NO316978B1 - Fremgangsmate for a generere et hybridgitter som tillater modellering av en heterogen formasjon som krysses av en eller flere bronner - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for å generere et hybridgitter som gjør det mulig å modellere en heterogen formasjon som gjennomskjæres av en eller flere rørledninger.

Fremgangsmåten angår mer spesielt dannelse av et gitter tilpasset et undergrunnsreservoar som gjennomskjæres av en eller flere brønner, for å modellere forskyvninger av fluider, slik som hydrokarboner.

Gittergenerering er et avgjørende element for den nye generasjon av reser-voarsimulatorer. Gitteret gjør det mulig å beskrive geometrien til den geologiske struktur som undersøkes, ved hjelp av en representasjon i diskrete elementer hvor simulering blir utført iht. et passende nummerisk mønster. Bedre forståelse av fysiske fenomener krever tredimensjonal simulering av flerfasestrømningene i øk-ende komplekse geologiske strukturer, i nærheten av flere typer singulariteter, slik som lagdelinger, utkilinger, kanaler og komplekse brønner. Alle disse vanskelig-hetene må først tas i betraktning av gitteret som må reprodusere, så nøyaktig som mulig, den geologiske informasjonen i sin heterogene natur.

Gittermodellering har gjort store fremskritt i løpet av de siste par år på andre områder, slik som romfart, forbrenning i motorer, strukturmekanikk, osv. Gitterdan-nelsesteknikken som brukes på andre felter kan imidlertid ikke anvendes slik de er på petroleumsområdet fordi de profesjonelle begrensninger ikke er de samme. Ved reservoarsimulering blir f.eks. de nummeriske mønstere konstruert fra styre-volumer for bedre å ta hensyn til massebevaringen i transportligningene som er av hyperbolsk natur. Gitteret må være et gitter av den "blokksentrerte"-type, dvs. at nodene må være innenfor hvert lag og grensene for hver blokk må følge grensefla-ten mellom lagene. Hvis denne begrensningen ikke ble tatt i betraktning, ville nå nodene naturligvis være anbrakt langs forkastningene og langs lagdelingsgrens-ene. Konsekvensen av dette ville være at disse grenseflatene ville passere gjennom det anvendte styrevolum. Metningen, som er konstant i styrevolumet, kan da ikke ta hensyn til diskontinuitetene, og resultatene vil ikke være nøyaktige. Det er derfor nødvendig å utvikle nye teknikker som er bedre egnet for kravene på petroleumsområdet.

Kartesiske gittere som er vanlig brukt i nåværende kommersielle simulatorer, er uegnet for løsning av disse nye problemene som oppstår i forbindelse med utvikling av petroleumsreservoarer. Kartesiske gittere basert på parallellepipediske elementer gjør det ikke mulig å representere slike komplekse geometrier.

Det er en velkjent metode å generere strukturerte, tredimensjonale heksa-edergittere av CPG-typen (Corner-Point-Geometry) som tar hensyn til legemenes geometri. Den er beskrevet i patentpublikasjon FR-2,747,490 (US-5,844,564) inn-gitt av foreliggende søker, samt i følgende publikasjon: Bennis Ch. m.fl. "One More Step in Gocad Statigraphic Grid Generation": Taking into Account Faults and Pinchouts ; SPE 35526, Stavanger, 1996.

Denne gittertypen er mer fleksibel enn kartesiske gittere fordi den består av alle heksaederelementer som kan degenereres. Den respekterer strengt horisontene, forkastningene og den gjør det mulig å representere visse forskjelligartetheter, slik som utkilinger, fordi dens konstruksjon er basert på disse elementene. Denne type gitter gjør det imidlertid ikke mulig å løse alle de geometriske komplek-siteter slik som f.eks. sirkulære radialgittere omkring komplekse brønner. Det er mulig å danne gitteret til reservoaret og gitrene omkring brønnene separat, men det er vanskelig å representere flere objekter i det samme reservoargitter av CPG-typen pga. av forbindelsesproblemer i tilknytning til gitterets strukturerte beskaf-fenhet.

En annen løsning er også kjent hvor tredimensjonale gittere basert bare på Delaunay-tetraederelementer med en sirkulærradial forfining omkring brønnene, blir generert automatisk. Fordelen ved en slik løsning er at den er fullstendig automatisk og praktisk talt ikke krever brukerens oppmerksomhet. Denne fremgangsmåten har imidlertid ulemper som gjør de oppnådde resultater vanskelige å bruke: det er i gjennomsnitt fem ganger så mange gitterceller som i et gitter av CPG-typen for den samme struktur, noe som er meget ufordelaktig ved simuler-ingsberegninger,

i motsetning til de strukturerte gittere som er lette å visualisere, å undersøke fra innsiden og å modulere interaktivt lokalt, er det meget vanskelig og noen ganger umulig å regulere tetraedergitrene riktig pga. deres dimensjon og spesielt pga. deres ikkestrukturerte natur. Dette reiser problemer ved validering av gittere fra et geometrisk synspunkt og for forståelse og validering av resultatet av en simulering på denne gittertype.

Det er også andre velkjente løsninger som gjør det mulig å generere gittere, spesielt gittere basert på kontrollvolumer generert fra en triangulering (VoronoT og CVFE), i forbindelse med teknikker for aggregasjon av trianglene (eller tetraed-rene) til firkanter som gjør det mulig å redusere antall gitterceller. Selv om lovende resultater ble oppnådd med disse nye gitrene, er nøyaktig representering av den geologiske kompleksiteten til reservoarer og brønner fremdeles gjenstand for for-skning og utvikling. I virkeligheten er disse gitrene heller 2,5D (dvs. vertikalproji-sert) og deres tredimensjonale (3D) utstrekning synes å være meget vanskelig. Til tross for deres hybridaspekt forblir de fullstendig ustrukturerte og vil derfor være meget vanskelige å styre og håndtere i virkelige tredimensjonale anvendelser. Å ta hensyn til virkelige tredimensjonale forkastninger og retningsbrønner vil videre øke denne vanskeligheten sterkt.

W099/57418 beskriver en fremgangsmåte for modellering av et oljereser-voar omfattende et antall brønner, der brønnene og deres naboformasjoner blir simulert og fremvist. I simuleringsprosessen blir blant annet et ikke-strukturert overgangsgitter av forskjellige geometriceller importert mellom det modellerte olje-reservoaret og dets nabostruktur.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen gjør det mulig å generere et hybridgitter egnet for en heterogen formasjon som gjennomskjæres av minst en rørledning med kjent geometri (slik som et undergrunnsreservoar som gjennomskjæres av en eller flere brønner), for å danne en modell representativ forfluidstrømninger i denne formasjonen i samsvar med et definert numerisk mønster, idet formasjonens struktur er kjent på forhånd fra tilgjengelige data innsamlet ved hjelp av målinger på stedet, analyser og/eller tolkninger av formasjonsbilder (f.eks. seismiske bilder i tifelle av et reservoar).

Fremgangsmåten er karakterisert ved at den omfatter å tilordne et første strukturert gitter for å gitterbelegge formasjonen mens det tas hensyn til dennes diskontinuiteter med andre strukturerte gittere av radialtype for å gitterbelegge sonene omkring brønnene, idet disse andre gittere gjør det mulig å ta hensyn til begrensninger forbundet med strømningene i brønnene, og ikke-strukturerte overgangsgittere mellom det første gitter tilknyttet formasjonen og de andre gittere tilknyttet brønnene.

Gitterbelegning av det heterogene medium blir f.eks. oppnådd ved å innføre hvert annet strukturert gitter i et hulrom dannet i det første strukturerte gitter, idet dimensjonen av dette hulrommet er tilstrekkelig til å muliggjøre dannelse av et ikke-strukturert overgangsgitter mellom det første strukturerte gitter tilknyttet formasjonen og den annet strukturerte gitter tilknyttet hver brønn.

Det ikke-strukturerte overgangsgitter basert på polyedere eller kanoniske polyedere slik som pentaedere, tetraedere, pyramider, osv., kan dannes ved å respektere begrensninger tilknytte det nummeriske mønster.

De ikke-strukturerte overgangsgittere blir fortrinnsvis modellert med de strukturerte brønngittere ved å anvende en formalisme som er kjent på området, kalt "generalisert kart"-formalisme, hvor formasjonens gitter blir strukturert matrise-aktig, globalt eller i forkastningsblokker.

Det globale hybridgitter bli således frembrakt ved kombinasjon av flere git-tertyper: et strukturert reservoargitter, et radialgitter omkring hver brønn, også strukturert, og ikke-strukturerte overgangsgittere som forbinder de første to gittertypene. Hvert av disse gitre har sine egne dannelses-, representasjons- og under-søkelses-metoder. Det strukturerte aspekt blir således forringet bare ved de punkter hvor dette er strengt nødvendig. Denne "objektløsningen" gir både fordelen ved strukturerte gittere for styring og forståelse av reservoaret og fleksibiliteten til ikke-strukturerte gittere i komplekse soner. Kompleksitet blir innført bare hvor det er strengt nødvendig. Uavhengigheten til disse gitterbelegningsmåtene muliggjør derfor separat ekstrahering, styring og representasjon av brønngitteme og mellom-romsgitrene som er innbefattet i reservoargitteret.

Ved å bruke en reservoarsimulator av velkjent type, slik som f.eks. ATHOS™ eller SCORE™, for et reservoar forsynt med et hybridgitter frembrakt ved hjelp av fremgangsmåten, gjør det mulig å utføre produksjonssimuleringer.

Andre egenskaper og fordeler ved fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen vil fremgå av den følgende beskrivelse av ikke-begrensende eksempler, under hen-visning til de vedføyde tegninger, hvor: fig. 1 viser et skjematisk eksempel på et hybridgitter for et reservoar som krysses av to brønner, bestående av et første strukturert gitter for reservoaret, et annet strukturert gitter for sonene omkring brønnene og overgangsgittere mellom de to gittertypene,

fig. 2 viser et eksempel på et strukturert gitter i et reservoar med forkastninger,

fig. 3 viser et eksempel på et radialt gitter omkring en vertikal brønn,

fig. 4 viser et eksempel på et gitter for en horisontal brønn,

fig. 5 viser, i 2,5 dimensjoner, et eksempel på et gitterbelagt reservoar hvor hulrom er tilveiebrakt for gitterbelagte brønner før trinnet med å skape ikke-strukturerte mellomromsgittere innrettet for å binde dem sammen,

fig. 6 viser fem brønner som hver er forsynt med et radialt gitter, innbefattet i et gitterbelagt reservoar, ved hjelp av ikke-strukturerte overgangsgittere basert på polyedergitter-celler,

fig. 7 viser separat det strukturerte reservoargitter med de hulrom som er anordnet for å innbefatte de ytterligere elementer: gitterbelagte brønner og mellomromsgittere,

fig. 8A, 8B, 8C, 8D viser elementære brønngittere visualisert enkeltvis iht. forskjellige modi,

fig. 9A, 9B, 9C, 9D viser forskjellige elementære overgangsgittere, visualisert enkeltvis iht. forskjellige modi, som også gjør det mulig å integrere dem i reservoargitteret,

fig. 10 viser et eksempel på et hybridreservoargitter med overgangsgittere bestående av f.eks. pentaedere, mellom reservoargittert og flere brønngittere,

fig. 11 viser en modell for den matrisemessige representasjon av et strukturert gitter omkring en brønn,

fig. 12 er en grafisk representasjon av en forbindelse mellom strenger, innenfor rammen av den modelleringsteknikk som kalles "generalisert kart"-teknikk benyttet til å generere ikke-strukturerte gittere,

fig. 13A, 13B er grafiske representasjoner av forbindelser ved hjelp av enkle buer, og

fig. 14A, 14B er grafiske representasjoner av forbindelser ved hjelp av hhv. dobbeltbuer eller trippelbuer.

Modellering av reservoaret blir oppnådd ved å kombinere elementærgittere av forskjellige typer. Hvert elementærgitter blir betraktet som et fullstendig objekt innenfor sin egen datamodell, dets egne genereringsmetoder og dets egne repre-sentasjonsmetoder. Generering blir utført i trinn med addisjon/subtraksjon av gittere.

1) For å representere reservoaret som en helhet, blir det f.eks. benyttet et i, j, k-strukturert gitter av en type som er kjent for spesialister, kalt CPG (Corner Point Geometry), som beskrevet i det nevnte FR-patent 2,747,490. Reservoaret kan være forkastet med nedsigning av en blokk i forhold til den annen. Hovedhori-sontene og forkastningene blir først modellert ved hjelp av kontinuerlige overflater fra data som er et resultat av en tolkning av seismiske bilder av undergrunnen, fra data fremskaffet under boring (brønnmarkører). Den geologiske struktur blir så inndelt i forkastningsblokker som hviler på disse overflatene. Disse blokkene blir belagt med gittere enkeltvis, så satt sammen igjen. Gitterbelegning av en blokk består ført i å gitterbelegge kantflåtene, så blir innsiden befolket med transfinit inter-polasjon av kantoverflategitterne. Relaksasjonsteknikker blir så anvendt på kant-overflatene og innsiden for å harmonisere og regulere gitteret. Det således tilveie-brakte gitter tar strengt hensyn til horisontene, forkastningene og det gjør det mulig å representere visse forskjelligartetheter slik som utkilinger. Det oppfyller alle be-grensningene av geologisk natur. 2) En brønnbane blir trukket syntetisk eller innført. Et strukturert radialgitter blir så generert omkring hver brønn for å ta hensyn til de spesielle begrensninger som er forbundet med strømningene i nærheten av disse brønnene.

I eksempelet som er vist på fig. 3, er strukturgitteret omkring en vertikal

brønn av sirkulær radialtype. Det er også et gitter av CPG-typen. Genereringen av gitteret består først i å sample en skive ved r, 6 i horisontalplanet. Det todimensjo-nale gitter som oppnås på denne måten, blir så projisert vertikalt på de forskjellige lag i reservoargitteret. Her svarer i, j, k av matrisestrukturen til samplinger ved hhv. r, 0 og z (se fig. 11).

Gitteret omkring en horisontal brønn (fig. 4) er i, j, k-strukturert, det er av samme type som det for reservoaret, bortsett fra at en brønn ikke kan være forkastet. Det blir også oppnådd ved å projisere vertikalt på de forskjellige lag av res-ervoargittere et todimensjonalt gitter som hører til et horisontalplan. 3) Radialgitteret blir så innført omkring eller rundt hver brønn i det globale reservoargitter. Et hulrom blir derfor først skap i reservoargitteret ved å deaktivere alle gittercellene som er i kontakt med brønngitterceller (fig. 5, 6). Det fri-gjorte rom mellom reservoargitteret og brønngitteret må være tilstrekkelig til å mul-iggjøre hensiktsmessig dannelse av et overgangsgitter. Det kan f.eks. representeres omkring ekvivalenten til de to gittercellelagene. 4) Et ikke-strukturert overgangsgitter blir så generert i dette hul rommet (fig. 7) for å forbinde det strukturerte radialgitter omkring brønnen med reservoargitteret som best tar hensyn til begrensninger forbundet med det numeriske møns-ter. Brukeren kan deaktivere gitteret for en brønn til en hver tid ved å reaktivere gittercellene for det tilsvarende hulrom i reservoargitteret.

Overgangsgitteret kan f.eks. bestå av polyedere med et hvert antall sider eller kanoniske polyedere (tetraedere, pentaedere, pyramider, osv.) iht. det benyt-tede numeriske mønster, uten at den totale foreslåtte hybridløsning blir påvirket.

Eksempel på modellering av et hybridgitter

Reservoargitteret og hvert brønngitter blir modellert, for hver forkastnings-blokk i reservoaret, ved matrisestrukturer av punkter eller celler som hver omfatter åtte punkter. Pga. den strukturerte beskaffenheten til gitterne, er topologiske forbindelser mellom de forskjellige gitterceller implisitt inneholdt i matrisestrukturen.

Overgangsgittere er vanskeligere å administrere pga. dere ikke-strukturerte natur, og fordi de kan inneholde polyedergitterceller hvis sideantall varierer fra en celle til den annen.

En fordelaktig løsning for å lette styring av denne nye gittertypen og som gjør det mulig å avsøke det effektivt, består i bruke den topologiske modell som er referert til som "generaliserte kart eller G-kart". Denne modellen er kjent for spesialister, f.eks. beskrevet av: Edmond J.: "A Combinatorial Representation for Polyhedral Surfaces", Notice Amer. Math. Soc, 7,1960, eller:

Fortune S., 1992: Voronoi diagrams and Delaunay triangulations,

s. 225-265 av D.Z. Du & F.K. Hwang (eds.), Computing in Euclidean Geometry, 2<nd> edn. Lecture Notes Series on Computing, vol. 4, Singapore, World Scientific.

Generaliserte kart er basert på en formell algebraløsning som blir kort angitt i det følgende.

I tre dimensjoner er de elementer som utgjør et generalisert kart (D, ao, cm, ct2, «3), hvor D er et endelig sett med elementer kalt strenger, og elementene {aj} er involusjon på D-type funksjoner som høyst forbinder strengene to og to, som derfor hensiktsmessig kalles lenker. Fig. 11 til 14 viser konkrete geometriske representasjoner. Lenke ao er i form av et prikket segment (fig. 11) og lenkene ai, a2 og a3 i form av buer, hhv. enkle (fig. 12) doble (fig. 13) og tredoble (fig. 14).

Ifølge en annen kjent løsning betraktes generaliserte kart som grafer hvis strenger danner nodene og lenkene danner buene: lenge ao mellom to strenger kan brukes til å representere kanten av en side, lenkene ai til å forbinde to kanter av en side, lenkene a2 for å forbinde to sider av en celle og lenkene a3 for å forbinde to celler med hverandre.

Modellen med generaliserte kart medfører et lite antall formaliserte objekter og en operasjon som ved å tilknytte ytterligere informasjon med en topologi, gjør det mulig å lokalisere de objekter som er definert i rommet og å ta hensyn til deres utseende, som blir referert til som nedsenkning (plunge), og i foreliggende tilfelle nedsenkning i et tredimensjonalt rom.

Den har den fordel at den er uavhengig av objektenes dimensjoner. Alle objektene kan representeres med samme datastruktur og håndteres med de samme metoder. Denne løsningen gjør det mulig å håndtere objekter skapt med heterogene topologiske modeller. Den er derfor velegnet for implementering av fremgangsmåten iht. oppfinnelsen med dens trinn å skape et ikke-strukturert gitter som forbinder to forskjellige strukturerte gittere med hverandre.

Det generaliserte kartkonseptet for modellering av overgangsgitteret blir anvendt ved å lage et visst antall objekter av forskjellige typer som refererer til hverandre. Disse objektene materialiserer det topologiske nettverk og dets forskjellige nedsenkninger i et tredimensjonalt rom. For å muliggjøre avsøking av gitteret blir det konkret konstruert et topologisk nettverk parallelt med de geometriske data som vanligvis håndteres i et gitter, punktene, kantene, sidene og cellene. Kryss-ende lenker blir videre opprettet mellom det topologiske nettverk og de geometriske data.

Objekter

De forskjellige objekter som håndteres innenfor den anvendelse som benyttes her av den generaliserte kartmetode, er som følger: 1) Overgangsg/ffer-objektet som inneholder hele topologien, geometrien og de fysiske data. Det består av et objekt av Gkart- Xypen som representerer det toplogiske nettverk, og av et objekt av Nedsenkningstypen som materialiserer nedsenkningen i den fysiske verdien iht. anvendelsen.

2) Gfcart-objektet

Den topologiske modell befinner seg i sin helhet i en graf bestående av en liste over Strenger forbundet med hverandre. En hver operasjon utført på det generaliserte kart blir en operasjon på Sfrengenettverket. G/cart-objekttypen har metoder som muliggjør lett sirkulasjon i det topologiske nettverk som representerer gitteret, dvs. å gå fra en Streng til en annen.

3) Sfreng-objektet

Hver Streng er definert av fire referanser til andre Strenger (svarende til lenkene ao, ai og a3) og av fire andre referanser til nedsenkningen i det tredimensjonale rom, spesielt ved et Punkt, en Kant, en Side og en Celle som det er forbundet med.

4) /vecfsenfoi/ngsobjektet

Det er definert av fire lister:

en liste over Punkter (gitterpunktene), det er nedsenkningen av dimensjon 0 på Gkartet,

en liste over Kanter (nedsenkning av dimensjon 1 på Gkartet),

en liste over Sider (nedsenkning av dimensjon 2 på Gkartet), og en liste over Celler (nedsenkning av dimensjon 3 på Gkartet).

Nedsenkningsob\ ektet inneholder også sine egne metoder for å skape og håndtere dataene som det inneholder, iht. den bruk det benyttes til. Dessuten blir Gkartet skapt av sin Nedsenkning.

5) Pu/itøobjektet

Et Punkt er definert av sine koordinater x, y, z og av en liste med attributter, spesielt skalare eller virkelige petrofysiske verdier som er tilordnet dette.

6) Kantobjektet

Det er definert av en referanse i Gkartet til en Streng som representerer en ende av Kanten. Dette gir en fortrinnsvis tilgang til det topologiske nettverk og gjør det samtidig mulig å gå fra nedsenknings til streng-grafen. Lenken ao til vedkom-mende Streng fører f.eks. til den Streng som representerer den andre ende av Kanten. Den er videre definert av en liste over attributter, spesielt skalare eller reelle petrofysiske verdier som er tilordnet disse.

7) S/cteobjektet

Denne type objekt gjør det mulig å håndtere grenseflatene mellom cellene direkte samt de ytre sider av gitteret. En side er definert av en referanse på

Gkartet til en Streng som representerer en spiss på sidens Kanfpolygon. Dette gir også en preferert tilgang til det topologiske nettverkt. Strengene som representerer de andre spissene til polygonet er tilgjengelige ved hjelp av iterative anvendelser av relasjonen ctoocti ved å starte fra den innledende Streng og til slutt komme til-bake til den samme Strengen. Det er også definert av en liste over attributter i forhold til Siden (f.eks. skalare eller petrofysiske vektorverdier).

8) Ce/teobjekt

Typen Ce//eobjekt blir definert av en liste over referanser på Gkartet til Strenger, hvor hver representerer en halvSide av Cellen. Dette muliggjør tilgang til det topologiske nettverk fra Cellene. Det er også definert av et sted (koordinater for massesentre til Cellen) og en liste av attributter som er spesielle for Cellen eller dens sted (petrofysiske skalar- eller vektor-verdier f.eks.).

Grafisk representasjon og undersøkelse

En grafisk representasjon er et meget effektiv og også viktig middel for å styre og validere konstruksjonen av et gitter og simuleringsresultatene. Når det gjelder konstruksjonen blir geometrien til det genererte gitter vanligvis først kon-trollert visuelt. Hvis dette ikke er tilstrekkelig, kan lokale eller globale kvalitetskriter-ier for opprettelse av statistikk, beregnet og visualiseres på gitteret ved hjelp en fargeskala. Strømningssimulering består i å beregne variasjonene med tid for visse petrofysiske parametere ved å ta i betraktning de hypoteser som innledningsvis betinger strømningen. Simuleringsvalidering medfører også visualisering av disse parameterne på gitteret (fortrinnsvis ved hjelp av en fargeskala). Når ved-kommende gittere er tredimensjonale gittere, er det nødvendig med verktøy som gjør det mulig å undersøke gitteret fra innsiden ved visuell avsøkning. Grafisk representasjon og avsøkning i gitterne som forklares nedenfor, er en god illustrasjon på fleksibiliteten og modulartiteten til den hybridløsning som er foreslått og av effektiviteten og tilstrekkeligheten til den valgte datamodell.

Hybridgitteret, betraktet som et sett med uavhengige entiteter: elementær-gitterne blir konstant visualisert i et hovedvindu. Brukeren kan til en hver tid velge et elementærgitter og visualisere det med dets spesifikke metoder i et sekundær-vindu som inneholder bare det valgte elementærgitter. Handlinger på elementærgitteret har automatisk refleksjoner på hele hybridgitteret visualisert i hovedvin-duet. Et elementærgitter kan således visualiseres og undersøkes som en fullstendig entitet, og det kan betraktes i den globale sammenheng. Visualiseringsmetod-ene er forskjellig iht. om elementærgitteret er strukturert (reservoargitter og brønn-gittere) eller ikke (overgangsgittere).

Eksempler på funksjonaliteter som er spesifikke for strukturerte gittere

I tilfellet med et strukturert gitter (reservoar og brønn), er visualisering enkel og konvensjonell. Den består av to hovedfunksjonaliteter: visualisering av den ytre omhylling av gitteret med mulighet til å skrelle det i tre retninger i, j, k separat,

samtidig eller separat visualisering av tre matrisecelleskiver i=cste, j=cste og k-cste med mulighet for å flytte dem i blokken.

Eksempler på funksjonaliteter som er spesifikke for ikke-strukturerte gittere

I tilfellet med ikke-strukturerte overgangsgittere blir det fortrinnsvis benyttet andre og mer forseggjorte visualiseirngsmåter. Fem funksjonaliteter blir hovedsakelig brukt: visualisering av den ytre omhylling med mulighet til konsentrisk avskrelling, topologisk talt,

visualisering av de celler som krysses av et skjæringsplan ortogonalt til en akse for koordinatene x, y, z eller en annen akse,

visualisering av trasen til cellene på skjæringsplanet,

visualisering av gitterstedene når de er gitt innledningsvis, og visualisering av gittercellene på en fullstendig eller spredt måte.

For de to gittertypene er det selvsagt mulig å visualisere en egenskap eller skalarverdi ved hjelp av en fargeskala.

Alle disse funksjonalitetene krever lett og optimal betraktning av det ikke-strukturerte gitter. Dette er mulig ved å bruke den formalisme som kalles generalisert kartformalisme.

Fig. 7 til 10 illustrerer klart det potensialet som gis av hybridgittermetoden som er foreslått, dvs. harmonisk integrasjon av et strukturert gitter som følger en toplogisk modell (brønngitter) i et annet strukturert gitter (reservoargitter) som føl-ger en annen topologisk modell, ved hjelp av et ikke-strukturert overgangsgitter.

Uavhengigheten av disse modellene muliggjør derfor ekstraksjon og separat representasjon av brønngitterne og av mellomromsgitterne som er innbefattet i reservoargitteret for å representere, håndtere og undersøke denne type data.

Claims (3)

1. Fremgangsmåte for å generere et hybridgitter egnet for en heterogen formasjon som krysses av minst en rørledning eller brønn med kjent geometri, for å danne en modell som er representativ for fluidstrømninger i dette mediet i samsvar med et definert numerisk mønster, idet formasjonens struktur er kjent på forhånd fra tilgjengelige data innsamlet gjennom målinger på stedet, analyser og/eller tolkninger av bilder av formasjonen, omfattende å tilordne et første strukturert gitter for å gitterbelegge formasjonen ved å ta hensyn til dennes diskontinuiteter, med andre strukturerte gittere av radialtype for å gitterbelegge sonene omkring brøn-nene, idet disse andre gittere gjør det mulig å ta hensyn til begrensninger forbundet med strømninger i brønnene, karakterisert ved at et ikke-strukturert overgangsgitter dannet ved å anvende de prosesser som kalles generaliserte kartprosesser, blir innsatt mellom det første strukturerte gitter tilordnet formasjonen og hvert annet strukturert gitter tilordnet en brønn.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det annet strukturerte gitter blir importert i et hulrom, idet størrelsen av dette hulrommet er tilstrekkelig til å tillate dannelse av et ikke-strukturert overgangsgitter mellom det første strukturerte gitter tilordnet formasjonen og det annet strukturerte gitter tilordnet hver brønn, hvor det ikke-strukturerte overgangsgitter blir dannet ved å respektere begrensninger forbundet med det numeriske mønster, idet det første strukturerte gitter er matrisestrukturert, globalt eller ved forkastningsblokker.

3. Fremgangsmåte for å simulere, i samsvar med et definert numerisk møns-ter, utviklingen av en prosess slik som fluidstrømninger i et heterogent medium som krysses av minst en rørledning eller brønn med kjent geometri, hvor formasjonens struktur er kjent på forhånd fra tilgjengelige data innsamlet gjennom målinger på stedet, analyser og/eller tolkninger av formasjonsbilder, innbefattende dannelse av et hybridgitter ved å tilordne et første strukturert gitter for gitterbelegning av formasjonen ved å ta hensyn til dennes diskontinuiteter, et annet strukturert gitter av radialtypen for å gitterbelegge en sone omkring hver brønn, hvor disse andre gittere gjør det mulig å ta hensyn til begrensninger forbundet med strømnin-ger i brønnene, karakterisert ved at den omfatter å innsette et ikke-strukturert overgangsgitter dannet ved å anvende en prosess kalt en generalisert kartprosess, mellom det første strukturerte gitter tilordnet formasjonen og hvert annet strukturert gitter tilordnet brønnene, og ved å løse det numeriske mønster i hybridgitteret som er dannet for mediet for å simulere prosessen.