NO315096B1 - Automatisk identifikasjonssystem ved bruk av radiofrekvenssignaler - Google Patents

Description

endre koblingen og de resulterende virkninger av innkapslingsmediet på resonanskarakteristikkene. Denne endring kan tolkes som en endring i informasjon. Et annet eksempel på en endrebar resonator utgjøres av et par av krystallreso-natorer som er mekanisk koblet ved hjelp av et varmedefor-merbart medium. Når disse sammenføyes vil resonatorene sammen fremskaffe en første resonansfrekvens. Når det benyttes høye effektnivåer ved resonansfrekvensen, vil resulterende varme deformere koblingsmediet og tillate at hver av komponentresonatorene svinger ved sin egen resonansfrekvens, hvilket derved fremskaffer en endring i den i målet inneholdende informasjon.

Idet man har beskrevet spesielle utførelsesformer for oppfinnelsen, så skal det forstås at for fagfolk på området kan det benyttes variasjoner uten at dette fraviker fra oppfinnelsens ånd og omfang.

Oppfinnelsens område

Den foreliggende oppfinnelse vedrører automatisk identifikasjon av gjenstander, idet det benyttes radiofrekvenssignaler. Mer spesielt vedrører oppfinnelsen fremskaffelse av materialer som reagerer på radiofrekvens til bruk i forbindelse med et slikt system, samt mål som reagerer på radiofrekvens der det benyttes slike materialer.

Oppfinnelsens bakgrunn

Automatiske identifikasjonssystemer blir i vesentlig grad benyttet for å føre data inn i datamaskinsystemer og å styre driften av utstyr. Radiofrekvensopererte systemer blir ofte benyttet ved automatiske identifikasjonsappli-kasjoner, der identifikasjon av en gjenstand skal utføres uten berøring, og der anvendelsen ikke skal tillate sikt-linjekommunikasjon mellom gjenstanden og en føler. Automatisk identifikasjon basert på radiofrekvens- ("RF/AID") systemer er basert på "mål" som generelt fungerer som transpondere. Ved mottakelse av et spørrende radiofrek-venssignal, vil målet reagere ved fremskaffelse av et detekterbart radiofrekvensbasert responssignal. Slike mål har tatt form av etiketter eller lapper som er festet til en gjenstand som skal identifiseres. Slik uttrykket brukes her, vil et "mål" innebære et hvilket som helst organ som reagerer på radiofrekvens, og som kan være festet til, trykt på, eller på annen måte ha tilknytning til en gjenstand som skal identifiseres.

Automatiske identifikasjonssystemer blir for nåværende brukt eller tenkt brukt innenfor et bredt område av applikasjoner for overvåkning av folk, dyr, plasser og ting. Slike applikasjoner innbefatter materialhåndtering, f.eks. automatisk lagring og gjenfinning, kargohåndtering, f.eks. bagasjesortering og -oppsporing, administrasjon av aktiva, f.eks. utleiekjøretøyer eller overvåkning av tyveri av varer, identifikasjon av personer, f.eks. styring av adkomst til fasiliteter eller oppsporing av pasient, samt identifikasjon av dyr, f.eks. ved automatisk foring.

En hovedattributt ved nåværende, tilgjengelige RF/AID-systemer som begrenser deres bruk, er at målkostnadene er vesentlige. De rimeligste, nåværende tilgjengelige radiofrekvensreagerende mål koster i størrelsesorden $10 pr. mål, og mange koster i størrelsesorden $100 pr. mål. Denne høye kostnad vil i vesentlig grad begrense bruken av slike systemer til situasjoner der målet kan brukes på nytt, f.eks. ved forhindring av tyveri av varer, der målene blir fjernet fra en gjenstand etter kjøp og brukt på nytt på andre gjenstander. Et annet attributt som begrenser bruken av foreliggende RF/AID-systemer er størrelsen på målet. Målene har typisk lengdestørrelse på flere tommer, noe som forhindrer deres bruk når små gjenstander skal identifiseres, eller der det er ønsket at målet skal være lite iøynefallende.

Begge disse attributter skyldes for det meste den typiske struktur som benyttes for RF/AID-mål og den frekvens ved hvilken de opererer. Slike mål inneholder typisk en antenne for mottakelse av et spørrende RF-signal, radiofrekvens-behandlingsorganer for å bestemme hvorvidt et spørrende signal er blitt mottatt, samt radiofrekvenssendeorganer som reagerer på behandlingsorganene for utsendelse av et detekterbart RF-reagerende signal fra målet. Nåværende systemer drives typisk ved noenlunde lave frekvenser.

Den foreliggende oppfinnelse er rettet på et nytt system for RF/AID der man unngår de omtalte ulemper.

Fra US-patent 3.774.205 er det kjent et automatisk identifiseringssystem, som benytter et mål som omfatter en

flerhet av uavhengige L-C-resonatorer

Sammenfatning av oppfinnelsen

Den foreliggende oppfinnelse omfatter mange aspekter som til sammen er nyttige for å fremskaffe et nytt system for automatisk identifikasjon.

Ved et første aspekt ved oppfinnelsen innbefatter et radio-frekvensmål en flerhet av resonanselementer, som svinger ved en flerhet av radiofrekvenser. Resonansfrekvensene for elementene blir benyttet til å fremskaffe identifikasjonsdata. Ved en foretrukket utførelsesform for det første aspekt ved oppfinnelsen er resonanselementene passive faststoff resonatorer . Ved en spesielt foretrukket utførelses-form utgjør artiklene materialer fra kvartsfamilien, f.eks. kvartskrystaller, som kan fremstilles med forskjellige ønskede egenskaper og former.

Omfanget av oppfinnelsen er definert ved de vedføyde patentkrav.

Andre sider ved oppfinnelsen vil fremkomme ved lesing av den følgende beskrivelse, tatt i sammenheng med tegningene.

Kort omtale av teqninqsfiqurene

Figur 1 er et blokkdiagram som generelt anskueliggjør de funksjonelle elementer i et RF/AID-system. Figur 2 er et blokkdiagram som mer detaljert anskueliggjør de radiofrekvensreagerende organer vist på figur 1. Figur 3 anskueliggjør et foretrukket organ som reagerer på radiofrekvens. Figur 4 er en kurve som illustrerer en fremgangsmåte ved hvilken numeriske data kan tillegges frekvens. Figur 5 er en kurve som viser en fordeling av resonansfrekvenser i en prosess for fremskaffelse av resonatorer. Figur 6 er et flytdiagram over en prosess for fremskaffelse av mål i henhold til oppfinnelsen. Figur 7 er et flytdiagram over en annen prosess for fremskaffelse av mål i henhold til oppfinnelsen. Figur 8 er en kurve som viser en foretrukket fremgangsmåte for generering av frekvenssignal og tilhørende behandling. Figur 9 er et blokkdiagram som anskueliggjør en resonator hvis resonanskarakteristikker kan endres for å endre informasjon i et mål.

Detaljert beskrivelse

Systemet ifølge den foreliggende oppfinnelse skaffer automatisk identifikasjon av gjenstander på en måte som, i likhet med eksisterende RF/AID-systemer, ikke er beheftet med de begrensninger som hefter ved siktelinjedetektering i forbindelse med strekkodesystemer og detektering på kort avstand forbundet med magnetiske kodesystemer. Til forskjell fra eksisterende RF/AID-systemer, kan systemet ifølge den foreliggende oppfinnelse drives med rimelige mål, som kan ha liten størrelse og stor informasjonsdensi-tet. Systemet kan brukes på store avstander så vel som i avgrensede områder. De informasjonsinneholdende komponenter i henhold til oppfinnelsen kan formes til mål som lett kan påføres et stort sortiment av gjenstander som skal identifiseres. Slike gjenstander kan pålitelig identifiseres, idet det benyttes fleksible, rimelige spørrende systemer. Figur 1 viser generelt de funksjonelle elementer i et RF/AID-system. Systemet innbefatter et mål 10 som innbefatter og tjener som en bærer for organ 12 som reagerer på radiofrekvens. Et slikt mål 10 kan være festet til eller innlemmet i en gjenstand for å muliggjøre at denne kan detekteres og/eller identifiseres av et system, ofte betegnet som en søker eller leser, som innbefatter en radiofrek-venssender 20 og en radiofrekvensmottaker 30. Senderen 20 innbefatter en signalgenerator 22 som er koblet til en antenne 24 for generering av radiofrekvensspørresignaler 26 innenfor et ønsket målfelt. Mottakeren 30 mottar radiofrekvensreagerende signaler 36 ved antennen 34 som er tilkoblet en signalprosessor 32. Signalprosessoren 32 fremskaffer et utsignal 38 som representerer nærværet av et mål 10 innenfor målfeltet som reaksjon på svarsignalene 36 som blir mottatt av antennen 34. Utsignal 38 kan tilføres en data-maskin eller et annet system 39 for behandling av identifikasjonsinformasjon. Senderen 20 og mottakeren 30 kan være fysisk tilknyttet en eneste enhet, og funksjonene for antennene 24 og 34 kan utføres ved hjelp av en eneste antenne. Figur 2 viser funksjonelt i ytterligere detalj de foretrukne organer 12 som reagerer på radiofrekvens, vist på figur 1. De reagerende organer 12 innbefatter en flerhet av innretninger eller elementer som svinger ved radiofrekvens. Figur 2 viser resonansorganer eller resonatorer 12a, 12b, 12c ... 12n som kommer i resonanssvingninger ved frekvenser fa, fb, fer ...., fn. Disse frekvenser representerer et undersett av mulige resonansfrekvenser som kan fremskaffes ved hjelp av resonatorer i målet 10, og de spesielle frekvenser som eksisterer, forsyner målet med identifikasjonsdata. Figur 3 anskueliggjør en foretrukket utførelsesform for en resonator 12n. Resonatoren omfatter et stykke av fast materiale med dimensjoner, elektromagnetiske egenskaper og/eller mekaniske egenskaper som gjør at det svinger ved radiofrekvens. Selv om det er vist som et rektangulært prisme, skal det forstås at det kan benyttes en flerhet av former i forbindelse med innretninger som har passende radiofrekvensreagerende karakteristikker.

Den foretrukne resonator 12n er et kvartskrystall. Slike krystaller har elektriske og mekaniske egenskaper som gjør at de kan brukes som nøyaktige, robuste, pålitelige og stabile frekvensbestemmende elementer. Mens en resonator som er passende til bruk ved den foreliggende oppfinnelse kan inneholde bare en kvartskrystall, så kan det være ønsket å skreddersy dennes egenskaper for spesielle anvendelser ved å modifisere den til å endre karakteristikk-kene slik at dens Q forbedres. F.eks. kan det være ønskelig å dope kvartsen med et annet materiale, f.eks. gallium. Det kan også være ønskelig å koble krystallet til hjelpestruk-turer, f.eks. metalliseringer som danner antenner for å forbedre koblingen av innkommende radiofrekvensenergi til krystallet eller for å styre operasjonsmodusen for krystallet, f.eks. slik det gjøres i forbindelse med en innretning med overflateakustisk bølge. Selv om det fore-trekkes å bruke kvartskrystaller som resonatorer, kan det uten tvil tildannes faststoffresonatorer på basis av andre krystallinske materialer eller fra ikke-krystallinske faststoffer.

En slik resonator 12n kan svinge ved forskjellige frekvenser og kan være oppbygget slik at en flerhet av slike frekvenser blir benyttet for å fremskaffe identifikasjonsinformasjon i et mål. I alle tilfeller blir resonatoren konfigurert slik at den svinger i det minste ved én resonansfrekvens som er en informasjonsbærende frekvens i systemet.

Selv om en flerhet av frekvensområder kan brukes i sys-temene i henhold til den foreliggende oppfinnelse, mener man at høyfrekvenser er å foretrekke av forskjellige grunner, innbefattet tilgjengelighet for bruk, størrelse av resonator som er påkrevet, identifikasjonsområde, samt mulighet til å styre det spørrende signal. F.eks. vil således frekvenser som overskrider ca. GHz være å foretrekke, spesielt frekvenser som overskrider ca. 10 GHz. Frekvenser kan brukes opptil og til og med over 500 GHz, nær frekvensen for synlig lys.

Figur 4 viser generelt hvordan identifikasjonsinformasjon blir fremskaffet i henhold til den foreliggende oppfinnelse. Figur 4 er en kurve over tillagte numeriske verdier i forhold til frekvens. Frekvensdomenen er oppdelt i en flerhet av bånd eller "vinduer", idet hver av disse representerer et binært siffer eller en binær verdi. Således vil et n-biter tall kreve n sonderbare frekvensbånd. En eller flere "start"-biter kan være påkrevet i et mål. Således vil f.eks. et identifikasjonsbånd på 60,0-60,1 GHz kunne deles opp i 10 vinduer, idet hvert av disse har en bredde på 10 MHz, innbefattende eventuelle "stopp"-bånd mellom tillig-gende vinduer, hvis dette måtte være ønsket. Disse vinduer kan defineres i et system til å representere en startbit og et dataord på 9 biter. Med hensyn til figur 2 vil en hvilken som helst nærværende- resonator 12 kunne kreves å falle inn under en av de 10 frekvensvinduer som er definert i systemet ifølge dette eksempel, og 10 resonatorer ville være påkrevet for å skaffe et mål med en startbit og alle 9 tilgjengelige databiter.

Slik det fremgår av figur 3, ses det herfra at selv om én slik faststoffresonator er nødvendig og tilstrekkelig for å fremskaffe én bit med informasjon ved resonans, så vil det være ønskelig å bruke en flerhet, kanskje til og med et stort antall, av individuelle resonatorer, f.eks. krystaller, for å danne hvert identifiserende resonansorgan i henhold til figur 2. Ved økning av antallet individuelle resonatorer kan det fremskaffes en rimelig og pålitelig måte hva angår forbedringen av målets reaksjonsevne i forhold til en gitt intensitet av spørrende signaler ved målet. Således vil et stort antall av krystaller som hver har en frekvens i et bestemt vindu, kunne muliggjøre nærværet av den tilhørende databit i målet til å kunne detekteres på lang avstand, med lav spørreeffekt, og/eller med en lavforsterkningsmottaker, idet hvilke som helst av disse kan være høyst ønskelig ved en gitt anvendelse.

En viktig del av den foreliggende oppfinnelse ligger i muligheten å fremskaffe resonansinnretninger til bruk i mål som er rimelige, nøyaktige og stabile. Slik det er omtalt tidligere, er de foretrukne resonansinnretninger kvartskrystaller som danner passive resonatorer av faststoff. Selv om kvartskrystaller for nåværende blir produsert i stort antall til bruk ved frekvensbestemmende applikasjoner, vil eksisterende teknikker for produksjon sannsynligvis være for dyre for økonomisk bruk i RF/AID-systemet i henhold til den foreliggende oppfinnelse. Slike krystaller blir for nåværende omhyggelig kuttet til nøyaktige dimensjoner for å produsere produkter som opp-fyller meget snevre frekvenstoleransekrav.

For å unngå begrensningene ved eksisterende produksjons-teknikker, for således å kunne fremskaffe en fremgangsmåte for på en rimelig måte å produsere krystaller i store antall til bruk ved systemet ifølge den foreliggende oppfinnelse, blir det fremskaffet en ny fremgangsmåte for produksjon, omfattende generelt to deler. Den første del går ut på en fremgangsmåte for på en rimelig måte å produsere faststoffresonatorer, f.eks. kvartskrystaller i et stort antall,, idet hver resonator omfatter resonanskarakteristikker som med passende sannsynlighet faller inn under systemets identifikasjonsbånd. Den andre del går ut på å bestemme resonanskarakteristikkene for de individuelle resonatorer ved måling av deres karakteristikker som produsert.

Den foretrukne fremgangsmåte for å fremskaffe faste resonatorer, går ut på å fabrikkere resonatorer av et fast materiale i tilnærmet ønsket størrelse og å selektere resonatorer i henhold til deres målte resonanskarakteristikker. Søkeren mener at den følgende fremgangsmåte vil kunne tilfredsstille kravene i henhold til oppfinnelsen.

Når kvarts varmes opp tilstrekkelig vil det mykne noe før det går over i væskeform. Det menes at et slikt oppvarmet myknet kvarts lett kan kuttes og/eller støpes til dimensjoner og former som passende kan brukes som radiofrekvensresonatorer. Det er således å anta at massen i kvartsen kan mykes ved opphetning, føres gjennom en formingsmatrise i en prosess med ekstruderingsegenskaper, og kutte dette i individuelle krystaller, hvoretter det utføres avkjøling, f.eks. ved avkjøling resp. herding. Avkjøling kan utføres ved nedsenking i en væske, f.eks. vann, olje, petroleum-baserte væsker, eller til og med hydrogen, oksygen, eller karbonbasert væske. Krystaller som er produsert på denne måte, kan innsamles for ytterligere behandling.

Andre fremgangsmåter for å fremskaffe en flerhet av krystaller eller andre resonatorer med tilnærmet riktige karakteristikker kan sannsynligvis også benyttes eller fremskaffes.

Det er ønskelig at den prosess som brukes for fremstilling av resonatorer med tilnærmet korrekte resonanskarakteristikker, ville fremskaffe en fordeling av karakteristikker som nøyaktig svarte til behovet for resonatorer i hvert vindu. Mer sannsynlig vil en fremstillingsprosess fremskaffe resonatorer med en annen fordeling, f.eks. en normal fordeling av resonatorfrekvenser.

En slik fordeling vil ønskelig hovedsakelig falle sammen med området for et spesielt identifikasjonsbånd eller flere slike bånd som skal brukes for RF/AID. F.eks. er det på

figur 5 vist en tilnærmet normal fordeling sentrert rundt 60,05 GHz, noe som kan produseres i en prosess for å fremskaffe resonatorer i et tilnærmet likt antall i hvert vindu av det 60,0-60,1 GHz bånd som er beskrevet med hensyn til figur 4.

Når en prosess først er utviklet for produksjon av resonatorer som har forskjellige karakteristikker, vil resonatorer som er fremstilt på denne måte kunne fabrikkeres inn i informasjonsbærende mål. Figurene 6 og 7 viser to fremgangsmåter for produksjon av mål som kan identifiseres ved frekvenser til bruk i RF/AID-systemer.

Figur 6 utgjør den for nåværende foretrukne fremgangsmåte for produksjon av slike mål. Ved trinn 40 blir et sett med resonatorer produsert ved hjelp av en prosess eller pro-sesser som er konstruert for å skaffe resonatorer med forskjellige resonansfrekvenser som ligger tett opptil en ønsket verdi. Frekvensen for hver resonator blir målt ved trinn 42, og ved trinn 44 blir resonatorene sortert ved frekvens i henhold til den måling ved trinn 42. F.eks. kan kvartskrystallresonatorer fabrikkeres som beskrevet tidligere, hvoretter de føres til et målesystem som kan være utført i likhet med systemet ifølge figur 1, og hvert krys-tall blir sortert ved identifiserbar merking av samme eller fortrinnsvis ved å skille det ut med andre krystaller av samme eller lignende frekvens. Således, med hensyn til figurene 4 og 5, vil man ved komplettering av sorterings-trinnet 44 kunne ha 10 beholdere, idet hver av disse inneholder krystaller fra bare ett frekvensvindu som representerer bare én bit med informasjon. Ett sett av krystaller med frekvenser som representerer bitene i et identifiserende digitalt ord, blir selektert ved trinn 46, og et mål blir fremstilt ved bruk av de selekterte krystaller ved trinn 48. Fremgangsmåten ifølge figur 6 tillater at man fremskaffer et mål som inneholder forhåndsbestemte identi-fikasj onsdata.

I motsetning til dette, viser figur 7 en fremgangsmåte for å fremstille mål som inneholder tilfeldige eller ikke styrte identifikasjonsdata heller enn forhåndsbestemte identifikasjonsdata. Etter fabrikasjon av resonatorer med forskjellige frekvenser ved trinn 50, blir et sett av resonatorer selektert på slump ved trinn 52 og innlemmet i et mål ved trinn 54. En måling utføres ved trinn 56 for å bestemme frekvensene for de resonatorer som ble innlemmet i målet. Målte data blir lagret ved trinn 58 slik at målet kan identifiseres som gyldig når det blir etterspurt ved virkelig bruk. Figur 8 viser en foretrukket fremgangsmåte for generering og behandling av radiofrekvenssignaler i henhold til den foreliggende oppfinnelse. I henhold til denne fremgangsmåte blir målfeltet avspurt for eventuelle resonanselementer ved variasjon av den utsendte frekvens innenfor et område som innbefatter det anvendte informasjonsbærende bånd i henhold til systemet. Figur 8 omfatter et par av kurver, idet den øvre viser den spørrende signalfrekvens med hensyn til tid, mens bunnkur-ven viser en mulig RF-respons fra målfeltet over det samme tidsintervall. Som vist ved toppkurven blir frekvensen for det spørrende signal variert fra en nedre grense til en øvre grense, som er betegnet henholdsvis fs og fn for å svare til figur 4. Etter å ha nådd den øvre frekvens fn ved tidspunktet T, kan variasjonen repeteres idet man på nytt starter ved fs, enten umiddelbart eller etter en forsinket tidsperiode. Ønskelig og som vist bør frekvenssveipet være hovedsakelig lineært og kontinuerlig, men andre forhåndsbestemte variasjoner kan benyttes. Den nedre kurve på figur 8 illustrerer et reaksjonssignal som kan produseres av målfeltet og detekteres i signalprosessoren 32. Signalet viser forskjeller fra bakgrunnssignalet, hvilket er an-skueliggjort som topper, men disse kan også ha en flerhet av andre former. Den nedre kurve viser et signifikant trekk ved sveipefrekvensmålingen, nemlig at identifikasjonsdata lett kan detekteres ved måling av tidspunktet ved hvilket toppene eller andre resonanseffekter opptrer ved reak-sjonen.

Relatert til termene som knyttet seg til figur 4, dersom frekvensbåndet blir oppdelt i 10 vinduer med lavfrekvens-vinduet utgjørende en startbit og 9 databiter som strekker seg fra en lavordensbit ved fi til en høyordensbit ved fs, vil det dataord som er representert ved responsen i henhold til figur 8, være 100001000. En slik seriell datastruktur kan lett evalueres på en rimelig måte. Utleggene ved detek-sjonsutstyret kan reduseres ved bruk av en startbitfrekvens som beskrevet eller med andre datastrukturer som på lignende måte tillater evaluering ved hjelp av relative heller enn absolutte frekvensbestemmelser. Derved unngår man den vanskelighet og utgift som knytter seg til fremskaffelse av høyoppløselige, høypresisjonsfrekvensmålinger ved høye frekvenser.

Den nederste kurve på figur 8 viser et responssignal med identifikasjonsinformasjon som foreligger i form av topper med større amplitude enn de mottatte signaler ved andre frekvenser. Det skal forstås at responssignalet kan være forsynt med bunner eller hakk ved spesielle frekvenser, f.eks. der resonatoren absorberer energi ved resonansfrekvensen. Alt som er påkrevet er at resonatoren skaffer en detekterbar forskjell i responssignal ved en identifiserbar frekvens enten responsen er større eller mindre ved andre frekvenser.

Det skal forstås at man kan bibeholde lave gjennomsnittlige effektnivåer samtidig som man bruker større målesignaler ved utsendelse av et høyeffektspørresignal med en liten driftssyklus. F.eks. kan et spørresignal som sveipes fra den lave frekvens til den høye frekvens i et intervall på 1 millisekund og deretter slås av i 9 millisekunder for derved å skaffe en 10% arbeidssyklus-, ville kunne øke med en faktor på 10 nivået for det responssignal som var til-gjengelig i forhold til et gitt gjennomsnittlig utsendt effektnivå.

Med dette som bakgrunn, vil det ses at den foreliggende oppfinnelse kan anvendes for et bredt spekter av mål og identifikasjonsanvendelser. F.eks. kan resonatorene være meget små, av størrelsesorden svarende til bølgelengden for det spørrende signal. Resonatorer av kvartbølgedimensjoner ved frekvenser av størrelsesorden 10-100 GHz er meget små, og store antall av disse kan benyttes for å skaffe identifikasjonsdata med høy densitet, meget større enn de 9 biter som er brukt som illustrasjon i forbindelse med den tidligere beskrivelse av tegningsfigurene. En spesielt ønsket bruksmodus for et identifiserende sett av resonatorer, innebærer en matrise av klebebart radiofrekvenstransparent materiale, som danner kodet "trykk". Et slikt trykk kan påføres en stor variant av materialtyper for å målfeste disse for identifikasjon. En anvendelse som fortjener spesiell omtale, går ut på identifisering av dokumenter. Et trykk som omfatter radiofrekvensresonatorer kan påføres en rekke dokumenter for merking eller identifisering av samme. Anvendelser omfatter fra erstatninger av strekkoder eller påtrykte indisier, f.eks. sjekker og kontakter, til innlemmelse i tonermateriale for å tillate overvåkning og/eller identifikasjon av xerografisk kopierte dokumenter, laserskrevne dokumenter eller andre dokumenter der trykking ved termiske setteteknikker benyttes, eller på annen måte. Krystaller eller sett med identifiserende krystaller kan også utgjøres av mikrokapsler, eller være innlemmet i selve massen av et materiale som skal identifiseres.

Et annet anvendelsesområde som fortjener spesielt å bli nevnt, er modifikasjon av målreagerende karakteristikker. Dette utføres i henhold til den kjente teknikk, f.eks. ved deaktivisering av kontrolletiketter og merkelapper relatert til detalj tyveri. Systemet i henhold til den foreliggende oppfinnelse tillater på lignende måte modifikasjon av målreagerende karakteristikker, f.eks. for å deaktivisere et mål eller på annen måte endre den inneholdende innforma-sjon. Et system for modifikasjon av målreagerende karakteristikker er vist på figur 9. En resonator 60 er koblet til. et organ 64 for modifikasjon av resonanskarakteristikk ved hjelp av et koblingsorgan 62 som kan endres ved ytre påvirkning for å variere påvirkningen mellom resonatoren og det resonansmodifiserende organ. Ved anvendelse av passende stimuli like overfor koblingsorganet 62, vil resonanskarakteristikkene for hele systemet ifølge figur 9 bli endret for å endre den fremskaffede informasjon. Et eller flere slike systemer kan innlemmes i et mål for å fremskaffe muligheten til å endre målinformasjonen.

Et mulig eksempel på et system i henhold til figur 9 er et kvartskrystall som er mikroinnkapslet i et varmedeformer-bart medium som virker både som et koblingsorgan og et resonansendringsorgan. Ved lave RF-e'f f ektnivåer vil den mekaniske kobling mellom innkapslingen og resonatoren på-virke de naturlige resonansfrekvenser hos resonatoren. Anvendelse av RF-effektnivåer som er tilstrekkelig høye til å generere varme på grunn av bevegelse av resonatoren, kan resultere i deformasjon av innkapslingsmediet og derved

Claims (5)

1. Mål til 'bruk i et automatisk identifiseringssystem, karakterisert ved at målet omfatter en flerhet av uavhengige faststoffresonatorer dannet av krystaller, idet resonatorene i nevnte mål er i resonans ved en flerhet av radiofrekvenser.

2. Mål som angitt i krav 1, karakterisert ved at hver av resonatorene omfatter organer som er i resonans ved en frekvens innen et område av et sett av forhåndsbestemte frekvensområder, idet hvert slikt frekvensområde representerer en bit av identifiserende informasjon, og idet minst to av nevnte resonatorer er i resonans ved frekvenser innenfor et av frekvensområdene.

3. Mål som angitt i krav 2, karakterisert ved at krystallene utgjøres av kvartskrystaller.

4. Mål som angitt i krav 2, karakterisert ved at resonatorene er i resonans ved radiofrekvenser større enn ca. 1 GHz.

5. Mål som angitt i krav 2, karakterisert ved at resonatorene er i resonans ved radiofrekvenser større enn ca. 10 GHz.