NO315500B1 - Fremgangsmåte og innretning for behandling av en gass ved avkjöling og kontakt med et lösemiddel - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte og et anlegg for behandling av en gass som omfatter uønskede bestanddeler og spesielt for behandling av en naturgass for å fjerne alle eller i det minste mesteparten av de bestanddeler som kan være skadelige for transporteringen eller anvendelsen derav.

En gass som er fremstilt i et industrielt anlegg, f.eks. fra et raffineri, kan omfatte bestanddeler som ansees som uønskede under transportering og/eller anvendelse derav. Slike bestanddeler er, i form av ikke-begrensende eksempler, sure gasser så som C02 eller H20, eller en inert gass så som nitrogen.

En vanlig anvendt fremgangsmåte består av gjennomføring av et absorp-sjonstrinn ved å bringe gassen som skal behandles i motstrøms kontakt med et løsemiddel i en kolonne, idet løsemidlet spesielt gjør det mulig å ekstrahere selektivt én eller flere bestanddeler i gassen, hvoretter løsemidlet regenereres ved hjelp av destillasjon under redusert trykk. En slik driftsmetode, vist på fig. 1, er mer spesielt egnet til å fjerne urenheter eller i det minste til å skille fra én eller flere bestanddeler som er til stede i forholdsvis små mengder i gassen. Den består i å forhåndsavkjøle gassen som skal behandles og i å anvende et løsemiddel ved lav temperatur for å gjennomføre absorpsjonstrinnet. En slik fremgangsmåte kan imidlertid bli kostbar dersom innholdet av bestanddeler er høyt, på grunn av behovet for å sirkulere og destillere store mengder løsemiddel med et høyt inn-hold av bestanddeler som skal skilles fra gassen som skal behandles. Destillasjon av løsemidlet er faktisk generelt en relativt kostbar operasjon som krever oppvarming av kolonnen ved bunnen og avkjøling ved toppen.

Det har nå blitt funnet en ny gassbehandlingsmetode som har løst ulem-pene ved tidligere teknikk, og som spesielt reduserer kostnadene ved løsemid-delbehandling og mengdene som er nødvendig for å behandle gassen. En slik fremgangsmåte er spesielt velegnet dersom gass-bestanddelen(e) er til stede i relativt store mengder.

Fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen består spesielt i gjennomføring av, i en enkelt vekslingssone, absorpsjon av bestanddelene som gassen inneholder og regenerering av løsemidlet som anvendes for å absorbere bestanddelene.

Foreliggende oppfinnelse angår således en fremgangsmåte for behandling av en gass G, som omfatter én eller flere bestanddeler som skal fjernes. Den er kjennetegnet ved at den omfatter minst de følgende trinn: (a) Gassen som skal behandles, G, blandes minst delvis med et løsemiddel,

S, utvalgt for selektivt å holde tilbake minst én av bestanddelene i gassen,

idet løsemiddel S kommer minst delvis fra trinn (d);

(b) blandingen av gass G og løsemiddel S avkjøles ved sirkulasjon i minst én varmevekslingssone slik at det ved utgangen av nevnte varmevekslingssone oppnås minst en gassfase, G1t utarmet på minst én av bestanddelene som skal separeres, og en løsemiddelfase S1t anriket på bestanddeler

som skal separeres;

(c) den anrikede løsemiddelfase S1 skilles fra gassfasen G,, idet den anrikede løsemiddelfase S1 resirkuleres til varmevekslingssonen for å avkjøle gass/løsemiddel-blandingen (trinn b), idet løsemiddelfasen S, ved utgangen av varmevekslingssonen består av minst en gassfase G2 anriket på

bestanddeler som skal separeres og en flytende løsemiddelfase S, og

(d) gassfasen G2 og den flytende løsemiddelfase S fra trinn (b) separeres, og løsemiddelfasen, som i det minste er frigjort fra bestanddelen(e) som skal separeres, resirkuleres til trinn (a).

I henhold til én utførelse ekspanderes minst en del av løsemiddelfasen S1 fra trinn (c) før den resirkuleres til trinn (b).

Gass/løsemiddel-blandingen og løsemiddelfasen anvendt som kjølemiddel sirkulerer f.eks. inne i varmevekslingssonen i motstrøm.

I henhold til én utførelse av oppfinnelsen avkjøles minst en del av gassfasen G, fra trinn (b), fortrinnsvis ved ekspansjon i en turbin, og den føres f.eks. til varmevekslingssonen for å avkjøle gass/løsemiddel-blandingen.

I henhold til én utførelse sendes minst en del av løsemiddelfasen S1 fra trinn (c) til et komplementært regenereringstrinn gjennomført ved ekspansjon og/eller oppvarming og/eller destillasjon.

Når trinn (c) er fullført, skilles f.eks. en første gassfraksjon fra løsemiddel-fasen ved ekspansjon og/eller oppvarming for å anrike løsemiddelfasen.

Fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen gjennomføres f.eks. i tempera-turområder ved utgangen av trinn (b) på mellom f.eks. -20°C og -100°C.

I henhold til én utførelse av fremgangsmåten gjennomføres minst trinn (b) og (c) med flere operasjoner utført i kontaktsoner, idet gassfasen G, oppnådd ved utgangen av kontaktsonen sendes til neste kontaktsone i+1, og gassfasen G2 anriket på bestanddeler sendes til tidligere kontaktsone i-1.

Fremgangsmåten anvendes eksempelvis for å behandle en gass som omfatter minst sure gasser, gassfasen G, utarmet på bestanddeler omfattende minst én sur gass så som karbondioksyd C02 eller hydrogensulfid H2S, og løsemidlet S blandet med gassen som skal behandles er f.eks. et fysikalsk løsemiddel så som en alkohol så som metanol eller etanol, en eter så som metylpropyleter, etylpropyleter, metyltertiobutyleter eller propylenkarbonat eller metoksyetanol.

Det er også mulig å anvende fremgangsmåten for behandling av en gass omfattende f.eks. minst hydrogen eller nitrogen, fraksjonen separerert fra den behandlede gass omfattende f.eks. minst ett hydrokarbon så som metan, etan, propan, butan og/eller pentan, idet gassen som skal behandles omfatter minst hydrogen og nitrogen.

I henhold til en annen anvendelsesmetode omfatter gassen som skal behandles f.eks. vann, et løsemiddel som er blandbart med vann så som metanol kan f.eks. anvendes, og en fraksjon av den flytende løsemiddelfase S fra trinn (b) bringes i kontakt, i en motstrøms kontaktsone, med minst en fraksjon av gassen som skal behandles, ved å trekke ut f.eks. fra kontaktsonen, f.eks. ved toppen, en gass belastet med løsemiddel, som f.eks. deretter sendes til trinn (a), og ved å trekke ut fra bunnen av kontaktsonen en i hovedsak løsemiddel-befridd vandig fase.

Foreliggende oppfinnelse angår også en innretning for behandling av en gass G omfattende én eller flere bestanddeler som skal fjernes.

Innretningen kjennetegnes ved at den omfatter en kombinasjon av:

minst én varmevekslingssone,

tilførselsrørledninger for innføring av den gass som skal behandles og

minst en løsmiddelfase i vekslingssonen,

anordning for skilling av den behandlede gass og løsemiddelfasen etter gjennomgang gjennom vekslingssonen, idet separasjonsanordningen f.eks. er forbundet med minst en rørledning konstruert for å føre ut den behandlede gass og en rørledning konstruert for å føre ut løsemiddelfasen anriket på bestanddeler, idet utførselsrørledningen for løsemiddelfasen anriket på bestanddeler er forbundet med varmevekslingssonen,

minst én rørledning konstruert for å føre ut løsemiddelfasen som har strømmet forbi varmevekslingssonen, anordning for å skille løsemiddelfa-sen i minst en gassfase og en flytende fase, og rørledninger konstruert for å føre ut de to separerte faser, idet utførselsrørledningen for den flytende løsemiddelfase er forbundet med tilførselsrørledningen for løsemiddelfa-sen.

Varmevekslingssonen omfatter f.eks. én eller flere platevekslere.

Innretningen er f.eks. utstyrt med anordning for ekspandering av den behandlede gassfase og/eller løsemiddelfasen anriket på minst én av bestanddelene.

Varmevekslingssonen er f.eks. konstruert for å oppnå motstrøms sirkulasjon for løsemiddelfasen S1 og dampfasen frembrakt ved oppvarming i vekslingssonen.

I forhold til de forskjellige fremgangsmåter anvendt og beskrevet i tidligere teknikk, gir fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen spesielt de følgende fordeler:

den sparer

<*> anvendelse av store kontaktkolonner under trykk,

<*> det at gassen må bringes til et tilstrekkelig lavt trykk før gjennom-føring av prosessen,

<*> destillasjonsprosessene, og

den muliggjør:

<*> oppvarming av løsemidlet under avkjøling av blandingen av gass og løsemiddel, noe som muliggjør forbedring av løsemiddelkraften og selektiviteten for det anvendte løsemidlet.

Andre trekk og fordeler ved oppfinnelsen vil bli tydelige ved lesing av den følgende beskrivelse av ikke-begrensende eksempler, med referanse til de med-følgende tegninger, hvor: Fig. 1 viser skjematisk en behandlingsprosess i henhold til tidligere teknikk, fig. 2 illustrerer skjematisk trinnene i prosessen i henhold til oppfinnelsen,

spesielt gjennomført i én enkelt varmevekslingssone,

fig. 3 viser en variant av gjennomføring av prosessen hvor den behandlede gass anvendes for å medvirke til avkjøling,

fig. 4 viser en utførelsesvariant av fig. 3,

fig. 5 er angitt for å illustrere et numerisk eksempel på gjennomføring av

prosessen,

fig. 6 viser skjematisk en utførelsesvariant hvor gass-strømmen som skal

behandles skilles før gjennomføring av prosessen,

fig. 7 viser en fremgangsmåte med to trinn, og

fig. 8 er en variant av fig. 7,

fig. 9 viser skjematisk et eksempel på gjennomføring av prosessen med

flere trinn,

fig. 10 er en utførelsesvariant hvor den behandlede gass samtidig bringes i

kontakt med og separeres fra løsemidlet og

fig. 11 er en utførelsesvariant hvor løsemidlet anriket på bestanddeler be-fris fra disse i varmevekslingssonen.

Fig. 1 viser skjematisk en fremgangsmåte som er vanlig anvendt i henhold til tidligere teknikk; en fremgangsmåte som består av gjennomføring av et ab-sorpsjonstrinn ved å bringe gassen som skal behandles i motstrøms kontakt med et løsemiddel i en kolonne, hvor løsemidlets oppgave er spesielt å ekstrahere selektivt én eller flere bestanddeler som gassen som skal behandles inneholder, og deretter å regenerere løsemidlet ved destillasjon under redusert trykk.

Gassen som skal behandles føres inn i kolonne C1 gjennom rørledning 1, et løsemiddel føres inn ved toppen av kolonne Ct gjennom rørledning 3 og strømmer ut av kolonnen gjennom rørledning 4 belastet med bestanddeler som skal fjernes fra gassen. Ved toppen av kolonne C1 føres den behandlede gass, dvs. utarmet på bestanddeler, ut gjennom rørledning 2. Løsemidlet som er rikt på bestanddeler og som kommer fra kolonnen, føres gjennom veksler E1( hvoretter det ekspanderes gjennom ekspansjonsventil V,. Det destilleres deretter under redusert trykk i kolonne C2. Bestanddelen(e) skilt fra den behandlede gass føres ut ved toppen av kolonne C2 gjennom rørledning 5. Det utarmede løsemiddel suges ut ved bunnen av kolonne C2 ved hjelp av sirkulasjonspumpe P, og resirkuleres til toppen av kolonne Cv

Det anvendte løsemiddel kan være et kjemisk løsemiddel, f.eks. et amin, eller et fysikalsk løsemiddel, så som en alkohol som f.eks. metanol, eller en eter så som dimetyltetraetylenglykol (DMETEG).

Dersom løsemidlet er et fysikalsk løsemiddel, er det velkjent at det i en-kelte arbeidssituasjoner er mulig å forbedre løsemiddel-kraften og selektiviteten av dette fysikalske løsemiddel ved drift ved f.eks. en temperatur under omgivel-sestemperaturen.

En slik fremgangsmåte er spesielt velegnet til å fjerne urenheter eller i det minste til å skille fra én eller flere bestanddeler som er til stede i relativt små mengder i gassen.

Dersom innholdet er høyt, kan fremgangsmåten bli kostbar, spesielt på grunn av nødvendigheten av å sirkulere og destillere store mengder løsemiddel tungt belastet med bestanddeler som skal separeres fra gassen.

Destillasjon av løsemidlet er generelt en forholdsvis kostbar operasjon, som krever at kolonnen oppvarmes ved bunnen og avkjøles ved toppen.

Prinsippet for fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen, vist skjematisk på fig. 2, er forklart ved hjelp av ikke-begrensende eksempel for behandling av en naturgass eller en raffinerigass.

Gassen som skal behandles, og som inneholder f.eks. minst én bestanddel A som skal fjernes, så som C02, strømmer gjennom rørledning 10.

Før den føres inn i veksler E2> blandes den f.eks. med et flytende løsemid-del S, som strømmer inn gjennom rørledning 11, som er forbundet med rørled-ning 10. Gass/løsemiddel-blandingen strømmer gjennom veksler E2, hvor den avkjøles ved hjelp av en løsemiddelfase S1f som føres inn i veksleren gjennom rørledning 14 og som sirkulerer i motstrøm i forhold til gass/løsemiddel-blandingen.

I veksler E2 samler løsemidlet S i gass/løsemiddel-blandingen, som sirkulerer i en medstrøms strøm i forhold til gassen som skal behandles, opp bestanddelene) som skal skilles fra og som er til stede i gassen, helt eller delvis. Blandingen inne i veksleren blir etterhvert en blanding som utgjøres av et løsemiddel belastet med bestanddeler A som skal skilles fra og en gass utarmet på slike bestanddeler.

En stoffveksling finner sted mellom løsemiddelfasen S og den gass som skai behandles, mens varmevekslingen finner sted mellom gass/løsemiddel-blandingen og løsemiddelfasen S,, som fortrinnsvis sirkulerer i motstrøm.

Ved utgangen av veksler E2 føres gass/løsemiddel-blandingen inn i separasjonsbeholderen B1 og skilles i en gassfase G1 utarmet på bestanddeler A som skal skilles fra, som føres ut gjennom rørledning 13, og en løsemiddelfase S1 anriket på bestanddeler A som skal skilles fra, ført ut gjennom rørledning 14 utstyrt med en ekspansjonsventil V2. Den ekspanderte løsemiddelfase føres f.eks. inn i veksler E2, hvor den oppvarmes ved varmeveksling med gass/løsemiddel-blandingen som avkjøles. En gassfase G2, rik på bestanddeler A, produseres derved. Løsemiddelfasen, som er anriket på bestanddeler A og oppvarmet, føres ut av veksler E2 gjennom rørledning 15 og føres inn i separasjonsbeholder 82 og ved utgangen av denne oppnås en anriket gassfase G2 som føres ut gjennom rørled-ning 16, og den oppnådde løsemiddelfase føres ut gjennom rørledning 17 og resirkuleres eventuelt ved hjelp av en pumpe P2 gjennom rørledning 11 for å bli blandet med gassen som skal behandles tilført gjennom rørledninglO.

Fremgangsmåten i henhold til eksemplet gjennomføres eksempelvis ved at det anvendes minst de følgende suksessive trinn: (a) Gassen G som skal behandles blandes minst delvis med et løsemiddel S,

valgt for å opprettholde selektivt minst én bestanddel A som skal skilles fra,

idet løsemiddel S resulterer minst delvis fra trinn (d);

(b) blandingen av gass G og løsemiddel S avkjøles ved at de sirkuleres i minst én varmevekslingssone slik at det ved utgangen av varmevekslingssonen oppnås minst en gassfase G,, utarmet på minst én av bestanddelene A som skal skilles fra gassen, og en løsemiddelfase Su anriket på

bestanddeler som skal skilles fra;

(c) den anrikede løsemiddelfase S1 skilles fra gassfasen G1 og den anrikede løsemiddelfase S1 resirkuleres til varmevekslingssonen for å avkjøle gass/løsemiddel-blandingen (trinn b), idet den anrikede, oppvarmede lø-semiddelfase S, f.eks. består av, ved utgangen av varmevekslingssonen, minst en gassfase G2 anriket på bestanddeler som skal skilles fra og en

flytende løsemiddelfase S, og

(d) gassfase G2 og flytende løsemiddelfase S fra trinn (c) skilles fra, og løse-middelfasen, som i det minste er frigjort fra bestanddelen(e) som skal skilles fra, resirkuleres til trinn (a).

Fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen gjør det med fordel mulig å utføre, innen den samme varmevekslingssone, absorpsjon av bestanddelene som skal elimineres i gassen som skal behandles ved hjelp av løsemidlet blandet med gassen, idet blandingen avkjøles inne i vekslingssonen, samtidig som løsemid-delfasen, anriket på bestanddeler som skal skilles fra, anvendt som et kjølemid-del, regenereres.

Når den behandlede gass G, forlater separasjonsbeholder B1 gjennom rørledning 13, kan det med fordel gjennomføres en varmeveksling mellom denne kalde gass og gass/løsemiddel-blandingen som skal avkjøles, gjennomført f.eks. i overensstemmelse med diagrammet på fig. 3.

I dette utførelseseksempel avkjøles gass-løsemiddel-blandingen som sirkulerer i veksler E3 ved hjelp av samtidig varmeveksling med minst en del av lø-semiddelfasen S1 fra separasjonsbeholder B1t resirkulert til veksler E3 gjennom rørledning 14, og minst del G1 av den behandlede gass fra separasjonsbeholder BlP resirkulert gjennom rørledning 13 til veksler E3. Det er også mulig å skille fra den behandlede gass fra beholder B1 og føre ut minst en del av denne gass direkte uten å la den strømme forbi veksleren, mens en del resirkuleres til veksler E3 gjennom rørledning 13. Gassfasen føres deretter ut gjennom rørledning 18 etter at den er blitt oppvarmet.

For å frembringe minst delvis regenerering av løsemiddelfasen og for å være i stand til å avkjøle blandingen av gass og løsemiddel, ekspanderes f.eks. den anrikede løsemiddelfase S, fra beholder B1 ved at den føres gjennom en ekspansjonsventil V2 eller i en turbin. I sistnevnte tilfelle blir f.eks. fortrinnsvis den mekaniske ekspansjonsenergi gjenvunnet og anvendt f.eks. for å drive pumpe P2, noe som muliggjør resirkulering av løsemiddelfasen befridd for minst en del av bestanddelene som skal skilles fra for å bli blandet med gassen som skal behandles.

Varmevekslingen som skjer i løpet av trinn (b) gjennomføres fortrinnsvis ved hjelp av en motstrøms sirkulasjon av gass/løsemiddel-blandingen og de andre fluider, slik at effektiviteten av avkjølings- og oppvarmingsoperasjonene, som f.eks. gjennomføres samtidig i løpet av trinn (b), forbedres.

Avkjølingen som er nødvendig for å gjennomføre trinn (b), kan tilveiebrin-ges ved hjelp av hvilken som helst anordning kjent av fagmannen.

Fig. 4 viser en variant av fig. 3 hvor gassfasen G1 fra separasjonsbeholder B, avkjøles før den anvendes for å avkjøle minst en del av gass/løsemiddel-blandingen i veksler E3.

For å oppnå dette føres gassfasen fra separasjonsbeholder B1 gjennom en turbin T,, hvor den ekspanderes for å senke dens temperatur før den føres inn i veksler E3. Ekspansjonsenergien gjenvinnes f.eks. for å rekomprimere gassen G, som forlater veksler E3 gjennom rørledning 18 i kompressor Kt, som drives f.eks.

ved hjelp av turbin Tv

Det er også mulig å anvende denne ekspansjonsenergi f.eks. for å rekomprimere gassfraksjonen G2, som tilføres gjennom rørledning 16, og som er anriket på bestanddeler som skal skilles fra.

I henhold til en annen utførelse kan det f.eks. anvendes et kjølefluid som eksempelvis kommer fra en ytre avkjølingssyklus.

Varmevekslingene som gjennomføres i løpet av trinn (b) kan gjennomføres i én eller flere varmevekslingssoner som arbeider parallelt og/eller i serie.

Varmevekslingsonen(e) omfatter f.eks. én eller flere skall-og-rør-vekslere og/eller platevekslere.

Platevekslere har spesielt den fordel at de muliggjør varmevekslinger mellom flere fluider, så vel som motstrøms vekslinger.

Disse varmevekslere kan f.eks. være platevekslere laget av loddet alumi-nium eller platevekslere faget av f.eks. rustfritt stål.

Det interessante ved prosessen i henhold til oppfinnelsen vil bli tydelig ved gjennomlesing av beskrivelsen av et numerisk eksempel i det følgende, beskrevet i forbindelse med fig. 5, som er forskjellig fra innretningen på fig. 3 ved at en separasjonsbeholder er lagt til etter beholder B,.

Eksempel 1

En gass som skal behandles og med en molar sammensetning uttrykt i molfraksjoner på ca. 50% CH4 og 50% C02, strømmer inn gjennom rørledning 10 ved et trykk i størrelsesorden 6 MPa. Før den føres inn i vekslingssone E3> blandes den med et løsemiddel som strømmer inn gjennom rørledning 11.

Løsemidlet består f.eks. av metanol inneholdende f.eks. 10% vann, uttrykt i molfraksjon.

I henhold til et prinsipp i hovedsak identisk til det som er beskrevet på fig. 3, avkjøles blandingen av gass og løsemiddel i veksler E3 i dette eksempel til en temperatur på -20°C. I separasjonsbeholder B1 skilles en gassfase G1 og en lø-semiddelfase S-i, og gassfasen føres ut gjennom rørledning 13 og løsemiddelfa-sen gjennom rørledning 14, utstyrt med en ekspansjonsventil V2.

Molfraksjonen av C02 i den behandlede gassfraksjon G1 ført ut gjennom rørledning 13 representerer eventuelt bare 25% av CH4/C02-blandingen. Denne gassfraksjon føres f.eks. inn i veksler E3, hvor den varmes opp før den føres ut gjennom rørledning 18.

Løsemiddelfasen S 1f ført ut gjennom beholder B„ ekspanderes gjennom ventil V2. En flytende løsemiddelfase og en gassfase oppnås således og skilles i separasjonsbeholder B,1P idet trykket i separasjonsbeholderen i dette eksempel er 3 MPa.

Gassfasen som ble separert i beholder B„, føres ut gjennom rørledning 19 og føres inn veksler E3, hvor den anvendes til avkjøling av gass/løsemiddel-blandingen. Den forlater denne veksler gjennom rørledning 19' før den eventuelt blandes med gassen som forlater veksler E3 gjennom rørledning 18. Den kan også anvendes som brenngass.

Løsemiddelfasen ført ut gjennom rørledning 20 føres inn i varmeveksler E3 for minst delvis å regenerere løsemidlet og for å tilveiebringe minst delvis avkjø-ling av gass/løsemiddel-blandingen. Den regenereres i denne veksler E3 ved varmeveksling i form av oppvarming og avkjøling av blandingen av gass og lø-semiddel som sirkulerer deri, f.eks. i en motstrøm. Etter å ha strømmet gjennom veksler E3 blir så en gassfase og en flytende fase oppnådd og ført gjennom rørledning 15 inn i separasjonsbeholder B2 for å bli separert, idet løsemiddelfasen befridd for minst en del av de absorberte bestanddeler som føres med i gassfasen, resirkuleres f.eks. ved hjelp av pumpe P2 til rørledning 11 for å bli blandet med gassen som skal behandles og som strømmer gjennom rørledning 10. Den C02-rike gassfase føres ut gjennom rørledning 16.

Dette eksempel illustrerer en fremgangsmåte som ved slutten av trinn (c) består i å skille fra løsemiddelfasen en første gassfraksjon ved oppvarming og/eller ekspansjon for å anrike f.eks. løsemiddelfasen på bestanddel(er) som skal skilles fra.

I henhold til en annen utførelse av prosessen er det også mulig å behandle en gass som inneholder vann og hydrokarboner tyngre enn metan og også sure gasser. En skisse som illustrert i diagrammet på fig. 6, og som er forskjellig fra fremgangsmåten beskrevet på figurer 2 og 5 ved at den omfatter et trinn for forhånds-fraskilling av gassen som skal behandles, er anvendt som eksempel.

Gassen som skal behandles skilles f.eks. i to fraksjoner eller deler før den føres inn i veksler E3.

For å oppnå dette anvendes følgende prosedyre:

Gassen som skal behandles strømmer gjennom rørledning 10, hvor den separeres i: <*> en første fraksjon F^ som utgjør f.eks. halvparten av den totale gass-strøm som skal behandles, og som føres gjennom rørledning 21 inn i kontaktkolonne C3, hvor denne første fraksjon bringes i motstrøms kontakt f.eks. med en løsemiddelfase som strømmer gjennom rørledning 22, idet

løsemiddelfasen omfatter f.eks. en blanding av metanol og vann;

<*> en andre fraksjon F2, som føres direkte inn i veksler E3 gjennom rørledning 23, idet de to fraksjoner bringes sammen før de føres inn i veksler E3.

I kolonne C3 belastes den første fraksjon F1 av gassen som skal behandles med løsemiddel, en i hovedsak løsemiddel-fri, vandig fase føres ut f.eks. ved bunnen av kolonnen gjennom rørledning 24 og en gassfase belastet med løse-middel, som er blandet f.eks. med den andre gass-fraksjon som strømmer gjennom rørledning 23 uten å strømme gjennom kolonne C3, føres ut ved toppen av kolonnen gjennom rørledning 25. Den gassformige blanding som oppnås på denne måte, blandes f.eks. med en løsemiddelfase som strømmer inn gjennom rørledning 11. Blandingen av gass og løsemiddel avkjøles deretter i veksler E3 og behandles i overensstemmelsen med prinsippet for fremgangsmåten beskrevet i forbindelse med fig. 3.

Tre faser oppnås således ved utgangen av veksler E3 og separeres i separasjonsbeholder B„ en gassfase som utgjør den behandlede gass som føres ut gjennom rørledning 13, en flytende hydrokarbonfase som føres ut gjennom rør-ledning 30 og en løsemiddelfase anriket på sur gass, f.eks. ført ut gjennom rør-ledning 14. Løsemiddelfasen anriket på sure gasser ekspanderes f.eks. ved hjelp av ventil V2 før den føres inn i separasjonsbeholder B„ hvor det ved utgangen oppnås en gassfase som føres ut gjennom rørledning 19, mens løsemiddelfasen anriket på sure gasser føres ut og gjennom rørledning 20 føres inn i veksler E3, hvor den regenereres, f.eks. i henhold til skissen vist på fig. 2. Ved utgangen av separasjonsbeholder B2 deles den regenererte løsemiddelfase som kommer fra rørledning 17 og suges inn ved hjelp av pumpe P2, i minst to fraksjoner ved hjelp av fordelingsventil V6. En første fraksjon får så strømme gjennom rørledning 11 for å bli blandet med gassen som skal behandles og som sirkulerer i rørledning 23, mens en andre fraksjon får strømme gjennom rørledning 22 mot den øvre del av kolonne C3.

I dette eksempel på gjennomføringen av fremgangsmåten omfatter ut-gangsblandingen av gass og løsemiddel, ved utgangen av varmevekslingssonen, tre faser bestående av, foruten gassfase G1 og løsemiddelfase S,, en andre flytende fase, som trekkes ut gjennom rørledning 30 ved utgangen i veksler E3, ved separasjon i beholder B,.

Mer generelt tillater anordningen skjematisert på fig. 6 spesielt behandling av en gass som inneholder vann, idet det anvendte løsemiddel S utmerker seg spesielt ved at det kan blandes med vann. Metanol anvendes f.eks. ved at en fraksjon av løsemiddelfasen fra trinn (b) og minst en fraksjon av gass som skal behandles, bringes i kontakt, fortrinnsvis i en motstrøms kontaktsone C3, ved å trekke ut, f.eks. ved toppen av kontaktsonen C3, en gass belastet med løsemiddel som resirkuleres til trinn (a) og ved å trekke ut ved bunnen av denne sone en vandig fase i hovedsak fri for løsemiddel.

Fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen kan også med fordel anvendes for å skille fra en fraksjon anriket med minst én bestanddel, så som metan, etan, propan, butan og/eller pentan, fra en gassfase omfattende minst én lett gass så som hydrogen eller nitrogen, og det anvendte løsemiddel kan f.eks. bestå av en flytende hydrokarbonfase eller av et løsemiddel så som metanol.

Under drift f.eks. i henhold til skissen vist på fig. 6, er det mulig å behandle en naturgass som inneholder nitrogen, vann og hydrokarboner tyngre enn metan.

En metan-anriket gass føres ut gjennom rørledning 16 ved utgangen av separasjonsbeholder B2 og en nitrogen-anriket gass føres ut ved utgangen av veksler E3.

Løsemidlet anvendt for denne gjennomføring er f.eks. metanol eller et hydrokarbon eller en blanding av hydrokarboner.

Betingelsene anvendt for å gjennomføre en slik fraskilling illustreres f.eks. ved hjelp av følgende numeriske eksempel beskrevet i forbindelse med fig. 5.

Eksempel 2

Sammensetningen av den gassformige blanding som skal behandles, og som strømmer inn gjennom rørledning 10, uttrykt i molfraksjoner, er som følger:

75% CH«

25% N2

Inngangstrykket i denne gassformige blanding er i størrelsesorden 5 MPa. Denne gassformige blanding blandes med løsemidlet som strømmer inn gjennom rørledning 11, og som i dette eksempel består av isopentan.

Blandingen av gass og løsemiddel som således oppnås, avkjøles til en temperatur på -110°C inne i veksler E3.

Følgende faser oppnås ved utgangen av separasjonsbeholder B,:

<*> en gassfase omfattende en nitrogenfraksjon som representerer ca. 60% i molfraksjon av blandingen av metan og nitrogen, idet gassfraksjonen føres

inn i veksler E3, hvoretter den føres ut gjennom rørledning 18;

<*> en løsemiddelfase som ekspanderes ved hjelp av ventil V2, idet dampfasen og den flytende fase som resulterer fra denne ekspansjon separeres i separasjonsbeholder B„, idet trykket i beholderen er f.eks. 3 MPa.

Løsemiddelfasen fra separasjonsbeholder B„ føres gjennom rørledning 20 inn i veksler E3, hvor den regenereres ved oppvarming og avkjøling av blandingen av gass og løsemiddel, som sirkulerer f.eks. i en motstrøm. En gassfase og en flytende fase blir således oppnådd og separert i separasjonsbeholder B2. Den flytende løsemiddelfase resirkuleres ved hjelp av pumpe P2, og gassfasen som inneholder ca. 80% metan føres ut gjennom rørledning 16.

Det er også mulig å anvende en lignende anordning for å separere metan fra en annen lett gass så som hydrogen.

Den kan også anvendes for å separere andre hydrokarboner enn metan, f.eks. etan, propan, butan og/eller pentan, fra en lett gass som omfatter f.eks. hydrogen eller nitrogen.

Behandling av gassen og spesielt fraskilling av minst én av bestanddelene A fra denne kan forbedres ved anvendelse av ett eller flere trinn, så som de som er beskrevet på figurer 3 og 4, og f.eks. anordnet i serie.

Fig. 7 viser skjematisk et eksempel på en variant av en innretning som mu-liggjør drift med to trinn anordnet med det ene etter det andre og arbeidende i henhold til et prinsipp som i hovedsak er identisk med det som er beskrevet i f.eks. figurer 3 og 4.

Det første trinn omfatter en veksler E4, en separasjonsbeholder B41 anbrakt etter veksleren, en ekspansjonsventil V41 anbrakt på retur-rørledningen 54 som har som oppgave å sende løsemiddelfasen tilbake til veksler E4, en separasjonsbeholder B42 og en resirkuleringspumpe P4, samt tilførsels- og utførselsrørlednin-ger for forskjellige fluider, idet disse ulike elementer er anordnet i henhold til en system som tilsvarer det som er vist på fig. 2.

Det andre trinn omfatter på lignende vis en veksler E5, en separasjonsbeholder B51 anordnet etter veksleren, en ekspansjonsventil V51 anordnet på retur-rørledningen 54 som har til oppgave å sende løsemiddelfasen tilbake til veksler E5, en separasjonsbeholder B52, en kompressor K og en resirkuleringspumpe P5, samt tilførsels- og utførselsrørledninger for ulike fluider, en turbin T7 eller hvilket som helst utstyr som kan avkjøle en gassfase når gassfasen ekstraheres fra separasjonsbeholder BS1. Disse elementer og skissen derav er minst delvis beskrevet f.eks. på figurer 3 og 4.

Den behandlede gassfase som kommer fra turbin T7 sirkuleres mot veksler E5, deretter veksler E4. Veksler-røHedningen beregnet på den behandlede gass fra separasjonsbeholder B41 er forbundet med inngangen til veksleren E5. Gjennomføring av prosessen i henhold til fig. 7 foretas f.eks. som følger: Gassen som skal behandles strømmer inn gjennom rørledning 10, og minst en del av gassen behandlet i det andre trinn resirkuleres gjennom rørled-ning 40 etter å ha strømmet inne i kompressor K.

En løsemiddelfase som kan blandes med de to kombinerte gassfraksjoner føres inn gjennom rørledning 11. Denne gass/løsemiddel-blanding føres deretter inn i veksler E4.

Den således oppnådde blanding behandles ved nivået for det første trinn E4 i henhold til en prosedyre identisk til den som er beskrevet i forbindelse med f.eks. fig. 2. Blandingen avkjøles i veksler E4 ved varmeveksling med en løsemid-delfase S1 som kommer fra separasjonsbeholder B41, og som ble ekspandert ved hjelp av ekspansjonsventil V41 før den ble reinjisert inn i veksler E4. Ved utgangen av veksler E4 separeres blandingen av den behandlede gass og løsemiddelfasen i en separasjonsbeholder B42 i overensstemmelse med trinnene beskrevet på fig. 2.

Under varmevekslingen i veksler E4 oppvarmes løsemiddelfasen S, og ved utgangen av veksler E4 oppviser den en væske/damp-form som tilføres separasjonsbeholder B42, hvor den skilles i minst en gassfraksjon anriket på bestanddeler som skal skilles fra, og som føres ut gjennom rørledning 16, og en løsemid-delfase S befridd for minst en del av bestanddelen(e) ført med i gassfasen. Denne rensede løsemiddelfase resirkuleres ved hjelp av pumpe P4 mot rørledning 11 for å bli blandet med gassblandingen som skal behandles.

Gassfraksjonen som resulterer fra separasjonsoperasjonen i separasjonsbeholder B41 sendes, heit eller delvis, gjennom rørledning 50 til det andre trinn og føres spesielt inn i den andre veksler E5. Den er på forhånd blitt blandet med et løsemiddel, som får strømme inn gjennom rørledning 51.

Blandingen av gass som skal behandles og løsemiddel avkjøles i veksler E5 ved hjelp av varmeveksling med løsemiddelfasen som får strømme inn gjennom rørledning 54 på den ene side og med minst en del av gassfraksjonen som kommer fra separasjonsbeholder B51 på den annen side, og avkjøles ved hjelp av turbin T7.

Den oppnådde blanding ved utgangen til veksler E5 separeres i separasjonsbeholder B51 ved utgangen hvor det oppnås en gassfase og en løsemiddel-fase, idet fasene sendes henholdvis til turbinen T7 og ekspansjonsventilen V51.

Gassfasen ekspanderes eksempelvis gjennom turbin T7 før den føres inn i veksler Es for å bli anvendt som et kjølemiddel, hvor den avkjøles og deretter fø-res inn i varmeveksleren E4 i det første trinn.

Løsemiddelfraksjonen fra separasjonsbeholder B51 føres etter at den er ekspandert gjennom ekspansjonsventil V51 gjennom rørledning 54 inn i veksler E5, hvor den regenereres ved oppvarming gjennom varmeveksling med gass/løsemiddel-blandingen. Den således oppnådde væske/damp-blanding føres deretter ut gjennom rørledning 55 mot separasjonsbeholder BS2. Etter separasjon føres den oppnådde gassfase inn i kompressor K for å bli rekomprimert før den blandes med gassen som skal behandles, og den oppnådde løsemiddelfase suges eksempelvis inn i og resirkuleres ved hjelp av pumpe P3 og rørledning 51 ved inngangen til veksler Es til gasstilførsels-rørledning 50, hvor den blandes med gassen.

I diagrammet på fig. 7 omfatter hvert av trinnene E4, E5 en uavhengig lø-semiddel-sirkulasjonssløyfe som muliggjør f.eks. injisering av et løsemiddel ved hvert trinns nivå. Det er også mulig å operere med en enkelt sløyfe ved å tilføre løsemidlet bare i det første trinn i prosessen og ved at det f.eks. gjenvinnes ved det siste trinns nivå. Fig. 8 viser et annet utførelseseksempel hvor løsemiddelfasen skilles fra, ved utgangen til veksler E5 i det andre trinn, i separasjonsbeholder BS1. Den ekspanderes så og føres inn i veksler Es for å avkjøle blandingen av gass som skal behandles og løsemiddel. Ved utgangen av veksler Es føres løsemiddelfasen i væske/damp-form inn i separasjonsbeholder B41, og ved utgangen av denne oppnås en løsemiddelfraksjon som resirkuleres gjennom rørledning 44 til veksleren E4 i det første trinn. Fig. 9 viser skjematisk muligheten for å operere med hvilket som helst an-tall n trinn.

Gass som er utarmet på minst én bestanddel, f.eks. bestanddel A, som skal skilles fra og som kommer fra trinn i føres til neste trinn i+1, mens gassen anriket på konstituent A, som skal skilles fra og som kommer fra trinn i, føres til tidligere trinn i-1.

Fig. 10 viser skjematisk en spesiell utførelse av oppfinnelsen egnet for å redusere andelen av minst én bestanddel A som skal skilles fra gassen som skal behandles, omfattende et trinn hvor gassfasen G1 og en fraksjon på minst løse-middelfasen S1 bringes i motstrøms kontakt.

Den gjennomføres f.eks. som følger:

Gassen som skal behandles og som strømmer gjennom rørledning 10, blandes med et løsemiddel som strømmer gjennom rørledning 11 før den føres inn i veksler E3. Den gass/løsemiddel-blanding som således oppnås, avkjøles og føres deretter inn i separasjonsbeholder B, omfattende en kontaktsone C, f.eks. ved nivået for den øverste del derav.

Gassfraksjonen som resulterer fra skillingen av blandingen i beholderen bringes i motstrøms kontakt, f.eks. i kontaktsone C, med en løsemiddelfase som strømmer fra den øvre del av beholderen gjennom rørledning 60. Ved toppen av denne kontaktsone føres den behandlede gass ut fra beholderen gjennom rør-ledning 61 og føres inn i veksler E3, hvor den spesielt anvendes som kjølemiddel og som den går ut av gjennom rørledning 67.

Den fraseparerte løsemiddelfase ført ut gjennom rørledning 64 ekspanderes ved hjelp av en ekspansjonsventil V2, f.eks. anbrakt i rørledningen, idet væske/damp-blandingen oppnådd ved ekspansjon deretter føres inn i separasjonsbeholder B1V Løsemiddelfasen som ble oppnådd ved utgangen av denne separasjonsbeholder føres ut gjennom rørledning 65 og føres inn i veksler E3, hvor den regenereres ved hjelp av varmeveksling med blandingen av gass som skal behandles og løsemiddel. Væske/gass-blandingen som således oppnås, skilles deretter fra i separasjonsbeholder B2, ved hvis utgang en gassfase rik på bestanddel A føres ut gjennom rørledning 66 og en løsemiddelfase befridd for minst en del av bestanddel A suges ut ved hjelp av pumpe P2 for å bli delt i flere fraksjoner ved hjelp av f.eks. en fordelingsventil V. En løsemiddelfraksjon som er minst delvis befridd for bestanddel føres deretter gjennom rørledning 11 for å blandes med gassen som skal behandles, mens en del derav føres inn i veksler E3, avkjøles i denne veksler og føres inn f.eks. ved toppen av kontaktsone C i separasjonsbeholder B.

Kontaktsone C er f.eks. en pakket kolonne eller en kolonne med elementer

i form av plater.

Den kan også bestå av f.eks. en vertikalt anordnet veksler som f.eks. fun-gerer som en kolonneveksler. Kanalene i denne veksler, som eksempelvis er en plateveksler, tjener alternativt til at den kalde gass strømmer ut f.eks. ved toppen av kontaktsonen, som kan være underkastet et komplimentært kjøletrinn, f.eks. ved ekspansjon, og for å tilveiebringe motstrøms kontakt mellom gassen og lø-semidlet.

Løsemiddelfasen S1 kan f.eks. underkastes et ytterligere regenereringstrinn ved ekspansjon og/eller oppvarming, eksempelvis i en veksler oppvarmet ved hjelp av et eksternt fluid eller i en destillasjonskolonne.

På samme måte kan gassfasene G1 og G2 underkastes et komplimentært rektifiseringstrinn, f.eks. for å gjenvinne minst en del av det medførte løsemiddel.

Fig. 11 viser skjematisk en utførelsesvariant som spesielt fordelaktig gjen-nomfører samtidig fraskilling av gassfasen G2, generert ved oppvarming, under strømming gjennom en sone med varmeveksling for den flytende løsemiddelfase, ved hjelp av en motstrøms sirkulering av gassfase G2 med hensyn til den flytende løsemiddelfase S.

For å oppnå dette anbringes varmevekslingssonen eksempelvis slik at den muliggjør oppnåelse av slik motstrøms sirkulering, f.eks. ved at veksleren anbringes i en hovedsakelig vertikal eller skrånende posisjon.

Den flytende løsemiddelfase vil følge en nedadrettet strøm, mens gassfase G2 oppviser en oppadrettet motstrøms sirkulasjon. Dette muliggjør spesielt utfør-sel av dampfasen generert på den kaldeste side av veksleren eller i vekslersonen og spesielt begrensing av løsemiddet-innholdet i dampfasen som føres ut.

Veksler E3 anbringes f.eks. vertikalt.

I henhold til én utførelse av fremgangsmåten i hovedsak identisk med den som er beskrevet på figurer 3 og 4, blandes gassen som skal behandles og som strømmer inn gjennom rørledning 10, med et løsemiddel som strømmer inn gjennom rørledning 11, før den føres inn i veksler E3.

I henhold til prosessen beskrevet i det ovenstående føres løsemiddelfasen fra separasjonsbeholder Bt1 inn f.eks. ved toppen av veksler E3 og sirkulerer i en nedadrettet strøm i E3. Dampfasen genererert ved oppvarming oppviser en mot-strøms sirkulering.

Veksler E3 er f.eks. en plateveksler, idet avstanden mellom platene må være tilstrekkelig til å oppnå en hastighet for strømmen av damp-fasen som for-hindrer overføring av den flytende fase.

Ved toppen av veksler E3 gjenvinnes gassfasen eller dampfasen f.eks. gjennom rørledning 70, og den regenererte løsemiddelfase gjenvinnes ved bunnen av veksler E3 gjennom rørledning 71 og resirkuleres ved hjelp av pumpe P2.

De forskjellige utførelsesformer kan med fordel anvendes for å behandle ulike typer gass, f.eks. en metanrik trykksatt naturgass, en raffinerigass eller en syntetisk gass som inneholder hydrogen.

Bestanddelen(e) som skal skilles fra gassen som skal behandles, er f.eks. sure gasser så som C02 og/eller HZS.

I så fall anvendes det som løsemiddel et kjemisk eller fysikalsk løsemiddel.

Det anvendes fortrinnsvis et fysikalsk løsemiddel, f.eks. en alkohol så som metanol eller etanol, en eter så som f.eks. metylpropyleter, etylpropyleter, metyltertiobutyleter, propylenkarbonat, metoksyetanol.

Bestanddelen(e) som skal skilles fra gassen som skal behandles kan også være hydrokarboner så som etan, propan, butan, som f.eks. separeres fra metan. Én av bestanddelene som skal skilles fra kan også være metan, som f.eks. kan skilles fra en gass som inneholder hydrogen eller nitrogen.

I så fall er løsemidlet f.eks. en lett bensin som består f.eks. av en hydro-karbonfraksjon med fem eller seks karbonatomer pr. molekyl, eller et annet fysikalsk løsemiddel så som f.eks. metanol.

Trykket under hvilket fraskillingen gjennomføres (trykk for gassen som skal behandles) er i området mellom f.eks. 2 og 10 MPa. Blandingen av gass og lø-semiddel avkjøles til en temperatur i området mellom -20 og -100°C.

Prosessen i henhold til oppfinnelsen anvendes også med fordel for å behandle en gass som omfatter flere bestanddeler og spesielt for å skille fra denne gass en fraksjon omfattende f.eks. karbondioksyd, C02, og hydrogensulfid, H20, eller svoveldioksyd, S02, eller en fraksjon som består av en blanding av hydrokarboner, av en gass omfattende f.eks. forskjellige bestanddeler i blanding, så som f.eks. metan og hydrogen eller metan og nitrogen.

Det å arbeide trinnvis muliggjør også fraskilling av gassfraksjoner med ulike sammensetninger, f.eks. en første C02-anriket gassfraksjon, deretter en andre H2S-anriket gassfraksjon.

Claims (13)

1. Fremgangsmåte for behandling av en gass G omfattende én eller flere bestanddeler A som skal skilles fra, karakterisert ved at den omfatter minst følgende trinn (a) gassen som skal behandles (G) blandes minst delvis med et løsemiddel (S), som velges for selektivt å holde tilbake minst én av bestanddelene som skal skilles fra, idet løsemiddel (S) kommer minst delvis fra trinn (d); (b) blandingen av gass (G) og løsemiddel (S) avkjøles ved å sirkulere i minst én varmevekslingssone (E3) slik at det ved utgangen av varmevekslingssonen (E3) oppnås minst en gassfase (Gi), utannet på minst én av bestanddelene som skal skilles fra, og en løsemiddelfase (SO, anriket på bestanddeler som skal skilles fra; (c) den anrikede løsemiddelfase (Si) separeres fra gassfasen (Gi), idet den anrikede løsemiddelfase (Si) resirkuleres til varmevekslingssonen (E3) for å avkjøle gass/løsemiddel-blandingen (trinn b), idet løsemiddelfasen (Si) ved utgangen av varmevekslingssonen (E3) består av minst en gassfase (G2), anriket på bestanddeler A som skal skilles fra, og en flytende løsemiddelfase (S), og (d) gassfasen (G2) og den flytende løsemiddelfase (S) fra trinn (c) separeres, og løsemiddelfasen som i det minste er frigjort fra bestanddelen(e) som skal skilles fra, resirkuleres til trinn (a).

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at minst en del av løsemiddelfasen (Si) fra trinn (c) ekspanderes før den resirkuleres til trinn (b).

3. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av kravene 1 eller 2, karakterisert ved at gass/løsemiddel-blandingen og løsemiddelfasen anvendt som et kjølemiddel sirkuleres i en motstrøm i trinn (b).

4. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av kravene 1 til 3, karakterisert ved at minst en del av gassfasen (Gi) fra trinn (b) av-kjøles, fortrinnsvis ved ekspandering gjennom en turbin (T1), og føres inn i varmevekslingssonen for å avkjøle gass/løsemiddel-blandingen.

5. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av kravene 1 til 4, karakterisert ved at en første gassfraksjon skilles ved slutten av trinn (c) fra løsemiddelfasen ved ekspansjon og/eller ved oppvarming for å anrike løsemiddelfasen på bestanddeler A.

6. Fremgangsmåte ifølge hvilket helst av kravene 1 til 5, karakterisert ved at driftstemperaturen ved slutten av trinn (b) er i området mellom -20 og -100°C.

7. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av kravene 1 til 6, karakterisert ved at trinnene (b) og (c) minst repeteres under flere operasjoner gjennomført i kontaktsoner i, idet gassfasen (Gi), oppnådd ved utgangen av kontaktsone i, føres inn i den neste kontaktsone i+1 og gassfasen (G2), anriket på bestanddeler, føres inn i den foregående kontaktsone i-1.

8. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av kravene 1 til 7 for behandling av en gass som omfatter minst én sur gass, karakterisert ved at gassfasen Gi er utarmet på bestanddeler omfattende minst én sur gass så som karbondioksyd CO2 eller hydrogensulfid H20, og løsemidlet (S) som er anvendt og blandet med gassen som skal behandles er et fysikalsk løsemiddel så som en alkohol, f.eks. metanol eller etanol, en eter så som metylpropyleter, etylpropyleter, metyltertiobutyleter eller propylenkarbonat eller metoksyetanol. .

9. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av kravene 1 til 7 for behandling av en gass som omfatter minst hydrogen og nitrogen, karakterisert ved at fraksjonen som skilles fra den behandlede gass, omfatter minst ett hydrokarbon så som metan, etan, propan, butan og/eller pen-ta n.

10. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av kravene 1 til 9 for behandling av en gass som omfatter minst vann, karakterisert ved at et løsemiddel som kan blandes med vann, så som metanol, anvendes og før trinn (a) eller (b) gjennomføres separeres gassen i en første fraksjon (F1) og en andre fraksjon (F2), en fraksjon av den flytende løsemiddelfase (Si) fra trinn (b) bringes i en motstrøms kontaktsone (C3) i kontakt med minst den første fraksjon (Fi) av gassen som skal behandles, ved at en gass belastet med løsemidlet trekkes ut fra kontaktsonen (C3), idet gassen belastet med løsemiddel deretter blandes med den andre fraksjon (F2) og sendes til trinn (a), og fra den nevnte kontaktsone (C3) skilles det fra en vandig fase som i hoved sak er befridd for løsemiddel.

11. Innretning for behandling av en gass (G) som inneholder én eller flere bestanddeler som skal fjernes, karakterisert ved at den i kombinasjon omfatter minst én varmevekslingssone (E3), tilførselsrørledninger (10,11) for innføring av gassen som skal behandling og minst én løsemiddelfase i vekslingssonen (E3), separasjonsanordning (Bi) for separering av den behandlede gass og lø- semiddelfasen etter gjennomgang gjennom vekslingssone (E3), idet separasjonsanordningen er forbundet med minst én utførselsrørledning (13) for utførsel av den behandlede gass og én utførselsrørledning (14) for utførsel av løsemiddelfasen anriket på bestanddeler, idet rørledningen beregnet for utførsel av den anrikede løsemiddelfase er forbundet med varmevekslingssonen, minst én utførselsrørledning (15) for utførsel av løsemiddelfasen som har strømmet gjennom varmevekslingssonen (E3), separasjonsanordning (B2) for separering av løsemiddelfasen i minst en gassfase og en flytende fase, og utførselsrørledninger (16,17) for utførsel av de to separerte faser, idet rørledningen bestemt for utførsel av den flytende løsemiddelfase (17) er forbundet med tilførselsrørledning (11).

12. Innretning ifølge krav 11, karakterisert ved at varmevekslingssonen (E3) omfatter minst én plateveksler.

13. Innretning ifølge hvilket som helst av kravene 11 og 12, karakterisert ved at den omfatter ekspansjonsinn retninger (T, V2) for ekspansjon av den behandlede gassfase og/eller løsemiddelfase som er anriket på minst én av bestanddelene.