NO315070B1 - Forbedringer i tjenesteorienterte nettverk - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse er i området for et tredje generasjons nettverk som tilbyr tjenester til sluttbrukere, tjenester slik som telefonanrop, VPN, multippel tilgang, informasjonstjenester etc.

H.323 standarden til den internasjonale telekommunikasjonsunionen (ITU) spesifiserer signalering og transport av multimediatrafikk over et pakkesvitsjet nettverk. En annen protokoll som adresserer dette samme spørsmålet som H.323 standarden er referert til som SIP (Session Initiation Protocol) standard.

Nettverksløsninger i henhold til H.323 og SIP vil hovedsakelig og typisk understøtte multimedia kommunikasjon mellom endepunkter som ved noen anordninger er koblet til et pakkesvitsjet nettverk, slik som for eksempel et IP (Internet Protocol) nettverk. Nettverk og endepunkter som understøtter H.323 eller SIP (eller er gitt understøttelse via andre anordninger, slik som en H.323 eller SIP muliggjort systemport), kan gi tjenester og funksjonere som kan bli funnet i et typisk PSTN (offentlig svitsjet telefonnettverk). Følgelig, avhengig av mulighetene til endepunktene, kan slike nettverk understøtte og gi en bruker mer en ren stemmekommunikasjon. Andre eksempler på understøttet kommunikasjonstyper er video, faks, datadeling, informasjonstjenester etc.

Telekommunikasjonsløsninger i henhold til H.323 eller SIP vil typisk understøtte den samme type av tjenester som de gitt i et normalt PSDN. Slike tjenester er anropformidling, anropventing, anroputvelgelse etc. Fordi H.323 og SIP telekommunikasjonsløsninger bruker nye nettverksarkitekturer, slik som de som egentlig er basert på IP, og som har understøttelse for smartere endepunkter enn de som PSTN har, vil et nytt sett av tjenester bli understøttet i disse nettverk.

Selv om H.323 og SIP er nye protokoller, vil telekommunikasjonsløsninger i henhold til disse protokollene støte på problemer med hensyn til tjenesteinteraksjon tilsvarende til de opplevd i PSTN. En grunn for denne opptreden av tjenesteinteraksjonsproblemer er at noen tjenester er oppkalt når en endebruker etablerer et anrop. Dette betyr at tjenester blir anvendt etter noen av de rutinger av et anrop som allerede er gjort, som i sin tur kan lede til uheldig interaksjon med en tjeneste eller tjenester.

I det følgende og med referanse til den medfølgende figur 1, er en typisk kjent tjenesteløsning i et typisk telekommunikasjonsnettverk, som vil bli forstått av en fagmann, bli forklart ved hjelp av en modellbeskrivelse.

I figur 1 er den normale nettverksmodellen vist. Det bør legges merke til at referansetall bare gir en indikasjon av den normale eller typiske anropveistrømmen, så videre som andre anropsveiscenarier også er kjent og for å eksistere: 1: Tjenestene er konfigurert av en nettverksoperatør og potensielt også av en

endebruker.

2: Anropet blir utløst av brukersiden og signalhåndtereren på brukersiden og signalhåndtereren på brukersiden kommuniserer med signalhåndtereren på nettverkssiden.

3: Tjenesteutføreren blir startet.

4: Tjenesteutføreren kommuniserer med tjenestekonfigureringsdelen med den

hensikt å laste ned informasjon om egentlige tilgjengelige tjenester.

5: Tjenesteutføreren returnerer tjenesteinformasjon til signalhåndtereren, som kan være ordinære PSTN tjenester som CLIP (anroplinjeidentitetspresentasjon)/ CLIR (anroplinjeidentitetsrestirksjon), PNP (privat nummereringsplan), OCB (utgående anropsperring) etc.

6: Signalstrømmen kan bli "oversvømt" til den terminerende side ("reflektert

side").

7: Når signaleringsdelen blir utført, vil informasjon om hvilke mediekanaler som

skal settes opp bli gitt over til mediegeneratoren.

Følgelig vil media bli satt opp gjennom nettverket. Legg merke til at media og signalering vanligvis ikke følger de samme veier. Legg også merke til at "refleksjonsplanet" indikert i figur 1 illustrerer at den opprinnelig siden kan eller kan ikke se en "speilet" eller "reflektert" terminerende side som er tilsvarende til den opprinnelige side.

Tjenestekonifgureringen og tjenesteutføreren vist i figur lkan også eksistere på brukersiden. Fordelene med å ha tjenestekonfigurering og tjenesteutførelse på nettverkssiden er at operatøren blir gitt full kontroll over tjenestemiljøet og alle mulige interaksjoner mellom tjenestene.

US Patent 5,822,419 til Enstone, et al., fremlegger en metode for detektere interaksjoner mellom tjenester i et sett av tjenester i et telekommunikasjonssystem. Et tjenestesammendrag blir produsert basert på en grunnanroptilstandsmodell (BCSM) som gir en høynivåbeskrivelse av et anropsprosesseirngsundersystem og en dataprosesseringssekvens utført av en grunnanropprosessering og av tjenestene under hensyntagen av et globalt dataelement. For å detektere tjenesteinteraksjoner, blir et tjenestesammendrag produsert basert på en grunnanroptilstandsmodell og en dataprosesseringssekvens utført av en grunnanropstilstandsprosessering og av tjenestene med hensyn til et globalt dataelement.

Den europeiske patentpublikasjonen nr. EP0825787 til British Telecom (GB) fremlegger, i et forbindelsesstyresystem for å sette opp forbindelser i et kommunikasjonsnettverk, kjøretidsforhandlinger som blir utført for å unngå egenskapsinteraksjon. Brukere av nettverket blir tilbudt av en brukeragent (intelligent programvare) som har tilgang til brukerprofilene. Når en anropende bruker ønsker å sette opp en spesiell forbindelseskonfigurasjon, som kan involvere tjenesteegenskaper slik som å ringe tilbake senere når det er opptatt, kan deres brukeragent sende et forbindelseskonfigurasjonsforslag til brukeragenten eller en anropt bruker. De to brukeragentene vil så forhandle om å etablere en gjensidig aksepterbar forbindelseskonfigurasjon, dersom en er tilgjengelig. Denne forandringen er basert på alternative forbindelseskonfigurasjoner lagret i rekkefølge av referanse i de respektive brukerprofilene. Disse blir foreslått og motforeslått av brukeragentene i fallende preferanseorden helt inntil den gjensidige akseptable konfigurasjonen blir nådd eller så faller forbindelsen.

Patentpublikasjonen nr. WO9750232 til Bell Communications Res (US) fremlegger en fremgangsmåte for å styre kommunikasjoner mellom en opprinnelig tjenestenode og et mangfold av betjente noder hvor tjenernodene er simultant aktive for en spesiell utløser for derved å generere et svar til den opprinnelig tjenestenoden. Denne fremgangsmåten inkluderer trinnet med å bestemme kontrollopsjoner for hver utløser for å indikere tjenestekategorier ved å fange tjenesteinteraksjonsprinsipper levert av en tjenende nodetjenesteekspert som virker som en mentor. Tjenesteinteraksjonsprinsippene er basert på krav for å eksekvere tjenestekategorier i hver av de tjenende nodene for hver utløser. Fremgangsmåten inkluderer også trinnet med å kontrollere eksekvering av hver av tjenestenodene og tj enestekategoriene for den spesielle utløseren med referanse til kontrollopsjonene for å generere svaret.

Patentpublikasjonen nr. W09429993 til TELEFON AB L M ERICSSON (SE) fremlegger en metode for å unngå uønsket interferens mellom tjenester i et telekommunikasjonssystem som inkluderer basisprogramvare for en basistjeneste og supplerende programvare for tjenester som er supplerende til basistjenestene. Den supplerende programvaren blir delt i en aksjonsprogramvare, som virker bare på basistjenestene, og en supplerende programvare, som virker på den gjenværende supplerende programvaren. En supplerende tjeneste er representert ved aksjonselementer. Kombinasjonene av aksjonselementer danner noder i matematisk binomial tre. Bare disse kombinasjonene, som samsvarer med interferens, det vil si en uønsket oppførsel, mellom supplerende tjenester vil danne et tall med strukturer, kalt interferenshendelsestrær. Før en supplerende tjeneste kan bli utført, vil dens aksjonselementer bli sammenlignet med nodene i interferenshendelsestræme, med den hensikt å undersøke enten om eller ikke det forannevnte sammenfaller med aksjonselementene som hører til nodene i den sistnevnte. Bare de interferenshendelsesnoder hvis sett av aksjonselementer er ekvivalente med settet av aksjonselementer til den supplerende tjenesten eller et sett av disse blir valgt. En interferenshendelsesnode hvis sett av aksjonselementer er et undersett av aksjonselementer til en node som allerede har blitt valgt kan ikke bli valgt. Interaksjonsprogramvare som hører til valgte noder i interferenshendelsestræme blir lagt til basisprogramvaren.

Det er en hensikt med oppfinnelsen å gi en forbedret løsning i et moderne telekommunikasjonsnettverk for å lindre tjenesteinteraksjon eller tjenestekonfliktproblemer som kan opptre når tjenester som er i konflikt angående en abonnent blir påkalt.

Det er videre en hensikt med oppfinnelsen å gi en forbedret løsning i et moderne telekommunikasjonsnettverk for å lindre nettverkslastproblemer som er et resultat av tjenesteinteraksjoner eller tjenestekonfliktproblemer.

I henhold til den foreliggende oppfinnelsen tilveiebringes en ny signalvei, eller en ny måte å starte et anrop, som er å gjenkjenne i et system kjennetegnet ved de egenskapene som er gjengitt i det medfølgende uavhengige patentkrav 1, en fremgangsmåte kjennetegnet ved de trekk som er gjengitt i det medfølgende selvstendige patentkrav 4 og et system kjennetegnet ved de trekk som er gjengitt i det medfølgende selvstendige patentkrav 6.

Andre fordelaktige trekk ved systemet, fremgangsmåte og system i henhold til foreliggende oppfinnelse er gjengitt i de medfølgende avhengige patentkravene nr. 2-3, 5 og 7-10, respektivt. Figur 1 er en skjematisk tegning som illustrerer et typisk kjent scenario for anropsvei, med sekvens illustrert av tall. Figur 2 er en skjematisk tegning som illustrerer et eksempel på et scenario med anropsvei i henhold til oppfinnelsen.

I det følgende vil oppfinnelsen bli forklart mer detaljert gjennom eksempler og med referanse til de medfølgende tegninger.

Med referanse til figur 2, istedenfor å starte anrop fra signallaget og gjennom medielaget som er vanlig i henhold til nåværende løsninger som illustrert i figur 1, i en løsning i henhold til oppfinnelsen blir anropet startet i tjenestelaget. Dette betyr at tjenestelaget på brukersiden og tjenestelaget på nettverkssiden vil kommunisere direkte. Det vil så være tjenestelaget på nettverkssiden som informerer signalhåndtereren på signallaget på nettverkssiden om å etablere anropet. Etter tjenesteutføreren på den opprinnelige siden har blitt informert om destinasjonen til anropet og har utført anvendbare lokale tjenester, ruter den anropet til tjenesteutføreren på destinasjonssiden. Når destinasjonsside tjenesteutfører en har avsluttet eksekveringen av sine tjenester, avhengig av nettverksarkitekturen, enten vil den opprinnelige sidetjenesteutføreren eller destianasjonssideutføreren informere medieutføreren om å starte anropet.

I referansetallrekkefølge, vil det i det følgende bli gitt en detaljert forklaring av de forskjellige elementene vist i figur 2. Siden forskjellige scenarier for anropsveier kan eksistere i en løsning i henhold til den foreliggende oppfinnelsen, bør det bli lagt merke til at rekkefølgen i hvilke referansetallene opptrer bare gir en indikasjon av et av et antall av mulige anropsveistrømmer, som det er sannsynlig kan opptre: 1: Tjenestene er konfigurert av en nettverksoperatør, om mulig også av en sluttbruker.

2: Anropet blir utløst av brukersiden og den assosierte tjenesteutføreren på

nettverkssiden blir informert.

3: Tjenesteutføreren kommuniserer med tjenestekonfigurasjonsdelen med den hensikt å laste ned tilgjengelig informasjon, slik som for eksempel informasjon om tilgjengelige tjenester.

4: Tjenesteinformasjonen kan bli oversvømt til den terminerende (destinasjon) side

(det vil si "den reflekterte" side).

Det bør legges merke til at i en løsning i henhold til oppfinnelsen vil signalhåndtereme og generatorene være eliminert på nettverkssiden så vel som på brukersiden. Disse trengs ikke fordi anropsruting og transport av tjenesteinformasjon blir gjort på tjenestelaget.

Selv om signalhåndtereren, mediegenerator og mediehåndtereren vist i figur 2 er vist med prikkede linjer, er de fremdeles tilstede. De er imidlertid involvert i tjenesteutførelsen. Når en eller flere tjenester blir utført ved tjenesteutføreren, vil tjenesteutførererne informere signalhåndtereren på nettverkssiden og initiere anropet (punkt 4 i figur 2), mens resten av anropsoppsettet følger den normale prosedyren som beskrevet i den anvendbare standard anropkontrollprotokollen (dvs. H.323 eller SIP). Følgelig i den faktiske anrophåndteringen mellom dem, vil forskjellen mellom løsningene indikert i figurene 1 og 2 respektivt være at i figur 2 er det bare signalhåndtereren på nettverkssiden som har tillatelse til å initiere anrop, slik som det vil si å sende Q.931 "oppsett" i henhold til H.323 eller "SIP-inviter" i henhold til SIP.

Videre med referanse til figur 2, etter at tjenesteutføreren har informert signalhåndtereme om å initiere anropet i trinn 4, vil signalhåndtereme på nettverkssiden initiere tallet mot signalhåndtereren på brukersiden (trinn 5 i figur 2). Signalprotokollen kan bli av enhver standardtype (det vil si H.323 eller SIP), tilpasset slik at anropinitieringen bare er tillatt fra nettverkssiden. Når signaleringen er komplett, vil signalhåndtereren informere mediehåndtereren at den er i stand til å ta imot eller sende informasjon, som indikert i trinn 6. Både nettverket og brukersiden er nå klare til å ta imot media som indikert i trinn 7.

Med referanse til løsningen illustrert i figur 2, og å sammenligne den med den kjente løsningen illustrert i figur 1, kan det bli sett at den nye løsningen videre representerer en utvidelse representert av en tjenestehåndterer. Som vist vil tjenestehåndtereren representere brukertilgangen til nettverket, og representerer punktet ved hvilket brukeren vil initiere et anrop. Fordi et anrop, i den nye løsningen er betraktet likeverdig med enhver annen tjeneste, og siden den er separat fra den faktiske signaleringen som blir brukt for å etablere anrop, vil et krav for dette være at tjenstehåndtereren er i stand til å kommunisere med nettverkssidetjenestehåndtereren over en enkel standardprotokoll, slik som for eksempel http (hypertekst transportprotokoll). Følgelig vil tjenestehåndtereren på brukersiden ikke kommunisere med signalhåndtereren på brukersiden.

Tjenesteutføreren på nettverkssiden i en løsning i henhold til oppfinnelsen, i hvilket et eksempel på modellrepresentasjon er illustrert i figur 2, kan bli sett som å skille seg ut fra tjenesteutføreren vist i figur 1 på to måter: a) Tjenesteutføreren (vist i figur 2) mottar tjenesteutløsende informasjon direkte fra en tjenestehåndterer lokalisert på brukersiden istedenfor en utløsende tjeneste fra signalhåndtereren på nettverkssiden. Det betyr at tjenesteutføreren på nettverkssiden må ha understøttelse for en protokoll som er forstått av tjenestehåndtereren på brukersiden. En enkel protokollignende http bør bli brukt.

b) Tjenesteutføreren ved et nettverk snakker direkte med en tjenesteutfører i et annet nettverk (i denne konteksten og ved dette punkt betyr det at nettverket er

tjenesteutførerhåndteringstjenesten for en forskjellig bruker eller domene), istedenfor å kommunisere indirekte gjennom standard anropkontrollsignalering (som vist i figur 1). Protokollen brukt mellom de forskjellige tjenesteutføreme bør være optimalisert i henhold til tjenestene som er understøttet. Fordi det meste av informasjonen sendt på denne kommunikasjonslinken er datarelaterte, vil en dataprotokoll bli brukt hvor XML (utvidet formateringsspråk) over http kan være et eksempel på en slik protokoll.

I figur 2 er det opptegnet det nye scenariet i en løsning i henhold til oppfinnelsen med hele linjer. Imidlertid, kan den nye måten å kalle opp tjenester fremdeles kalle opp "gamle" tjenester i eksisterende løsninger, som kan være inkludert, som vist ved egenskapene illustrert i figur 2 med prikkede linjer. Dersom "gamle" tjenester blir kalt opp, vil tjenesteutføreren foretrukket være konstruert med en sluttende og forskjellige startender, avhengig av hvilken protokoll som det skal kobles til.

Dersom forskjellige nettverk er gitt med forskjellige nettverkstilbydere eller ISP'er er involvert, må det eksistere noen form for standardprotokoller på tjenestelaget, se referansetall 3 i figur 2.

Protokollene brukt for å konfigurere tjenestene så vel som tjenesteutøfringslaget kan typisk fordelaktig være http.

• Foreliggende oppfinnelse gir løsning til tjenesteinteraksjonsproblemet.

• Foreliggende oppfinnelse eliminerer behovet for å standardisere måten opprinnelig og terminerende tjenester snakker med hverandre, siden de kommuniserer direkte og ikke via medielaget. • Foreliggende oppfinnelse eliminerer behovet for en spesiell og ofte ganske kompleks anrophåndteringsprotokoll.

Forkortelser:

EP Internet protokoll

ISP Internet tjenestetilbyder

LAN Lokalt nettverk

PSTN Offentlig svitsjet telefonnettverk

VPN Virtuelt privat nettverk

WAN Regionnett

WAP Trådløs applikasjonsprotokoll

WML Trådløst formateringsspråk

Referanser:

[ 1 ] ITU-T rekommandasjon H.323,02/98 "Packet-based multimedia

communications system".

[2] WAP white paper, juni 1999,

http:// www. wapforum. org/ whatAVAP white pages. pdf

[3] Session Initiation Protocol - SIP IETF RFC 2543, http:// www. ietf. org

Claims (10)

1. Tjenesteorientert telekommunikasjonssystem tilpasset til å gi en abonnentrelatert tjeneste til et system assosiert med abonnenter som opererer fra en brukerterminal på en brukerterminalside av systemet, hvor telekommunikasjonssystemet inkluderer en nettverksside som har et tjenesteutførerelement for å utføre nevnte abonnentrelaterte tjeneste, hvor systemet videre inkluderer en brukerterminalsidetjenestehåndtererelement som operativt er assosiert med nettverkssidetjenesteutførerelementet, karakterisert ved at nettverkssidetjenesteutførerelementet er tilpasset til å kommunisere via en tjenestelagvei med et korresponderende nettverkssidetjenesteutførerelement til et korresponderende tjenesteorientert telekommunikasj onssystem, at brukerterminalsidetjenestehåndtererelementet gir et brukergrensesnitt for direkte å sende forover til nettverkssidetjenesteutførerelementet en anropt] enesteforespørselsmelding som inkluderer en anropoppsettforespørsel, og at nettverkssidetjenesteutførerelementet er tilpasset til å formidle til et nettverkssidesignalhåndtererelement anropoppsettforespørselsignalering på basis av informasjon mottatt fra tjenstehåndtereren.

2. System i henhold til krav 1, videre karakterisert ved å innbefatte et brukerterminalsidetjenestekonfigureringslement i kommunikasjon med nettverkssidetjenesteutførerelementet og som er tilpasset til å formidle tjenestekonfigureringsinformasjon til nettverkssidetjenesteutførerelementet.

3. System i henhold til et kravene 1 eller 2, karakterisert v e d at anropsoppsettforespørselsessignaleringen er i henhold til H.323 eller SIP.

4. Fremgangsmåte for å initiere et anrop i et tjenesteorientert telekommunikasjonssystem, hvor systemet inkluderer et utgangssideterminalsidetjenestehåndtererelement i kommunikasjon med et utgangssidenettverkssidetjenesteutførerelement, et utgangssidenettverkssidesignaleringshåndtererelement i kommunikasjon med utgangssidenettverkssidetjenesteutførerelementet, og et utgangssidenettverkssidemediehåndtererelement i kommunikasjon med et utgangssidenettverkssidesignaleringshåndteringselment, hvor fremgangsmåten innbefatter karakterisert ved å gi via en anropavsender via en utgangssideterminalsidetjenestehåndtererelementbrukergrensesnitt en anroptjenesteforespørselinngang som inkluderer anroptjenesteinformasjon, som formidler anroptjenesteforespørselen fra utgangssideterminalsidetjenestehåndtererelementet til utgangssidenettverkssidetjenesteutførerelementet, ved å utveksle anropavsenderanroptjenesteinformasjon og anropdestinasjonstjenesteinformasjon mellom utgangssidenettverkssidetjenesteutførerelementet og et korresponderende destinasjonssidenettverkssidetjenesteutførerelement, å evaluere i utgangssidenettverkssidetjenesteutførerelementet anropavsendertjenesteinformasjonen og anropsdestianasjonstjenesteinformasjonen for å detektere et tj enesteinteraksjonsproblem, og dersom ingen tjenesteinteraksjonsproblem blir detektert, å sende anropoppsettforespørselsignalering fra utgangssidenettverkssidetjenesteutførerelementet til utgangssidenettverkssidesignaleringshåndtererelementet, eller dersom et tjenesteinteraksjonsproblem blir detektert, å sende fra utgangssidenettverkssidetjenesteutførerelementet til utgangssideterminalsidetjenestehåndtererelementet informasjon som indikerer tj enestei nteraksj onsproblemet.

5. Fremgangsmåte i henhold til krav 4, karakterisert ved at den videre inkluderer: å etablere via utgangssideterminalsidesignaleringshåndteringselementet, utgangssidenettverkssidesignaleringshåndteirngselementet, og en korresponderende destinasjonssidenettverkssidesignalhåndtererelement, på basis av anropoffsetforespørselssignaleringen, et anrop som har en assosiert mediekanal, og så, å utveksle media mellom utgangssidemediehåndtererelementet og korresponderende destinasjonssidemediehåndtererelement via mediekanalen.

6. Tjenesteorientert telekommunikasjonssystem som har en arkitektur konform med en lagdelt modell med en brukerterminalside og en nettverksside, hvor den lagdelte modellen innbefatter i det minste et tjenestelag og et signaleringslag, hvor tjenestelaget inkluderer et nettverkssidetjenesteutførerelement og et bmkerterminalsidetjenestehåndtererelement, og hvor signaleringslaget inkluderer et brukerterminalsidesignaleringshåndtererelement og et nettverkssidesignaleirngshåndteringselement i kommunikasjon med i det minste nettverkssidetj enesteutførerelementet og brukerterminalsidetjenestesidehåndtererelementet, karakterisert ved at brukerterminalesidetjenestehåndtererelementet er i kommunikasjon med nettverkssidetjenesteutførerelementet via en kommunikasjonsvei etablert eksklusivt i tjenestelaget, og at nettverkssidetjenesteutførerelementet er tilpasset til å utveksle terminalrelatert tjenesteinformasjon med et korresponderende nettverkssidetjenesteutførerelement og å kommunisere anropoppsettforespørselssignalering til nettverkssidesignaleringhåndtererelementet på basis av en anroptjenesteforespørsel mottatt fra brukerterminalsidetjenestehåndtererelementet og brukerterminalrelatert tj enesteinformasj on.

7. Telekommunikasjonssystem i henhold til krav 6, karakterisert ved at arkitekturen videre inkluderer: et medielag som har et nettverkssidemediehåndtererelement og et brukerterminalsidemediegeneratorelement, hvor brukerterminalsidemediegeneratorelementet er tilpasset til å kommunisere med nettverkssidemediehåndtererelementet og hvor nettverkssidemediehåndtererelementet er tilpasset til å kommunisere med nettverkssidesignaleringshåndtererelementet.

8. Telekommunikasjonssystem i henhold til krav 7, karakterisert ved at signallagnettverkssidesignaleringshåndtererslementet er utstyrt med en kommunikasjonsport tilpasset til å kommunisere med et korresponderende signallagnettverkssidesignaleringshåndtererelement til et annet nettverk.

9. Telekommunikasjonssystem i henhold til krav 7 eller 8, karakterisert ved at medielagnettverkssidemediehåndtererelementet er utstyrt med en kommunikasjonsport tilpasset til å kommunisere med et korresponderende medienettverkssidemediehåndteringselement til et annet nettverk.

10. Telekommunikasjonssystem i henhold til krav 6, 7 eller 8, karakterisert ved at signallagnettverkssidesignaleringshåndtererelementet, signallagbrukerterminalsidesignaleringshåndtererelementet og et signallagnettverkssidesignaleringshåndtererelement til et annet nettverk er tilpasset til å interkommunisere med meldinger i henhold til H.323 eller SIP.