NO321072B1 - System for styring av en hydraulisk aktuator, og fremgangsmate for anvendelse av samme. - Google Patents

System for styring av en hydraulisk aktuator, og fremgangsmate for anvendelse av samme. Download PDF

Info

Publication number
NO321072B1
NO321072B1 NO20040710A NO20040710A NO321072B1 NO 321072 B1 NO321072 B1 NO 321072B1 NO 20040710 A NO20040710 A NO 20040710A NO 20040710 A NO20040710 A NO 20040710A NO 321072 B1 NO321072 B1 NO 321072B1
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
hydraulic
fluid
pressure
hydraulic cylinder
actuator
Prior art date
Application number
NO20040710A
Other languages
English (en)
Other versions
NO20040710D0 (no
NO20040710L (no
Inventor
Michael R Williams
John A Johansen
Vidar Sten Halvorsen
Original Assignee
Fmc Kongsberg Subsea As
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Fmc Kongsberg Subsea As filed Critical Fmc Kongsberg Subsea As
Priority to NO20040710A priority Critical patent/NO321072B1/no
Publication of NO20040710D0 publication Critical patent/NO20040710D0/no
Publication of NO20040710L publication Critical patent/NO20040710L/no
Publication of NO321072B1 publication Critical patent/NO321072B1/no

Links

Landscapes

  • Forklifts And Lifting Vehicles (AREA)
  • Vehicle Body Suspensions (AREA)
  • Valve Device For Special Equipments (AREA)

Description

Foreliggende oppfinnelse er generelt rettet mot feltet hydrauliske aktuatorer, og mer spesielt mot et system for styring av en hydraulisk aktuator, og forskjellige fremgangsmåter for anvendelse av samme. I ett illustrativt eksempel er foreliggende oppfinnelse rettet mot et system for styring av en aktuator for en nedihullsbrønnsikringssventil i et undersjøisk ventil tre.
Produksjonen fra en undersjøisk brønn styres av et antall ventiler som er samlet til et ventiltre. Design av aktuatorer og ventiler for undersjøiske brønner er diktert av strenge sikkerhets- og pålitelighetsstandarder, på bakgrunn av faren for ukontrollert frigjøring av hydrokarboner. Disse ventilene har tradisjonelt blitt drevet med hydraulikkfluid. Imidlertid har det nylig blitt foreslått å anvende elektrisk drevne aktuatorer isteden, siden disse tilbyr mange fordeler. I slike undersjøiske systemer blir alle lavtrykkshydraulikkaktuatorene byttet ut med elektrisk drevne aktuatorer, som derved eliminerer hele lavtrykkshydraulikksystemet.
Mange land krever en nedihullssikkerhetsventil (overil atestyrt, nedihullsbrønnsikringssventil, (Surface Controlled Subsurface Safety Valve, SCS SV) som en ekstra sikkerhetsanordning for lukking av strømningsbanen i brønnrørene. Siden denne ventilen er lokalisert fjernt fra de andre ventilene har den sin egen dedikerte aktuator. Normalt blir en hydraulisk aktuator anvendt, og fordi ventilen er lokalisert i rørgatene, og derved i trykkstrømmen, må den bli drevet av høytrykkshydraulikkfluid. Denne forsyningen er normalt overført gjennom en separat linje fra en spesiell høytrykksforsyning..
Det ville være ønskelig å kunne eliminere dette høytrykkshydraulikksystemet også. En mulighet som har blitt vurdert er å utelate SCSSVen fra systemet, og derved eliminere behovet for høytrykks hydraulisk kraft. Imidlertid, siden SCSSV<*>er er påkrevd utstyr ved mange lokaliseringer kan de ikke bli utelatt fra alle systemer. Også, på bakgrunn av de harde nedihullsmiljøene, er det akseptert at det ikke er pålitelig å erstatte de hydrauliske SCSSV-aktuatorene med mindre robuste elektriske aktuatorer. Selv om det høytrykksbaserte hydraulikksystemet fortsatt er nødvendig, vil det fremdeles være ønskelig å redusere antallet og/eller kompleksiteten av komponentene som utgjør høytrykkssystemet.
For å unngå kostnadene av dedikert høytrykkslinje fra overflaten har flere alternativer blitt foreslått, så som en elektrisk drevet pumpe, en trykkforsterker,
eller en akkumulator som lagrer høytrykksfluid undervanns. Disse alternativene er imidlertid kompliserte, som gjør at de blir generelt mindre pålitelige og mer kostnadskrevende enn tradisjonelle systemer. I tillegg krever disse alternativene at mer utstyr blir anordnet undersjøisk enn i et tradisjonelt system. Eksempler på slike. alternativer er beskrevet i US 2003/0230190, EP 1241 322, US 6269874, NO 309737, WO 01/12950 og US 4240463.
Foreliggende oppfinnelse er rettet mot en anordning og fremgangsmåte for å løse, eller i det minste redusere, effektene av noen eller alle de over nevnte problemene, som angitt i de vedføyde krav.
Foreliggende oppfinnelse er rettet mot et system for styring av en hydraulisk aktuator ved et fjerntliggende sted, og forskjellige fremgangsmåte for anvendelse av samme. I ett illustrativt utførelseseksempel omfatter systemet en første hydraulikksylinder, den isolerte forsyning av fluid tilveiebrakt til den første hydraulikksylinderen, en isolert forsyning av fluid posisjonert i et miljø som er ved et trykk annet enn atmosfærisk trykk, en aktuatoranordning koblet til den første hydraulikksylinderen, hvor aktuatoranordningen er tilpasset til å drive den første hydraulikksylinderen for å danne et tilstrekkelig trykk i fluidet for å drive hydraulikkaktuatoren, og i det minste én hydraulikklinje som fungerer mellom den første hydraulikksylinderen og den hydrauliske aktuatoren, hvor hydraulikklinjen tilfører det tilstrekkelige trykket i fluidet til den hydrauliske aktuatoren ved en fjern lokalisering.
I et annet illustrativt utførelseseksempel omfatter systemet en første hydraulikksylinder, en isolert undersjøisk kilde for hydraulikkfluid tilveiebrakt til den første hydraulikksylinderen, en aktuatoranordning koblet til den første hydraulikksylinderen, hvor aktuatoranordningen er tilpasset til å drive den første hydraulikksylinderen for å sette fluidet under trykk, og i det minste én hydraulikklinje for å forsyne trykksatt hydraulikkfluid til den hydrauliske aktuatoren i den undersjøiske brønnen.
Foreliggende oppfinnelse er også rettet mot en fremgangsmåte for styring av en hydraulisk aktuator hvori fremgangsmåten omfatter tilveiebringing av en isolert forsyning av fluid, tilvei ebringing av fluid fra den isolerte forsyningen til en første hydraulikksylinder som blir aktuert for å danne et tilstrekkelig trykk i fluidet til å drive den hydrauliske aktuatoren, dannelse av det tilstrekkelige trykket med en første hydraulikksylinder, hvor den første hydraulikksylinderen er funksjonelt koblet til den hydrauliske aktuatoren av i det minste én hydraulikklinje, og kommunikasjon av det tilstrekkelige trykket til hydraulikkaktuatoren via den i det minste ene hydraulikklinjen.
Enkel beskrivelse av illustrasjoner
Oppfinnelsen kan bli forstått, med referanse til følgende beskrivelse, sett i sammenheng med de medfølgende illustrasjoner, hvori like referansetall identifiserer like elementer, og hvori: Fig. 1 viser en skjematisk illustrasjon av et tidligere kjent undersjøisk brønnkompletteringssystem som anvender høy- og lavtrykks hydrauliske navlestrenger til overflaten; Fig. 2 viser en skjematisk illustrasjon av et tidligere kjent undersjøisk brønnkompletteringssystem som anvender en undersjøisk HPU for høy- og lavtrykks hydraulisk kraft; Fig. 3a til 3c viser en skjematisk illustrasjon av et illustrerende utførelseseksempel av foreliggende oppfinnelse i forskjellige driftskonfigurasjoner; Fig. 4 viser en skjematisk illustrasjon av et alternativt illustrerende utførelseseksempel av foreliggende oppfinnelse; Fig. 5a til 5c viser et alternativt illustrerende utførelseseksempel av en egnet hydraulisk kraftenhet for anvendelse i systemet i henhold til oppfinnelsen; og Fig. 6 viser et illustrativt utførelseseksempel av en smekklåsmekanisme som kan bli anvendt med foreliggende oppfinnelse.
Mens oppfinnelsen er mottakelig for forskjellige modifikasjoner og alternative former, har spesifikke utførelseseksempler av oppfinnelsen blitt vist som eksempler i illustrasjonene og er heretter beskrevet i detalj. Det bør imidlertid være forstått at beskrivelsen heri av spesifikke utførelseseksempler ikke er tiltenkt å begrense oppfinnelsen til de spesielle former som er fremlagt, men motsatt, at oppfinnelsen er tiltenkt å dekke alle modifikasjoner, ekvivalenter og alternativer som faller innenfor ånd og rekkevidde av oppfinnelsen slik den er definert av de vedlagte kravene.
Illustrerende utførelseseksempler av oppfinnelsen er beskrevet under.. Med tanke på
å øke tekstens klarhet er ikke alle egenskaper av en faktisk implementering beskrevet i denne spesifikasjonen. Det skal naturligvis verdsettes at i utviklingen av et hvilket som helst slik faktisk utførelseseksempel må et antall implementasjonsspesifikke valg bli gjort for å oppnå utviklernes spesifikke målsetninger, så som overholdelse av systemrelaterte og forretningsrelaterte begrensninger, som vil variere fra én implementasjon til en annen. Videre skal det verdsettes at en slik utviklingsinnsats kan være kompleks og tidkrevende, men vil allikevel være en rutineoppgave for ordinære fagpersoner som har fordel av denne fremlegging.
Foreliggende oppfinnelse vil nå bli beskrevet med referanse til de vedlagte figurene. Ordene og frasene som anvendes heri bør bli forstått og tolket til å ha en mening som er konsistent med den forståelse av de samme ord og fraser av relevante
fagpersoner. Ingen spesiell definisjon av en term eller en frase, dvs. en definisjon som er forskjellig fra den ordinære og vanlige meningen slik den er forstått av fagpersonen, er tiltenkt til å være underforstått ved konsistent anvendelse av termen eller frasen heri. I den utstrekning at en term eller en frase er tiltenkt å ha en spesiell mening, dvs. en mening annen enn den som er forstått av fagpersoner, så vil en slik spesiell definisjon bli klart og tydelig uttrykt i spesifikasjonsdelen i form av en definisjon som direkte og utvetydig tilveiebringer den spesielle definisjonen for termen eller frasen.
I spesifikasjonen kan termene så som "oppad" eller "nedad" eller dets like bli anvendt for å referere til retningen av en fluidstrømning mellom forskjellige komponenter av anordningene vist i de vedlagte illustrasjonene. Imidlertid kan, slik det vil bli sett av fagpersoner etter en komplett gjennomlesning av foreliggende søknad, anordningene og systemene beskrevet heri være posisjonert i en hvilken som helst ønsket orientering. Derved bør referansen til retning av fluidstrømningen bli forstått til å representere en relativ retning av strømning og ikke en absolutt retning av strømningen. På lignende vis er anvendelsen av termer så som "over", "under" eller andre lignende termer for å beskrive et romlig forhold mellom forskjellige komponenter også bli forstått til å beskrive et relativt forhold mellom komponentene siden anordningen beskrevet heri kan bli orientert i en hvilken som helst ønsket posisjon.
Et typisk undersjøisk brønnhodestyringssystem, vist skjematisk på fig. 1, omfatter et undersjøisk tre 40 og en produksjonsrørhengerenhet 50. En høytrykkshydraulikklinje 26 løper nedihulls til en overflatekontrollert undersjøisk sikkerhetsventil (Surface Controlled Subsurface Safety Valve, SCSSV) aktuator 46, som aktuerer en (Surface Controlled Subsurface Safety Valve SCSSV). En undersjøisk styringsmodul (SCM) 10 er anordnet på eller nær treet 40. SCM'en inkluderer en elektrisk styringsenhet 12, som kommuniserer med en rigg eller et fartøy ved overflaten 32 via en elektronisk navlestreng 30.
Gjennom styringslinjen 22 styrer styringsenheten 12 en solenoideventil 20, som i sin tur styrer strømningen av høytrykkshydraulikkfluid fra den hydrauliske navlestrengen 28 til hydraulikklinjen 26, og derved til SCSSV-aktuator 46. Når styringsenheten 12 aktiviserer solenoideventilen 20 strømmer høytrykkshydraulikkfluid fra navlestrengen 28 gjennom ventilen 20 og linjen 26 for å aktivisere SCSSV-aktuator 46 og åpne SCSSVen (ikke vist). Det påkrevde trykket for høytrykkssystemet er avhengig av et antall av faktorer, og kan strekke seg fra 5000-17500 psi. For å drive SCSSVen, må hydraulikkfluidtrykkét være tilstrekkelig til å overkomme arbeidstrykket av brønnen, pluss det hydrostatiske hodetrykket.
Når solenoideventilen 20 deaktiveres, enten tiltenkt eller på bakgrunn av en systemfeil, vil en fjær i ventilen 20 returnere ventilen til standby-posisjon, hvori linjen 26 ikke lenger kommuniserer med navlestrengen 28, og isteden ventileres til sjø gjennom ventileringslinjen 24. SCSSV-aktuatoren 46 deaktiveres, og SCSSVen lukkes. Typisk er solenoideventiler så som 20 relativt store, komplekse og kostnadskrevende anordninger. Hver slik ventil kan inkludere ti eller flere ekstremt finkalibrede kontrollventiler (ikke vist), som enkelt skades eller tilstoppes med avfall.
Gjennom styringslinjen 23 styrer styringsenheten 12 et antall av sylinderspoleventiler så som 14, som i sin tur styrer strømningen av lavtrykkshydraulikkfluid fra den hydrauliske navlestrengen 16 til hydraulikklinjen 44, og derved til aktuator 42. Hydraulikkfluid som ventileres fra aktuatorene så som 42, returneres til sylinderspoleventilen 14 og ventileres til havet gjennom ventileringslinjen 18. Typisk vil lavtrykkssystemet operere rundt 3000 psi. Aktuatoren 42 kan styre et hvilket som helst antall av hydrauliske funksjoner på treet eller brønnen, inkludert drift av produksjonsstrømningsventilene (ikke vist). En typisk SCM kan inkludere 10-20 lavtrykkssylindersolenoideventiler så som 14.
På bakgrunn av et antall forskjellige grunner er det ønskelig å eliminere behovet for hydrauliske navlestrenger som strekker seg fra overflaten til brønnen. Med referanse til fig. 2 er én kjent fremgangsmåte for å oppnå dette er å tilveiebringe en kilde for hydraulikkfluid under trykk lokalt ved brønnen. Et slikt system inkluderer en SCM 10 som i hovedsak er lik til den vist på fig. 1. Imidlertid er i systemet på fig. 2 forsyninger av hver av høy- og lavtrykkshydraulikkfluid tilveiebrakt ved uavhengige undersjøisk anordnede pumpesystemer.
Et lagerreservoar 64 er tilveiebrakt ved eller nær treet, og er opprettholdt ved omgivelsenes hydrostatiske trykk via ventil 66. Lavtrykkshydraulikkfluid er tilveiebrakt til sylinderspoleventilene 14 gjennom linjen 60 fra eh lavtrykksakkumulator 74, som er ladet av pumpen 70 ved anvendelse av fluid fra lagringsreservoaret 64. Pumpen 70 blir drevet av den elektriske motoren 72, som kan bli styrt av, og få levert kraft fra overflaten, eller lokalt via en lokal styringsenhet og batterikraftkilde (ingen av disse er vist). Trykket i linje 60 kan bli overvåket av en trykksignalomformer 76 og fåret tilbake til motorstyringsenheten (ikke vist). Hydraulikkfluid som blir ventilert fra aktuatorer så som 42, returneres til lagringsreservoaret 64 via returneringslinjen 62. Høytrykkshydraulikkfluid blir tilveiebrakt til solenoideventilen 20 via den hydraulikklinjen 68 fra høytrykksakkumulatorén 84, som lades av pumpen 80 ved anvendelse av fluid fra lagringsreservoaret 64. Pumpen 80 er drevet av den elektriske motoren 82, som kan bli styrt og få levert kraft fra overflaten eller lokalt av en lokal styringsenhet og batteri kraftkilde (ingen av disse er vist). Trykket i den hydraulikklinen 68 kan bli overvåket av en trykksignalomformer 86 og trykkinformasjonen fdret tilbake til motorstyringsenhéten (ikke vist).
I ett utførelseseksempel er foreliggende oppfinnelse rettet mot en lokal undersjøisk kilde av høytrykkshydraulikkfluid som er liten, pålitelig og som vil tilveiebringe den nødvendige hydrauliske kraften til å drive en SCSSV eller annen hydraulisk aktuerbar ventil på et trygt vis. I henhold til et utførelseseksempel av den foreliggende oppfinnelse er dette oppnådd ved å anvende et enkelt trykksettende stempel som kan bli aktuert av en elektrisk motor. Når stempelet aktueres vil det sette hydraulikkfluid under trykk, som anvendes til å drive en nedihullsslavesylinder, som i sin tur aktuerer ventilen. I et alternativt utførelseseksempel er trykket i en strømningslinje anvendt til å sette trykk på hydraulikkfluidet. Dette arrangementet har den ytterligere fordel at når trykket i strømningslinjen faller vil SCSSVen automatisk lukkes.
I et illustrerende utførelseseksempel er et system for å tilveiebringe høytrykksfluid . for styring av en SCSSV vist skjematisk på fig. 3a-3c. En undersjøisk hydraulisk kraftenhet (HPU) er huset, eller på annet vis rommet, i en enhet 180 som er lokalisert nær ventiltreet. I dette illustrative utførelseseksemplet ér kilden for hydraulikkfluid (gass eller væske) en isolert kilde av hydraulikkfluid som er posisjonert i et miljø, f.eks. undersjøisk, som er ved et trykk annet enn atmosfærisk trykk. Enheten kan enten, eller begge, være pakket som en bevegelig enhet og festet, slik at den kan frigjøres, til en ramme, slik at den på enkelt vis kan hentes inn for reparasjon. Enheten 180 inkluderer en hovedsylinder 181 med et stempel 182 som er resiprokt bevegelig aksielt i sylinderen, og som derved deler sylinderen inn i to kamre 183 og 184. De to kamrene 183 og 184 er sammenkoblet ved hjelp av en omløpsledning 191, og strømningen gjennom omløpsledningen er styrt av en omløpsstyringsventil 190.
I det illustrerende utførelseseksemplet kan aktuatoren som beveger stempelet 182 være av samme type som anvendes i anordningen på fig. 2, beskrevet over, som består av en elektrisk motor med en girkasse og en transmisjon. I det illustrerende utførelseseksemplet er en elektrisk motor 185 driftsmessig koblet til en aksel 186 av en egnet girkasse 175, slik at drift av motoren 185 på nøyaktig vis kan styre bevegelsen av stempelet 182. Eksempler på en egnet motor 185 og girkasse 175 kombinasjon inkluderer modellen med navnet TPM 050 solgt av det tyske firmaet Wittenstein. Motoren kan alternativt være en lineær elektrisk motor.
I produksjonsrøret er det montert en styrbar nedihullssikkerhetsventil 146, kjent som en SCSSV (Surface Controlled Subsurface Safety Valve.- overflatestyrt under overflaté sikkerhetsventil). Det er vel kjent at en SCSSV inkluderer en hydraulikksylinder som inkluderer et "slave" kammer 193. For å aktuere SCSSVen blir kammeret 193 satt under trykk, slik at et stempel 194 skyves mot forspenningen av en fjær 195 til å åpne ventilen 146. En fluidlinje 187 er koblet mellom slavekammeret 193 og en utløpsport 198 av en driftsstyringsventil 188. En første innløpsport 196 av driftsstyringsventilen 188 er koblet til fluidlinjen 189, som er koblet til sylinderkammeret 183. Dette arrangementet styrer strømningen av fluid fra hovedsylinderen 181 til SCSSV-aktuatoren 174. En styringsventil 199 er montert i linjen 189, mellom driftsstyringsventilen 188 og kammeret 183. Styringsventilen 199 tillater fluid å strømme fra kammeret 183 til kammeret 193, men ikke den motsatte retningen.
En akkumulator 200 som inneholder en forsyning av hydraulikkfluid er koblet til fluidlinjen 187 via linjen 201, ved et punkt mellom driftstyringsventilen 188 og styringsventilen 199. Akkumulatoren 200 tilveiebringer en buffer for høytrykkshydraulikkfluidet, og sikrer at SCSSVen vil forbli åpen under normale driftsforhold.
En trykkbalansert kompensator 205 er koblet til en andre innløpsport 197 av driftsstyringsventilen 188 via linjen 206. En fluidlinje 208 kobler kompensatoren 205 til kammeret 184 av hovedsylinderen 181. En fluidlinje 209 kobler kompensatoren 205 til en hydraulisk kobling 211. Koblingen 211 tillater hydraulikkfluid å bli forsynt fra en ekstern kilde (ikke vist) slik at fluid kan bli lagt til det hydrauliske systemet.
Med referanse til fig. 3a, når motoren 185 blir aktivert vil stempelet 182 bevege seg nedad i hovedsylinderen 181. Dette tvinger høytrykksfluid gjennom linjen 187 til slavesylinderen 193 i nedihullsventilaktuatoren 174, med driftstyrings ventil en 188 i en første eller åpen posisjon. Ved stempelets nedad bevegelse blir kammeret 184 av hovedsylinderen 181 gjenoppfylt fra kompensatoren 205. Styringsventilen 189 og akkumulatoren 200 samarbeider for å opprettholde trykket i linjen 187 ved et nivå som vil holde SCSSV-ventilen åpen. Med referanse til fig. 3b, for å lukke SCSSV-ventilen blir driftstyringsventilen 188 overført til dens andre eller lukkede posisjon. I den andre posisjonen tillater driftsstyringsventilen 188 fluid å strømme tilbake gjennom linjen 187, gjennom linjen 206 og tilbake inn i kompensatoren 205. Med andre ord blir slavekammeret 193 av den nedihullsaktuatoren ventilert gjennom driftstyringsventilen 188 til lavtrykkssystemet.
Trykkforskjellen over stempelet 182 vil normalt tvinge stempelet tilbake til dens øvre utgangsposisjon når motoren deaktiveres. Imidlertid, under visse forhold, kan det være nødvendig å tilbakestille stempelet 182 til den øvre posisjonen. For å gjøre dette blir omløpsstyringsventilen 190 overført til en andre eller åpen posisjon, slik vist på fig. 3c. I den andre posisjonen tillater omløpsstyringsventilen 190 fluid å strømme gjennom omløpslinjen mellom de to kamrene 183 og 184 av hovedsylinderen. Den elektriske motoren 185 kan derved føres i revers for å bevege stempelet 182 tilbake til den øvre startposisjonen.
Med referanse til fig. 3b, når det er ønsket å nok en gang fylle på akkumulatoren 200, blir driftsstyringsventilen 188 overført til dens andre posisjon og mbtoren 185 aktiveres for å drive stempelet 182 nedover i hovedsylinderen 181. En trykksensor
213 i linjen 201 overvåker trykket i akkumulatoren 200, og gjør det mulig å stoppe motoren 185 når det ønskede trykket er oppnådd.
Innimellom kan det bli nødvendig å etterfylle hydraulikkfluid i systemet, f.eks. for å erstatte fluid som er tapt på bakgrunn av lekkasjer. For å oppnå dette kan en ekstern kilde (ikke vist) av hydraulikkfluid bli koblet til den hydrauliske kobleren 211. Fluid fra den eksterne kilden fyller kompensatoren 205 og det første kammeret 184 av hovedsylinderen 181. Ved å overføre omløpsstyringsventilen 190 til dens åpne posisjon (fig. 3c), kan fluid også strømme inn i det andre kammeret 183. Omløpsstyringsventilen 190 kan deretter bli beveget til dens lukkede posisjon (fig.
3b), og stempelet 182 kan bli beveget nedad for å fylle opp igjen akkumulatoren 200, slik tidligere beskrevet.
Det illustrerende utførelseseksemplet av oppfinnelsen vist på fig. 3a-3c inkluderer en høytrykksdel, inkludert akkumulatoren 200, som er holdt ved et trykk som er tilstrekkelig til å drifte SCSSVen. Dette utførelseseksemplet inkluderer også en lavtrykksdel, inkludert kompensatoren 205, som holdes ved et andre trykk som er mindre enn trykket som er påkrevd for å drifte SCSSVen. Kompensatoren 205 kan bli delvis fylt med en inert gass, så som nitrogen, som kompenserer for trykkforskjeller som skyldes drift av SCSSVen, og som også forbereder systemet for anvendelse ved forskjellige vanndybder.
Ved å anvende det illustrerende utførelseseksemplet av oppfinnelsen vist på fig. 3a-3c, kan en standardisert, hydraulisk aktuert, nedihullssikkerhetsventil bli anvendt mens man eliminerer behovet for en høytrykkshydraulikkfluid forsyning fira overflaten. Standardiserte nedihullssikkerhetsventiler har et fjærbasert sikkerhetstrekk, slik at ventilen vil lukke når trykket lettes i systemet. Ventilen vil derfor også lukke i tilfelle av en hydraulisk systemfeil. I en krisesituasjon kan SCSSVen raskt bli lukket ved å overføre driftsstyringsventil 188 til dens andre posisjon, og derved ventilere høytrykksfluidet fra linjen 187.
Et alternativt illustrerende utførelseseksempel av oppfinnelsen er vist på fig. 4.1 dette utførelseseksemplet er stempelaksélen 186 av hovedsylinderen 181 koblet til et andre stempel 222 som er huset i en lavtrykkssylinder 221. Dette utførelseseksemplet kan bli anvendt med vanninjeksjonsbrønner, i hvilket tilfelle lavtrykkssylinderen 221 er koblet til vanninjeksjonsstrømningslinjen via linje 223. Arealet av det andre stempelet 222 er valgt slik at kraften av injeksjons vannet som virker på stempelet 222 er tilstrekkelig til å sette fluidet i kammeret 183 under trykk til et nivå, som er tilstrekkelig til å aktuere sikkerhetsventilen 146. Så lenge som injeksjonsvann er pumpet gjennom strømningslinjen vil det opprettholde trykket på stempelet 222, og derved opprettholde SCSSVen i den åpne posisjonen. Dersom ■ vanntrykket i injeksjonsstrømningslinjen 223 faller under en viss terskelverdi, f.eks. ved å stoppe injeksjonspumpene (ikke vist) vil stempelet 222 beveges tilbake i sylinderen 221, og derved frigjøre høytrykket i nedihullsaktuatoren 174 og tillate SCSSVen 146 å bevege seg til den lukkede posisjonen.
Med referanse til fig. 5a-5c, i ett utførelseseksempel omfatter HPU'en 300 et hus 310 og et deksel 320 som samarbeider for å definere et stempelkammer 314. Stempelet 330 er anordnet på innsiden av kammeret 314 og er glidbart tettet dertil via en tetningssammensetning 332. Stammen 334 er festet til stempelet 330 og strekker seg gjennom en åpning i deksel 320. Stammepakningen 326 tetter mellom dekselet 320 og stammen 334.1 andre utførelseseksempler kunne huset 310 og dekselet 320 bli formet som en integrert komponent, med en åpning ved bunnen av huset som kunne bli tettet av et blind-endedeksel.
Elektrisk motor 380 kan bli montert til dekselet 320 via en monteringskrave 360 og boltene 362, eller via et hvilket som helst annet egnet monteringsmiddel. Motoren 380 kan være koblet til en motorstyringsenhet og en kraftkilde via koblerdelen 382. Motorstyringsenheten kan være anordnet undersjøisk og kan kommunisere med en overflaterigg eller et fartøy via en elektrisk navlestreng eller via akustiske signaler. Alternativt kunne motoren bli kontrollert direkte fra overflaten. Motoren kan bli drevet av en undersjøisk anordnet kraftkilde, så som batterier, eller motoren kunne få kraft levert direkte fra overflaten.
I dette illustrerende utførelseseksemplet er motoren 380 koblet til stammen 334 via planet-girkasse 390 og en rulleskruesammensetning 370. Derved, når motoren 380 blir aktivert, er rotasjonsbevegelsen av motoren omdannet til aksiell bevegelse av stammen 334, og derved beveges også stempelet 330 aksielt innenfor stempelkammeret 314. Alternativt kunne enten girkassen 390 eller rulleskruesammensetningen 370, eller begge, bli utelatt eller erstattet av hvilke som helst andre egnede transmisjonsanordninger. Også, alternativt, kunne motoren 380 omfatte en lineær motor.
Stempelet 330 er tilveiebrakt med en enveis styringsventil 336, som normalt tillater fluid å strømme gjennom stempelet i en første retning, dvs. kun fra toppen til bunnen, slik sett på fig. 5. Stempelet 330 er også tilveiebrakt med én fjærbolt 338 som strekker seg oppad derfra, som er anordnet for å åpne styringsventilen 336 i forhold til toveis strømning når fjærbolten presses ned. Fjærbolten 338 strekker seg en kjent distanse B over toppen av stempelet 330, slik at når toppen av stempelet 330 er mindre enn distansen B fra bunnen av dekselet 320 blir fjærbolten 338 trykket ned og styringsventilen 336 åpnet. I alternative utførelseseksempler kunne en hvilken som helst egnet strømningskontrollanordning bli anvendt som (a) kun tillater strømning i den første retningen, f.eks. nedad rettet strømning, gjennom stempelet 330, når stempelet er mer enn en distanse B fra kronen, og (b) tillater strømning i en andre retning, f.eks. strømning oppad, når stempelet er mindre enn en distanse B fra lokket.
Dekselet 320 inkluderer en strømningspassasje 329 som tilveiebringer fluidkommunikasjon mellom hydraulikklinjen 350 og den delen av kammeret 314 som er over stempelet. Det hydrauliske reservoaret 352, som fortrinnsvis er tilveiebrakt på eller nær treet, forsyner fluid til linjen 350 og holdes ved samme hydrostatiske trykk som omgivelsene via ventilen 353. Hydraulikklinjen 350 er koblet til sjøen via de motsatt orienterte styringsventilene 356 og 358. Trykket i linje 350 kan bli overvåket av trykksignalomformer 354, og trykkinformasjonen kommunisert til overflaten og/eller foret tilbake til motorstyringsenheten.
Under visse omstendigheter kunne det hydrauliske reservoaret 352 bli overbelastet med fluid, slik at trykket i reservoaret 352 og linjen 350 blir for høyt, og som ikke kan bli utlignet med det hydrostatiske trykket til omgivelsene via ventil 353.1 dette tilfellet ville overskudds fluid i linje 350 bli sluppet ut til sjøen gjennom styringsventil 356, og derved opprettholde det ønskede trykket på nivå med omgivelsene i linjen 350. Under andre omstendigheter, så som en hydraulikklekkasje, kunne hydraulisk reservoar 352 bli tømt for fluid, slik at trykket i reservoaret 352 og linjen 350 faller under det ønskede hydrostatiske trykket til omgivelsene. I dette tilfellet kan sjøvann bli trukket inn i linjen 350 gjennom styringsventilen 358, for- å opprettholde det ønskede trykket på nivå med omgivelsene i linje 350.1 alternative utførelseseksempler kunne SCSSV-aktuator 48 og/eller nedihullshydraulikklinje 26 bli forhåndsfylt med et fluid som har høyere tetthet enn enten hydraulikkfluidet anvendt i resten av systemet, eller sjøvann. Derved, hvis sjøvann blir trukket inn i systemet på bakgrunn av en lekkasje, vil det tyngre fluidet kun bli erstattet av sjøvann ned til lekkasjepunktet. Alle komponenter under lekkasjepunktet vil kun utsettes for det tyngre forhåndsinnfylte fluidet.
Deksel 320 er tilveiebrakt med en enveis styringsventil 322, som normalt tillater strømning kun fra bunn til topp, slik det er synlig på fig. 5. Deksel 320 er også fremskaffet med en fjærbolt 324 som strekker seg nedad fra denne og som er anordnet til å åpne styringsventilen 322 til toveis strømning når fjærbolten blir trykket ned. Fjærbolten 324 strekker seg en kjent distanse A under bunnen av dekselet 320, slik at når toppen av stempelet 330 er mindre enn distansen A fra bunnen av dekselet 320, blir fjærbolten 324 trykket ned og styringsventilen 322 åpnet. Noter at distansen A er større enn distansen B. I alternative utførelseseksempler kunne en hvilken som helst egnet strømningskontrollanordning bli anvendt som (a) tillater strømning i kun én retning gjennom dekselet 320 når stempelet 330 er mer enn én distanse A fra lokket, og (b) tillater strømning i den andre retningen gjennom dekselet når stempelet er mindre enn en distanse A fra dekselet.
Strømningspassasje 328 i dekselet strekker seg fra under styringsventilen 322 og kommuniserer med passasjen 312 i huset 310. Passasjen 312 kommuniserer med den delen av kammeret 314 som er under stempelet 330. Strømningspassasjen 327 i dekselet strekker seg fra over styringsventilen 322 til hydraulikklinjen 340, som i sin tur strekker seg til SCSSV-aktuatoren (ikke vist). Slik diskutert over, i andre utførelseseksempler kunne huset 310 og dekselet 320 bli formet som én integrert komponent. I et slikt utførelseseksempel ville alle de trekk beskrevet over i forhold til huset 310 og dekselet 320, bli inkorporert inn i den kombinerte integrerte komponenten.
Høytrykkshydraulikkakkumulatoren 342 er fremskaffet på eller nær treet, og kommuniserer med linjen 340. Trykket i linjen 340 kan bli overvåket av trykksignalomformeren 344, og trykkinformasjonen kommunisert til overflaten og/eller foret tilbake til motorstyringsenheten. I andre utførelseseksempler kan
.høytrykkshydraulikkakkumulatoren 342 bli utelatt.
I ett illustrerende eksempel er driften av HPU 300 som følger:
Pumping til ønsket trykk
Foreliggende oppfinnelse kan bli anvendt for å tilveiebringe et fluid under trykk til en hydraulisk aktuerbar anordning. I ett illustrerende utførelseseksempel kan
anordningen fremlagt heri bli anvendt i sammenheng med undersjøiske brønner som har en hydraulisk aktuerbar SCSSV-ventil. Kun med hensyn til fremleggingen vil nå foreliggende oppfinnelse bli beskrevet i forhold til dens anvendelse for å aktuere og styre drift av den undersjøiske SCSSV-ventil. Imidlertid, og etter en komplett
gjennomlesning av foreliggende oppfinnelse, vil fagpersonen forstå at foreliggende oppfinnelse ikke er slik begrenset, og har et bredt anvendelsesområde. Derved bør ikke foreliggende oppfinnelse bli ansett som å være begrenset til anvendelse med undersjøiske brønner, eller til kontrollering av SCSSV-ventiler.
Når det er ønsket å åpne SCSSVen, så som for produksjon fra brønnen, blir SCSSV-forsyningslinjen 340 og høytrykksakkumulatoren 342 ladet til det ønskede trykket av slagstempelet 330. Når man antar at stempelet 330 er nær toppen av kammer 314, vil stempelet slå nedad. Styringsventilen 336 forhindrer hydraulikkfluid fra å strømme oppad gjennom stempelet 330. Derfor blir hydraulikkfluid tvunget fra kammeret 314 gjennom passasjene 312 og 328, gjennom styringsventilen 322, gjennom passasjen 327 pg inn i linjen 340 og akkumulatoren 342. Stempelet 330 vil deretter slå oppad. Imidlertid blir ikke stempelet 330 beveget hele veien til toppen av kammeret 314. Isteden, gjennom presis kontroll av motoren 380, blir stempelet 330 stoppet i løpet av slaget oppover før den kommer i kontakt med fjærbolten 324. Derved fortsetter styringsventilen 322 å være lukket, og trykket er opprettholdt i akkumulatoren 342 og linjen 340. Mens stempelet 330 stiger vil det utvikle seg et trykkdifferensiale over stempelet, som tvinger styringsventilen 336 til å åpnes. Dette tillater den delen av kammeret 314 som er under stempelet å bli gjenfylt med fluid fra reservoaret 352. Stempelet 330 utfører deretter et slag nedover igjen, og denne prosessen repeteres helt til det ønskede trykket er oppnådd i akkumulatoren 342 og linjen 340. Dette kan bli ansett som å være pumpemodus av drift av HPU 300.,
Ved nøyaktig styring av dreiemomentet og posisjonen av motoren 380, kan posisjonen av stempelet 330 også bli nøyaktig kontrollert for å opprettholde det ønskede arbeidstrykket i linjen 340. SCSSVen er nå opprettholdt i den åpne posisjonen av trykket i linje 340. Fordi det ønskede arbeidstrykket kan bli oppnådd av gjentatte slag av stempelet 330, er minimumsvolumet av stempelkammeret 314 uavhengig av den totale mengden av fluid som faktisk trengs å pumpes. Derved behøver ikke det totale påkrevde pumpevolumet å legge begrensninger på minimumsstørrelsen av huset 310 og stempelet 330. Videre, i ett illustrerende utførelseseksempel, omfatter ikke HPU 300 noen feilsikker returneringsfjær(er), som typisk er ganske store og tunge. Dette tillater videre reduksjon av størrelsen av enheten.
Klargjøring av HPl<P>en for feilsikker nedstengning
Når det ønskede arbeidstrykket har blitt oppnådd blir HPU 300 plassert i aktivert (armed) eller standby posisjon. Stempelet 330 slår oppover helt til avstanden mellom stempelet 330 og dekselet 320 er mindre enn distansen A, men større enn distansen B. I denne posisjonen kommer stempelet 330 i kontakt med og trykker ned fjærbolten 324, og åpner derved styringsventilen 322 til en toveis strømning. Imidlertid er ikke fjærbolten 338 trykket ned, og derved er fortsatt styringsventilen 336 lukket i forhold til oppad rettet strømning. Siden styringsventilen 322 er åpnet er trykket i linjen 340, dvs. arbeidstrykket, kommunisert gjennom styringsventilen 322, passasjene 328 og 312, og inn i den delen av kammeret 314 som ligger under stempelet 330. Derved utøver trykket fra linje 340 en oppad rettet trykkraft på stempelet 330.1 ett utførelseseksempel omfatter foreliggende oppfinnelse midler for å motstå denne trykkraften. I et eksempel omfatter midlene for å motstå trykkraften i det minste motoren 380.
Alternativt kan midlene for å motstå trykkraften omfatte en elektrisk smekklåsmekanisme som kan bli anvendt for å holde stammen og stempelet i posisjon, og derved fjerne belastningen fra motoren 180. Fig. 6 viser skjematisk en illustrerende smekklåsmekanisme 700 som kan bli anvendt med foreliggende oppfinnelse. Som vist i den omfatter smekklåsmekanismen 700 en elektrisk drevet sylinderspole 702, en pinne 704 og en retur forspent fjær 706. Når smekklåsmekanismen aktiveres griper pinnen 704 et hakk eller et spor 134A formet på akselen 134.1 dette utførelseseksemplet ville smekklåsmekanismen 700 være arrangert for å frigjøre stammen og stempelet 130 ved tap av elektrisk kraft. Dette kan bli ansett å være aktivert modus av drift av HPU 100.
Trykkreduksjon og nedstengning
Når motoren 380 og/eller smekklåsmekanismen blir deaktivert, enten tiltenkt eller på grunn av en elektrisk systemfeil, vil motoren og/eller smekklåsmekanismen ikke lenger opprettholde stempelet 330 i aktivert posisjon. Motoren 380, girkassen 390, og rulleskruen 370, i ett utførelseseksempel, er valgt og arrangert slik at trykket som virker på stempelet 330 er tilstrekkelig til å drive motoren og overføringssammensetningen bakover, og å heve stempelet til toppen av kammeret 314. Når stempelet 330 nærmer seg toppen av kammeret 314 vil dekselet 320 komme i kontakt med og trykke ned fjærbolten 338, og derved åpne styringsventilen 336 til en toveis strømning. Derved er trykket i kammeret 314, akkumulatoren 342 og linjen 340 tømt til trykkreservoaret 352 som holder samme trykk som omgivelsene, gjennom styringsventilen 336 og passasjen 329. SCSSV-aktuatoren er nå deaktivert, og SCSSVen er lukket. Dette kan bli ansett å være nedstengningsmodus av operasjon av HPU 300.
Det trengs ikke noe ytterligere styringssignal for å velge driftsmodus av HPl<T>en. Feilsikker modus av HPU 300 er drevet av lagret hydraulisk trykk, slik at det ikke er noe behov for en feilsikker returfjær i stempelkammeret 314. Dette resulterer i vesentlige innsparinger i vekt, størrelse og kostnad av enheten.
Med referanse til fig. 3, slik diskutert over, tillater foreliggende oppfinnelse reforsyning av den isolerte forsyningen av fluid som systemet anvender for å opprettholde og overføre hydraulisk trykk fra et spekter av overføringssystemer. Den eksterne kilden til fluid kan være en slange fra overflaten. Alternativt kan et fjernstyrt fartøy (ROV) bli fløyet til brønnen med en forsyning av fluid, og koblet til hydraulikkobleren 211. Alternativt kan også systemet anvende sjøvann som hydraulikkfluid, siden de aktuelle HPU'ene 180 og 300 (på fig. 5) eliminerer den tidligere kjente solenoideventilen 20 (på fig. 1 og 2) som hadde en tendens til å bli gjenplugget av forurensninger.
I et tilfelle hvor sjøvann kan bli anvendt som hydraulikkfluid er det tilrådelig å anvende et svært egnet hydraulikkfluid som har en høy spesifikk tyngdekraft til, i utgangspunktet, å fylle de nedre delene av systemet. Den tunge fluidet i fluidlinjen 187 ville derved tendere til å legge seg i de nederste delene av systemet i kontakt med nedihullsventilaktuatoren 174. På dette viset vil nedihullsventilaktuatoren 174 ikke komme i kontakt med sjøvannet. Nedihullsventilaktuatoren 174 ville derved ikke bli negativt påvirket av sjøvannet som fyller resten av systemet. Et tungt fluid anvendes slik at en uventet lekkasje i en hvilken som helst av systemet over linjen 187 ville resultere i at den tunge fluidet fremdeles holder seg i posisjon som en beskyttende barriere for den vitale nedihullsventilaktuatoren 174, fra urenheter som kan være i andre fluider som får inntreden i systemet. Selv en lekkasje i linjen 187, så lenge denne er noe over nedihullsventilaktuatoren 174 ville fremdeles resultere i at nedihullsventilaktuator 174 er beskyttet. På dette vis kan drift med en driftsdyktig SCSSV 146 fortsettes helt til reparasjonsutstyr kan bli satt på stedet, noe som på
ekstremt vis korter ned på den resulterende nedetiden.
Foreliggende oppfinnelse er rettet mot et system for styring av en hydraulisk aktuator, og forskjellige fremgangsmåter for anvendelse av samme. I ett illustrerende utførelseseksempel omfatter systemet en første hydraulikksylinder, en isolert forsyning av fluid tilveiebrakt til den første hydraulikksylinderen, hvor den isolerte forsyningen av fluid er posisjonert i et miljø som er ved et trykk annet enn atmosfærisk trykk, en aktuatoranordning koblet til den første hydraulikksylinderen, hvor aktuatoranordningen er tilpasset til å drive den første hydraulikksylinderen for å danne et tilstrekkelig trykk i fluidet for å operere hydraulikkaktuatoren, og i det minste en hydraulikklinje som driftsmessig kobler den første hydraulikksylinderen og den hydrauliske aktuatoren, hvor hydraulikklinjen forsyner det tilstrekkelige trykket i fluidet til den hydrauliske aktuatoren ved en fjerntliggende lokalitet.
I et annet illustrerende utførelseseksempel omfatter systemet en første hydraulikksylinder, en isolert undersjøisk kilde for hydraulikkfluid tilveiebrakt til den første hydraulikksylinderen, en aktuatoranordning koblet til den første hydraulikksylinderen, hvor aktuatoranordningen er tilpasset til å drive den første hydraulikksylinderen for å sette fluidet under trykk, og i det minste én hydraulikklinje for å forsyne fluidet under trykk til den hydrauliske aktuatoren i den undersjøiske brønnen.
Foreliggende oppfinnelse er også rettet mot en fremgangsmåte for å styre en hydraulisk aktuator hvori fremgangsmåten omfatter å tilveiebringe en isolert forsyning av fluid, å tilveiebringe fluid fra den isolerte forsyningen av fluid til en første hydraulikksylinder, som blir aktuert for å danne et tilstrekkelig trykk i fluidet for å drive hydraulikkaktuatoren, å danne det tilstrekkelige trykket med en første hydraulikksylinder, hvor den første hydraulikksylinderen er driftsmessig koblet til den hydrauliske aktuatoren ved i det minste én hydraulikklinje, og kommunikasjon av det tilstrekkelige trykket til den hydrauliske aktuatoren via i det minste én hydraulikklinje.
De spesielle utførelseseksemplene som er fremlagt over er kun ment som å illustrere, siden oppfinnelsen kan bli modifisert og anvendt på forskjellige men ekvivalente vis som er åpenbare til fagpersonen som har fordel av opplysningene heri. F.eks. kan prosesstrinnene som er beskrevet over bli utført i en forskjellig rekkefølge. Videre er ingen begrensninger tiltenkt i detaljene av konstruksjon eller design vist heri, annet enn det som er beskrevet i kravene under. Det er derfor klart at de spesielle utførelseseksemplene som er fremlagt over kan bli forandret eller modifisert og at alle slike variasjoner er ansett innenfor rekkevidde og ånd av oppfinnelsen som definert i kravene. I henhold til dette er beskyttelsen som er søkt heri slik den er erklært i kravene under.

Claims (22)

  1. Anordning for styring av en hydraulisk aktuator ved et fjerntliggende sted,
    hvor nevnte hydrauliske aktuator er anordnet til å virke når den er tilveiebrakt med tilstrekkelig trykk, hvor systemet
    karakterisert vedat det omfatter: en første hydraulikksylinder (181 ;300); en isolert forsyning av fluid tilveiebrakt til den første hydraulikksylinderen (181;300), hvor den isolerte forsyningen av fluid er posisjonert i et miljø som er ved et trykk annet enn atmosfærisk trykk; en aktuatoranordning koblet til den første hydraulikksylinderen, hvor aktuatoranordningen er tilpasset til å drive den første hydraulikksylinderen for å danne det tilstrekkelige trykket i fluidet; og i det minste én hydraulisk linje (187;340) driftsmessig koblet mellom den første hydraulikksylinderen og den hydrauliske aktuatoren, hvor den i det minste ene hydrauliske linjen forsyner nevnte tilstrekkelige trykk i fluidet til den hydrauliske aktuatoren ved nevnte fjerntliggende steder.
  2. 2. Anordning i henhold til krav 1,karakterisert vedat det fjerntliggende stedet er undersjøisk, og drift av den hydrauliske aktuatoren åpner en nedihullssikkerhetsventil.
  3. 3. Anordning i henhold til krav 1,karakterisert vedat aktuatoranordningen er en elektrisk motor (185;380) og en girsammensetning (175;390).
  4. 4. Anordning i henhold til krav 1,karakterisert vedat det videre omfatter:
    et hydraulikkfluid forsyningsreservoar for lagring av en mengde av nevnte forsyning av fluid, hvor fluidet i hydraulikkfluid forsyningsreservoaret er ved et trykk som er mindre enn det nevnte tilstrekkelige trykket; og en driftstyirngsventil (174) i den i det minste ene hydrauliske linjen som er valgfritt posisjonerbar for å sette den hydrauliske aktuatoren i fluidkommunikasjon med både den første hydraulikksylinderen og hydraulikkfluid forsyningsreservoaret.
  5. 5. Anordning i henhold til krav 1,
    karakterisert vedat videre omfatter: en omløpsstyringsventil (190) driftsmessig koblet til den første hydraulikksylinderen (181) for å tillate at aktuatoranordningen driver den første hydraulikksylinderen (181) uten å vesentlig å øke fluidtrykket.
  6. 6. Anordning i henhold til krav 1,karakterisert vedat den første hydraulikksylinderen omfatter en bevegelig trykkbarriere (182), et første kammer (184) og et andre kammer (183), og hvori det første kammeret (184) er tilpasset til å være i fluidkommunikasjon med forsyningen av fluid, det andre kammeret (183) er tilpasset til å være valgfritt i fluidkommunikasjon med den hydrauliske aktuatoren (174); og en omløpsstyringsventil (190) som selektivt tilveiebringer fluidkommunikasjon mellom det første kammeret og det andre kammeret.
  7. 7. Anordning i henhold til krav 1,karakterisert veda t den videre omfatter:
    en gjenforsyningslinje (809) og en gjenforsyningskobling (211), hvor gjenforsyningskoblingen er tilpasset til å ha et tilgjengelig grensesnitt med en ekstern kilde av fluid; og
    hvor gjenforsyningslinjen er posisjonert mellom gjenforsyningskoblingen og hydraulikkfluid forsyningsreservoaret.
  8. 8. Anordning i henhold til krav 1,
    karakterisert vedat den videre omfatter:
    en andre hydraulikksylinder (221) som har i det minste ett kammer; og en fluidstrømningslinje (223) i fluidkommunikasjon med det minst ene kammer i den andre hydraulikksylinderen, hvor fluidstrømningslinjen (223) er anordnet for å tillate trykk å bli tilført til kammeret i den andre hydraulikksylinderen for derved å drive den første hydrauliske aktuatoren.
  9. 9. Anordning i henhold til krav 8,
    karakterisertvedat: fluidstrømningslinjen er en vanninjeksjonsledning.
  10. 10. Anordning i henhold til krav 8,karakterisert vedat den første hydraulikksylinderen (181) har en første bevegelig trykkbarriere (182) posisjonert deri og hvor den andre hydraulikksylinderen (221) har en andre bevegelig trykkbarriere (222) posisjonert deri, hvor de første og andre bevegelige trykkbarrierene er operativt koblet sammen slik at bevegelse av den andre bevegelige trykkbarrieren (222) forårsaker bevegelse av den første bevegelige trykkbarrieren (182).
  11. 11. Anordning i henhold til krav 8,karakterisert veda t den første hydraulikksylinderen (181) har en første bevegelig trykkbarriere (182) posisjonert deri og den andre hydraulikksylinderen (221) har en andre bevegelig trykkbarriere (222) posisjonert deri, hvor de første og andre bevegelige trykkbarrierene er operativt koblet til hverandre for å tilveiebringe synkron bevegelse av den første og den andre bevegelige trykkbarrierene.
  12. 12. Anordning i henhold til krav 10,karakterisert vedat den første og andre bevegelige trykkbarrieren (182,222) er operativt koblet sammen ved kobling av en aksel av nevnte første hydraulikksylinder til en aksel av den andre hydraulikksylinderen.
  13. 13. Anordning i henhold til krav 8,karakterisert vedat den første hydraulikksylinderen (181) har en første bevegelig trykkbarriere (181) og den andre hydraulikksylinderen (221) har en andre bevegelig trykkbarriere (222), hvor de første og andre bevegelige trykkbarrierer er operativt koblet til hverandre for å tilveiebringe synkron bevegelse mellom den første og andre bevegelige trykkbarrierere, hvor den andre bevegelige trykkbarrieren (222) har et trykkbærende overflateareal som er større enn et trykkbærende overflateareal av den første bevegelige trykkbarrieren (182).
  14. 14. Anordning i henhold til krav 1,karakterisert vedat hydraulikkfluidet omfatter sjøvann.
  15. 15. Anordning i henhold til krav 2,karakterisert vedat den hydrauliske aktuatoren er tilpasset til å åpne en nedihullssikkerhetsventil når fluid under trykk er tilført til den hydrauliske aktuatoren.
  16. 16. Anordning i henhold til krav 2,karakterisert vedat systemet videre omfatter en nedihullssikkerhetsventil og hvori den hydrauliske aktuator i den undersjøiske brønnen omfatter en enkeltvirkende hydraulikksylinder som har' et aktuatorstempel og en returfjær, hvor aktuatorstempelet er bevegelig mellom en første posisjon hvori nedihullssikkerhetsventilen er åpen, og en andre posisjon hvori nedihullssikkerhetsventilen er lukket, hvor aktuatorstempelet er bevegelig til den første posisjonen når fluid under trykk er tilført til den enkelthandlende hydraulikksylinderen, og aktuatorstempelet er bevegelig til den andre posisjonen ved returfjæren når den enkelthandlende hydraulikksylinderen ventileres for å derved tillate at et trykk av nevnte fluid under trykk er redusert.
  17. 17. Fremgangsmåte for styring av en hydraulisk aktuator hvor den hydrauliske aktuatoren er tilpasset til å virke når den er tilført et tilstrekkelig trykk, hvor fremgangsmåten erkarakterisert vedat den omfatter: tilveiebringing av en isolert forsyning av fluid; tilveiebringing av fluid fra den isolerte forsyningen av fluid til en første hydraulikksylinder (181) som blir aktuert for å danne et tilstrekkelig trykk i fluidet, hvor den første hydraulikksylinderen er operativt koblet til den hydrauliske aktuatoren (174) ved i det minste én hydraulikklinje (187); og å overføre det tilstrekkelige trykket til den hydrauliske aktuatoren (174) via den i det minste ene hydraulikklinjen (187).
  18. 18. Fremgangsmåte i henhold til krav 17,karakterisert vedat den videre omfatter:
    aktuering av en driftsstyringsventil (188) posisjonert i hydraulikklinjen for å sette den hydrauliske aktuatoren i fluidkommunikasjon med den første hydraulikksylinderen (181) eller et hydraulikkfluid forsyningsreservoar (200), hvor reservoaret er tilpasset til å lagre fluid ved et trykk som er mindre enn det nevnte tilstrekkelige trykket.
  19. 19. Fremgangsmåte i henhold til krav 18,
    karakterisert vedat den videre omfatter: gjenforsyning av fluid til den isolerte forsyningen av hydraulikkfluid gjennom en gjenforsyningslinje (209) og en gjenforsyningskobling (211), hvor gjenforsyningskoblingen (211) er tilpasset til å ha et grensesnitt i forhold til en ekstern kilde av hydraulikkfluid, og gjenforsyningslinjen er driftsmessig mellomliggende gjenforsyningskoblingen og hydraulikk forsyningsreservoaret.
  20. 20. Fremgangsmåte i henhold til krav 19,karakterisert vedat den videre omfatter:
    fylling av den første hydraulikksylinderen (181) med en del av forsyningen av hydraulikkfluid ved å åpne en omløpsstyringsventil (190) som selektivt tilveiebringer fluidkommunikasjon mellom et første kammer (184) og et andre kammer (183) av den første hydraulikksylinderen (181), hvor det første kammeret er i fluidkommunikasjon med forsyningen av hydraulikkfluid (205), og det andre kammeret (183) er i fluidkommunikasjon med den hydrauliske aktuatoren (174).
  21. 21. Fremgangsmåte i henhold til krav 17,
    karakterisert vedat den videre omfatter: tilveiebringing av en andre hydraulikksylinder (221), hvor den andre hydraulikksylinderen (221) har i det minste ett kammer, og en fluidstrømningslinje (223) i fluidkommunikasjon med det i det minste ene kammer i den andre hydraulikksylinderen (221); og forsyning av et fluid til det i det minste ene kammeret av hydraulikksylinderen via fluidstrømningslinjen tilpasset til å tillate et trykk å bli forsynt til det nevnte kammeret for derved å drive den første den hydrauliske aktuatoren.
  22. 22. Fremgangsmåte i henhold til krav 21,karakterisert vedat fluidstrømningslinjen er en vanninjeksjonsledning.
NO20040710A 2004-02-18 2004-02-18 System for styring av en hydraulisk aktuator, og fremgangsmate for anvendelse av samme. NO321072B1 (no)

Priority Applications (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
NO20040710A NO321072B1 (no) 2004-02-18 2004-02-18 System for styring av en hydraulisk aktuator, og fremgangsmate for anvendelse av samme.

Applications Claiming Priority (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
NO20040710A NO321072B1 (no) 2004-02-18 2004-02-18 System for styring av en hydraulisk aktuator, og fremgangsmate for anvendelse av samme.

Publications (3)

Publication Number Publication Date
NO20040710D0 NO20040710D0 (no) 2004-02-18
NO20040710L NO20040710L (no) 2005-08-19
NO321072B1 true NO321072B1 (no) 2006-03-13

Family

ID=34793434

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO20040710A NO321072B1 (no) 2004-02-18 2004-02-18 System for styring av en hydraulisk aktuator, og fremgangsmate for anvendelse av samme.

Country Status (1)

Country Link
NO (1) NO321072B1 (no)

Also Published As

Publication number Publication date
NO20040710D0 (no) 2004-02-18
NO20040710L (no) 2005-08-19

Similar Documents

Publication Publication Date Title
US7159662B2 (en) System for controlling a hydraulic actuator, and methods of using same
US7287595B2 (en) Electric-hydraulic power unit
EP2109707B1 (en) A method for recovering fluid from an underwater apparatus submerged in deep water
US20080264646A1 (en) Modular Actuator for Subsea Valves and Equipment, and Methods of Using Same
EP2199535B1 (en) Subsea force generating device and method
AU2011253743B2 (en) Rechargeable system for subsea force generating device and method
AU2013206914B2 (en) In-riser hydraulic power recharging
NO20101467A1 (no) Utløsersystem og fremgangsmåte som ikke påvirkes av rørtrykket
NO341195B1 (no) En aktuator for en ventil i en undervannsinstallasjon
NO20101787A1 (no) Undervanns akkumulator med forskjell i stempelareal
AU2009245885A1 (en) Rechargeable subsea force generating device and method
NO321072B1 (no) System for styring av en hydraulisk aktuator, og fremgangsmate for anvendelse av samme.
NO20161650A1 (en) Subsea force generating device and method
NO320966B1 (no) Anordning ved undervanns trykkforsterker for aktivering av en bronnventil
NO333313B1 (no) Elektrohydraulisk aktuator for manovrering av ventiler plassert pa sjobunnen

Legal Events

Date Code Title Description
MM1K Lapsed by not paying the annual fees