NO316845B1 - Fremgangsmate og anordning for regenerering av et taktsignal - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en forbedret fremgangsmåte og en anordning for å regenerere, fra signaler som er mottatt på en overføringskanal, et taktsignal for taktstyring av overføringen på denne kanalen av digitaliserte og kodede data.

Oppfinnelsen kan brukes i bipolært kodede overføringssystemer. Den er særlig velegnet i forbindelse med systemer for samtidig overføring av flere data-elementer, slik som flernivå-overføringssystemer.

Ved denne type overføring er de digitaliserte data som skal overføres, kodet fra et forut bestemt antall forskjellige spenninger med konstant amplitude. 4, 8,16 eller 32 kodingsspenninger som to og to er symmetriske, blir for eksempel valgt på hver side av O-voltpsenningen. Med 2n nivåer, kan for eksempel n biter således overføres samtidig, og overføringshastigheten til en overføringskanal kan derfor økes. En anvendelse av en overføring på en kabel som benytter flemivå-koding, er for eksempel beskrevet i søkerens franske patent nr 2 675 974 for opti-malisering av signaloverførings-hastighetene på overføringskabler.

Søkerens franske patent nr 2 683 411 beskriver en fremgangsmåte og en anordning for regenerering av et taktsignal for synkronisering av overføringen av signaler som mottas på en overføringskanal, spesielt til radiooverføring av seis-miske signaler.

For å regenerere dette taktsignalet blir overgangstidene til disse signalene detektert nøyaktig ved en analyse av en rekke prøver eller sampler tatt fra signalene over minst en brøkdel av taktperioden. Amplitude-differansene mellom de forskjellige suksessive prøvene som tas, blir detektert, og differanse-konfigurasjonen som oppnås, blir sammenlignet med standard konfigurasjoner observert på overføringskanalen ved hjelp av tidligere tester og lagret i et minne. Hvis likheten mellom den målte differanse-konfigurasjon og en av standardkonfigurasjonene er tilstrekkelig, er vinduet korrekt sentrert. Hvis det ikke er det, blir en lokal taktgiver brukt til å resynkronisere det.

Denne tidligere kjente fremgangsmåte virker korrekt i alle de tilfeller hvor overgangene mellom de suksessive nivåer er tilstrekkelig markert. I det motsatte tilfellet som særlig inntreffer når passbåndet til overføringskanalen er inkompati-belt eller lite kompatibelt med den ønskede overføringshastighet, er overgangs-sonene for ødelagt til at konfigurasjonene av prøver tatt i hvert "vindu" svarer til en lagret standardkonfigurasjon. Resynkroniseringen av en lokal taktgiver på grunn-lag av de sammenligninger som er utført, blir derfor mer usikker.

Ved geologiske undersøkelsesoperasjoner innrettet for å forbinde nedhulls utstyr: måleinstrumenter, brønnsonder, osv. til en styre- og registreringsstasjon på overflaten, blir overføringskabler med et begrenset passbånd vanligvis brukt, slik som elektriske flerlederkabler.

Ved å bruke den optimaliseringsprosessen som er beskrevet i søkerens franske patent nr 2 675 974, kan overføringshastigheten til overføringslinjene opti-maliseres i en kabel av denne typen. For dette formål er korreksjonskretser an-ordnet ved enden av en linje slik at overføringsfunksjonen til den korrigerte linje svarer i det minste innenfor et visst frekvensintervall til det for et referansefilter, slik som et besselfilter, for eksempel. Forekomsten av disse korreksjonskretsene muliggjør forbedring av overføringslinjenes transmisjonshastighet i forholdsvis be-tydelig grad.

Under overføringstester på denne type kabel er det imidlertid oppdaget, enten fordi overføringshastigheten knapt er kompatibel med det naturlige passbåndet til linjene, eller fordi den påførte korreksjon ikke er optimal, at signalene oppviser en horisontal ustabilitet (dirring) når de nærmer seg null, som vist på figur 1, noe som gjør overgangene mellom forskjellige nivåer knapt detekterbare, og at deres topp-punkter er avrundet i form av sinusformede topp-punkter som imidlertid har en forholdsvis stabil posisjon. Figur 1 belyser dette fenomenet.

På den annen side er det blitt observert at det er lettere å skjelne når signalene går gjennom deres maksimumsamplitude i et forholdsvis smalt samplings-vindu.

Det er velkjent at en lokal taktgiver kan synkroniseres med den taktgiveren som synkroniserer overføringen av et signal ved å detektere tidspunktene for når signalets deriverte med hensyn til tiden blir lik 0, og ved å justere den lokale taktgiveren ved hjelp av en låsesløyfe.

I det tilfellet hvor det mottatte signalet er av flernivå-typen, kan imidlertid en slik deteksjon lede til (se figur 3) en feilaktig justering av den lokale taktgiver til mellomliggende tider hvor den deriverte forandrer fortegn (punktene m på figur 3), og ikke til de virkelig representative topp-punkter (topp-punktene M).

FR 2 598 868 vedrører et system og en metode for ekstrahering av et taktsignal og en fase av mottatte signaler. Systemet omfatter anordninger for mottak-ing og behandling av signaler, idet behandlingsmetoden omfatter det å derivere det mottatte signalet med hensyn til tid for å avgjøre når en bestemt impuls av signalet blir lik null.

Formålet med fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er å regenerere, fra signaler mottatt på en overføringskanal, et taktsignal som taktstyrer eller synkroniserer overføringen på denne kanalen av digitaliserte og kodede data, for å synkronisere en lokal taktgiver på denne, mens usikkerheten ved den tidligere fremgangsmåte unngås, hvilke undervisse forhold er forbundet med posisjonen av overgangstidene mellom signalene, ved å unngå enhver tvetydighet ved justeringen.

Den omfatter posisjonering av et tidsintervall eller et lesevindu for disse signalene med referanse til den lokale taktgiver, og den er karakterisert ved at den omfatter å lokalisere topp-punktene til de signalene som mottas ved selektiv deteksjon av tidspunktene når deres deriverte blir lik null eller endrer fortegn etter en vekstfase i absoluttverdi av disse signalene, og eventuell resentrering av lesevinduet på disse tidspunktene ved å endre frekvensen eller fasen til signalet fra den lokale taktgiver.

Lokalisering av disse topp-punktene blir for eksempel utført ved:

- å bestemme amplitude-differansene mellom prøver tatt på signaler under suksessive lesevinduer for å tilveiebringe en differanse-konfigurasjon svarende til hvert av disse vinduene, - å sammenligne hver differanse-konfigu rasjon som er oppnådd, med en liste av tidligere gjenkjente og katalogiserte standard differanse-konfigurasjoner svarende til vinduer som innbefatter de søkte topp-punkter, og ved - eventuelt å resentrere hvert lesevindu ved til frekvensen eller til fasen av signalet til den lokale taktgiver å tilføye en forut bestemt korreksjon forbundet med hver standard-konfigurasjon på listen, i det tilfellet hvor differanse-konfigurasjonen som er oppnådd, svarer til en katalogisert standard-konfigurasjon, idet denne korreksjonen for eksempel vedrører en divisjonsfaktor for en referansefrekvens.

Modifikasjonen av den lokale taktgiver kan oppnås ved å utføre sammenlig-ningstrinnet bare på de mottatte signaler hvis amplitude av topp-punktene er høy-ere enn en terskelverdi, eller ved å velge de topp-punkter hvis amplitude er lik det høyeste nivå av de flernivå-signaler som sendes ut på overføringskanalen.

Fremgangsmåten kan med fordel også omfatte å måle amplituden av signalene hovedsakelig på det tidspunkt som svarer til midten av hvert sentrert eller resentrert vindu.

Anordningen ifølge oppfinnelsen omfatter en anordning for å tilpasse amplituden av de mottatte signaler, og anordninger for sampling og digitalisering av signaler under tidsintervaller eller lesevinduer for disse signaler bestemt med referanse til den lokale taktgiver, samt en sentreringsanordning innrettet for å lokalisere topp-punkter av signalene mottatt ved deteksjon av tidspunktene for når deres deriverte blir lik null, og for å resentrere om nødvendig lesevinduet på disse tidspunktene ved å endre frekvensen eller fasen til den lokale taktgiverens signal.

Den er karakterisert ved at sentreringsanordningen omfatter et sett innrettet for under hvert vindu å danne en differanse-konfigurasjon fra amplitude-differansene mellom sampler tatt suksessivt fra signalene i løpet av vinduet, og for å velge differanse-konfigurasjoner innbefattet signalets derriverte når det går gjennom en nullverdi etter en vekstfase i absoluttverdi av signalene, og sammenligningsorga-ner for å sammenligne hvert sett med oppnådde differanser med en liste av standard differanse-konfigurasjoner, og for å påføre frekvensen eller fasen til signalet fra den lokale taktgiver i en forut bestemt korreksjon tilknyttet hver standard-konfigurasjon på listen. Disse sammenligningsorganene for hvert sett med differanser kan for eksempel innbefatte en anordning for å danne digitale ord som er representative for differanse-konfigurasjoner mellom prøvene som er tatt fra det samme vindu, og en lagringsanordning som indikerer den korreksjon som skal utføres på frekvensen eller fasen til den lokale taktgiver.

Settet for dannelse av differanse-konfigurasjonene omfatter for eksempel en anordning for å bestemme retningen av differansene mellom sampler som suksessivt er blitt tatt og digitalisert, og en anordning for å lokalisere maksimums-punktene ved å ta hensyn til fortegnet av de digitaliserte sampler.

Den lokale taktgiver omfatter for eksempel i serie et første divisjonsorgan for å dividere en referansefrekvens med en justerbar divisjonsfaktor, forbundet med sammenligningsanordningen, et annet divisjonsorgan med en divisjonsfaktor m som frembringer et signal ved bit-følgefrekvensen, og et tredje divisjonselement med en divisjonsfaktor n som produserer et signal ved baud-følgefrekvensen.

Anordningen omfatter fortrinnsvis en anordning for å velge de signaler hvis amplitude overstiger en fast terskelverdi, samt en fase- eller låse-indikator for et validert signal-operativsystem.

Den kan også omfatte anordninger for å detektere amplituden av signalene som er mottatt, hovedsakelig ved det tidspunkt som svarer til midten av det sentrerte eller resentrerte vindu.

Med denne diskriminering mellom tidspunktene for når den deriverte blir lik null, mens bare de som virkelig svarer til positive eller negative topp-punkter av flernivå-signalene som mottas, blir beholdt, er det sikkert at mottakelsesvinduet til slutt er sentrert utvetydig på disse topp-punktene og følgelig fasestyrer den lokale taktgiver.

Andre trekk og fordeler ved fremgangsmåten og anordningen ifølge oppfinnelsen vil fremgå av den følgende beskrivelse av utførelsesformer som er gitt ved hjelp av ikke begrensende eksempler, og under henvisning til de vedføyde tegninger, hvor: Fig. 1 viser en overlag ring av signaler med forskjellige amplituder detektert under en overføring av flemivå-typen på en brønn-overføringskabel, hvor over-gangssonene mellom nivåer er vanskelige å lokalisere og uegnet for deteksjon av taktsignalet som synkroniserer deres overføring; Fig. 2 viser skjematisk et kodet flernivå-signal som blir tilført en overføringslinje; Fig. 3 viser skjematisk de forvrengninger som kan påvirke dette signalet etter forplantning på en linje; og

Fig. 4 viser skjematisk en utførelsesform av anordningen.

Et flernivå-signal utgjøres (figur 1) av et visst antall spenninger med forskjellige amplituder. Som kjent for fagfolk svarer en spesiell kombinasjon av bi-nærsignaler som kan overføres samtidig på en overføringskanal, til hvert av de suksessive amplitudetrinn av signalet. Den nøyaktige bestemmelse av nivået til hvert av de suksessive trinn av det mottatte signal på denne kanalen, gjør det mulig å regenerere de overførte binærsignalene.

Denne diskriminering av de forskjellige nivåer er i praksis vanskeligere etter forplantning på en overføringskanal med en høy overføringshastighet under hen-syntagen til passbåndet, idet trinnene til det opprinnelige flernivå-signalet (figur 2) er avrundet som vist skjematisk på figur 3. Det er desto vanskeligere å fastslå siden antallet distinkte nivåer som skal gjenkjennes er høyt og differansene mellom nivåene er forholdsvis liten.

For å unngå eventuelle feil i nivågjenkjenningen, er det viktig at tidspunktet for den nådde maksimums-amplitude som måles, er godt sentrert på de suksessive topp-punkter.

Ifølge oppfinnelsen blir denne betingelse hovedsakelig oppfylt ved å posisjonere et vindu for avlesning av de mottatte signaler med referanse til en lokal

taktgiver, ved å lokalisere topp-punkter M av disse mottatte signalene ved å detektere tidspunktene for når dets derriverte endrer fortegn eller blir lik null, og lesevinduet blir sentrert på disse tidspunktene (eller korrigert om nødvendig) ved å endre frekvensen eller fasen til signalene fra den lokale taktgiver.

Anordningen ifølge oppfinnelsen mottar kodede signaler som ertaktstyrt ved hjelp av et taktsignal på en overføringskanal L (figur 4) som for eksempel be-står av en overførings-linje, eventuelt optimalisert ved hjelp av korreksjonskretser C i samsvar med den fremgangsmåte som er beskrevet i ovennevnte franske patent nr 2 675 974. Korreksjonskretsene C resulterer i at pulsrespons-bredden til kabelen når de er forbundet med denne, har den samme størrelsesorden som perioden av den taktgiver som synkroniserer baud-overføringen på linjen L.

Disse signalene kommer i kodet form, for eksempel i den for fagfolk vel-kjente ANSI-koden, med jevnt fordelte polaritetsvendinger slik at innenfor et forut bestemt tidsintervall er et amplitudemaksimum og et amplitudeminimum tilgjenge-lig, og deres nullfrekvens-komponent er null.

Posisjoneringen av vinduet W blir utført ved hjelp av en lokal taktgiver, og sentreringen av vinduet blir hovedsakelig oppnådd med hensyn til det tidspunkt ti da fortegns-endringen til signalets deriverte blir detektert. Siden den horisontale ustabilitet eller dirring er høyest med signaler med lav amplitude, blir fortrinnsvis bare de hvis amplitude overstiger en viss fastsatt terskel T beholdt for beregning av den deriverte, og bare maksimumsverdiene av absoluttverdien blir tatt i betraktning, og ikke minimumsverdiene m, som vist på figur 3.

Posisjoneringen av vinduene blir for eksempel utført ved den anordning som er beskrevet nedenfor og vist skjematisk på figur 4.

Den omfatter et synkroniseringssett SA omfattende tre frekvensdelingstrinn 1,2,3 koplet i serie, som mottar et høyfrekvent signal H utsendt av en kvartskrys-tall Q. Det første delingstrinn 1 påfører en divisjonsfaktor k som kan ligge i området mellom tre verdier kO, {kO - d) og (kO + d), og frembringer et første taktsignal H1. Det annet og det tredje trinn 2, 3 påfører henholdsvis en annen divisjonsfaktor m og en tredje divisjonsfaktor n som begge er faste, og de frembringer henholdsvis et annet og et tredje taktsignal H2, H3. Kvartsfrekvensene og divisjons-faktorene m og n er valgt slik at frekvensen til signalet H2 svarer til bit-mottakelsesfrekvensen på linjen L, og den til signalet H3 svarer til mottakelsesfrekvensen av signalordene. Bredden av vinduet W er valgt for eksempel lik perioden til signalet H3.

Etter passering gjennom kretsene C blir de signalene som er mottatt på linjen L og kodet i henhold til en bipolar kode og uten nullfrekvens-komponenter, tilført en forsterker 4 med automatisk forsterkningsregulering (AGC). Etter for-sterkning blir de samplet (figur 3) og digitalisert i en analog/digital-omformer A/D-C 5 styrt av et taktsignal H1. Frekvensen til dette signalet H1 som blir tilført til omformeren A/D-C 5, er valt slik at det har en tilstrekkelig nøyaktig samplet signal-oppløsning. Den samme referansespenningen VR blir tilført forsterkeren 4 og omformeren A/D-C 5. De digitaliserte signalene blir så tilført en signaldekoder 6 som måler de suksessive nivåer av flernivå-signalene som er mottatt, og dekoder dem for å regenerere de data som er blitt overført på linjen. Den blir styrt av taktsignal-ene fra settet SA.

Den permanente resentrering av lesevinduet W ved fasestyring av signalene til det lokale synkroniseringssett SSA med taktsignalet som taktstyrer overfør-ingen på linjen L, blir utført som beskrevet nedenfor, ved å detektere tidspunktene for når den deriverte endrer fortegn eller i det minste blir lik null, og dermed posisjonen av de suksessive topp-punktene til signalene.

Hver digitalisert signalsampel som kommer fra omformeren A/D-C 5 blir matet inn i et register 7 og sammenlignet med det umiddelbart påfølgende i en komparator 8. Resultatet av disse suksessive sammenligningene blir levert på tre suksessive utganger i henhold til om inkrementene er positive (i+), negative (i-) eller null (i=). Inkrementene i+ og i- såvel som fortegnsbiten sb som kommer fra omformeren 5, blir tilført en maksimumsdetektor 9. Når den detekterer en passering til en derivert verdi lik null (i=) som følger etter en vekstfase i absoluttverdien av signalet, sender detektoren 9 en logisk 1 som indikerer et maksimum M, hvilket blir tilført på en inngang til en OG-port 10.

De digitaliserte ord fra omformeren A/D-C 5 blir også tilført parallelt til to komparatorer 11,12 med respektive terskler T+ og T- (figur 3). Terskel-detek-sjonssignalene som kommer fra de to komparatorene, blir gjennom en ELLER-port 13 tilført en annen inngang på OG-porten 10. En tredje inngang på denne mottar signalene i= som kommer fra komparatoren 8.

De suksessive biter som leveres gjennom OG-porten 10 blir dannet til digitale ord (med for eksempel 12 biter) i et skiftregister R2 (14).

Under betraktning av den utvelgelse som er oppnådd ved hjelp av de fore-gående organer 7 til 13, er disse ordene representative for amplitude-differansene mellom de m.n samplene a1 til m.n som er tatt suksessivt i hvert av vinduene W som innrammer et maksimum M (figur 3).

Ved en frekvens innstilt av taktsignalet H2, svarende til frekvensen for hver

overført baud, blir ordene overført til et tredje register R3 (15).

Operasjonen med å posisjonere vinduet W blir oppnådd ved å kontrollere at konfigurasjonen av logisk 1 og 0 for hvert ord i registeret 13 er korrekt ved å sammenligne det med en lagret standardliste over konfigurasjoner. Hvis det ikke er det, blir frekvensen eller fasen til det lokale settet SA som styrer sentreringen av vinduet, endret for å finne ett senere.

Denne operasjonen blir her utført direkte ved å søke i et minne 16 av EPROM-typen ved den adresse som indikeres av ordet i det tredje register R3, for eksempel 2-bits eller 4-bits ord som er representative for den korreksjon som eventuelt skal påføres divisjonsfaktoren k for frekvensdeleren 1. En monostabil vippe 17 er koplet til minnet 16, og den leverer et signal LCK som indikerer en korrekt justering av det lokale synkroniseringssett SA med hensyn til det mottatte taktsignal. Tre tilfeller kan oppstå: a) den oppnådde konfigurasjon er ikke katalogisert, i hvilket tilfelle divisjonsfaktoren k ikke blir endret og beholder sin tidligere verdi, b) den oppnådde konfigurasjon svarer til en god sentrering av vinduet og differansen d blir eliminert hvis den ennå ikke er blitt det, idet faktoren k er lik kO,

og

c) konfigurasjonen er katalogisert og korreksjonen d som blir lest i lager-posisjonen til EPROM-lageret og er i stand til å resentrere vinduet W på topp-punktet M i henhold til det signal som er mottatt, ved å endre frekvensen eller fasen til den lokale klokken, blir påført faktoren k.

Visse konfigurasjoner svarer til tilfeller hvor den lokale taktgiveren SA er hurtig i forhold til det overførte taktsignal. Andre konfigurasjoner svarer til tilfeller hvor den lokale taktgiver er langsom. De digitale ord som kommer fra minnet 16, blir tilført divisjonskretsen 1, og de bestemmer den gode variasjon i området d om-kring verdien kO som er definert ovenfor, som skal påføres divisjonsfaktoren k for å regenerere synkronismen.

Høyden av terskelen T+ og T- som er valgt for å utvelge topp-punktene til signalet, kan endres etter ønske i henhold til kvaliteten på de mottatte signaler. Det er for eksempel mulig for et flernivå-signal å detektere bare når signalet går gjennom maksimumsnivået. Frekvensen til de mulige resentreringsoperasjoner blir således minsket, men på den annen side kan velgeranordningen forenkles siden minimumspunktene automatisk blir utelukket.

Deteksjonen av hvert maksimum blir utført ved hjelp av signaldekoderen 6. Etter hvert som den mottar justeringssignalet som sendes av den monostabile vippen 17, forsinker den fasen til signalet H3 med en halv periode, hvilket markerer baudfølgen, og den oppnår for eksempel den signalsampel som er den nærm-este til den stigende flanken av det fasedreide signalet H3 som markerer hver tid ti (figur 3).

EPROM-minnet som brukes til lagring av de korreksjoner som skal påføres signalet på den lokale taktgiveren SA, egner seg godt og lett til modifikasjoner for listen over standard konfigurasjoner og for mulige korreksjoner som skal utføres. Imidlertid kan en prosessor som er programmert for å utføre de nødvendige korreksjoner, for eksempel brukes istedenfor uten å avvike fra oppfinnelsens ramme.

Anordningens følsomhet for fasedreinings-variasjoner mellom signalene til den lokale taktgiver og taktgiveren som er detektert på linjen L, blir bestemt ved differansen d som kan påføres divisjonsfaktoren k for hver baud og derfor hver n.m.k-periode av signalet H til den lokale taktgiver. Faktoren k må være meget stor slik at virkningen av variasjonen d=1 som påføres, forblir begrenset (i størrel-sesorden 2% til 5%), noe som medfører en meget høy frekvens for signalet H. Det er imidlertid mulig å begrense denne frekvensen forutsatt at korreksjonen bare blir påført hver n.m av signalet H3 (baudperioder) for å redusere divisjonsfaktoren k i samme forhold.

Claims (15)

1. Fremgangsmåte for å regenerere, fra flernivå-signaler som mottas på en overføringskanal, et taktsignal som synkroniserer overføringen på denne kanalen av digitaliserte og kodede data, for derved å synkronisere et lokalt taktsignal (SA), omfattende det å posisjonere, med hensyn til den lokale taktgiver, et lesevindu (W) for å lese disse flernivå-signalene, og, dersom lesevinduet er ute av senter med hensyn til frekvensen eller fasen til det lokale taktsignalet, å resentrere hvert lesevindu, karakterisert ved å lokalisere topp-punkter (M) av flernivå-signalene som mottas, ved selektiv deteksjon av tidspunktene (ti) for når flernivå-signalenes deriverte endrer fortegn etter en vekstfase i absoluttverdi av disse flernivå-signalene.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at resentreringen av det lokale klokkesignalet omfatter det: - å bestemme amplitude-differansene mellom sampler tatt fra signalene under suksessive lesevinduer (W), for å oppnå en differanse-konfigurasjon svarende til hvert av disse vinduene, - å sammenligne hver differanse-konfigurasjon som er oppnådd, med en liste av tidligere gjenkjente og katalogiserte standard differanse-konfigurasjoner svarende til vinduer som innbefatter topp-punkter (M), og ved - eventuelt å resentrere hvert lesevindu ved å påføre frekvensen eller fasen til signalet fra den lokale taktgiver (SA) en forut bestemt korreksjon tilknyttet hver standard-konfigurasjon på listen i det tilfellet hvor differanse-konfigurasjonen som er oppnådd, svarer til en katalogisert standard-konfigurasjon.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at resentreringen av den lokale taktgivers (SA) fase og frekvens omfatter det å utføre en sammenligning med tidligere gjenkjente og katalogiserte standard differanse-konfigurasjoner på de mottatte signaler bare hvis amplituder (M) er høyere enn en terskelverdi (T+, T-).

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at resentreringen av den lokale taktgivers (SA) fase og frekvens utføres ved å velge de topp-punkter (M) hvis amplitude er lik det høy-este nivå av flernivå-signalene som utsendes på overføringskanalen.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved det å måle amplituden av de mottatte signaler hovedsakelig ved det tidspunkt som svarer til midten av hvert sentrerte eller resentrerte vindu.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved det å resentrere det lokale taktsignals frekvens eller fase ved å påføre en korreksjon (+d eller -d) til en divisjonsfaktor for en referansefrekvens(H).

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved det å velge en påføringsfrekvens av den korreksjon som skal utføres på divisjonsfaktoren (k).

8. Anordning for å regenerere, fra flernivå-signaler som mottas på en overfør-ingskanal (L), et taktsignal som synkroniserer overføringen på denne kanalen av digitaliserte og kodede data, for derved å synkronisere et lokalt taktsignal (SA), omfattende organer (4) for å posisjonere, med hensyn til den lokale taktgiver, et lesevindu (W) for å lese disse flernivå-signalene, samplingsorganer (5) for å sample flernivå-signalene, samt, dersom lesevinduet er ute av senter i forhold til signalene, resentreringsorganer for å resentrere det lokale taktsignalers frekvens og fase, karakterisert ved at anordningen omfatter organer (7-10) for å lokalisere topp-punkter (M) av flernivå-signalene som mottas ved selektiv deteksjon av de tidspunkter (ti) når flernivå-signalenes deriverte endrer fortegn etter en vekstfase i absoluttverdi av disse flernivå-signalene.

9. Anordning ifølge krav 8, karakterisert ved at den omfatter et sett (7-13) for å bestemme amplitude-differanser mellom sampler tatt fra flernivå-signalene i løpet av suksessive lesevinduer, for så å oppnå en differanse-konfigurasjon som svarer til hver av disse vinduene, sammenlikningselementer (14 - 16) for å sammenlikne hver oppnådde differanse-konfigurasjon med en liste over tidligere gjenkjente og katalogiserte standard differanse-konfigurasjoner som svarer til lesevinduer omfattende topp-punkter, idet resenteringsorganet er i stand til å eventuelt å påføre en forut bestemt korreksjon tilknyttet hver standard konfigurasjon på listen i tilfelle den oppnådde differanse-konfigurasjonen svarer til en katalogisert standard differanse-konfigurasjon, for derved å resentrere hvert lesevindu.

10. Anordning ifølge krav 9, karakterisert ved at settet (7- 13) for å danne differanse-konfigurasjonene, omfatter organer (7, 8) for å bestemme et fortegn av differansene mellom digitaliserte sampler som er suksessivt tatt og digitalisert, samt organer (9,10) for å lokalisere topp-punkter ved å ta hensyn til fortegnet til differansene.

11. Anordning ifølge krav 9, karakterisert ved at sammenlikningselementene (14 - 16) til hvert sett av differanser omfatter organer for å danne digitale ord som er representative for differanse-konfigu rasjonene mellom samplene tatt i samme lesevindu (W), samt lagringsorganer (16) for å angi korreksjoner som må utfører for å resentrere den lokale taktgivers frekvens eller fase.

12. Anordning ifølge krav 8 eller 9, karakterisert ved at den lokale taktgiver (SA) omfatter en seriekopling av et første divisjonselement (1) for å dividere en referansefrekvens (H) med en regulerbar divisjonsfaktor (k) forbundet med sammenligningsanordningen, et andre divisjonselement (2) med en divisjonsfaktor (m) for å frembringe et signal (H2) ved bitfølgefrekvensen og et tredje divisjonselement (3) med en divisjonsfaktor (n) som frembringer et signal (H3) ved baudfølge-frekvensen av mottaks-signalene.

13. Anordning ifølge ethvert av kravene 8 til 10, karakterisert ved at den omfatter organer (11 -13) for å velge de mottatte signaler hvis amplitude overstiger en fast terskelverdi (T+, T-).

14. Anordning ifølge ethvert av kravene 8 til 10, karakterisert ved at den omfatter organer for å detektere amplituden til de mottatte signaler hovedsakelig ved det tidspunkt som svarer til midten av det sentrerte eller resentrerte vindu.

15. Anordning ifølge ethvert av kravene 8 til 10, karakterisert ved at den omfatter en fase- eller låse-indikator for et validert signal-operativsystem (6).