NO310649B1 - Forankringssystem for fralandskonstruksjon - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et forankringssystem for fralandskonstruksjoner, særlig for fralandskonstruksjoner i form av flytende eller delvis nedsenkbare senkekassekonstruksjoner for anvendelse i forbindelse med boring, produksjon og lagring av petroleumsprodukter, særlig i farvann med dybder på 200 m eller mer.

Av tidligere foreslåtte installasjoner for drift av undervannsbrønner kan nevnes vertikalt forankrede strekkbensplattformer med forankringskabler som forløper parallelt eller stort sett parallelt og vertikalt. Slike forankringskabler befinner seg under høy forspenning, for å forhindres i å slakkes når bølger passeres gjennom plattformkonstruksjonen. En sviktende forankringskabel vil ikke bare bringe plattformens helhet i fare, men også de dermed forbundne stigerør. Den vertikalt forankrede strekkbensplattformen er ikke egnet for sideregulering av plattformens posisjon i forhold til en mal på sjøbunnen, ved justering av strekkraften i kablene eller lengden av disse. En slik vertikalt forankret strekkbensplattform er uegnet for sammenkopling av et stigerør med et brønnhode på sjøbunnen ved sideveis stillingsplassering av fartøyet på overflaten ved anvendelse av forankringskabler. Eksempler på tidligere kjente strekkbensplattformer er beskrevet i US-patentskrift 3648638 og 3780685.

En annen, foreslått installasjon for undersjøisk brønndrift omfatter et flytende fartøy eller et halvt eller delvis nedsenkbart fartøy som er utstyrt med konvensjonelle kjedelinje-forankringskabler som strekker seg mellom fartøyet og ankeret som befinner seg på sjøbunnen, og ofte i betydelig, horisontal avstand fra fartøyet. En vanlig, konvensjonell kjedelinje-forankringskabel kan ha en rekkevidde av minst 3:1, dvs. et forhold mellom horisontalavstand og vertikalavstand av 3 tiM. I noen tilfeller kan rekkevidden oppgå til 7:1. Et forankringsmønster for et slikt flytende eller halvnedsenkbart fartøy, vil dekke en meget vidstrakt havbunnsone.

Et slikt forankringsmønster kan forårsake vanskeligheter i sjøbunninnstallasjoner ved at forankringskablene innfiltres i annen/t undervannsbrønn-utstyr. Ved drift i dypt farvann under anvendelse av et slikt konvensjonelt kjedelinjeforankret overflatefartøy, er opprettelse av en liten betraktningssirkel, dvs. sjøbunnssone som bestemmes av forankringssystemet, ikke mulig i praksis. Eksempler på slike konvensjonelle kjedelinje-forankringskabler er kjent fra US-patentskrift 3775854 og 3360810.

Ved gjennomføring av slike undervanns-produksjonsprosesser er platt-formene utstyrt med en koplingsforbindelse til et stigerørsystem som strekker seg mellom plattformen eller overflatefartøyet til sjøbunnen, for sammenkopling med et brønnhode eller en annen undervannsbrønn-innstallasjon. Slike stigerørsystemer krever strekkanordninger, omfattende blokkskiver, stålkabler og hydrauliske sylinderaggregater for opprettelse av en relativt konstant strekkspenning i enden av stålkabelen, for frembringelse av den oppadrettede vertikale kraft som er nødvendig for å holde stigerørsystemet i stilling. Slike tidligere foreslåtte strekkanordninger for stigerør består av mekaniske innretninger som er utsatt for slitasje og krever uavbrutt vedlikehold. De vil dessuten oppta betydelig plass under forhold hvor plassen vanligvis er begrenset, grunnet plattformens eller fartøyets konstruksjon. I noen strekkanordninger inngår flottørinnretninger for fastgjøring til den øvre ende av stigerøret. Ved bruk av slike flottørstrekkanordninger vil stigerørsystemet generelt utsettes for bølgekrefter som, ved å påvirke flottørenheten, fremkaller uønskede spenninger i stigerøret. En langstrakt brønnhodekonstruksjon av flytende type hvori det kan opptas et stigerør som holdes oppe av en flottøranordning, er omtalt i US-patentskrift 3470838.

I visse tilfelle kan strekkanordningen for stigerøret omfatte en kombinasjon av flottørenheter og strekkinnretninger, hvor flottører er fastgjort langs stigerøret, for delvis å bære rørets tyngde, mens den resterende rørtyngde opptas av hydrauliske strekkmekanismer på plattformen, som tidligere nevnt.

For lagring av olje til sjøs er det fremlagt konstruksjoner av tankbøyetype, som kjent fra US-patentskrift 3360810 og 3921557. Tankbøyekonstruksjoner er også blitt brukt i forankrings- og oljetransportøyemed i farvann som er meget grunnere enn dypvann (200 m eller mer).

US 4.181.453 omtaler vinsjer på plattform for å stramme forankringsliner som går gjennom trinser montert ved den nedre enden av en sjøbunnsenhet, og forankringslinene er forbundet til et anker.

NO 143.758 omtaler bruken av forankringsliner som går gjennom trinser for å trekke et neddykkbart legeme inn i en ønsket orientering.

NO 146.898 omtaler tilveiebringelse av forankringsliner som går gjennom trinser ved et høyere sted på senkekassen selv om de ikke er bevegbare derpå. Ved bunnen av senkekassen er fire forankringsliner lokalisert som faste liner.

Forankringssystemet ifølge oppfinnelsen er særlig utviklet for anvendelse i forbindelse med hensiktsmessig langstrakte senkekassekonstruksjoner som i operasjonsstillingen oppviser en øvre del i overvannsstilling, og en nedre endedel, idet konstruksjonen har hensiktsmessig anordnet væskelagringsrom, og er videre forsynt med et fortøynings- eller forankringssystem som er forbundet med den nedre delen av senkekassen for forankring av denne til sjøbunnen.

Forankringssystemet ifølge oppfinnelsen er av den typen som skal gi liten såkalt overvåkingssirkel, og er som nevnt fortrinnsvis tilpasset for å forbindes med den nederste eller nedre delen av senkekassen, enten ved selve kassebunnen eller fortrinnsvis i en sone ovenfor bunnen i avhengighet av tyngdepunktet og oppdriftssentrets beliggenhet for oppnåelse av minst mulig krengnings- eller såkalt birtingsvirkning.

Et videre formål for oppfinnelsen er å tilveiebringe et forankringssystem som er slik utformet og anordnet at virkningene av de eksiteringskrefter som konstruksjonen utsettes for som følge av bølger, strøm o.l., reduseres til et minimum.

Forankringssystemet ifølge oppfinnelsen er således av den typen som innbefatter forankringsliner, samt tilhørende utstyr for regulering av forankringspunktene for hver forankringsline, kjetting e.l. til den nedre del av senkekassen, og et viktig trekk ved forankringssystemet ifølge oppfinnelsen er at det innbefatter et vertikalt justerbart, bevegelig forankringslineforbindelsesarrangement, hvorved forankringsreguleringen kan forskyves vertikalt oppover på senkekassen for å tilveiebringe en tilknytning nærmere tyngdepunktet av senkekassen enn forbindelsen ved bunnen av senkekassen.

Forankringssystemet ifølge oppfinnelsen innbefatter videre en anordning for fastlåsing av hver av fortøyningskablene til en peleanordning forankret i sjøbunnen.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere med henvisning til vedlagte figurer, hvor: fig. 1 viser et sideriss av en senkekasseanordning som er installert på dypt vann og er forankret med fortrinnsvis stramme forankringskabler, og hvor senkekassen videre er forbundet med sjøbunnen gjennom et sentralt stigerørssystem i forbindelse med en undervannsinstallasjon,

fig. 2 viser et skjematisk vertikalriss langs aksen for senkekasseanordningen, og som illustrerer senkekassens innvendige konstruksjon med inndeling i en rekke kamre for oppbevaring av olje, vann og til andre formål, og som videre viser den øvre delen av forankringssystemet,

fig. 3 viser et skjematisk vertikalriss langs aksen for senkekasseanordningen, og omfatter et bruddstykke av senkekasseveggen,

fig. 4 viser et skjematisk vertikalriss langs aksen for senkekasseanordningen, som illustrerer senkekassens inndeling i en rekke kamre for oppbevaring av olje og vann, samt en del av forankringssystemet,

fig. 5 viser et vertikalsnitt av ankerpeleanordningen ifølge oppfinnelsen, med låseanordning for hver enkelt forankringsline,

fig. 6 viser et grunnriss av en låsemekanisme for ankerpeleanordningen, vist på fig. 5,

fig. 7 viser et sideriss av låsemekanismen som vist på fig. 6, og fig. 8 viser et detaljgrunnriss av låsemekanismen med en holder i låsestilling.

Den på fig. 1 og 2 viste delvis nedsenkbare senkekasseanordningen 20 for anvendelse ved boring, produksjon og lagring av petroleumsprodukter, omfatter i hovedtrekkene en langstrakt, i operasjonsstillingen høydestilt, sylindrisk kasseformet del 22 med et plattformdekk 24, som befinner seg over sjøflaten 26, og er innrettet for å understøtte en borerigg 28, samt annet bore- og produksjonsutstyr (ikke vist).

Den sylindriske senkekasse er forankret gjennom et antall stramme fortøyningskabler 30 som hver for seg er fastgjort i den ene ende til sjøbunnen 32 ved hjelp av en forankringspeleanordning 34 ifølge oppfinnelsen. Fra bunnen av den sylindriske senkekasse 22 kan det utgå et antall stigerør 36 som danner et stigerør-system 35 og er forbundet på egnet måte med en bunnmal 38 på sjøbunnen 32.

En sylindrisk senkekasse 22 til bruk i forbindelse med oppfinnelsen er vist i fig. 3 og 4. Senkekassen 22 kan ha en lengde eller høyde av 210-240 m. Den sylindriske yttervegg eller skrogvegg 40 har rette sider som strekker seg kontinuerlig fra bunnen av senkekassen 22 til dekket 24. Skrogveggen 40 kan eksempelvis ha en diameter av 27-30 m i avhengighet av den ønskede lagringskapasitet og fortrengning. Senkekassens lengde og dypgåendekapasitet er en primær parameter. Ved å gå ut fra den maksimale bølgestørrelse, med tilhørende periode, som råder i det område hvor senkekassen skal komme til anvendelse, vil det lettere kunne bølges et dypgående av slik størrelse at bølgevirkningen mot senkekassen svekkes, ved bunnen av senkekassen, til en meget liten størrelse som kan gå ned til 1% av resultantkraften som virker mot senkekassen. Av den grunn vil den slingring eller vertikalbevegelse av senkekassen under bølgebevegelse være minimal. Videre vil senkekassens slingre- og rullebevegelse samt krefter fra brottsjøer som virker mot senkekassen, reduseres og bringes innenfor rimelige grenser på grunn av senkekassens dypgående. Den dyptliggende senkekasses reaksjon på slik bølgepåvirkning kan beregnes ved hjelp av Morrisons formel for væskekrefter som påvirker et slankt, sylindrisk legeme, eller på grunnlag av bølgediffraksjonsteori.

Innenfor skrogveggen 40 er det anordnet en konsentrisk skroginnervegg 42 som avgrenser en midtkanal eller midtbrønn 44 som forløper i senkekassens 22 fulle lengde. Midtbrønnen 44 gir rom for stigerørsystemet 35 og for et borstrengsystem 46. Det ringformede rom mellom innerveggen 44 og ytterveggen 40 kan være hensiktsmessig inndelt i et antall nedre oljelagringsseksjoner 48, øvre, variable vannballastseksjoner 50 og øvre drifts- og utstyrskamre 52. Skrogveggen 44 kan i dette tilfelle ha en radius av ca. 8 meter, hvilket gir tilstrekkelig klaring for montering av stigerørsystemet 35 og borstrengsystemet 46, og for innføring gjennom midtbrønnen av brønnutstyr, så som brønnhoder, utblåsnings-sperreventiler og lig-nende.

Den øvre del av senkekassen 22 som innbefatter ballasttanker 50,52 og som kan strekkes i en lengde av ca. 75 m under vannflaten, er konstruksjonsmessig tilvirket (hardtank-konstruksjon) for å tåle de rådende vanntrykk i slike dybder. Ytterskrogveggen 40 kan være hensiktsmessig forsterket ved et system av T-ribber. En slik hardtank-konstruksjon tillater at det i ballasttankene fylles variable mengder av sjøvann, i avhengighet av belastningen på dekk og i driftskamrene, og likeledes i avhengighet av oljemengden og -typen som innføres i oljelagringsseksjonene 48, for å opprettholde et ønsket dypgående og et valgt forhold mellom senkekassens tyngdepunkt og oppdriftssentrum og de opptatte belastninger.

Som vist i fig. 3, kan den nedre del av senkekassen 22 være forsynt med fast ballast 54, eksempelvis betongmaterialer eller andre, tunge materialer, av valgt tyngde. Den faste ballast 54 medvirker til at senkekassen 22 dreies til vertikalstilling på brønnfeltet, etter å være transportert dit i horisontal stilling.

Det bør videre bemerkes at da de bølgefremkalte bevegelser ved bunnen av den dyptliggende senkekasse 22 er vesentlig svekket, vil bøyningskreftene mot stigerør 36 ved føringen 56 uten vanskelighet opptas i de utadskrånende kanaler 58.

Stigerørsystemet 35 kan omfatte et antall separate, uavhengige stigerør 36 som er anordnet i konsentriske sirkler i midtbrønnen 44, som vist på fig. 3 og 4. Det er i dette tilfelle vist 8 stigerør i en innersirkel og 16 stigerør i en yttersirkel.

Den nedre enden av senkekassen 22 er åpen mot sjøvannet som fyller midtbrønnen 44 omtrent til nivå med havflaten 26. Sjøvannet i midtbrønnen 44 er relativt stille, da det beskyttes av senkekassen mot vind, bølger og havstrømmer. Innvirkningen av vannbevegelsen ved senkekassebunnen som kan befinne seg 200-250 m under vannspeilet, og av de derav følgende eksitasjonskrefter ved overflaten - av den relativt stille vannsøyle i midtbrønnen 44 er ubetydelig. Flytetankene 66 i brønnen 44 blir bare påvirket av minimale krefter i sideretning i forhold til senkekassen, og bølgekreftene som oppstår under slingring blir likeledes redusert grunnet senkekassens dypgående.

Det kan om nødvendig anordnes føringsdekk for stigerørene 36 nedenfor underrennen av stammen 100 og ovenfor føringen 56.

Det bør bemerkes at ved boring av en brønn ved anvendelse av en senkekasse som vist, kan det i visse tilfelle forekomme at ingen stigerør 36 strekker seg oppad fra sjøbunnmalen, og at det ved hjelp av borstrengen bores en første brønn i sjøbunnmalen. I avhengighet av vanndybden og av avstanden mellom bunnen av senkekassen og sjøbunnen, kan det være mulig å bore en brønn i

bunnmalen i nærvær av produksjonsstigerør 36.

Tyngdebelastede, høyderegulerbare seksjoner 120 belastet med lodd 144 av egnede, tunge materialer så som stålspon, kan være opphengt ved senkekassens nedre parti. Disse øker den faste ballast 54 og kan medvirke til å kontrollere plasseringen av senkekassens tyngdepunkt og dens vertikalstilling under boring.

Den lette, øvre seksjon 22 er delvis fylt med vann som ytterligere variabel ballast. Trykkluft kan også innføres i den lette seksjon 22, for justering av oppdriften. Gjennom egnede, ikke viste ledninger kan det også overføres trykkluft til kontravektinnretningene ved 137.

Tolv fortøyningskabler 30 som vist på fig. 1 og 2 illustrerer den lille overvåkingssirkel som dannes av rammen for kablene som strekker seg mellom underdelen av senkekassen 22 og sjøbunnen 32. På sjøbunnen er hverfortøy-ningskabel forankret som generelt vist ved 34, og en slik forankringsordning er vist mer detaljert i fig. 4, 5, 6, 7 og 8.

I følge fig. 4 er hver fortøyningskabel 30 ført gjennom en "veiviserblokk" 150 anordnet vertikalt forskyvbart på den nedre enden av senkekassen. Som vist ved 150' kan veiviserblokkene derved innstilles på senkekassens nedre parti i en valgt avstand ovenfor senkekassebunnen, i avhengighet av den krengningsvinkel som tillates når den øvre del av senkekassen 22 påvirkes av vind, bølgebevegelse og vannstrømmer. Hver fortøyningskabel 30 strekker seg oppad langs yttersiden av senkekassen 40, og kabelens øvre ende kan være forbundet med vinsjer 152 som er montert på plattformdekket 24 eller i andre, egnede driftssoner under dekket 24. Ved hjelp av vinsjene 152 kan hver av fortøyningskablene 30 påføres en slik strekkspenning at fortøyningskabelen vil forløpe stort sett rettlinjet mellom forankringsanordningen 34 og forbindelsespunktet ved det nedre senkekasseparti.

Da den dyptliggende senkekasses nedre endeparti, som tidligere nevnt, ikke - påvirkes i nevneverdig grad av bølge- og vindkrefter som virker mot senkekassen, vil de tolv stramme fortøyningskabler som er vist i fig. 1 og 2 fastholde senkekassebunnen i relativt uforandret stilling i forhold til en boremal 38. Som følge av opprettholdelsen av en slik stort sett permanent posisjon vil bøyespenningene som påvirker stigerørsystemet 35 ved boremalen 38 og ved senkekassebunnen, minskes.

Pga. senkekassens dyptliggende plassering kan det også anvendes en relativt liten overvåkingssirkel og fortøyningskabel 30 med et stigningsforhold av 1:1 eller mindre fordi de horisontale kraftkomponenter som virker mot den nedre enden av den dyptliggende senkekasse, blir betydelig redusert.

Dypsenkekassens posisjon i forhold til boremalen 38 kan lett reguleres ved justering og variering av fortøyningskablenes 30 lengde og strekkspenningen i disse ved hjelp av vinsjesystemet 152 på plattformdekket. Det kan være anordnet overtallige fortøyningskabler 30 slik at senkekassens posisjon ikke vil forandres i vesentlig grad med derav følgende, overdrevne belastning på stigerørsystemet i tilfelle av brudd på en av fortøyningskablene.

Innvirkningen av vind, bølger og strømmer kan bringe en slik dyptliggende og stramt fortøyd senkekasse til å krenge om fortøyningskablenes forankringspunkter til senkekassens nedre ende. Senkekassen anses å ha konstant dypgående og med tyngdepunktet for hele senkekasseanordningen, dvs. dekket med ovenpåliggende brønnutstyr, hardtanker, myktanker, fast ballast, olje og variabel ballast i et valgt punkt over senkekassebunnen og under oppdriftssenteret for opprettholdelse av et tilstrekkelig, opprettende moment som vil begrense senkekassens krengningsvinkel til under 6 grader i den største forventede storm. En krengningsvinkel av 6 grader vil ikke overstiges ved den dyptliggende senkekasse som er beskrevet i det ovenstående, dersom tyngdepunktet er beliggende minst 7,5 m eller mer under oppdriftssenteret. Tyngdepunktets plassering reguleres ved variering av sjøvannsballasten i seksjonene 50, oljevolumet og oljetypen og mengdeforholdet mellom olje og sjøvann i oljelagringsseksjonene 48.

Krengningsvinkelen kan minskes ved at fortøyningskablenes 30 forbindelsespunkter med underdelen av senkekassen flyttes oppad i retning av tyngdepunktet, slik at hevarmen eller momentarmen som virker om fortøynings-kablenes forbindelsespunkter med senkekasseunderdelen, forkortes. Slik omplassering av fastgjøringspunktene for de stramme fortøyningskabler har vært kortfattet omtalt i det ovenstående. Plasseringen av forbindelsespunktene mellom fortøyningskablene og senkekasseunderdelen kan også justeres ved anvendelse av vertikalt bevegelige og styrte veiviserblokker 150' som er montert på yttersiden av - senkekasseskroget 90. Slike styreinnretninger kan innbefatte vertikalt plasserte skinner hvorpå veiviserblokkene 150' kan beveges, og egnede vinsjanordninger for vertikal forflytning av veiviserblokkene langs styreskinnene til en valgt posisjon over bunnen av senkekassen 22. Etter å være bragt i en valgt posisjon, kan veiviserblokkene fastlåses i stilling ved hjelp av en egnet, ikke vist låseanordning.

Et eksempel på forankringsanordningen 34 er vist i fig. 5, 6, 7 og 8. Underenden av fortøyningskabelen 30 kan gjennom en tapp 154 være forbundet med en gjennomboringsaksel 156 som opptas i en sylindrisk forankringspeleanordning 158 som strekker seg nedad i sjøbunnen, hvor den kan faststøpes i stilling på kjent måte. Gjennomboringsakselen 156 omfatter et øvre sylindrisk parti 159 som styres gjennom en sentreringsdel 160 i forankringspeleanordningen 158. Det utvidete, sylindriske parti 159 går over i et smalere, sylindrisk gjennomborings-akseparti 164 hvis nedre ende styres gjennom en sentreringsdel 166 i peleanordningen 158. Gjennomboringsakselens øvre del er forsynt med en svivel 168 som tillater dreiing av tappen 154 rundt aksen for gjennomboringsakselen.

Midler for fastlåsing av gjennomboringsakselen i forankringspeleanordningen 158 kan innbefatte et ringformet, innvendig anslag 170 i den øvre ende av peleanordningen 158. På den øvre ende av gjennomboringsakselen 156 kan det være anordnet en låskasse 172 som opptar en glidbar låseklinke 174 som ved å bringes i låsestilling ved hjelp av et dobbeltvirkende, hydraulisk sylinderaggregat 176, vil bevirke at låseklinken plasseres under anslaget til 170, hvorved gjennomboringsakselen låses mot oppadgående bevegelse og fjerning fra fjell-anordningen 158. Et dobbeltvirkende, hydraulisk sylinderaggregat 176 på hver side av låskassen 172 innbefatter stempelstenger 178 som er forbundet med hverandre gjennom et tverrstykke 180 som er fastsveiset til den motsatte ende av låseklinken 174.

Senkekassen 22 kan være fremstilt i sylindriske seksjoner av passende

lengde, som sammenføyes til den valgte totallengde av senkekassen. Senkekassen kan bukseres i horisontal stilling med den faste ballast innmontert ved senkekassens nedre ende. Senkekassen kan deretter oppreises gradvis ved kontrollert innføring av sjøvann i oljelagringstankene, til senkekassen 22 er bragt i posisjon vertikalt over sjøbunnmalen. I denne innledende vertikalstilling kan oljelagringsseksjonene 48 fylles med sjøvann for opprettholdelse av den trykklikevekt som kreves av myktankkonstruksjonen i denne del av senkekassen.

Hver av fortøyningskablene 30 kan forbindes med en tilhørende forankringspeleanordning ved inndriving av gjennomboringsakselen i forankringspeleanordningen og betjening av låseklinkene slik at underrennen av fortøyningskablene 30 fastlåses i forankringspeleanordningen. Ved hjelp av vinsjesystemet på plattformdekket kan deretter hver fortøyningskabel strekkes selektivt og lengden av kabelen varieres til underrennen av senkekassen 22 befinner seg i ønsket posisjon over sjøbunnmalen 38. Begrenset justering i sideretning av senkekassens underrenne kan lett utføres med vinsjene på dekk, til senkekassene er bragt til ønsket posisjon. Strekkraften i fortøyningskablene kan deretter utjevnes til en størrelse som er tilstrekkelig til å gi fortøyningskablene et stort sett rettlinjet forløp, og derved medvirke til å holde senkekassen 22 i den valgte posisjon over sjøbunnmalen, og med et konstant dypgående som først og fremst opprettholdes ved å regulere mengden av ballastvann i de variable ballasttanker.

Claims (4)

1. Fortøynings- eller forankringssystem for fralandskonstruksjon til bruk i dype farvann i forbindelse med boring, produksjon og lagring av petroleumsprodukter, av den art hvor fralandskonstruksjonen består av en i driftsstillingen delvis flytende senkekasse med en øvre del i overvannsstilling, og en nedre, senket del, hvilken konstruksjon er anordnet med væskelagringsrom idet forankringssystemet er forbundet med den nedre delen av konstruksjonen for forankring til sjøbunnen via liner eller kjettinger, hvor forankringssystemet (30,34) innbefatter kjettinger, kabler (30) med utstyr for fastgjøring av kablene til den nedre delen av senkekassen (22), karakterisert ved at forankringssystemet videre innbefatter et vertikalt justerbart, bevegelig forankringslineforbindelsesarrangement, hvorved forankringslinereguleringen kan forskyves vertikalt oppover langs senkekassen for å tilveiebringe tilknytningspunkter nærmere tyngdepunktet av senkekassen (22) enn forbindelsespunktene ved den nedre eller nederste delen av senkekassen (22).

2. Forankringssystem som angitt i krav 1, karakterisert ved at systemet (30,34) innbefatter: et antall sirkulært anordnete kjedetypeforankringsliner (30), et arrangement (150,150') ved bunnpartiet av senkekassen (22) montert for regulerbar vertikal forskyvning langs veggen av senkekassen (22), innbefattende en føringsskive (130) for hver kabel (30) montert på reguleringssystemet (150,150'), hvorved reguleringssystemet er tilpasset for å reguleres i lengderetningen i forhold til bunnpartiet av senkekassen (22) for derved å tilveiebringe et regulerbart tilknytningspunkt for forankringslinen til bunnpartiet av senkekassen (22) for derved å regulere senkekassens (22) krengning.

3. Forankringssystem som angitt i krav 2, karakterisert ved at forankringssystemet (30,34) er forbundet med og strekker seg fra den nedre delen av senkekassen (22) og har en forholdsvis liten rekkeviddesone på 1:1 og 0,5:1.

4. Forankringssystem som angitt i krav 3, karakterisert ved et forankringssøylearrangement innbefattende et antall forankringspeler (34) anordnet i en sirkel omkring forlengelsen av senkekassens (22) vertikalakse, hvilket forankringssøylearrangement (34) innbefatter en sylindrisk søylekasse som strekker seg nedover ned i sjøbunnen, og ved at en nedstikningstapp (156) er anordnet i søylekassen og er anordnet med en svivel (154) forbundet med en ende av forankringsarrangementet (30,34), samt en låseinnretning (174) for fastlåsing av nedstikningstappen (156) i kassen.