NO314429B1 - Öreterminal med mikrofon for naturlig stemmegjengivelse - Google Patents

Abstract

En øreterminal og et øreterminalsystem, hvor i det minste en øreterminal omfatter en tetningsdel (2) anordnet for bruk i ørets meatus (3) på et meneske, og som videre omfatter en indre mikrofon (M2) som har en lydinngang (S2) som er rettet direkte mot meatus (3) og en elektronikkenhet (11) som inkluderer filtreringsanordninger koplet til nevnte indre mikrofon for filtrering av signalet fra nevnte indre mikrofon (M2). Nevnte filtreringsanordning er programmerbar for å transformere signalene, basert på lyder som er mottatt i øret av nevnte indre mikrofon (M2), til lyder som kombinert med brukerens egen stemme, tilveiebringer en stemme som lyder naturlig for brukeren.

Description

Oppfinnelsen vedrører den fysiske utførelse av en adaptiv hørselsbeskyttende ørepropp, kombinert med en akustisk kommunikasjonsterminal.

Det foreligger en rekke løsninger for hørselvern og akustisk kommunikasjon tilpasset støyende omgivelser, som er basert på ørepropper og øreklokker med øretelefoner (høyt-talere) r bøylemikrofoner, kinnmikrofoner eller strupe-mikrofoner. Alle disse løsningene har en eller flere av følgende uønskede egenskaper:

tunge og klumpete

ukomfortable

underlegen kvalitet for lydmottak og lydgjengivelse dårlig lyddemping

demping både av ønskete og uønskete lyder.

Fra US-patent nr. 4,985,925 er det kjent et hørselvern i form av ørepropper med et aktivt støyreduksjonssystem. Denne løsningen gir imidlertid lydforplantning gjennom ørepluggen, slik at det vil være en gjensidig sammenheng mellom de målte signalene ved de to mikrofoner.

Oppfinnelsen vedrører også en øreterminal som ikke innehar noen av disse begrensningene, som har liten vekt, som utgjør et intelligent i-øret hørselvern med trådløs kommunikasjon. Støydempingen blir automatisk tilpasset støyforholdene og kommunikasjonsmodus. Foreliggende oppfinnelse beskytter derfor samtidig hørselen og tilveiebringer bedrede egenskaper for kommunikasjon ved forskjellige omgivelser med støy. Den er beregnet for kontinuerlig bruk i arbeidsdagen eller i andre perioder hvor hørselvern og/eller stemmekommunikasjon er nødvendig.

Oppfinnelsen vedrører også en anordning for å utnytte talelydene produsert i øret til en person som bærer hørsel-vernende kommunikasjonsørepropper ifølge foreliggende oppfinnelse.

Dagens anordninger, som er beregnet på å fange opp tale fra en person i et svært støyende miljø, representerer en teknologsk utfordring og kan ta flere former. Vanlige typer inkluderer: o En mikrofon i tett tilknytning til munnen, båret på en mikrofonarm. Mikrofonen er gitt en karakteristikk som særlig vektlegger nærfeltet fra munnen. Denne type mikrofoner blir noen ganger referert til som "støykansellerende".+

o En vibrasjonsføler i kontakt med strupen, som fanger opp

vibrasjonene fra stemmebåndet.

o En vibrasjonsføler i kontakt med veggen i meatus, den ytre ørekanalen, som fanger opp vibrasjonene i vevet i hodet.

o En tilsvarende føler (pickup) i kontakt med kinnbenet.

Disse typene anordninger er enten rimelig følsomme for akustisk støy som maskerer tale, eller visse talelyder blir dårlig overført, særlig de høyfrekvente konsonantlyder som er nødvendige for god tydelighet.

For personer som er utsatt for høye støynivåer, krever regelverket for helse og sikkerhet at vedkommende bærer hørselvern. Hørselvernet tar form enten som tettende klokker som omgir øret, eller som ørepropper som blokkerer øregangen.

Den sistnevnte type hørselvern er ofte foretrukket på grunn av sin begrensede størrelse og relativt gode komfort.

Vanlige dosemålerne for støyeksponering, som også benevnes som dosimetre, består vanligvis av en mikrofon og en liten elektronisk enhet som kan være festet til kroppen eller kan bæres i lommen. Mikrofonen kan være montert på den elektroniske enheten, eller den kan være festet til skjorte-kragen eller på skulderen. ANSI Sl.25 spesifiserer dosimetre.

Dagens dosimetre har flere begrensninger:

o Dosimetrene måler ikke den støyen som faktisk påvirker hørselorganet (så som for eksempel når brukeren bærer et hørselvern, en hjelm, osv.). Selv når øret ikke er dekket, kan målingene bli influert av kroppsskjerming.

o Dosimetrene er følsomme for utilsiktede eller tilsiktede feil, som kan påvirke avlesningen, slik som bærerens lette banking eller synging inn i dosimeterets mikrofoner eller av støy som genereres av vind.

o Dosimetere er unøyaktige dersom støy forårsaket av impulser eller slag er til stede.

Dagens, hørselvern har form enten som tetningsklokker som omslutter øret, eller ørepropper som blokkerer øregangen. For begge typer er det av kritisk viktighet å unngå lekkasje av støy gjennom eller rundt de tettende eller blokkerende deler av hørselvernet.

Erfaring viser at flere faktorer kan påvirke tetningen til hørselvernet og derved øke risikoen for hørselsskader. Disse faktorene inkluderer: o Irregulære overflater som tettingsmaterialet ikke i tilstrekkelig grad evner å føye seg etter. Eksempler er briller benyttet sammen med øreklokker, og ørepropper benyttet av personer med irregulært formede øreganger,

o Feilaktig plassering av hørselvernet. Erfaring og tålmodighet blir krevet av brukeren for å få hørselvernet montert riktig. I tilfeller hvor brukeren bærer hjelm eller et hodeplagg kan hørselvernet under bruk bli utilsiktet skjøvet ut av posisjon,

o Aldring av materialet i tetningen kan redusere materia-lets evne til å gi etter i tetningen og derved muliggjøre lekkasje rundt tetningen.

Resultatet av lekkasjen er redusert demping av potensi-elt farlig støy. Ideelt sett burde lekkasjen bli detektert og rettet forut for støybelastningen. Lekkasjen vil ofte ikke være klart hørbar. Følgelig vil støysituasjonen kunne bestå av vedvarende eller impulsive komponenter som kan skade hørselen nesten øyeblikkelig om et hørselvern skulle fungere feil eller være mangelfullt uten at brukeren er oppmerksom på dette.

Ved å bruke vanlige ørepropper eller øreklokker vil brukeren normalt oppleve sin egen stemme som forvrengt, et trekk som reduserer komforten med å bære et hørselvern. Vanlige hørselvern endrer den normale banen for lydoverføring fra munnen til trommehinnene. Den hørselmessige tilbakekoblingen fra brukerens egen stemme blir påvirket, og dette resulterer i utilsiktede endring i talen. En normal reaksjon er å heve ens eget stemmenivå når en bruker hodesett eller ørepropper.

Det er således et generelt mål formål ved foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en øreterminal og et øreterminalsystem som høyner brukerens egen opplevelse av naturlighet i brukerens egen stemme ved bruk av en hørselvernende kommunikasjonsterminal ifølge oppfinnelsen.

Oppfinnelsens formål oppnås ved en øreterminal ifølge krav 1 som er kjennetegnet ved en indre mikrofon med en lydinngang innrettet til å rettes inn i meatus, en elektronikkenhet omfattende filtreringsmidler koblet til den indre mikrofonen for filtrering av signalet fra denne. Filtreringsmidlene er programmerbare for å omforme signaler basert på lyder mottatt i øret av den indre mikrofonen til signaler som i kombinasjon med brukerens egen stemme, tilveiebringer et signal tilsvarende et lydsignal som kan gjenkjennes av brukeren som egen stemme. Tetningsseksjonen omfatter en kanal mellom den indre mikrofonen og lydinnløpet i tetningsseksjonens flate mot meatus.

<y>tterligere spesielt foretrukne utførelsesformer av øreterminalen ifølge krav 1 fremgår av de uselvstendige patentkravene 2-8.

Oppfinnelsens formål oppnås også med et øreterminal-system som det fremgår av krav 9. Spesielt foretrukne utførelsesformer av øreterminalsystemet fremgår videre av de uselvstendige kravene 10-11.

Oppfinnelsen vil bli beskrevet nedenfor under henvisning til medfølgende tegninger, som illustrerer oppfinnelsen i form av eksempler. Fig. 1 er et forenklet vertikalt snitt langs den sentrale aksen til meatus i det ytre øret på et oppreist menneske, med en innsatt øreterminal ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen, også vist i et vertikal snitt langs aksen som sammenfaller med aksen til meatus. Fig. 2 er et elektrisk koplingsskjema som viser funksjons-komponentene og koplingene mellom elektroniske komponenter i en foretrukket utførelsesform ifølge oppfinnelsen. Fig. 3 er en illustrasjon av en fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen, som viser at spektralanalyse av lyd fanget opp i øret sammenlignes med spektralanalyse av lyd fanget opp av en mikrofon i en standard avstand, for eksempel 1 meter, under ellers rolige forhold. Fig. 4 er en illustrasjon av talelydsanalyse og påfølgende lydkildeklassifisering med filtrering gjennomført i henhold til lydkildeklassifiseringen, ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen. Fig. 5 er en illustrasjon av en annen fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen, som illustrerer en analyse hvor lyd fanget opp tett ved øret sammenlignes med en analyse av lyd fanget opp av en mikrofon plassert i meatus. Fig. 6 illustrerer et forenklet snitt gjennom et menneskes høyre og venstre øre med øreterminaler ifølge oppfinnelsen, illustrert for forbedret naturlig lyd-formål. Fig. 7 illustrerer et prosessdiagram for en utførelsesform av oppfinnelsen betreffende støydosemåling, her illustrert ved en A-vekting med akkumulerte støy-dosemålinger, og også med C-vekting av registrerin-ger av spissverdier av støy. Fig. 8 illustrerer en annen utførelsesform av oppfinnelsen, som illustrerer et opplegg for prosessering for online verifikasjon av virkningen til hørsel-vernet . Fig. 9 illustrerer et elektrisk analogidiagram for et akustisk fenomen, på hvilken en utførelsesform for online verifikasjon av virkningen til hørselvernet er basert.

Beskrivelse av foretrukne utførelsesformer av oppfinnelsen .

Den fysiske utformingen av en utførelsesform av for-liggende oppfinnelse muliggjør oppbyggingen av et komplett i-øret hørselvern og kommunikasjonsterminal med sterk passiv lyddemping, sterk aktiv lyddemping, høykvalitets lydgjengivelse, høykvalitets lydoppfanging, liten størrelse, lav vekt og komfortabel tilpasning.

En utførelsesform av denne oppfinnelsen er illustrert på figur 1 og tilveiebringer den generelle fysiske utforming av et fullstendig "alt-i-øret" hørselvern og kommunikasjonsterminal, betraktet som en kombinasjon av passiv tetting, karakteristikk og plassering av elektroakustiske transdusere, så vel som akustiske filtre, elektriske strømkretser og et ventileringssystem for utjevning av trykk.

Øreterminalen omfatter en ytre del 1, anordnet for å sitte på den utovervendende ende på tetningsdelen 2 og en del på den innovervendende delen av den ytre del 1 er formet for å passe til det ytre øret rundt den ytre delen av meatus 3.

Den fysiske utformingen, representert av en utførelses-form av oppfinnelsen, muliggjør noen eller alle av følgende funksjoner: o Eksterne lyder blir dempet av passiv og aktiv støydemping. Den passive dempingen oppnås ved hjelp av en ørepropp 1, 2 med et tetningssystem 2 innført i den ytre delen av øregangen eller meatus 3. Den aktive støydempingen tilveiebringes av en eller to mikrofoner Ml, M2 og en høyttaler SG, sammen med elektriske kretser i en elektronikkenhet 11 som er montert i øreproppsystemet. Algoritmene for støykontroll er per se kjent og vil ikke bli beskrevet i detalj her, men kan inkludere aktiv støykansellering ved hjelp av tilbakekobling av akustiske signaler, konvertert av i det minste en av nevnte mikrofoner (Ml, M2) gjennom lydgeneratoren (G).

o Gjengivelsen av ønsket lyd (eksterne lyder og signaler fra kommunikasjonssystemet) ved trommehinnen eller tympanum 4 blir tilveiebrakt ved å bruke de samme mikrofonene Ml, M2, og høyttaleren SG og elektronikkenheten 11. Også her er algoritmene for å oppnå dette per se kjent og vil ikke bli beskrevet i detalj her, men kan inkludere forsterkning av valgte frekvenser konvertert av nevnte mikrofon (Ml) og generering av et korresponderende akustisk signal

gjennom nevnte lydgenerator (SG). Frekvensene kan for eksempel være innenfor det normale området for den menneskelige stemme. Øreterminalen ifølge krav 1 omfatter en lydgenerator (SG) anordnet for å være rettet mot meatus og koplet til nevnte elektronikkenhet (11), hvor elektronikkenheten (11) omfatter

filtreringsanordninger for overføring av aktiv lyd, for eksempel ved hjelp av forsterkning av valgte frekvenser konvertert ved hjelp av nevnte ytre mikrofon (Ml) og ved å generere et korresponderende akustisk signal gjennom

nevnte lydgenerator (SG).

o Opptak av brukerens stemme gjennomføres ved hjelp av en mikrofon M2 med tilgang til det lukkede området i meatus 3. Dette signal prosesseres ved hjelp av analog eller

digital elektronikk i elektronikkenhetén 11 for å gjøre det særdeles naturlig og tydelig, enten for brukeren selv eller hans kommuniserende partnere eller begge parter. Dette signalet har høy kvalitet og er vel egnet

for stemmekontroll og talegjenkjennelse.

o Online-kontroll og verifikasjon av hørselvernets funk-sjon oppnås ved å bringe inn et akustisk målesignal, fortrinnsvis ved hjelp av en lydgenerator eller høyttaler SG i meatus, og å analysere signalet opptatt av mikrofonen M2 som har tilgang til det akustiske

signalet i meatus 3.

o Målinger av dosen av støyeksponering ved trommehinnen 4

og online kalkulasjon utført av elektronikkretsene, og varsling av risiko for hørselskade enten med hørbare eller andre varselsignaler, enten til bæreren av

hørselvernet eller til annet relevant personell.

o Utligning av trykk mellom de to sidene av ørepropp-systernet oppnås ved å benytte en svært trang kanal T3, T4 eller en ventil som utligner den statiske trykkdifferansen, mens en samtidig beholder en sterk demping av lyd med lav frekvens. En sikkerhetsventil V, som tar hånd om rask dekomprimering, kan inkorporeres i systemet for trykkutligning T3, T4.

Figur 1 illustrerer en utførelsesform ifølge oppfinnelsen. Øreproppen omfatter en hoveddel 1 som inneholder to mikrofoner Ml og M2 og en lydgenerator SG. Hoveddelen er utformet på en slik måte at det sørges for komfortabel og sikker plassering i concha (det skålformede hulrommet ved inngangen til øregangen). Dette kan oppnås ved å bruke indi-viduelt støpte ørestykker som holdes i posisjon av det ytre øret eller ved å bruke et fleksibelt omgivende materiale som presser mot vevet i det ytre øret. En tetningsdel 2 er festet til hoveddelen. Tetningsdelen kan utgjøre en integrert del av øreproppen, eller den kan være utskiftbar. Lydinngangen for

mikrofonen Ml er koplet til den ytre enden av øreproppen, for å fange opp de eksterne lydene. Mikrofonen M2 står i forbindelse med den indre delen av meatus 3 ved hjelp av en akustisk transmisjonskanal Tl. Den akustiske transmisjonskanalen kan

inneholde valgfrie tilleggselementer for akustisk filtrering. Utløpet SSG på lydgeneratoren SG er åpen mot den innovervendende delen av tetningsdelen 2. Den akustiske transmisjonskanalen T2 kan inneholde valgfrie tilleggselementer for akustisk filtrering.

Når mindre mikrofoner M2 og lydgeneratorer SG er til-gjengelig, vil det være mulig å montere mikrofonen M2 og lydgeneratoren SG ved den innerste delen av tetningsdelen. Da er det ikke behov for transmisjonskanalene Tl og T2.

De to mikrofonene og lydgeneratoren er koblet til en elektronikkenhet 11, som kan være koplet til annet utstyr ved hjelp av en koplingsdel 13 som kan overføre digitale eller analoge signaler, eller begge deler, og som en opsjon strøm-forsyning .

Elektronikk og en strømforsyning 12, for eksempel et batteri, kan være inkorporert i delen 1 eller i en separat del.

Mikrofonene Ml, M2 kan ved en foretrukket utførelsesform utgjøres av standard miniatyr-elektretmikrofoner lik de som benyttes for høreapparater. Senere tids utviklede silisium-mikrofoner kan også benyttes.

Lydgeneratoren SG kan ved en foretrukket utførelsesform være basert på de elektromagnetiske eller elektrodynamiske prinsipper, så som lydgeneratorer benyttet i høreapparater.

Ifølge en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen er en sikkerhetsventil V inkorporert i ventilasjonskanalen, som omfatter kanalene T3 og T4. Ventilen V er anordnet for å åpnes om det statiske trykket i den indre delen av meatus 3 overstiger det utvendige trykket med en forutbestemt verdi, hvilket tillater trykkutligning ved raske trykkfall. Slike trykkfall kan forekomme for militært eller sivilt luftfarts-personell som opplever raskt tap av utvendig lufttrykk. Slike trykkfall kan også skje for fallskjermhoppere, dykkere, eller lignende. Trykkutligning for sakte varierende trykkendringer oppnås ved å bruke en tynn ventileringskanal T4 som går utenom ventilen V. En riktig utforming av denne ventilerings-kanalen T4 muliggjør statisk trykkutligning uten å forsake evnen til demping av støy med lav frekvens.

Hoveddelen til øreproppen kan være laget av standard polymermaterialer som benyttes ved vanlige høreapparater. Tetningsdelen kan være laget av et elastisk, sakte re-ekspanderende, formopprettholdende polymerskum, så som PVC, PUR eller andre materialer som er egnet for ørepropper.

Ved noen anvendelser (mindre ekstreme støynivåer) kan øreproppen være støpt i ett stykke 1, 2, for derigjennom å kombinere hoveddelen 1 og tetningsdelen 2. Materialet for denne utformingen kan være et typisk materiale benytte for passive ørepropper (Elacin, acryl).

Det er også mulig å lage øreproppen i ett stykke, omfattende hoveddelen 1 og tetningsdelen 2, hvor alt er laget av et polymerskum som antydet ovenfor, men hvor kanalene Tl, T2, T3, T4 er laget av et veggmateriale som forhindrer kanalene T1,T2, T3,T4 i å kollapse når tetningsdelen 2 er innført i meatus 3.

Alle trekkene som er beskrevet ovenfor kan oppnås av en elektrisk krets som er representert ved blokkdiagrammet på figur 2.

Mikrofonen Ml fanger opp den utvendige lyden. Et signal fra mikrofonen Ml blir forsterket i El og samplet og digitalisert i en analog-til-digital omformer E2 og matet til en prosesseringsenhet E3 som kan være en digital signalprosessor (DSP), en mikroprosessor (uP) eller en kombinasjon av begge. Et signal 51 fra mikrofonen M2, som fanger opp lyden i meatus mellom den isolerende delen 2 og trommehinnen (tympanum) 4, blir forsterket i forsterkeren E4 og samplet og digitalisert i den analoge-til-digitale (A/D) omformer E5 og matet til prosesseringsenheten E3.

Et ønsket digitalt signal DS er generert i prosesseringsenheten E3. Dette signalet blir konvertert til analog form i digital-til-analog omformer E7 og matet til den analoge utgangsforsterker E6 som driver høyttaleren SG. Lydsignalet som produseres av høyttaleren SG blir matet til trommehinnen (tympanum) 4 via kanalen T2 og inn i meatus som beskrevet ovenfor.

Prosesseringsenheten E3 er koblet til minne-elementer RAM (random access memory) E8, ROM (read only memory) E9 og EEPROM (electrically erasable programmable read only memory) E10. Minnene E8, E9, og E10 er i en foretrukket utførelses-form av oppfinnelsen benyttet til å lagre dataprogrammer, filterkoeffisienter, analysedata og andre relevante data.

Elektronikk-kretsene 11 kan være koblet til andre elektriske enheter gjennom et toveis digitalt grensesnitt E12. Kommunikasjonen med andre elektriske enheter kan gjennomføres via en kabel eller trådløst gjennom en digital radiolink. Bluetooth standarden for digital kortdistanseradio (Specification of the Bluetooth System, versjon 1.0 B, 01. desember 1999, Telefonaktiebolaget LM Ericsson) er en mulig kandidat for trådløs kommunikasjon for dette digitale grensesnittet E12.

Ved en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen kan signalene som overføres gjennom dette grensesnittet være:

o programkode for prosesseringsenheten E3

o analysedata fra prosesseringsenheten E3

o synkroniseringsdata når to øreterminaler 1, 2 benyttes i

en binaural (toøre-) modus

o digitaliserte audiosignaler i begge retninger til og fra en øreterminal 1, 2

o styringssignaler for styring av virkemåten til øreterminalen

o digitale målesignaler for diagnose av ytelsen til øreterminalen.

Et manuelt styresignal kan bli generert i Ell og matet til prosesseringsenheten E3. Styringssignalet kan bli generert ved hjelp av betjeningsknapper, brytere, osv., og kan bli benyttet for å skru enheten av eller på, for å endre operasjonsmodus, osv. Ved en alternativ utførelsesform kan et forutbestemt stemmesignal utgjøre styringssignalet til prosesseringsenheten E3.

Den elektriske strømkretsen drives av en strømforsyning 12a som kan utgjøres av et primærbatteri eller et oppladbart batteri anordnet i ørepluggen eller i en separat enhet, eller det kan drives via en kobling til annet utstyr, så som for eksempel en kommunikasjonsradio.

En utførelsesform av oppfinnelsen vedrører bruken av øreterminalen som en "i-øret-stemme-pickup". Lyden av en persons egen stemme slik som den høres i meatus, er ikke identisk med lyden av den samme personens stemme som hørt av en annen lytter. Foreliggende utførelsesform av oppfinnelsen løser dette problemet. Mikrofonen M2 illustrert på figur 3 fanger opp lyden i den indre delen av meatus 3 som er avstengt ved hjelp av tetningsdelen 2 i en ørebeskyttende kommunikasjonsanordning av ørepropptypen. Signalet blir forsterket av forsterkeren E4 illustrert på figur 2, A/D-omformet av A/D-omformeren E5 og prosessert i den digitale signalprosesseringsenheten (DSP) eller i mikrodatamaskinen E3. Prosesseringen kan ses på som et signalavhengig filter som tar hensyn til signalegenskapene så vel som beregnede estimater av plasseringen til lydgeneratoren ved ulike talelyder. Derved kan både taletydelighet og naturlighet forbedres.

Figur 1 og 3 viser eksempler på utførelsesformer av oppfinnelsen, med mikrofonen M2 som en integrert del av en hørselbeskyttende kommunikasjonsørepropp. Den akustiske overføringskanalen Tl kobler mikrofonen M2 til den indre delen av meatus 3. Mikrofonen M2 fanger opp lydfeltet av en persons egen stemme. Signalet kan forsterkes i forsterkeren E4, A/D-konverteres i A/D-omformeren E5 og prosesseres i den digitale enheten for signalprosessering (DSP) eller i mikrodatamaskinen E3. Et prosessert signal fra E3 kan bli overført i digital form gjennom et digitalt grensesnitt E12 til andre elektroniske enheter. Ved en alternativ utførelses-form kan det prosesserte signal fra E3 bli D/A-konvertert og overført i analog form til andre elektronikkenheter.

Figur 4 illustrerer et mulig arrangement for signalprosessering ifølge oppfinnelsen. Figuren illustrerer et eksempel på den type signalavhengig filtrering som kan utføres på signalet fra en mikrofon M2 for å oppnå en god rekonstruksjon av talesignalet, noe som gir svært god taletydelighet, selv i ekstremt støyende omgivelser.

Etter forsterkning i E4 og A/D-konverteringen E5, analyseres signalet fra mikrofonen M2 i DSP/uP-prosesseringsenheten E3. Analysen som er representert ved blokken 21 på figur 4, kan omfatte et korttidsestimat av spektraleffekten i mikrofonsignalet, et autokorrelasjonsestimat av mikrofonsignalet, eller en kombinasjon av begge. Basert på disse estimatene kan en løpende klassifikasjon med tilsvarende beslutning, representert ved blokken 22, gjøres i prosesseringsenheten E3 for seleksjon av det mest egnede tilpasningsfilter for signalet fra mikrofonen M2. I eksemplet vist på figur 4 kan seleksjonen gjøres mellom for eksempel tre filtre Hl(f), H2(f) og H3(f), representert ved blokkene 23, 24 og 25, formålstjenlig for henholdsvis vokallyder, nasallyder og frikative lyder. Det prosesserte signal er til stede ved utgangen 26 av blokken 22. Andre lydklassifikasjon-er som benytter mer sofistikerte underinndelinger mellom lyd-klassif ikas jonene og tilsvarende lydfiltre og analysealgoritmer, kan benyttes. Seleksjonsalgoritmen kan omfatte gradvise overganger mellom filterutgangene for derigjennom å unngå hørbare uregelmessigheter. Filtrering og selektering blir utført i prosesseringsenheten E3 samtidig med lydanalysen og klassifiseringen.

Basisen for filterkarakteristikkene og tilhørende analyse og klassifisering i prosesseringsenheten E3 kan utledes fra et eksperiment med form som vist på figur 3. En ørepropp med mikrofon M2, som har de samme egenskapene som den som benyttes for stemmeoppfanging, benyttes for å fange opp stemmen til et testsubjekt fra meatus 3, illustrert på den øvre delen av figur 3. Samtidig blir stemmen tatt opp av en høykvalitets mikrofon M3 foran testsubjektet, i en nominell avstand på 1 meter, under ekkofrie forhold. Estimat av spektrale effekttettheter kan beregnes for de to signalene ved hjelp av analysene representert ved blokkene 27 og 28, og de tilsvarende nivå LI(f) og L2(f) sammenlignes i en komparator 29. Utdata fra komparatoren er representert ved overføringsfunksjonen H(f). Analysene kan være korttids-spektrale estimat, for eksempel 1/9-oktavspektra i frekvensområdet 100Hz til 14000 Hz. Testsekvensene som testsubjektet uttaler, kan omfatte talelyder som holdes konstante i omlag 1 sekund. For talelyder kan subjektet/personen la tonehøyden variere i løpet av analyseperioden. Overføringsfunksjonen til filtrene som er beskrevet i tilknytning til figur 4 kan være basert på diagrammer av H(f), de spektrale tetthetsnivåer av frifeltsmikrofonen M3, subtrahert fra det korresponderende nivået på mikrofonen M2 i øret.

En enklest utførelsesform av oppfinnelsen kan redusere systemet på figur 4 til ett enkelt tidsuforanderlig filter. Analyse- og selekteringsprosesseringen kan i så fall utela-tes. Overføringsfunksjonen til det enkle filteret vil fortsatt være basert på diagrammene til de spektrale tetthetsnivåer for en frifelts mikrofon subtrahert fra de korresponderende nivåene på mikrofonen i øret, beskrevet i forbindelse med figur 3. Overføringsfunksjonen kan være en kombinasjon av resultatene for de forskjellige stemmelydene, vektet i over-ensstemmelse med deres viktighet for tydelighet og naturlighet for den prosesserte tale.

En annen utførelsesform av oppfinnelsen blir best forstått under begrepet "Naturlig Egen Stemme", hvilket indikerer at en person som bærer en øreterminal skal oppleve sin egen stemme som naturlig mens vedkommende har en meatus blokkert av en ørepropp.

Den indre mikrofonen M2 eller den ytre mikrofonen Ml, eller en kombinasjon av begge, fanger opp lydsignalet som representerer brukerens stemmesignal. Signalet blir forsterket, A/D konvertert og analysert i den digitale signal-prosessoren E3. Basert på tidligere målte overførings-funksjoner fra brukerens tale til mikrofonen M2 (og/eller Ml), kan mikrofonsignalet bli filtrert for å gjenvinne naturligheten i brukerens tale. Signalet blir deretter D/A-konvertert, forsterket og reprodusert ved en innvendig høyt-taler SG. Den innvendige høyttaleren kan være anordnet i en lignende øreterminal 1, 2 i bærerens andre øre for å forhind-re lokal tilbakekobling i ørepluggen. I et mer akustisk krevende arrangement kan høyttaleren SG, som er anordnet i samme meatus som den hvor den indre pickupmikrofon M2 er plassert, bli benyttet, og dermed kreve tilbakekoblings-kansellering. Det ønskede signal til høyttaleren SG i det andre øret kan bli overført via elektriske ledninger på utsiden av bærerens hode, eller via radiosignaler. Figur 6 viser en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen hvor "Naturlig Egen Stemme"-egenskåpen er integrert i to aktive hørselsbeskyttende kommunikasjons-ørepropper. Hver ørepropp kan omfatte en hoveddel 1 som inneholder to mikrofoner, en ytre mikrofon Ml og en indre mikrofon M2, og en lydgenerator SG. Den høyre og venstre ørepropp er hver generelt symmetriske, og ellers identiske for hvert øre. Delen 2 er akustisk tetning på hørselvernet. En akustisk overføringskanal Tl kobler mikrofonen M2 til den indre delen av meatus 3. Mikrofonen M2 fanger opp lyden fra meatus 3. Når brukeren snakker og øregangen er tettet, vil dette signalet i hovedsak være brukerens eget stemmesignal. Dette signalet blir filtrert og reprodusert i høyttaleren SG i det andre øret. En akustisk overføringskanal T2 kobler lydgeneratoren SG sammen med den indre delen av meatus 3. Et blokkdiagram av elektronikksystemet er vist på figur 2. Figur 4 viser et eksempel på den type signalavhengige filtrering som kan utføres for mikrofonsignalet for å oppnå en god rekonstruksjon av stemmen.

Etter forsterkning i E4 og A/D-konverteringen E5, analyseres signalet fra mikrofonen M2 i DSP/pP prosesseringsenheten E3. Analysen som er representert ved blokken 21 på figur 4, kan omfatte et korttidsestimat av spektraleffekten i mikrofonsignalet, et korttids autokorrelasjonsestimat av mikrofonsignalet, eller en kombinasjon av begge. Basert på disse estimatene kan en løpende klassifisering med tilhørende beslutning, representert ved blokken 22, gjøres i prosesseringsenheten E3 for seleksjon av det best egnede filter for signalet fra mikrofonen M2. I eksemplet som er vist på figur 4 er seleksjonen gjort mellom for eksempel tre filtre Hl(f), H2(f) og H3(f), representert ved blokkene 23, 24 og 25, egnet for henholdsvis vokallyder, nasallyder og frikative lyder. Det prosesserte signalet er til stede ved utgangsporten 26 til blokken 22. Andre lydklassifiseringer som bruker mer sofistikerte underoppdelinger mellom lyd-klassif iseringer og tilhørende lydfiltre og analysealgoritmer, kan benyttes. Seleksjonsalgoritmen kan omfatte gradvise overganger mellom filterutgangene for derigjennom å unngå hørbare uregelmessigheter. Filtrering og seleksjon utføres i prosesseringsenheten E3 samtidig med lydanalysen og klassifiseringen.

Basis for filterkarakteristikkene og den tilhørende analyse og klassifisering i prosesseringsenheten E3, kan utledes fra et eksperiment i en form som vist på figur 5. En ørepropp med en mikrofon M2 med generelt de samme egenskaper som den som benyttes for oppfanging av stemmer, kan benyttes for å fange opp stemmen til et testsubjekt fra meatus 3 som illustrert på den øvre delen av figur 5. Samtidig blir stemmen tatt opp av en mikrofon M4 av høy kvalitet plassert tett inntil subjektets øre, under ekkofrie forhold. Estimater av spektrale effekttettheter kan beregnes for de to signalene ved hjelp av den analysen som er representert ved henholdsvis blokkene 37 og 38. Tilsvarende nivåer Li(f) og L2(f) blir

sammenlignet i komparatoren 39. Utgangsdataene fra kom-

paratoren er representert ved transferfunksjonen H(f). Analysene kan være korttidsspektralestimater, for eksempel 1/9-oktav-spektra i frekvensområdet 100 Hz til 14000Hz. Testsekvensene som testsubjektet ytrer, kan omfatte talelyder som holdes konstant i omlag 1 sekund. For talelyder kan testpersonen variere toneleiet under analyseperioden. Transferfunksjonen til filtrene som er beskrevet i forbindelse med figur 4 kan være basert på diagrammer av H(f), de spektrale tetthetsnivåer av frifelts mikrofonen M4 subtrahert fra tilhørende nivåer i mikrofonen M2 i øret.

En enkleste utførelsesform av oppfinnelsen kan redusere systemet på figur 4 til et enkelt tidsuforanderlig filter. Analyse- og selekteringsprosesseringen kan i så fall utela-tes. Transferfunksjonen til det enkelte filteret vil fortsatt være basert på diagrammene til det spektrale tetthetsnivået for en frifeltsmikrofon, subtrahert fra de korresponderende nivåene på mikrofonen i øret, beskrevet i forbindelse med figur 5. Transferfunksjonen kan være en kombinasjon av resultatene for de forskjellige stemmelydene, vektet i overens-stemmelse med deres viktighet for naturlighet av den prosesserte tale.

En annen utførelsesform av oppfinnelsen er en såkalt "Dosemåler for personlig støyeksponering". Tilsvarende som for utførelsesformene ovenfor fanger en mikrofon M2 opp lyden i meatus 3. Et av de nye trekkene er at denne støyeksponer-ingen blir målt i meatus, selv når øret allerede er beskyttet for støy. Signalet fra mikrofonen M2 blir forsterket, A/D-konvertert og analysert i en enhet for digital signalprosessering (DSP) eller en mikrodatamaskinen E3 på samme måte som beskrevet ovenfor. Ifølge en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen dekker analysen både stasjonær eller semi-stasjonær støy, og impulsstøy. Resultatet fra analysen sammenlignes med kriteriene for skaderisiko og brukeren mottar et hørbart varslingssignal eller andre former for varslingssignaler når visse grenser er i ferd med å over-skrides og tiltak må settes i gang. Varslingssignalet kan også bli overført til andre enheter, som for eksempel systemer for overvåking av industrielt helsevern. Tids-registrering av analysen kan ifølge en foretrukket utførelsesform bli lagret i en hukommelse, for eksempel i en RAM E8 for senere avlesning og prosessering.

Figur 1 viser en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen med et dosimeter for personlig støyeksponering, integrert i en aktiv hørselsbeskyttende kommunikasjons-øreplugg, omfattende en hoveddel 1 som inneholder to mikrofoner, en ytre mikrofon Ml og en indre mikrofon M2 og en lydgenerator SG. Siden denne utførelsesformen utgjør en del av en hørselsbeskyttende øreplugg, er en tetningsdel 2 festet til hoveddelen. En akustisk overføringskanal Tl kobler mikrofonen M2 til den indre delen av meatus 3. Mikrofonen M2 fanger derfor opp lyden som er til stede i meatus 3, rett utenfor trommehinnen (tympanum) 4. En akustisk overførings-kanal T2 kobler lydgeneratoren SG til den indre delen av meatus 3. Lydgeneratoren SG kan tilveiebringe hørbar informasjon til brukeren, i form av varslingssignaler eller syntetisk tale.

All elektronikk, så vel som batteriet, er anordnet i hoveddelen 1.

Et blokkdiagram for en mulig implementering av denne utførelsesformen er vist på figur 2. Lyden fanges opp av mikrofonen M2, forsterkes og AD-konverteres før den mates til prosesseringsenheten E3 med DSP eller pP (eller begge) som sentral prosesseringsenhet. Minneenhetene E8 med RAM, E9 med ROM og E10 med EEPROM kan lagre programmer, konfigurasjons-data og analyseresultater. Informasjonen til brukeren blir generert i den sentrale prosesseringsenheten E3, DA-konvertert, forsterket og kan bli presentert som hørbar informasjon via høyttaleren SG. Det digitale grensesnittet benyttes for programmering, styring og utlesing av resultatene.

Signalprosesseringen for beregning av støyeksponering er vist i flytdiagrammet på figur 1. Signalet fra mikrofonen M2 blir forsterket, konvertert til digital form og analysert av algoritmene i prosesseringsenheten E3. Utjevning sampel-for-sampel, representert ved blokken 41, blir først anvendt for å kompensere for irregulariteter i mikrofonens respons, overføringskanalen Tl og den manglende øregangresponsen forårsaket av blokkering av kanalen på grunn av øreproppen. De prosesserte samplene kan ifølge oppfinnelsen bli evaluert i det minste på to måter. For å oppnå de stasjonære eller semi-stasjonære støydosene, benyttes en A-vekting representert av blokk 42. (Standarder for denne A-vekting eksisterer: IEC 179) og sampelverdiene blir kvadrert og akkumulert i blokkene 43, henholdsvis 44. For å oppnå spissverdien for å estimere impulsstøy, benyttes en C-vekting representert ved blokken 45 ifølge internasjonalt aksepterte standarder, også IEC 179, og spissverdien (uavhengig av fortegn) lagres i blokken 46. Støydosen og spissverdiene blir til slutt sammenlignet mot forhåndsbestemte grenser i en beslutningsalgoritme representert ved blokken 47, slik at varselsignaler kan gis. Den hørbare informasjonen til brukeren kan tilveiebringes i form av varslingssignaler eller syntetisk tale. Varslingssignalet kan også overføres til andre enheter, som for eksempel anordninger for overvåking av industrielt helsevern. Tidsregistreringen av de to kan også bli lagret i minnet til prosesseringsenheten E3 for senere utlesing og videre evaluering.

I tillegg til bruk som anordning for passiv hørsels-beskyttelse kan denne utførelsesformen av oppfinnelsen bli brukt som hørselsbeskyttelse når terminalen brukes som hodetelefon koplet til CD-spillere eller lignende, for å overvåke støydosen som avgis fra hodetelefonene til øret over tid, eller som spissverdi.

En annen utførelsesform av oppfinnelsen, kalt "Online verifikasjon/styring av hørselvern-ytelse", utnytter det faktum at et lydfelt som blir lokalt generert i hulrommet nær trommehinnen, er influert av lekkasje i hørselvernet. En liten elektroakustisk omformer (lydkilde) SG og en mikrofon M2 er plassert i en tettingsdel 2 anordnet for demping av lydene som kommer inn i meatus-hulrommet 3. En digital signalprosesseringsenhet (DSP) eller en mikrodatamaskin E3 i hoveddelen 1 eller i tetningsdelen 2, blir benyttet for å generere et forhåndsfastlagt signal som er D/A-konvertert av D/A-konverteren E7, forsterket av forsterkeren E6 og tilført høttaleren SG, som genererer et lydfelt i den lukkede delen av meatus 3. Mikrofonen M2 fanger opp lyden i meatus-hulrommet 3. Dette signalet blir forsterket av forsterkeren E4, A/D-konvertert av A/D-konverteren E6, og analysert i den digitale signalprosesseringsenheten eller mikroprosessoren E3. Resultatet av analysen blir sammenlignet med lagrede resultater fra tidligere målinger av den samme type for samme situasjoner med gode tetningsforhold. Brukeren kan få hørbare bekreftelser eller andre meldte bekreftelser om at lekkasjen er akseptabel lav, eller et varslingssignal om at lekkasjen er uakseptabel høy. På samme måte kan et signal sendes til andre enheter, som for eksempel en overvåkningsenhet for industriell helse, med informasjon om lekkasjen. Et eksempel kan være at en øreterminal ifølge oppfinnelsen blir brukt for å sjekke for lekkasje i hørselvernet mens bæreren ennå er i en port som styrer adgangen til et støyutsatt område. Om en lekkasje forekommer, vil et signal bli overført fra en øreterminal til en tilhørende signalmottaker ved porten, hvor det er anordnet utstyr for å blokkere porten for adkomst inntil lekkasjeforholdene er rettet på og verifisert. Figur 1 illustrerer en utførelsesform av oppfinnelsen hvor anordningen for verifikasjon er integrert i en hørsels-beskyttende ørepropp. Denne utførelsesform omfatter en ytre del 1 som inneholder en mikrofon M2 og en lydgenerator SG. En indre tetningsdel 2 er festet til den ytre delen, men kan være utformet som en integrert ytre del/tetningsdel 1, 2. En akustisk transmisjonskanal T2 forbinder lydgeneratoren SG med den indre delen av meatus 3. Lydgeneratoren SG produserer et på forhånd fastlagt akustisk signal, som generer et lydfelt i meatus 3. En akustisk transmisjonskanal Tl forbinder mikrofonen M2 med den indre delen av meatus 3. Mikrofonen M2 fanger opp lydfeltet som settes opp av lydgeneratoren SG. Signalgenereringen og analysen blir utført i en digital signalprosesseringsenhet (DSP) eller en mikrodatamaskin E3 med egnede forsterkere og konvertere som beskrevet i tidligere avsnitt. All elektronikk 11, så vel som strøm-tilførsel 12, blir tilveiebragt i den ytre delen 1. Figur 8 illustrerer et arrangement for signalprosessering ifølge en fortrukket utførelsesform av oppfinnelsen. Denne utførelsesformen benytter et signal som produserer pålitelige karakteriseringer av lydfeltet i hulrommet, fortrinnsvis uten å være sjenerende for brukeren. Signalet kan omfatte en eller flere sinusformede komponenter som presenteres samtidig eller i sekvens. Alternativt kan en pseudotilfeldig sekvens benyttes. I begge tilfeller blir fortrinnsvis både partier i fase og partier ute av fase i lydfeltet analysert og benyttet i verifikasjonsalgoritmen.

Et eksempel på en signalprosessering er vist i flytdiagrammet på figur 8. I dette eksempelet blir to rene toner med ulike frekvenser fx og- f% generert av algoritmer i prosesseringsenheten E3. Generatorene er representert ved blokkene 81, henholdsvis 82. Generatorene generer komponenter både i fase (sin) og ute av fase (cos). I-fase-komponentene blir summert i blokk 83, konvertert til analog form, forsterket og påtrykket på lydgeneratoren SG. Det resulterende lydfeltet blir fanget opp av mikrofonen M2, forsterket, konvertert til digital form og analysert av algoritmer i prosesseringsenheten E3 for en rekke detektorer som er representert ved blokkene 84, 85, 86 og 87. I-fase- og ute-av-fase-komponentene for mikrofonens M2 signal blir analysert for hver av de to frekvensene. Detektoralgoritmene utfører en multiplikasjon sampel-for-sampel av de to inn-gangssignalene og glatter resultatet med et lavpassfilter. De fire detektorenes utgangsignaler anvendes i en beslutningsalgoritme representert ved blokken 88, hvor de blir sammenlignet med lagrede verdier. Beslutningsresultatet kan være et digitalt "OK"/"ikke OK"-sanntidssignal som indikerer akseptabel støydemping eller uakseptable beskyttelsesforhold. Resultatene av analysen blir sammenlignet med lagrede resultater fra tidligere målinger av den samme typen i en situasjon med gode tetningsforhold.

Lagrede verdier for beslutningsalgoritmen kan ifølge en foretrukket utførelsesform være basert på tidligere laboratorieforsøk. Verdiene for beslutningsalgoritmen kan imidlertid også bestemmes, for eksempel, ved å lage et gjennomsnitt og ved å fastsette en lavere akseptgrense for en generelt anvendbar utførelsesform av oppfinnelsen.

Antallet og verdiene av frekvenser og glattings-karakteristika for detektorene kan velges som et kompromiss mellom hørbarhet og responstid. Om en kontinuerlig løpende verifikasjon skulle være nødvendig, kan lave frekvenser for eksempel i området 10 - 20 Hz med tilstrekkelig lave nivåer bli benyttet for å unngå irritasjon. De rene tonene kan da være delvis eller fullstendig hørbart maskert av reststøyen som er overført av hørselvernet. Det akustiske fenomenet som utførelsen av oppfinnelsen baseres på, er illustrert med det elektrisk analoge diagrammet på figur 9. På diagrammet er lydgeneratoren SG modellert av sin akustiske Thevenin-ekvivalent, representert ved blokkene 91 og 92. Lydtrykket pl er generert av Thevenin-generatoren 91, hvilket resulterer i en volumhastighet gjennom Thevenin-impedansen Zl(f) 92. Mikrofonen M2 er modellert av dens akustiske impedans Z3(f), representert ved blokken 93. Lydtrykket p2 ved mikrofonens inngang blir konvertert til et elektrisk signal av mikrofonen. I forbindelse med foreliggende illustrasjon, er alle akustiske elementer som utsettes for lydtrykk generert av lydgeneratoren SG, bortsett fra mikrofonen, samlet i en akustisk impedans Z2(f) representert ved blokken 95. En lekkasje i hørselvernet kan modelleres ved endring i den variable akustiske impedansen Z2(f). Endringen vil vanligvis påvirke både den frekvensavhengige modul og den frekvensavhengige fase til Z2(f). Denne endring fører til en endring i forholdet mellom lydtrykkene p2 og pl, som blir analysert som beskrevet i forbindelse med figur 8.

Claims (11)

1. Øreterminal omfattende en tetningsseksjon (2) innrettet til bruk i meatus i et menneske-øre, karakterisert ved at den omfatter: en indre mikrofon (M2) med en lydinngang (S2) innrettet til å rettes inn i meatus (3). en elektronikkenhet (11) omfattende filtreringsmidler koblet til den indre mikrofonen for filtrering av signalet fra denne, der filtreringsmidlene er programmerbare for å omforme signaler basert på lyder mottatt i øret av den indre mikrofonen til signaler som i kombinasjon med brukerens egen stemme, tilveiebringer et signal tilsvarende et lydsignal som kan gjenkjennes av brukeren som egen stemme, der tetningsseksjonen omfatter en kanal (Tl) mellom den indre mikrofonen (M2) og lydinnløpet i tetningsseksjonens flate mot meatus.

2. øreterminal ifølge krav 1, omfattende en lydgenerator (SG) med et lydutløp innrettet til å bli rettet mot meatus, der den nevnte elektronikkenheten også omfatter midler for demping av tilbakekobling mot lydgeneratoren (SG) og den indre mikrofonen (M2).

3. Øreterminal ifølge krav 1, også omfattende en ytre mikrofon for måling av akustiske signaler fra omgivelsene.

4. Øreterminal ifølge krav 1, omfattende en trykkutlignings-kanal (T3) for langsom luftgjennomgang til eller fra meatus (3) gjennom tetningsseksjonen (2)

5. Øreterminal ifølge krav 4, der trykkutligningskanalen (T3) omfatter en trykkutløsbar ventil (V) innrettet til å åpne hvis trykkforskjellen mellom meatus og omgivelsene overskrider en valgt grenseverdi.

6. Øreterminal ifølge krav 5, omfattende en lekkasjekanal (T4) i trykkutligningskanalen (T3) forbi ventilen (V).

7. Øreterminal ifølge krav 1 der omfattende et koblingsgrensesnitt (13, E12), for eksempel en radiomottaker eller elektrisk kobling, koblet til elektronikkenheten (11), der elektronikkenheten er forsynt med konverteringsmidler (E7) for konvertering av signaler fra grensesnitt og som er koblet til en lydgenerator for transmittering av akustiske informasjon til mottakeren.

8. Øreterminal ifølge krav 1, omfattende et koblingsgrensesnitt (13, E12), for eksempel en radiosender eller elektrisk kobling, koblet til elektronikkenheten (11), der elektronikkenheten er forsynt med konverteringsmidler (E5) for konvertering av signaler fra den indre mikrofonen (M2) for transmittering av elektrisk eller elektromagnetisk informasjon fra brukerne.

9. Øreterminal-system omfattende to øreterminaler, der i det minste en første av disse er en øreterminal slik som angitt i ett av kravene 1-8, omfattende en tetningsseksjon (2) innrettet til bruk i meatus i et menneske-øre, karakterisert ved at den omfatter: en indre mikrofon (M2) med en lydinngang (S2) innrettet til å rettes inn i meatus (3). en elektronikkenhet (11) omfattende filtreringsmidler koblet til den indre mikrofonen for filtrering av signalet fra denne, der filtreringsmidlene er programmerbare for å omforme signaler basert på lyder mottatt i øret av den indre mikrofonen til signaler som i kombinasjon med brukerens egen stemme, tilveiebringer et signal tilsvarende et lydsignal som kan gjenkjennes av brukeren som egen stemme, der tetningsseksjonen omfatter en kanal (Tl) mellom den indre mikrofonen (M2) og lydinnløpet i tetningsseksjonens flate mot meatus, og et koblingsgrensenitt (13, E12) for overføring av det filtrerte signalet fra den første øreterminalen til den andre øreterminalen innrettet til å bli passert i det andre øret, hvilken andre øreterminal også omfatter et tilvarende koblingsgrensesnitt og en lydgenerator for utsendelse av lyd inn i det andre øret basert på det filtrerte signalet.

10. Øreterminal-system ifølge krav 9, der den andre øreterminalen også omfatter en tetningsseksjon og der tetningsseksjonen omfatter en kanal mellom lydgeneratoren og lydutløpet i tetningsseksjonens flate mot meatus.

11. Øreterminal-system ifølge krav 10, der koblings-grensesnittene utgjøres av radiosender og -mottaker.