NO318812B1 - System og fremgangsmate for seismisk profilering ved bruk av vertikale sensorgrupper plassert under et vann-slam grensesjikt - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår seismiske profilsystemer. Mer bestemt gjelder oppfinnelsen et system og en fremgangsmåte til seismisk profilering av en overflate ved bruk av vertikale sensorgrupper i henhold til det vedlagte selvstendige krav 1.

Det er kjent forskjellige fremgangsmåter til frembringelse av seismiske profiler for et ønsket, geografisk område på land. En av de kjente fremgangsmåter er den vertikale seismiske profilering (VSP) som er vist på fig. 1. VSP-fremgangsmåten krever at det finnes et borehull 1 som er boret til en dybde "D" under overflaten 3. Borehulldybdene varierer i stor utstrekning, men borehullet er som regel av størrelsesordenen flere tusen meter eller mer dype.

En rekke sensorer 5 er anbrakt i områder som ligger vertikalt |i avstand fra hverandre i borehullet. Sensorene kan være geofoner som er festet i borehullet, eller kan være hydrofoner hvis borehullet er fylt med vann. En seismisk energikilde 7 er anbrakt på overflaten i forskjellige avstander og vinkelstillinger i forhold til borehullet, og signalene som mottas av sensorene blir samlet av en monitor 9.

De viktige signaler når det gjelder å komme frem til en nøyaktig seismisk profil er de "primære" refleksjonssignaler (her vist som P1-P4) som blir reflektert fra et grensesjikt 11 mellom forskjellige lag 10 og 11 under overflaten og blir mottatt av sensorene som oppadgående bølger. Direkte signaler fra kilden (for eksempel Dl) blir også mottatt av sensorene og kan benyttes til tidsberegningsformål. Et mulig problem oppstår imidlertid med de bølger (for eksempel RI) som blir reflektert to ganger, en gang fra grensesjiktet 11 og en gang fra overflaten 3. Disse flere ganger reflekterte signaler blir mottatt som nedadgående bølger og er 180° ute av fase med primærsignalene, og kan dermed skape ødeleggende interferens med primærsignalene, kjent som "skygger". Som forklart, for eksempel i US-patent nr. 4958328 tilhørende Stubblefield, vil imidlertid den vertikale anordning av sensorene gjøre det mulig å skjelne mellom oppadgående og nedadgående bølger ved behandlingen av data. Dermed kan de uheldige virkninger av de nedadgående bølger reduseres.

Eksempler på apparater som måler oppadgående og nedadgående bølger er US patent nr. 5 253 223, som angår en anordning og fremgangsmåte for bruk på havbunnen for å detektere tredimensjonale trykk- og skjærebølger ved marinseismikk utforskning. Anordningen og fremgangsmåten innbefatter en innretning som inkluderer en første, andre og tredje geofon anordnet i x-, y- og z-retning respektivt, som produserer geofonsignaler, et elektronisk vinkelmål, et kompass, og en toppdel som har anordning som tillater innretningen å behandle måledata. Denne innretningen har imidlertid vanskeligheter med å skille mellom oppadgående og nedadgående seismiske bølger.

VSP-fremgangsmåten er derfor velegnet når det gjelder å komme frem til seismiske profiler i nærheten av et eksisterende borehull. Fremgangsmåten blir imidlertid svært begrenset i horisontal retning fordi dens virkningsgrad avtar hurtig når kilden beveger seg bort fra borehullet. Den er også begrenset ved at den i første rekke krever tilstedeværelse av et borehull. Hvis det ikke finnes noe borehull i nærheten av området som skal undersøkes, vil det høyst sannsynlig være for kostbart å bore et hull bare for å kunne utnytte VSP-fremgangsmåten.

Det er også kjent en anvendelse av VSP i marine omgivelser. I vann kan VSP-fremgangsmåten med fordel benyttes fordi de vertikalt oppstilte sensorer ikke lenger er begrenset til et borehull. Som vist på fig. 2, kan to sensorer 5 henges opp vertikalt i vannet fra en bøye 13 som innbefatter en sender 13a til overføring av data til en opptaker (ikke vist). En båt 14 sleper en kilde 7 under vann i nærheten av sensorene. Primærsignaler Pl blir reflektert fra grensesjiktet 11 mellom lagene 10 og 12 under sjøbunnen 15 og blir mottatt av sensorene 5 som en oppadgående bølge. Flere ganger reflektert signal RI, som er blitt reflektert fra grensesjiktet 11 og luft/vanngrensesjiktet 19, blir mottatt av sensorene som en nedadgående bølge og frembringer det som er betegnet som en kildeskygge. Det flere ganger reflekterte signal RI er et eksempel på bare en flere ganger reflektert signal som kan oppstå; mange andre flere gangers refleksjoner oppstår ved luft/vanngrensesjiktet 19, sjøbunnen 15 og grensesjiktet 11. Alle disse flere ganger reflekterte signaler interfererer med de primære reflekterte signaler og reduserer dermed nøyaktigheten i de data som oppnåes med undersøkelsen.

En annen fremgangsmåte til seismisk profilering er kjent der det oppnås større fleksibilitet på land i horisontalretningen. Den horisontale seismiske profileringsfremgangsmåte (HSP) som er vist på fig. 3, gjør bruk av en gruppe sensorer 5 som er anbrakt på overflaten 3 i på forhånd bestemte punkter i forhold til en kilde 7. Primærsignalene (Pi, P2, P3) blir reflektert fra grensesjiktet 11 og blir påvist av sensorene 5. Kilden og sensorene kan beveges horisontalt forholdsvis enkelt for å øke området som undersøkes. Dermed muliggjør HSP-fremgangsmåten en meget omfattende profilering. Imidlertid kan HSP-fremgangsmåten ikke lett skjelne mellom primære refleksjoner og flere ganger reflekterte bølger fordi signalene som mottas av sensorene er oppadgående. For eksempel er det umulig å skjelne mellom de mange ganger reflekterte signal RI og det primære reflekterte signal P3 ved bruk av HSP- fremgangsmåten. Dermed er det vanskelig å komme frem til nøyaktige data ved bruk av denne tidligere kjente fremgangsmåte.

Problemene som er omhandlet ovenfor blir ytterligere forsterket ved geologien i "transisjonssoner", dvs. de områder som ligger mellom åpent vann og land. Som regel er transisjonssoner kjennetegnet ved et forholdsvis grunt lag av vann over et lag med slam med hardere kompositter eller bergartslag under (se fig. 4). Luft/vanngrensesjiktet 19, vann/slamgrensesjiktet 23 og slam/berggrensesjiktet 24 er alle effektive reflektorer. Som et resultat blir de ønskede data et kompromiss med de flere ganger reflekterte bølger så som R2 som blir reflektert fra grensesjiktet 11, luft/vanngrensesjiktet, vann/slamgrensesjiktet og blir deretter mottatt av sensorene. Siden dette er en oppadgående bølge, er det så godt som umulig å skjelne denne bølge fra et oppadgående primært refleksjonssignal.

Overgangssonene skaper et antall problemer som er særegne for denne geologi og blir ikke påtruffet i typiske anvendelser på land eller til havs. Som forklart ovenfor, er et av disse problemer tilstedeværelse av flere effektivt reflekterende lag som skaper flere refleksjoner og dermed forstyrrer den primære reflekterte bølge. I tillegg er vind- og bølgestøy problemer i overgangssonene. Videre vil tilstedeværelse av et løst medium (slam) nær overflaten resultere i dempning av høye frekvenser. Dessuten er bare et lite antall sensorer som regel tilgjengelige på grunn av logistiske problemer når det gjelder utsetningen.

På tross av viktigheten ved transisjonssoner for olje- og gassindustrien står man ved de tidligere kjente fremgangsmåter til seismisk profilering overfor vanskeligheter i disse områder som et resultat av et dårlig signal/støyforhold og dårlig oppløsning av de seismiske data.

Oppfinnelsen angår et system og en fremgangsmåte til seismisk profilering der de vanskeligheter som er omhandlet ovenfor er overvunnet og der nøyaktig undersøkelse av transisjonssoner blir mulig. Ved noen utførelser omfatter oppfinnelsen en seismisk energikilde som er anbrakt under luft/vanngrensesjiktet; et første par sensorer som er anbrakt vertikalt og med en på forhånd bestemt vertikal avstand fra hverandre der det første par sensorer er anbrakt under minst to sterkt reflekterende grensesjikt; og et andre par sensorer anordnet vertikalt og med på forhånd bestemte vertikale avstander mellom hverandre, der det andre par sensorer er anbrakt under minst to sterkt reflekterende grensesjikt og er forskjøvet horisontalt fra det første par sensorer med en på forhånd

bestemt horisontal avstand.

I andre utførelser angår oppfinnelsen et seismisk profileringssystem til bruk i en overgangssone som har et slamlag dekket av et vannlag, der systemet omfatter en seismisk energikilde, et første par sensorer anbrakt i slamlaget vertikalt og i på forhånd bestemte vertikale avstander fra hverandre; og et andre par sensorer anbrakt i slamlaget vertikalt og i på forhånd bestemte vertikale avstander fra hverandre, hvilket andre par sensorer er forskjøvet horisontalt fra det første par sensorer med en på forhånd bestemt horisontal avstand.

I andre utførelser angår oppfinnelsen en fremgangsmåte til frembringelse av en seismisk profil under et luft/vanngrensesjikt, omfattende trinnene med: anbringelse av et første par sensorer vertikalt under minst to sterkt reflekterende grensesjikt slik at sensorene kommer i en på forhånd bestemt vertikal avstand fra hverandre; anbringelse av et andre par sensorer vertikalt under de minst to sterkt reflekterende grensesjikt slik at sensorene kommer i vertikal avstand fra hverandre og det andre par sensorer er forskjøvet horisontalt fra det første par sensorer med en på forhånd bestemt horisontal avstand; anbringelse av en seismisk energikilde under luft/vanngrensesjiktet i en første stilling i forhold til de første og andre par sensorer og samling av data fra det første og det andre par sensorer; og anbringelse av en seismisk energikilde under luft/vanngrensesjiktet i en andre stilling i forhold til det første og det andre par sensorer og samling av data fra det første og det andre par sensorer.

I andre utførelser angår oppfinnelsen et seismisk profileringssystem til frembringelse av en seismisk profil, omfattende: en seismisk energikilde anbrakt under et første reflekterende grensesjikt; et første par sensorer anbrakt vertikalt og i på forhånd bestemte vertikale avstander fra hverandre, der det første par sensorer er anbrakt under det reflekterende grensesjikt og minst et ytterligere reflekterende grensesjikt; og et andre par sensorer anbrakt vertikalt og med de forhånd bestemte vertikale avstander, hvilket andre par sensorer er anbrakt under det reflekterende grensesjikt og det minst ene ytterligere reflekterende grensesjikt og er horisontalt forskjøvet fra det første par sensorer med en på forhånd bestemt horisontal avstand.

Fig. 1 viser et kjent vertikalt seismisk profileringssystem.

Fig. 2 viser et kjent vertikalt seismisk profileringssystem i vann.

Fig. 3 viser et kjent horisontalt seismisk profileringssystem.

Fig. 4 viser et kjent seismisk profileringssystem benyttet i en overgangssone.

Fig. 5 viser en utførelse av det seismiske profileringssystem ifølge oppfinnelsen benyttet i en overgangssone.

Fig. 6 viser systemet på fig. 4 sett ovenfra.

Fig. 7 er et flytskjema som viser behandlingen av de data som fremkommer med systemet på fig. 5.

Foretrukne utførelser av oppfinnelsen vil nå bli beskrevet i detalj med henvisning til figurene.

En foretrukket utførelse av oppfinnelsen til bruk i transisjonssoner er vist på fig. 5 og 6, der sensorparene 25 er anbrakt i slamlaget ved koordinatpunkter (x, y). Parene er stilt opp vertikalt og innbefatter en øvre sensor 25U og en nedre sensor 25L som er elektrisk forbundet med en sender 13a montert på en bøye 13 (eller på annen måte forbundet med en opptaker). Avstanden mellom de øvre og nedre sensorer kan variere, men er som regel av størrelsesordenen 1,5 m eller mer. Den øvre sensor 25U er fortrinnsvis anbrakt minst 1,5 m ned i slamlaget.

Som vist på fig. 6, som viser plasseringen av sensorparene 25 sett ovenfra, er sensorparene fortrinnsvis anbrakt i et gitter med en avstand i en retning på Dxog i den perpendikulære retning på Dy. Avstanden i hver rettvinklede retning er avhengig av den type undersøkelse som ønskes utført, men er som regel av størrelsesordenen 30 m. Stort sett er avstanden mellom sensorparene i retningen Dy mindre enn i den andre retning, men dette er ikke nødvendig. Selv om bare to kolonner og seks rader er vist på fig. 6, kan størrelsen på gitteret varieres avhengig av de geologiske/geofysiske forhold og av hensyn til omkostningene.

Den seismiske energikilde er fortrinnsvis anbrakt i slamlaget (punkt 27 på fig. 5) og kan, for eksempel, være en dynamittladning. Som en annen mulighet kan kilden anbringes i vannlaget i punkt 28.

Fordi begge sensorer i hvert oppstilt sensorpar 25 ligger under vann/slamgrensesjiktet, blir problemet som er omhandlet ovenfor i tilknytning til oppadgående bølger som blir reflektert fra slam/vanngrensesjiktet 23 unngått. Som vist på fig. 5»er det signal som er av interesse det primære reflekterte signal Pl som blir reflektert fra grensesjiktet 11 og blir påvist direkte av hver av sensorene 25U, 25L. En flere ganger reflektert bølge RI, som blir reflektert fra vann/slamgrensesjiktet 23, kan føre til skyggedannelse, men kan filtreres ut ved å skjelne mellom oppadgående og nedadgående bølger. Den flere ganger reflekterte bølge som skaper de mest alvorlige problemer i omgivelsene i over-gangssonen er R2, dvs. den bølge som blir reflektert fra luft/vanngrensesjiktet 19 og igjen fra vann/slamgrensesjiktet 23. Fordi både luft/vanngrensesjiktet og slam/vanngrensesjiktet er meget gode reflektorer, har denne bølgen en stor amplitude og dermed mulighet til å forvrenge dataene i stor utstrekning. Fordi bølgen er oppadgående etter at den blir reflektert av vann/slamgrensesjiktet, er det videre umulig å filtrere denne bølge ut ved å skjelne mellom oppadgående og nedadgående bølger. Oppfinnelsen overvinner dette problem ved å anbringe begge sensorene 25U, 25L under både slam/vanngrensesjiktet og luft/vanngrensesjiktet. Så lenge sensorene står under disse to meget godt reflekterende grensesjikt, vil således den oppadgående flere ganger reflekterte bølge R2 ikke være problematisk.

Det finnes forskjellige fremgangsmåter til anbringelse av sensorparene i slamlaget. En foretrukket fremgangsmåte innebærer bruk av en vibrerende rambukk som kan fåes fra G&A Augers i LaRose, Louisiana. Den vibrerende rambukk er et 12 til 18 m langt rør med tenner som er fastsveiset over dets lengde og drevet av en diselmotor gjennom en girkasse. En hydrofon eller sumpgeofon er satt inn i enden av røret, og et forankringspunkt til engangsbruk er anbrakt over enden av dette for å dekke og beskytte den anordning som er innsatt. Røret blir så drevet ned i jorden til den ønskede dybde. Når rambukken trekkes tilbake opp, vil sugevirkningen som oppstår trekke forankringspunkt av og den innsatte anordning ut av røret. Rambukken kan benyttes til anbringelse av en kilde, for eksempel en eksplosiv ladning, og når røret beveger seg oppad i denne forbindelse, vil sugevirkningen lukke hullet bak røret og danne en god eksplosiv tettende forladning.

Den vibrerende rambukk gjør det mulig for mannskapet å drive 12 til 18 m dype hull i sedimentære jordarter på kort tid, noe som medfører en betydelig besparelse av omkostninger sammenlignet med vanlige fremgangsmåter. Rambukken kan også, for eksempel, monteres på en liten selvdrevet lekter eller sumpslede til bruk i sumpområder som for eksempel de som finnes i det sydlige Louisiana. Rambukken vil imidlertid ikke være virkningsfull i områder med noe annet enn sedimentære bergarter.

En annen fremgangsmåte til anbringelse av kildeladningen og sensorparene innebærer bruk av et vanlig roterende bor. Roterende bor blir i alminnelighet benyttet under seismiske undersøkelser og omfatter ganske enkelt en borekrone og en borestreng som roteres av en motor.

Et annet vanlig benyttet verktøy for seismiske undersøkelser kan være å anbringe kildeladningen og sensorene i et vannstrålebor. Vannstrålebor er som regel bærbare anordninger som har en vannpumpe for å sende en strøm av vann gjennom en streng. Strengen rettes mot jorden og vannet skyller sin vei gjennom sedimentære bergarter og skaper dermed et hull for anbringelse av sensorene eller ladningen.

Når sensorparene er på plass, taes målinger med kilden på et første sted for eksempel som ved punkt A på fig. 6. Deretter beveges kilden over gitteret stort sett perpen-dikulært på den inntilliggende akse for gitteret (Y-aksen på fig. 6) til et andre sted (punkt B). Kilden beveges deretter på tvers til et annet punkt langs gitteret (punkt C) og deretter tilbake over gitteret (punkt D). Denne prosedyre gjentas med et ønsket antall krysninger avhengig av sensoravstanden, antall sensorer i gitteret og de krav som stilles til undersøkelsen som utføres. Det skal påpekes at målinger kan taes med kilden i et hvilket som helst punkt i eller i nærheten av gitteret etter behov for å tilfredsstille de ønskede formål. Dessuten, hvis en eksplosiv ladning benyttes som kilde, skulle det være klart at selve kilden egentlig ikke forflyttes, men i stedet anvendes det flere kilder på forskjellige steder.

Rådata fra de forskjellige sensorer blir samlet og lagret i en opptaker 27 på vanlig måte. For å behandle disse data til en meningsfylt seismisk profil utføres den prosedyre som er vist i flytskjemaet på fig. 7 av en databehandlingsanordning (ikke vist). Data blir innmatet til prosessoren i trinn STI. Dataene blir lest i skuddsamleformat, dvs. trasé-for-trasé og skudd-for-skudd. Antall traséer for et skudd tilsvarer antallet av registrerte kanaler. Deretter blir traséredigering utført i trinn ST2.1 dette trinn blir hver trasé og hvert skudd undersøkt for støy, og støyende traséer og skudd blir redigert ved fjernelse av topper i noen tilfeller eller, i meget støyende tilfeller, nulling av data. I trinn ST3 blir data sortert for bølgefeltseparasjon. For hvert skudd blir data sortert for først å få frem traséene som tilsvarer de øvre sensorer fulgt av traséene som tilsvarer de nedre sensorer. Deretter, i trinn ST4, blir tidsforsinkelsen for det seismiske bølgefelts bevegelse fra den nedre sensor til den øvre sensor i hvert sensorpar beregnet ved bruk av en krysskorreleirngsteknikk. Basert på dette blir intervallhastighet for det medium hvori de

øvre og nedre sensorer er satt ut statistisk anslått (ST5).

Bølgefeltseparasjon foregår i trinn ST6. Det samlede seismiske bølgefelt S(zl) som blir registrert ved nivå zl (svarende til den nedre sensor) består av det nedadgående bølgefelt D(zl) pluss det oppadgående bølgefelt U(zl):

På tilsvarende måte er den samlede seismiske bølgeform som registreres ved nivået z2 (svarende til den øvre sensor):

Bølgefeltet ved nivået z2 blir ekstrapolert ved nivået zl ved bruk av enveis ekstrapolatorene Wu og Wd: der v er den hastighet som er anslått i trinn ST5 og w er frekvensen. Separasjonen mellom de oppadgående og nedadgående komponenter utføres basert på følgende forhold:

I trinn ST7 blir en dekonvoleringsoperator beregnet fra det nedadgående bølgefelt, og denne dekonvoleringsoperator påtrykkes det oppadgående bølgefelt for dekonvolering av det oppadgående bølgefelt (ST8).

I trinn ST9 foregår beregning av brytningsstøy når dette er nødvendig. For å gjøre dette blir de første ankomster plukket ut og basert på disse blir en modell av den nære overflate utledet. Skudd og sensorparstøy blir anslått ut fra denne modell og blir så påtrykket hver trasé. I trinn ST10 blir de seismiske data sortert i samlinger med felles midtpunkt og stakkingshastighetene blir beregnet ved visse punkter langs linjen. Ved bruk av stakkingshastighetene blir utflyttingskorreksjonen (move-out correction) beregnet og innført i hver seismiske trasé. Reststøykorreksjoner blir så beregnet for hver kilde og hvert kildepar (STI 1). Dette kan gjøres i flere iterasjoner inntil en optimal løsning blir funnet. Reststøyen blir så påtrykket hver seismisk trasé. Deretter blir de seismiske traséene som hører til den samme felles midtpunktposisjon stakket sammen (ST12) og de stakkede traséer blir migrert til den rette rom- og tidsposisjon ved bruk av en bølgeligning for migrasjonsalgoritme 1(ST13). Den migrerte seksjonen blir deretter hensiktsmessig filtrert, normalisert og vist som det endelige resultat (ST14).

Claims (26)

1. Seismisk profilsystem for å tilveiebringe en seismisk profil under et lufVvannsjikt der en kilde for seismisk energi lagt ut under luft/vannsjiktet (19),karakterisert ved: et første par av sensorer (25U, 25L) anordnet i vertikal relasjon og i avstand fra hverandre med en forhåndsbestemt vertikal mellomromsavstand, hvor det første paret (25U, 25L) av sensorer er lagt ut under luft/vannsjiktet (19) og et slam/vannsjikt (23), et andre par av sensorer (25X, 25Y) anordnet i vertikal relasjon og i avstand fra hverandre med den forhåndsbestemte vertikale mellomromsavstanden, hvor det andre paret (25X, 25Y) av sensorer er lagt ut under luft/vannsjiktet (19) og slam/vannsjiktet (23) og er horisontalt lagt ut fra det første paret av sensorer (25U, 25L) med en forhåndsbestemt horisontal mellomromsavstand, og anordning for å diskriminere mellom en oppadgående seismisk bølge og en nedadgående seismisk bølge ved å bruke de vertikalt plasserte sensorene.

2. Seismisk profilsystem i henhold til krav 1,karakterisertved at kilden er lagt ut under slam-/vannsjiktet.

3. Seismisk profilsystem i henhold til krav 1,karakterisertved at en øvre en av hver av det første og andre paret av sensorer (25U, 25X) er i det minste 1,52 meter (5 fot) under slam/vannsjiktet (23).

4. Seismisk profilsystem i henhold til krav 1,karakterisertved at den forhåndsbestemte vertikale mellomromsavstanden er større enn 1,52 meter (5 fot).

5. Seismisk profilsystem i henhold til krav 1,karakterisertved at den forhåndsbestemte horisontale mellomromsavstanden er tilnærmet 30 meter (100 fot).

6. Seismisk profilsystem i henhold til krav 1, viderekarakterisert veddet tredje og fjerde par av sensorer, hvor det tredje og fjerde paret av sensorer er lagt ut parallelt med det første og andre paret av sensorer, og som har den forhåndsbestemte horisontale mellomromsavstanden mellom seg.

7. Seismisk profilsystem i henhold til krav 6,karakterisertved at en mellomromsavstand mellom det første og tredje paret av sensorer respektivt er større enn den forhåndsbestemte horisontale mellomromsavstanden.

8. Seismisk profilsystem i henhold til krav 1,karakterisertved at sensorene er hydrofoner, og videre innbefatter trådløs transmisjonsanordning (13,13a) for å sende data til en fjerntliggende mottaker.

9. Seismisk profilsystem i henhold til krav 1,karakterisertved at: det seismiske profilsystemet brukes i en transmisjonssone som har et slamlag dekket med et vannlag, der en kilde for seismisk energi, et første par av sensorer (2SU, 2SL) er plassert i slamlaget i vertikal relasjon og i avstand fra hverandre med en forhåndsbestemt vertikal mellomromsavstand, et andre par av sensorer (25 Y, 25X) plassert i slamlaget i vertikal relasjon og fra hverandre med den forhåndsbestemte vertikale mellomromsavstanden, hvor det andre paret av sensorer er horisontalt forskjøvet fra det første paret av sensorer (25U, 25L) med en forhåndsbestemt horisontal mellomromsavstand, og anordningen for å diskriminere mellom en oppadgående seismisk bølge og en nedadgående seismisk bølge bruker det første og andre paret av sensorer.

10. Seismisk profilsystem i henhold til krav 9,karakterisertved at kilden er lagt ut i vannlaget.

11. Seismisk profilsystem i henhold til krav 9,karakterisertved at kilden er lagt ut i slamlaget.

12. Seismisk profilsystem i henhold til krav 9,karakterisertved at den forhåndsbestemte vertikale mellomromsavstanden er større enn 1,52 meter (5 fot).

13. Seismisk profilsystem i henhold til krav 9,karakterisertved at den forhåndsbestemte horisontale mellomavstanden er tilnærmet 30 meter (100 fot).

14. Seismisk profilsystem i henhold til krav 9, viderekarakterisert vedet tredje og fjerde par av sensorer, og det tredje og fjerde paret av sensorer er lagt ut parallelt med det første og andre paret av sensorer og som har den forhåndsbestemte horisontale mellomromsavstanden mellom seg.

15. Seismisk profilsystem i henhold til krav 14,karakterisertved at en mellomromsavstand mellom det første og tredje paret av sensorer og det andre og fjerde paret av sensorer respektivt er større enn den forhåndsbestemte horisontale mellomromsavstanden.

16. Seismisk profilsystem i henhold til krav 9,karakterisertved at sensorene er hydrofoner, og videre innbefatter trådløs transmisjonsanordning (13,13a) for å sende data til en fjerntliggende mottaker.

17. Fremgangsmåte for å tilveiebringe en seismisk profil under et lufWvannsjikt,karakterisert vedtrinnene: å plassere et første par av sensorer (25U, 25L) i vertikal relasjon under luft/vannsjiktet (19) og et slam/vannsjikt (23) slik at sensorene er plassert fra hverandre med en forhåndsbestemt vertikal mellomromsavstand, å plassere et andre par av sensorer (25X, 25Y) i vertikal relasjon under luft/vannsjiktet (19) og slam/vannsjiktet (23) slik at sensorene er plassert fra hverandre med den forhåndsbestemte vertikale mellomromsavstanden og det andre paret av sensorer (25X og 25Y) er lagt ut horisontalt fra det første paret av sensorer (25 U, 25L) med en forhåndsbestemt horisontal mellomromsavstand, å plassere en kilde for seismisk energi under luft/vannsjiktet (19) ved en første posisjon med hensyn til det første og andre paret av sensorer og samlet data fra det første og andre paret av sensorer, å plassere en kilde for seismisk energi under luft/vannsjiktet (19) ved den andre posisjon med hensyn til det første og andre paret av sensorer og å samle data fra det første og andre paret av sensorer, og å diskriminere mellom en oppadgående seismisk bølge og en nedadgående seismisk bølge ved å bruke det første og andre paret av sensorer.

18. Fremgangsmåte i henhold til krav 17,karakterisertved den første kilde for seismisk energi er plassert ved den første posisjonen og en andre kilde for seismisk energi er plassert ved den andre posisjonen.

19. Fremgangsmåte i henhold til krav 17, viderekarakterisertved trinnet å flytte kilden for seismisk energi plassert ved den første posisjonen til den andre posisjonen.

20. Fremgangsmåte i henhold til krav 17,karakterisertved kildene plassert ved den første og andre posisjonen er plassert under slam/vannsjiktet (23).

21. Fremgangsmåte i henhold til krav 17, viderekarakterisertved trinnet å plassere et tredje og fjerde par av sensorer parallelt med det første og andre paret av sensorer slik at de har den forhåndsbestemte horisontale mellomromsavstanden mellom seg.

22. Fremgangsmåte i henhold til krav 21,karakterisertved en mellomromsavstand mellom det første og tredje paret av sensorer og det andre og fjerde paret av sensorer respektivt er større enn den forhåndsbestemte horisontale mellomromsavstanden.

23. Fremgangsmåte i henhold til krav 22,karakterisertved at den første og andre posisjonen ligger på en linje som er parallell med en linje som skjærer det første og tredje paret av sensorer.

24. Seismisk profilsystem i henhold til krav l,karakterisertved at: kilden for den seismiske energien er lagt ut under et første reflekterende sjikt, der det andre paret av sensorer (25X, 25Y) er lagt ut under det reflekterende sjiktet og ved i det minste et tilleggsreflekterende sjikt, der det andre paret av sensorer (25X, 25Y) er lagt ut under det reflekterende sjiktet og i det minste ene tilleggsreflekterende sjiktet, og der anordningen for å diskriminere mellom en oppadgående seismisk bølge og en nedadgående seismisk bølge bruker det første og andre paret av sensorer.

25. Seismisk profilsystem i henhold til krav 24,karakterisertved at det reflekterende sjiktet og det i det minste det ene reflektive sjiktet i tillegg innbefatter et luft/vannsjikt (19) og et slam/vannsjikt (23).

26. Seismisk profilsystem i henhold til krav 25,karakterisertved at kilden er lagt ut under slam/vannsjiktet (23).