NO317510B1 - Fremgangsmate for bestemmelse av et nedslagspunkt til et avfyrt prosjektil i forhold til malet - Google Patents
Fremgangsmate for bestemmelse av et nedslagspunkt til et avfyrt prosjektil i forhold til malet Download PDFInfo
- Publication number
- NO317510B1 NO317510B1 NO19991121A NO991121A NO317510B1 NO 317510 B1 NO317510 B1 NO 317510B1 NO 19991121 A NO19991121 A NO 19991121A NO 991121 A NO991121 A NO 991121A NO 317510 B1 NO317510 B1 NO 317510B1
- Authority
- NO
- Norway
- Prior art keywords
- radar
- projectile
- target
- radar beam
- point
- Prior art date
Links
- 238000000034 method Methods 0.000 title claims abstract description 23
- 238000005259 measurement Methods 0.000 claims abstract description 13
- 238000012545 processing Methods 0.000 claims description 19
- 238000010304 firing Methods 0.000 claims description 5
- 238000002592 echocardiography Methods 0.000 description 7
- 239000007921 spray Substances 0.000 description 7
- 230000000694 effects Effects 0.000 description 4
- XLYOFNOQVPJJNP-UHFFFAOYSA-N water Substances O XLYOFNOQVPJJNP-UHFFFAOYSA-N 0.000 description 4
- 238000001514 detection method Methods 0.000 description 3
- 230000005540 biological transmission Effects 0.000 description 2
- 238000004364 calculation method Methods 0.000 description 2
- 238000012937 correction Methods 0.000 description 2
- 238000013461 design Methods 0.000 description 2
- 239000000428 dust Substances 0.000 description 2
- 230000003595 spectral effect Effects 0.000 description 2
- 230000001133 acceleration Effects 0.000 description 1
- 230000004913 activation Effects 0.000 description 1
- 238000005474 detonation Methods 0.000 description 1
- 238000005516 engineering process Methods 0.000 description 1
- 238000013213 extrapolation Methods 0.000 description 1
- 230000002452 interceptive effect Effects 0.000 description 1
- 230000000630 rising effect Effects 0.000 description 1
- 239000007787 solid Substances 0.000 description 1
Classifications
-
- G—PHYSICS
- G01—MEASURING; TESTING
- G01S—RADIO DIRECTION-FINDING; RADIO NAVIGATION; DETERMINING DISTANCE OR VELOCITY BY USE OF RADIO WAVES; LOCATING OR PRESENCE-DETECTING BY USE OF THE REFLECTION OR RERADIATION OF RADIO WAVES; ANALOGOUS ARRANGEMENTS USING OTHER WAVES
- G01S13/00—Systems using the reflection or reradiation of radio waves, e.g. radar systems; Analogous systems using reflection or reradiation of waves whose nature or wavelength is irrelevant or unspecified
- G01S13/66—Radar-tracking systems; Analogous systems
- G01S13/72—Radar-tracking systems; Analogous systems for two-dimensional tracking, e.g. combination of angle and range tracking, track-while-scan radar
-
- F—MECHANICAL ENGINEERING; LIGHTING; HEATING; WEAPONS; BLASTING
- F41—WEAPONS
- F41G—WEAPON SIGHTS; AIMING
- F41G3/00—Aiming or laying means
- F41G3/14—Indirect aiming means
- F41G3/142—Indirect aiming means based on observation of a first shoot; using a simulated shoot
Landscapes
- Engineering & Computer Science (AREA)
- Radar, Positioning & Navigation (AREA)
- Remote Sensing (AREA)
- Computer Networks & Wireless Communication (AREA)
- Physics & Mathematics (AREA)
- General Physics & Mathematics (AREA)
- General Engineering & Computer Science (AREA)
- Radar Systems Or Details Thereof (AREA)
- Aiming, Guidance, Guns With A Light Source, Armor, Camouflage, And Targets (AREA)
Abstract
Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte for å bestemme et nedslagspunkt til et avfyrt prosjektil (5) i forhold til et overflate- eller luftmål (6). Nedslagspunktet bestemmes ved å følge målet. (6) med en første stråle (10), mens en andre stråle (11). rettes over målet (6), og venter på at prosjektilet (5) befinner seg innenfor den andre strålen (11) og deretter å predikere prosjektilet nedslagspunkt ved ekstrapolasjon av den andre strålens (11) måledata.
Description
Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte for å bestemme et nedslagspunkt til et avfyrt prosjektil i forhold til et mål. Mer bestemt henvises det i denne sammenheng til kanonavfyrte prosjektiler.
Når prosjektiler blir avfyrt, er det av viktighet å fastlegge posisjonen hvor prosjektilet vil falle ned eller treffe, f.eks. for å sammenligne denne posisjonen med et tidligere beregnet punkt, det beregnede treffpunkt (PHP). Utskytningsretningen til et etterfølgende prosjektil kan da justeres, etter en prosedyre som er kjent som i-kamp-kalibrering (IAC). Dessuten er det ofte viktig å gi en angivelse av avstanden ved hvilken prosjektilet bommer på målet, den såkalte bomavstandsangivelsen (MDI).
Det er vanlig å fastlegge nedslagspunktet ved hjelp av et søkeradarsystem. Spesielt i tilfelle av anvendelser i et maritimt miljø, f.eks. til sjøs, måles prosjektilposisjonen i det øyeblikk da det treffer vannet og detonerer. Dette forårsaker en vannsøyle eller vannsprut i en oppoverrettet retning. På land vil detonasjon av prosjektilet forårsake en støvsky. Spruten eller støvskyen kan registreres ved hjelp av søkeradaren, og således muliggjøre bestemmelse av nedslagspunktet.
Ulempen ved en slik fremgangsmåte er at spruten er relativt lite synlig på radarskjermer. Fordi målet vanligvis frembringer et meget sterkt ekko sammenlignet med spruten, vil radarekkoet som frembringes av spruten av og til, faktisk bli overskygget av radarekkoet som frembringes av målet. Hvis prosjektilnedslaget skjer nær målet, vil begrensning i radaroppløsningen og radarsystemets begrensede dynamiske område utelukke mulighetene for å skille mellom målet og spruten og mellom sprutene. Dessuten er søkeradarer bygget på dagens teknikk utstyrt med TWT (Vandrebølgerør) sendere som sender ut lange pulser. Når mottatte ekkoer prosesseres, forårsaker dette sidelober som manifesterer seg i en redusert avstandsoppløsning. En andre ulempe med søkeradarsystem er den forholdsvis lave oppdateringshyppigheten for mål og sprutmålinger. Det er i tillegg vanskelig, i tilfelle ved et flertalls spruter forårsaket av forskjellige prosjektiler, å koordinere, for hver søkeradaromdreining, målingene som hører til en enkel sprut, noe som til dels skyldes det faktum at ikke alle sprut frembringer like sterke radarekkoer.
Patentpublikasjonen US 4,922,802 beskriver en fremgangsmåte for å bestemme en elevasjonsvinkelkorreksjonsverdi for et kanonløp som avfyrer et prosjektil. En elevasjonsvinkel for kanonløpet for et ønsket treffpunkt for et prosjektil beregnes og prosjektilet avfyres fra kanonløpet. En første måling av prosjektilets bane foretas på et punkt i den stigende del av banen. En andre måling av prosjektilets bane foretas på et punkt i banens fallende del. De første og andre målingene anvendes for å beregne prosjektilets faktiske bane, fra hvilken prosjektilets faktiske treffpunkt bestemmes. Elevasjonsvinkelkorreksjonsverdien bestemmes fra avviket mellom det ønskede treffpunkt og det faktiske treffpunkt.
Publikasjonen US 5,424,748 beskriver en radarantenne som innbefatter en mottaksdel som utgjøres av elementærantenner, hvor hver elementærantenne leverer et mottakssignal til en datamaskin for dannelse av samtidige radarstråler ved hjelp av beregning, og en sender- og mottaksdel utgjøres av minst en elementærantenne. Datamaskinen anvender signalet som er mottatt av elementærantennene i mottaksdelen til å danne en samling radarstråler i en romvinkelradarstråle som er dannet av elementærantennene i sender- og mottakerdelen. Radarantennen finner spesielt anvendelse i området for designeringsradar og banegrafiradar.
Imidlertid er marineskip som regel også utstyrt med følgeradarsystemer som vanligvis innbefatter sendere for å frembringe korte pulser som er spesielt egnet for følging av luftmål. Dette sikrer en god oppløsning. Dessuten har følgeradaren en langt større oppdateringshyppighet. Hensikten med fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen er å eliminere de herover nevnte ulemper ved å anvende de allerede tilgjengelige følgeradarsystemene.
Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en fremgangsmåte for bestemmelse av et nedslagspunkt for et avfyrt prosjektil i forhold til et mål, kjennetegnet ved de trekk som fremgår av det vedfølgende selvstendige patentkrav 1. Ytterligere fordelaktige trekk ved foreliggende oppfinnelses fremgangsmåte for bestemmelse av et nedslagspunkt for et avfyrt prosjektil i forhold til et mål, er kjennetegnet ved de trekk som fremgår av de vedfølgende uselvstendige patentkravene 2 til og med 8.
Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer et system for bestemmelse av et nedslagspunkt for et avfyrt prosjektil i forhold til et mål, kjennetegnet ved de trekk som fremgår av det vedfølgende selvstendige patentkrav 9.
Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer et system for bestemmelse av et nedslagspunkt for et avfyrt prosjektil i forhold til et mål, kjennetegnet ved de trekk som fremgår av det vedfølgende selvstendige patentkrav 10.
Med hensyn til den nevnte hensikten kan en fremgangsmåte i samsvar med foreliggende oppfinnelse innbefatte:
å følge målet ved hjelp av en første radars tråle,
å innrette en andre radarstråle over målet,
å vente til prosjektilet befinner seg i den andre radarstrålen, og
å bestemme nedslagspunktet på grunnlag av målingsdata for den andre radarstrålen.
En foretrukket legemliggjøring av fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen er kjennetegnet ved at den andre radarstrålen er smalere enn den første radarstrålen, f.eks. ved å anvende en høyere sendefrekvens ved de samme antennedimensjoner. Dette reduserer den andre strålens ømfintlighet for den velkjente speilbildevirkningen med hensyn til prosjektilekkoer. Speilbildevirkningen forekommer når målekkoet reflekteres av jordoverflaten og det reflekterte ekko mottas i radarantennen, og interfererer med det sanne målekkoet. Som et resultat av dette blir høydemålermålingen til prosjektilet forstyrret eller til og med gjort ubrukelig. En videre fordel er at prosjektilets horisontalvinkel, høydevinkel og avstand kan bestemmes mer nøyaktig. En ytterligere fordel er at det på denne måten kan anordnes slik at prosjektilet belyses av den andre radarstrålen, mens målet ikke blir belyst, hvilket utelukker målet fra å frembringe et forstyrrende ekko.
Oppfinnelsen vil nå bli forklart i nærmere detalj med henvisning til de medfølgende figurer, hvor: Figur 1 fremviser en konfigurasjon i hvilken fremgangsmåten kan anvendes; Figur 2 fremviser skjematisk en følgedatamaskin i hvilken den beskrevne fremgangsmåten er implementert; Figur 3 gir en detaljert fremstilling av konfigurasjonen i figur 1 ved målets posisjon. Figur 1 viser et skip 1 hvorpå det er montert en følgeradaranordning 2 som er utstyrt med en antenne 3, og et kanonsystem 4. Kanonsystem 4 har avfyrt et prosjektil 5 i retning mot et overflatemål 6. Prosjektilet 5 følger en ballistisk bane 7. Kanonsystemet 4 kan f.eks. være av et 76 mm kaliber. Kanonsystemet er styrt av ildledningsdatamaskinen 8, som kan motta data fra følgedatamaskinen 9 forbundet med følgeradaranordningen 2, selv om dette ikke er uttrykkelig nødvendig. Følgeradaranordningen 2 er utstyrt med antennen 3 som frembringer en første
radarstråle 10 og en andre radarstråle 11 og som er rettet mot overflatemålet 6. Den andre radarstrålen 11 opererer fortrinnsvis i et høyere frekvensbånd enn den første radarstrålen 10 og er som følge av dette, smalere. Dette eliminerer praktisk talt ømfintligheten for speilbildevirkningen i den andre strålen. Et meget egnet
frekvensbåndvalg er I-båndet (8 GHz - 9,5 GHz) for den første strålen 10 og Ka-båndet (34,5 GHz - 35,5 GHz) for den andre strålen 11, med en båndbredde på omtrent 8 mrad, hvilket gjør den andre radarstrålen 11 praktisk talt uømfintlig for ekko som er frembrakt av overflatemålet. Fordi den første og andre radarstrålen frembringes av en enkelt
antenne 3, er deres bevegelser koblet til hverandre. Imidlertid kan antennen også være konstruert slik at den andre strålen kan bli dreiet i forhold til den første strålen, på en slik måte at den tillater en viss grad av uavhengighet, selv om dette ikke er absolutt nødvendig. Ved siden av at den foretrukne legemliggjøring inkorporerer en enkelt antenne, er det også mulig å anvende to uavhengig opererte følgeradarer, en for frembringelse av den første radarstrålen og den andre for frembringelse av den andre radarstrålen. Imidlertid gir den foretrukne utførelsen en besparelse fordi den innbefatter kun én antenne.
I henhold til et tidsdelingsprinsipp, kan den andre og den første strålen frembringes alternerende, hvilket muliggjør at begge strålene kan frembringes ved hjelp av kun én sender og antenne. Figur 2 representerer den marine ildledningsstyringskonfigurasjonen som er vist i figur 1 i nærmere detalj. Radarprosesseringsenheten 12, egnet for deteksjon av bevegelige mål, mottar måldata fra følgeradaranordningen 2 og innretter, på grunnlag av disse dataene, følgeradaranordningen i den korrekte posisjonen. Radarprosesseringsenheten 12 er videre forbundet med følgedatamaskinen 9 for å frembringe et følgespor for hvert mål. Følgedatamaskinen er konstruert for å styre ildledningsdatamaskinen 8. Alternativt kan ildledningsdatamaskinen 8 styres gjennom et operatørmellomledd, som går frem på grunnlag av dataene som tilveiebringes av følgedatamaskinen. Figur 3 gir en detaljert fremstilling av konfigurasjonen i figur 1 ved posisjonen til overflatemålet 6. Avstandene 7A og 7B er også vist, mellom hvilke avstander prosjektilbanen 7 kan være forekommende. Prosjektilet kommer inn i den andre radarstrålen 11 ved punktet 13 og forlater strålen ved punktet 14. Med start fra punkt 14 blir nedslagspunktet beregnet på grunnlag av de ballistiske dataene og den lokalt målte prosjeksilposisjonen i tre dimensjoner. De ballistiske dataene innbefatter nedslagsvinkelen 15, f.eks. forutsagt på grunnlag av både en skytetabell og prosjektilets endelige hastighet og endelige akselerasjon. Bomavstanden i forhold til målet 6 bestemmes deretter på grunnlag av den målte målposisjonen og det beregnede nedslagspunktet. I legemliggjøringseksempelet sammenfaller nedslagspunktet med målet 6 og den beregnede bomdistansen er null. Bomdistansene for de alternative prosjektilbanene 7A og 7B er angitt ved størrelsene på linjene 16 og 17.
I utførelseseksempelet er følgeradaren 2 forbundet med radarprosesseringsenheten 12 som i sin tur er forbundet med følgedatamaskinen 9. Ved å anvende den første radarstrålen 10 følges overflatemålet 6 innenfor en første følgeluke 18 som i utførelseseksempelet har en lengde på 300 m. Den første radarstrålen har en bredde på 250 m ved overflatemålets posisjon. I dette eksempelet er avstanden mellom overflatemålet og skipet 8000 meter. Den andre radarstrålen 11 er, f.eks. på grunnlag av et aktiveringsinnhold fra følgedatamaskinen 9, innrettet over overflatemålet 6 i utførelseseksempelet mellom 0,5 grader og 1,0 grader, avhengig av målavstanden. I utførelseseksempelet har den andre radarstrålen en bredde på omtrent 60 m ved posisjonen til overflatemålet 6. Den første radarstrålen 10 er tilstrekkelig bred til å fortsette å følge overflatemålet 6. Ved et gitt tidspunkt fremtrer det tidligere avfyrte prosjektilet 5 i den andre radarstrålen, som i figur 3 er angitt ved punktet 13. Den endelige hastigheten er da f.eks. omtrent 300 til 500 m/s, og nedslagsvinkelen er f.eks. omtrent 16 grader. Radarprosesseringsenheten 12 som er forbundet med følgedatamaskinen 9, detekterer prosjektilet ved å registrere og å velge, innenfor en akkvisisjonsluke 19 for den andre radarstrålen 11 i nærheten av overflatemålet, målekko på et vis som er kjent i teknikken på grunnlag av dopplerspektralkomponenter. I utførelseseksempelet er dette realisert ved utsendelse av skurer med radarsenderpulser og ved deteksjon, pr. skur, av et mulig ekko. Hvis det detekteres minst to etterfølgende ekko i akkvisisjonsluken 19, som i det vesentligste har den samme avstanden og dopplerspektralkomponentene, vil et prosjektil detekteres ved en tilstrekkelig lav falsk alarm hyppighet. I eksempelet har akkvisisjonsluken 19 en lengde på omtrent 1000 m. Deretter følges prosjektilet ved å fastlegge i avstand, i radarprosesseringsinnretningen 12, en følgeluke 20 ved posisjonen til prosjektilekkoet; dvs. punkt 13. Deretter beveger følgeluken 20 seg sammen med prosjektilets ekko. I utførelseseksempelet tilfører radarprosesseringsenheten 12 en prosjektilposisjon og hastighetsmåling til følgedatamaskinen 9. På dette stadiet er prosjektilets posisjon kjent i tre dimensjoner. Dessuten har prosjektilet kommet i umiddelbar nærhet av målet. På grunnlag av den andre radarstrålens målekko og ballistiske data som angår prosjektilet, kan det gjøres en forhåndsberegning av prosjektilets nedslagspunkt. I det øyeblikket 14 da det ikke lenger mottas prosjektilmålinger med tilstrekkelig signal-støyforhold i den aktuelle følgeluken, stopper radarprosesseringsenheten 12 prosjektilmålingene. På det punkt har prosjektilet tydeligvis forlatt den andre radarstrålen, vanligvis 200 til 300 m før punktet hvor prosjektilet vil treffe målet eller vannet. I en foretrukket utførelse som tillater deteksjon av en rekke prosjektiler avfyrt i rekkefølge, stopper radarprosesseringsenheten prosjektilmålingene straks et etterfølgende prosjektil detekteres to ganger med den samme avstand og doppler, hvoretter dette prosjektilet blir gjenstand for følging. Følgedatamaskinen 9 beregner så den fremtidige banen til prosjektilet som ikke lenger følges. Det er også mulig å følge et flertall prosjektiler samtidig, forutsatt at følgedatamaskinen er anordnet til dette formål.
Prediksjonen av nedslagspunktet kan gjøres gjennom ekstrapolasjon fra punkt 14. Denne prediksjonen er langt mer nøyaktig enn en prediksjon basert kun på den innledende hastighet ved avfyringen og ballistiske data for prosjektilet, fordi prosjektilets posisjon er kjent i den siste del av dets bane. Det vil ikke være nødvendig å følge prosjektilet i løpet av hele banen. Følgedatamaskinen kan nå overføre forskjellen mellom det beregnede nedslagspunktet og det predikerte treffpunktet, de såkalte IAC data, idet det tas hensyn til deres tidsmessig forskjellige gyldigheter, til ildledningsdatamaskinen 8 for å utføre i-kamp-kalibrering. På grunnlag av dette kan ildledningsdatamaskinen etterjustere utskytningsretningen for etterfølgende prosjektiler. Det er videre mulig å presentere det beregnede nedslagspunktet sammen med målet 6, idet det på samme måte tas hensyn til deres relative tidsgyldigheter, på en fremvisningsenhet for å muliggjøre bomavstands-angivelse (MDI).
Anvendelsen av fremgangsmåten i henhold til den foreliggende oppfinnelsen er på ingen måte begrenset til den beskrevne konfigurasjonen, men er også egnet for andre prosjektilkalibre, andre sendefrekvenser for radarstrålene eller forskjellig valgte følge-og akkvisisjonsluker, etc. Prosjektilene kan innbefatte missiler. Utførelseseksempelet angår en marinekonfigurasjon, selv om fremgangsmåten også er egnet for anvendelser på land-baserte konfigurasjoner.
De første og andre radarstrålene kan også frembringes ved hjelp av en første og en andre radaranordning. Den første strålen tjener da til å følge målet, mens den andre strålen rettes rett over målet. Den andre strålen kan så styres i horisontalretningen på grunnlag av følgedataene som angår den første strålen. Dette tillater at den andre strålen kan frembringes av en forholdsvis enkel radar.
I en mulig utførelse innbefatter den første og den andre radarstrålen en enkelt radarstråle, hvilken radarstråles hovedlobe innrettes over målet slik at speilbildevirkningen, i det minste med hensyn til prosjektilekkoene, blir bortimot umerkbare eller til og med helt fraværende. Dette kan oppnås med en passende valgt radarfrekvens. Målet skal fremdeles være til stede i den nedre del av radarstrålens hovedlobe eller i sideloben, slik at målet kan detekteres og følges. Dette er mulig fordi målet vanligvis frembringer et mye sterkere ekko enn prosjektilet. Den samme enkelte radarstrålen kan så anvendes for å detektere prosjektilet og forutsi nedslagspunktet på et vis som er beskrevet over.
Claims (10)
1.
Fremgangsmåte for bestemmelse av et nedslagspunkt for et avfyrt prosjektil (5) i forhold til et mål (6), karakterisert ved: å følge målet (6) ved hjelp av en første radarstråle (10), å innrette en andre radarstråle (11) over målet (6), å vente til prosjektilet (5) er til stede i den andre radarstrålen (11), og å bestemme nedslagspunktet på grunnlag av den andre radarstrålens (11) måledata.
2.
Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert v e d å anvende ballistiske data for prosjektilet (5) til å bestemme nedslagspunktet.
3.
Fremgangsmåte som angitt i kravene 1 eller 2, karakterisert v e d at den andre radarstrålen er smalere (11) enn den første radarstrålen (10).
4,
Fremgangsmåte som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved å fremstille den første radarstrålen (10) og den andre radarstrålen (11) ved hjelp av en enkelt antenne (3) med en radaranordning (2) forbundet til denne.
5.
Fremgangsmåte som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved å operere den første radarstrålen (10) i I-båndet og å operere den andre radarstrålen (11) i Ka-båndet.
6.
Fremgangsmåte som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved å avfyre prosjektilet (15) fra et skip (1) og å frembringe den første radarstrålen (10) og andre radarstrålen (11) på det samme skipet (1).
7.
Fremgangsmåte som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved å akkvirere prosjektilet (5) med den andre radarstrålen (11) i en akkvisisjonsluke (19) hvis prosjektilet (5) befinner seg i den andre radarstrålen (11) og deretter å følge prosjektilet (5) i en følgeluke (20) som er betydelig mindre enn akkvisisjonsluken.
8.
Fremgangsmåte som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved å justere prosjektilets avfyringsretning på grunnlag av det bestemte nedslagspunktet.
9.
System for bestemmelse av et nedslagspunkt for et avfyrt prosjektil (5) i forhold til et mål (6), innbefattende en radarprosesseringsenhet (12), en første radaranordning for frembringelse av en første radarstråle (10) og en andre radaranordning for frembringelse av en andre radarstråle (11), karakterisert ved at radarprosesseringsenheten (12) er forbundet med den første og den andre radaranordningen,
radarprosesseringsenheten (12) er konstruert for å innrette den første radaranordningen slik at målet (6) befinner seg i den første radarstrålen (10),
radarprosesseringsenheten (12) er konstruert for å innrette den andre radaranordningen slik at den andre radarstrålen (11) er rettet over målet (6),
radarprosesseringsenheten (12) er konstruert for å detektere en posisjon til prosjektilet (5) eller tilsvarende objekt i flukt, så snart det kommer inn i den andre radarstrålen (11) og,
radarprosesseringsenheten (12) er konstruert for å bestemme nedslagspunktet for prosjektilet (5) eller det tilsvarende objektet i flukt på grunnlag av den detekterte posisjonen.
10.
System for bestemmelse av et nedslagspunkt for et avfyrt prosjektil (5) i forhold til et mål (6), innbefattende en radarprosesseringsenhet (12) og en radaranordning (2) konstruert for å frembringe en første radarstråle (10) og en andre radarstråle (11), karakterisert ved at
radarprosesseringsenheten (12) er forbundet med radaranordningen (2), radarprosesseringsenheten (12) er konstruert for å innrette radaranordningen (2) slik at målet (6) i det vesentligste befinner seg i den første radarstrålen (10) og den andre radarstrålen (11) er innrettet over målet (6),
radarprosesseringsenheten (12) er konstruert for å detektere en posisjon til prosjektilet (5) eller et tilsvarende objekt i flukt, så snart det kommer inn i den andre radarstrålen (11),
radarprosesseringsenheten (12) er konstruert for å bestemme nedslagspunktet for prosjektilet eller det tilsvarende objektet i flukt på grunnlag av den detekterte posisjonen.
Applications Claiming Priority (2)
| Application Number | Priority Date | Filing Date | Title |
|---|---|---|---|
| NL1004025A NL1004025C2 (nl) | 1996-09-13 | 1996-09-13 | Werkwijze voor het bepalen van een inslagpunt van een afgevuurd projectiel ten opzichte van een doel. |
| PCT/EP1997/004956 WO1998011452A1 (en) | 1996-09-13 | 1997-09-09 | Method for determining an impact point of a fired projectile relative to the target |
Publications (3)
| Publication Number | Publication Date |
|---|---|
| NO991121D0 NO991121D0 (no) | 1999-03-08 |
| NO991121L NO991121L (no) | 1999-05-05 |
| NO317510B1 true NO317510B1 (no) | 2004-11-08 |
Family
ID=19763512
Family Applications (1)
| Application Number | Title | Priority Date | Filing Date |
|---|---|---|---|
| NO19991121A NO317510B1 (no) | 1996-09-13 | 1999-03-08 | Fremgangsmate for bestemmelse av et nedslagspunkt til et avfyrt prosjektil i forhold til malet |
Country Status (20)
| Country | Link |
|---|---|
| US (1) | US6037896A (no) |
| EP (1) | EP0925516B1 (no) |
| JP (1) | JP3836885B2 (no) |
| KR (1) | KR100486401B1 (no) |
| CN (1) | CN1185502C (no) |
| AR (1) | AR009737A1 (no) |
| AU (1) | AU715938B2 (no) |
| CA (1) | CA2264183C (no) |
| DE (1) | DE69705314T2 (no) |
| DK (1) | DK0925516T3 (no) |
| ES (1) | ES2159879T3 (no) |
| HK (1) | HK1022019A1 (no) |
| ID (1) | ID22054A (no) |
| IL (1) | IL128766A (no) |
| NL (1) | NL1004025C2 (no) |
| NO (1) | NO317510B1 (no) |
| PL (1) | PL184038B1 (no) |
| TR (1) | TR199900553T2 (no) |
| WO (1) | WO1998011452A1 (no) |
| ZA (1) | ZA977714B (no) |
Families Citing this family (22)
| Publication number | Priority date | Publication date | Assignee | Title |
|---|---|---|---|---|
| EA002202B1 (ru) * | 1998-10-19 | 2002-02-28 | Научно-Исследовательский Электромеханический Институт (Ниэми) | Система управления зенитного ракетного комплекса малой дальности |
| US6801163B2 (en) | 2001-05-04 | 2004-10-05 | Lockheed Martin Corporation | System and method for wideband pre-detection signal processing for passive coherent location applications |
| US6710743B2 (en) | 2001-05-04 | 2004-03-23 | Lockheed Martin Corporation | System and method for central association and tracking in passive coherent location applications |
| US20050195102A1 (en) * | 2004-03-05 | 2005-09-08 | Vaman Dhadesugoor R. | Real time predictive trajectory pairing (RTPTP) algorithm for highly accurate tracking of ground or air moving objects |
| EP1853937A2 (en) * | 2005-02-10 | 2007-11-14 | Systems Laboratory Inc. Automotive | Automotive radar system with guard beam |
| US20110059421A1 (en) * | 2008-06-25 | 2011-03-10 | Honeywell International, Inc. | Apparatus and method for automated feedback and dynamic correction of a weapon system |
| US8046203B2 (en) | 2008-07-11 | 2011-10-25 | Honeywell International Inc. | Method and apparatus for analysis of errors, accuracy, and precision of guns and direct and indirect fire control mechanisms |
| FR2935808B1 (fr) * | 2008-09-09 | 2010-09-03 | Thales Sa | Procede et systeme de detection de departs de tir |
| GB2479211B (en) * | 2010-03-31 | 2014-07-23 | Qinetiq Ltd | System for the detection of incoming munitions |
| CN101872013B (zh) * | 2010-06-21 | 2013-04-10 | 河海大学 | 在数字域完成的弹道轨迹应答信号源信号生成方法 |
| EP2602638A1 (en) | 2011-12-08 | 2013-06-12 | Thales Nederland B.V. | Method for determining the impact point of a projectile fired at a target above sea surface, and radar system implementing such method |
| US9482749B1 (en) * | 2012-08-09 | 2016-11-01 | Lockheed Martin Corporation | Signature detection in point images |
| KR101632471B1 (ko) * | 2013-04-02 | 2016-06-21 | 마크 리소시스, 인코포레이티드 | 복수의 물체들의 연속적 추적을 위한 레이더 시스템 |
| CN104122530B (zh) * | 2014-07-17 | 2016-10-19 | 电子科技大学 | 一种基于常规雷达的炮弹目标识别方法 |
| US10317852B1 (en) * | 2015-10-29 | 2019-06-11 | National Technology & Engineering Solutions Of Sandia, Llc | Predictive guidance flight |
| US10627503B2 (en) * | 2017-03-30 | 2020-04-21 | Honeywell International Inc. | Combined degraded visual environment vision system with wide field of regard hazardous fire detection system |
| CN108802739B (zh) * | 2018-05-31 | 2021-04-16 | 深圳臻迪信息技术有限公司 | 一种水下障碍物探测方法及探测装置 |
| KR101977307B1 (ko) * | 2018-10-25 | 2019-05-10 | 국방과학연구소 | 항공 사격 채점 시스템 및 방법 |
| CN109781061A (zh) * | 2019-02-28 | 2019-05-21 | 刘宝华 | 一种测量榴弹弹丸地面炸点坐标的方法 |
| KR102277949B1 (ko) * | 2021-02-18 | 2021-07-15 | 한화시스템 주식회사 | 근접 방어 무기 체계 및 레이다를 이용한 탄착 오차 산출 방법 |
| KR102477169B1 (ko) * | 2022-06-10 | 2022-12-14 | 엘아이지넥스원 주식회사 | 해수 유동을 고려한 소화포 제어 방법 및 그를 위한 장치 |
| CN116338675B (zh) * | 2023-05-19 | 2023-09-05 | 中国人民解放军海军工程大学 | 基于雷达、光电的舰炮对海射击脱靶量测量系统及方法 |
Family Cites Families (9)
| Publication number | Priority date | Publication date | Assignee | Title |
|---|---|---|---|---|
| GB1605209A (en) * | 1969-06-04 | 1983-11-02 | Emi Ltd | Weapon locating apparatus |
| GB2268834B (en) * | 1980-12-04 | 1994-06-22 | Racal Mesl Ltd | Radar arrangements and methods of detecting different types of targets |
| FR2498820A1 (fr) * | 1981-01-23 | 1982-07-30 | Thomson Csf | Source hyperfrequence bi-bande et antenne comportant une telle source |
| NL8300178A (nl) * | 1983-01-18 | 1984-08-16 | Hollandse Signaalapparaten Bv | Pulsradarapparaat. |
| US4851850A (en) * | 1984-09-21 | 1989-07-25 | Itt Gilfillan, A Division Of Itt Corporation | Priority mapper for initiation of radar tracking of projectiles |
| SE457119B (sv) * | 1985-04-24 | 1988-11-28 | Philips Norden Ab | Foerfarande och anordning foer att upptaecka och fortloepande bestaemma positionen av ett flygande maal |
| IN161639B (no) * | 1985-05-23 | 1988-01-09 | Hollandse Signaalapparaten Bv | |
| NL9300383A (nl) * | 1993-03-03 | 1994-10-03 | Hollandse Signaalapparaten Bv | Radarapparaat. |
| US5455587A (en) * | 1993-07-26 | 1995-10-03 | Hughes Aircraft Company | Three dimensional imaging millimeter wave tracking and guidance system |
-
1996
- 1996-09-13 NL NL1004025A patent/NL1004025C2/nl not_active IP Right Cessation
-
1997
- 1997-08-27 ZA ZA9707714A patent/ZA977714B/xx unknown
- 1997-09-09 US US09/147,797 patent/US6037896A/en not_active Expired - Lifetime
- 1997-09-09 WO PCT/EP1997/004956 patent/WO1998011452A1/en active IP Right Grant
- 1997-09-09 CA CA002264183A patent/CA2264183C/en not_active Expired - Fee Related
- 1997-09-09 CN CNB971978786A patent/CN1185502C/zh not_active Expired - Fee Related
- 1997-09-09 EP EP97943857A patent/EP0925516B1/en not_active Expired - Lifetime
- 1997-09-09 IL IL12876697A patent/IL128766A/en not_active IP Right Cessation
- 1997-09-09 KR KR10-1999-7002085A patent/KR100486401B1/ko not_active IP Right Cessation
- 1997-09-09 AU AU45546/97A patent/AU715938B2/en not_active Ceased
- 1997-09-09 DE DE69705314T patent/DE69705314T2/de not_active Expired - Lifetime
- 1997-09-09 DK DK97943857T patent/DK0925516T3/da active
- 1997-09-09 TR TR1999/00553T patent/TR199900553T2/xx unknown
- 1997-09-09 ES ES97943857T patent/ES2159879T3/es not_active Expired - Lifetime
- 1997-09-09 JP JP51325498A patent/JP3836885B2/ja not_active Expired - Fee Related
- 1997-09-09 PL PL97332163A patent/PL184038B1/pl unknown
- 1997-09-09 ID IDW990082D patent/ID22054A/id unknown
- 1997-09-10 AR ARP970104141A patent/AR009737A1/es unknown
-
1999
- 1999-03-08 NO NO19991121A patent/NO317510B1/no not_active IP Right Cessation
-
2000
- 2000-02-14 HK HK00100874A patent/HK1022019A1/xx not_active IP Right Cessation
Also Published As
| Publication number | Publication date |
|---|---|
| KR20000036075A (ko) | 2000-06-26 |
| JP2001500263A (ja) | 2001-01-09 |
| NO991121D0 (no) | 1999-03-08 |
| EP0925516A1 (en) | 1999-06-30 |
| AR009737A1 (es) | 2000-05-03 |
| PL184038B1 (pl) | 2002-08-30 |
| PL332163A1 (en) | 1999-08-30 |
| DE69705314T2 (de) | 2001-12-06 |
| CN1185502C (zh) | 2005-01-19 |
| IL128766A0 (en) | 2000-01-31 |
| CN1230259A (zh) | 1999-09-29 |
| AU4554697A (en) | 1998-04-02 |
| WO1998011452A1 (en) | 1998-03-19 |
| HK1022019A1 (en) | 2000-07-21 |
| NL1004025C2 (nl) | 1998-03-16 |
| IL128766A (en) | 2004-01-04 |
| AU715938B2 (en) | 2000-02-10 |
| ZA977714B (en) | 1998-02-23 |
| DE69705314D1 (de) | 2001-07-26 |
| CA2264183C (en) | 2005-04-26 |
| DK0925516T3 (da) | 2001-10-01 |
| CA2264183A1 (en) | 1998-03-19 |
| US6037896A (en) | 2000-03-14 |
| TR199900553T2 (xx) | 1999-06-21 |
| KR100486401B1 (ko) | 2005-04-29 |
| EP0925516B1 (en) | 2001-06-20 |
| NO991121L (no) | 1999-05-05 |
| JP3836885B2 (ja) | 2006-10-25 |
| ES2159879T3 (es) | 2001-10-16 |
| ID22054A (id) | 1999-08-26 |
Similar Documents
| Publication | Publication Date | Title |
|---|---|---|
| NO317510B1 (no) | Fremgangsmate for bestemmelse av et nedslagspunkt til et avfyrt prosjektil i forhold til malet | |
| EP0116183B1 (en) | Pulse radar apparatus | |
| AU2003234414B8 (en) | All weather precision guidance of distributed projectiles | |
| NO342897B1 (no) | System og fremgangsmåte for å lokalisere et mål og lede en farkost mot målet | |
| CN110488230B (zh) | 一种双多基前视成像方法和装置 | |
| RU2003128988A (ru) | Система высокоточного управляемого гиперзвукового артиллерийского оружия | |
| US20200134852A1 (en) | Threat warning system | |
| CA2858440C (en) | Method for determining the impact point of a projectile fired at a target above sea surface, and radar system implementing such method | |
| RU2287168C1 (ru) | Способ защиты радиолокационной станции от противорадиолокационной ракеты на основе использования дополнительного источника излучения подъемного типа | |
| US20150287224A1 (en) | Virtual tracer methods and systems | |
| US20040065189A1 (en) | Fire control method and system | |
| CN112182501A (zh) | 巡航导弹的突防概率计算方法和装置 | |
| RU2379613C2 (ru) | Самолетный прицел | |
| RU2783662C1 (ru) | Способ формирования команды на пуск защитного боеприпаса | |
| JP2000097596A (ja) | 弾着観測装置 | |
| US6252537B1 (en) | Air-to-air guidance system and method of operating same | |
| EP4411310A1 (en) | A method for a cooperative operating of a radar seeker with fire control radars | |
| KR102217902B1 (ko) | 바이스태틱 호밍 장치를 구비한 유도무기 시스템 및 그 운영방법 | |
| RU2542830C1 (ru) | Самолетная прицельная система для ближнего воздушного боя | |
| EA002202B1 (ru) | Система управления зенитного ракетного комплекса малой дальности | |
| WO2018087770A1 (en) | Methods and systems for detecting and/or tracking a projectile | |
| JP2000088957A (ja) | 標定レーダ装置および砲種判定回路 |
Legal Events
| Date | Code | Title | Description |
|---|---|---|---|
| MM1K | Lapsed by not paying the annual fees |