effektivitet.

Ved operasjoner nede i borehullet kan eksterne fdringsrørtrykk skyve innsatsen 22 innover. Bæreskulderen 21 tar opp denne belastningen. Når det ytre trykk øker, skyver O-ringen 26 metallelementene 28 innover for effektivt å lukke et ekstruderingsskap. Følgelig er det ikke rom for ekstrudering av O-ringen 26. Siden metallet er meget hardere enn O-ringmaterialet, ekstruderes det ikke i det hele tatt. Den modifiserte geometri skaper derfor et scenario hvor et mykt element fo-ringen) tilveiebringer tetningen og et hardt element (metallsløyfen) hindrer ekstrudering, som er den ideelle tetningssituasjon.

Fig. 4a og 4b viser en annen utførelsesform av en isolerende struktur 15 ifølge oppfinnelsen. Slissen 14 i fdringsrøret 10 er avskrådd slik at den ytre åpning Wi er smalere enn den indre åpning W2, som vist på fig. 4b. En avskrådd kile 34 av isolasjonsmateriale (f.eks. de materialer som er beskrevet ovenfor) er innsatt i den avskrådde slissen 14. Kilen 34 kan være festet inn i fdringsrøret 10 med gum-mi eller et gummilag kan påføres for å omgi og binde kilen 34 inn i fdringsrøret 10. I tillegg kan en gummiring være støpt på den indre overflate av fdringsrøret 10 for å tette kilen 34 inne i slissen 14. Denne isolerende strukturen 15 medfører minimal maskinering av fdringsrøret 10. Alternativt kan en holdehylse (f.eks. hylsen 30 på fig. 3) være anbrakt over innsiden av fdringsrøret 10 for å sikre kilen 34 mot slissen 14 (ikke vist).

Siden fdringsrøret 10 vil være sementert inn i formasjonen og siden metallet vil bære de mekaniske spenninger over den slissede stasjon 12, bør kravene til mekanisk styrke hos den isolerende struktur 15 være beskjedne. Hvis avslutningen ikke er sementert i produksjonssonen, så er det vanligvis ikke nødvendig med noen trykktetning. Fagfolk på området vil forstå at disse tetningskonseptene kan anvendes også på andre områder enn beskrevet her.

Fig. 5 og 6 viser forskjellige utførelsesformer av de slissede stasjonene 12. Som beskrevet nedenfor er formålet med slissene 14 å tillate EM-stråling å for-plante seg gjennom fdringsrøret 10 i en modus kjent som transversal elektrisk modus (TE-modus), mens transversal magnetisk stråling blokkeres (TM-stråling). Som vist på fig. 5 og 6 kan det være én eller flere slisser 14 pr. stasjon 12.

4.2 Kilder og sensorer

Oppfinnelsen benytter kilder og/eller sensorer plassert inne i fdringsrøret 10 til å sende og/eller motta signaler gjennom slissene 14. Det vises til fig. 7a hvor en langstrakt metalldor 36 blir brukt til å understøtte én eller flere kilder eller sensorer 9, slik som en spoleantenne 38 med flere viklinger, som kjent på området. Disse

antennene 38 sender og/eller mottar EM-energi, innbefattende asimutale, radiale

eller aksiale feltkomponenter. En metallskjerm 40 med slisser 42 omgir hver antenne 38, som beskrevet i US-patent nr. 4,949,045 (eies av foreliggende patent-søker) og vist på fig. 7b. Skjermen 40 beskytter antennen 38 fra ytre skade.

Doren 36 kan være utformet for å understøtte trykk-, temperatur-, seismikk,- strømnings-, fyllingsmengde- eller andre sensorer som kjent på området (ikke vist). Slike utførelsesformer vil lette kombinasjonen av forskjellige forma-sjonsmålinger, f.eks. resistivitet med seismiske undersøkelser. Doren 36 under-støtter også elektronikk, en nedhullsprosessor og en kabel fra overflaten for å sørge for telemetri (ikke vist). Kraftkilden kan være lokal (f.eks. batterier eller en turbin), eller kan leveres fra overflaten via kabelen.

Resistivitetsmålingene ifølge oppfinnelsen blir tilveiebrakt ved å bruke spoleantennene 38 til å generere TE-polariserte EM-bølger. Det vises til fig. 8 hvor virkemåten til antennen 38 og skjermen 40 er illustrert. Antennen 38 blir energisert for å føre senderstrømmen (representert ved en dobbeltpil) og skape et asimutalt polarisert elektrisk felt. Dette feltet induserer en strøm (representert ved en enkelt pil) i den sentrale metalldor 36 og på innsiden av hvert skjermblad 44.

Den strøm som induserer i hvert skjermblad 44, flyter til kanten av bladet. Her kan den ikke fortsette asimutalt, men flyter omkring kanten til utsiden av skjermen 40 og lukker sin sløyfe på den ytre bladoverflate. Utsiden av skjermen 40 bærer en effektiv strømsløyfe. Skjermene 40 er fortrinnsvis radialt tykkere enn omkring to skinndybder for å minimalisere eventuell interferens av den induserte strøm som flyter på innsiden og utsiden av skjermen 40. Asimutalt er slissene 42 fortrinnsvis tynnere enn bredden av skjermbladet 44. Én enkelt sliss 42 er tilstrek-kelig til å filtrere den asimutale bølge pålitelig.

Ved en mottakerantenne 38 blir prosessen reversert. Den ankommende, (asimutalt eller TE-polariserte) EM-bølge induserer en asimutal strøm på utsiden av skjermen 40. Ved kanten av hvert skjermblad 44 flyter strømmen rundt til innsiden av bladet 44 hvor den lukker sløyfen. Sammen bærer skjermbladene 44 (på innsiden) en tilnærmet lukket strømsløyfe som induserer en strøm i mottakeran-tennen 38. Strømsignalet blir så behandlet og/eller lagret av elektronikken nede i borehullet eller sendt til overflaten via kabelen, som kjent på området. En aksial eller radial komponent av EM-bølgen blir kortsluttet ved de aksiale ender av skjermen 40 til metalldorlegemet 36 for derved å eliminere parasittsignaler.

Det vises til fig. 9a hvor et kilde/sensor-system 100 er vist anordnet inne i fdringsrøret 10. Systemet 100 benytter dorenheten 36 på fig. 7a og 7b, med bue-fjærer 46 festet til dorlegemet 36 for å sentralisere doren 36 inne i fdringsrøret 10.

I tillegg til direkte utplassering inne i fdringsrøret 10, kan systemet 100 henge ned under rørledningen, utplassert gjennom rørledningen, eller være integrert med rør-ledningen inne i fdringsrøret 10 (vist på fig. 11-12 og nærmere beskrevet nedenfor). I alle fall kan systemet 100 fjernes fra fdringsrøret 10 for vedlikehold eller for oppgradering av kilder/sensorer eller vedlikehold av elektronikken. For effektiv drift av oppfinnelsen er selvsagt systemet 100 anordnet i fdringsrøret 10 slik at antennen eller antennene 38 er posisjonert innrettet med en slisset fdringsrørstasjon 12.

Med systemet 100 anordnet i fdringsrøret 10, koples de EM-bølger som genereres av antennen 38, til den slissede stasjon 12 på samme måte som til skjermen 40. Den asimutale elektriske feltkomponent dominerer signalet og induserer en strøm på innsiden av fdringsrøret 10, som vist på fig. 9b. Ved hver fdr-ingsrørsliss 14 flyter strømmen rundt kanten til utsiden og lukker asimutalt strøm-sløyfen på utsiden av fdringsrøret 10 ut over den isolerende struktur 15. Derfra blir EM-bølgen utstrålt inn i den omgivende formasjon som ved en loggeoperasjon i et åpent hull.

Inne i fdringsrøret 10 tilveiebringer metalldoren 36 og fdringsrøret 10 selv en lavdempningsbane for TM-bølger. TM-bølger har (for det meste) radiale elektriske felter og asimutale magnetfelter, som antydet på fig. 10a og 10b. Disse TM-bølgene kan interferere med resistivitetsmålingen hvis det ikke tas noen forholds-regler for å undertrykke deres virkninger. I tillegg til å sentralisere doren 36, tilveiebringer buefjærene 46 også en elektrisk ledende bane som tilveiebringer en kortslutning mellom doren 36 og fdringsrøret 10, noe som demper TM-bølgene. Fagkyndige på området vil forstå at andre sentraliserings- og/eller kortslutningsstruk-turer kan benyttes med systemet 100. Som beskrevet ovenfor tilveiebringer anten-neskjermene 40 også en viss grad av isolasjon mot TM-bølgene.

TM-bølger kan også være tilstede på utsiden av fdringsrøret 10 på grunn av TE/TM-omforming ved hellende lag. Ettersom stålet i fdringsrøret 10 har en kon-duktivitet mange størrelsesordener høyere enn noen formasjon, kan slike elektriske TM-strømmer konsentreres på fdringsrøret 10. De aksiale slissene 14 i fdr- ingsrøret 10 virker imidlertid også som en EM-skjerm og tillater ikke TM-felter på utsiden av fdringsrøret 10 å trenge inn i fdringsrøret 10.

Kilde/sensor-systemet 100 må ikke utplasseres straks brønnen er avsluttet. Dette utstyret kan utplasseres måneder eller år senere når der er betydelige endringer i fluidmetninger, så lenge fdringsrøret 10 er utstyrt med slissede stasjoner 12. Dette reduserer i sterk grad den innledende investering som må gjøres av olje-selskapet.

En annen utførelsesform av et kilde/sensor-system 110 er vist på fig. 11, hvor spolen 38 er utplassert på utsiden av en rørseksjon 17, som tillater fluidet å strømme inne i røret 17. Avslutningsrøret 17 blir ført inn i brønnen etter at fdrings-røret 10 er sementert på plass, og spolen 38 blir posisjonert i innretning med slissen eller slissene 14 i fdringsrøret 10. Spolen 38 er innbakt i et isolerende materiale og montert på rørets 17 ytre diameter. Avslutningen kan også inneholde elektronikk, en kabelforbindelse til overflaten og andre sensorer (slik som indre trykk eller indre strømnings-målere, ikke vist). En fordel ved denne utformingen er at fluid strømmer inne i røret 17, som kan skiftes ut.

I en permanent overvåkningsinstallasjon kan det være fordelaktig å regulere de fluider som produseres fra forskjellige områder av brønnen separat, for å optimalisere den totale brønnproduktivitet. Hvis f.eks. ett område av brønnen er i ferd med å produsere vann istedenfor olje, så kan denne seksjon av brønnen red-useres eller endog avstenges ved bruk av en ventil. Slike ventiler kan anbringes nede i borehullet fra overflaten, som kjent på området.

Fig. 12 viser en utførelsesform av en permanent overvåkningsinstallasjon 115 som benytter en avslutning til å regulere de fluider som produseres fra forskjellige soner i brønnen. Rørseksjonen 17 er festet til en pakning "A" for å tilveiebringe hydraulisk isolasjon mellom røret 17 og fdringsrøret 10, og er forankret til fdringsrøret med glideringer. Fluider kan transporteres separat fra innsiden av dette røret 17, og i ringrommet mellom røret 17 og fdringsrøret 10. Det kan også være mindre rørstrenger ("A" og "B") inne i røret 17. Røret A, røret B og røret 17 er hydraulisk isolert fra hverandre ved hjelp av en pakning "B".

Denne avslutningen isolerer fluider som strømmer fra forskjellige seksjoner av brønnen. I dette eksempelet er det flere områder med fluidstrømning. I områder like under den slissede stasjon 12, tillater perforeringer ("A") i fdringsrøret 10 fluider å komme inn i ringrommet mellom fdringsrøret 10 og rørledningen 17. En åpning 19 i rørledningen tillater så disse fluidene å strømme inn i rørledningen og så til å komme inn i en seksjon av røret A. Fluidene som strømmer i røret A, kan reguleres separat ved hjelp av en nedhullsventil eller ved hjelp av en ventil på overflaten (ikke vist).

På lignende måte kan røret B transportere fluider fra en lavere seksjon av fdringsrøret 10. Det kan være et annet sett med perforeringer (ikke vist) som tillater fluider å komme inn fra en fjernere seksjon av brønnen. Strømningen i røret B kan også styres separat ved hjelp av en ventil (ikke vist). Over den slissede stasjon 12 tillater perforeringer "B" i fdringsrøret 10 fluider å komme inn i ringrommet mellom røret 17 og fdringsrøret 10. Disse fluidene kan være produsert inne i røret 17 til overflaten, eller dirigert inn i et annet lite rør (ikke vist).

Denne komplekse avslutningen tillater således fluider å bli produsert selek-tivt i borehullet. Montering av antennen 38 på utsiden av rørseksjonen 17 posisjo-nerer spolen 38 nær slissen eller slissene 14 i fdringsrøret 10, og på et hensiktsmessig sted for tilføyelse av pakninger, glideringer, ventiler og flere rørstrenger.

4.3 Sliss/signal-vekselvirkning

Antallet slisser 14 og dimensjonene av slissen 14 i fdringsrøret 10, påvirker hvor meget av TE-signalet som passerer gjennom slissen 14, og påvirker dermed den totale måleeffektiviteten.

4.3.1 Aksial sliss

Forskjellige faktorer påvirker dempningen av EM-signalet som passerer gjennom stasjonen med den aksiale slissen eller de aksiale slissene. Disse faktor-ene innbefatter antallet slisser, bredden av slissene, lengden av slissene, dimen-sjonen og veggtykkelsen til fdringsrøret, fdringsrørmaterialet og signalfrekvensen. Ved å øke antallet, lengden og bredden av slissene generelt, økes signalets styrke. Et fdringsrør med to slisser på motsatte sider har f.eks. omkring halvparten av dempningen til en utforming med én sliss. Overføringen økes imidlertid ikke betydelig med mer enn omkring et dusin slisser. For et fast antall, lengde og bredde av slissene har økning av fdringsrørveggtykkelsen og fdringsrørdimensjonen en svak virkning på signalet. Teknikken ifølge oppfinnelsen kan derfor realiseres med alle foringsrørdimensjoner og i mange utforminger, innbefattende en lang sliss eller en lang slisset seksjon.

Eksperimentelle og teoretiske resultater for dempningen og fasedreiningen til et EM-signal er plottet på fig. 13 for stålfdringsrør med en ytre diameter på 8,375 tommer (21,27cm) og en veggtykkelse på 0,5 tommer (1,27cm). Tre eksem-pler er plottet, ett for 6 tommer (15,24cm) lange slisser, ett for 9 tommer (22,86cm) lange slisser og ett for 12 (30,48cm) tommer lange slisser. I hvert eks-empel er det 12 slisser i fdringsrøret, hver sliss er 0,25 tommer (0,635cm) bred, og slissene er atskilt med mellomrom på 30°. Tre kurver er modelldata som benytter en datasimulering av MaxwelPs ligninger, og en kurve inneholder eksperimentelle data (12 tommer (30,48cm) lange slisser). EM-signalet blir sendt fra en spole som er 3 tommer (7,62cm) lang og haren diameter på 1,65 tommer (10,65cm), inneholder 180 viklinger av en AWG-tråd 26. Referansen for null dempning og null fasedreining er når det ikke er noe fdringsrør til stede.

Dempningene varierer fra 13 dB (6 tommer (15,24cm) lange slisser ved

20 Hz) til 2 dB (9 (22,86cm) og 12 (30,48cm) tommer lange slisser omkring 10 kHz). Disse dempningene er langt mindre enn når det ikke er noen slisser tilstede, spesielt ved frekvenser høyere enn 1 kHz hvor dempningene typisk er 90 dB eller større. Det vil derfor bli tilstrekkelige signalnivåer til å utføre en brukbar måling.

Dempningene er rimelige over et meget bredt frekvensområde, fra hertz til megahertz. Evnen til å operere over et bredt frekvensområde er uhyre nyttig når det gjelder å måle forskjellige dybder inn i formasjonen, som beskrevet i av-

snitt 4.5.

4.3.2 Ikke-aksial sliss

Den foregående diskusjon har fokusert på TE-feltbølger generert ved hjelp av aksiale (ikke-hellende) spoleantenner 38 og aksiale slisser 14 i fdringsrøret 10. Som vist på fig. 9a er orienteringen av slissene 14 perpendikulær til det elektriske felt som genereres eller detekteres ved hjelp av spolen 38. Hvis det innfallende felt har en uønsket komponent i det elektriske felt som ligger langs slissen 14, så vil strømmer flyte i metallfdringsrøret 10 og kansellere dette feltet, og bare normal- komponenten vil bli igjen. For konvensjonelle loggeverktøy er det ønskede elektriske felt asimutalt. Som beskrevet ovenfor tillater langsgående slisser 14 feltet å passere.

Det er også mulig å generere TM-feltbølger med ikke-aksiale eller skråstilte slisser 14 i fdringsrøret 10. TM-bølger gir ytterligere informasjon som kan benyttes til å overvåke formasjonen omkring fdringsrøret 10. For en gitt frekvens og antenneavstand har TM-bølger generelt grunnere undersøkelsesområde enn TE-bølger. Det vises så til fig. 14 hvor en annen utførelsesform av oppfinnelsen er vist.

De samme spoleantennene 38 som brukes til å generere TE-bølger, kan benyttes til å generere TM-bølger som vist på fig. 14. Inne i fdringsrøret 10 frembringer antennen 38 et aksialt magnetfelt ("Bl-ax"). Dette feltet kan uttrykkes som vektorsummen av et magnetfelt parallelt med slissen ("Bl-slot") og et magnetfelt perpendikulært til slissen ("Bi-perp"). Hvis vinkelen mellom slissen 14 og fdrings-rørets 10 akse er d>, så er BI-slot=BI-ax cos (<D). Denne komponenten blir svakt dempet av slissen 14, men frembringer et ytre magnetfelt BO-slot = aBI-slot, hvor a er skaleringsfaktoren. Dette eksterne feltet kan dekomponeres i eksterne magnetfelter parallelle med fdringsrørets 10 akse ("BO-ax") og transversale til denne

("BO-tran"), hvor BO-ax = BO-slot cos (<t>) og BO-tran = BO-slot sin (<D). Derfor er

Det transversale magnetfelt er maksimum ved O - 45° og null ved d> - 0° og 90°. Det aksiale magnetfelt er maksimum ved d> - 0° og 90° (som ventet). De to komponentene er like ved <I> = 45°.

Det aksiale magnetfelt produserer TE-stråling, mens det transversale magnetfelt produserer TM-stråling. En slisset stasjon 12 for å la den ønskede TM-feltbølge passere og dempe de uønskede komponenter, bør har minst én skråstilt sliss 14 som er skråstilt ved en vinkel <t> i forhold til fdringsrørets 10 akse. Hvis det er flere slisser 14 ved samme vinkel <t>, så summeres aksialkomponentene til en effektiv vertikal magnetdipol, og de transversale komponentene summeres til en asimutal magnetkilde ekvivalent med en vertikal elektrisk dipol.

Selv om både TE- og TM-stråling er tilstede, vil TM-strålingen generelt bli ledet langs fdringsrøret 10 og bli mindre dempet enn TE-strålingen, noe som res-ulterer i et større signal ved en mottakerantenne 38 inne i en stasjon 12 med hellende slisser. Ved å innrette en aksial antenne 38 inne i en stasjon 12 med hellende slisser, ifølge oppfinnelsen, kan TM-feltbølger frembringes. Oppfinnelsen er også effektiv med spolene 38 anordnet inne i fdringsrøret 10 ved en vinkel i forhold til fdringsrørets 10 akse.

Den slissede stasjon 12 eller spolen 38 kan være konstruert for å endre helningsvinkelen til den magnetiske dipol i forhold til aksialretningen. Kombinasjo-ner av hellende og aksiale slisser 14 med varierende lengde, orientering, symmetri og avstand, kan utformes på fdringsrørets 10 vegg. De hellende slissene 14 kan ha like eller forskjellige helningsvinkler i forhold til fdringsrøret 10. Slissene 14 kan også være skåret i et buet mønster (istedenfor rett) i fdringsrørets 10 vegg. Avstanden mellom spoleantennen 38 og den indre diameter av fdringsrøret 10 kan også varieres. Fagfolk på området vil forstå, på bakgrunn av foreliggende beskrivelse, at andre modifikasjoner kan anvendes for å øke effektiviteten til den slissede stasjonen 12.

4.4. Elektronikk

Fig. 15 er et blokkskjema over den elektronikk som kan anvendes til å operere kilde/sensor-utførelsesformene av oppfinnelsen. En signaloscillator 102 (frekvens fl)og en lokaloscillator 104 (frekvens f2) erfrekvenslåst til hverandre. Sig-naloscillatoren 102 haren automatiskforsterkningsreguleirngskrets 106 som holder signalet i en mottaker i et egnet område. Et referansesignal blir brukt til å frembringe fasen og amplituden til f1-signaloscilatoren 102. f 1-signalet blir tilført en antenne (f.eks. antenne A) via brytere 108, en kraftforsterker 110, en impedanstil-pasningskrets 112 og et symmetriledd 114. Den elektromotoriske kraft som mates ut fra antennen B, driver et symmetriledd 114, en tilpasningskrets 116 og en for-forsterker 118. Det mottatte signal fl blir koplet inn i en blander 120. Blanderen 120 mater ut et mellomfrekvenssignal (IF-signal) vedAf=f1-f2 som bevarer fase-og amplitude-informasjonen i signalet ved fl. Et lavpassfilter 122 tillater Af å passere, men blokkerer de andre frekvenskomponentene (fl, f2, 2xf1, osv.). IF-signalet blir digitalisert, og fasen og amplituden til det digitaliserte signal blir be- regnet i CPU 124. Den målte fase og amplitude blir sendt opp gjennom hullet via et telemetrisystem 126 og/eller lagret i et lager 128. Under drift kan de andre antennene i systemet være frakoplet ledningene under det tidsrom hvor antenne A kringkaster og antenne B tar imot. Alternativt kan to eller flere antenner samtidig motta mens én annen antenne sender.

Man vil forstå at de følgende utførelsesformer av oppfinnelsen innbefatter de elementer ved oppfinnelsen som er beskrevet ovenfor.

4.5 Brønnavslutninger og målemetoder

Fig. 16 viser en vertikal brønn 48 avsluttet gjennom en oljesone med et slisset rør 10 og et kilde/sensor-system (ikke vist) ifølge oppfinnelsen. De slissede stasjoner 14 (merket "A-G") er plassert ved jevne mellomrom i og nær oljesonen. Resistivitetsmålingene gjennom fdringsrøret i henhold til oppfinnelsen er basert på måling av fasen, amplituden, fasedreiningen og/eller dempningen til en TE-polarisert EM-bølge som beskrevet ovenfor og i US-patent nr. 4,899,112 (som in-nehas av foreliggende patentsøker).

Frekvensen til det utsendte signal f1 (se fig. 15) er valgt for optimal sensiti-vitet for formasjonsegenskapene, rimelig signal/støy-ytelse, og for å tilveiebringe passende undersøkelsesdybder. Den øvre frekvensgrense blir bestemt av det minste signal/støy-forhold for en gitt sender/mottaker-antenneavstand langs røret 10. Den nedre frekvensgrense blir bestemt av de minste målbare fase- og amplitude-endringer. Høye frekvenser (typisk flere hundre kilohertz til et par megahertz) er følsomme for formasjonsegenskaper nær borehullet, mens lave frekvenser (typisk noen hundre hertz til noen titalls kilohertz) kan være følsomme for formasjonsegenskaper flere meter vekk fra borehullet. Enda lavere frekvenser kan benyttes til kryssbrønnmålinger.

Fig. 17 viser en utførelsesform av oppfinnelsen som illustrerer et enkelt f6r-ingsrørsystem 10 som medfører måling av fasen til et EM-signal utsendt mellom en senderantenne A og en mottakerantenne B. Ettersom posisjonen til olje/vann-kontakten stiger, øker fasen ved mottakeren B. Hvis resistivitetene til vann- og olje-sonene er kjent og lagret fra logger av det åpne hull, kan man konstruere en teoretisk modell for å relatere endringen i fase til endringen i fluider. I tillegg vil signalamplituden avta når olje/vann-kontakten stiger, noe som også kan brukes til å overvåke endringer i olje/vann-kontakten.

Fig. 18 viser en annen utførelsesform av oppfinnelsen. Mer sofistikerte målinger kan foretas når flere antenner {merket "A" til "G") er installert i røret 10. For det første er fasedreiningen og dempningen som måles mellom par av mottaker-antenner, langt mer følsom for formasjonsegenskaper enn signalfasen eller amplituden ved en enkelt mottakerantenne.

Det vises til de sju antennene (A-G) på fig. 18 hvor det antas at antenne A er senderen og de andre antennene er mottakere. Fasedreiningen ("PS") og dempningen ("AT") kan måles mellom tilstøtende antennepar BC, CD, DE, EF og FG. Dette gir fem fasedreiningsmålinger og fem dempningsmåiinger. Fasedrei-ningsmålingen gir en grunnere undersøkelsesdybde enn dempningsmålingen for en gitt sender/mottaker-avstand for et par (illustrert ved det elliptiske område på fig. 18). Ved å øke avstanden mellom sender- og mottar-paret økes undersøkel-sesdybden. Fasedreiningen og dempningen kan også måles mellom ikke-tilstøtende mottakere.

Det vises så til fig. 19, hvor, hvis antennene A, B, C, D og E (på fig. 18) blir brukt sekvensielt som sendere og antennene F og G er mottakere, så blir det opp-nådd fem fasedreiningsmålinger og fem dempningsmåiinger som gir ti undersøkel-sesdybder. Man kan således utlede resistivitet som en funksjon av radial avstand fra røret 10. Med forskjellige antenner som mottakere kan man også måle varia-sjonen i resistivitet langs røret 10.

4.5.1 Borehullskompensasjon

Nøyaktigheten av fasedreinings- og dempnings-måltngene blir betydelig forbedret med borehullskompensasjon ("BHC"), som kan tilveiebringes for enhver antenne bortsett fra den første og den siste på avslutningen. Det vises til fig. 18 hvor mottakerpar BC, CD, DE og EF kan borehullskompenseres, men ikke AB eller FG. Formålet med BHC i denne utførelsesformen er å eliminere fase- og amplitude-differanser blant antennene og blant de slissede stasjonene i røret 10.

Betrakt det mottakerpar som består av antennene B og C, og det senderpar som består av antennene A og D. BHC-fasedreiningen er og BHC-dempningen er

hvor PS(A,BC) representerer fasedreiningen mellom antennene B og C med A som sender, og hvor AT(A.BC) representerer dempningen. Man vil forstå at for-tegnskonvensjonen for de enkelte fasedreininger og dempninger er valgt slik at oppadgående og nedadgående fasedreininger har samme fortegn, og tilsvarende for dempningene. De resulterende størrelser, PSbhcog ATbhc. er ufølsomme for eventuelle differanser mellom antennene B og C, eiler differansene mellom de slissede stasjonene over B og C.

Ubalansen i fasedreiningen er

og ubalansen i dempningen er Disse ubalansene kan brukes til å eliminere antenne- og slissede stasjons-differanser for mottakerpar BC når antennene E, F eller G er sendere. Pseudo-BHC-fasedreiningen når E sender, er og den pseudo-borehullskompenserte dempning er

Denne løsningen fjerner effektivt alle variasjoner fra antenne til antenne og fra slisset stasjon til slisset stasjon for derved å frembringe renere data for måling av reservoarformasjonenes resistivitet.

4.5.2 Vertikale brønner

Fig. 20a-20c viser en vertikal brønn 48 utstyrt med en utførelsesform av oppfinnelsen. Som vist på figurene, er det et øvre skiferlag med resistivitet 2 ohm-m, oljesand med resistivitet på 200 ohm-m, og vannsand med en resistivitet på 0,3 ohm-m. Innledningsvis er olje/vann-kontakten like under antennen B som vist på fig. 20a. En stor fasedreining og høy dempning blir målt mellom mottakerparet AB på grunn av den lave resistiviteten i vannsanden. Fasedreininger og dempninger blir hensiktsmessig omformet til tilsynelatende resistiviteter (som kjent på området og som beskrevet i US-patent nr. 4,899,112, meddelt til foreliggende patentsøker) og plottet til høyre på fig. 20a-20c. Kvadratsymbolet representerer den dypeste måling, og det sirkulære symbolet representerer den grunneste måling. Fordi det ikke er noen radial variasjon i formasjonen, avleser de grunne og dype resistiviteter de samme verdier for ethvert mottakerpar. Fig. 20b forutsetter at olje/vann-kontakten er mellom antennene C og D etter at brønnen 48 har vært i produksjon. De tilsynelatende resistiviteter som måles med mottakerparet BC, indikerer at området mellom B og C er vannmettet, mens de tilsynelatende resistiviteter som måles av mottakerparet DE indikerer at det tilsvarende område fremdeles er oljemettet. De tilsynelatende resistiviteter som måler med mottakerparet CD ligger mellom vannsanden og oljesanden, og indikerer at olje/vann-kontakten ligger mellom antennene C og D. Fra en fremført modell for formasjonen er det mulig mer nøyaktig å lokalisere posisjonen av olje/vann-kontakten. Fig. 20c forutsetter at olje/vann-kontakten danner en konus istedenfor en

plan grenseflate. I dette tilfelle har de tilsynelatende resistiviteter ved den dypeste avlesning en høyere resistivitet enn resistiviteten ved den grunneste avlesning for mottakerparene BC og CD. Fra dette kan man utlede forekomsten av vannkoning. Igjen kan en fremført modellering forfine posisjonen til olje/vann-kontakten og ut-bredelsen av vannkonusen.

4.5.3 Horisontale brønner

Den ovennevnte teknikk kan anvendes i en horisontal brønn 48 som vist i utførelsesformen på fig. 21. Anta at den horisontale brønn er i en 200 ohm-m oljesand over en vannkonus med 0,3 ohm-m resistivitet. Når olje/vann-kontakten er langt under brønnen, viser både de grunne og dype resistiviteter 200 ohm-m. Ett-erhvert som olje/vann-kontakten stiger, avføler den dype resistivitetsavløsningen endringen først og viser en lavere verdi. Den grunne resistivitetsavløsningen forblir nær 200 ohm-m inntil olje/vann-kontakten er nær røret 10. Den grunne resistiviteten avtar da hurtig. Ved å sammenligne de grunne og dype resistiviteter kan posisjonen av olje/vann-kontakten bestemmes i god tid før den når borehullet. Hvis strømningen fra forskjellige områder blir regulert ved ventiler, så kan det område som er i ferd med å produsere vann, avstenges eller begrenses.

4.5.4 Kryssbrønnovervåkning

Fig. 22 viser en annen utførelsesform av oppfinnelsen. To tilstøtende brøn-ner 48 kan brukes til kryssbrønnovervåkning hvis de inneholder grupper med slissede stasjoner 12.1 denne utførelsesformen er den anvendte frekvens ganske lav (titalls hertz til kilohertz) fordi avstanden mellom brønnene kan være stor. Prinsip-pet bak målingen (aksialt magnetfelt) inne i avslutningen forblir det samme som beskrevet ovenfor. Én av flere inverteringsmetodologier kan benyttes til å utlede metningsendringer med tiden, som kjent på området.

Andre utførelsesformer av oppfinnelsen kan innbefatte en fåret brønn utstyrt med slissede stasjoner 12 og kilde/sensor-systemer i kommunikasjon med et åpent hull, overflaten eller et annet rør anordnet i et annet borehull (ikke vist). Slike utforminger sørger for asymmetriske målinger (dvs. åpent hull/foret hull eller overflate/foret hull) i begge retninger: kilde i det forede hull og sensorer i det åpne hull eller på overflaten, og omvendt.

4.5.5 Brønnlogging

Fig. 23 viser en annen utførelsesform av oppfinnelsen. Et alternativ til permanent overvåkning er periodisk brønnlogging ved bruk av et kabelverktøy 50 med liten diameter (f.eks. 1-11/16 tommer (4,29cm)) som kjent på området. For-ingsrøret 10 inneholder slissede stasjoner 12 i og nær de områder som er av in- teresse. De slissede stasjoner 12 har fortrinnsvis lik avstand, og avstanden svarer til antennens 38 plassering på verktøyet 50. Ellers er verktøyet 50 maken til de kilde/sensor-systemer som er beskrevet ovenfor. Buefjærsentraliserere 46 holder verktøyet 50 sentrert inne i fdringsrøret 10 og tilveiebringer en kortslutning for uønskede TM-felter.

Etter hvert som verktøyet 50 blir beveget gjennom borehullet, vil signalamplituden variere når antennene 38 passerer forbi de slissede stasjonene 12. Signalamplituden vil være maksimal når antennene 38 er innrettet med en slisset stasjon 12, og vil være minimal når antennene 38 er langt fra den slissede stasjon 12. Ut-døingsavstanden er tilnærmet lik lengden av slissen 14. Overvåkning av signalamplituden indikerer således når antennene 38 er nøyaktig innrettet med den slissede stasjonen 12, og fasen og amplituden eller fasedreiningen og dempningen på dette stedet kan benyttes til resistivitetsmåling. Denne løsningen kan også brukes tii å posisjonere strengen for permanent overvåkning.

Fig. 24 viser effekten av aksial forskyvning av en spole som er 3 tommer (7,62cm) lang og har en diameter på 1,65 tommer (4,19cm) med 180 viklinger i et fdringsrør med ytre diameter 8,375 tommer (21,27cm). Det er 12 aksiale slisser i fdringsrøret; hver sliss har en bredde på 0,25 tommer (0,635cm) og er 12 tommer (30,48cm) lang. Dempningen og fasedreiningen varierer ikke særlig over slissens lengde. Fig. 25 viser virkningen av eksentrering av spolen inne i det samme fdr-ingsrør, noe som kan inntreffe for et dårlig sentralisert verktøy. Dempningen og fasedreiningen som funksjon av eksentrisitet er ikke betydelig forringet.

Borehullskompensasjon, som forklart i avsnitt 4.5.1, fjerner eventuelle sys-tematiske feil som forårsakes av aksial forskyvning eller eksentrisitet.

Med denne utformingen kan periodisk brønnlogging utføres tidlig under pro-duksjonen, og når logging over tid avdekker endringer, kan et permanent overvåk-ningssystem utplasseres. Dette vil tilveiebringe trinnvise investeringer: trinn 1 - innføring av avslutning med slissede stasjoner 12, trinn 2 - utførelse av periodisk produksjonslogging, trinn 3 - anbringelse av en permanent overvåkningsstreng. Det å kunne installere den permanente overvåkningsstrengen uten å trekke opp rørledningen vil være en stor fordel. Derfor er det fordelaktig å benytte en brønn-loggingssonde med liten diameter eller et permanent overvåkingsverktøy som kan passere gjennom den indre diameter av en rørstreng.

4.5.6 Slisset fdringsrør

Som beskrevet ovenfor blir slissede fdringsrør benyttet til å støtte opp borehull som ikke har tendens til å falle sammen. Rørledningene blir ført inn i borehullet for å hindre formasjonen fra å falle sammen og blokkere borehullet. Disse fdr-ingsrørtypene har vanligvis et stort antall smale slisser pr. lengdeenhet. Bredden av slissen blir ofte valgt til å være litt mindre enn størrelsen av et sandkorn i den produserte formasjon (typisk 0,01 til 0,05 tommer (0,0264 - 0,127cm)). I vanlig praksis er slisslengden vanligvis omkring 2 tommer (5,08cm), og antall slisser pr. fot blir valgt for å tilveiebringe omkring 3% til 5% åpent areal i fdringsrørveggen. Et slisset fdringsrør med diameter 5 tommer (12,7cm) som har 80 slisser pr. fot og hvor hver sliss har en bredde på 0,038 tommer (0,097cm) og en lengde på 2 tommer (5,08cm), gir f.eks. et åpent areal på 3,2%, som vist på fig. 26. Det er 20 aksiale slisser pr. sett, og fire sett pr. fot.

En utførelsesform av oppfinnelsen benytter de beskrevne kilde/sensor-implementeringer som er anordnet inne i et slisset fdringsrør (ikke vist) til måling av de omgivende formasjoners karakteristikker. Fig. 27 viser dempningen og fasedreiningen til et elektromagnetisk signal som passerer gjennom et slisset fdrings-rør med ovennevnte dimensjoner, som en funksjon av frekvensen. Signalet blir generert av en spole med lengde 3 tommer (7,62cm) og diameter 1,65 tommer (4,19cm) bestående av 180 viklinger med AWG 26-tråd. Siden det er et stort antall slisser pr. lengdeenhet, er det ikke nødvendig å posisjonere sensorene nøyaktig inne i det slissede fdringsrøret. Det slissede fdringsrøret kan også innbefatte en lang sone med korte slisser som aksialt overlapper hverandre og er asimutalt for-skutt (ikke vist). Kilde/sensor-systemet kan være permanent utplassert i det slissede fdringsrøret, eller kan innføres som en kabelloggingstjeneste.

4.5.7 Slisskjæring nede i borehullet

Selv om de beskrevne utførelsesformer av oppfinnelsen har innbefattet et rør med slissede stasjoner som allerede er anbrakt på dets vegger før installasjon, kan oppfinnelsen også realiseres med et eksisterende ikke slisset rør som allerede er installert i en brønn. Et system 150 for overvåkning av en karakteristikk for et reservoar som allerede har installert et rør 151, er vist på fig. 28.

En konvensjonell nedhulls skjærefres 152 blir utplassert inne i røret 151 ved enden av en transportanordning 154 slik som oppviklingsrør eller en kabel. Skjærefresen 152 blir utplassert inne i røret 151 i den ønskede produserende sone hvor den blir aktivert fra overflaten for å skjære én eller flere slisser i veggen til røret 151. Skjærefresen blir brukt til å skjære en sliss i røret ved å bore en rekke overlappende hull i fdringsrøret ved å benytte en motor og et bor med en 90 grad-ers aksel. Motoren kan være slamdrevet eller elektrisk drevet.

Slissene kan også dannes nede i hullet ved hjelp av andre løsninger, slik som de perforeringsteknikker som er kjent på området (ikke vist). Ladninger kan være utformet som kutter elliptiske hull istedenfor runde hull. De kan også være utformet for å skjære bredere hull med mindre inntrengning. Én valgmulighet er en kanon med et antall ladninger innrettet langs brønnaksen som perforerer overlappende hull.

En annen løsning er en fellestjeneste benyttet ved boring av en gjeninnfør-ingsbrønn fra et eksisterende borehull. En slagstokk blir anbrakt i røret og en fres blir festet til enden av en borestreng, og denne enheten blir beveget nedover mot slagstokken under rotasjon (ikke vist). Slaget presser fresen mot røret og skjærer til slutt en lang, elliptisk sliss i røret Nok en annen løsning er bruk av en sandblåsingsstråle-kutter som blir sendt ned i borehullet til en ønsket posisjon. Med bruk av disse teknikkene kan man sikre at den slissede stasjon er ved den korrekte (eller best mulige) dybde for produksjonsovervåkning.

Etter å ha laget åpningen eller åpningene i røret 151, blir kilde/sensor-systemet 100 på fig. 9a brukt til å utplassere en antenne og/eller en sensor gjennom røret 151 til den posisjon hvor åpningen er blitt dannet. Når kilde/sensor-systemet er blitt anbrakt i nærheten av åpningen eller åpningene, blir det aktivert for å overvåke reservoarkarakteristikken.

4.6 Brønnplassering

Fig. 29 viser en annen utførelsesform av oppfinnelsen. Noen ganger er det nødvendig å plassere horisontale eller retningsawikende brønner med en veldefi-nert avstand mellom dem. Én brønn kan f.eks. være produksjonsbrønnen, og den annen brønn kan benyttes til vann- eller damp-injeksjon. Boring av den annen brønn parallelt med den eksisterende brønn med en nøyaktig avstand, kan være meget vanskelig ettersom usikkerhetene i de geometriske posisjonene til den første brønn og borkronen kan være store.

I denne utførelsesformen blir den første brønnen 48 utstyrt med et rør som har de slissede stasjoner 12 og antennene 38 som beskrevet ovenfor. Ved å benytte et konvensjonelt verktøy 52 for måling under boring (MWD) utstyrt med en passende sensor eller detektor (f.eks. en antenne eller et treakse-magnetometer), kan verktøyet 52 detektere EM-feltet (representert ved stiplede linjer på fig. 28) som produseres av senderantennene 38 som er anbrakt i den første brønn 48. Sensoren kan være montert på verktøyets 52 legeme eller på borestrengen nær verktøyet 52.

Ved vekselvis sending fra de forskjellige antenner 38 i den første brønn 48 kan operatøren benytte MWD-verktøyet 52 til å overvåke og justere orienteringen av borehullet under boring. Alternativt kan kilden være montert på verktøyet 52 eller borestrengen, med antennene i brønnen benyttet som sensorer (ikke vist). I denne utførelsesformen vil operatøren overvåke sensorene og justere borehulls-orienteringen tilsvarende.

4.7 Implementeringer av oppfinnelsen

Fig. 30 illustrerer et flytskjema over en fremgangsmåte 200 for overvåkning av en karakteristikk i et reservoar som omgir et borehull, i samsvar med oppfinnelsen. Fremgangsmåten omfatter å anbringe et rør i borehullet, idet røret innbefatter minst én stasjon som er utformet med minst én sliss 205; å anbringe minst én antenne inne i røret, hvor hver minst ene antenne er innrettet for å sende eller motta et signal 210; å innrette den minst ene antenne med minst én slisset stasjon inne i røret 215; og å sende et første signal fra den minst ene innrettede antenne og

motta et annet signal ved en posisjon langt fra den sendende antenne, eller å sende et første signal fra en fjerntliggende posisjon og motta et annet signal ved den minste ene innrettede antenne; idet det mottatte signal blir assosiert med det utsendte signal 220.

Fig. 31 illustrerer et flytskjema over en annen fremgangsmåte 300 for overvåkning av en karakteristikk ved et reservoar som omgir et borehull i samsvar med oppfinnelsen. Fremgangsmåten omfatter å anbringe et rør inne i borehullet, idet røret innbefatter et antall stasjoner som er utformet med minst én sliss 305; å anbringe et antall antenner inne i røret der hver antenne blir posisjonert i innretning med én av antallet slissede stasjoner 310; å sende et kjent signal fra en første antenne blant antallet innrettede antenner 315; å motta ukjente signaldata tilknyttet det kjente signal ved andre og tredje antenner blant antallet innrettede antenner 320; å sende et kjent signal fra en fjerde antenne blant antallet med innrettede antenner, posisjonert slik at de andre og tredje antenner er mellom de første og fjerde antenner 325; å motta ukjente signaldata tilknyttet det utsendte signal i trinn

(325), ved de andre og tredje antenner 330; å behandle de mottatte signaldata fra trinn (320) og (330) 335; å sende et kjent signal fra en femte antenne blant antallet innrettede antenner 340; å motta ukjente signaldata tilknyttet det utsendte signal i trinn (340), ved de andre og tredje antenner 345; å behandle de mottatte signaldata fra trinn (345) 350; og å behandle signaldataene fra trinn (335) og (350) 355. Fig. 32 illustrerer et flytskjema over en annen fremgangsmåte 400 for overvåkning av en karakteristikk i et reservoar som omgiret borehull, i samsvar med oppfinnelsen. Fremgangsmåten omfatter å fremskaffe data som er representative for reservoarkarakteristikken fra et uforet borehull 405; å lagre de fremskaffede reservoardata 410; å anbringe et rør inne i borehullet, idet røret innbefatter minst én stasjon med minst én utformet sliss 415; å sette minst to antenner inn i røret 420, å sende et kjent signal fra en første av de minst to antenner når den første antenne er i nærheten av minst én slisset stasjon på røret 425; å motta et ukjent signal som er tilknyttet det kjente signal, ved en annen av de minst to antenner når den annen antenne er i nærheten av minst én slisset stasjon på røret 430; og å behandle det mottatte signal fra trinn (430) med de lagrede data i trinn (410) 435. Fig. 33 illustrerer et flytskjema over en annen fremgangsmåte 500 for overvåkning av en karakteristikk for et reservoar som omgir et borehull, i samsvar med oppfinnelsen. Fremgangsmåten omfatter å anbringe et rør inne i borehullet, idet røret innbefatter minst to stasjoner utformet med slisser 505; å sette inn minst to antenner i røret 510; å sende et kjent signal fra en første antenne av de minst to antenner når den første antenne er i nærheten av en slisset stasjon 515; å motta et ukjent signal tilknyttet det kjente signal ved en annen antenne av de minst to antenner når den annen antenne er i nærheten av en slisset stasjon 520; og å behandle det mottatte signal fra trinn (510) 525. Fig. 34 illustrerer et flytskjema over nok en annen fremgangsmåte 600 for overvåkning av en karakteristikk ved et reservoar, hvor reservoaret gjennomskjæ-res av et antall borehull, i samsvar med oppfinnelsen. Fremgangsmåten omfatter å anbringe rør inne i minst to borehull blant antallet borehull, hvor hvert rør innbefatter minst én stasjon utformet med slisser 605; å anbringe minst én antenne inne i hvert av de minst to borehull som er forsynt med rør 610; å innrette minst én anbrakt antenne med minst én slisset stasjon i hvert av de minst to borehull 615; å sende et første signal fra den minst ene innrettede antenne i et første av de minst to borehull 620; og å motta et annet signal tilknyttet det første signal ved den minst ene innrettede antenne i et annet av de minst to borehull 625. Fig. 35 illustrerer et flytskjema over en slik fremgangsmåte 700 for overvåkning av en karakteristikk ved et reservoar som omgir et borehull, idet borehullet er forsynt med et rør, i samsvar med oppfinnelsen. Fremgangsmåten omfatter å inn-føre i røret en anordning for å lage en åpning i en vegg av røret 705; å lage en

åpning ved en ønsket posisjon i rørets vegg 710; og å sende eller motta et signal gjennom åpningen i rørveggen for å måle reservoarkarakteristikken 715.

Fig. 36 viser et flytskjema over en fremgangsmåte 800 for å plassere et borehull i nærheten av en brønn, i en grunnformasjon, i samsvar med oppfinnelsen. Fremgangsmåten omfatter å anbringe et rør inne i brønnen hvor røret innbefatter et antall stasjoner og hver stasjon er utformet med minst én sliss 805; å anbringe minst én antenne innrettet for å sende eller motta et signal inne i røret 810;

å innrette minst én antenne med én av de slissede stasjoner i røret 815; å utplassere en borestreng i formasjonen, idet borestrengen innbefatter minst én antenne innrettet for å sende eller motta et signal 820; å sende et første signal fra den minste ene antenne på borestrengen og motta en representasjon av det første signal med den minst ene innrettede antenne på røret, eller å sende et første signal fra den minst ene innrettede antenne på røret og motta en representasjon av det første signal med den minst ene antenne på borestrengen 825; og å bruke det mottatte signal i trinn (825) til å styre plasseringen av borehullet 830.

Fig. 37 illustrerer et diagram over nok en annen fremgangsmåte 900 for overvåkning av en karakteristikk ved et reservoar som omgir et borehull, i samsvar med oppfinnelsen. Fremgangsmåten omfatter å anbringe et rør inne i borehullet, idet røret innbefatter minst én stasjon utformet med minst én sliss og anordninger for hydraulisk å isolere innsiden av røret fra det omgivende borehull ved den slissede stasjon, hvor røret er innrettet for å motta minst én sensor eller antenne for overvåkning av formasjonskarakteristikken.

Selv om fremgangsmåter og systemer ifølge oppfinnelsen er blitt beskrevet som spesielle utførelsesformer, vil det være klart for fagfolk på området at mange varianter av konstruksjonene og trinnene eller rekkefølgen av trinn i fremgangs-måtene som er beskrevet her, kan anvendes uten å avvike fra oppfinnelsens ramme. De beskrevne oppfinnelser kan f.eks. realiseres ved å bruke forskjellige typer signalkilder og/eller sensorer, innbefattende de som er innrettet for soniske, nøytron-, gamma- eller magnetiske, signaler. Alle slike lignende varianter som vil være innlysende for fagfolk på området, skal anses å ligge innenfor oppfinnelsens ramme slik den er definert i de vedføyde patentkrav.

Claims (10)

1. System for overføring av et signal gjennom en undergrunnsformasjon som omgir et borehull for å bestemme en formasjonsegenskap eller for å kommunisere med et fjernt borehullsverktøy, omfattende: et rør (10) anbrakt inne i borehullet, idet røret har en rørseksjon med en sentral boring, karakterisert vedat røret innbefatter minst én stasjon (12) som er utformet med minst én sliss (14); minst en slisset stasjon som har en hylse (16) av elektrisk isolerende materiale montert koaksialt på innsiden eller utsiden av røret (10) for å tilveiebringe hydraulisk isolasjon mellom rørets inn- og utside; minst én antenne (38) eller sensor (9) innrettet for sending og/eller mottakelse av et signal, anordnet inne i den sentrale boring og posisjonert slik at antennen eller sensoren er innrettet med den minst ene slissede stasjon; og en anordning for å aktivere den minste ene antenne eller sensor for å sende og/eller motta et signal.

2. System ifølge krav 1, karakterisert vedat den minst ene antenne (38) eller sensor (9) er montert på et brønnverktøy 36, hvor verktøyet er innrettet for utplassering gjennom røret (10).

3. System ifølge krav 2, karakterisert vedat verktøyet (36) videre omfatter en anordning for å sentralisere (46) verktøyet inne i røret (10) og/eller en anordning for å tilveiebringe en ledende bane mellom verktøyet og røret.

4. System ifølge noen av kravene 1 til 3, karakterisert vedat antennen nær den slissede stasjon har påmontert en hylse, er permanent eller temporært anordnet inne i røret (10).

5. System ifølge noen av kravene 1 til 4, karakterisert vedat den slissede stasjon som har påmontert en hylse, omfatter minst en sliss dannet deri slik at slissen er skråstilt i en vinkel i forhold til rørets (10) langsgående akse.

6. System ifølge noen av kravene 1 til 5, karakterisert vedat det utsendte og/eller mottatte signal består av elektromagnetisk energi.

7. Fremgangsmåte for å overføre et signal gjennom en undergrunnsformasjon som omgir en brønn for å bestemme en formasjonsegenskap eller for å kommunisere med et fjernt borehullsverktøy, karakterisert vedå: a) anbringe et rør (10) inne i et borehull, hvor røret innbefatter minst én stasjon (12) utformet med minst én sliss (14), og minst en slisset stasjon som har en hylse (16) av elektrisk isolerende materiale montert på innsiden eller utsiden av røret (10) for å tilveiebringe hydraulisk isolasjon mellom rørets inn- og utside; b) anbringe minst en antenne (38) eller sensor (9) innrettet for å overføre og/eller motta et signal inne i røret nær den slissede stasjon som har en hylse montert derpå, og c) aktivering av den minst ene antenne eller sensor for å sende og/eller overføre et signal.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 7, karakterisert vedå styre fluidstrømning inne i røret (10) ved å bruke minst én ventil anbrakt inne i røret.

9. Fremgangsmåte ifølge noen av kravene 7 til 8, karakterisert vedat den slissede stasjon som har påmontert en hylse, omfatter minst en sliss dannet deri slik at slissen er skråstilt i en vinkel i forhold til rørets (10) langsgående akse.

10. Fremgangsmåte ifølge noen av kravene 7 til 9, karakterisert vedat det utsendte og/eller mottatte signalet består av elektromagnetisk energi.