NO309439B1

NO309439B1 - Anordning ved undervanns lubrikator, samt fremgangsmåter for utsirkulering av fluider fra den samme

Info

Publication number: NO309439B1
Application number: NO994784A
Authority: NO
Inventors: Karl-Willie Hoel
Original assignee: Kongsberg Offshore As
Priority date: 1999-10-01
Filing date: 1999-10-01
Publication date: 2001-01-29
Also published as: WO2001025593A1; DK1216342T3; DE60024650D1; AU776088B2; NO994784A; BR0014421A; EP1216342A1; DE60024650T2; CA2385805C; EP1216342B1; US7331393B1; CA2385805A1; AU7562600A; NO994784D0

Description

Oppfinnelsen angår en anordning ved undervanns lubrikator, omfattende en utblåsningssikringsenhet, en sluserørenhet og en pakkboks, hvilken lubrikator er beregnet på å plasseres på et undervanns ventiltre.

Oppfinnelse angår også fremgangsmåter for utsirkulering av fluider i en undervanns lubrikator.

Arbeider i en olje- eller gassbrønn utføres bl.a. for å stimulere eller behandle brønnen for å øke produksjonen, skifte ut forskjellig utstyr, såsom ventiler, foreta målinger, overvåke brønnens tilstand, eller annet som måtte være ønskelig.

Behandling av brønnen for å øke produksjonsrate eller -volum foretas etter en beregning av kostnad/nytte. Selv om produksjonen fra en brønn kan økesmed flere faktorer, kan kostnadene ved intervensjon bli for høye, eller arbeidet kan bli bedømt til å være for vanskelig og tidkrevende. For landbaserte eller plattformbaserte brønner, hvor ventiltreet er lett tilgjengelig og det finnes infrastruktur i form av løfteutstyr osv. vil kostnadene ved å utføre brønnintervensjon være mindre i forhold til nytten av operasjonene. Intervensjon i undersjøiske brønner er mye dyrere. Det må benyttes et fartøy (borerigg eller lignende) med høye dagrater og i tillegg tidkrevende transitt frem og tilbake til feltet samt høye kostnader fordi arbeidet tar mye lenger tid. Produksjonsvolumet for en plattformbrønn eller en landbasert brønn er da også opptil det dobbelte av volumet fra en undervanns brønn under ellers like reservoarbetingelser. Årsaken til dette er som nevnt ovenfor, at bedre tilgjengelighet gjør det praktisk mulig og regningssvarende med et bedre program for brønnvedlikehold.

Brønnintervensjon kan være vanskelig, da eksisterende trykkbarrierer må fjernes for å komme til i brønnen. Det er strenge regler for hvilke foranstaltninger som er nødvendige for å sikre seg mot en ukontrollert utblåsning under slike arbeider. Når det skal foretas brønnintervensjon må det derfor etableres en trykkbarriere i form av en utblåsningssikring. Dette kan variere fra enkle stengeventiler til store bore-BOP'er. I tillegg kan det være behov for å kunne sirkulere væske i brønnen, slik at eventuell trykkoppbygging i brønnen kan kontrolleres.

Det finnes to hovedtyper av intervensjonssystemer.

1. Når det er behov for å kunne foreta sirkulasjon, som ved stimulering av brønnen (kjemisk behandling eller frakturering), benyttes en rørstreng, eksempelvis et kveilrør. Ved undervanns brønner må det i tillegg etableres en lukket fluidkanal mellom brønnen og plattformen, i form av et stigerør. En undervanns utblåsningssikring festes til stigerøret og senkes fra riggen og festes på toppen av ventiltreet. En andre trykksikringsenhet (for intervensjon) plasseres på toppen av stigerøret, dvs. på plattformen. Ved bruk av kveilrør plasseres en kveilrørsinjektor på trykksikringsenheten. Denne omfatter også en tetningsanordning i form av en pakkboks eller lignende som kveiirøret føres tettende gjennom. Utstyr og verktøy kan derved sendes ned i brønnen under kontrollerte forhold. 2. Når det ikke er behov for sirkulasjon, dvs. ved enkle målinger eller opphenting/- plassering av utstyr, brukes en vaier eller kabel, i hvilken er opphengt et instrument eller et verktøy. En vaiersluse eller pakkboks er anordnet for å tette rundt vaieren eller kabelen, slik at verktøyet kan kjøres ned i brønnen uten lekkasje av olje eller gass fra brønnen, samt sikre en trykktett barriere. Ved bruk av vaier oppnås denne trykktette barriere med et smøremiddel som injiseres kontinuerlig under trykk inn i vaierslusen, derav navnet. Slikt utstyr kalles derfor en lubrikator.

Fra US patentskrift nr. 4.993.492 er kjent en type lubrikator for bruk på undervanns brønner. Lubrikatoren plasseres på toppen av stigerøret, på samme måte som beskrevet ovenfor. Gjennom denne kan et verktøy senkes ned i brønnen opphengt i vaieren, for å utføre operasjoner.

Fra US patentskrift nr. 3.638.722 er kjent en undervanns lubrikator plassert direkte på ventiltreet på havbunnen. På denne måten unngås bruken av stigerør og det spares kostnader for montering av stigerør. I tillegg kan det benyttes mindre og billigere fartøy. Bruk av vaier i steden for rørstreng ved nedføring av utstyr i brønnen medfører flere fordeler, spesielt mindre vekt, lettere håndtering av utstyr, og lavere kostnader.

Kjente typer undervanns lubrikator består av følgende deler: en nedre del som er en trykksikringsenhet som inneholder ventiler for kontroll av brønntrykket, kutting av vaier osv., og en øvre del som består av et sluserør med tilhørende utstyr. Øverst er anordnet en frakoblbar vaiersluse eller pakkboks, samt eventuelle innretninger for tilførsel av smøremiddel under trykk til vaierslusen. Denne både smører vaieren, slik at den glir lettere gjennom, samt sørger for tetting mellom vaier og sluse, slik at eventuelle brønnfluider ikke kan slippe ut til omgivelsene. Sluserøret har en lengde omtrent tilsvarende lengden av verktøyet som er festet på enden av vaieren. Ved skifte av

verktøy trekkes hele pakkboksen med verktøyet opp til overflaten.

En slik lubrikator kan ikke benyttes til sirkulasjon i brønnen. En annen ulempe er at det er forbundet med praktiske problemer å få sirkulert ut uønskede brønnfluider som befinner seg i lubrikatoren. I praksis sirkuleres derfor disse hydrokarboner ut ved at det er anordnet en returledning som fører hydrokarboner opp til fartøyet på overflaten. Dette medfører at fartøyet må være utstyrt med apparater for å kunne behandle hydrokarbonene på en forsvarlig måte, noe som ytterligere fordyrer operasjonen.

Foreliggende oppfinnelse angår en forbedring av en undervanns lubrikator.

Et formål med oppfinnelsen er å fremskaffe en lettere og rimeligere lubrikator samtidig med et enklere system for brønnintervensjon

Et annet formål med oppfinnelsen er å komme frem til en undersjøisk lubrikator som omfatter innretninger for å kunne sirkulere ut brønnen.

Et ytterligere formål med oppfinnelsen er å fremskaffe innretninger slik at uønskede fluider i verktøyet kan sirkuleres tilbake i brønnen isteden for opp til fartøyet.

Et ytterligere formål med oppfinnelsen er å fremskaffe en undervanns lubrikator som kan benyttes på store havdyp.

Et viktig aspekt ved oppfinnelsen er å unngå at det dannes hydrater ved at vann kommer i kontakt med hydrokarboner.

Dette oppnås i henhold til oppfinnelsen ved hjelp en anordning ved undervanns lubrikator, omfattende en utblåsningssikringsenhet, en sluserørenhet og en pakkboks, hvilken lubrikator er beregnet på å plasseres på et undervanns ventiltre og har en gjennomgående kanal som kan kommunisere med en kanal i ventiltreet, idet lubrikatoren kjennetegnes ved at den omfatter et omløp for tilveiebringelse av en ytterligere fluidforbindelse til ventiltreets kanaler. Videre er det kommet frem til en fremgangsmåte for utsirkulering av fluider fra en undervanns lubrikator, hvilken lubrikator omfatter en utblåsningssikringsenhet, en sluserørenhet og en pakkboks, hvilken lubrikator er beregnet på å plasseres på et undervanns ventiltre og har en gjennomgående kanal som kan kommunisere med en kanal i ventiltreet, idet fremgangsmåten kjennetegnes ved at et fluid tilføres sluserøret, slik at fluidene i sluserøret fortrenges over i en omløpsenhet og videre derfra til brønnen eller til et produksjonsrør. Ytterligere en fremgangsmåte for sirkulering av fluider i en brønn ved bruk av den ovennevnte lubrikator kjennetegnes i henhold til oppfinnelsen ved følgende trinn:

-sluserøret samt øvre omløp frakobles,

-et første tilførselsrør tilkobles utblåsningssikringen,

-et andre tilførselsrør tilkobles nedre omløp, og

-fluid sirkuleres ned i brønnen gjennom omløpet, gjennom ventiltreets sidekanal og ned i brønnens ringrom, og videre inn i produksjonsrøret, opp ventiltreets hovedkanal og lubrikatorens kanal tilbake til overflaten.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives med henvisning til de medfølgende tegninger, i hvilke:

fig. 1 er en skjematisk skisse over komponentene i systemet,

fig. 2 er et oppriss som viser trykksikringsenheten,

fig. 3 er et vertikalsnitt av trykksikringsenheten,

fig. 3A er et oppriss som viser sluserørenheten,

fig. 3B er et vertikalsnitt langs linjen A-A i fig. 3A,

fig. 3C er et vertikalsnitt langs linjen B-B i fig. 3A,

fig. 4 er et horisontalsnitt langs linjen C2-C2 i fig. 2,

fig. 5 er et vertikalsnitt som viser en detalj langs linjen C1-C1 i fig. 2,

fig. 6 er et oppriss tilsvarende fig. 3 av en andre utføringsform av oppfinnelsen,

fig. 7-11 er skjematiske skisser av en første utsirkuleringsfremgangsmåte,

fig. 12-13 er skjematiske skisser av en andre utsirkuleringsfremgangsmåte,

fig. 14-17 er skjematiske skisser av en tredje utsirkuleringsfremgangsmåte,

fig. 18 er en skjematisk skisse lik fig. 1, og viser oppfinnelsen brukt sammen med et

horisontalt ventiltre med kuleventil og plugg,

fig. 19 er en skjematisk skisse lik fig. 1, og viser oppfinnelsen brukt sammen med et

horisontalt ventiltre med to plugger,

fig. 20 er et vertikalsnitt lik fig. 3 av en tredje utføringsform av oppfinnelsen, og fig. 21-22 er skjematiske skisser av utsirkuleringsfremgangsmåten for et horisontalt

ventiltre som vist i fig. 18.

I fig. 1 er skjematisk vist komponentene i en undervanns lubrikator anordnet på et ventiltre av konvensjonell type. Lubrikatoren består av tre hoveddeler, en trykksikringsenhet (utblåsningssikring) 40, som omfatter ventiler for sikring av brønnen under intervensjonsoperasjonen, en sluserørenhet 60 som består av et rør for et verktøy som skal føres ned i brønnen, og en pakkboks 64 eller vaiersluse anordnet for glidbar, men tettende gjennomføring av kabelen eller vaieren som verktøyet henger i. De tre deler er forbundet med hverandre ved hjelp av koblingsinnretninger. I tillegg er vist komponentene i brønnen, samt ventiltreet med tilknyttede produksjonsrørledninger.

I tillegg omfatter alle delene forskjellig utstyr for styring, overvåkning osv. som er velkjent innen fagområdet. Brønnen er komplettert med et produksjonsrør 1 med en nedihulls sikkerhetsventil 2 etter vanlig praksis. Produksjonsrøret avgrenser et ringrom (ikke vist) mellom seg og brønnforingen. En ventilanordning (ikke vist) gir fluidforbindelse mellom det indre av produksjonsrøret og ringrommet nede i brønnen.

Ventiltreet 10 er av vanlig type som er vel kjent for en fagmann og skal derfor bare beskrives i hovedtrekk. Ventiltreet er anordnet på brønnhodet med en standard brønn-hodekobling 11. Ventiltreet er av en type som omfatter en toløp-komplettering (dual completion), med en hovedkanal 12 som kommuniserer med produksjonsrøret 1 og en sidekanal 22 som står i fluidforbindelse med ringrommet i brønnen. Den er tettende tilkoblet en produksjonsrørhenger i brønnhodet. Dette muliggjør at fluid kan sirkuleres ned brønnen gjennom produksjonsrøret og opp ringrommet eller omvendt.

I ventiltreets hovedkanal 12 er anordnet en hovedventil ("Master Valve") 14 og en sikringsventil ("Swab Valve") 15. Mellom disse er anordnet et utløp 13 med en vingventil ("Wing Valve") 16. Utløpet 13 står i forbindelse med et rør 17 som ender i en kobling 6 for en produksjonsrørledning 5 som strekker seg til en manifold eller til et produksjons-fartøy.

I ventiltreets sidekanal 22 er anordnet samme type ventiler, en hovedventil 24, en sikringsventil 25 og en vingventil 26. Vingventilen er plassert i et sideutløp 23 og brukes for å kontrollere eventuelt overtrykk i ringrommet i brønnen. Utløpet 23 kan eksempelvis stå i forbindelse med røret 17 via en såkalt "crossover" (ikke vist).

I produksjonsrørhengeren er maskinert ut profiler 19, resp. 29 slik at det kan innsettes plugger for å stenge brønnen.

Under normal produksjon er toppen av ventiltreet 10 lukket med en fjernbar hette, (såkalt "tree cap") (ikke vist). Denne fungerer som en sekundær barriere (i tillegg til ventilen 15), noe som er påkrevet som en ekstra sikring mot at olje eller gass slipper ut til omgivelsene. Den vil samtidig hindre vann i å trenge inn i ventiltreets kanaler. Denne fjernes når det skal foretas arbeider i brønnen. En hette er utformet slik at alle ledninger for tilførsel av hydraulisk fluid til ventilene i ventiltreet ledes ("routes") gjennom hetten. Når hetten fjernes, brytes denne forbindelsen. Dette er gjort med hensikt fordi man på denne måten sikrer at alle ventilene i ventiltreet er stengt og at de ikke kan åpnes fra kontrollen på produksjonsplattformen. Dette er meget viktig fordi ventilene må være stengt når hetten fjernes før tilkobling av trykksikringsenheten 40 til ventiltreet.

Fig. 18 er en skjematisk skisse tilsvarende fig. 1, og viser lubrikatoren montert på et horisontalt ventiltre (HXT), generelt vist med henvisningstallet 100, med en kuleventil og en plugg som de to barrierer. Denne er av kjent konstruksjon og skal i det følgende bare beskrives med henblikk på å vise ulikhetene mellom dette og det konvensjonelle ventiltre. På figuren er deler med funksjoner som har motsvarighet med deler i det konvensjonelle ventiltre gitt de samme tallhenvisninger med tillegg av 100. Like deler har like tallhenvisninger.

Det skal for øvrig påpekes at en viktig forskjell mellom et konvensjonelt og et horisontalt ventiltre er at i det konvensjonelle ventiltre er produksjonsrøret opphengt i selve brønn-hodet, mens det i et horisontalt ventiltre er opphengt inne i ventiltreet. Ringrommet strekker seg dermed helt opp og inn i ventiltreet. En annen viktig forskjell er at i det horisontale ventiltre er hovedventilen anordnet på utløpet. På et horisontalt ventiltre kommer dessuten tilførselen av hydraulisk fluid direkte, via en kontrollmodul og ikke gjennom trehetten.

Det horisontale ventiltre har tilsvarende det konvensjonelle ventiltre en hovedkanal 112 og et utløp 113. I utløpet 113 er anordnet en hovedventil 114 og en vingventil 116.

I henhold til forskrifter skal det alltid etableres en dobbel trykkbarriere i ventiltreet, for å sikre mot utslipp fra brønnen. I det konvensjonelle ventiltre er dette som nevnt ovenfor ivaretatt med ventilene 15 og hetten, som beskrevet ovenfor. I et ventiltre av denne type består barrierene av kuleventilen 115 og pluggen 118. Kuleventilen er plassert i en innvendig trehette ("internal tree cap"), som tilsvarer den trehetten som er tidligere beskrevet i forbindelse med det konvensjonelle ventiltre men, som navnet tilsier, er anordnet inne i ventiltreets øvre del. Pluggen er plassert i et maskinert profil i produksjonsrørhengeren.

I ventiltreets sidekanal 122 er tilsvarende anordnet en hovedventil 124 og en arbeidssventil ("workover valve") 131. Et omløp, såkalt "crossover", 123 forbinder sidekanalen med utløpet 117 fra hovedkanalen for å kontrollere eventuelt overtrykk i ringrommet i brønnen. I denne "crossover" er anordnet en stengeventil 132.

Fig. 19 er en skjematisk skisse tilsvarende fig 18 hvor ventiltreet er et horisontalt ventiltre (HXT), generelt vist med henvisningstallet 200, med kroneplugg ("Crown Plug"). Dette betyr at kuleventilen er erstattet med en plugg som er anordnet i den interne trehetten. Dette ventiltreet er ellers identisk med det tidligere beskrevne. På figuren er deler med funksjoner som har motsvarighet med deler i det konvensjonelle ventiltre gitt de samme tallhenvisninger med tillegg av 200. Like deler har like tallhenvisninger.

Kronepluggen 215, som erstatter kuleventilen, er som denne anordnet i trehetten ("internal tree cap"), mens den andre plugg 218 er plassert i produksjonsrørhengeren.

Når brønnen er i produksjon står hovedventilen 14 (114, 214) og vingventilen 16 (116, 216) åpne, slik at brønnfluidene ledes til utløpet 13 og produksjonsrørledningen 5. Alle andre ventiler i ventiltreet er normalt stengt.

I det følgende skal trykksikringsenheten 40 beskrives med henvisning til fig. 1, samt fig. 2-5.

Trykksikrings- eller utblåsningssikringsenheten består i hovedsak av et antall ventiler som skal sikre kontroll over brønnen under intervensjonen. Denne del er utviklet spesielt for bruk ved foreliggende oppfinnelse og vil derfor i det etterfølgende betegnes som LIP-enhet (for "Lower Intervention Package").

I LIP-enheten er anordnet et antall ventiler for kontroll av brønnen under en intervensjon. Disse kan eksempelvis være (sett nedenfra og opp) en holde/tetteventil (såkalt "slip ram") 43, dvs en ventil som er i stand til å gripe om en kabel eller et rør for å forhindre at verktøyet faller ned i brønnen dersom vaieren det henger i må kuttes. Videre er anordnet en skjære/tetteventil (såkalt "shear ram") 44 og en stengeventil (sluseventil) 45. Det skal påpekes at det kan være flere slike ventiler og at de kan være anordnet i andre rekkefølger enn den som her er beskrevet.

Nedre ende av LIP-enheten omfatter en koblingsinnretning 41 for tilkobling til ventiltreets øvre ende. I en foretrukket utførelse er koblingsinnretningen 41 en del av en adapter 90 som bl a omfatter nevnte koblingsinnretninger 41 i tillegg til koblingsinnretninger for å feste adapteren til LIP-enheten. Dette gjør at lubrikatoren enkelt kan tilpasses for bruk med forskjellige typer ventiltraers koblingsprofiler. I tillegg kan adapteren ha andre funksjoner som vil bli beskrevet senere.

Adapteren vist i fig. 3 omfatter kanaler 91, 92 som står i forbindelse med hhv. hovedkanalen 12 og ringromskanalen 22 i ventiltreet. Kanalen 91 står også i forbindelse med en kanal 42 i LIP-enheten. Kanalene 42, 91 og 12 har sammenfallende akser, dvs. at de forløper etter hverandre. Adapteren omfatter også kanaler (ikke vist) for tilførsel av hydraulisk fluid til ventilene i ventiltreet slik at disse kan åpnes og lukkes under intervensjonsprosessen. Disse står i forbindelse med hydrauliske ledninger (ikke vist) i en navlestreng 30 og styres av en kontrollmodul 49. På denne måten kan ventilene i ventiltreet åpnes og lukkes under intervensjonsprosessen.

En ytterligere kanal eller omløp 46 er anordnet i LIP-enheten. Omløpet er, i en foretrukket utførelse, utført som et separat rør 46 løsbart festet til siden av LIP-enheten, slik det er skissert i fig. 1. Omløpet 46 tilveiebringer en fluidpassasje rundt ventilene i LIP-enheten. I den foretrukne utførelse vist i fig. 2-5 er omløpet nederst ført inn i adapteren 90.

Alternativt kan omløpet 46 være utformet som en kanal i LIP-enheten.

En første ventilsammenstilling, i fig. 1 generelt vist ved 51, er anordnet i tilknytning til LIP-enheten. I en foretrukket utførelse består ventilsammenstillingen av et antall ventiler, rørstykker osv. anordnet som en enhet festet til adapteren 90. For en fagmann vil det imidlertid være klart at det finnes mange måter å utforme denne på. Eksempelvis kan ventilsammenstillingen være en del av adapteren.

Komponentene i ventilsammenstillingen 51 er nærmere vist i fig. 4 og 5. Den omfatter to innløp som står i forbindelse med hhv. omløpet 46 og en fluidtilførselsledning 47. I innløpene kan være anordnet enveisventiler 55 og 56 som gjør at fluid bare kan strømme inn i ventilhuset. Det er videre to utløp, et første utløp 53 som står i forbindelse med adapterens hovedkanal 91 (og dermed brønnens hovedkanal 12), og et andre utløp som via en kanal 52 gir fluidforbindelse til den andre kanal 92 i adapteren som står i forbindelse med ventiltreets sidekanal 22. I innløpet 47 er anordnet en stengeventil 54. Likeledes er det i utløpet 53 anordnet en stengeventil 57. Denne kombinasjon av ventiler og kanaler gjør det mulig å utføre forskjellige former for sirkulasjon i brønnen, noe som vil bli nærmere beskrevet senere.

Lubrikatorens andre del 60 omfatter et sluserør 63 for mottak av et verktøy som skal innføres i brønnen. Det er løsbart festet til LIP-enheten med en koblingsinnretning 61, slik at kanalen 62 i sluserøret forløper i aksiell forlengelse av kanalen 42 (fig. 3).

Som en ekstra sikring kan det øverst på sluserøret være anordnet ytterligere skjære- og holdeventiler 68, 69.

Lubrikatoren kan omfatte målere og annet utstyr for overvåkning av arbeidet. I fig. 1 er skjematisk inntegnet to trykkmålere 67a, 67b.

Sluserørenheten 63 omfatter tilsvarende LIP-enheten et omløp 66. Omløpet 66 står i forbindelse med omløpet 46. Slik det er skjematisk vist på fig. 1 kan omløpet 66 være et rørstykke som er løsbart festet til siden av sluserøret. Omløpet kan som et alternativ være utformet som en del av et to-kanals sluserør. Et løsbart omløp 66 vil ha en egen koblingsinnretning 61a slik det er vist skjematisk i fig. 1.

Når omløpene 46, 66 er separate deler, kan disse med fordel være fleksible slanger. Ved den øvre del av sluserørenheten er det anordnet en fluidforbindelse 72 mellom sluserøret 63 og omløpet 66. Denne er i fig. 1 skjematisk vist som en tverr-forbindelse 72. En ventil 73 er anordnet i forbindelsen 72 for å kunne stenge for fluidstrømmen fra sluserøret til omløpsledningen. Et andre innløp er vist som en rørstuss 82 med koblingsorganer for tilkobling til en ekstern fluidtilførsel. Funksjonen til denne vil nærmere bli forklart i det følgende. En stengeventil 74 er anordnet i kanalen 82.

På toppen av sluserøret er anordnet en pakkboks 64 og en stuss 65 som kan omfatte et koblingsprofil og eventuelt en innføringstrakt for lettere innføring av verktøyet som skal ned i brønnen.

I praksis vil pakkboksen 64 være løsbart festet til sluserøret 63. Dette gjør at man kan velge om pakkboksen skal sitte på sluserøret under hele tiden og er innrettet til å kunne åpnes slik at verktøyet kan føres igjennom, eller å kunne senkes ned (og trekkes opp) sammen med verktøyet.

En foretrukket utførelse av sluserøret skal nå beskrives med henvisning til fig. 3A-3C.

Sluserøret 63 er sammenskrudd av et antall rør til en lengde på ca. 15 meter for å kunne motta de vanlige typer verktøy som benyttes til intervensjon. I sine ender har sluserøret koblingsorganer.

Et nedre mellomstykke 75 er anordnet mellom sluserøret og LIP-enheten. Mellomstykket 75 omfatter øvre koblingsorganer 77 for tilkobling til sluserøret og nedre koblingsorganer 61 for tilkobling til LIP-enheten. Dette er vist i fig. 3B hvor LIP-enheten er vist med brutte linjer. I mellomstykket er anordnet en verktøyfanger 76 ("tool trap") vist som en klaffventil som kan lukkes for å hindre at verktøyet faller ned i brønnen.

I mellomstykket er anordnet en kanal 86 som danner forbindelse mellom kanalen i omløpet 66 og en kanal i LIP-enheten (fig. 3) som står i forbindelse med omløpet 46.

I en foretrukket utførelse er det på det nedre mellomstykke 75 anordnet et nedre tverrstykke 78 som omfatter innløp for omløpet 66 samt et innløp 89 for en ekstern fluidtilførsel. En stengeventil 94 er anordnet i innløpet.

Et øvre mellomstykke 79 er løsbart tilkoblet toppen av sluserøret og omfatter de nevnte sikringsventiler 68, 69 samt pakkboksen 64. Øverst ender mellomstykket i en stuss 65, eventuelt med en innføringstrakt for å lette innføringen av verktøyet til sluserøret.

På mellomstykket 79 er festet et øvre tverrstykke 71 (fig. 3C). I tverrstykket 71 er anordnet en kanal 72 som står i forbindelse med sluserørets kanal 62 og omløpets 66 kanal. Omløpet 66 er festet til tverrstykket 79. En ventil 73 er anordnet i kanalen 72.

Det skal igjen henvises til fig. 1. En navlestreng 30 strekker seg fra overflaten til lubrikatoren. Navlestrengen 30 inneholder ledninger for tilførsel av hydraulisk fluid og elektrisitet for styring av ventilene i ventiltreet og lubrikatoren (som vanlig kjent). I tillegg er anordnet ledninger for tilførsel av kjemiske fluider, i figuren vist som for eksempel en tilførselsledning 31 for et løsemiddel, eksempelvis diesel, en ledning 32 for vann og to ledninger 33, 34 for et hydratinhiberende fluid. Tilkoblingen av navlestrengen med lubrikatoren er vist ved 36. Det er anordnet stengeventiler 31a-33a for de respektive kanaler 31-33 for regulering av tilførselen av de ulike fluider. Ledningen 34 er forbundet med kanalen 47 som har stengeventilen 54. På denne måten kan de nevnte fluider tilføres inn i apparatet og spesielt inn i sluserøret 51. I tillegg kan det i kanalene 31-34 også være anordnet enveisventiler for økt sikkerhet mot utslipp dersom navlestrengen skulle bli frakoblet ved et uhell.

En kontrollmodul 49 (fig. 2) er anordnet på LIP-enheten for å styre de ulike funksjonene ved bruken av lubrikatoren.

Fremgangsmåten ved utsirkulering av fluider i lubrikatoren i forbindelse med intervensjon i en brønn skal nå beskrives med henvisning til figurene 7-11.

Når det skal utføres intervensjon i en brønn ved hjelp av lubrikatoren ifølge oppfinnelsen må først ventilene 14, 15, 16 og 24, 25, 26 i ventiltreet lukkes for å stenge ned brønnen. Deretter fjernes hetten og LIP-enheten 40 med tilkoblet navlestreng 30 senkes ned fra et fartøy og tilkobles ventiltreet, hvoretter forbindelsen trykktestes.

Nå blir sluserørenheten 60 senket ned og tilkoblet LIP-enheten 40. Herunder blir også omløpet 66 tilkoblet omløpet 46. Tilkoblingen trykktestes. Lubrikatoren er på dette stadium fylt med (sjø)vann. Denne situasjon er vist i fig. 7.

I den viste utførelsesform er pakkboksen fast anordnet på sluserørenheten (mellomstykket 79). Et verktøy 8 som skal utføre arbeider nede i brønnen klargjøres på fartøyet og festes på enden av en vaier 7. Verktøyet senkes ned til lubrikatoren. Pakkboksen åpnes. En ROV kan være til stede for å overvåke og hjelpe til med å innføre verktøyet i sluserørenheten.

Fordi lubrikatoren på dette stadium inneholder (sjø)vann kan ikke ventilene 14, 15 og 45 åpnes for å senke verktøyet i brønnen, da dette vil medføre at hydrokarboner trenger inn i lubrikatoren. Når hydrokarboner kommer i kontakt med (sjø)vannet vil det føre til hydrat-dannelser i systemet. Før ventilene kan åpnes må derfor prosentandelen (sjø)vann i systemet reduseres. Dette oppnås ved å tilføre et hydratinhiberende fluid som vil blande seg med (sjø)vann og som ikke danner hydrat med (sjø)vann. Eksempler på slike hydratinhiberende fluider er metanol, glykol eller et spesialfluid kalt MEG (MetylEtylGlykol). Det vil være klart at når det i det etterfølgende skal det når det angis metanol, menes ethvert hydratinhiberende fluid. Tilførsel av metanol gjøres til vanninnholdet er redusert, slik at det ikke lenger er fare for hydratdannelse.

Ventilene 14 og 15 i ventiltreet kan nå åpnes (fig. 8). Ventilen 33a åpnes for tilførsel av metanol inn i sluserøret 63. (Sjø)vannet vil derved fortrenges over i omløpet 66, 46 og ned i brønnen via kanalen 53. Da prosentandelen av (sjø)vann i blandingen som på denne måte presses ned i brønnen fremdeles kan være så høyt at det kan føre til uønsket hydratdannelse i ventiltreet og brønnen, åpnes også ventilen 54 for å tilføre metanol inn i strømmen i omløpet 46, slik at vanninnholdet i fluidene som tilføres brønnstrømmen blir under den kritiske grense for hydratdannelse.

Alle kanalene i verktøyet vil nå inneholde en ca 50/50-blanding av (sjø)vann og metanol. Etter at trykket har blitt utlignet på begge sider av ventilen 45, blir denne åpnet. Ventilene 43 og 44 er normalt åpne og vil bare stenges i en situasjon med ukontrollert utblåsning med verktøyet nede i brønnen, idet disse kan kappe av vaieren og stenge inne brønntrykket.

I ekstreme tilfeller kan det dannes hydrat i adapteren, samt i kanalen 12 over ventilen 15 når ventilene 14 og 15 åpnes. For å motvirke dette, kan systemet stilles inn for å motvirke slik hydratdannelse. Dette gjøres på følgende måte. Ventilene 45 og 83 åpnes. Metanol tilføres gjennom ledningen 34, 47 og 53. Metanol fortrenger (sjø)vannet fra dette området. Overtrykk kan bløs ut gjennom røret 82 (ved å åpne ventilen 74). Ved nøye kontroll av væskemengden samt tiden kan sikres at det ikke kommer forurensende metanol ut røret 82.

Verktøyet kan nå kjøres ned i brønnen for å utføre arbeidet der.

Etter at verktøyet har utført sin oppgave nede i brønnen, trekkes det igjen opp i sluse-røret. Pakkboksen kan nå åpnes, slik at verktøyet kan bringes opp til overflaten. Et eventuelt annet verktøy kan nå klargjøres på samme måte som tidligere beskrevet for å utføre andre oppgaver i brønnen.

Imidlertid har nå hydrokarboner, spesielt gass, kommet opp fra brønnen og samlet seg i sluserøret, og pakkboksen kan dermed ikke åpnes uten videre, da det vil medføre utslipp av hydrokarboner mot omgivelsene. Det er derfor nødvendig å fjerne hydrokarboner fra sluserøret og erstatte dem med (sjø)vann, slik at det ikke medfører forurensningsfare når pakkboksen frakobles og sluserøret igjen blir eksponert mot omgivelsene.

På dette stadium inneholder således sluserøret hydrokarboner. Omløpet 46, 66 inneholder en blanding av metanol og (sjø)vann. Denne situasjonen er vist i fig. 9. Det er derfor nødvendig å erstatte gassen og oljen i sluserøret med (sjø)vann (som ikke forurenser), før pakkboksen åpnes. Tidligere ble dette gjort ved at hydrokarbonene ble sirkulert ut via navlestrengen til overflaten, noe som medfører krav til kostbare oppsamlings- og/eller behandlingsanlegg på fartøyet. Ifølge oppfinnelsen skal isteden hydrokarbonene sirkuleres tilbake i brønnen.

På dette stadium pumpes (sjø)vann gjennom ledningen 32 og inn i sluserøret 63. Fordi (sjø)vann har høyere egenvekt enn gassen, vil (sjø)vannet fortrenge gassen i sluserøret og over i omløpet. I omløpet strømmer derimot (sjø)vannet nedover, og for å sikre at gassen presses nedover til brønnen må (sjø)vannets hastighet overstige gassens stigningshastighet (som går oppover).

Som et eksempel kan dette oppnås slik: Sluserøret 63 har en diameter på ca 7" (17,5 cm), mens omløpets 66 kanals diameter er ca 1 Yt" (3,7 cm), (sjø)vannets strømnings-hastighet øker dermed sterkt når det kommer over i omløpskanalen, slik at strømnings-hastigheten blir stor nok til at gassen presses ned i brønnen igjen. En strømnings-hastighet på 2 m/s i navlestreng vil, ifølge beregninger, være tilstrekkelig til å oppnå den ønskede spylehastighet i omløpet.

Et viktig aspekt ved oppfinnelsen er således å komme frem til en effektiv sirkulasjon i lubrikatoren (høy strømningshastighet i omløpet) med lav strømningshastighet i navlestrengen. Ved å pumpe væskene gjennom navlestrengen med lav hastighet oppnås små trykktap, noe som spesielt er viktig over lange avstander. Høy strømningshastighet i navlestrengen vil gi store friksjonstap, spesielt i lange navlestrenger.

(Sjø)vannet som injiseres kommer i kontakt med hydrokarbonene i sluserøret og kan medføre hydratdannelse, både i lubrikatoren og i brønnen. For å unngå dette injiseres også metanol i (sjø)vannstrømmen. I en første fase av utsirkulering injiseres både metanol og (sjø)vann (ca 50/50 blanding) inn i sluserøret samtidig med at metanol tilføres via ledningen 34, 47. I en andre fase stenges ventilen 33a for metanol inn i sluserøret, men metanolinjisering opprettholdes inn i brønnen. Dette fortsetter helt til hele verktøyet er fullt av (sjø)vann. Denne situasjon er vist i fig. 10.

Pakkboksen kan nå åpnes og verktøyet trekkes opp til overflaten. Verktøyet kan om ønskelig byttes ut med et annet verktøy og hele operasjonen gjøres en gang til. Dersom operasjonen har medført trykkoppbygging i lubrikatoren kan trykket nå farefritt bløs ut ved å åpne ventilen 74.

Hvis intervensjonsarbeidet er ferdig kan nå hele lubrikatoren trekkes opp til overflaten. Først løsnes koblingen 61 og sluserøret trekkes opp. Dernest løsnes koblingen 41 og LIP-enheten med adapteren trekkes opp.

Det kan i enkelte tilfeller samle seg seig og tungtflytende olje i lubrikatoren. Denne må da tynnes ut med et egnet fluid. Som et eksempel skal i det følgende beskrives bruk av diesel, men det skal forstås at det finnes mange slike tynnerfluid på markedet. Diesel pumpes ned gjennom ledningen 31 og inn i sluserøret 63 og fortrenger oljen/gassen i dette. Eventuelt (sjø)vann som befinner seg i omløpet blir dermed presset ned i brønnen. For å unngå hydratdannelser blir det derfor også injisert metanol inn i brønnen via ledningen 34, 47. Denne situasjon er vist i fig. 11.

For å få dieselen ut av systemet igjen tilføres først (sjø)vann og metanol, siden bare (sjø)vann, til sluserøret, på samme måte som beskrevet ovenfor. Dette fortrenger dieselen som blir presset via omløpet og inn i brønnen. Metanol injiseres gjennom ledningen 47.

I en andre utføringsform er verktøyet modifisert for å kunne sirkulere ut brønnen. Slike operasjoner gjøres for å tilføre kjemiske behandlingsfluider til brønnen (og for å sirkulere dem ut etter at behandlingen er ferdig). I ett alternativ frakobles sluserøret (og øvre omløp) ved 61. Denne situasjon er vist i fig. 12. To tilførselsrør, som kan være stive rør. slanger eller en kombinasjon av disse, med henvisningstall 84 og 85, tilkobles LIP-enheten ved koblingene 61 og 61a. I en foretrukket utførelse ender tilførselsrørene 84, 85 i et termineringshode med to kanaler tilpasset koblingen 61 (jf. fig. 3). I en andre alternativ utførelse blir det nedre mellomstykke 75 beholdt. Røret 85 tilkobles ved 77 (fig. 3A) og røret 84 tilkobles tverrstykkets 78 innløp 89.

Ventilen 45 åpnes mens ventilen 57 holdes lukket. Fluid kan derved sirkuleres ned gjennom omløpet 46, videre gjennom grenrøret 52 til sidekanalen 22 i ventiltreet 10, ned i ringrommet i brønnen. Via ventilen i produksjonsrøret kan fluidet strømme inn i produksjonsrøret 1 og tilbake opp gjennom kanalen 12 i ventiltreet og derfra tilbake gjennom kanalen 42 i LIP-enheten og tilbake til fartøyet gjennom røret 85. Sirkulasjonsretningen kan eventuelt være omvendt, dvs. ned kanalene 42, 12 og opp kanalene 22, 52, 42.

I ett andre alternativ kan sluserøret sitte på enheten og røret 85 tilkobles over pakkboksen, samtidig som det andre røret 84 tilkobles entringsstykket 82. Ventilen 73 vil under denne operasjonen være lukket.

Etter at sirkuleringen er ferdig kan ventilene i ventiltreet lukkes og ventilen 53 åpnes. Gjenværende fluid som befinner seg i lubrikatoren kan nå sirkuleres ut før rørene 84, 85 frakobles.

Oppfinnelsen gjør det også mulig å drepe brønnen ved såkalt "bullheading", dvs pressing av fluid ned i brønnen mot brønntrykket. I en situasjon hvor man mister kontroll over brønnen (trykkoppbygging) mens verktøyet befinner seg nede i brønnen, må utblåsnings-sikringene 43, 44 stenges. Dermed vil det bli vanskelig å få kontroll over brønnen igjen. Med intervensjonsanordningen ifølge oppfinnelsen gjør omløpet at man fremdeles har tilgang til brønnen. Spesielle drepefluid kan dermed pumpes ned i brønnen gjennom omløpet slik at brønnen "drepes" og kontrollen gjenopprettes.

I en tredje utføringsform kan apparatet brukes til å stenge ned brønnen ved å sette inn plugger i pluggprofilene i produksjonsrørhengeren, enten i hovedkanalen 19 eller i sidekanalen (ringromskanalen) 29. Ved setting av plugg i profilet 19 benyttes en adapter av den tidligere beskrevne typen (fig. 3), hvor lubrikatorens kanaler 42, 62 flukter med ventiltreets hovedkanal 12. Et setteverktøy benyttes til å kjøre ned og sette eller hente opp igjen pluggen. Utsirkulering av fluider gjøres på samme måte som tidligere.

Ved setting av plugg i profilet 29 må imidlertid hovedkanalen 42 bringes i aksial forbindelse med ventiltreets sidekanal 22. En annen adapter 190 som vist i fig. 6 festes nå til LIP-enheten. Denne er utformet slik at ved tilkobling av lubrikatoren til ventiltreet kommer LIP-enhetens kanal 42 i aksiell forlengelse av kanalen 191 i adapteren som igjen er i aksiell forbindelse med sidekanalen 22 i ventiltreet. Som det også fremgår av fig. 14, vil nå ventiltreets hovedkanal 12 ha fluidforbindelse med omløpet 46 via kanalen 192 i adapteren. Dermed kan sirkulasjon opprettholdes også ved slike operasjoner.

Et setteverktøy kjøres ned og innføres i verktøyrøret på samme måte som beskrevet tidligere. Fluider (dvs. (sjø)vann) sirkuleres tilbake i brønnen tilsvarende som ved klargjøring av verktøyet for normal bruk slik det er beskrevet tidligere. Denne situasjon er vist i fig. 15.

Nå kan ventilene 24, 25 åpnes og verktøyet kjøres ned med ringromspluggen for å sette denne. Verktøyrøret og omløpsrøret inneholder nå begge en blanding av metanol og (sjø)vann (vanligvis 50/50). Hovedventilene 14, 15 i ventiltreet er lukket, mens ventilene 24, 25 i sidekanalen er åpne. Nedihulls sikringsventil 2 er også lukket. Denne situasjon er vist i fig. 16

Etter at pluggen er satt, trekkes verktøyet 8 opp i sluserøret og ventilene 24, 25 i ventiltreet lukkes. Verktøyrøret vil også nå inneholde olje og gass som må fjernes før sette-verktøyet frakobles. Dette gjøres på samme måte som tidligere beskrevet. Denne situasjon er vist i fig. 17.

Når sluserøret er fylt med (sjø)vann kan alle ventiler stenges og pakkboksen kan åpnes og trekkes opp til overflaten, eventuelt åpnes pakkboksen og verktøyet trekkes opp gjennom denne. Som tidligere beskrevet kan et eventuelt overtrykk i lubrikatoren nå bløs av ved å åpne ventilen 83.

Ved utførelse av den omvendte prosedyre, dvs. når en plugg som sitter i ventiltreet skal trekkes opp, benyttes samme fremgangsmåte for utsirkulering.

I det ovenfor beskrevne utførelseseksempel er apparat for brønnintervensjon vist brukt sammen med et vertikalt (konvensjonelt) ventiltre. I det følgende skal det, med henvisning til fig. 18 og 19, beskrives hvordan apparatet kan benyttes sammen med horisontale ventiltrær.

I fig. 18 inneholder ventiltreet en kuleventil. Denne må åpnes for å gi tilgang til ventiltreet. Fordi dette er en annen type ventiltre, benyttes en annen adapter 290 vist i fig. 20. Denne adapteren omfatter en ventilaktuator (ikke vist) for åpning av kuleventilen 115 når LIP-enheten er koblet til ventiltreet. Som også vist i fig. 20 inneholder adapteren en kanal 294 som danner den aksielle fortsettelsen av kanalen 12 og opp til kanalen 42. En andre kanal 292 danner fluidforbindelse mellom omløpet 46 og ringrommet 293 i ventiltreet.

Et plugg-trekkeverktøy 8 festes til vaieren 7 og pakkboksen 64 åpnes, slik at verktøyet kan innføres i sluserøret 63 som tidligere beskrevet. Som i de tidligere beskrevne utførelseseksempler inneholder nå sluserøret (sjø)vann som må fjernes eller tynnes ut før bruk. Imidlertid har man ikke med slike ventiltrær direkte tilgang til brønnen før pluggen 118 er fjernet. Det er dermed ikke mulig å pumpe fluider ned i brønnen (eller til produksjonsrøret).

Denne sirkulasjonen kan imidlertid oppnås ved hjelp av omløpet og adapteren ifølge oppfinnelsen. "Workover"-ventilen 131 åpnes. Nå finnes flere alternativer. Den foretrukne utførelse er å åpne "crossover"-ventilen 132. Fluid kan nå pumpes ned i brønnen eller hvis, ventilen 116 åpnes, til produksjonsrørledningen 5. Denne situasjon er vist i fig. 21.

Hvis ringroms-hovedventil 124 åpnes kan fluid pumpes ned i brønnens ringrom. Dette kan imidlertid være vanskelig (uønsket trykkoppbygging) og er ikke foretrukket.

Nå kan ventilen 45 åpnes og verktøyet trekke opp pluggen 118. Ventilene 131 og 132 stenges. Utsirkulering av hydrokarboner i sluserøret kan nå foregå til brønnen på samme måte som tidligere beskrevet med konvensjonelt ventiltre. Dette er vist i fig. 22.

Når ventiltreet som i fig. 19 inneholder to broplugger må ovennevnte fremgangsmåte utføres to ganger. Som beskrevet må først (sjø)vannet i sluserøret fjernes ved at (sjø)vannet sirkuleres gjennom "workover"-ventilen. Etter trekking av første plugg er det fremdeles ikke adgang til brønnen. Lubrikatoren kan nå også inneholde hydrokarboner. Fjerning av hydrokarbonene utføres på samme måte som beskrevet i forbindelse med det konvensjonelle ventiltre, med den forskjell at hydrokarbonene sirkuleres gjennom "crossover" enten til brønnen eller til produksjonsrørledningen.

Når alle barrierer er fjernet, er prosedyrene for kjøring og sirkulasjon lik den som er tidligere beskrevet for et konvensjonelt ventiltre.

Mange andre alternativer er mulig innenfor oppfinnelsens ramme. Eksempelvis kan, ved utsirkulering av fluider (hydrokarboner eller (sjø)vann) i systemet isteden for at disse presses tilbake i brønnen, hovedventilen 14 stenges og vingventilen 16 åpnes, slik at det fortrengte fluid presses inn i produksjonsrørledningen. Dette kan være ønskelig, eksempelvis dersom trykket i brønnen er så høyt at det er vanskelig å presse fluidene ned i brønnen. Da trykket i produksjonsrørledningen kan reguleres fra produksjons-fartøyet kan det eksempelvis fremskaffes et undertrykk i rørledningen som letter utsirkuleringen av fluider.

Claims

1. Anordning ved undervanns lubrikator, omfattende en utblåsningssikringsenhet (40), en sluserørenhet (60) og en pakkboks (64), hvilken lubrikator er beregnet på å plasseres på et undervanns ventiltre (10; 100; 200) og har en gjennomgående kanal (42, 62) som kan kommunisere med en kanal (12; 22) i ventiltreet, karakterisert ved at den omfatter et omløp (46, 66) for tilveiebringelse av en ytterligere fluidforbindelse til ventiltreets kanaler (12, 22).

2. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at omløpsinnretningen består av nedre (46) og øvre (66) omløpsrør som er løsbart forbundet med hverandre.

3. Anordning som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at omløpet omfatter en fluidforbindelse (72) mellom det øvre omløpsrør (66) og sluserørets (63) kanal (62) ved sluserørets øvre ende og at omløpet omfatter en ventilsammenstillingsenhet (51) som tilveiebringer fluidforbindelse mellom det nedre omløpsrør (46) og utblåsningssikringens (40) kanal (42) i et punkt under utblåsningssikringens ventiler (43, 44).

4. Anordning som angitt i krav 3, karakterisert ved at det øvre omløpsrør (66) omfatter et tverrstykke (74) i hvilket er anordnet midler (82) for tilkobling av en ekstern fluidtilførselskilde (84, 87).

5. Anordning som angitt i krav 3, karakterisert ved at ventilsammenstillingen (51) omfatter et første innløp som er tilknyttet det første omløpsrør (46), et andre innløp (47) som er tilknyttet en navlestreng (30), et første utløp (52) som er tilknyttet ventiltreets hovedkanal (12), samt et andre utløp (53) som er tilknyttet ventiltreets ringromskanal (22).

6. Anordning som angitt i krav 5, karakterisert ved at det i innløpene er anordnet enveisventiler (55, 56).

7. Anordning som angitt i krav 5 eller 6, karakterisert ved at en stengeventil (53) er anordnet i det første utløp (52).

8. Anordning.som angitt i krav 5-7, karakterisert ved at en stengeventil (57) er anordnet i det andre utløp (53).

9. Anordning som angitt i krav 5, karakterisert ved at ventilsammenstillingen (51) utgjør en del av en adapter (90; 190; 290)

10. Anordning som angitt i krav 9, karakterisert ved at adapteren (90; 190; 290) er løsbart festet til utblåsningssikringen (40) og omfatter en koblingsinnretning (41) som kan tilpasses koblingsprofiler for forskjellige ventiltrær (10).

11. Anordning som angitt i krav 9 eller 10, karakterisert ved at adapteren (90; 290) omfatter en første kanal (91; 294) som danner en aksiell forbindelse mellom kanalen (42) i utblåsningssikringen (40) og kanalen (12) i ventiltreet (10), og en andre kanal (92) som danner fluidforbindelse mellom omløpsrøret (46) og ringromskanalen (22) i ventiltreet (10).

12. Anordning som angitt i krav 9 eller 10, karakterisert ved at adapteren (190) omfatter en første kanal (191) som danner en aksiell fluidforbindelse mellom kanalen (42) i utblåsningssikringen (40) og ringromskanalen (22) i ventiltreet (10), og en andre kanal (192) som danner fluidforbindelse mellom omløpet (46) og produksjonskanalen (12) i ventiltreet (10).

13. Anordning som angitt i krav 10, karakterisert ved at adapteren (290) omfatter en ventilaktuator.

14. Fremgangsmåte for utsirkulering av fluider fra en undervanns lubrikator (40, 60), hvilken lubrikator omfatter en utblåsningssikringsenhet (40), en sluserørenhet (60) og en pakkboks (64), hvilken lubrikator er beregnet på å plasseres på et undervanns ventiltre (10) og har en gjennomgående kanal (42, 62) som kan kommunisere med en kanal (12;

22) i ventiltreet, karakterisert ved at et fluid tilføres et sluserør (63), slik at fluidene i sluserøret fortrenges over i en omløpsenhet og videre derfra til brønnen eller til et produksjonsrør.

15. Fremgangsmåte som angitt i krav 14, karakterisert ved at det tilførte fluid er (sjø)vann.

16. Fremgangsmåte som angitt i krav 14, karakterisert ved at det tilførte fluid er et hydratinhiberende fluid.

17. Fremgangsmåte som angitt i krav 16, karakterisert ved at det hydratinhiberende fluid er metanol eller glykol.

18. Fremgangsmåte som angitt i krav 14, karakterisert ved at det tilførte fluid er tynner.

19. Fremgangsmåte som angitt i krav 14, for fjerning av (sjø)vann fra sluserøret, karakterisert ved at fluider injiseres i følgende trinn: -et hydratinhiberende fluid tilføres sluserøret (63) for å fortrenge (sjø)vann fra dette under samtidig injisering av et hydratinhiberende fluid inn i brønnen.

20. Fremgangsmåte som angitt i krav 14, for fjerning av hydrokarboner i sluserøret, karakterisert ved at fluidene injiseres i følgende trinn: -i en første fase tilføres (sjø)vann sammen med et hydratinhiberende fluid i sluserøret, hvilket fortrenger hydrokarboner fra sluserøret over i omløpet, -i en andre fase tilføres (sjø)vann i sluserøret slik at dette fylles med (sjø)vann, og -samtidig tilførsel av nevnte hydratinhiberende fluid til brønnen, slik at det unngås hydratdannelse når (sjø)vannet presses ned i brønnen.

21. Fremgangsmåte som angitt i krav 14, hvor lubrikatorens sikringsventiler (43, 44) lukkes mens et verktøy (8) befinner seg nede i brønnen, karakterisert ved at et rør (84) for en ekstern fluidtilførsel (87) tilkobles det øvre omløp (ved 82) slik at fluid kan pumpes ned i brønnen under høyt trykk gjennom det nedre omløp (46) slik at brønnen kan drepes.

22. Fremgangsmåte for sirkulering av fluider i en brønn ved bruk av en lubrikator som angitt i krav 1, karakterisert ved følgende trinn: -sluserøret (63) samt øvre omløp (66) fra kobles, -et første tilførselsrør (85) tilkobles utblåsningssikringen (ved 61), -et andre tilførselsrør (84) tilkobles nedre omløp (ved 61a), og -fluid sirkuleres ned i brønnen gjennom omløpet (46), gjennom ventiltreets sidekanal (22) og ned i brønnens ringrom, og videre inn i produksjonsrøret (1), opp ventiltreets hovedkanal (12) og lubrikatorens kanal (42) tilbake til overflaten.

23. Fremgangsmåte som angitt i krav 22, karakterisert ved at sirkulasjonsretningen er omvendt.