NO306190B1 - Satellittbasert samsendt personsökesystem - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører generelt kommunikasjonssystemer for personsøkere, i samsvar med den innledende delen av patentkrav 1.

Det er ønskelig at mottak av en beskjed skjer stort sett korrekt ved hjelp av en mottaker for selektive oppkall (dvs. en personsøker). I overensstemmelse med dette, og for på korrekt måte å betjene store geografiske områder, samsender visse personsøkerkommunikasjons-systemer (dvs. sender den samme beskjeden praktisk talt samtidig) fra flere sendere, som er plassert strategisk med tanke på dekning av et stort område (f.eks. en by). For å oppnå en enda større dekning brukes, i et fler-bys personsøkersystem, satellitter for overføring av beskjeder til landbaserte repeterere i omlag 80 byer, slik at deres kunder kan personsøkes, mens de reiser i en av disse byene.

En patentsøknad fra samme søker som den foreliggende, W091/08621, beskriver et satellittbasert kommunikasjonssystem med minst en satellitt som er istand til å kommunisere personsøkinformasjon til minst en landbasert mottaker eller landstasjon. En kontrollstasjon avgjør hvor og hvordan personsøkinformasjon skal leveres til de landbaserte mottakerne.

Selv om det ville være ønskelig å kommunisere personsøkerinformasjon direkte fra satellittene til mottakerne har dette hittil ikke være mulig pga. at satelittens laveffekt-transmisjoner ikke trenger gjennom bygninger på en tilfredsstillende måte. Når en personsøker-mottaker går inn i eller oppholder seg i et bygg, som har en bærende konstruksjon av metall, vil sannsynligheten for mottak av en personsøker-beskjed direkte fra satellitten være så liten at den er under akseptabelt nivå. Det finnes dermed behov for et kommunikasjonssytem for personsøkere som gir behagelig, sikker og effektiv service.

Ifølge oppfinnelsen omfatter et kommunikasjonssystem for personsøkere én eller flere landstasjoner som er i stand til å kommunisere personsøker-informasjon ved hjelp av minst en satellitt, samt å kommunisere informasjonen med minst en kontroll-stasjon. Satellitten eller satellittene i dette systemet er i stand til å kommunisere informasjonen direkte til minst en landbasert mottaker (dvs. en personsøker), samt en landbasert stasjon (med tanke på samsendt re-transmisjon). Systemet omfatter videre minst en kontrollstasjon for bestemmelse av hvor og hvordan informasjonen skal leveres, samt til retningsdirigering av satellitten(e) og/eller landstasjonene for å kunne levere informasjonen på korrekt måte.

Oppfinnelsen skal i det følgende forklares nærmere ved hjelp av eksempel på utførelse og med referanse til vedlagte tegninger, hvor

fig. 1 viser et nettverk med en banekretsende satellitt ifølge oppfinnnelsen,

fig. 2 viser et diagram over systemfunksjon i samsvar med oppfinnelsen,

fig. 3 viser et blokkdiagram av en satellitt i samsvar med fig. 1 eller 2,

fig. 4a-4c viser et flytskjema som redegjør for virke-måten av satellittene i fig. 1 og 2, fig. 5 viser et blokkdiagram av kontrollstasjonen i samsvar med fig. 2,

fig. 6 viser et flytskjema for driften av kontrollstasjonen i fig. 5,

fig. 7 viser et blokkdiagram av en landstasjon i samsvar med oppfinnelsen,

fig. 8 viser et flytskjema for driften av landstasjonen ifølge fig. 7, mens

fig. 9 viser et blokkdiagram av en mottaker for selektivt oppkall (personsøker) i samsvar med oppfinnelsen.

Oppfinnelsen omfatter et satellittbasert, samsendt personsøker-kommunikasjonssystem, som er konstruert for å kalle opp enkeltindivider, som har en mottaker (personsøker) for selektive oppkall. Ifølge oppfinnelsen arbeider en mottaker for selektivt oppkall med mottak av personsøkerinformasjon, som samsendes fra et satelitt-nettverk og en lokal, landbasert stasjon. På denne måten er sannsynligheten for korrekt beskjed-mottak stor, også når mottakeren går inn i et bygg.

Kommunikasjonssystemet ifølge oppfinnelsen og med henvisning til fig. 1 er basert på et satellitt-nettverk (satellitt 102 er vist), som er plassert over et naturlig eller kunstig himmellegeme 104. Satellitten 102 er geostasjonær for å kunne sørge for kommunikasjon, uansett om mottakeren fungerer på et landområde eller til vanns, under reise med fly (forutsatt at flyet befinner seg innenfor strålen fra den transmitterende satellitt). Det kan naturligvis brukes flere satellitter avhengig av satellittenes transmisjonsegenskaper og den ønskete kommunikasjonsdekning av planeten.

Innenfor satellitt-nettverket arbeider hver satellitt stort sett uavhengig av hverandre selv om hele nettverket er koordinert gjennom en sentral kontrollanordning. For å fremskaffe et personsøker-system, som kan håndtere de forskjellige arbeidsprotokoller som er utviklet for mottakere og systemer for personsøkere, tilpasser en del av oppfinnelsen seg for hver personsøker-hendelse for mottakeren (eller mottakerne), som er designert for å motta informasjon. Dette betyr at noen mottakere f.eks. kan motta personsøker-informasjon ved bruk av Golay Sequence Coding (GSC). Andre mottakere kan motta informasjon ved å bruke den kjente POCSAG proto-kollen. Oppfinnelsen tilpasser på denne måten en del av systemet som kreves for å kunne kommunisere med de personsøkere, som skal kontaktes.

Under henvisning til fig. 2 vises et mer detaljert bilde av en del av person-søkersystemet. Som påpekt i forbindelse med fig. 1 bruker oppfinnelsen en banekretsende satellitt 102, som kretser rundt planeten i en geostasjonær bane. En koordinerende intelligens for systemet fremskaffes av en kontrollstasjon 110, som i alt vesentlig omfatter et stort beregningssenter (eller annet passende senter for informa-sjonslagring og prosessering), som opprettholder et databibliotek over enhver personsøker-mottaker som er registrert for å arbeide i det globale system, samt dennes foretrukne posisjon ved mottak av beskjeder (hvis mer enn en satellitt brukes), og den foretrukne personsøker-protokoll, de nødvendige forsinkelser for å oppnå samsending, samt andre parametre som kan være nødvendige eller ønskelige for å oppnå en effektiv personsøker-tjeneste. Ved den foretrukne arbeidsmåte mottar kontrollstasjonen 110 beskjeder fra satellitten fra ei antenne 112, som dirigerer alle innkomne anrop fra landbaserte stasjoner. Utgående personsøker-informasjon leveres fra antenna 112 til satellitt-nettverket slik at informa-sjonen kan rettes mot den eller de mest passende mottakerne. Det kan valgfritt brukes mer enn en kontrollstasjon, men vedlikeholdet av database-biblioteket kan imidlertid bli mer problematisk. I alle tilfeller behandles informasjonen av kontrollstasjonen 110 for også å inneholde informasjonen om hvor og hvordan beskjeden bør leveres (f.eks. valg av korrekt personsøker-protokoll, transmisjonsforsinkelse eller annen slik informasjon.).

For å starte et personsøk kontakter enkeltpersoner en søkerstasjon 116 ved bruk av et telefonliknende apparat via et offentlig eller privat telefon-nett. Personsøker-stasjonen 116 relé-sender (114) beskjeder til en landstasjon 118 for tilknytning opp til satellitt-nettet ved hjelp av en passende protokoll (via transmisjonsveien 120). Ved mottak av denne informasjonen relé-sender satellitten 102 denne informasjonentil kontrollstasjonen 110 via transmisjonsveien 108. Alternativt kan beskjeden dirigeres fra landstasjonen 118 til kontrollstasjonen 110 via en landbasert kommunikasjonskanal (f.eks. telefon-link, optisk fiber, mikrobølge-link ).

Ved mottak av en beskjed fra satellitt-nettet analysererkontrollstasjonen identifikasjons-koden (ID) for den enkelte oppkallsmottaker som skal personsøkes, for å bestemme søkeprotokollen som brukes av mottakeren. Dette betyr at enhver person som har en operativ mottaker i systemet i samsvar med oppfinnelsen, skal definere visse parametre som er nødvendigeved mottak av informasjon. Oppfinnelsen tar hensyn til at den sentrale stasjonen 110 vil opprettholde informasjonen for selektivt oppkallsmottak som er registrert for å arbeide i personsøker-systemet. I samsvar med dette behandler kontrollstasjonen de innkomne beskjeder og instruerer satellitt-nettet om hvor informasjonen skal leveres dersom mer enn en satellitt brukes, og hvordan beskjeden skal leveres (f.eks. den korrekte søker-protokoll, transmisjonsfrekvens og transmisjonsforsinkelser for å oppnå samsending) ved å undersøke data-biblioteket for å trekke ut den informasjonen, som leveres fra brukerne av den selektive oppkallsmottaker, som skal personsøkes. Denne informasjonen leveres også med fordel fra etterspørreren av personsøker-tjenester på registreringstidspunktet for en personsøker-abonnent i det globale system (bortsett fra transmisjonsforsinkelser, som beregnes av kontrollstasjonen ved bruk av kjente algoritmer).

Denne informasjonen kan naturligvis oppdateres fra tid til annen hvis enkeltpersoner kjøper en annen selektiv oppkallsmottaker eller midlertidig låner en annen mottaker ved for eksempel reparasjon av egen, registrert mottaker. Etter å ha bestemt hvor og hvordan personsøker-informasjonen skal leveres, returnerer kontrollstasjonen 110 informasjonen til satellitt-nettet via transmisjonsveien 108.

For levering av personsøker-beskjeder mottar landstasjonen 116 styrings- og personsøker-informasjon fra satellitt-nettet, og informerer personsøker-lokaliteten 116 om korrekt transmisjonsforsinkelse slik at samsendt søke-transmisj oner mellom satellitten 102 og stasjonen 116 skjer. Disse søke- prosessene kan utføres ved bruk av samme protokoll som nedoverrettet link transmisjon fra satellitten eller ved oversettelse av nedoverettet link protokollen til en annen protokoll (dvs. en protokoll som er kompatibel med den selektive oppkallsmottakeren som skal personsøkes), for på den måten å bli tilpasset mottakeren, som er tilpaaset for mottak av beskjeden. På denne måten kan de som oppkalles motta beskjedene direkte fra satellitten 102 eller fra den lokale landstasjonen 116. Dette gjør det mulig for den som blir anropt, og som befinner seg i en bygning 100, og dermed ikke i stand til å motta direkte fra satellitt-nettet, å motta pålitelige informasjoner fra landstasjonen. På denne måten kan landstasjonene 118 og 116 brukes i forbindelse med satellitt- nettet for å skaffe alternative transmisjonsveier under forhold, hvor personsøker-mottakeren ikke korrekt kan motta informasjonen direkte fra satellitt-nettet.

Under henvisning til fig. 3 vises en satellitt 102 i blokkdiagrarn-form. Hver satellitt er med fordel bygd opp rundt en vanlig, geostasjonær satellitt, f.eks. de kommersielt tilgjengelige. En eller flere ekstra geostasjonære satellitter kan brukes ifølge oppfinnelsen for å utvide dekningsområdet, slik at global kommunikasjon kan oppnås. Hver satellitt er plassert i banekretsløp ved hjelp av et passende utskytningsfartøy, f.eks. i romfergeprogrammet til USA. Når den først er i kretsløp blir et vanlig solcellearrangement åpnet for å levere effekt til satelitten 102. Etter dette bringes satellittene "on-line" ved bruk av kjente teknikker, f.eks. bruk av moderne telemetri-, sporings- og styrings (TT&C) protokoller for dannelse av satellitt-nettet.

Opp-link transmisjoner mottas av ei opp-link antenne 300 og dekodes av en opp-link mottaker 302, som kan være en enkelt-bånds eller mange-bånds mottaker avhengig av mengdebehovet for kommunikasjonssystemet. Opp-link mottakeren er tilkoplet en vanlig satellitt-kontrollenhet 304 samt en personsøker-kontrollenhet 306 for korrekt dirigering av satellitt-kontrollinformasjon samt dekodet personsøkerinformasjon. Satellitt-kontrollenheten 304 utfører vanlige satellitt-kontroll funksjoner så som å holde den i bane, posisjonsfølging, antennestyring (316) samt andre relevante funksjoner som styres av kontrollpersonalet på land. Satellittkontrollenheten 304 kan også kommunisere med landstasjoner via satellittens ned-link sender 308 (som også kan være enkelt-bånds eller fler-bånds) for å levere en hvilken som helst informasjon, som det måtte spørres om fra landplassert kontrollpersonale. For å gjøre dette program-merer (305) satellitt-kontrollenheten 304 en forsinkelseskrets 307 til et passende forsinkelsesintervall, som for satellitt-status informasjon kan være null forsinkelse, dvs. umiddelbar transmisjon.

Som vist i fig. 3 er nyttelasten i satellitten 102 opp-tatt av personsøker-kontrollenheten 306 samt en personsøkersignalgenerator 310. Ved mottak av informasjon skal person-søker-kontrollenheten trekke ut transmisjonsforsinkelsen (om det foreligger) før overføring av beskjeden til jorda for samsendt transmisjon til en selektiv oppkallsmottaker. Denne forsinkelsesverdi er programmert (305) inn i forsinkelseskretsen 307 av kontrollenheten 306 for å kompensere forsinkelser ved overføring slik at samsendt overføringer med landstasjonen(e) oppnås. Forsinkelseskompensasjonen kan valgrfritt utføres ved kontrollstasjonen. I denne valgfrie utførelse vil den programmerbare forsinkelse finnes i kontrollstasjonen. Ingen forsinkelsesinformasjon vil overføres til satellitten(e), og satellitten(e) vil med fordel straks sende personsøkerinformasjonen videre når denne mottas.

Vanligvis er det ikke innarbeidet forsinkelse ved overføring av personsøker-forespørsler til kontrollstasjonen eller transmisjon av informasjon til landstasjoner. Vanlig-vis, hvis det brukes mer enn en satellitt, skal mottakersatellitten bestemme om den skal relé-sende informasjonen til en annen satellitt i satellitt-nettet. I slike tilfeller blir en valgfri inter-satellittmottaker 312 og sender 314 tilkoplet kontrollenheten 306, slik at informasjonen kan bli tilfredsstillende dirigert. Utover dette kan satellitt-kontrollenheten 304 bruke inter-satellitt mottakeren og senderen (enkelt- eller fler-bånd) for å kommunisere nettkontrollinformasjon, som kreves for vedlikehold av satellitt-nettet. Valgfritt kan en enkelt inter-satellitt mottaker brukes, under forutsetning av at den har et regulerbart antennesystem, slik at den er i stand til å kommunisere med nabosatellittene i satellitt-nettet. Likedan kan flere intersatellitt mottakere brukes forutsatt at satellittenes størrelse og vekt ikke påvirkes på uheldig måte, eller at kostnadene blir for store.

Personsøker-kontrollenheten 306 avgjør hva som skal sendes og hvordan, som en

reaksjon på mottatt informasjon. Opp-link transmisjoner fra en landbasert stasjon bør f.eks. dirigeres uforsinket til kontrollstasjonen, mens opp-link transmisjoner fra kontrollstasjonen vanligvis inneholder informasjon om hvor og hvordan beskjeden bør leveres. (Inter-satelitt kommunikasjon kan naturligvis være både anmodning om personsøk eller informasjon, og kontrollenheen bestemmer passende dirigering av satellittens geostasjonære posisjon, som blir overvåket av satellitt- kontrollenheten 304, samt bestemmelsessted for anmodningen eller informasjonen).

Før overføring av personsøker-informasjonen til personsøkeren brukes søker-signalgenerator 310 for å framskaffe riktig personsøker-protokoll. Dette betyr at søkergeneratoren kan levere personsøker-informasjon ved bruk av en hvilken som helst kjent personsøker-protokoll eller enhver passende protokoll, dersom det sendes til kontrollstasjonen. Med alle personsøker-transmisjoner leveres informasjon med fordel fra kontrollstasjonen eller antar ved feil en forutbestemt protokoll.

Med referanse til fig. 4a-4c starter den foretrukne satellitt-operasjon ved valgblokk 400, som bestemmer om det er mottatt informasjon fra en landbasert stasjon. En bekreftende avgjørelsen fra valgblokka 400 betyr i alminnelighet at en personsøker-anmodning er blitt overført fra en av de landbaserte stasjonene, og bør dirigeres til kontrollstasjonen (trinn 402) for å bestemme hvor og hvordan beskjeden bør leveres. Hvis mer enn en satellitt i nettet brukes, kan informasjonen overføres til en annen satellitt for tilbakeføring til kontrollstasjonen. På denne måten kan informasjonen gå gjennom nettet inntil den blir dirigert til kontrollstasjonen.

Om det forutsettes at beslutningen i valgblokka 400 sier at informasjonen ikke er mottatt fra en landbasert stasjon, fortsetter rutinen til valgblokka 406, som bestemmer om denne er mottatt fra kontrollstasjonen. I samsvar med oppfinnelsen håndterer kontrollstasjonen hver personsøker-forespørsel, og avgjør hvor og hvordan beskjeden bør leveres. Kontrollstasjonen knytter derfor personsøker-informasjon opp til satellitt-nettet for passende overføring (og/eller distribusjon via nettet) tilbake til jorda, dvs. til landbaserte stasjoner og personsøkere. Dersom valgblokka 406 sier at informasjonen er mottatt fra kontrollstasjonen fortsetter informasjonen til trinn 408, hvor den så overføres til den landbaserte stasjonen. Dette skjer med fordel uten tillegg av overføringsforsinkelse, som også kan brukes for å oppnå samsending. Oppfinnelsen kan bruke et separat frekvens-, koding- eller adressearrangement (ID) slik at de landbaserte stasjonene kan motta personsøker-informasjonen, og forberede re- kringkasting av informasjonen. Det skal presiseres at informasjonen i denne første overføringen ikke skal mottas av personsøkerne. Dermed kan lokale, landbaserte stasjoner forberede re-transmisjon synkront med satellitten(e) for å oppnå samsending.

Etter at personsøker-informasjonen er sendt til den landbaserte stasjonen forbereder satellitten sending av informasjonen til personsøkeren. Først velges en egnet frekvens (trinn 410), (hvis den er forskjellig fra frekvensensom brukes for å kommunisere med landstasjonene). Deretter velges sendekode (GSC, POCSAG, e.l., hvis den er forskjellig fra koden som brukes for å kommunisere med landstasjonen) (trinn 412). Den aktuelle transmisjonen vil så bli passende forsinket (trinn 414), slik at personsøkeren vil motta informasjonen i et samsender-miljø når informasjonen sendes (trinn 416). Denne praksis sikrer med stor sannsynlighet korrekt mottak i personsøker-mottakeren, selv om denne f.eks. er i en bygning (100) når beskjeden mottas, og likedan når den personsøkte er i et "overlappings-område", hvor overføringene fra både satellitt og landstasjon mottas av personsøkeren.

Under forutsetning av at beslutningen i 406 sier at informasjon ikke er mottatt fra kontrollstasjonen, og hvis mer enn en satellitt brukes i nettet, fortsetter inform-asjonen til valgblokk 418, som avgjør om informasjonen ble mottatt fra en annen satellitt. Dersom dette er tilfellet avgjør valgblokka 420 om informasjonen er rettet mot en personsøker-mottaker. I tillegg til informasjon om vanlig satellitt-kontroll og kretsbane-opprettholdelse er inter-satellitt kommunikasjon vanligvis informasjon som er rettet mot kontrollstasjonen, eller informasjon fra kontrollstasjonen, som er rettet mot en eller flere personsøkerbrukere. En negativ beslutning i blokka 420 fører dermed til at valgblokk 422 avgjør om satellitten for øyeblikket er over kontrollstasjonen. Hvis ikke, blir informasjonen sendt til en annen

satellitt i nettet for å dirigere informasjonen til kontrollstasjonen (trinn 424). Hvis satellitten derimot er rett over kontrollstasjonen, sender trinn 426 informasjonen til kontrollstasjonen i for håndtering, som tidligere beskrevet. Dersom bestemmelsen i valgblokk 420 sier at informasjonen skal rettes mot en personsøker-bruker avgjør valgblokk 428 om informasjonen er rettet mot området innenfor dennes transmisjonsstråle. Hvis ikke, er personsøkerbrukeren(e), som skal motta beskjeden i posisjon rett under satellitten, og derfor skal informasjonen videresendes til en annen satellitt for levering (trinn 424). Hvis

valgblokka 428 avgjør at informasjonen er rettet mot det geografiske området nedenfor fortsetter prosessen til trinn 408-416, hvor informasjonen først blir sendt ti landstasjonen og deretter samsendt sammen med landstasjonen til mottaker(ne).

Figur 5 viser et blokkdiagram av kontrollstasjonen 110. Kontrollstasjonen 110 mottar informasjon fra satelittnettet via antenna 112 og en mottaker 500. Denne informasjonen blir dirigert til en kontrollenhet 502, som i en konkret utførelse omfatter en MC68030 mikro-kontroll, som framstilles av Motorola Inc., eller en kontroll som funksjonsmessig er lik. Kontrollenheten 502 arbeider med behandling av personsøkerbeskjeder som skal leveres. Dette utføres primært ved å undersøke et databibliotek som er lagret i et lager 504, som inneholder en passende mengde lagertyper for å lagre arbeidskarakteristikker og instruksjoner for hver mottaker som er registrert for å arbeide i personsøkersystemet. Utover dette fastlegger kontroll-enheten 502 tidene for transmisjonsforsinkelse som er nødvendige for satellitten(e) og landstasjonen(e) for å oppnå samsendt levering av informasjon. For dette formål brukes vanlige algoritmer, som tar høyde for satellittens bane-karakteristikker samt andre nettverk- eller transmisjonsparametre, som kreves av den bestemte, brukte algoritme. Etter håndtering av denne informasjonen blir beskjeden videreformidlet til en sender 506 for transmisjon tilbake til satellittnettet.

Det kan valgfritt kompenseres for den beregnete forsinkelse ved transmisjon ved kontrollstasjonen via en program-merbar (512) forsinkelseskrets 510.1 denne valgfrie utførelsen vil forsinkelseskretsen i satellitten ikke være påkrevd, noe som kan redusere pris og vekt av satellitt. Dessuten kan en valgrfri satellitt-kontrollkrets 508 være resident i kontrollstasjonen, og hver landstasjon for å framskaffe satellitt-krets vedlikehold, posisjons-sporing og andre konfrollfunksjoner, som er velkjent teknikk for vedlikehold av satellittnett. Figur 6 viser den prosess som følges av kontrollstasjonen 110 for å behandle en forespørsel om personsøk. I trinn 600 mottar kontrollstasjonen en fore-spørsel fra satellitt-nettet. I trinn 602 beregner kontrollstasjonen forsinkelsestidene for satellitten(e) og landstasjonen(e) for å oppnå samsendt transmisjon. Kontrollenheten 502 undersøker deretter lageret 504 for å bestemme den foretrukne søker-protokoll som bør brukes (trinn 604). Endelig sender kontrollstasjonen 110 personsøker- og kontrollinformasjon til satellitt-nettverket (trinn 606). På denne måten kan mottakeren motta en personsøker-beskjed samsendt fra satellitten og en landstasjon, slik at personsøker- brukeren kan motta personsøker-beskjeder selv når brukeren står inne i et bygg. Figur 7 viser et blokkdiagram av en landstasjon 118 i samsvar med oppfinelsen. Ned-link informasjon fra satellittnettverket mottas av ei antenne 700 og dekodes av en mottaker 702, og dirigeres til landstasjon-kontrollenheten 704. Kontrollenheten 704 håndterer informasjonen for å trekke ut instruksjoner fra kontrollstasjonen med tanke på personsøker-frekvens, forsinkelsestid ved overføring og personsøkerprotokoll, som bør brukes ved levering av beskjeden til mottakeren. Kontrollenheten 704 kan i ett tilfelle omfatte en MC68030 mikro-kontroll, Motorola Inc, eller enn liknende funskjonsmessig kontroll. I samsvar med instruksene fra kontrollstasjonen styrer enheten 704 protokoll-konverteren 706 til å velge (eller omstille seg til) den relevante protokoll. Protokoll-konverteren 706 arbeider hovedsakelig med å dekode et hvilket som helst format som brukes av satellitten til ned-link beskjeder for å trekke ut personsøker-beskjeden. Når denne er blitt tatt ut, kan beskjeden gjenkodes i fritt valgt personsøkerprotokoll under hensyn til etterfølgende overføring til mottaker. I tillegg til valg av relevant protokoll styrer landstasjonkontrollenheten 704 en eller flere sende-kontrollenheter 708, hvis oppgave er å styre de lokale senderlokaliteter (116), som gjelder parametre som frekvensvalg og transmisj onsforsinkelsestid.

For å framsende en personsøker-beskjed omfatter landstasjonen 118 en personsøker-terminal 710 for mottak av beskjeder fra offentlig eller privat telenett 712. Personsøkerterminalen håndterer formatet og sender relevant forespørsel, som videresendes til landstasjon-kontrollenheten før den sendes til satellitt-netterket via en sender 714 og en antenne 700. Etter valg, og som omtalt i forbindelse med kontrollstasjonen, kan satellittkontroll-kretsen 718 være inkludert i landstasjonene for å fremskaffe kontrollog vedlikehold av satellitt-nettverket.

Figur 8 viser en foretrukket operasjonssekyens for landstasjonen 118. Prosessen starter i trinn 800, som avgjør om det er mottatt en personsøker-forespørsel. Dersom det er tilfelle, blir forespørselen korrekt formattert og overført til satellitt-nettverket for dirigering til kontrollstasjonen, som tidligere er beskrevet (trinn 802). I motsatt fall, dersom valgblokka 800 sier at det ikke er mottatt noen forespørsel, fortsetter prosessen til valgblokk 804, som avgjør om informasjon er mottatt fra satellitt-nettverket. Hvis det er tilfelle, blir personsøker-protokoll valgt eller ned-link protokollen blir konvertert for å fremskaffe foretrukket personsøker-protokoll, som er nødvendig for at personsøkermottaker kan bli

oppkalt (trinn 806). Prosessen fortsetter så til trinn 808 for transmisjon av den (konverterte) personsøker-informasjonen, personsøker-frekvensinformasjon (dersom denne adskiller seg fra satellittens ned-link frekvens), samt forsinkelsestider for transmisjon, som ble tatt ut fra informasjonen fremskaffet av kontrollstasjonen.

Figur 9 viser et blokkdiagram av en personsøkermottaker 900 i samsvar med oppfinnelsen. Driftsmessig mottas personsøkerbeskjeder av ei antenne 902, og blir sendt videre til en RF-forsterker 904, som med fordel forsterker signalet i 1,5 GHz satellitt-frekvensområdet. De forsterkete signalene tilføres en blander 906, som mottar et lokaloscillatorsignal fra syntetisator-kretsen 908. For å motta satellitt-baserte signaler blir lokal-oscillatorsignalet multiplisert i en multiplikator 910, slik at det høyfrekvente satellitt-signal blir passende demodulert. Blanderen 906 leverer et første MF-signal 912 til et MF-filter 914, som er tilkoplet en annen blander 916. Blanderen 916 mottar et annet lokaloscillatorsignal 918 fra syntetisatorkretsen 908 og leverer et annet MF-signal 920. Siden syntetisator-kretsen 908 blir programmert av mikro-kontrollereren 926, kan personsøkermottakeren 900 i samsvar med oppfinnlsen virke på flere sekvenser kun ved å re-programmeres av syntetisator-kretsen i samsvar med hvilken som helst av de kjente syntetisatorprogrammeringsteknikker.

Det andre MF-signal blir filtrert av et annet MF-filter 920, og sendt til en detektor 924, som dekoder og gjenvinner beskjeden for å presentere den for personsøker-brukeren. For å gjøre dette mottar kontrollereren 926 instrukser og kommandoer fra brukerstyring, som omfatter vanlige funksjonerså som "les" og "lås" funksjonsvalg, og andre kjente bruker-styringer som vanligvis brukes ved personsøkere.

Når en beskjed mottas er det vanlig for mikro-kontrollereren 926 å aktivere en alarmkrets 930, som kan omfatte taus alarm, visuell alarm eller hørbar alarm, som tidligere kjent.Databeskjeder kan vises på et hvilket som helst passende displayelement 932, mens tone- eller tone-og-tale-beskjeder presenteres for brukeren gjennom en høyttaler 934 (etter forsterkning og filtrering ved hjelp av en audio-krets). På denne måten kan personsøker-mottakeren 900 ifølge oppfinnelsen motta samsendte personsøker-beskjeder fra satellittnettverket og en landbasert stasjon.

Claims (10)

1. Kommunikasjonssystem for samsending av personsøk, omfattende et landbasert kommunikasjonselement (110,116,118) for kommunikasjon av personsøker-informasjon med et satellittbasert kommunikasjonselement (102), kommunikasjonssystemet for samsending omfatter: satellittbaserte kommunikasjonselement (102) som er i stand til å samsende informasjonen sammen med i det minste en del av det landbasere kommunikasjonselement (110,116,118), og et flertall av mottakerne (900) for selektivt oppkall karakterisert vedat minst en mottaker (900) for selektivt oppkall av flertallet av mottakere er anordnet for mottak av den samsendte personsøker-informasjonen fra både det satellittbaserte kommunikasjonselement (102) og det landbaserte kommunikasjonselement (110,116, 118).

2. System i samsvar med krav 1, karakterisert vedat det satellittbaserte kommunikasjonselementet tilpasser i det minste en del av seg selv for å kommunisere informasjonen i overensstemmelse med instrukser, som gis av en person som er utpekt til å motta personsøker-informasjonen.

3. System i samsvar med krav 2, karakterisert vedat det satellittbaserte kommunikasjonselement tilpasser seg minst en personsøkerkommunikasjonsprotokoll.

4. System i samsvar med krav 2, karakterisert vedat det satellittbaserte kommunikasjonselement tilpasser seg minst en personsøker-kommunikasjonsrfekvens.

5. System i samsvar med krav 1, karakterisert vedat det landbaserte kommunikasjonselementet omfatter elementer for konvertering av informasjonen som mottas fra det satellittbaserte kommunikasjonselement for å tilpasse mottakeren for selektivt oppkall, og som er utpekt for å motta informasjonen.

6. System i samsvar med krav 1, karakterisert vedat dette omfatter et kontrollelement for bestemmelse av hvor og hvordan personsøker-informasjonen skal leveres.

7. System i samsvar med krav 6, karakterisert vedat kontrollelementet omfatteret lager-element for lagring av informasjon, som representerer en foretrukket personsøkerprotokoll for i det minste en del mottakere for selektivt oppkall, og som virker i systemet.

8. System i samsvar med krav 6, karakterisert vedat kontrollelementet bestemmer hvor og hvordan personsøkerinformasjonen skal leveres i overensstemmelse med den informasjon som er lagret i lageret.

9. System i samsvar med krav 1, karakterisert vedat land-stasjonene er i stand til å samsende personsøker-informasjon sammen med i det minste en satellitt, og i stand til å tilpasse person-søker-informasjonen for å bli kompatibel med minst en av flere landbaserte mottakere.

10. System i samsvar med krav 9, karakterisert vedat det omfatter flere satellitter, som er anordnet for å danne et satellittnettverk, og som er i stand til å tilpasse i det minste en del av seg selv for å kommunisere personsøkeirnformasjon i overensstemmelse med instrukser, som er gitt fra en person som er utpekt til å motta informasjonen.