NO304522B1 - Anology method for the preparation of therapeutically active heterocyclic compounds - Google Patents

Anology method for the preparation of therapeutically active heterocyclic compounds Download PDF

Info

Publication number
NO304522B1
NO304522B1 NO912865A NO912865A NO304522B1 NO 304522 B1 NO304522 B1 NO 304522B1 NO 912865 A NO912865 A NO 912865A NO 912865 A NO912865 A NO 912865A NO 304522 B1 NO304522 B1 NO 304522B1
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
oxazoline
alkyl
compound
spiro
segment
Prior art date
Application number
NO912865A
Other languages
Norwegian (no)
Other versions
NO912865D0 (en
NO912865L (en
Inventor
Abraham Fisher
Yoffi Segall
Ezra Shirin
Yishai Karton
Haim Meshulam
Original Assignee
Israel Inst Biolog Res
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Israel Inst Biolog Res filed Critical Israel Inst Biolog Res
Priority to NO912865A priority Critical patent/NO304522B1/en
Publication of NO912865D0 publication Critical patent/NO912865D0/en
Publication of NO912865L publication Critical patent/NO912865L/en
Publication of NO304522B1 publication Critical patent/NO304522B1/en

Links

Landscapes

  • Pharmaceuticals Containing Other Organic And Inorganic Compounds (AREA)

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører analogifremgangsmåte for fremstilling av terapeutiske aktive forbindelser med generelle formler I og II The present invention relates to analog methods for the production of therapeutically active compounds with general formulas I and II

inkludert enantiomerer, racemater og syreaddisjons- og kvaternære salter derav. including enantiomers, racemates and acid addition and quaternary salts thereof.

Disse forbindelsene er potensielt nyttige for behandling av sykdommer i sentral- og perifere nervesystemer ved anvendelse av slike spiroforbindelser eller farmasøytiske sammen-setninger . These compounds are potentially useful for the treatment of diseases in the central and peripheral nervous systems using such spiro compounds or pharmaceutical compositions.

Nye spiro-quinuklidinforbindelser, der oksatiolanringene var koblet på spiromåte med quinuklidinringer, ble beskrevet f.eks. i Europeisk patentsøknad nr. 0205247 A2, publisert 17. desember, 1986, og i US patentene nr. 4,855,290 (utstedt 8. august, 1989), 4,981,858 (utstedt 1. januar, 1991), 4,900,830 (utstedt 13. februar, 1990) og 4,876,260 (utstedt 24. oktober, 1989). Disse nye forbindelsene ble funnet å inneha sentralnervesystemaktivitet. Den biologiske aktiviteten til forbindelsen 2-metylspiro(1,3-oksatiolan-5',3)quinuklidin, som eksisterer som geometriske cis- og trans-isomerer avhenger av om 2-metylgruppen er beliggende på samme side av oksatiolanringen som quinuklidinringnitrogenatom (cis) eller på den andre siden av quinuklidinringnitrogenatomet (trans), ble spesielt omfattende undersøkt, og det ble funnet på grunnlag av prekliniske tester at cis-forbindelsen (kode nr. AF102B) var spesielt lovende for kontroll av senil demens av Alzheimers type (SDAT). Det er også av interesse at hver av cis- og trans-isomerene kan bli optisk oppløst, og den biologiske aktiviteten til de optiske isomerene ble også undersøkt i et antall tilfeller. New spiro-quinuclidine compounds, in which the oxathiolane rings were spiro-connected with quinuclidine rings, were described e.g. in European Patent Application No. 0205247 A2, published December 17, 1986, and in US Patent Nos. 4,855,290 (issued August 8, 1989), 4,981,858 (issued January 1, 1991), 4,900,830 (issued February 13, 1990) and 4,876,260 (issued Oct. 24, 1989). These new compounds were found to possess central nervous system activity. The biological activity of the compound 2-methylspiro(1,3-oxathiolane-5',3)quinuclidine, which exists as geometric cis- and trans-isomers, depends on whether the 2-methyl group is located on the same side of the oxatiolane ring as the quinuclidine ring nitrogen atom (cis) or on the other side of the quinuclidine ring nitrogen atom (trans), was particularly extensively investigated, and it was found on the basis of preclinical tests that the cis compound (code no. AF102B) was particularly promising for the control of senile dementia of the Alzheimer type (SDAT). It is also of interest that each of the cis and trans isomers can be optically resolved, and the biological activity of the optical isomers was also investigated in a number of cases.

En hovedhensikt ifølge oppfinnelsen er å fremstille nye 4- og 5-spiro-l,3-oksazolin og -1,3-tiazolinforbIndelser, som er forskjellige i forhold til ovennevnte spirooksatiolan/quinuklidinforbindelser. A main purpose according to the invention is to prepare new 4- and 5-spiro-1,3-oxazoline and -1,3-thiazoline compounds, which are different in relation to the above-mentioned spirooxathiolane/quinuclidine compounds.

Foreliggende oppfinnelse vedrører analogifremgangsmåte for fremstilling terapeutiske aktive forbindelser med generelle formler (I) og (II) The present invention relates to analog methods for the production of therapeutically active compounds with general formulas (I) and (II)

inkludert enantiomerer, racemater og syreaddisjons- og kvaternære salter derav, hvor formelen (I) Q er (CH2)meller C(CH3)2koblet til en av l',4'- eller 1',5'-posisjonene i den seks-leddete ringen, hvor m er 1, 2 eller 3, og i formel (II) er Q to hydrogenatomer, (CH2)meller C(CH3)2 hvori m er 1, 2 eller 3 og n og p er hver uavhengig 0, 1,2 eller 3, med den forutsetningen at n + p = 1-3, R° er hydrogen, metyl eller hydroksyl, including enantiomers, racemates and acid addition and quaternary salts thereof, wherein formula (I) Q is (CH2)or C(CH3)2 attached to one of the 1',4' or 1',5' positions of the six-membered the ring, where m is 1, 2 or 3, and in formula (II) Q is two hydrogen atoms, (CH 2 ) or C(CH 3 ) 2 wherein m is 1, 2 or 3 and n and p are each independently 0, 1, 2 or 3, with the assumption that n + p = 1-3, R° is hydrogen, methyl or hydroxyl,

delen the part

angir en hvilken som helst av følgende: segment med en 4-spiro substituert 1,3-oksazolin, segment av en 5-spiro substituert 1,3-oksazolin, segment av en 4-spiro substituert 1,3-tiazolin eller segment av en 5-spiro substituert 1,3-tiazolin; R blir valgt fra hydrogen, NH2, NH-C1_6-alkyl, N(C1_6-alkyl)2,<C>1_6-alkyl,<C>2_6-alkenyl, C2_6_alkynyl, C3_7-cykloalkyl, C^.^-alkyl substituert med 1-6 halogenatomer, hydroksy-Cj^.fj-alkyl, C-^-alkoksy, C-^-a<l>k<y>ltio , C1_ f}-alkoksy-C-j^-alkyl, karboksy-Cj^.^-alkyl, (C1_^,-alkoksy )-karbonyl-<C>i_6-alkyl, amino-Cj^.^-alkyl, mono-(C-^^-alkyl )-amino-C1_6-alkyl), di-(C-j^-alkyl )amino-C1_£,-alkyl, 2-okso-pyrrolidin-l-yl-metyl, aryl, diarylmetylol og C-^^-alkyl substituert med en eller to arylgrupper, R' blir uavhengig valgt fra gruppen hvorfra R blir valgt og C^_£,-alkanoyl og arylkarbonyl; og aryl angir usubstituert fenyl eller fenyl substituert med 1-3 substituenter valgt fra halogen, C^.^-alkyl, Ci_6-alkoksy og CF3, utsatt for forutsetningene (i), (ii), (iii), (iv) og (v), dvs.: (i) i formel II, når Q er to hydrogenatomer, n=p=l, R^ er hydrogen, R er NH2og R' er metyl, da er delen forskjellig fra denotes any of the following: segment with a 4-spiro substituted 1,3-oxazoline, segment of a 5-spiro substituted 1,3-oxazoline, segment of a 4-spiro substituted 1,3-thiazoline or segment of a 5-spiro substituted 1,3-thiazoline; R is selected from hydrogen, NH2, NH-C1-6-alkyl, N(C1-6-alkyl)2, <C>1-6-alkyl, <C>2-6-alkenyl, C2-6_alkynyl, C3-7-cycloalkyl, C1-6-alkyl substituted with 1-6 halogen atoms, hydroxy-C 1-4 alkyl, C 1-4 alkoxy, C 1-6 thio, C 1-6 alkoxy-C 1-4 alkyl, carboxy-C 1-4 . 3-alkyl, (C 1-3 ,-Alkoxy )-carbonyl-<C>1-6-alkyl, amino-C 1-3-Alkyl, mono-(C 1-3-alkyl )-amino-C 1-6-alkyl), di- (C 1 -alkyl )amino-C 1 -alkyl, 2-oxo-pyrrolidin-1-yl-methyl, aryl, diarylmethylol and C 1 -alkyl substituted with one or two aryl groups, R' being independently selected from the group from which R is selected and C 1 -6 alkanoyl and arylcarbonyl; and aryl denotes unsubstituted phenyl or phenyl substituted with 1-3 substituents selected from halogen, C 1-6 alkyl, C 1-6 alkoxy and CF 3 , subject to the conditions (i), (ii), (iii), (iv) and ( v), i.e.: (i) in formula II, when Q is two hydrogen atoms, n=p=l, R^ is hydrogen, R is NH2 and R' is methyl, then the moiety is different from

segmentet av en 5-spiro substituert 1-3-oksazolin, the segment of a 5-spiro substituted 1-3-oxazoline,

(ii) i formel II, når Q er to hydrogenatomer, n=p=l, Ro er hydrogen og R er fenyl, er R' ikke tertiær butyl, (iii) i formel II, når 0 er to hydrogenatomer, n=p=l, R° er hydrogen, R er p-klorfenyl og R' er tertbutyl da er delen (ii) in formula II, when Q is two hydrogen atoms, n=p=l, Ro is hydrogen and R is phenyl, R' is not tertiary butyl, (iii) in formula II, when 0 is two hydrogen atoms, n=p =l, R° is hydrogen, R is p-chlorophenyl and R' is tertbutyl then the moiety

hverken segmentet av en 4-spiro substituert 1,3-oksazolin eller neither the segment of a 4-spiro substituted 1,3-oxazoline nor

segmentet av en 5-spiro substituert segment of a 5-spiro substituted

1,3-oksazolin, 1,3-oxazoline,

(iv) i formel II, når Q er to hydrogenatomer, n = p = 1, R° er hydrogen, R er 3,5-dlklorfenyl og R' er tertiær butyl, da er delen (iv) in formula II, when Q is two hydrogen atoms, n = p = 1, R° is hydrogen, R is 3,5-dichlorophenyl and R' is tertiary butyl, then the moiety

forskjellig fra different from

segmentet av en 5-spiro substituert 1,3-oksazolin, og the segment of a 5-spiro substituted 1,3-oxazoline, and

(v) i formel I, er Q ikke CH2i 1',4'-posisjonen, kjennetegnet ved at for å fremstille en forbindelse med strukturell formel I blir en forbindelse med generell formel (v) in formula I, Q is not CH 2 in the 1',4' position, characterized in that to prepare a compound of structural formula I a compound of general formula

hvor R° og Q er som definert ovenfor, utsatt for oksazolin eller tiazolin ringdannelsesreaksjon ved karbonylgruppen eller epoksidgruppen med generell formel (Ia) eller (Ib) for å produsere en forbindelse med generell formel (I), hvori X, R og Y er som definert ovenfor; og hvori, for å produsere en forbindelse som har den strukturelle formelen II vil en forbindelse som har generell formel hvori R°, R<1>, 0, n og p er som definert ovenfor, bli utsatt for oksazolin eller tiazolin ringdannelsesreaksjonen ved karbonylgruppen eller epoksidgruppen med generell formel (Ila) eller (Ilb) for å fremstille en forbindelse med formel (II) hvori X, R og Y er som definert ovenfor. Forbindelsene med formlene (I) og (II) som definert ovenfor er nye. Forbindelsen med formel (II) der 0 er to hydrogenatomer, n = p = 1, R" er hydrogen, R er NH2og R' er metyl, og er en av en serie forbindelser testet av Harnden og Rasmussen (J. Med. Chem. 1970, 23: 305-308) for CNS-stimulerende aktivitet, men var ikke en av de fem forbindelsene valgt å være den mest aktive av seriene. Forbindelsene med formel (II) der Q er to hydrogenatomer, n = p = 1, R" er hydrogen, R er fenyl og R' er tertiær butyl er kjente, og det er også de der Q, n, p, R" og R' har disse verdiene og enten er R p-klorfenyl, mens wherein R° and Q are as defined above, subjected to oxazoline or thiazoline cyclization reaction at the carbonyl group or epoxide group of general formula (Ia) or (Ib) to produce a compound of general formula (I) wherein X, R and Y are as defined above; and wherein, to produce a compound having the structural formula II, a compound having the general formula wherein R°, R<1>, 0, n and p are as defined above is subjected to the oxazoline or thiazoline cyclization reaction at the carbonyl group or the epoxide group of general formula (Ila) or (Ilb) to prepare a compound of formula (II) wherein X, R and Y are as defined above. The compounds of formulas (I) and (II) as defined above are novel. The compound of formula (II) where 0 is two hydrogen atoms, n = p = 1, R" is hydrogen, R is NH 2 and R' is methyl, and is one of a series of compounds tested by Harnden and Rasmussen (J. Med. Chem. 1970, 23: 305-308) for CNS stimulant activity, but was not one of the five compounds selected to be the most active of the series.The compounds of formula (II) where Q is two hydrogen atoms, n = p = 1, R " is hydrogen, R is phenyl and R' is tertiary butyl are known, and so are those where Q, n, p, R" and R' have these values and either R is p-chlorophenyl, while

eller or

R er 3,5-diklorfenyl, mens R is 3,5-dichlorophenyl, while

er kjent (se Jones et al, J. Chem. Soc. (B) 1308-1315, 1971), men ingen biologisk aktivitet ble rapportert for disse forbindelsene. Europeisk patentsøknad nr. 0337547A1 som tilsvarer NO A 891471, publisert oktober 18, 1989, beskriver forbindelser som er nyttige for behandling av psykotiske forstyrrelser, presenil og senil demens og andre fysiologiske tilstander, med følgende formel: der den stiplede linjen representerer en optisk binding i en av de to posisjonene, A representerer en gruppe med formel (der R<*>og R^ uavhengig er hydrogen eller spesifiserte substituenter, V er N, eller are known (see Jones et al, J. Chem. Soc. (B) 1308-1315, 1971), but no biological activity was reported for these compounds. European Patent Application No. 0337547A1 corresponding to NO A 891471, published October 18, 1989, describes compounds useful for the treatment of psychotic disorders, presenile and senile dementia and other physiological conditions, having the following formula: where the dashed line represents an optical bond in one of the two positions, A represents a group of formula (wherein R<*>and R^ independently are hydrogen or specified substituents, V is N, or

og W er 0, S eller NH som kan være and W is 0, S or NH which can be

substituert med spesifiserte substituenter), Q er resten av et azasyklisk eller azabisyklisk system, og av X, Y og Z er to valgt uavhengig fra 0, S og N og den andre er C, eller Y kan være C=0. Denne referansen beskriver ikke resultatene av noen biologisk testing, men hevder at visse av de beskrevne forbindelsene (ikke spesifisert) demonstrerer en affinitets for 5-HT3reseptorer. Denne referansen beskriver ikke biologisk aktivitet for valg av en hvilken som helst bestemt av de mange mulige strukturene representert ved permutasjoner av delene representert ved symbolene, Q, X, Y og Z angitt ovenfor, i kombinasjon med den essensielt bisykliske resten substituted with specified substituents), Q is the residue of an azacyclic or azabicyclic system, and of X, Y and Z two are independently selected from 0, S and N and the other is C, or Y can be C=0. This reference does not describe the results of any biological testing, but claims that certain of the disclosed compounds (not specified) demonstrate an affinity for 5-HT3 receptors. This reference does not describe biological activity for selecting any particular of the many possible structures represented by permutations of the moieties represented by the symbols, Q, X, Y and Z set forth above, in combination with the essentially bicyclic residue

A. A.

Eksempler på den brobundede ringen i formel (I) er: 1-azabicyklo[2,2,1]neptan, 7,7-dimetyl-l-azabicyklo[2,2,1]-heptan, l-azabicyklo[2,2,2]oktan (quinuklidin), 1-azabi-cyclo[3,3,2]-nonan, l-azabicyklo[3,1,l]heptan, 7,7-dimetyl-l-azabicyklo- [3 , 1 , l]heptan , l-azabicyklo[3,2,l]oktan, og 1-azabicyklo-[3,3,l]nonan. Examples of the bridged ring in formula (I) are: 1-azabicyclo[2,2,1]neptane, 7,7-dimethyl-l-azabicyclo[2,2,1]-heptane, l-azabicyclo[2,2 ,2]octane (quinuclidine), 1-azabi-cyclo[3,3,2]-nonane, l-azabicyclo[3,1,l]heptane, 7,7-dimethyl-l-azabicyclo- [3 , 1 , l]heptane, l-azabicyclo[3,2,l]octane, and 1-azabicyclo[3,3,l]nonane.

Eksempler på ringen koblet på spiromåte til oksazolin eller tiazolinringen i formel (II) er, når Q er to hydrogenatomer, pyrrolidin, piperidin og heksametylenimin; og når Q er forskjellig fra to hydrogenatomer, er eksempler: 5-azabi-cyklo[2,1,l]heksan, 6,6-dimetyl-5-azabicyklo[2,1,l]heksan, 7-azabickly[2,2,l]heptan, 8-azabicyklo[3,2,l]oktan, 6-azabicyklo[3,1,l]heptan, 7,7,-dimetyl-6-azabicyklo[3,1,1]-heptan, 8-azablcyklo[3,2,1]oktan, 9-azabicyklo[3,3,l]nonan, Examples of the ring spiro-linked to the oxazoline or thiazoline ring in formula (II) are, when Q is two hydrogen atoms, pyrrolidine, piperidine and hexamethyleneimine; and when Q is different from two hydrogen atoms, examples are: 5-azabicyclo[2,1,l]hexane, 6,6-dimethyl-5-azabicyclo[2,1,l]hexane, 7-azabickly[2, 2,1]heptane, 8-azabicyclo[3,2,1]octane, 6-azabicyclo[3,1,1]heptane, 7,7,-dimethyl-6-azabicyclo[3,1,1]-heptane, 8-azabicyclo[3,2,1]octane, 9-azabicyclo[3,3,1]nonane,

7-azabicyklo[4,1,l]oktan, 8,8-dimetyl-7-azabicyklo[4,1,1]-5 oktan, 9-azabicyklo[4,2,l]nonan, og 10-azablcyklo[4,3,1]-dekan. 7-azabicyclo[4,1,1]octane, 8,8-dimethyl-7-azabicyclo[4,1,1]-5 octane, 9-azabicyclo[4,2,1]nonane, and 10-azabicyclo[4 ,3,1] dean.

Som angitt med symbolet E" i formlene (I) og (II) kan hvilke As indicated by the symbol E" in formulas (I) and (II) which can

som helst av disse ringsystemene være ring-substituerte med i"metyl eller OH. any of these ring systems be ring-substituted with i"methyl or OH.

Spiroforbindelsene fremstilt i foreliggende oppfinnelse har sentral og perifer nervesystemaktivitet. The spiro compounds produced in the present invention have central and peripheral nervous system activity.

!5 I en for tiden foretrukket gruppe av forbindelser med formel (I) kan R være hydrogen, NH2, NH-C-j^-alkyl, N( C-j_6-alkyl )2, !5 In a currently preferred group of compounds of formula (I), R can be hydrogen, NH2, NH-C-j-alkyl, N(C-j-6-alkyl)2,

C-i_6-alkyl eller aryl, mens R' kan være hydrogen eller metyl. I en for tiden foretrukket gruppe av forbindelser med formel (II) kan R være hydrogen, NH-C1_6-alkyl, N(C-j_6-alkyl )2,<20>C]_6-alkyl eller aryl, mens R' kan være hydrogen eller metyl. Eksempler på foreliggende forbindelse er: 2-aminospiro(1,3-oksazolin-5,3')quinuklidin, C-1-6 alkyl or aryl, while R' can be hydrogen or methyl. In a currently preferred group of compounds of formula (II), R can be hydrogen, NH-C1-6-alkyl, N(C-j-6-alkyl )2,<20>C]-6-alkyl or aryl, while R' can be hydrogen or methyl. Examples of the present compound are: 2-aminospiro(1,3-oxazoline-5,3')quinuclidine,

2-metylspiro(1,3-oksazolin-5,3')quinuklidin, 2-methylspiro(1,3-oxazoline-5,3')quinuclidine,

25 2-etylspiro(l,3-oksazolin-5,3<*>)quinuklidin, 25 2-ethylspiro(1,3-oxazoline-5,3<*>)quinuclidine,

2-fenylspiro(1,3-oksazolin-5,3')quinuklidin, 2-phenylspiro(1,3-oxazoline-5,3')quinuclidine,

l-metylpiperidin-4-spiro-4'-(2'-metyl-1',3'-oksazolin), 1-methylpiperidine-4-spiro-4'-(2'-methyl-1',3'-oxazoline),

1- metylpiperidin-4-spiro-4'-(2'-etyl-1',3'-oksazolin), 1- methylpiperidine-4-spiro-4'-(2'-ethyl-1',3'-oxazoline),

2- metylspiro(1,3-oksazolin-5,4')-l'-metylpiperidin, 2- methylspiro(1,3-oxazoline-5,4')-1'-methylpiperidine,

50 2-metylspiro(l,3-tiazolin-5,4•)-l'-metylpiperidin, 50 2-methylspiro(1,3-thiazoline-5,4•)-1'-methylpiperidine,

2-etylspiro(1,3-oksazolin-5,4')-l'-metylpiperidin, 2-ethylspiro(1,3-oxazoline-5,4')-1'-methylpiperidine,

inkludert enantiomerer, racemater og syreaddisjons- og kvarternære salter derav. including enantiomers, racemates and acid addition and quaternary salts thereof.

J5 Fremstilling av oksazolinforbindelsene ifølge formel ( I) Ovennevnte spiroforbindelser med formel (I) kan bli fremstilt ved en reaksjon som tilveiebringer dannelsen av oksazolin eller tlazollnringen. For å vise et eksempel, når Q = (CH2)nog n = 2 kan egnede utgangsmaterialer for slike cykliserings-reaksjoner bli fremstilt i henhold til reaksjonsskjemaene Al og Bl nedenfor. J5 Preparation of the oxazoline compounds according to formula (I) The above-mentioned spiro compounds of formula (I) can be prepared by a reaction which brings about the formation of the oxazoline or the tlazolin ring. To give an example, when Q = (CH 2 ) and n = 2, suitable starting materials for such cyclization reactions can be prepared according to reaction schemes A1 and B1 below.

Det er å bemerke at i skjema Bl resulterer reaksjonen mellom natriumazid og epoksidet av 3-metylenquinuklidin i en vandig oppløsning til dannelsen av et enkelt produkt, 3-azidometyl-quinuklidin-3-ol; addisjon til sistnevnte av våt aktiv Raney Nickel til utviklingen av nitrogen opphørte resulterte i dannelsen av den ønskede forbindelsen. Hovedfordelene til tilnærmelsen ifølge skjema Bl er: a) Det er ikke nødvendig å isolere eventuelle mellomprodukter og b) det er ikke nødvendig med et hydrogeneringsapparat på grunn av at hydrogeninnholdet til katalysatoren er til-strekkelig. It is noted that in Scheme B1 the reaction between sodium azide and the epoxide of 3-methylenequinuclidine in an aqueous solution results in the formation of a single product, 3-azidomethyl-quinuclidin-3-ol; addition to the latter of wet active Raney Nickel until the evolution of nitrogen ceased resulted in the formation of the desired compound. The main advantages of the approximation according to form Bl are: a) It is not necessary to isolate any intermediate products and b) there is no need for a hydrogenation apparatus because the hydrogen content of the catalyst is sufficient.

Det er nå overraskende blitt oppdaget at 3-aminometylproduk-tet til hvilke som helst av disse reaksjonsskjemaene kan lett bli kondensert med en karboksylsyre RCOOH for å tilveiebringe spiroproduktene, mens det tidligere se EP A2 350118 og US-PS 3.792.053 ble antatt at dannelsen av oksazollnringen ved kondensasjon av amino-alkohol og karboksylsyren bare ville forløpe når aminoalkoholen er fullstendig substituert på karbonatomet hvor NH2~gruppen er koblet (se "Oxazolines, their Preparation, Reactions and Applications", J.A. Frunp, Chem. Rev. 71, 483-505 (1971)]. Det korresponderende imidat RC(:NH)-0-alkyl kan alternativt bli anvendt istedenfor karboksylsyren RCOOH. Reaksjonene som tilveiebringer forbindelser med formel I når den brobundede ringen er f.eks. quinuklidin, kan bli representert som følger: It has now surprisingly been discovered that the 3-aminomethyl product of any of these reaction schemes can readily be condensed with a carboxylic acid RCOOH to provide the spiro products, whereas previously see EP A2 350118 and US-PS 3,792,053 it was believed that the formation of the oxazoline ring by condensation of the amino alcohol and the carboxylic acid would only proceed when the amino alcohol is completely substituted on the carbon atom where the NH2~ group is attached (see "Oxazolines, their Preparation, Reactions and Applications", J.A. Frunp, Chem. Rev. 71, 483- 505 (1971)]. The corresponding imidate RC(:NH)-O-alkyl may alternatively be used in place of the carboxylic acid RCOOH. The reactions providing compounds of formula I when the bridged ring is, for example, quinuclidine, may be represented as follows:

For å oppnå spiro-quinuklidinforbindelsen, for eksempel når n = 2 og R = NH2, er det derimot foretrukket å omsette cyanogenbromid med 3-aminometylquinuklidin-3-ol. In order to obtain the spiro-quinuclidine compound, for example when n = 2 and R = NH2, it is, on the other hand, preferred to react cyanogen bromide with 3-aminomethylquinuclidin-3-ol.

Det er å bemerke at mens foregående fremgangsmåter er effektive for å fremstille forbindelsene der X er 0 og Y er N, er det for å anvende lignende fremgangsmåter for fremstilling av tilsvarende sub-gruppe (a) forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen der X er N og Y er 0, vil et egnet utgangsmateriale være (der f.eks. ringen som er spirokoblet til oksazolin er quinuklidin) 3-amino-3-hydroksy-metylquinuklidin. Dette utgangsmaterialet kan f.eks. bli fremstilt ifølge skjema Dl: It is to be noted that while the foregoing methods are effective for preparing the compounds where X is 0 and Y is N, it is to use similar methods for the preparation of corresponding sub-group (a) compounds prepared according to the invention where X is N and Y is 0, a suitable starting material would be (where, for example, the ring spiro-linked to oxazoline is quinuclidine) 3-amino-3-hydroxy-methylquinuclidine. This starting material can e.g. be prepared according to form Dl:

Fremstilling av oksazollnforbindelsene med formel ( II) Ovennevnte spiro-forbindelser med formel (II) kan bli fremstilt ved å omsette vesentlig substituerte forbindelser inneholdende det mettede nitrogen-eneste ringsystemet med en reaktant som vil oppnå dannelsen av oksazollnringen. Et egnet utgangsmateriale er dermed for eksempel 4-aminometyl-l-metylpiperidin-4-ol, som kan bli fremstilt enten fra 4-nitrometyl-l-metylpiperidin-4-ol f.eks. som HCl-saltet, som i skjema A2, eller fra 4-azidometyl-l-metylpiperidin-4-ol som i skjema B2. Preparation of the oxazoline compounds of formula (II) The above-mentioned spiro compounds of formula (II) can be prepared by reacting substantially substituted compounds containing the saturated nitrogen-only ring system with a reactant which will achieve the formation of the oxazoline ring. A suitable starting material is thus, for example, 4-aminomethyl-1-methylpiperidin-4-ol, which can be prepared either from 4-nitromethyl-1-methylpiperidin-4-ol, e.g. as the HCl salt, as in Scheme A2, or from 4-azidomethyl-1-methylpiperidin-4-ol as in Scheme B2.

Det er å bemerke at i skjema B2 resulterer reaksjonen mellom natriumazid og epoksidet av 4-metylen-l-metylpiperidin i vandig oppløsning til dannelsen av et enkelt produkt, 4-azidometyl-l-metylpiperidin-4-ol, mens addisjon til sistnevnte av våt aktiv Raney Nickel helt til utviklingen av nitrogen opphører resulter i dannelsen av den ønskede forbindelsen. Hovedfordelene med skjema B2-tilnærmelsen er blitt beskrevet i sammenheng med skjema Bl ovenfor. It is noted that in Scheme B2 the reaction of sodium azide with the epoxide of 4-methylene-l-methylpiperidine in aqueous solution results in the formation of a single product, 4-azidomethyl-l-methylpiperidin-4-ol, while addition to the latter of wet active Raney Nickel until the evolution of nitrogen ceases results in the formation of the desired compound. The main advantages of the form B2 approach have been described in connection with form Bl above.

Det er nå overraskende blitt oppdaget at 3-aminometylproduk-tet av hvilke som helst av disse reaksjonsskjemaene lett kan bli kondensert med en karboksylsyre RCOOH for å tilveiebringe spiroproduktene, mens det tidligere var antatt at dannelsen av oksazolinringen ved kondensasjon av amino-alkohol og karboksylsyre bare ville forløpe glatt når aminoalkoholen er fullstendig substituert på karbonatomet som NH2~gruppen erkoblet til (se "Oxazolines, their Preparation, Reactions andApplications", J.A. Frunp, Chem. Rev. 71, 483-505 (1971)). Det korresponderende imidatet RC(:NH)-0-alkyl kan alternativt bli anvendt istedenfor karboksylsyren RCOOH. It has now surprisingly been discovered that the 3-aminomethyl product of any of these reaction schemes can readily be condensed with a carboxylic acid RCOOH to provide the spiro products, whereas it was previously believed that the formation of the oxazoline ring by condensation of amino alcohol and carboxylic acid only would proceed smoothly when the amino alcohol is fully substituted on the carbon atom to which the NH2~ group is attached (see "Oxazolines, their Preparation, Reactions and Applications", J.A. Frunp, Chem. Rev. 71, 483-505 (1971)). The corresponding imidate RC(:NH)-O-alkyl can alternatively be used instead of the carboxylic acid RCOOH.

Reaksjoner som tilveiebringer forbindelser med formel II kan bli illustrert (f.eks. når det gjelder spirooksazolin/- piperidiner) som følger: Reactions affording compounds of formula II may be illustrated (eg in the case of spirooxazoline/piperidines) as follows:

For å oppnå spiroforbindelsene når R = NH2er det derimot foretrukket å omsette cyanogenbromid med f.eks. 4-aminometyl-l-metylpiperidin-4-ol. In order to obtain the spiro compounds when R = NH2, on the other hand, it is preferred to react cyanogen bromide with e.g. 4-aminomethyl-1-methylpiperidin-4-ol.

Det er å bemerke at mens foregående fremgangsmåter vil være effektive for å fremstille forbindelsene fremstilt ifølge It is noted that while the foregoing methods will be effective in preparing the compounds prepared according to

oppfinnelsen der the invention there

vil for å oppnå lignende fremgangsmåter for fremstilling av forbindelsene der will to obtain similar methods for the preparation of the compounds there

et egnet utgangsmateriale være (illustrerende, når ringen spiro-koblet til oksazolin er piperidin) 4-amino-4-hydroksy-metyl-l-metylpiperidin. Dette utgangsmaterialet og sluttpro-duktet kan for eksempel bli fremstilt ifølge skjema D2 eller a suitable starting material being (illustratively, when the ring spiro-linked to the oxazoline is piperidine) 4-amino-4-hydroxy-methyl-1-methylpiperidine. This starting material and the final product can, for example, be produced according to form D2 or

E: E:

Fremstilling av oksazolin og tiazolinforbindelsene ( I) & ( II) kan disse forbindelsene og oksazolinanalogene bli fremstilt ved følgende skjemaer F og G, f.eks. når ringspiroen koblet til tiazolin eller oksazoliner er piperidin eller quinuklidin : Preparation of oxazoline and the thiazoline compounds (I) & (II) these compounds and the oxazoline analogues can be prepared by the following schemes F and G, e.g. when the ring spiro connected to thiazoline or oxazolines is piperidine or quinuclidine:

Ytterligere fremgangsmåter omfatter fremstilling av tilsvarende epoksid eller tioepoksid og omsetning av det med et hensiktsmessig nitril, som i skjema H, der ringspiroen koblet til oksazolin eller tiazolinringen for eksempel er piperidin i quinuklidin. Further methods include preparing the corresponding epoxide or thioepoxide and reacting it with an appropriate nitrile, as in Scheme H, where the ring spiro connected to the oxazoline or the thiazoline ring is, for example, piperidine in quinuclidine.

Forbindelsene med formel (I) og (II), om de i seg selv danner en utførelsesform ifølge oppfinnelsen, eller innbefattet i de farmasøytiske sammensetningene ifølge oppfinnelsen, eller anvendt i fremgangsmåtene ifølge oppfinnelsen, innbefatter addisjons- og kvaternaere salter av disse forbindelsene. Som eksempel omfatter syreaddisjonssalter for farmasøytisk anvendelse de som blir dannet fra slike syrer som saltsyre, hydrobromsyre, fumarsyre, maleinsyre, oksalsyre, malonsyre, malinsyre, eddiksyre, sitronsyre, tartarsyre, dibenzoyl D- og L-tartarsyre, ditoluoyl D- og L-tartarsyre, salisylsyre, karbonsyre, asparaginsyre og glutaminsyre. I de tilfellene hvor spiro-forbindelsene ifølge oppfinnelsen er optisk aktive kan racematene bli oppløst ved anvendelse av optisk aktive syrer så som dibenzoyl-L- eller D-tartarsyre, ditolyl-L-eller D-tartarsyre. The compounds of formula (I) and (II), whether they in themselves form an embodiment according to the invention, or included in the pharmaceutical compositions according to the invention, or used in the methods according to the invention, include addition and quaternary salts of these compounds. By way of example, acid addition salts for pharmaceutical use include those formed from such acids as hydrochloric acid, hydrobromic acid, fumaric acid, maleic acid, oxalic acid, malonic acid, malic acid, acetic acid, citric acid, tartaric acid, dibenzoyl D- and L-tartaric acid, ditoluene D- and L-tartaric acid , salicylic acid, carbonic acid, aspartic acid and glutamic acid. In those cases where the spiro compounds according to the invention are optically active, the racemates can be dissolved by using optically active acids such as dibenzoyl-L- or D-tartaric acid, ditolyl-L- or D-tartaric acid.

I det minste de spiro-forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse hvor R er metyl er sentralt aktive muskariniske agonister. På grunn av deres farmakologiske egenskaper kan disse forbindelsene aktivere sentrale cholinergiske funksjoner under betingelser hvor det cholinergiske systemet er hypofunksjonelt. At least the spiro compounds according to the present invention where R is methyl are centrally active muscarinic agonists. Due to their pharmacological properties, these compounds can activate central cholinergic functions under conditions where the cholinergic system is hypofunctional.

Spiro-forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen er generelt potentsielt nyttige for behandling av presenil og senil demens, senil demens av Alzheimers type (SDAT), atypisk Alzheimsers sykdom (Perry et al, Advances in Neurology, eds. R.J. Wurtman et al., 51:41, 1990), kombinert multiinfarkt demens og Alzheimers sykdom, alders-assosiert hukommelses-svikt (AAMI), akutt forvirringsforstyrrelser, emosjonelle og oppmerksomshets-forstyrrelser, manier, tardiv-dyskinesi, hyperkinesi, blandet Alzheimers og Parkinsons sykdom, afasi, hallusinerende tilstander, post ensefalittisk amnesisk syndrom, alkoholfjernings-symptomer, Huntingtons chorea, Pick's sykdom, Friedrick's ataksi, Gilles de la Tourette sykdommen og Down syndrom, på grunn av at alle disse sykdomstilstandene er forstyrrelser der en sentral cholinergisk hypofunksjon i det minste er blitt implikert i en viss grad. Spiro-forbindelsene fremstilt ifølge denne oppfinnelsen er også potensielle analgesiske midler og kan derfor være nyttige for behandling av flere smertefulle tilstander så som reumatisme, leddgikt og terminale sykdommer. Spiro-forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen der R er metyl, er av spesiell potensiell verdi for behandling av SDAT og beslektede forstyrrelser. The spiro compounds prepared according to the invention are generally potentially useful for the treatment of presenile and senile dementia, senile dementia of the Alzheimer type (SDAT), atypical Alzheimer's disease (Perry et al, Advances in Neurology, eds. R.J. Wurtman et al., 51:41 , 1990), combined multi-infarct dementia and Alzheimer's disease, age-associated memory impairment (AAMI), acute confusional disorders, emotional and attention disorders, mania, tardive dyskinesia, hyperkinesia, mixed Alzheimer's and Parkinson's disease, aphasia, hallucinatory states, post encephalitic amnesic syndrome, alcohol withdrawal symptoms, Huntington's chorea, Pick's disease, Friedrick's ataxia, Gilles de la Tourette's disease and Down syndrome, because all of these disease states are disorders in which a central cholinergic hypofunction has been implicated at least to some extent . The spiro compounds prepared according to this invention are also potential analgesic agents and can therefore be useful for the treatment of several painful conditions such as rheumatism, arthritis and terminal diseases. The spiro compounds prepared according to the invention where R is methyl are of particular potential value for the treatment of SDAT and related disorders.

Spiro-forbindelsene fremstilt ifølge foreliggende oppfinnelse kan bli anvendt i kombinasjon med acetylcholinesterase-inhibitorene så som fysiostigmin eller tetrahydroaminoakridin; i kombinasjon med acetylcholinforløpere så som cholin eller lecitin; i tillegg til "neurotrofisk" medikamenter så som piracetam, aniracetam, oksiracetam, eller pramiracetam; i tillegg til forbindelser som reagerer med Ca<2+>^kanaler så som 4-aminopyridin eller 3,4-diaminopyridin; eller i tillegg til peptider som kan ha modulerende virkninger på acetylcholin-frigjøringen, så som somatostatin; i kombinasjon med et perifert antimuskarinisk middel (så som pirenzepin, N-metylatropin, N-butylskopolamin, propantelin metantelin, glykopyrrolat eller tropenzilium) for å motvirke perifere negative virkninger som kan være ventet ved høye doser, så som spyttavsondring, diaré, mavesekresjon eller oppkast, eller i kombinasjon med transdermal skopolamin så som Scopoderm(R) for å motvirke kvalme og/eller oppkast; i kombinasjon med antidepressive midler så som nortriptylin, amitriptylin, imipramin, minaprin for å lindre både kognitive forstyrrelser og depressive symptomer noen ganger knyttet til SDAT, AAMI, blandet SDAT/Parkinsons sykdom (PD); i kombinasjon med M2-antimuskariniske medikamenter så som sekoverin, AFDX-116 (jfr. Hammer et al, Life Sei. 38: 1653, 1986) for å motvirke perifere negative bivirkninger som kan være ventet ved høye doser av forbindelsene, for å motvirke inhibitoriske virkninger av slike agonister ved sentrale inhibitoriske prsynaptiske og postsynaptiske reseptorer av M2-type og for å potensiere frigjøringen av acetylcholin via inhibisjon av inhibitoriske autoreseptorer av M2-type ved intakte termi-naler; i kombinasjon med nikotiniske agonister så som nikotin for å stimulere både nikotiniske og muskaraniske reseptorer i hjernen; i kombinasjon med en adrenergisk agonisk (klonidin eller quanfamicin) for å lindre både kognitive og andre forstyrrelser assosiert med en blandet cholinergisk-noradr-energisk mangel i SDAT; i kombinasjon med inhibitorer av den neuronale zerotin-nyopptaket som alaproklat, zimelidin for å lindre både kognitive og andre emosjonelle funksjoner i SDAT; i kombinasjon med monoaminoksydase-B-inhibitorer som deprenyl for å lindre både kognitive og andre motorforstyrrelser assosiert med blandede tilstander så som SDAT/PD; i kombinasjon med nervevekstfaktor (NGF, som enten blir administrert ved hjelp av en nesespray eller intracerebroventrikulært). The spiro compounds prepared according to the present invention can be used in combination with the acetylcholinesterase inhibitors such as physostigmine or tetrahydroaminoacridine; in combination with acetylcholine precursors such as choline or lecithin; in addition to "neurotrophic" drugs such as piracetam, aniracetam, oxiracetam, or pramiracetam; in addition to compounds that react with Ca<2+>^ channels such as 4-aminopyridine or 3,4-diaminopyridine; or in addition to peptides that may have modulating effects on acetylcholine release, such as somatostatin; in combination with a peripheral antimuscarinic agent (such as pirenzepine, N-methylatropine, N-butylscopolamine, propantheline methantheline, glycopyrrolate or tropenzilium) to counteract peripheral adverse effects that may be expected at high doses, such as salivation, diarrhoea, gastric secretion or vomiting , or in combination with transdermal scopolamine such as Scopoderm(R) to counteract nausea and/or vomiting; in combination with antidepressants such as nortriptyline, amitriptyline, imipramine, minaprine to alleviate both cognitive disturbances and depressive symptoms sometimes associated with SDAT, AAMI, mixed SDAT/Parkinson's disease (PD); in combination with M2-antimuscarinic drugs such as secoverin, AFDX-116 (cf. Hammer et al, Life Sci. 38: 1653, 1986) to counteract peripheral negative side effects that may be expected at high doses of the compounds, to counteract inhibitory actions of such agonists at central inhibitory M2-type presynaptic and postsynaptic receptors and to potentiate the release of acetylcholine via inhibition of M2-type inhibitory autoreceptors at intact terminals; in combination with nicotinic agonists such as nicotine to stimulate both nicotinic and muscarinic receptors in the brain; in combination with an adrenergic agonist (clonidine or quanfamicin) to alleviate both cognitive and other disturbances associated with a mixed cholinergic-noradr-energetic deficiency in SDAT; in combination with inhibitors of the neuronal zerotin reuptake such as alaproclat, zimelidine to alleviate both cognitive and other emotional functions in SDAT; in combination with monoamine oxidase B inhibitors such as deprenyl to alleviate both cognitive and other motor disturbances associated with mixed conditions such as SDAT/PD; in combination with nerve growth factor (NGF, which is either administered using a nasal spray or intracerebroventricular).

Spiro-forbindelsene fremstilt ifølge foreliggende oppfinnelse, med eller uten ovennevnte andre aktive forbindelser, kan for eksempel bli administrert ved injeksjon i et egnet fortynningsmiddel eller en bærer, per os, rektalt i form av suppositorer, ved insufflasjon eller nesespray, ved infusjon eller transdermalt i en egnet bærer med eller uten fysostigmin eller tetrahydroaminoakridin, for eksempel ved anvendelse av anordningen som er gjenstand i US patent nr. 2163347 (utgitt 29. november, 1988). The spiro compounds prepared according to the present invention, with or without the above-mentioned other active compounds, can for example be administered by injection in a suitable diluent or carrier, per os, rectally in the form of suppositories, by insufflation or nasal spray, by infusion or transdermally in a suitable carrier with or without physostigmine or tetrahydroaminoacridine, for example using the device disclosed in US Patent No. 2163347 (issued November 29, 1988).

Foreliggende spiro-forbindelser, spesielt der R = metyl, er også potensielt nyttige for behandling av forstyrrelser som krever anvendelse av et lenge-varende cholinergisk middel med svak lokal aktivitet. Et slikt middel er nødvendig i forstyrrelser så som glaukoma, på grunn av at forbindelsen ikke blir ødelagt av enzymet som det aktiverer cholin, dvs. acetyl- og butyryl-cholinesterase, og kan også bli anvendt for behandling av perifere cholinergiske forstyrrelser så som myasthenia gravis, urinveisblæreforstyrrelser, Adis sykdom og Eaton-Lambert-sykdom. Disse forbindelsene kan også bli anvendt i forstyrrelser hvor cholinergisk underaktivitet er indusert av medikamentene. The present spiro compounds, especially where R = methyl, are also potentially useful for the treatment of disorders requiring the use of a long-lasting cholinergic agent with weak local activity. Such an agent is needed in disorders such as glaucoma, due to the fact that the compound is not destroyed by the enzyme that activates choline, i.e. acetyl- and butyryl-cholinesterase, and may also be used for the treatment of peripheral cholinergic disorders such as myasthenia gravis , urinary bladder disorders, Addis disease and Eaton-Lambert disease. These compounds can also be used in disorders where cholinergic underactivity is induced by the drugs.

Det ser ut som om foreliggende spiro-forbindelser, spesielt der R er C3_^-alkyl eller aryl er antocholinergiske midler og kan potensielt bli anvendt for behandling av forstyrrelser forårsaket av en cholinergisk hyperfunksjon, om denne er spontan eller medikamentindusert. Disse forbindelsene kan anvendes for behandling av forskjelllige sykdommer, så som PD, pseudo-PD, blandet AD/PD, primær dystonier, spasmodisk torticollis, kranial dystoni, depresjon, bevegelsessykdom, akathisia (etter neuroleptisk fjerning), sentral hyperten-sjon, human hodeskade, blandet tardiv dyskinesi og PD, manisk-depresjon, som tilsetninger i kirurgi i stedet for atropin, skopolamin osv., ved intoksiasjon forårsaket av et overskudd av acetylcholin som inhibering av acetylcholinesterase. Disse kan også bli anvendt i oftalmologi hvor hverken forlenget eller korttidsmydriasis er nødvendig. It appears that the present spiro-compounds, especially where R is C 3-4 -alkyl or aryl, are anticholinergic agents and may potentially be used for the treatment of disorders caused by cholinergic hyperfunction, whether spontaneous or drug-induced. These compounds can be used for the treatment of various diseases, such as PD, pseudo-PD, mixed AD/PD, primary dystonia, spasmodic torticollis, cranial dystonia, depression, motion sickness, akathisia (after neuroleptic withdrawal), central hypertension, human head injury , mixed tardive dyskinesia and PD, manic-depression, as adjuncts in surgery instead of atropine, scopolamine, etc., in intoxication caused by an excess of acetylcholine as inhibition of acetylcholinesterase. These can also be used in ophthalmology where neither prolonged nor short-term mydriasis is necessary.

Foreliggende spiro-forbindelser kan også potensielt bli anvendt for behandling av sykdommen kjennetegnet ved et overskudd av perifer-lignende aktivitet så som astma, kronisk obstruktiv lungesykdom, mavesår. For disse perifere for-styrrelsene er det anbefalt å anvende kvaternære salter ifølge formlene (Ia), (Ib) og (Ila) Present spiro-compounds can also potentially be used for the treatment of the disease characterized by an excess of peripheral-like activity such as asthma, chronic obstructive pulmonary disease, peptic ulcer. For these peripheral disorders, it is recommended to use quaternary salts according to the formulas (Ia), (Ib) and (Ila)

der det tertiære nitrogenet er kvaternisert av R", hvor dette er, for eksempel lavere (C^_^)alkyl, aryl så som fenyl, eller aryl-substituert C]_(, alkyl så som benzyl. wherein the tertiary nitrogen is quaternized by R", where this is, for example, lower (C^_^)alkyl, aryl such as phenyl, or aryl-substituted C]_(, alkyl such as benzyl.

Oppfinnelsen vil nå bli illustrert ved følgende eksempler. The invention will now be illustrated by the following examples.

EKSEMPEL 1: EXAMPLE 1:

2- metvl- splro( 1. 3- oksazolin- 5. 3') quinuklidin. 2- metvl- splro( 1. 3- oxazoline- 5. 3') quinuclidine.

(a) 3- nitrometvlquinuklidin- 3- ol (a) 3-nitromethylquinuclidin-3-ol

Quiniklidin-3-one (125 g. , 1 mol) ble tørket ved azeotrof destillasjon (40$ w/w i toluen) og plassert i en 3 1 flaske utstyrt med en mekanisk rører, 1 1 metanolisk natriumetoksid ble tilsatt og den klare oppløsningen ble omrørt ved 15-20°C. Nitrometan, 61 g, (1,0 mol), oppløst i 500 ml absolutt etanol ble deretter tilsatt i løpet av 0,5 time mens temperaturen ble holdt under 20"C. Oppløsningen ble surgjort til pH=lved anvendelse av HCl-isopropanol, filtrert og tørket for å tilveiebringe 160 g råprodukt som ble anvendt i neste trinn. Quiniclidin-3-one (125 g. , 1 mol) was dried by azeotrophic distillation (40$ w/w in toluene) and placed in a 3 L flask fitted with a mechanical stirrer, 1 L of methanolic sodium ethoxide was added and the clear solution was stirred at 15-20°C. Nitromethane, 61 g, (1.0 mol), dissolved in 500 ml of absolute ethanol was then added over 0.5 hour while maintaining the temperature below 20°C. The solution was acidified to pH=l using HCl-isopropanol, filtered and dried to provide 160 g of crude product which was used in the next step.

1-H-NMR (D20, DSS) (HC1 salt): S 3,79 (d som en del av et AB-typespektrum, en H av CH2N02), 3,38-3,33 (m, 7H), 2,36 (m, 1H), 2,36-1,95 (m, 4H) 1-H NMR (D 2 O, DSS) (HCl salt): S 3.79 (d as part of an AB-type spectrum, a H of CH 2 NO 2 ), 3.38-3.33 (m, 7H), 2 .36 (m, 1H), 2.36-1.95 (m, 4H)

(b) 3- aminometylquinuklidin- 3- ol (b) 3-aminomethylquinuclidin-3-ol

(i) Ved reduksjon av 3-nitrometylquinuklidin-3-ol. (i) In the reduction of 3-nitromethylquinuclidin-3-ol.

En oppløsning av 3-nitrometylquinuklidin-3-ol hydroklorid i metanol ble redusert ved katalytisk hydrogenering ved anvendelse av 10# Pd på aktivert karbon for å tilveiebringe HCl-saltet av 3-aminometylquinuklidin-3-ol, som ble omkrystallisert fra metanol-isopropanol for å tilveiebringe produktet som hvite krystaller. A solution of 3-nitromethylquinuclidin-3-ol hydrochloride in methanol was reduced by catalytic hydrogenation using 10# Pd on activated carbon to provide the HCl salt of 3-aminomethylquinuclidin-3-ol, which was recrystallized from methanol-isopropanol for to provide the product as white crystals.

(ii) Via azidet. (ii) Via the azide.

3-metylenquinuklidinepoksid (25 g, 0,18 mol) og natriumazid (20 g, 0,3 mol) ble oppløst i 50 ml vann. Blandingen ble omrørt over natt ved romtemperatur, ekstrahert med kloroform (2 x 200 ml) og ekstraktene ble konsentrert ved avdampning. Den oljeholdige resten inneholdende 3-azidometylquinuklidin-3-ol ble oppløst i vann og våt aktiv Raney-nikkel ble tilsatt i porsjoner med omrøring helt til utviklingen av nitrogen opphørte (35 g). Blandingen ble filtrert, filtratet ble konsentrert ved avdampning og resten ble omkrystallisert fra isopropanol for å tilveiebringe 9 g ren 3-aminometylquinuklidin-3-ol. 3-Methylenequinuclidine epoxide (25 g, 0.18 mol) and sodium azide (20 g, 0.3 mol) were dissolved in 50 mL of water. The mixture was stirred overnight at room temperature, extracted with chloroform (2 x 200 mL) and the extracts were concentrated by evaporation. The oily residue containing 3-azidomethylquinuclidin-3-ol was dissolved in water and wet active Raney nickel was added in portions with stirring until the evolution of nitrogen ceased (35 g). The mixture was filtered, the filtrate was concentrated by evaporation and the residue was recrystallized from isopropanol to provide 9 g of pure 3-aminomethylquinuclidin-3-ol.

m/z M<+>156, basetopp m/e 139 (M-NH3), og m/z 96 som er typisk for quinuklldinskjelettet. ^-H NMR (D20, DSS) (fri base) :S 1,3-2,0(5H); 2,3-3(8H). (di-HCl salt):S 1,8-2,4(m,5H); 3,2-3,5(m,8H). ■^H NMR av dihydrokloridsaltet sammenlignet med fri base viser et ned-feltskift på 6 hydrogen koblet til karbonene ved siden av nitrogenene (f.eks. 5 2,5-2,9 til 3,3-3,5 ppm) i henhold til den ventede strukturen. m/z M<+>156, base peak m/e 139 (M-NH3), and m/z 96 which is typical of the quinucllidine skeleton. 1 H NMR (D 2 O, DSS) (free base) : S 1.3-2.0(5H); 2,3-3(8H). (di-HCl salt): S 1.8-2.4(m,5H); 3.2-3.5(m, 8H). ■^H NMR of the dihydrochloride salt compared to the free base shows a downfield shift of 6 hydrogen bonded to the carbons adjacent to the nitrogens (e.g. 5 2.5-2.9 to 3.3-3.5 ppm) according to to the expected structure.

(c) 2- metvl- splro( 1. 3- oksazolin- 5. 3') qulnuklidin (AF125). (c) 2- metvl- splro( 1. 3- oxazoline- 5. 3') qulnuclidine (AF125).

(i) Etylacetamidat-fremgangsmåten. (i) The ethylacetamidate method.

3-aminometylquinuklidin-3-ol (9,1 g. , 0,058 mol) ble oppløst1500 ml diklormetan; etylacetamidat-HCl-saltet (14 g, 0,11 mol) ble tilsatt og blandingen ble omrørt ved 5°c i seks timer. Oppløsningen ble gjort alkalisk med Dowex 1, filtrert og oppløsningsmiddelet avdampet for å tilveiebringe en oljeholdig rest som ble destillert ved 60-65"C/0,5 mm Hg for å tilveiebringe AF125 som en farveløs væske. 3-Aminomethylquinuclidin-3-ol (9.1 g, 0.058 mol) was dissolved in 1500 ml of dichloromethane; The ethyl acetamidate HCl salt (14 g, 0.11 mol) was added and the mixture was stirred at 5°C for six hours. The solution was made alkaline with Dowex 1, filtered and the solvent evaporated to provide an oily residue which was distilled at 60-65°C/0.5 mm Hg to provide AF125 as a colorless liquid.

m/z (M<+>)181 basetopp, 139 (M-CH3CN). m/z (M<+>) 181 base peak, 139 (M-CH 3 CN).

1-H-NMR (CDCI3-TMS): S l,97(dd,3H)(J=l,3Hz); 2,8-2,9(m,lH); 3,14(d,1H)(J=12Hz); 3,5(dd,1H)(J=13Hz). 1-H-NMR (CDCl 3 -TMS): S 1.97 (dd, 3H)(J=1.3Hz); 2.8-2.9(m,1H); 3.14(d,1H)(J=12Hz); 3.5(dd,1H)(J=13Hz).

3,96(dd,lH)(J=13Hz, 1,3Hz). 3.96(dd,lH)(J=13Hz, 1.3Hz).

^H-NMR inkludert spinndekoblingseksperimenter muliggjør tildeling av hydrogenene ved siden av C2, Cg og metylgruppen. Hver av hydrogenene ved siden av Cg viser en dobbel dublett (J=13Hz geminal kobling) og en homo-allylisk kobling med metylgruppen (J=l,3Hz). Bestrålning ved 1,97 (metylgruppe) tilveiebringer bortgangen av homo-allylisk kobling ved 3,5 og 3,9 ppm og vise versa. Bestrålning ved 3,5 tilveiebringer signalet 3,96 og vise versa som må være forårsaket av geminal kobling av Hga og Hg^(tabell1). ^H-NMR including spin decoupling experiments enables assignment of the hydrogens adjacent to C2, Cg and the methyl group. Each of the hydrogens next to Cg shows a double doublet (J=13Hz geminal coupling) and a homo-allylic coupling with the methyl group (J=1.3Hz). Irradiation at 1.97 (methyl group) brings about the disappearance of homo-allylic coupling at 3.5 and 3.9 ppm and vice versa. Irradiation at 3.5 provides the signal 3.96 and vice versa which must be caused by geminal coupling of Hga and Hg^ (table 1).

<13>C-NMR spekteret (i CDCI3) er meget informerende og muliggjør tildeling av de fleste resonnanser til hensiktsmessige karboner. The <13>C-NMR spectrum (in CDCI3) is very informative and enables the assignment of most resonances to appropriate carbons.

<13>C-NMR (CDCI3-TMS): S 13,2(CH3); 20,5 (CHgCH); 21,5(CH2CH); 30,0(CHCH2); 45,3, 45,7(CH2CH2N); 62,2, (64,2(CH2N); 84,0(COCH2); 165(CH3). <13>C-NMR (CDCl3-TMS): S 13.2(CH3); 20.5 (CH₂CH); 21.5(CH 2 CH ); 30.0 (CHCH 2 ); 45.3, 45.7 (CH 2 CH 2 N); 62.2, (64.2(CH2N); 84.0(COCH2); 165(CH3).

GC (en topp): kolonne, 25 m, diameter, 0,2mm, pakking, 556 fenylmetylsilikon; detektortype, FID; temperatur: kolonne, 125°C, injeksjonsport, 220°C, detektor, 220"C, bærergass: N2, 0,7 ml/min.; retensjonstid: 6,2 min. GC (one peak): column, 25 m, diameter, 0.2 mm, packing, 556 phenylmethylsilicone; detector type, FID; temperature: column, 125°C, injection port, 220°C, detector, 220"C, carrier gas: N2, 0.7 ml/min.; retention time: 6.2 min.

(ii) Eddiksyrefremgangsmåten. (ii) The acetic acid method.

3-aminometylquinuklidin-3-ol (10 g) ble oppløst I eddiksyre (50 ml), azeotrofisk destillert i xylen i 30 timer og oppløsningen ble avkjølt og gjort alkalisk med kald vandig kaliumkarbonat. 3-Aminomethylquinuclidin-3-ol (10 g) was dissolved in acetic acid (50 ml), azeotrophically distilled in xylene for 30 hours and the solution was cooled and made alkaline with cold aqueous potassium carbonate.

Den organiske fasen ble tørket og avdampet for å tilveiebringe 5,2 g råprodukt som ble destillert under redusert trykk (60-65"C/0,5 mm Hg) for å tilveiebringe en fargeløs væske som stivnet ved avkjøling. Forbindelsen som ble oppnådd var identisk med AF125 oppnådd ved fremgangsmåte (c) The organic phase was dried and evaporated to provide 5.2 g of crude product which was distilled under reduced pressure (60-65"C/0.5 mm Hg) to provide a colorless liquid which solidified on cooling. The compound obtained was identical to AF125 obtained by method (c)

(i)<.>(i)<.>

d) Optisk oppløsning av Afl25 d) Optical resolution of Afl25

(Preliminær anmerkning: på grunn av muligheten av at (Preliminary note: due to the possibility that

polarimeter anvendt for å bestemme optiske rotasjonsdata ikke behøver å ha vært pålitelige ble renheten til de optiske isomerene vurdert ved anvendelse av ^-H-NMR, som beskrevet nedenfor). polarimeters used to determine optical rotation data may not have been reliable, the purity of the optical isomers was assessed using ^-H-NMR, as described below).

Til en omrørt kald oppløsning av AF125 (15,5 g, 0,085M) i aceton (150 ml), ble det dråpevis tilsatt en oppløsning av dibenzoyl-L-tartarsyre (18,8 g, 0,05 M). Et krystallinsk materiale ble øyeblikkelig separert. Det presipiterte saltet ble oppsamlet og renset ved oppløsning i varm isopropanol; avkjøling og tilsetning av eter til den kalde oppløsningen helt til den var turbid; en gjentagelse av denne fremgangsmåten ga et produkt med konstant optisk rotasjon [cx]j)<02>= 28°(MeOH); smp. 145°. To a stirred cold solution of AF125 (15.5 g, 0.085 M) in acetone (150 mL), a solution of dibenzoyl-L-tartaric acid (18.8 g, 0.05 M) was added dropwise. A crystalline material was immediately separated. The precipitated salt was collected and purified by dissolution in hot isopropanol; cooling and adding ether to the cold solution until it was turbid; a repetition of this procedure gave a product with constant optical rotation [cx]j)<02>= 28°(MeOH); m.p. 145°.

På en lignende måte ble det tilsvarende saltet av den andre enantiomeren oppnådd begynnende fra AF125 (14,74 g, 0,08 M) og dibenzoyl-D-tartarsyre (17,76 g, 0,047 M) av den tilsvarende tartarsyre. Etter 3 krystalliseringer hadde produktet [a]D<02>= 28°(MeOH); smp. 145°. In a similar manner, the corresponding salt of the other enantiomer was obtained starting from AF125 (14.74 g, 0.08 M) and dibenzoyl-D-tartaric acid (17.76 g, 0.047 M) of the corresponding tartaric acid. After 3 crystallizations, the product had [α]D<02>= 28°(MeOH); m.p. 145°.

De respektive frie basene ble oppnådd ved nøytralisering av saltene med en 10$ oppløsning av K2CO3og flere ekstra-heringer med kloroform. Den frie basen avledet fra saltet av dibenzoyl-D-tartarsyre) hadde [a]rj<02>= -43°(MeOH), mens det avledet fra saltet av dibenzoyl-L-tartarsyre hadde [a]j)°<2>= 36°(MeOH). The respective free bases were obtained by neutralizing the salts with a 10% solution of K 2 CO 3 and several extractions with chloroform. The free base derived from the salt of dibenzoyl-D-tartaric acid) had [a]rj<02>= -43°(MeOH), while that derived from the salt of dibenzoyl-L-tartaric acid had [a]j)°<2> = 36° (MeOH).

Som angitt ovenfor ble den optiske renheten til enantiomerene vist ved 1-H-NMR.<1->H-NMR spekteret til AF125 som en racemat i nærvær av optisk rent oppløsningsmiddel (s)( + )2,2,2 trifluor-l-(9-antryl)-etanol viser dermed to optiske isomerer. Forskjellen i kjemisk skift (i C5D5) til en av hydrogenene som er koblet til C2muliggjør bestemmelse av den optiske renheten til AF125. Hver separerte enantiomer viser bare en dublett (halvparten av et AB-type spektrum) for en av disse hydrogene på Cg. As indicated above, the optical purity of the enantiomers was shown by 1-H-NMR.<1->H-NMR spectrum of AF125 as a racemate in the presence of optically pure solvent (s)( + )2,2,2 trifluoro-l -(9-anthryl)-ethanol thus shows two optical isomers. The difference in chemical shift (in C5D5) of one of the hydrogens attached to C2 allows determination of the optical purity of AF125. Each separated enantiomer shows only one doublet (half of an AB-type spectrum) for one of these hydrogens on Cg.

Eksempel 2: 2- Etvlspiro ( 1. 3 oksazolin 5. 3' ) qulnuklidin (AF123). Example 2: 2-Etvlspiro (1.3 oxazoline 5.3') qulnuclidine (AF123).

I likhet med eksempel l(c) ble tittelproduktet oppnådd ved kondensasjon av 3-aminometylquinuklidin-3-ol med propansyre etterfulgt av azeotrofisk destillasjon i xylen. Rensing av rå AF123 ble oppnådd ved vakuumdestillasjon under redusert trykk. Similar to Example 1(c), the title product was obtained by condensation of 3-aminomethylquinuclidin-3-ol with propanoic acid followed by azeotrophic distillation in xylene. Purification of crude AF123 was achieved by vacuum distillation under reduced pressure.

m/z: M 195, basetopp. m/z: M 195, base peak.

l-H-NMR (CDCI3-TMS): S 4,0(d,lH)(J=13Hz); 3 ,55 (d , 1H ) (J=13Hz ); 3,l(d,lH); 2,7-2,9(m); 2,3(q,2H)(J=7,5Hz), CH2CH3); 1,1(t,3H)(J=7,5Hz,CH3 ). 1-H NMR (CDCl 3 -TMS): S 4.0(d, 1H)(J=13Hz); 3.55 (d , 1H ) (J=13Hz ); 3,1(d,1H); 2.7-2.9(m); 2.3(q,2H)(J=7.5Hz), CH2CH3); 1.1(t,3H)(J=7.5Hz,CH3 ).

GC (samme betingelser som for AF125; en topp): retensjonstid, 8,86 min. GC (same conditions as for AF125; one peak): retention time, 8.86 min.

EKSEMPEL 3: 2- amino- spiro ( 1. 3- oksazolin- 5. 3') quinuklldin AF125(N) EXAMPLE 3: 2-amino-spiro (1.3-oxazoline-5.3')quinucllidine AF125(N)

Amino-oksazolinderivatet AF125(N) er et eksempel på en elektronrik oksazolinring på grunn av aminonitrogenet er konjugert til dobbeltbindingen, som fremmer den negative ladningen på iminonitrogenet. The amino-oxazoline derivative AF125(N) is an example of an electron-rich oxazoline ring due to the amino nitrogen being conjugated to the double bond, which promotes the negative charge on the imino nitrogen.

3-aminometylquinuklidin-3-ol (6 g) og cyanogenbromid (3,5 g) ble oppløst i metanol (200 ml). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 5 timer, og deretter konsentrert under vakuum. Resten ble renset på en aluminiumoksydkolonne 3-Aminomethylquinuclidin-3-ol (6 g) and cyanogen bromide (3.5 g) were dissolved in methanol (200 mL). The reaction mixture was stirred at room temperature for 5 hours, and then concentrated under vacuum. The residue was purified on an alumina column

(300 g), ved anvendelse av et multisystemoppløsningsmiddel som et elueringsmiddel (1,5:1,0:0,2:0,06 CHC^/eter/metanol/NH40H). En nesten ren fraksjon på 450 mg ble oppnådd og ble til slutt renset ved triturering med aceton for' å tilveiebringe et rent krystallinsk materiale. Den første kromatografiske separasjonen ga også forskjellige produkter inkludert 2 g rå ønsket produkt som ble utsatt for ytterligere separasjon på en silikakolonne ved anvendelse som elueringsmiddel 2* NH3i metanol. Råproduktet har en smp. 135-136°C. (300 g), using a multisystem solvent as an eluent (1.5:1.0:0.2:0.06 CHC 2 /ether/methanol/NH 4 OH). An almost pure fraction of 450 mg was obtained and was finally purified by trituration with acetone to provide a pure crystalline material. The first chromatographic separation also gave various products including 2 g of crude desired product which was subjected to further separation on a silica column using as eluent 2* NH 3 in methanol. The raw product has a m.p. 135-136°C.

1-H-NMR (CDCI3-TMS) : 5 3,83, 3,43, 3,2 (3 dubletter, 3H, Hb og Hc, J=0,048Hz); (m,5H); 1,9 (b, 2H); 1,5 (m, 3). 1-H-NMR (CDCl 3 -TMS) : δ 3.83, 3.43, 3.2 (3 doublets, 3H, Hb and Hc, J=0.048Hz); (m, 5H); 1.9 (b, 2H); 1.5 (m, 3).

FAB-MS viste et molekylærion (M+l)<+>182. FAB-MS showed a molecular ion (M+1)<+>182.

EKSEMPEL 4: 2- fenvl- spiro( 1. 3- oksazolin- 5. 3' ) qulnuklidin AF125(Ph) EXAMPLE 4: 2-phenyl-spiro(1.3-oxazoline-5.3')quinuclidine AF125(Ph)

En suspensjon av 3-aminometylquinuklidin-3-ol (2 g, 0,01 mol) og etylimidobenzoathydroklorid (2g, 0,01 mol) i etanol (200 ml) ble blandet i 24 timer ved romtemperatur. Etter filtrering og konsentrering av filtratet ved avdampning ble den råe resten gjort basisk med NaHCC>3og ekstrahert med diklormetan. De organiske ekstraktene ble konsentrert ved avdampning og den råe resten ble separert på en aluminiumoksydkolonne (30 g, 1,5 cm diameter) ved anvendelse av et multi-oppløsningsmiddel (1,0:1,0:0,2:0,026 CHCl3/eter/- metanol/32* aq. NH4OH som elueringsmiddel. Produktet ble hurtig eluert (etter 40 ml). Oppløsningsmiddelet ble avdampet uten oppvarming og et hvitt fast stoff ble oppnådd, smp. 65-70°C. A suspension of 3-aminomethylquinuclidin-3-ol (2 g, 0.01 mol) and ethylimidobenzoate hydrochloride (2 g, 0.01 mol) in ethanol (200 mL) was stirred for 24 h at room temperature. After filtration and concentration of the filtrate by evaporation, the crude residue was made basic with NaHCO3 and extracted with dichloromethane. The organic extracts were concentrated by evaporation and the crude residue was separated on an alumina column (30 g, 1.5 cm diameter) using a multi-solvent (1.0:1.0:0.2:0.026 CHCl3/ether /- methanol/32* aq. NH4OH as eluent. The product eluted rapidly (after 40 ml). The solvent was evaporated without heating and a white solid was obtained, mp 65-70°C.

<1>H-NMR(CDC13): S 7,955 (2H), 7,72 (2H), 4,16 (d, 1H), 3,73 (d, 1H), 3,26 (d, 1H), 2,93 (d, 1H) og (t, 2H), 2,77 (t, 2H) , 2,2 (m, 1H), 1,95 (m, 1H), 1,60-1,52 (m, 3H) ppm. <1>H-NMR(CDCl 3 ): S 7.955 (2H), 7.72 (2H), 4.16 (d, 1H), 3.73 (d, 1H), 3.26 (d, 1H), 2.93 (d, 1H) and (t, 2H), 2.77 (t, 2H), 2.2 (m, 1H), 1.95 (m, 1H), 1.60-1.52 ( m, 3H) ppm.

IR (CHCI3) 2920, 2900,, 2850sh, 1640sh, 1630, 1625sh, 1440, 1337, 1265, 1250, 1070, 1050, 1035, 1005, 965 cm-<1>. IR (CHCl3) 2920, 2900,, 2850sh, 1640sh, 1630, 1625sh, 1440, 1337, 1265, 1250, 1070, 1050, 1035, 1005, 965 cm-<1>.

m/z: 242 (60*) [M+] , 198 (30*, 171 (12*), 149 (10*), 139 (50*0, 124 (17*), 122 (20*), 121 (20*), 117 (30*), 111 (12*), 105 (33*), 96 (100*), 82 (50*), 69 (42*), 55 (36*). m/z: 242 (60*) [M+] , 198 (30*, 171 (12*), 149 (10*), 139 (50*0, 124 (17*), 122 (20*), 121 ( 20*), 117 (30*), 111 (12*), 105 (33*), 96 (100*), 82 (50*), 69 (42*), 55 (36*).

KJEMISKE OG FYSISKE EGENSKAPER TIL FORBINDELSENE MED FORMEL (I) CHEMICAL AND PHYSICAL PROPERTIES OF THE COMPOUNDS OF FORMULA (I)

De fleste av disse forbindelsene er relativt stabile. AF125 er for eksempel termisk stabilt og kan bli destillert ved 130° uten nedbrytning. Den kjemiske adferden ligner den til det kjente 2-oksazolinderivatet. I vandig oppløsning viser den frie basen en viss nedbrytning etter noe få timer som reduserer gradvis med tiden. Dannelsen av nedbrytningspro-duktene kan bli registrert med<1>H-NMR ved inspeksjon av to regioner S 3,3-3,5 (tilsynekomst av to dubletter9 og 1,9-2,0 ppm (tilsynekomst av to ytterligere singletter). Most of these compounds are relatively stable. AF125, for example, is thermally stable and can be distilled at 130° without decomposition. The chemical behavior is similar to that of the known 2-oxazoline derivative. In aqueous solution, the free base shows some degradation after a few hours which gradually decreases with time. The formation of the degradation products can be recorded by<1>H-NMR by inspection of two regions S 3.3-3.5 (appearance of two doublets9) and 1.9-2.0 ppm (appearance of two additional singlets).

Det ventede dekomponeringsmønsteret (når for eksempel X er 0 og Y er N) omfatter åpning av oksazol lnr ingen for å danne både amid og ester som vist i skjema E, der quinuklidin-avledete forbindelser er angitt illustrerende. Dannelsen av to nye singletter ved S 1,9-2,0 ppm som ventet for R = Me til disse to strukturene er i samsvar med denne antagelsen. The expected decomposition pattern (when, for example, X is 0 and Y is N) involves opening of oxazole lnr none to form both amide and ester as shown in Scheme E, where quinuclidine-derived compounds are given illustratively. The formation of two new singlets at S 1.9-2.0 ppm as expected for R = Me of these two structures is consistent with this assumption.

Det samme dekomponeringsmønsteret kan bli vist for R=Et (AF123). Ringåpningen er mye hurtigere i nærvær av fortynnet saltsyre. Det er å bemerke at oppvarming av tartrat og mandelatsaltene i tetrahydrofuran også resulterer i delvis dekomponering. Tendensen for dekomponering av slike salter kompliserer den optiske separeringen av forbindelser så som AF125 og AF123. Dette problemet kan derimot løses ved anvendelse av fremgangsmåten beskrevet for den optiske separasjonen av enantiomerene til AF125, eller alternativt amino-alkoholer så som 3-aminometylquinuklidin-3-ol kan bli oppløst og de separerte enantiomerene kan deretter bli syklisert ved anvendelse av en ester eller et imidat som allerede beskrevet. I et annet alternativ kan N-acylderIva-tene til (f.eks.) 3-aminometylquinuklidin-3-ol bli oppløst og de separerte enantionmerene kan deretter bli syklisert i seg selv som vist i skjema K: The same decomposition pattern can be shown for R=Et (AF123). Ring opening is much faster in the presence of dilute hydrochloric acid. It is noted that heating the tartrate and the mandelate salts in tetrahydrofuran also results in partial decomposition. The tendency to decompose such salts complicates the optical separation of compounds such as AF125 and AF123. However, this problem can be solved using the method described for the optical separation of the enantiomers of AF125, or alternatively amino alcohols such as 3-aminomethylquinuclidin-3-ol can be dissolved and the separated enantiomers can then be cyclized using an ester or an imidate as already described. In another alternative, the N-acyl derivatives of (eg) 3-aminomethylquinuclidin-3-ol can be resolved and the separated enantiomers can then be cyclized themselves as shown in Scheme K:

I denne sykliseringen kan f.eks. p-toluensulfonsyre eller bortrifluorideterat bli anvendt. In this cyclization, e.g. p-toluenesulfonic acid or boron trifluoride etherate be used.

EKSEMPEL 5: 2- metvl- spiro( 1-. 3- oksazolin- 5. 4')- l'- metylpiperidin EXAMPLE 5: 2-Methyl-spiro(1-.3-oxazoline-5.4')-1'-methylpiperidine

(II; R = R' = metyl - "AF150") (II; R = R' = methyl - "AF150")

(a) l- metyl- 4- nitrometylpiperidin- 4- ol- hydroklorid Dette utgangsmaterialet ble fremstilt ved anvendelse av en liten modifikasjon av fremgangsmåten til A.S. Cale (U.S. 4,746,655, 1988). En blanding av N-metylpiperidinon (142 g, 1,28 mol) og nitrometan (78,1 g, 1,28 mol), ble tilsatt til godt blandet oppløsning av natriumetoksid (1,28 mol), 20* i etanol, ved opprettholdelse av den indre temperaturen ved 5-8°c. Et hvitt fast stoff presipiterer og omrøringen fort-settes i 20 minutter og ytterligere 40 minutter ved romtemperatur. Den resulterende oppløsningen ble surgjort med500 ml 7,2 N BC1 i Isopropylalkohol. Hydrokloridet og de uorganiske saltene ble ekstrahert med CH3OH (3x200 ml) og oppløsningsmiddelet fjernet i vakuum for å tilveiebringe tittelforbindelsen, smp. 180-182°C (ikke hygroskopisk). m/z: 174 (M<+>av fri base, 100*), 157 (M-OH, 20*), 127 (M-H-N02-CH3, 40*). (a) 1-methyl-4-nitromethylpiperidin-4-ol hydrochloride This starting material was prepared using a slight modification of the method of A.S. Cale (U.S. 4,746,655, 1988). A mixture of N-methylpiperidinone (142 g, 1.28 mol) and nitromethane (78.1 g, 1.28 mol) was added to a well-mixed solution of sodium ethoxide (1.28 mol), 20% in ethanol, at maintaining the internal temperature at 5-8°c. A white solid precipitates and stirring is continued for 20 minutes and a further 40 minutes at room temperature. The resulting solution was acidified with 500 mL of 7.2 N BCl in isopropyl alcohol. The hydrochloride and inorganic salts were extracted with CH 3 OH (3x200 mL) and the solvent removed in vacuo to provide the title compound, m.p. 180-182°C (not hygroscopic). m/z: 174 (M<+>of free base, 100*), 157 (M-OH, 20*), 127 (M-H-NO 2 -CH 3 , 40*).

(b) 4- aminometyl- l- metylplperidin- 4- ol- hydroklorid (b) 4-aminomethyl-1-methylplperidin-4-ol hydrochloride

Palladium på trekull (10*, 4 g) ble porsjonsvis tilsatt til en oppløsning av l-metyl-4-nitrometylpiperidin-4-ol (133,5 g) i metanol (1500 ml). Forbindelsen ble hydrert i en Paar ved et trykk på 379,2 KPa ved romtemperatur i 48 timer. Oppløs-ningen ble kontinuerlig filtrert, behandlet med aktivt trekull, oppløsningsmiddelet fjernet og resten ble triturert med etanol (200 ml) for å tilveiebringe tittelforbindelsen, smp. 177-179°C. Palladium on charcoal (10*, 4 g) was added portionwise to a solution of 1-methyl-4-nitromethylpiperidin-4-ol (133.5 g) in methanol (1500 ml). The compound was hydrated in a Paar at a pressure of 379.2 KPa at room temperature for 48 hours. The solution was continuously filtered, treated with activated charcoal, the solvent removed and the residue triturated with ethanol (200 ml) to provide the title compound, m.p. 177-179°C.

m/z: 144(M<+>av fri base, 15*), 127 (M-0H, 25*). m/z: 144(M<+>of free base, 15*), 127 (M-0H, 25*).

114 (M-CH2NH2, 100*). 114 (M-CH 2 NH 2 , 100*).

(c) 2- metyl- spiro( 1, 3- oksazolin 5. 4')- l'- metylpiperidin ( AF150) (c) 2- methyl- spiro(1, 3- oxazoline 5. 4')- 1'- methylpiperidine (AF150)

En oppløsning av KOH (1,43 g, 86*) i metanol (50 ml) ble tilsatt til en oppløsning av 4-aminometyl-l-metylpiperidin-4-ol hydroklorid (3,61 g, 0,02 mol) i absolutt metanol (50 ml). Etter omrøring i 10 minutter ble en oppløsning av etylace-timidathydroklorid (2,7 g), i 20 ml absolutt metanol tilsatt og omrøringen fortsatte i 30 minutter ved romtemperatur. Oppløsningsmiddelet ble fjernet, og gjenværende fast stoff ble løst opp i en oppløsning av 2,8 g Na2C03i 50 ml vann, som ble konsentrert til tørrhet i vakuum. Det hvite faste stoffet ble ekstrahert med 2 x 50 ml kloroform, behandlet med aktivt trekull, tørket (NagSO^ og oppløsningsmiddelet fjernet for å tilveiebringe tittelproduktet (62,5* utbytte), smp. 45° C (sublimerer ved 40" C/0,05 mm Hg) og gir en enkelt flekk på silika TLC eluert med 2* NH3i CH30H, Rf=0,4. A solution of KOH (1.43 g, 86*) in methanol (50 mL) was added to a solution of 4-aminomethyl-1-methylpiperidin-4-ol hydrochloride (3.61 g, 0.02 mol) in absolute methanol (50 mL). After stirring for 10 minutes, a solution of ethylace thymidate hydrochloride (2.7 g) in 20 ml of absolute methanol was added and stirring was continued for 30 minutes at room temperature. The solvent was removed and the remaining solid was dissolved in a solution of 2.8 g Na 2 CO 3 in 50 ml water, which was concentrated to dryness in vacuo. The white solid was extracted with 2 x 50 mL chloroform, treated with activated charcoal, dried (NagSO 4 ) and the solvent removed to provide the title product (62.5* yield), mp 45° C. (sublimes at 40° C/0 .05 mm Hg) and gives a single spot on silica TLC eluted with 2* NH 3 i CH 3 OH, Rf=0.4.

m/z: 168 (M<+>av fri base, 100* ved 7,5 ev). m/z: 168 (M<+>of free base, 100* at 7.5 ev).

<1>H-NMR(300 MHz, CDCI3): 5 3,56 (2H, q, J=l,5Hz), 2,53 (4H, m), 2,34 (3H, s), 1,96 (3H, t, J=l,5 Hz), 1,82 (4H, m). <1>H-NMR(300 MHz, CDCl3): δ 3.56 (2H, q, J=1.5Hz), 2.53 (4H, m), 2.34 (3H, s), 1.96 (3H, t, J=1.5 Hz), 1.82 (4H, m).

Erstatning av K0H anvendt i dette eksempelet med den ekvivalente mengden av NaOH eller Et3N ga lignende resultater . Replacing the K0H used in this example with the equivalent amount of NaOH or Et3N gave similar results.

(d) 2- metyl- spiro( 1. 3- oksazolin 5. 4')- l'- metylpiperidin Dlbenzoyl- D- tartrat (d) 2- methyl- spiro( 1. 3- oxazoline 5. 4')- 1'- methylpiperidine Dlbenzoyl- D- tartrate

En varm oppløsning av dibenzoyl-D-tartarsyre (5,4 g, 15 mmol) i 500 ml toluen ble tilsatt ved omrøring til AF150 (5,5 g, 32 mmol) oppløst i 200 ml tørr toluen. Preslpitatet ble satt og supernatantvæsken ble dekantert av. Gjenværende fast stoff ble vasket med 3 x 100 ml tørr toluen og tørket under redusert trykk for å tilveiebringe 8,4 g (80* utbytte) av et hvitt noe hygroskopisk fast stoff. A hot solution of dibenzoyl-D-tartaric acid (5.4 g, 15 mmol) in 500 mL of toluene was added with stirring to AF150 (5.5 g, 32 mmol) dissolved in 200 mL of dry toluene. The precipitate was set and the supernatant liquid was decanted off. The remaining solid was washed with 3 x 100 mL of dry toluene and dried under reduced pressure to provide 8.4 g (80* yield) of a white somewhat hygroscopic solid.

TLC kloroform/aluminum (Merck Art 5581) Rf=0,4. TLC chloroform/aluminum (Merck Art 5581) Rf=0.4.

m/z: 168 (M<+>) m/z: 168 (M<+>)

<1>H-NMR(300 MHz, D20 inneholdende 1,5 mg Na2C03/0,5 ml D20): S 1,95 (s, 6H, CH3-C), 2,35 (s, 6H, CH3-N), 3,5 (s, 4H, CH2), 5,7 (s, 2H), 7,5-8,2 (m, 10H, aromatiske hydrogener). <1>H-NMR(300 MHz, D2O containing 1.5 mg Na2C03/0.5 ml D2O): S 1.95 (s, 6H, CH3-C), 2.35 (s, 6H, CH3-N ), 3.5 (s, 4H, CH2), 5.7 (s, 2H), 7.5-8.2 (m, 10H, aromatic hydrogens).

EKSEMPEL 6: 2- etyl- spiro( 1. 3- oksazolin- 5. 4')- l'- metylpiperidin EXAMPLE 6: 2-ethyl-spiro(1.3-oxazoline-5.4')-1'-methylpiperidine

(II; R = etyl, R<*>= metyl) (II; R = ethyl, R<*>= methyl)

Denne forbindelsen ble fremstilt i likhet med forbindelsen i eksempel 5 ved anvendelse av den ekvivalente mengden av etylpropionimidathydroklorid, i steden for etylacetimidat-hydroklorid. Produktet ble oppnådd som en væske, k.p 53°C/0,03 mm Hg, i 60,5* utbytte). This compound was prepared similarly to the compound of Example 5 using the equivalent amount of ethyl propionimidate hydrochloride in place of ethyl acetimidate hydrochloride. The product was obtained as a liquid, bp 53°C/0.03 mm Hg, in 60.5* yield).

1-H-NMR (300 MHz, CDC13): 5 3,52 (2H, 5, J=l,5Hz), 2,47 (4H, m), 2,30 (3H, s), 2,26 [2H, kvartett (J=7 Hz), tripletter (J=l,5Hz)], 1,86 (2H, m), 1,72 (2H, m), 1,18 (3H, t). 1-H-NMR (300 MHz, CDCl 3 ): δ 3.52 (2H, 5, J=1.5Hz), 2.47 (4H, m), 2.30 (3H, s), 2.26 [ 2H, quartet (J=7 Hz), triplets (J=1.5Hz)], 1.86 (2H, m), 1.72 (2H, m), 1.18 (3H, t).

EKSEMPEL 7; 1- metvlpiperldin- 4- spiro- 4'-( 2'- metvl- l'. 3'-oksazolin (II; R = R<*>= metyl - "AF151") EXAMPLE 7; 1- methylpiperlidine-4-spiro-4'-(2'-methyl-1'.3'-oxazoline (II; R = R<*>= methyl - "AF151")

(a) l- metvlplperidin- 4- spiro- 5 *- hvdantoin (a) 1-methylpyridine-4-spiro-5*-hvdantoin

En blanding av oppløsningene av l-metylpiperidin-4-one (36,44 g, 0,322 mol) i etanol (150 ml), ammoniumkarbonat (93,0 g, 0,968 mol) i vann (400 ml) og kaliumcyanid (25,8 g, 0,396 mol) i vann (82 ml), ble oppvarmet ved 60° C i 2,5 timer og deretter latt stå ved romtemperatur over natt når 1-metylpiperidin-4-spiro-5<*->hydantoin separert. Det ble filtrert ut og vasket med små mengder kaldt vann, etanol og eter, for å tilveiebringe et krystallinsk pulver (27,0 g). Konsentrering av filtratet og vaskinger ga en avling nr. 2 (20,0 g). Produktet ble krystallisert fra metanol: smp. 265-276°C (dek.) IR (KBr) 3170 (NH); 1700 (C=0) cm-<1>A mixture of the solutions of 1-methylpiperidin-4-one (36.44 g, 0.322 mol) in ethanol (150 mL), ammonium carbonate (93.0 g, 0.968 mol) in water (400 mL) and potassium cyanide (25.8 g, 0.396 mol) in water (82 ml), was heated at 60° C. for 2.5 hours and then left at room temperature overnight when 1-methylpiperidine-4-spiro-5<*->hydantoin separated. It was filtered off and washed with small amounts of cold water, ethanol and ether to provide a crystalline powder (27.0 g). Concentration of the filtrate and washings gave a crop No. 2 (20.0 g). The product was crystallized from methanol: m.p. 265-276°C (dec.) IR (KBr) 3170 (NH); 1700 (C=0) cm-<1>

m/z 183(M<+>, 38*); 71 (100*) m/z 183(M<+>, 38*); 71 (100*)

^H-NMR (300 MHz, D20): S 1,8 (2H), 2,06 (seksett, 2H), 2,49 (S, -CH3), 2,58 (t, 2H), 3,14 (t, 1H), 3,20 (t, 1H). ^H-NMR (300 MHz, D2O): S 1.8 (2H), 2.06 (six, 2H), 2.49 (S, -CH3), 2.58 (t, 2H), 3.14 (t, 1H), 3.20 (t, 1H).

(b) 4- amino- 1- metvlpiperidin- 4- karboksylsyre (b) 4-Amino-1-methylpiperidine-4-carboxylic acid

l-metylpiperidin-4-spiro-5'-hydantoin (9,75 g, 0,0533 mol) og bariumhydroksidoktahydrat (28,8 g, 0,00913 mol) i vann (150 ml), ble oppvarmet ved 160°C i en autoklav i tre timer. Innholdet av fire slike batcher ble kombinert og presipitert bariumkarbonat ble filtrert ut. Filtratet ble nøytralisert med et fast karbondioksid og presipitatet ble fjernet ved filtrering. Filtratet ble konsentrert til et lite volum for å 1-methylpiperidine-4-spiro-5'-hydantoin (9.75 g, 0.0533 mol) and barium hydroxide octahydrate (28.8 g, 0.00913 mol) in water (150 mL) were heated at 160°C in an autoclave for three hours. The contents of four such batches were combined and precipitated barium carbonate was filtered out. The filtrate was neutralized with a solid carbon dioxide and the precipitate was removed by filtration. The filtrate was concentrated to a small volume to

tilveiebringe 4-amino-l-metylpiperidin-4-karboksylsyre (32,0 g, 95* utbytte), smp. 275-280°C (dek.). afford 4-amino-1-methylpiperidine-4-carboxylic acid (32.0 g, 95% yield), m.p. 275-280°C (dec.).

IR (KBr) 3300, 1655, 1580 cm-<1>IR (KBr) 3300, 1655, 1580 cm-<1>

m/z 158 (M<+>, 90*); 141 (98*, M-OH); 113 (12*, M-C02H); 96 (100*); 71 (52*) m/z 158 (M<+>, 90*); 141 (98*, M-OH); 113 (12*, M-CO 2 H); 96 (100*); 71 (52*)

1-H-NMR (300 MHz, C5D5N + D20): S 1,2 (m, 2H), 1,48 (s, CH3-N-), 1,7 (m, 2H), 1,9 (m, 2H), 2,0 (m, 2H). 1-H-NMR (300 MHz, C5D5N + D2O): S 1.2 (m, 2H), 1.48 (s, CH3-N-), 1.7 (m, 2H), 1.9 (m , 2H), 2.0 (m, 2H).

(c) 4- amlno- 4- hvdroksvmetvl- l- metylpiperidin (c) 4-amino-4-hydroxymethyl-1-methylpiperidine

Litiumaluminiumhydridpulver (15,62 g, 0,412 mol) i tørr tetrahydrofuran (THF) (600 ml) ble oppvarmet under tilbakeløp i 15 minutter hvorpå 4-amino-l-metylpiperidin-4-karboksylsyre (31,0 g, 0,196 mol) i form av et tørt pulver ble porsjonsvis tilsatt under nitrogen med effektiv omrøring. Etter at tilsetningen var fullført ble reaksjonsblandingen oppvarmet under tilbakeløp i fire timer, avkjølt til 0°C under nitrogen med effektiv omrøring, opparbeidet ved forsiktig sakte tilsetning av vann (20 ml), 15* vandig NaOH (20 ml) og på ny vann (10 ml). Lithium aluminum hydride powder (15.62 g, 0.412 mol) in dry tetrahydrofuran (THF) (600 mL) was heated under reflux for 15 minutes, after which 4-amino-1-methylpiperidine-4-carboxylic acid (31.0 g, 0.196 mol) in the form of a dry powder was added portionwise under nitrogen with effective stirring. After the addition was complete, the reaction mixture was heated under reflux for four hours, cooled to 0°C under nitrogen with effective stirring, worked up by careful slow addition of water (20 mL), 15* aqueous NaOH (20 mL) and fresh water ( 10 ml).

Reaksjonsblandingen ble filtrert og presipitatet ekstrahert med kokende THF (3 x 150 ml). THF-filtratet og ekstraktene ble kombinert og oppløsningsmiddelet fjernet ved 25 mm for å tilveiebringe en gul viskøs olje (28,0 g, 98,9* utbytte). The reaction mixture was filtered and the precipitate extracted with boiling THF (3 x 150 mL). The THF filtrate and extracts were combined and the solvent removed at 25 mm to provide a yellow viscous oil (28.0 g, 98.9* yield).

IR (neat) 3320 (NH); 3200' (br. OH), 1587 (NH2), 1468, 1448 cm-1 m/z 144 (M<+>, 15*); 127 (M-OH); 113 (M-C02H); 96 (100*); 70 (41*). IR (neat) 3320 (NH); 3200' (br. OH), 1587 (NH2), 1468, 1448 cm-1 m/z 144 (M<+>, 15*); 127 (M-OH); 113 (M-CO 2 H); 96 (100*); 70 (41*).

<1->H-NMR (300 MHz, CDCI3): 5 1,41 (m, 2H), 1,60 (m, 2H), 2,24 (s, CH3-N), 2,29 (m, 2H), 2,48 (m, 2H) , 2,50 (br., -NH2), 3,29 (s, -CH20H). <1->H-NMR (300 MHz, CDCl3): δ 1.41 (m, 2H), 1.60 (m, 2H), 2.24 (s, CH3-N), 2.29 (m, 2H), 2.48 (m, 2H), 2.50 (br., -NH 2 ), 3.29 (s, -CH 2 OH).

(d) l- metylpiperidin- 4- spiro- 4'-( 2'- metyl- 1'. 3'- oksazolin) (d) 1-methylpiperidine-4-spiro-4'-(2'-methyl-1'.3'-oxazoline)

(AF151) (AF151)

En blanding av 4-amino-4-hydroksymetyl-l-metylpiperidin (1,80 A mixture of 4-amino-4-hydroxymethyl-1-methylpiperidine (1.80

g), med eddiksyre (20 ml) og xylen (20 ml) ble azeotrofisk destillert i 28 timer. Gjenværende eddiksyre og xylen ble g), with acetic acid (20 ml) and xylene (20 ml) was azeotrophically distilled for 28 h. Remaining acetic acid and xylene were

fjernet ved redusert trykk (25 mm Hg) og ga en gjenværende removed at reduced pressure (25 mm Hg) and gave a resid

viskøs olje som ble gjort basisk til pH 11 med en vandig oppløsning av K2CO3. Ekstraksjon med kloroform og avdampning av ekstraktet ga en liten mengde gjenværende brun olje (0,27 g). Den vandige oppløsningen som var gjenværende etter kloroformekstraksjonen ble avdampet for å fjerne vann, det viscous oil that was basified to pH 11 with an aqueous solution of K2CO3. Extraction with chloroform and evaporation of the extract gave a small amount of residual brown oil (0.27 g). The aqueous solution remaining after the chloroform extraction was evaporated to remove water, det

gjenværende faste stoffet ble ekstrahert med kloroform og ekstraktet ble tørket (NagSC^) og avdampet, for å tilveiebringe som rest et meget hygroskopisk fast stoff (3,0 g). TLC viste at sistnevnte ga hovedsakelig en flekk som var mere polar enn utgangsamino-alkoholen. the remaining solid was extracted with chloroform and the extract dried (NagSO4) and evaporated to provide as a residue a very hygroscopic solid (3.0 g). TLC showed that the latter gave mainly a spot that was more polar than the starting amino alcohol.

En del av det hygroskopiske faste stoffet som smeltet ved 150-160°C ble oppvarmet under vakuum og begynte å destillere nesten øyeblikkelig som en farveløs olje ved 45°C/0,15 mm Hg. Denne oljen, ved opphold i fryser, dannet krystallinske nåler som smelter ved romtemperatur. Destillatet var eddiksyre-saltet av tittelforbindelsen. A portion of the hygroscopic solid melting at 150-160°C was heated under vacuum and began to distill almost immediately as a colorless oil at 45°C/0.15 mm Hg. This oil, when kept in the freezer, formed crystalline needles which melt at room temperature. The distillate was the acetic acid salt of the title compound.

IR (neat) 1664 (-C=N); 1565 & 1398 (-C02—); 1256 (C-0) cm-<1>m/z 168(M<+>av fri base); 109; 70. IR (neat) 1664 (-C=N); 1565 & 1398 (-C02—); 1256 (C-0) cm-<1>m/z 168(M<+>of free base); 109; 70.

<i>H-NMR (300 MHz, CDCI3): S 1,77 (m, 2H), 1,96 (m, 2H), 1,98 (s, CH3-), 2,0 (s, CH3-), 2,49 (s, CH3-N-), 2,91 (m, 4H), 3,95 (s, -CH20-), 9,30 (br.s, -C02<H>). <i>H-NMR (300 MHz, CDCl3): S 1.77 (m, 2H), 1.96 (m, 2H), 1.98 (s, CH3-), 2.0 (s, CH3- ), 2.49 (s, CH 3 -N-), 2.91 (m, 4H), 3.95 (s, -CH 2 O-), 9.30 (br.s, -CO 2 <H>).

13C-NMR (300 MHz, CDCI3): S 14,0 (CH3C02-), 22,9 (CH3C=N-), 35,6 (C3og C5), 44,4 (CH3N<+>), 51,1 (C2og C6), 67,0 (C4), 77,4 (C5'), 164,3 (C-=N), 176,7 (-C02-). 13C-NMR (300 MHz, CDCl3): S 14.0 (CH3C02-), 22.9 (CH3C=N-), 35.6 (C3and C5), 44.4 (CH3N<+>), 51.1 (C2 and C6), 67.0 (C4), 77.4 (C5'), 164.3 (C-=N), 176.7 (-C02-).

I- H-NMR av fri base (300 MHz, CDCI3): 5: 1,64 (m, 2H), 1,84 (m, 2H), 1,98 (s. CH3-), 2,26 (m, 2H), 2,30 (s, CH3-), 2,69 (m, 2H), 3,94 (s, -CH2-). 1-H-NMR of free base (300 MHz, CDCl3): δ: 1.64 (m, 2H), 1.84 (m, 2H), 1.98 (s. CH3-), 2.26 (m , 2H), 2.30 (s, CH3-), 2.69 (m, 2H), 3.94 (s, -CH2-).

EKSEMPEL 8: l- metvlpjperidin- 4- spiro- 4'-( 2'- etvl- 1'. 3'-oksazolin EXAMPLE 8: 1-methylpyridine-4-spiro-4'-(2'-ethyl-1'.3'-oxazoline

En blanding av 4-amino-4-hydroksymetyl-l-metylpiperidin (3,0 g) med propionsyre (50 ml) og xylen (90 ml) ble azeotrofisk destillert i 5 timer. Resten (7 ml) ble gjort basisk til pH II- 12 med en vandig oppløsning av K2C03. Ekstraksjon med kloroform og avdampning av ekstraktet tilveiebragte en blanding av upolare forbindelser (0,80 g). Den vandige oppløsningen som var igjen etter kloroformekstraksjon ble avdampet for å fjerne vann, gjenværende fast stoff ble ekstrahert med kloroform og ekstraktet ble tørket (NagSC^) og avdampet, for å tilveiebringe som rest et hygroskopisk fast stoff (3,6 g). TLC viste at sistnevnte ga hovedsakelig en flekk, som var mere polar enn utgangsaminoalkoholen (silika-gel, oppløsningsmiddel 40:58:2 metanol-kloroform-vandig-ammonlakk). A mixture of 4-amino-4-hydroxymethyl-1-methylpiperidine (3.0 g) with propionic acid (50 ml) and xylene (90 ml) was azeotrophically distilled for 5 hours. The residue (7 ml) was basified to pH II-12 with an aqueous solution of K 2 CO 3 . Extraction with chloroform and evaporation of the extract provided a mixture of non-polar compounds (0.80 g). The aqueous solution remaining after chloroform extraction was evaporated to remove water, the remaining solid was extracted with chloroform and the extract was dried (NagSC^) and evaporated to provide as a residue a hygroscopic solid (3.6 g). TLC showed that the latter gave mainly a spot, which was more polar than the starting amino alcohol (silica gel, solvent 40:58:2 methanol-chloroform-aqueous-ammonium lac).

En porsjon av det hygroskopiske faste stoffet (1,5 g) ble oppvarmet under vakuum og begynte nesten øyeblikkelig å destillere som en viskøs fargeløs olje ved 50"C/0,1 mm Hg. Destillatet er propionsyresaltet av tittelforbindelsen. m/z 182 (M<+>av fri base, 14*); 167 (5*), 154 (71*), 125 (9*), 109 (100*), 96 (45*), 81 (30*), 74 (57*), 70 (89*), 57 (64*). A portion of the hygroscopic solid (1.5 g) was heated under vacuum and almost immediately began to distill as a viscous colorless oil at 50"C/0.1 mm Hg. The distillate is the propionic acid salt of the title compound. m/z 182 ( M<+>of free base, 14*); 167 (5*), 154 (71*), 125 (9*), 109 (100*), 96 (45*), 81 (30*), 74 ( 57*), 70 (89*), 57 (64*).

<1->H-NMR (300 MHz, CDC13): S 1,12 (t, J=7,5 Hz, CHCH2-), 1,17 (t, J=7,6 Hz, CH3CH2-), 1,75 (m, 2H), 2,00 (m, 2H), 2,29 (q, J=7,5, CH3CH2-), 2,30 (q, J=7,6, CH3<C>H2-), 2,56 (s, CH3N-), 3,02 (m, 2 CH2-), 3,95 (s, -CH20-), 7,52 (br. -C02H). <1->H-NMR (300 MHz, CDCl3): S 1.12 (t, J=7.5 Hz, CHCH2-), 1.17 (t, J=7.6 Hz, CH3CH2-), 1 .75 (m, 2H), 2.00 (m, 2H), 2.29 (q, J=7.5, CH3CH2-), 2.30 (q, J=7.6, CH3<C>H2 -), 2.56 (s, CH3N-), 3.02 (m, 2 CH2-), 3.95 (s, -CH2O-), 7.52 (br. -CO2H).

Til en omrørt oppløsning av ovennevnte propionsyresalt (700 mg) i kloroform ble en mettet vandig oppløsning av K2C03tilsatt helt til utviklingen av C02hadde opphørt. Blandingen ble deretter omrørt i løpet av 0,5 timer og fasene ble separert. Den vandige fasen ble ekstrahert med kloroform, kombinert separert kloroformfase og ekstraktene ble tørket (Na2S04), og oppløsningsmiddelet ble avdampet for å tilveiebringe tittelforbindelsen i fri baseform som en gjenværende f arveløs olje (550 mg) som viste en enkel flekk på To a stirred solution of the above propionic acid salt (700 mg) in chloroform was added a saturated aqueous solution of K 2 CO 3 until the evolution of CO 2 had ceased. The mixture was then stirred for 0.5 h and the phases were separated. The aqueous phase was extracted with chloroform, combined separated chloroform phase and the extracts were dried (Na 2 SO 4 ) and the solvent was evaporated to provide the title compound in free base form as a residual colorless oil (550 mg) which showed a single spot on

TLC. TLC.

%-NMR (300 MHz, CDC13): S 1,17 (t, J=7,6 Hz, CH3CH2-), 1,61 (m, -CH2-), 1,86 (m, -CH2-), 2,18 (m, -CH2-), 2,29 (q, J=7,6, CH3CH_), 2,30 (s, CH3<N->), 2,71 (m, -CH2-), 3,94 (s, -CH20-). m/z 182(M<+>25%), 167 (9*), 154 (78*), 125 (17*), 109 (100*), 96 (65*), 81 (54*), 70 (96*), 57 (77*). %-NMR (300 MHz, CDCl3): S 1.17 (t, J=7.6 Hz, CH3CH2-), 1.61 (m, -CH2-), 1.86 (m, -CH2-), 2.18 (m, -CH2-), 2.29 (q, J=7.6, CH3CH_), 2.30 (s, CH3<N->), 2.71 (m, -CH2-), 3.94 (s, -CH 2 O-). m/z 182(M<+>25%), 167 (9*), 154 (78*), 125 (17*), 109 (100*), 96 (65*), 81 (54*), 70 (96*), 57 (77*).

En alternativ vei til forbindelser så som AF150 og AF151 avhenger av cyklodehydreringen av hensiktsmessige amider, som vist i følgende illustrasjoner: An alternative route to compounds such as AF150 and AF151 depends on the cyclodehydration of appropriate amides, as shown in the following illustrations:

Dehydreringsmidler så som P2O5, svovelsyre, BF3-eterat, CaCl2og molekylære sikter kan bli anvendt for ovennevnte reaksjoner. Tilsvarende tiazoliner istedenfor oksazoliner kan bli oppnådd ved analoge reaksjoner ved anvendelse av P2S5- Dehydrating agents such as P2O5, sulfuric acid, BF3 etherate, CaCl2 and molecular sieves can be used for the above reactions. Corresponding thiazolines instead of oxazolines can be obtained by analogous reactions using P2S5-

EKSEMPEL 9: 2- metvl- splro( 1. 3- tiazolin- 5. 4')- l'- metylpiperidin EXAMPLE 9: 2-methyl-spro(1.3-thiazoline-5.4')-1'-methylpiperidine

(II; R = R' == metyl - "AF150(S)") (II; R = R' == methyl - "AF150(S)")

(a) 4- acetamidometyl- 4- hydroksy- 1- metylpiperidin 4-aminometyl-4-hydroksy-l-metylpiperidin (0,83 g, 5,7 mmol) ble oppløst i 10 ml kloroform, og eddiksyreanhydrld (0,58 g, 5,7 mmol) ble tilsatt. Reaksjonsblandingen ble spontant oppvarmet til 40-50°C. Etter 30 minutter ble oppløsnings-middelet avdampet og den råe resten ble kromatografert på en silikagelkolonne (Merck 7734) ved anvendelse av 33:67 2% vandig ammoniakk-metanol som elueringsmiddel. (a) 4-acetamidomethyl-4-hydroxy-1-methylpiperidine 4-aminomethyl-4-hydroxy-1-methylpiperidine (0.83 g, 5.7 mmol) was dissolved in 10 ml of chloroform, and acetic anhydride (0.58 g , 5.7 mmol) was added. The reaction mixture was spontaneously heated to 40-50°C. After 30 minutes the solvent was evaporated and the crude residue was chromatographed on a silica gel column (Merck 7734) using 33:67 2% aqueous ammonia-methanol as eluent.

m/z 186 (M<+>) m/z 186 (M<+>)

<1->H-NMR (300 MHz, CDC13): S 1,60 (multiplett, 4H, H3 og H4), 2,01 (singlett, 3H, CH3-C), 2,29 (singlett, 3H, CH3-N), 2,38 (multiplett, 2H, Hl), 2,55 (multiplett, 2H, H2), 2,98 (multiplett, 1H, NH), 3,26 (dublett, 2H, H5) ppm. <1->H-NMR (300 MHz, CDC13): S 1.60 (multiplet, 4H, H3 and H4), 2.01 (singlet, 3H, CH3-C), 2.29 (singlet, 3H, CH3 -N), 2.38 (multiplet, 2H, H1), 2.55 (multiplet, 2H, H2), 2.98 (multiplet, 1H, NH), 3.26 (doublet, 2H, H5) ppm.

1-H-NMR (300 MHz, D20): S 1,42 (multiplett, 4H, H3 og H4), 1,81 (singlett, 3H, CH3-C), 2,08 (singlett, 3H, CH3-N), 2,27 (multiplett, 2H, Hl), 2,46 (multiplett, 2H, H2), 3,03 (singlett, 2H, H), ppm. Urenheten gir en topp på 3,44 ppm. 1-H-NMR (300 MHz, D20): S 1.42 (multiplet, 4H, H3 and H4), 1.81 (singlet, 3H, CH3-C), 2.08 (singlet, 3H, CH3-N ), 2.27 (multiplet, 2H, H1), 2.46 (multiplet, 2H, H2), 3.03 (singlet, 2H, H), ppm. The impurity gives a peak of 3.44 ppm.

(b) 2- metvl- splro( 1. 3- tiazolin- 5. 4')- l'- metylpiperidin (b) 2-methyl-spro(1.3-thiazoline-5.4')-1'-methylpiperidine

En blanding av 4-acetamidometyl-4-hydroksy-l-metylpiperidin (6,5 g, 35 mmol) med fosforpentasulfid (10 g, 22 mol) ble oppvarmet ved 220°C i 30 minutter, avkjølt og oppløst i 30 ml konsentrert saltsyre. Den sure oppløsningen ble overført til 100 ml kald konsentrert vandig natriumhydroksid, ekstrahert med 2 x 100 ml kloroform og kombinerte ekstrakter ble tørket og avdampet for tilveiebringing av 5 g av en svart oljeholdig rest som ble renset ved destillering ved 75° C/l mm Hg for å tilveiebringe 1,8 g klar væske. A mixture of 4-acetamidomethyl-4-hydroxy-1-methylpiperidine (6.5 g, 35 mmol) with phosphorus pentasulfide (10 g, 22 mol) was heated at 220 °C for 30 min, cooled and dissolved in 30 mL of concentrated hydrochloric acid . The acidic solution was transferred to 100 ml of cold concentrated aqueous sodium hydroxide, extracted with 2 x 100 ml of chloroform and combined extracts were dried and evaporated to provide 5 g of a black oily residue which was purified by distillation at 75°C/l mm Hg. to provide 1.8 g of clear liquid.

<1>H-NMR (300 MHz, CDC13): S 1,8-2,0 (m, 4H), 2,17 (t, 3H, CH3-C), 2,2 (s, 3H, CH3-N), 3,9 (q, 2H, CH2-tiazolinring) <1>H-NMR (300 MHz, CDCl3): S 1.8-2.0 (m, 4H), 2.17 (t, 3H, CH3-C), 2.2 (s, 3H, CH3- N), 3.9 (q, 2H, CH2-thiazoline ring)

Biologisk testing Biological testing

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen utviser farmakologisk aktivitet og er derfor nyttige som farmasøytiske midler f.eks. for terapi. Agonistene viser spesielt aktivitet i testene beskrevet nedenfor. I tabellene som rapporterer resultatene av slike tester kan visse forbindelser bli angitt ved følgende referansenumre: The compounds according to the invention exhibit pharmacological activity and are therefore useful as pharmaceutical agents, e.g. for therapy. The agonists show particular activity in the tests described below. In the tables reporting the results of such tests, certain compounds may be designated by the following reference numbers:

Test 1; Isolert marsvin tarmpreparering Test 1; Isolated guinea pig intestinal preparation

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen ble testet for deres agonistiske og antagonistiske aktiviteter i preparering av marsvintarm. Tabell 2 oppsummerer kvalitativt resultatene oppnådd med noen av de testede forbindelsene der den mest potente agonisten var AF125. AF125 ble funnet å være en full agonist i marsvintarm-prepareringen og dets EC5Qble beregnet som 1,3 jjM. EPMRAChtil AF125 var omtrent 14 sammenlignet med verdiene som varierer mellom 50-100 som ble funnet for AF102B. Denne forbindelsen viste også høy affinitet overfor muskariniske bindingsseter i hjernen. Sammenligningen mellom AF102B og AF125 viste at AF125 er mere aktiv med en stør-relsesorden en AF102B når det gjelder evnen til å kontakte marsvintarmen. AF125 induserer derfor mye større sammen-trekkende respons enn AF102B ved samme konsentrasjon. Aminoanalogen til AF125, [AF125(N)] var også aktiv som en agonist, men høyere konsentrasjoner av denne forbindelsen var nødvendig for å sammentrekke tarmen. AF125(N) er dermed bare aktiv ved konsentrasjoner som er høyere ved en størrelses-orden sammenlignet med AF102B. AF125(Ph) er en antagonist (IC50=0,7 uM). I kontrast til aminoanalogen til AF125 blir AF123 funnet å være en antagonist. The compounds of the invention were tested for their agonistic and antagonistic activities in guinea pig intestine preparations. Table 2 qualitatively summarizes the results obtained with some of the compounds tested where the most potent agonist was AF125. AF125 was found to be a full agonist in the guinea pig intestine preparation and its EC5Q was calculated as 1.3 µM. EPMRAChtil AF125 was approximately 14 compared to values ranging between 50-100 found for AF102B. This compound also showed high affinity towards muscarinic binding sites in the brain. The comparison between AF102B and AF125 showed that AF125 is more active by an order of magnitude than AF102B when it comes to the ability to contact the guinea pig intestine. AF125 therefore induces a much greater contractile response than AF102B at the same concentration. The amino analog of AF125, [AF125(N)] was also active as an agonist, but higher concentrations of this compound were required to contract the intestine. AF125(N) is thus only active at concentrations that are higher by an order of magnitude compared to AF102B. AF125(Ph) is an antagonist (IC50=0.7 uM). In contrast to the amino analogue of AF125, AF123 is found to be an antagonist.

Lignende tester viste at forbindelsen ifølge eksempel 5 (AF150) er en fullstendig muskarinisk agonist - med en EC5Q=0,8uM (blokkert av atropin 10 pM). Sammenlignet med acetylcholin (ACh) kan AF150 indusere en maksimal kontraksjon av tarmen på 130* (ACh=100*). Det er overraskende at formen på kurven til AF150 sammenlignet med ACh er forskjellig og denne kurven kan bli analysert av en to- eller til og med en tre-steder modell. Dette kan indikere at AF150 har forskjellige affiniteter til subtypene av muskariniske reseptorer funnet i dette preparatet. Forbindelsen ifølge eksempel 7 (AF151) er også en fullstendig muskarinisk agonist, med en EC5Q=3jjm (blokkert av atropin IOjjM). Similar tests showed that the compound of Example 5 (AF150) is a full muscarinic agonist - with an EC5Q=0.8 µM (blocked by atropine 10 µM). Compared to acetylcholine (ACh), AF150 can induce a maximum contraction of the intestine of 130* (ACh=100*). It is surprising that the shape of the curve of AF150 compared to ACh is different and this curve can be analyzed by a two- or even a three-site model. This may indicate that AF150 has different affinities for the subtypes of muscarinic receptors found in this preparation. The compound of Example 7 (AF151) is also a full muscarinic agonist, with an EC5Q=3jjm (blocked by atropine 10jjM).

Test 2: Binding til muskariniske reseptorer i hjernen Binding av agonister til Ml muskariniske reseptorer og virkningen av quanylylimidofosfat (GppNHp). Agonister er kjent for å bli koblet til guanin nukleotidbindende proteiner (G-proteiner). Det er blitt utført mange studier på agonistbinding til M2-muskariniske reseptorer (lav-affinitetspiren-zepin), men relativt få studier har undersøkt agonistbinding til Ml muskariniske (høy-affinitet pirenzepin) reseptorer. Den primære grunnen ser ut til å være at de fleste agonistene (untatt AF102B for eksempel, US patent nr. 4,855,290) har en høyere affinitet for M2-subtypen enn for Ml muskaraniske reseptorer. Test 2: Binding to muscarinic receptors in the brain Binding of agonists to Ml muscarinic receptors and the effect of quanylylimidophosphate (GppNHp). Agonists are known to be coupled to guanine nucleotide binding proteins (G proteins). Many studies have been performed on agonist binding to M2 muscarinic (low-affinity pirenzepine) receptors, but relatively few studies have examined agonist binding to M1 muscarinic (high-affinity pirenzepine) receptors. The primary reason appears to be that most of the agonists (except AF102B for example, US Patent No. 4,855,290) have a higher affinity for the M2 subtype than for M1 muscarinic receptors.

Ikke-hydrolyserbare guanin nukleotider så som GppNHp dissosierer G-proteinet fra reseptoren og reduserer affiniteten til reseptoren for agonister, men ikke for antagonister. Under spesielle betingelser er det mulig å analysere både affiniteten samt effektiviteten av agonisten med Ml-muskaraniske reseptorer ved anvendelse av lave konsentrasjoner av<3>H-pirenzepin (<3>H-PZ) under dets Kp [Potter et al, Cell. Molec. Neurobiol 8:181-191 (1988); Potter og Ferrendelli, J. Pharmacol. Exp. Ther. 248: 974-978 (1989); Flynn et al, Eur. J. Pharmacol. 172:363-373 (1989)]. Non-hydrolyzable guanine nucleotides such as GppNHp dissociate the G protein from the receptor and reduce the affinity of the receptor for agonists but not for antagonists. Under special conditions, it is possible to analyze both the affinity and the efficacy of the agonist with M1 muscarinic receptors using low concentrations of <3>H-pirenzepine (<3>H-PZ) below its Kp [Potter et al, Cell. Molec. Neurobiol 8:181-191 (1988); Potter and Ferrendelli, J. Pharmacol. Exp. Ther. 248: 974-978 (1989); Flynn et al., Eur. J. Pharmacol. 172:363-373 (1989)].

Under disse betingelsene bindes agonister med høy effektivitet ("fullagonister") direkte til Ml-reseptorsubtypen med to affiniteter. Høy affinitetstilstanden til Ml-reseptorsubtypen er følsom overfor guanin-nukleotider og GppNHp, for eksempel, omdanner høy-affinitetstilstanden til en lav-affinitetstil-stand. Forholdet mellom lave og høye affiniteter (Kl/Kjj) til Ml-reseptoren kan forutse de relative effektivitetene til antagonister for aktivering av putative Ml reseptor-formid-lete andre beskjedsysterner. Under these conditions, agonists with high efficacy ("full agonists") bind directly to the M1 receptor subtype with two affinities. The high affinity state of the M1 receptor subtype is sensitive to guanine nucleotides and GppNHp, for example, converts the high affinity state to a low affinity state. The ratio of low to high affinities (Kl/Kjj) to the M1 receptor may predict the relative efficacies of antagonists for activation of putative M1 receptor-mediated second messenger systems.

Tabell 3 oppsummerer resultatene av oppnådd oksotremorin-M og karbachol (to fulle men uselektive Ml og M2-agonister), for den selektive Ml-agonisten AF102B (US patent nr. 4,855,290), AF150 og AF151. Som ventet viser de kvaternære fulle agonistene, oksotremorin-M og carbachol en to-affinitetstil-stand og den relative effektiviteten til disse forbindelsene forutsees av forholdet Kl/Kh. Derimot viser AF102B og AF125 en masse-virkningskurve. Table 3 summarizes the results obtained for oxotremorine-M and carbachol (two full but non-selective M1 and M2 agonists), for the selective M1 agonist AF102B (US Patent No. 4,855,290), AF150 and AF151. As expected, the quaternary full agonists oxotremorin-M and carbachol show a two-affinity state and the relative efficacy of these compounds is predicted by the Kl/Kh ratio. In contrast, AF102B and AF125 show a mass action curve.

Notater 1 tabell 3: Notes 1 table 3:

Ki=Kg eller Kl = IC50/I+C/K]) der C = 4,4nM er konsentrasjonen av den radioaktive liganden (<3>H-PZ) og Krj=13,9nM er dis-sosiasjonskonstanten dertil. Kg, Kl, *H og *L er tilsynelatende inhibisjonskonstanter til de testede ligandene for høy og lav affinitetssteder. G er GppNHp (guanylyl imidodifos-fat) og ble anvendt i 0,1 mM konsentrasjon. Forslutning av<3>H-PZ fra kortikale bindingsseter ble utført i Tris/Mn buffer (pH 7,4) i en time ved 25°C og bufferen innbefattet 1 mM EDTA og 2mM Mn+<+>ioner. Fremgangsmåten er lik fremgangsmåten av Potter og Ferrendelli (J. Pharmacol. Exptl. Therap. 248: 974-978, 1989). Bindingsdataene ble analysert ved anvendelse av GraphPAD-program og ble tilpasset til en eller to kom-ponenter. Verdiene er gjennomsnitt fra 1-3 eksperimenter utført i triplikater. Ki=Kg or Kl = IC50/I+C/K]) where C = 4.4nM is the concentration of the radioactive ligand (<3>H-PZ) and Krj=13.9nM is the dissociation constant thereto. Kg, Kl, *H and *L are apparent inhibition constants of the tested ligands for high and low affinity sites. G is GppNHp (guanylyl imidodiphos phat) and was used at 0.1 mM concentration. Blocking of<3>H-PZ from cortical binding sites was performed in Tris/Mn buffer (pH 7.4) for one hour at 25°C and the buffer included 1 mM EDTA and 2 mM Mn+<+>ions. The procedure is similar to that of Potter and Ferrendelli (J. Pharmacol. Exptl. Therap. 248: 974-978, 1989). The binding data were analyzed using the GraphPAD program and were fitted to one or two components. Values are averages from 1-3 experiments performed in triplicate.

Det var overraskende AF150 og AF151 viser en typisk to-affinitetstilstand i nærvær av<3>H-PZ med et meget høyt Kl/Khforhold for AF150. GppNHp skiftet derimot høy-affinitetstil standen til lav-affinltetstilstand. AF150 og AF151 viser begge høy affinitet for Ml-putative reseptorer og høy effektivitet på den samme reseptoren. Dette kan konkluderes på grunn av at<3>H-PZ ved anvendte konsentrasjoner (1/3 av Kpj) bare blir bundet til Ml-reseptorer. Dataene viser at både AF150 og AF151 er meget effektive agonister som aktiverer Ml-reseptorer og er ventet å aktivere transduksjonsmekanismen som er involvert I sekundære "messengers" koblet til Ml-reseptorer, så som fosfatidyl inositol overgang og Ca<2+>mobilisering, for eksempel. Samtidig aktivering av både H og L steder kan vise seg å være nødvendige funksjonelle virkninger. I dette henseendet kan AF150 og AF151 være spesielt egnet for behandling av forstyrrelser med cholinergisk hypofunksjon så som SDAT. It was surprising that AF150 and AF151 show a typical two-affinity state in the presence of <3>H-PZ with a very high Kl/Kh ratio for AF150. GppNHp, on the other hand, shifted the high-affinity state to the low-affinity state. AF150 and AF151 both show high affinity for M1 putative receptors and high efficacy at the same receptor. This can be concluded because<3>H-PZ at the concentrations used (1/3 of Kpj) is only bound to M1 receptors. The data show that both AF150 and AF151 are highly effective agonists that activate M1 receptors and are expected to activate the transduction mechanism involved in secondary messengers coupled to M1 receptors, such as phosphatidyl inositol transfer and Ca<2+>mobilization, for Example. Simultaneous activation of both H and L sites may prove to be necessary functional effects. In this regard, AF150 and AF151 may be particularly suitable for the treatment of disorders with cholinergic hypofunction such as SDAT.

Test 3 Test 3

To-affinitetstilstanden til AF150 er konservert fra homogena-ter av rotte cerebral cortex også når erstatningen av<3>H-PZ blir utført i en lOmM-natriumkaliumbuffer som indikerer at dette er en unik agonist sammenlignet med andre putative muskariniske agonister (tabell 4). AF150 viser en god selektivitet og effektivitet for Ml-reseptorer som vist i tabellene 4 og 5. I dette henseendet kan AF150 være et godt medikament for behandling av forstyrrelser med cholinergisk hypofunksjon så som SDAT på grunn av at Ml-selektivt og høy effektivitet er av spesiell terapeutisk verdi i denne typen av forstyrrelser. The two-affinity state of AF150 is conserved from homogenates of rat cerebral cortex even when the substitution of <3>H-PZ is carried out in a 10M sodium potassium buffer indicating that this is a unique agonist compared to other putative muscarinic agonists (Table 4). . AF150 shows a good selectivity and efficiency for M1 receptors as shown in Tables 4 and 5. In this regard, AF150 may be a good drug for the treatment of disorders with cholinergic hypofunction such as SDAT due to the M1 selectivity and high efficiency of particular therapeutic value in this type of disturbance.

Potentheten til forbindelsene ifølge oppfinnelsen (og for sammenligning andre cholinergiske forbindelser) til å fjerne fra rottehjernehomogenater, cerebellum eller frontal cortex, følgende 3H -merkede forbindelser, dvs. (- )3H-quinuklidinyl benzilat (<3>H-0NB; en uselektiv Ml og M2 antagonist) og<3>H-Pirenzepin (<3>H-PZ; en selektiv Ml antagonist), ble undersøkt. For sammenligning ble oksotremorin (en M2>M1 tertiær agonist), oksotremorin-M og karbachol (blandet M2 og M1/M2 kvaternære agonister), AF102B (se US patent nr. 4,855,290) og McN-A-343 (en Ml kvaternær agonist) innbefattet. Resultatene er vist i tabellene 4 og 5. The potency of the compounds according to the invention (and for comparison other cholinergic compounds) to remove from rat brain homogenates, cerebellum or frontal cortex, the following 3H -labelled compounds, i.e. (-)3H-quinuclidinyl benzilate (<3>H-0NB; a non-selective Ml and M2 antagonist) and<3>H-Pirenzepine (<3>H-PZ; a selective M1 antagonist), were investigated. For comparison, oxotremorine (an M2>M1 tertiary agonist), oxotremorine-M and carbachol (mixed M2 and M1/M2 quaternary agonists), AF102B (see US Patent No. 4,855,290) and McN-A-343 (a Ml quaternary agonist) were included. The results are shown in tables 4 and 5.

Fjerning av<3>H-PZ og<3>H-QNB binding ble utført i 10 og 50 mM fosfatbuffere. K A = Kg eller KL var som uttrykt i tabell 3. KD-verdiene for<3>E-PZ og<3>H-QNB var 13,9 og 0,093 nM (Fisher et al, J. Pharmacol. Exptl. Therap. 1991, til trykking). Removal of <3>H-PZ and <3>H-QNB binding was performed in 10 and 50 mM phosphate buffers. K A = Kg or KL was as expressed in Table 3. The KD values for <3>E-PZ and <3>H-QNB were 13.9 and 0.093 nM (Fisher et al, J. Pharmacol. Exptl. Therap. 1991 , for printing).

Tabell 5: Table 5:

Tilsynelatende affinitetstilstander for Ml (fjerning av<3>HL-QNB fra rotte cerebral cortex) og for M2 muskariniske reseptorer (fjerning av<3>H-QNB fra rotte cerebellum) Apparent affinity states for Ml (removal of<3>HL-QNB from rat cerebral cortex) and for M2 muscarinic receptors (removal of<3>H-QNB from rat cerebellum)

<*>Konkurransekurver ble betraktelig bedre tilpasset til en et-steds-modell (masse-virkningskurve). Bemerk: K-verdiene ble dannet ved en ulineær, minste-kvadrat kurve tilpasning av dataene ved anvendelse av GRAPHPAD-2 to- og et-sted analyse og statistikk, som uttrykt i tabell 1. <*>Competition curves were considerably better adapted to a one-site model (mass effect curve). Note: The K values were generated by a non-linear, least-squares curve fit of the data using GRAPHPAD-2 two- and one-site analysis and statistics, as expressed in Table 1.

Fjerning av<3>H-QNB-blnding (KD-verdi for<3>H-QNB på 0,093nM) ble utført i 50 mM fosfatbuffer i en time ved 37°C (Fisher et al, J. Pharmacol. Exptl. Therap., 1991, i trykk). Removal of <3>H-QNB binding (KD value for <3>H-QNB of 0.093 nM) was performed in 50 mM phosphate buffer for one hour at 37°C (Fisher et al, J. Pharmacol. Exptl. Therap ., 1991, in press).

Tabellene 4 og 5 viser at AF150 viser høy selektivitet for Ml-muskariniske reseptorer. Der hvor AF125 viser en tilsynelatende M2-selektivitet viser AF150 overraskende en høy selektivitet for Ml-reseptorer. Tables 4 and 5 show that AF150 exhibits high selectivity for M1 muscarinic receptors. Where AF125 shows an apparent M2 selectivity, AF150 surprisingly shows a high selectivity for M1 receptors.

Test 4: Modifikasjon av muskarinisk agonistblnding til kortikale membraner ved Cu<++>behandling Test 4: Modification of muscarinic agonist mixture to cortical membranes by Cu<++> treatment

Overgangsmetallioner og quaninnukleotider utviser sterke virkninger på affiniteten av agonister for muskariniske reseptorer, som sannsynligvis er et resultat av modifikasjon i proporsjoner av forskjellige agonistbindingstilstander (Gurwitz og Sokolovsky, Biochem. Biophys. Res. Commun. 96: 1296-1301, 1980; Aronstam et al, Mol. Pharmacol. 14: 575-582, 1978). Addisjon av Cu<++>, som i likhet med visse andre overgangsmetallioner er kjent for å danne stabile korrdina-sjonskomplekser med proteinsulfhydrylresiduer, er blitt vist å øke den tilsynelatende affiniteten av muskariniske agonister ved å øke proporsjonen av høy affinitetssteder og eliminering av sensitiviteten overfor quanin-nukleotider (Farrar og Hoss, Trans. Am. Soc. Neurochem. 13: 250, 1982; Gurwitz et al, Biochem. Biophys. Res. Commun. 120: 271-276, 1984 ). Transition metal ions and quanine nucleotides exhibit strong effects on the affinity of agonists for muscarinic receptors, which probably result from modification in proportions of different agonist binding states (Gurwitz and Sokolovsky, Biochem. Biophys. Res. Commun. 96: 1296-1301, 1980; Aronstam et al , Mol. Pharmacol. 14: 575-582, 1978). Addition of Cu<++>, which like certain other transition metal ions is known to form stable coordination complexes with protein sulfhydryl residues, has been shown to increase the apparent affinity of muscarinic agonists by increasing the proportion of high affinity sites and eliminating sensitivity to quanine nucleotides (Farrar and Hoss, Trans. Am. Soc. Neurochem. 13: 250, 1982; Gurwitz et al, Biochem. Biophys. Res. Commun. 120: 271-276, 1984).

Som vist i tabell 6, modifiserte Cu<++>behandlingen ikke affiniteten observert for de klassiske ikke-selektive muskariniske antagonistene atrofin og skopolamin, samt for den Ml-selektive antagonisten pirenzepin. Derimot viste bindingsparametrene til de klassiske ikke-selektive agonistene, carbachol og oksotremorin at Cu<++>behandlingen økte deres tilsynelatende affinitet, dvs. konkurransekurvene ble skiftet til lavere agonistkonsentrasjoner. Analyse av konkurrerende bindingsdata ifølge en to-sted modell er oppsummert i tabell 6, og indikerer at Cu<++->behandlingen økte proporsjonen av høy affinitetsbindingsseter fra 32 til 51* for oksotremorin og fra 25 til 44* for carbachol med ingen signifikante forandringer i deres to af f initetskonstanter Kjj °g KL. As shown in Table 6, the Cu<++> treatment did not modify the affinity observed for the classical non-selective muscarinic antagonists atrophine and scopolamine, as well as for the M1-selective antagonist pirenzepine. In contrast, the binding parameters of the classic non-selective agonists, carbachol and oxotremorine, showed that the Cu<++>treatment increased their apparent affinity, i.e. the competition curves were shifted to lower agonist concentrations. Analysis of competitive binding data according to a two-site model is summarized in Table 6, and indicates that the Cu<++-> treatment increased the proportion of high affinity binding sites from 32 to 51* for oxotremorine and from 25 to 44* for carbachol with no significant changes in their two affinity constants Kjj °g KL.

Bindingsparametrene for AF102B ble også påvirket av Cu<++>på grunn av at, som vist av dataene i tabell 6, representerer interaksjonen med ubehandlede membraner binding til en enkelt populasjon av steder med Kj = 3,3 jjM, mens etter Cu<++>behandling ble en høy affinitetsbindingstilstand også observert, representerende 26* av de totale stedene med Kg = 0,02 uM. Ingen forandring ble observert i bindingskonstanten med lav affinitet. Det er dermed vist at AF102B reagerer med muskariniske reseptorer i cerebral cortex membran preparering på en måte som er typisk for agonister, dvs. reseptor-ligand komplekset kan reagere med G-proteinet(er) (jfr. diskusjon av Gurwitz et al, 1984). The binding parameters of AF102B were also affected by Cu<++>because, as shown by the data in Table 6, the interaction with untreated membranes represents binding to a single population of sites with Kj = 3.3 jjM, whereas after Cu<+ +> treatment, a high affinity binding state was also observed, representing 26* of the total sites with Kg = 0.02 uM. No change was observed in the low affinity binding constant. It has thus been shown that AF102B reacts with muscarinic receptors in cerebral cortex membrane preparation in a way that is typical for agonists, i.e. the receptor-ligand complex can react with the G-protein(s) (cf. discussion by Gurwitz et al, 1984) .

AF150 utviser også agonistiske bindingskaraktertrekk i disse studiene. I ubehandlede membraner viste det mange affinitetstilstander (0,32 jjM og 33,5 jjM for høy og lav affinitetssteder). Proporsjonen av høye affinitetssteder ble øket fra 14 til 37* etter Cu<++>behandling og dette tyder på at AF150 kan virke som en agonist for cerebral cortex muskaraniske reseptorer. AF150 also exhibits agonistic binding characteristics in these studies. In untreated membranes it showed many affinity states (0.32 µM and 33.5 µM for high and low affinity sites). The proportion of high affinity sites was increased from 14 to 37* after Cu<++> treatment and this suggests that AF150 may act as an agonist for cerebral cortex muscarinic receptors.

I tabellen ovenfor er angitte verdier gjennomsnittlig ±SEM av minst 3 eksperimenter og hvert eksperiment blir utført i trlplikate prøver. Analysen blir utført i modifisert Krebs-buffer ved pH 7,4 i 2 timer ved 25 "C med og uten for-behandling i 30 minutter med Cu<++>(100 jjM) dersom rotte cerebral cortex membraner (Fisher et al, J. Pharmacol. Exptl. Therap., 1991, i trykk). In the above table, values given are mean ± SEM of at least 3 experiments and each experiment is performed in triplicate samples. The analysis is carried out in modified Krebs buffer at pH 7.4 for 2 hours at 25 "C with and without pre-treatment for 30 minutes with Cu<++>(100 jjM) if rat cerebral cortex membranes (Fisher et al, J . Pharmacol. Exptl. Therap., 1991, in press).

Test 5: Virkningene av testforbindelsene på ekspresjonen 1 cellelinjer til subtyper av muskariniske reseptorer På grunnlag av farmakologiske data er muskariniske reseptorer blitt delt inn i tre subtyper (Ml, M2 og M3). Molekylære kloningsstudier har identifisert fem genetisk distinkte muskariniske reseptorsubtyper (m^-ms). Funksjonell ekspresjon av disse genene har indikert en korrelasjon mellom genetiske og farmakologiske definerte subtyper, der Ml=m^, m4og 1115; M2=m2?og M3=m3(Buckley et al, Mol. Pharmacol. 35: 469-476, 1989). Test 5: The Effects of the Test Compounds on the Expression 1 Cell Lines of Muscarinic Receptor Subtypes On the basis of pharmacological data, muscarinic receptors have been divided into three subtypes (M1, M2 and M3). Molecular cloning studies have identified five genetically distinct muscarinic receptor subtypes (m^-ms). Functional expression of these genes has indicated a correlation between genetic and pharmacologically defined subtypes, where Ml=m^, m4 and 1115; M2=m2?and M3=m3 (Buckley et al, Mol. Pharmacol. 35: 469-476, 1989).

Stimulering av m^og m3reseptorer fremmer doseavhengige økninger i hydrolyse av fosfoinositider (PI). Agonist-aktivering av m^-reseptoren fremmer også økninger i basal og forskolin-stimulert cAMP, mens m3reseptoren ikke har noen innvirkning på de intracellulære cAMP-nivåene (Buck og Fraser, Biochem. Biophys. Res. Comm. 173: 662-672, 1990). Stimulering av mg og m4reseptorer ved muskariniske agonister fører til preferensiell inhibisjon av adenylat cyklase (AC) aktiviteten (Mei et al, Life Sciences, 45: 1831-1851, 1989). Stimulation of m^ and m3 receptors promotes dose-dependent increases in hydrolysis of phosphoinositides (PI). Agonist activation of the m^ receptor also promotes increases in basal and forskolin-stimulated cAMP, whereas the m3 receptor has no effect on intracellular cAMP levels (Buck and Fraser, Biochem. Biophys. Res. Comm. 173: 662-672, 1990). Stimulation of mg and m4 receptors by muscarinic agonists leads to preferential inhibition of adenylate cyclase (AC) activity (Mei et al, Life Sciences, 45: 1831-1851, 1989).

De nye forbindelsene AF150, AF151, AF150(S) og AF125 ble analysert for deres evne til å stimulere PI i CHO-celler transfektert med m^og m3reseptorer, (Buck og Fraser, loe eit), og i dyrkede humane neuroblasomceller, linje SK-N-SH, som hovedsakelig uttrykker m3-subtypen, men ikke m^-subtypen (Pinkas-Kramarski et al, Neurosci. Lett. 188: 335-340, 1990; Luthin et al Mol. Pharmacol. 34: 327-333, 1988). The new compounds AF150, AF151, AF150(S) and AF125 were analyzed for their ability to stimulate PI in CHO cells transfected with m^ and m3 receptors, (Buck and Fraser, loe eit), and in cultured human neuroblastoma cells, line SK -N-SH, which mainly expresses the m3 subtype but not the m^ subtype (Pinkas-Kramarski et al, Neurosci. Lett. 188: 335-340, 1990; Luthin et al Mol. Pharmacol. 34: 327-333, 1988).

Disse forbindelsene ble også analysert på dyrkede PC12-celler som hovedsakelig uttrykker m4subtypereseptorer og er koblet til inhibisjonen av AC-aktiviteten (Pinkas-Kramarski et al, loe eit). These compounds were also analyzed on cultured PC12 cells which mainly express m4 subtype receptors and are linked to the inhibition of the AC activity (Pinkas-Kramarski et al, loe eit).

Stimulering av PI-nedbrytningen ble analysert ved anvendelse av fremgangsmåten ved Stein et al (EMBO J. 7: 3031-3035, 1988), og modulering av AC-aktiviteten ble analysert ved fremgangsmåten til Stein et al, loe eit og Pinkas-Kramarski et al (FEBS Lett., 239: 174-178, 1988). Resultaten er vist i tabell 7 og er sammenlignet med carbachol, en fullstendig muskarinisk agonist (blandet M1/M2 type) og med AF102B. Stimulation of PI degradation was analyzed using the method of Stein et al (EMBO J. 7: 3031-3035, 1988), and modulation of AC activity was analyzed by the method of Stein et al, loeit and Pinkas-Kramarski et al (FEBS Lett., 239: 174-178, 1988). The results are shown in Table 7 and are compared with carbachol, a full muscarinic agonist (mixed M1/M2 type) and with AF102B.

Merknader til tabell 7: Notes to table 7:

EC50: effektiv konsentrasjon (jjM) ved 50* aktivering EC50: effective concentration (jjM) at 50* activation

+++ full agonist sammenlignet med carbachol (full agonistisk aktivitet ble testet for alle forbindelsene ved +++ full agonist compared to carbachol (full agonistic activity was tested for all compounds at

lmM) lmM)

+ delvis agonist sammenlignet med carbachol ingen stimulering av PI eller inhibisjon av AC + partial agonist compared to carbachol no stimulation of PI or inhibition of AC

PI fosfoinositidhydrolyse PI phosphoinositide hydrolysis

AC adenylatcyklase-aktivitet uttrykt ved forandring i cAMP-konsentrasj on AC adenylate cyclase activity expressed by change in cAMP concentration

NT ikke testet NT not tested

a: * av carbachol-virkning a: * of carbachol action

b: effektiv konsentrasjon (jjM) som induserer virkningen b: effective concentration (jjM) inducing the effect

c: 22jjM AF102B inhiberte virkningen av lmM carbachol d: lmM AF102B inhiberte virkningen av lmM carbachol c: 22jjM AF102B inhibited the action of 1mM carbachol d: 1mM AF102B inhibited the action of 1mM carbachol

I tabell 7 er den agonistiske virkningen på m^reseptorer vist ved øket PI-hydrolyse og AC-aktivitet mens stimulering av m4-reseptorer er reflektert ved Inhibisjonen av AC-aktiviteten; m3-stimuleringen fører til øket PI-hydrolyse. Det fremgår fra denne tabellen at det er overraskende at både AF150 og AF151 er hele agonister på m^og m4muskariniske reseptorer subtyper, men delvis agonister på m3subtypene. Idet AF150 og AF151 er fullstendige agonister på m^-reseptorer vist ved PI-hydrolyse er disse forbindelsene overraskende forskjellige i forhold til carbachol og dette sees på grunn av deres meget svake virkning på potensiering av AC-aktiviteten på de samme reseptorene. Carbachol-indusert aktivering av m^-muskariniske reseptorer fremmer dermed økningen i basal og forskolin-stimulert cAMP (232-356* og 546-1382*, respektivt), men både AF150 og AF151 er ekvipotent meget svake i denne testen (henholdsvis 33* og 76*). In Table 7, the agonistic effect on m^ receptors is shown by increased PI hydrolysis and AC activity, while stimulation of m4 receptors is reflected by the inhibition of AC activity; The m3 stimulation leads to increased PI hydrolysis. It appears from this table that it is surprising that both AF150 and AF151 are full agonists on the m^ and m4 muscarinic receptor subtypes, but partial agonists on the m3 subtypes. As AF150 and AF151 are full agonists on m^ receptors shown by PI hydrolysis, these compounds are surprisingly different compared to carbachol and this is seen due to their very weak effect on potentiation of AC activity on the same receptors. Carbachol-induced activation of m^-muscarinic receptors thus promotes the increase in basal and forskolin-stimulated cAMP (232-356* and 546-1382*, respectively), but both AF150 and AF151 are equipotently very weak in this test (33*, respectively) and 76*).

I et typisk eksperiment med SK-A-SH neuroblastomceller ble det funnet at akkumulering av inositol-l-fosfat (IP^) ble stimulert 7,46 ganger over basalnivået av 10 mM carbachol, 5,24 ganger med 1 mM oksotremorin-M, og 1,42 ganger av 1 mM AF125. I kontrast til dette stimulerte den Ml-selektive agonisten AF102B (US patent nr. 4,855,290) ikke fosfoinositidhydrolysen i disse cellene selv ved 1 mM, mens ved den konsentrasjonen kunne den blokkere oksotremorin-M-indusert signal fullstendig. Denne inhibisjonen var avhengig av oksotremorin-M-konsentrasjonen, for eksempel blokkerte 1 mM AF102B fullstendig fosfoinositid-hydrolysen indusert av 10 jjM oksotremorin-M mens den inhiberte signalet til 1 mM oksotremorin-M med 34*. In a typical experiment with SK-A-SH neuroblastoma cells, it was found that accumulation of inositol-l-phosphate (IP^) was stimulated 7.46-fold above the basal level by 10 mM carbachol, 5.24-fold by 1 mM oxotremorin-M, and 1.42-fold by 1 mM AF125. In contrast, the M1-selective agonist AF102B (US Patent No. 4,855,290) did not stimulate phosphoinositide hydrolysis in these cells even at 1 mM, whereas at that concentration it could completely block oxotremorine-M-induced signaling. This inhibition was dependent on the oxotremorin-M concentration, for example, 1 mM AF102B completely blocked the phosphoinositide hydrolysis induced by 10 µM oxotremorin-M while inhibiting the signal of 1 mM oxotremorin-M by 34*.

I tillegg ble den kombinerte stimuleringen av fosfoinositid-hydrolysen med carbachol og visse nye forbindelser undersøkt: i samme eksperiment var akkumuleringen av IP^stimulert 6.11-ganger over basalnivået av en kombinasjon av 10 mM carbachol med 1 mM AF125. Den nye forbindelsen AF125 stimulerer dermed fosfoinositidhydrolysen i SK-N-SH humane neuroblastomceller til omtrent 20-25* av stimuleringen oppnådd med den ikke-selektive hele agonisten cabachol, mens den bare minimalt (10-20*) interfererte med virkningen av carbachol. Betyd-ningen av disse resultatene er at AF125 viser en unik aktivitet som en muskarinisk agonist i denne cellelinjen som uttrykker hovedsakelig m3muskarinisk reseptorsubtype. In addition, the combined stimulation of the phosphoinositide hydrolysis by carbachol and certain new compounds was investigated: in the same experiment, the accumulation of IP^ was stimulated 6.11-fold above the basal level by a combination of 10 mM carbachol with 1 mM AF125. The novel compound AF125 thus stimulates phosphoinositide hydrolysis in SK-N-SH human neuroblastoma cells to approximately 20-25* of the stimulation obtained with the non-selective full agonist cabachol, while it only minimally (10-20*) interfered with the action of carbachol. The significance of these results is that AF125 exhibits a unique activity as a muscarinic agonist in this cell line which expresses mainly the m3 muscarinic receptor subtype.

Det blir konkludert at disse forbindelsene viser en unik aktivitet og selektivitet og kan derfor være spesielt nyttig for behandling av SDAT (Braan et al, FEBS let. 230; 90-94, 1988). It is concluded that these compounds exhibit a unique activity and selectivity and may therefore be particularly useful for the treatment of SDAT (Braan et al, FEBS let. 230; 90-94, 1988).

Test 6: Virkningen av testforbindelsene på synaptosomal acetvlcholln ( ACh) frigjøring Test 6: The effect of the test compounds on synaptosomal acetvlcholln (ACh) release

Virkningene av AF150 (og for sammenligning AF125, MeN-A-343 og oksotremorin) på basal- og K<+->aktivert frigjøring av<3>H-ACh ble studert på synaptosomer preparert fra rotte cerebral cortex ved anvendelse av fremgangsmåtene beskrevet i detalj av Pittel et al (J. Neurochem., 55: 665-672, 1990). Resultatene er vist i tabell 8. Det var overraskende at de to nært beslektede strukturene, AF150 og AF125, hadde forskjellige virkninger på<3>H-ACh-frigjøring. Slik at mens AF125 (lmM) inhiberte den K<+->aktiverte frigjøringen av ACh så potensierte AF150 (lmM) overraskende den. Disse resultatene indikerer at AF125 virker på presynaptiske reseptorer som oksotremorin, en klassisk M2-agonist. Derimot kan virkningen av AF150 på presynaptiske muskariniske reseptorer som forårsaker en økning i K<+->aktivert ACh-frigjøring, bli betraktet enten som en M2-antagonistisk eller en Ml-agonistisk virkning. Hadhazy og Szerb (Brain Res. 123: 311-322, 1977) og Gulya et al (Neurochem. Int. 15: 153-156, 1989) demonstrerte at muskariniske antagonister stimulerer den K<+->aktiverte ACh-frigjøringen. Suzuki et al (Neurosci. Lett. 84: 209-212, 1988) og Pittel et al, loe elt, viste at muskariniske antagonister også kan stimulere den basale ACh-frlgjøringen. Sistnevnte studie foreslår at stimulerende muskariniske reseptorer som modulerer ACh-frigjøringen er tilstede i CNS og de kan farmakologisk bli betraktet som Ml-subtype. Eksistensen av muskariniske autoreseptorer som øker ACh-frigjøringen ble også manifestert i PNS i glatt muskel preparering (Kilbinger og Nafziger, Naunyn Schmiedebergs Arch. Pharmacol. 328: 304-309, 1985). The effects of AF150 (and for comparison AF125, MeN-A-343 and oxotremorine) on basal and K<+->activated release of<3>H-ACh were studied on synaptosomes prepared from rat cerebral cortex using the methods described in detail by Pittel et al (J. Neurochem., 55: 665-672, 1990). The results are shown in Table 8. It was surprising that the two closely related structures, AF150 and AF125, had different effects on <3>H-ACh release. So that while AF125 (lmM) inhibited the K<+->activated release of ACh, AF150 (lmM) surprisingly potentiated it. These results indicate that AF125 acts on presynaptic receptors such as oxotremorine, a classical M2 agonist. In contrast, the action of AF150 on presynaptic muscarinic receptors causing an increase in K<+->activated ACh release can be considered either an M2 antagonistic or an M1 agonistic action. Hadhazy and Szerb (Brain Res. 123: 311-322, 1977) and Gulya et al (Neurochem. Int. 15: 153-156, 1989) demonstrated that muscarinic antagonists stimulate the K<+->activated ACh release. Suzuki et al (Neurosci. Lett. 84: 209-212, 1988) and Pittel et al, et al. showed that muscarinic antagonists can also stimulate basal ACh release. The latter study suggests that stimulatory muscarinic receptors that modulate ACh release are present in the CNS and may pharmacologically be considered M1 subtype. The existence of muscarinic autoreceptors that increase ACh release was also manifested in the PNS in smooth muscle preparations (Kilbinger and Nafziger, Naunyn Schmiedebergs Arch. Pharmacol. 328: 304-309, 1985).

Bemerkninger til tabell 8: Notes to Table 8:

Resultatene er fra 1-3 eksperimenter dersom ikke annet er angitt<*>The results are from 1-3 experiments unless otherwise stated<*>

NT = ikke testet NT = not tested

<**>nM <**>nM

Den antagonistiske virkningen av pirenzepin (en Ml-antagonist) på de potensierende virkningene av AF150 på K<+->fremkalt<3>H-ACh frigjøring (som angitt i tabell 8), kunne indikere at AF150 kan bli betraktet som en Ml-agonist, so derved aktiverte Ml eksitatoriske autoreseptorer. Uansett virkningsmekanismen til AF150, dvs. om den kan være forårsaket av f.eks. (a) Ml post- og pre-synaptisk agonistisk aktivitet eller (b) Ml postsynaptisk agonistisk og en M2-presynaptisk antagonistisk virkning, kan denne forbindelsen være spesielt lovende for kontroll av SDAT og beslektede forstyrrelser. The antagonistic effect of pirenzepine (an M1 antagonist) on the potentiating effects of AF150 on K<+->evoked<3>H-ACh release (as indicated in Table 8), could indicate that AF150 could be considered as an M1- agonist, thereby activating M1 excitatory autoreceptors. Regardless of the mechanism of action of AF150, i.e. whether it can be caused by e.g. (a) M1 post- and pre-synaptic agonistic activity or (b) M1 postsynaptic agonistic and an M2 presynaptic antagonistic action, this compound may be particularly promising for the control of SDAT and related disorders.

Test 7: Elektrofvsisk vurdering av AF150 i rotte hippocampal-skiver Test 7: Electrophysiological assessment of AF150 in rat hippocampal slices

Acetylcholin (ACh) har et antall virkninger i pattedyrhjerne. Hovedvirkningene ble observert i hippocampalskivene og omfatter: (1) en blokade av vedvarende utgående kalium (K<+>) strøm aktivert ved depolarisering (Irø); (2) en blokade av Ca<++>avhengig K<+>strøm som legger til grunn den sakte etterhyperpolarisasjonen (AHP); (3) en blokade av vedvarende K<+>strøm ved hvile; (4) en transient utgående K<+>strøm; (5) rapporterte virkninger av ACh på postsynaptiske potensial (en økning i spontan og reduksjon i fremkalte) og på Ca<++>strømmer. Acetylcholine (ACh) has a number of actions in the mammalian brain. The main effects were observed in hippocampal slices and include: (1) a blockade of sustained outward potassium (K<+>) current activated by depolarization (Irø); (2) a blockade of Ca<++>dependent K<+>current underlying the slow afterhyperpolarization (AHP); (3) a blockade of sustained K<+>current at rest; (4) a transient outward K<+>current; (5) reported effects of ACh on postsynaptic potentials (an increase in spontaneous and decrease in evoked) and on Ca<++>currents.

(Segal, Brain Res. 452: 79-98, 1988; Duttar and Nicoll, J. Neurosci. 8: 4214-4224, 1988). (Segal, Brain Res. 452: 79-98, 1988; Duttar and Nicoll, J. Neurosci. 8: 4214-4224, 1988).

Resultatene ved anvendelse av gallamin (en M2-antagonist) og pirenzepin (PZ, en Ml-antagonist), tyder på at en M2-reseptor kan formidle reduksjon av EPSP og blokade av Irø. I kontrast til dette er det sannsynlig at depolarisasjonen og blokade av AHP som er ufølsomme overfor gallamin og blokkert av 0,3 jjM PZ, sannsynligvis blir formidlet av Ml-reseptorer (Duttar og Nicoll, loe eit). The results using gallamine (an M2 antagonist) and pirenzepine (PZ, an M1 antagonist) suggest that an M2 receptor can mediate reduction of EPSP and blockade of Irø. In contrast, the depolarization and blockade of the AHP that is insensitive to gallamine and blocked by 0.3 µM PZ is likely to be mediated by M1 receptors (Duttar and Nicoll, et al.).

Virkningene av mikrodråper av AF150, ACh og PZ ble påført rotte hippocampalceller registrert intracellulært. De nøyaktige konsentrasjonene av medikamentene ved reseptor-setene er ikke kjent ved anvendelse av denne fremgangsmåten. Denne fremgangsmåten har derimot en fordel i forhold til perfusjonsfremgangsmåten på grunn av at den tilveiebringer et mere riktig bilde sett fra et elektrofysiologisk standpunkt (Segal, loe eit). The effects of microdroplets of AF150, ACh and PZ applied to rat hippocampal cells were recorded intracellularly. The exact concentrations of the drugs at the receptor sites are not known using this method. However, this method has an advantage over the perfusion method because it provides a more correct picture from an electrophysiological point of view (Segal, et al.).

Intracellulære responser overfor AF150 av CA1 neuroner i hippocampal-skivene ble registrert ved anvendelse av fremgangsmåten til Segal. Små hyperpolariserende strømpulser (strømspor ikke vist) ble endret med stimulering av Schaffer-kommissural afferents som produserer postsynaptiske potensialer. AF150 påført topisk ved mikrodråper (100 uM) forårsaket en potent depolariserende respons. Hyperpolariser-ing av cellen for å kontrollere potensialer viser en reell økning i inntaksmotstanden ved hvile. AF150 blokkerer sakte AHP formidlet av en Ca<++->avhengig K<+->ledeevne. AF150 forårsaker en liten reduksjon i postsynaptiske potensialer (PSPs). Pirenzepin (IOjjM, en Ml-muskaranisk antagonist) reduserer depolariseringen forårsaket av AF150 betraktelig. Økning i innførselsmotstand ved hvile ble også forhindret av pirenzepin. Blokade av sakte AHP ved AF150 ble betraktelig redusert i pirenzepin-behandlede skiver. Reduksjonen i PSP av AF150 var upåvirket av pirenzepin. Intracellular responses to AF150 of CA1 neurons in the hippocampal slices were recorded using the method of Segal. Small hyperpolarizing current pulses (current traces not shown) were altered with stimulation of Schaffer commissural afferents producing postsynaptic potentials. AF150 applied topically by microdroplets (100 µM) caused a potent depolarizing response. Hyperpolarizing the cell to control potentials shows a real increase in the input resistance at rest. AF150 slowly blocks the AHP mediated by a Ca<++->dependent K<+->conductance. AF150 causes a small decrease in postsynaptic potentials (PSPs). Pirenzepine (10jM, an M1 muscarinic antagonist) significantly reduces the depolarization caused by AF150. Increases in inward resistance at rest were also prevented by pirenzepine. Blockade of slow AHP at AF150 was significantly reduced in pirenzepine-treated slices. The reduction in PSP by AF150 was unaffected by pirenzepine.

Konklusjoner Conclusions

(1) AF150 forårsaker depolarisering, øket henførselsmotstand og blokkerer sakte AHP, og disse virkningene er antagonisert av Ml-reseptorantagonisten pirenzepin, men en virkning på PSP som var liten sammenlignet med ACh ble påvist og var ikke påvirket av pirenzepin. (2) Det var overraskende at AF150 så ut til å være en mere spesifikk agonist for Ml-reseptorer enn for M2-reseptorer. (3) Sammenlignet med AF102B, er det klart at AF150 er mye mere effektiv og forårsaker en depolarisering (blokkert av pirenzepin) som ikke vises når det gjelder AF102B. Både AF150 og AF102B blokkerer sakte AHP (pirenzepin-sensitiv til-virkning ). (1) AF150 causes depolarization, increased conduction resistance, and slowly blocks the AHP, and these effects are antagonized by the M1 receptor antagonist pirenzepine, but an effect on PSP that was small compared to ACh was detected and was not affected by pirenzepine. (2) It was surprising that AF150 appeared to be a more specific agonist for M1 receptors than for M2 receptors. (3) Compared to AF102B, it is clear that AF150 is much more effective and causes a depolarization (blocked by pirenzepine) that is not seen in the case of AF102B. Both AF150 and AF102B slowly block the AHP (pirenzepine-sensitive action).

Test 8: Farmakodynamisk profil og generel toksisitet Test 8: Pharmacodynamic profile and general toxicity

DEL A PART A

1. Hensikt: 1. Purpose:

Hensikten med denne studien var å etablere den primære farmakodynamiske profilen og å vurdere den generelle toksisiteten til AF150 ved å observere mus etter injeksjon ved 3 dosenivåer av AF150. The purpose of this study was to establish the primary pharmacodynamic profile and to assess the overall toxicity of AF150 by observing mice after injection at 3 dose levels of AF150.

2. Materialer og metoder: 2. Materials and methods:

a. Dyr: mus, han CD-stamme, 20-30 g a. Animals: mice, male CD strain, 20-30 g

b. Gruppestørrelse: n=5b. Group size: n=5

c. Administrasjonsvei: intraperitonealt (i.p.) c. Route of administration: intraperitoneal (i.p.)

d. Dosenivåer (1,5 og 10 mg/kg) d. Dose levels (1.5 and 10 mg/kg)

e. Doseringsvolum: 10 ml/kg e. Dosage volume: 10 ml/kg

f. Preparering av testmaterialet: AF-150 ble løst opp i saltvannsoppløsning. f. Preparation of the test material: AF-150 was dissolved in salt water solution.

g. AF150 ved 3 dosenivåer ble administrert i.p. til mus (n=5). Adferdsforandringer opp til to timer etter dosering g. AF150 at 3 dose levels was administered i.p. to mice (n=5). Behavioral changes up to two hours after dosing

ble registrert i tillegg til ytterligere observasjoner opp til 24 timer administrering for inntredelse av død. Smerte-stillende virkninger ble vurdert ved hjelp av hale-klype-metoden 15, 30, 60 og 120 minutter etter dosering. Bortsett fra analgesi ble dyrene observert for følgende virkninger: tilsynekomst av tremorer, konvulsjoner, respiratorisk lidelse, spyttavsondring, diare, forandring i pupil-diameter, eksaftalamus, motorkoordinerlng, hypo- eller hyperaktivitet og vokalisering. was recorded in addition to further observations up to 24 hours administration for the occurrence of death. Analgesic effects were assessed using the tail-pinch method 15, 30, 60 and 120 minutes after dosing. Apart from analgesia, the animals were observed for the following effects: appearance of tremors, convulsions, respiratory distress, salivation, diarrhoea, change in pupil diameter, exophthalmos, motor coordination, hypo- or hyperactivity and vocalization.

3. Eksperimentelle resultater 3. Experimental results

1 mg/kg i.p: Meget svak avsondring og diare ble observert i omtrent 30 minutter etter injeksjon. Ingen smertelindring ble observert noen gang under observasjonen. Ingen andre sentral-ener autonomiske virkninger ble observert. 1 mg/kg i.p.: Very slight excretion and diarrhea were observed for about 30 minutes after injection. No pain relief was observed at any time during the observation. No other central autonomic effects were observed.

5 mg/kg i.p.: Redusert motoraktivitet ble observert opp til 60 minutter etter administrasjon og deretter ble normal aktivitet oppnådd. Delvis smertelindring ble oppdaget 15 minutter etter injeksjon. Motorkoordinasjon ble redusert opp til 30 minutter etter injeksjonen. Mydriasis ble observert 5 minutter etter injeksjonen. En viss spyttavsondring og diare ble oppdaget fra 10 til 6 minutter etter injeksjonen. 5 mg/kg i.p.: Reduced motor activity was observed up to 60 minutes after administration and then normal activity was achieved. Partial pain relief was detected 15 minutes after injection. Motor coordination was reduced up to 30 minutes after the injection. Mydriasis was observed 5 minutes after the injection. Some salivation and diarrhea were observed from 10 to 6 minutes after the injection.

10 mg/kg i.p.: Fullstendig hypoaktivitet ble observert fra 5 til 75 minutter i 2 dyr, og de andre 3 fikk ny aktivitet etter 120 minutter. Visse tremorer ble observert 10 minutter etter injeksjon i en kort periode. Motorkoordinasjonen ble markert påvirket i løpet av den 2 timer lange observasjonen. Smertelindring var fullstendig 15 og 30 minutter etter injeksjon og ingen smertelindring ble observert etter > 60 minutter. Moderat spyttavsondring, diare, lakrimasjon og mydriasis ble observert 5 minutter etter injeksjon og ble alvorlig 10 minutter etter injeksjon, men graden av alvor-lighet ble redusert og alle tegn var borte 90 minutter etter injeksjon. 10 mg/kg i.p.: Complete hypoactivity was observed from 5 to 75 minutes in 2 animals, and the other 3 regained activity after 120 minutes. Certain tremors were observed 10 minutes after injection for a short period. Motor coordination was markedly affected during the 2-hour observation. Pain relief was complete 15 and 30 minutes after injection and no pain relief was observed after > 60 minutes. Moderate salivation, diarrhoea, lacrimation and mydriasis were observed 5 minutes after injection and became severe 10 minutes after injection, but the degree of severity was reduced and all signs were gone 90 minutes after injection.

DEL B PART B

Hvite hanimis fra CD-l-stammen (Charles River, UK) innenfor kroppsvektområdet 18-26 g, ble anvendt i denne studien utført på AF123, AF125 og AF125(N). White hanimis from the CD-1 strain (Charles River, UK) within the body weight range 18-26 g were used in this study carried out on AF123, AF125 and AF125(N).

AF125 AF125

Dose-området med AF125 injisert i.p. inn i mus ved dosenivåer som varierer fra 50 til 200 mg/kg, viste at dosen for toksisk-letal faller innenfor området 100-200 mg/kg. Disse opprinnelige forsøkene viste klart at hovedtegn på reaksjoner overfor behandling besto hovedsakelig av tegn som er karakteristiske for potensiell cholinomimetisk aktivitet til testmaterialet, så som tremorer, spyttavsondring, lakrimasjon, diare, analgesi, hypotermi og vasodilasjon. De overlevende utviste innledende tegn på helbredelse 2 til 3 timer etter injeksjon. Resultater etter p.os og i.v injeksjon av AF125 ved ikke-letale doser er angitt i følgende tabell 9. The dose range of AF125 injected i.p. into mice at dose levels ranging from 50 to 200 mg/kg showed that the toxic-lethal dose falls within the range of 100-200 mg/kg. These original experiments clearly showed that the main signs of reactions to treatment consisted mainly of signs characteristic of potential cholinomimetic activity of the test material, such as tremors, salivation, lacrimation, diarrhea, analgesia, hypothermia and vasodilation. The survivors showed initial signs of healing 2 to 3 hours after injection. Results after p.os and i.v injection of AF125 at non-lethal doses are shown in the following table 9.

Tre=Tremorer Tree=Trees

Con = Krampeanfall, meste av klonisk-tonisk type Res = Respiratorisk lidelse, for det meste hyperpnoea og tachypnoea Con = Seizures, mostly of the clonic-tonic type Res = Respiratory disorder, mostly hyperpnoea and tachypnoea

Sal = spyttavsondring: sli = slight; mod = moderate; sev = alvorlig Sal = saliva secretion: sli = slight; mod = moderate; sev = severe

Lac = Lacrimasjon (sli; mod; sev)M Dia = Diare (sli; mod; sev) Lac = Lacrimation (sli; mod; sev)M Dia = Diarrhea (sli; mod; sev)

Ana = Analgesia, indikert ved mangel på respons overfor klyping av hale Ana = Analgesia, indicated by a lack of response to tail pinching

Myd = Mydriasis, (sli; mod; sev) Myd = Mydriasis, (sli; mod; sev)

Mot = Endret spontan motoraktivitet, enten øket (Inc) eller redusert (dec) Mot = Changed spontaneous motor activity, either increased (Inc) or decreased (dec)

Pil = Piloereksjon (sli; mod,; sev) Arrow = Arrow erection (sli; mod,; sev)

Hyp = Hypotermia (sli; mod; sev) Hyp = Hypothermia (sli; mod; sev)

Midtre letaldose (LD50) av AF125 Middle Lethal Dose (LD50) of AF125

Følgende er LD5Q(95* tlllltsgrenser) verdier som er oppnådd; The following are the LD5Q(95* tllllt limits) values obtained;

I. Intravenøs injeksjon 68,9 mg /kg (66,6-71,2) I. Intravenous injection 68.9 mg/kg (66.6-71.2)

II. Oral administrasjon 134,4 mg/kg (118,4-152,5). II. Oral administration 134.4 mg/kg (118.4-152.5).

I lys av de primære screeningsresultatene oppnådd 1 mus har AF125 primær chollnomimetisk aktivitet. Det er også å bemerke med hensyn på varigheten av aktiviteten, begynte helbredelsen omtrent 1 til 2 timer etter behandling avhengig av dose som administrert. Spesielt under betingelsene for oral dosering så den sammenlignende begynnelsen av helbredelsen ut til å være relativt hurtig. Snevre forhold mellom de to respektive LD5Q-verdiene, samt sammenlignende "aktive" dosenivåer etter en i.v. eller p.os behandling indikerer at AF125 blir nokså hurtig absorbert ved hjelp av den enteriske veien. In light of the primary screening results obtained in 1 mouse, AF125 has primary cholnomimetic activity. It is also worth noting with regard to the duration of activity, healing began approximately 1 to 2 hours after treatment depending on the dose administered. Especially under the conditions of oral dosing, the comparative onset of healing appeared to be relatively rapid. Close relationships between the two respective LD5Q values, as well as comparative "active" dose levels after an i.v. or p.os treatment indicates that AF125 is fairly quickly absorbed by the enteric route.

AF125( N). AF123 AF125(N). AF123

De generelle farmakologiske virkningene av disse forbindelsene er vist i tabell 10. The general pharmacological actions of these compounds are shown in Table 10.

* Numeriske verdier til dataene presentert refererer til antall dyr påvirket utifrå det totale antall dyr som ble behandlet. Når det gjelder andre forkortelser se detaljene nedenfor og i tillegg: * Numerical values of the data presented refer to the number of animals affected based on the total number of animals treated. Regarding other abbreviations see the details below and in addition:

P/H = Piloereksjon/hypotermi (sli; mod;sev) P/H = Piloerection/hypothermia (sli; mod; sev)

Test 9: Virkningene av testforbindelsene i skopolaminbehandlete rotter 1 et eksempel på passiv unngåelse ( PA). Test 9: The effects of the test compounds in scopolamine-treated rats 1 an example of passive avoidance (PA).

Naive han Sprague-Dawley-rotter, som var tre måneder gale (oppnådd fra Charles River Breeding, U.K.) ble anvendt (vekt 200-300 g). Passiv unngåelses (PA) testen er utført i henhold til Fisher et al, Neurosci. Lett. 102: 325 (1989), med unntagelse av at i disse rottene ble amnesia indusert av skopolamin. Naïve male Sprague-Dawley rats, three months old (obtained from Charles River Breeding, U.K.) were used (weight 200-300 g). The passive avoidance (PA) test is performed according to Fisher et al, Neurosci. Easy. 102: 325 (1989), except that in these rats amnesia was induced by scopolamine.

Åtte grupper av 17-20 naive rotter ble anvendt. Hver gruppe ble delt inn i to undergrupper hver på 7-10 rotter: undergruppe 1 ble injisert med skopolamin HBr (0,5 mg/kg i Eight groups of 17-20 naive rats were used. Each group was divided into two subgroups of 7-10 rats each: subgroup 1 was injected with scopolamine HBr (0.5 mg/kg in

saltvann, s.c, 15 min før sjokk) og undergruppe 2 ble injisert med saltvann (1 ml/kg, s.c, 15 min før sjokket). Syv av gruppene ble behandlet i løpet av et minutt etter sjokket med en av de følgende dosene av testforbindelsen: 0,1, 0,5, 1, 3, 5, 8, 10 mg/kg (i saltvann, i.p.) og en gruppe mottok saltvann (1 ml/kg, i.p.). saline, s.c, 15 min before shock) and subgroup 2 was injected with saline (1 ml/kg, s.c, 15 min before the shock). Seven of the groups were treated within one minute of the shock with one of the following doses of the test compound: 0.1, 0.5, 1, 3, 5, 8, 10 mg/kg (in saline, i.p.) and one group received saline (1 ml/kg, i.p.).

AF125 AF125

Opprinnelig latenthet og retensjonslatenthetmålinger ble analysert ved en toveis ANOVA (pre-sjokk skopolaminbehand-ling/post-sjokk AF125 behandling). Tabellene 11 og 12 presenterer gjennomsnittlige ±S.E.M. av henholdsvis opprinnelige latentheter og retensjonslatentheter. Initial latency and retention latency measurements were analyzed by a two-way ANOVA (pre-shock scopolamine treatment/post-shock AF125 treatment). Tables 11 and 12 present the mean ±S.E.M. of initial latencies and retention latencies, respectively.

KONKLUSJONER CONCLUSIONS

Det omvendte screeningseksperimentet ved anvendelse av skopolamin som en presjokk-behandling og AF125 som en post-sjokkbehandling tilveiebragte en signifikant dose responskurve. Dosene 3, 5, 8 og 10 mg/kg hadde en synlig fordel sammenlignet med alle andre dosene. Rotter behandlet med ovennevnte doser utviste de lengste retensjonslatenhetene sammenlignet med rotter behandlet med saltvann. De lavere dosene utviste korte retensjonslatentheter som ikke tydet på noen forbedring i kognitive funksjoner. Ingen signifikante forskjeller ble funnet i de opprinnelige latenthetene mellom alle gruppene som ble testet. The reverse screening experiment using scopolamine as a preshock treatment and AF125 as a postshock treatment provided a significant dose response curve. The doses of 3, 5, 8 and 10 mg/kg had a visible advantage compared to all other doses. Rats treated with the above doses exhibited the longest retention latencies compared to rats treated with saline. The lower doses exhibited short retention latencies that did not indicate any improvement in cognitive functions. No significant differences were found in the initial latencies between all the groups tested.

Virkningen av post-sjokk AF125 behandlingen ble funnet å være signifikant (F=104,77, df=l/126, p<0,001), 10 mg/kg (p<0,05), økte retensjonslatentheten til skopolaminbehandlete rotter betraktelig. I tillegg reduserte AF125 (5 mg/kg) betraktelig (p<0,05) retensjonslatentheten til pre-sjokk saltvannsbehandlede rotter. En signifikant forskjell ble funnet mellom retensjonslatentheten til rotter behandlet med pre-sjokk skopolamin/postsjokk saltvann og pre-sjokk saltvann/postsjokk saltvann behandlede rotter (p<0,001). Alle pre-sjokk saltvannsbehandlede rotter som mottok AF125 post-sjokk i dosene: 3, 5, 8 og 10 mg/kg hadde bivirkninger. Gruppen som mottok 3 mg /kg hadde noe diare, gruppen behandlet med 5 mg/kg hadde sterkere diare og gruppene behandlet med 8 og 10 mg/kg hadde alvorlig diare med lakrimasjon. Det er viktig å bemerke at rotter behandlet med pre-sjokk skopolamin ikke utviste noen bivirkninger etter AF125 behandling. The effect of the post-shock AF125 treatment was found to be significant (F=104.77, df=l/126, p<0.001), 10 mg/kg (p<0.05), significantly increased the retention latency of scopolamine-treated rats. In addition, AF125 (5 mg/kg) significantly (p<0.05) reduced the retention latency of pre-shock saline-treated rats. A significant difference was found between the retention latency of rats treated with pre-shock scopolamine/post-shock saline and pre-shock saline/post-shock saline treated rats (p<0.001). All pre-shock saline-treated rats that received AF125 post-shock at the doses: 3, 5, 8 and 10 mg/kg had side effects. The group receiving 3 mg/kg had some diarrhoea, the group treated with 5 mg/kg had stronger diarrhoea, and the groups treated with 8 and 10 mg/kg had severe diarrhea with lacrimation. It is important to note that rats treated with pre-shock scopolamine did not show any side effects after AF125 treatment.

Sammenlignet med AF120B (US patent nr. 4,855,290), utviste AF125 en videre dose-responskurve; AF102B hadde en signifikant forsterkende virkning på retensjons-adferden ved anvendelse av dosene 3 og 5 mg/kg, mens den forsterkende virkningen av AF125 fortsatte i et større område fra 3 til 10 mg/kg. Alle disse resultatene indikerer at den fordelaktige virkningen av AF125 i denne modellen er forårsaket av den potente sentrale agonistiske virkningen på muskariniske reseptorer som er involvert i kognitive funksjoner. Compared to AF120B (US Patent No. 4,855,290), AF125 exhibited a broader dose-response curve; AF102B had a significant reinforcing effect on the retention behavior using the doses of 3 and 5 mg/kg, while the reinforcing effect of AF125 continued in a larger range from 3 to 10 mg/kg. All these results indicate that the beneficial action of AF125 in this model is caused by its potent central agonistic action on muscarinic receptors involved in cognitive functions.

AF125( N) AF125(N)

Individer Individuals

Naive han Sprague-Dawley rotter som var tre måneder gamle (oppnådd fra Charles-River Breeding.U.K.) ble anvendt (vekt 200-300 g). Naïve male Sprague-Dawley rats three months old (obtained from Charles-River Breeding.U.K.) were used (weight 200-300 g).

Adferdstest. Behavioral test.

Åtte grupper hver med 18-20 naive rotter ble anvendt. Hver gruppe ble delt inn i to undergrupper hver med 9-10 rotter: undergruppe 1 ble injisert med skopolamin HBr (0,5 mg/kg i saltvann, s.c, 15 min før sjokk) og undergruppe 2 ble injisert med saltvann (1 ml/kg, s.c, 15 min før sjokket). Syv av gruppene ble behandlet i løpet av et minutt etter sjokket med en av 10235 i følgende AF125(N) doser: 0,1, 0,5, 1, 3, 5, 8, 10 mg/kg (i saltvann, i.p.) og en gruppe mottok saltvann (1 ml/kg, i.p.). Eight groups each of 18-20 naive rats were used. Each group was divided into two subgroups each with 9-10 rats: subgroup 1 was injected with scopolamine HBr (0.5 mg/kg in saline, s.c, 15 min before shock) and subgroup 2 was injected with saline (1 ml/ kg, s.c, 15 min before the shock). Seven of the groups were treated within one minute of the shock with one of 10235 in the following AF125(N) doses: 0.1, 0.5, 1, 3, 5, 8, 10 mg/kg (in saline, i.p.) and one group received saline (1 ml/kg, i.p.).

De opprinnelig målingene av opprinnelig latenthet og retensjonslatenthet ble analysert ved en toveis ANOVA (pre-sjokk skopolaminbehandling/post-sjokk AF125(N) behandling). Tabellene 13 og 14 presenterer gjennomsnittlige ±S.E.M. av henholdsvis opprinnelige latentheter og retensjonslatentheter. The baseline measures of baseline latency and retention latency were analyzed by a two-way ANOVA (pre-shock scopolamine treatment/post-shock AF125(N) treatment). Tables 13 and 14 present the mean ±S.E.M. of initial latencies and retention latencies, respectively.

En signifikant forskjell (F(7/140)=2,37, p<0,05) i den opprinnelige latentheten ble funnet mellom gruppene behandlet med AF125(N) (Tabell 13). En interaksjon mellom AF125(N) behandlinger og pre-sjokk behandlingen (saltvann vs skopolamin) ble også funnet (F(7/140)=22,43, p<0,05). En Scheffe-test viste mere spesifikt at den opprinnelige latentheten for pre-sjokk skopolamin-postsjokk AF125(N) 0,5 mg/kg behandlede rotter (62,9±17,4 sek) var betraktelig (p<0,025) lengre enn den opprinnelige latentheten for kontrollgruppen (presjokk-skopolamin-post-sjokk saltvann, 39,1±17,6 sek). Gruppen behandlet med presjokk-saltvann-postsjokk AF125(N) 5 mg/kg hadde også en betraktelig lengre opprinnelig latentheten sammenlignet med kontrollgruppen: Presjokk saltvann-postsjokk saltvann-behandlete gruppen (65,1±18,5 vs 26,7±4,7 sek. p<0,001). Virkningen av post-sjokk AF125(N) behandlingen ble funnet å være signifikant (F(7/140=3,51, p<0,05) og tabell 14). En Scheffe-test viste spesfikt at dosen 0,5 mg/kg AF125(N) økte betraktelig retensjonslatentheten til skopolamin-behandlede rotter sammenlignet med rotter behandlet med saltvann (332,7±80,9 vs 141,1±5,5 sek., p<0,005). A significant difference (F(7/140)=2.37, p<0.05) in the initial latency was found between the groups treated with AF125(N) (Table 13). An interaction between AF125(N) treatments and the pre-shock treatment (saline vs scopolamine) was also found (F(7/140)=22.43, p<0.05). More specifically, a Scheffe test showed that the initial latency for pre-shock scopolamine-post-shock AF125(N) 0.5 mg/kg treated rats (62.9±17.4 sec) was significantly (p<0.025) longer than the initial latency for the control group (preshock-scopolamine-post-shock saline, 39.1±17.6 sec). The group treated with preshock-saline-postshock AF125(N) 5 mg/kg also had a significantly longer initial latency compared to the control group: Preshock saline-postshock saline-treated group (65.1±18.5 vs 26.7±4, 7 sec p<0.001). The effect of the post-shock AF125(N) treatment was found to be significant (F(7/140=3.51, p<0.05) and Table 14). A Scheffe test specifically showed that the dose of 0.5 mg/kg AF125(N) significantly increased the retention latency of scopolamine-treated rats compared to rats treated with saline (332.7±80.9 vs 141.1±5.5 sec. , p<0.005).

I tillegg reduserte AF125(N) (5 mg/kg, i.p) betraktelige retensjonslatentheten til pre-sjokk saltvannsbehandlede rotter sammenlignet med kontrollgruppen (290,3±52,1 vs 483,6±64,9 sek., p<0,005). Til slutt ble en betraktelig forskjell funnet mellom retensjonslatentheten til rotter behandlet med pre-sjokk skopolamin/post-sjokk saltvannsbehandlede rotter og rotter behandlet med pre-sjokk saltvann/post-sjokk saltvann (141,1±55,5 vs 483,6±64,9, p<0,001). Behandlingen med AF125(N) forårsaket ikke inn- lysende bivirkninger i noen av dosene ved enten administrasjon av post-skopolamin eller post-saltvann. Det reverserte screeningseksperimentet ved anvendelse av skopolamin som en pre-sjokk behandling og AF125(N) som en post-sjokk behandling tilveiebragte bare en positiv signifikant respons etter en dose: 0,5 mg/kg, i.p. Rotter behandlet med denne dosen utviste lengre retensjonslatenthet sammenlignet med rotter behandlet med saltvann. In addition, AF125(N) (5 mg/kg, i.p) significantly reduced the retention latency of pre-shock saline-treated rats compared to the control group (290.3±52.1 vs 483.6±64.9 sec, p<0.005). Finally, a significant difference was found between the retention latency of rats treated with pre-shock scopolamine/post-shock saline-treated rats and rats treated with pre-shock saline/post-shock saline (141.1±55.5 vs 483.6±64 .9, p<0.001). The treatment with AF125(N) did not cause obvious side effects in any of the doses when administered either post-scopolamine or post-saline. The reverse screening experiment using scopolamine as a pre-shock treatment and AF125(N) as a post-shock treatment provided only one positive significant response after one dose: 0.5 mg/kg, i.p. Rats treated with this dose exhibited longer retention latencies compared to rats treated with saline.

Test 10: Virkninger av AF150 i AF64A- behandlede rotter i et eksempel med passiv unngåelse ( PA). Test 10: Effects of AF150 in AF64A-treated rats in a passive avoidance (PA) paradigm.

Denne dyremodellen etterligner i en viss grad den cholinergiske hypofunksjonen i SDAT (Fisher og Hanin, Ann. Rev. Pharmacol. Toxicol. 26: 161-181, 1986). Fremgangsmåten beskrevet i Fisher et al (J. Pharmacol. Exptl. Therap., 1991 (i trykk) og i Fisher et al (Neurosci. Lett. 102: 325-331, 1989) ble anvendt her. Resultatene er vist i tabell 15. This animal model mimics to some extent the cholinergic hypofunction in SDAT (Fisher and Hanin, Ann. Rev. Pharmacol. Toxicol. 26: 161-181, 1986). The procedure described in Fisher et al (J. Pharmacol. Exptl. Therap., 1991 (in press)) and in Fisher et al (Neurosci. Lett. 102: 325-331, 1989) was used here. The results are shown in Table 15.

Som det fremgår av tabellen var AF150 fordelaktig i denne dyremodellen i alle tre dosene som ble testet, ved i.p. injeksjon. I tillegg forbedret AF150 (i fri baseform) retensjonslatentheten til A64A-behandlede rotter betraktelig når den ble administrert oralt ved 0,2 og 1,0 mg/kg (ikke vist). Det siste funnet angir at forbindelsen blir godt absorbert og er effektiv når den blir administrert oralt ved meget lave doser. De lave effektive dosene i PA-testen er fri for åpenbare bivirkninger. AF150 har dermed en bred sikker-hetsmargin som vist i lærings- og hukommelsestester som PA. As shown in the table, AF150 was beneficial in this animal model at all three doses tested, by i.p. injection. In addition, AF150 (in free base form) significantly improved the retention latency of A64A-treated rats when administered orally at 0.2 and 1.0 mg/kg (not shown). The latest finding indicates that the compound is well absorbed and is effective when administered orally at very low doses. The low effective doses in the PA test are free of obvious side effects. AF150 thus has a wide margin of safety as shown in learning and memory tests such as PA.

Ingen signifikante forskjeller ble funnet blandt de forskjellige dyregruppene som ble testet i den opprinnelige latent-hetstesten og den opprinnelige latentheten varierte fra 20 og 31 sekunder. I alle eksperimenter som anvender AF150 ble forbindelsen som fri base løst opp i 10 mM fosfatbuffer med pH 7,35. No significant differences were found among the different groups of animals tested in the initial latency test and the initial latency ranged from 20 and 31 seconds. In all experiments using AF150, the compound was dissolved as free base in 10 mM phosphate buffer at pH 7.35.

Merknader til tabell 15 Notes to table 15

Signifikant interaksjon når F(2,54)=6,33, p<0,005. Ved analysering av foregående data ifølge hovedkontrastene til Scheffe ble følgende signifikante resultater funnet: Significant interaction reaches F(2,54)=6.33, p<0.005. When analyzing the previous data according to Scheffe's main contrasts, the following significant results were found:

(p<0,005) AF150 (0,1 mg/kg) vs. AF64A-buffer (p<0.005) AF150 (0.1 mg/kg) vs. AF64A buffer

(p<0,025) A64A-AF150(0,2 mg/kg) vs. AF64A-buffer (p<0.025) A64A-AF150(0.2 mg/kg) vs. AF64A buffer

(p<0,001) A64A-AF150(1,0 mg/kg) vs. AF64A-buffer (p<0.001) A64A-AF150(1.0 mg/kg) vs. AF64A buffer

(p<0,05) A64A-AF150(1,0 mg/kg) vs. AF64A-AF150(0,2 mg/kg) (p<0.05) A64A-AF150(1.0 mg/kg) vs. AF64A-AF150(0.2 mg/kg)

(p<0,05) Saltvannsbuffer vs. AF64A-buffer (p<0,005) saltvannsbuffer vs. AF64A-AF150(1,0 mg/kg) (p<0.05) Saline buffer vs. AF64A buffer (p<0.005) saline buffer vs. AF64A-AF150(1.0 mg/kg)

(p<0,025) saltannsbuffer vs. saltvanns-AF150(1,0 mg/kg) (p<0.025) saline buffer vs. saline AF150(1.0 mg/kg)

Test 11: Virkninger av AF125 og AF150 i AF64A- behandlede rotter i et eksempel på 8- arm radial labvring ( RAM) Test 11: Effects of AF125 and AF150 in AF64A-treated rats in an example of 8-arm radial paw wringing (RAM)

Denne dyremodellen etterligner den cholinergiske hypofunksjonen og kognitive dysfunksjonen i SDAT (Fisher og Hanin, loe eit; Fisher et al, Neurosci. Lett. 102: 325-331, 1989); fremgangsmåten beskrevet i sistnevnte publikasjon ble anvendt her. This animal model mimics the cholinergic hypofunction and cognitive dysfunction in SDAT (Fisher and Hanin, loe eit; Fisher et al, Neurosci. Lett. 102: 325-331, 1989); the method described in the latter publication was used here.

DEL A - AF125 PART A - AF125

Den potensielle virkningen av AF125 i reverserende hukom-melsessvikt ble vurdert på yteevnen av AF64A-injiserte modne rotter i RAM. The potential effect of AF125 in reversing amnesia was assessed on the performance of AF64A-injected mature rats in the RAM.

Fremgangsmåter Procedures

a) Individer a) Individuals

Førtiåtte modne hanrotter (11-12 måneder ble anvendt i denne Forty-eight mature male rats (11-12 months) were used in this

studien. De ble injisert icv med AF64A (3 nmol/2 ul/side) 8 måneder tidligere i en alder av tre måneder. En uke før adferdstestingen ble rottene overført til individuelle bur og de fikk ikke mat før de nådde 90* av deres vekt ved fri mattilgang (rottene hadde adgang til vann). Rommet var opplyst 12 timer per dag (6:00 til 18:00) og sesjoner med adferdstesting ble utført i løpet av morgenene. Etter oppnåelse av 90* av vekten ved fri mattilførsel mottok rottene omtrent fire matpelleter per dag (Altromin, 15 g) for å redusere rottenes vekt ytterligere. To dager før adferdstestingen ble rottene matet med presisjonspelletter (Bioserv Inc.) som senere ble anvendt for forsterking i labyrinten. the study. They were injected icv with AF64A (3 nmol/2 ul/side) 8 months earlier at three months of age. One week before the behavioral testing, the rats were transferred to individual cages and they were not fed until they reached 90* of their weight with free food access (the rats had access to water). The room was illuminated 12 hours per day (6:00 a.m. to 6:00 p.m.) and behavioral testing sessions were conducted during the mornings. After reaching 90* of the free food weight, the rats received approximately four food pellets per day (Altromin, 15 g) to further reduce the rats' weight. Two days before the behavioral testing, the rats were fed precision pellets (Bioserv Inc.) which were later used for reinforcement in the maze.

b) Apparatur b) Apparatus

Adferdstester ble utført i en forhøyet (70 cm) 8-arm Behavioral tests were performed in an elevated (70 cm) 8-arm

radiallabyrint fremstilt av PVC. Armene (75 cm lange og 10 cmbrede) gikk ut i fra en oktagonal sentralarena (40 cm vidde). I enden av hver arm var en selv-mater plassert (45 mg pellet-dispensermodell 8000 (Lafayette Instrument Company). radial labyrinth made of PVC. The arms (75 cm long and 10 cm wide) went out from an octagonal central arena (40 cm width). At the end of each arm was a self-feeder (45 mg pellet dispenser model 8000 (Lafayette Instrument Company).

c) Adferdstesting c) Behavioral testing

1) Foropplæring 1) Pre-training

Før den virkelige testen ble påbegynt ble rottene gjort kjent med RAM. Pellettene ble fordelt i hele labyrintområdet. Rottene ble plassert 1 midten, en ad gangen, alltid plassert i samme retning, og det ble tillatt at de løp fra arm til arm helt til de hadde hvert innom alle armene eller helt til 10 minutter hadde forløpt. Foropplæringen varte i to uker (5 dager per uke). Before the actual test began, the rats were familiarized with the RAM. The pellets were distributed throughout the maze area. The rats were placed in the middle, one at a time, always placed in the same direction, and they were allowed to run from arm to arm until they had visited all the arms or until 10 minutes had elapsed. The preliminary training lasted two weeks (5 days per week).

2) Opplæring 2) Training

På grunn av størrelsen på batchen (48 rotter) ble eksperimentet utført i to faser. Tolv AF64A-lnjiserte rotter og 12 saltvannsinjiserte rotter deltok i hver fase. Rottene ble tilfeldig inndelt i de forskjellige fasene. Rottene i hver fase ble videre delt inn i to undergrupper, medikamentbehand-lede og kontroller. Hver opplæringsdag ble hver rotte plassert i midten 30 minutter etter injeksjon av enten AF125 (0,5 mg/kg oppløsning i saltvann, i.p.) eller saltvann (1 mg/kg, i.p.). Rottene kunne løpe fra arm til arm helt til åtte pelleter ble samlet eller helt til 15 minutter var gått. For hver rotte ble riktig valg, antall feil og totaltid til de fem opplæringsdagene gruppert i en blokk. Riktige valg, antall feil og totaltid ble analysert ved hjelp av en toveis ANOVA (2x2) (Interjeksjon-AF64A/saltvann og Behandling-AF125 0,5 mg/kg/saltvann). Due to the size of the batch (48 rats), the experiment was conducted in two phases. Twelve AF64A-injected rats and 12 saline-injected rats participated in each phase. The rats were randomly divided into the different phases. The rats in each phase were further divided into two subgroups, drug-treated and controls. On each training day, each rat was placed in the center 30 min after injection of either AF125 (0.5 mg/kg solution in saline, i.p.) or saline (1 mg/kg, i.p.). The rats could run from arm to arm until eight pellets were collected or until 15 minutes had passed. For each rat, correct choice, number of errors and total time to the five training days were grouped into a block. Correct choices, number of errors and total time were analyzed using a two-way ANOVA (2x2) (Injection-AF64A/saline and Treatment-AF125 0.5 mg/kg/saline).

Riktige valg: En signifikant forskjell ble funnet i det gjenommsnittlige antallet av riktige valg fra de første åtte entreene mellom yteevnen til AF64A-injiserte rotter (6,0±0,-24) og til saltvanns-injiserte rotter (6,8±0,15) (F(l/36)=9,29, p<0,005). I tillegg ble en betraktelig interaksjon funnet mellom injeksjon og behandling (F(l/36)=6,35, p<0,025). Scheffes tester viste at AF125 forbedret yteevnen til AF64A-injiserte rotter (6,53±0,36) sammenlignet med yttevnen til rotter behandlet saltvann (5,49±0,26), (p<0,025). Ingen signifikant forskjell ble funnet mellom yteevnen til AF64A-injiserte rotter behandlet med AF125 og den til rotter injisert med saltvann behandlet med saltvann. Correct choices: A significant difference was found in the average number of correct choices from the first eight entrances between the performance of AF64A-injected rats (6.0±0.-24) and that of saline-injected rats (6.8±0, 15) (F(l/36)=9.29, p<0.005). In addition, a significant interaction was found between injection and treatment (F(l/36)=6.35, p<0.025). Scheffe's tests showed that AF125 improved the performance of AF64A-injected rats (6.53±0.36) compared to the performance of saline-treated rats (5.49±0.26), (p<0.025). No significant difference was found between the performance of AF64A-injected rats treated with AF125 and that of saline-treated rats injected with saline.

Antall feil: AF64A-injiserte rotter gjorde betraktelig flere feil (7,69±1,1) enn saltvanns-injiserte rotter (3,5±0,59) (F=(l/36)=10,11, p<0,001). AF125 behandling hadde ingen virkning på denne parameteren. Number of errors: AF64A-injected rats made significantly more errors (7.69±1.1) than saline-injected rats (3.5±0.59) (F=(l/36)=10.11, p<0.001 ). AF125 treatment had no effect on this parameter.

Totaltid: Ingen signifikant forskjell ble funnet mellom noen av gruppene i måling av totaltiden. Total time: No significant difference was found between any of the groups in measuring the total time.

Kroppsvekt: Sammenligning av gjennomsnittlig vekt til rottene før adferdstestingen ved hjelp av en t-test viste en total signifikant forskjell (t=(38 )=4,05, p<0,001) mellom AF64A-injiserte rotter (489,5 g) og saltvannsinjiserte rotter (579 g). Virkningen av AF125 på kroppsvektene ble ikke testet på grunn av at rottene ikke fikk mat. Body weight: Comparison of the mean weight of the rats before the behavioral testing using a t-test showed an overall significant difference (t=(38 )=4.05, p<0.001) between AF64A-injected rats (489.5 g) and saline-injected rats (579 g). The effect of AF125 on body weights was not tested because the rats were deprived of food.

Bivirkninger: Dosen på 0,5 mg/kg som ble anvendt i denne studien forårsaket mindre bivirkninger enn de høyere dosene (1 og 3 mg/kg) som ble anvendt i MWM eksperimentet. Bare to saltvanns-injiserte rotter behandlet med AF125 hadde diare. Andre bivirkninger ble ikke funnet. Side effects: The dose of 0.5 mg/kg used in this study caused less side effects than the higher doses (1 and 3 mg/kg) used in the MWM experiment. Only two saline-injected rats treated with AF125 had diarrhea. No other side effects were found.

KONKLUSJONER CONCLUSIONS

1. AF64A-injiserte rotter viste en betraktelig reduksjon i yteevnen som var uttrykt i begge parametrene: antall riktige valg av de første åtte entreene og antall feil. 1. AF64A-injected rats showed a significant reduction in performance as expressed in both parameters: the number of correct choices of the first eight entrances and the number of errors.

2. AF125 (0,5 mg/kg, i.p.) forbedret yteevnen til AF64A-injiserte rotter betraktelig. Dette resultatet ble bare illustrert av parameteren for riktig ut fra de første åtte entreene. 2. AF125 (0.5 mg/kg, i.p.) significantly improved the performance of AF64A-injected rats. This result was only illustrated by the parameter for correct from the first eight entries.

3. Bivirkninger til test-forbindelsen AF125 var minimale sannsynligvis på grunn av den lave dosen 0,5 mg/kg sammenlignet med den høyere dosene (1 og 3 mg/kg) anvendt i MWM-eksperimentet. 3. Side effects of the test compound AF125 were minimal probably due to the low dose of 0.5 mg/kg compared to the higher doses (1 and 3 mg/kg) used in the MWM experiment.

DEL B - AF150 PART B - AF150

Saltvanns- og A64A-forbehandlete rotter (3 nmol/2 jjl/side, icv) ble anvendt 1 disse eksperimentene, 2,5 måneder etter skaden. Eksperimentet ble utført over en tre-ukers periode. I løpet av den første uken ble rottene trenet til å finne matpelleter i alle 8 armene av labyrinten. Etter at dette var innlært ble rottene opplært ved anvendelse av forsinkel-sesprosedyrer. I løpet av en pre-forsinkelsessesjon var fire av armene i labyrinten lukkede og rottene samlet opp matpelletene fra de gjenværende fire åpne armene. I løpet av denne perioden ble hukommelsesfeilene redusert. Etter en forsinkelse på to timer ble rottene returnert til labyrinten. Alle armene til labyrinten var nå åpne, men dette gjaldt bare 4 av disse. De som var lukkede i løpet av pre-utset-telsessesjonen ble tilsatt lokkemat. Rottene måtte samle matpelletene uten å gå inn i noen på forhånd besøkte armer både i løpet av pre-forsinkelsen eller post-forsinkelsessesjonen. Etter oppnåelse av et grunnlinjenivå ble rottene testet for deres yteevne i løpet av deres tredje eksperi-mentuke der enten 10 mM fosfatbuffer (pH 7,3), eller AF150 (0,07 eller 1,0 mg/kg fri base løst opp i 10 mM fosfat buffer, pH 7,3), ble administrert i.p, rett etter pre-forsinkelsessesjonen, en gang per dag i 5 dager. Resultatene ble oppført ifølge uken (II eller III) og er vist i tabell 16. Saline and A64A-pretreated rats (3 nmol/2 µl/side, icv) were used in these experiments, 2.5 months post-injury. The experiment was conducted over a three-week period. During the first week, the rats were trained to find food pellets in all 8 arms of the maze. After this was learned, the rats were trained using delay procedures. During a pre-delay session, four of the arms of the maze were closed and the rats collected the food pellets from the remaining four open arms. During this period, the memory errors were reduced. After a two-hour delay, the rats were returned to the maze. All the arms of the maze were now open, but this only applied to 4 of them. Those that were closed during the pre-delay session were provided with bait. The rats had to collect the food pellets without entering any previously visited arms during either the pre-delay or the post-delay session. After achieving a baseline level, the rats were tested for their performance during their third experimental week in which either 10 mM phosphate buffer (pH 7.3), or AF150 (0.07 or 1.0 mg/kg free base dissolved in 10 mM phosphate buffer, pH 7.3), was administered i.p., immediately after the pre-delay session, once per day for 5 days. The results were listed according to the week (II or III) and are shown in table 16.

Gjeldende hukommelsesfell økte i løpet av pre-forsinkelsessesjonen i gruppen av AF64A + bufferbehandlede rotter; og det ser ut som om når læringsprosessen går fremover blir rottene mere forvirrede kanskje på grunn av at en tidligere erfaring ikke letter, men interfererer med den neste. AF150 som testede doser (0,07 eller 1,0 mg/kg, i.p) var betraktelig fordelaktig når det gjelder konsolidering av den arbeidende hukommelsen (bare i pre-forsinkelsessesjonen) til AF64A-behandlede rotter; og den lavere dosen på 0,07 mg/kg, I.p. er noe bedre enn den høyere testede dosen. Den fordelaktige virkningen av AF150 i dette eksperimentet er forhindring av svekkelse av AF64A-behandlede rotter istedenfor forbedring. AF150 hadde ingen forbedrende virkning på gjeldende hukommel-sesfeil i løpet av postforsinkelsessesjonen til tross for at feilene også økte i løpet av den perioden. Grunnen for denne virkningen kan være: (a) en pre-forsinkelsessesjon er enklere enn post-forsinkelsessesjonen og krever derfor mindre kognitiv evne og er lettere å forbedre; (b) AF150 ble administrert etter preforsinkelsessesjonen og forbedrer dermed konsolidasjonen av hukommelsessporene til de fire første entreene. Det er mulig at denne postadministrasjonen av medikamentet ikke hadde noen virkning på post-forsinkelsessesjonen, dvs. på læringen av de andre fire entreene, som kan være en annen kognitiv prosess. Current memory traps increased during the pre-delay session in the group of AF64A + buffer-treated rats; and it appears that as the learning process progresses the rats become more confused perhaps because a previous experience does not facilitate but interferes with the next one. AF150 at tested doses (0.07 or 1.0 mg/kg, i.p) was significantly beneficial in consolidating the working memory (only in the pre-delay session) of AF64A-treated rats; and the lower dose of 0.07 mg/kg, I.p. is somewhat better than the higher tested dose. The beneficial effect of AF150 in this experiment is prevention of impairment of AF64A-treated rats rather than improvement. AF150 had no ameliorative effect on current memory errors during the post-delay session despite the fact that errors also increased during that period. The reason for this effect may be: (a) a pre-delay session is easier than the post-delay session and therefore requires less cognitive ability and is easier to improve; (b) AF150 was administered after the predelay session and thus improves the consolidation of the memory traces of the first four entrances. It is possible that this post-administration of the drug had no effect on the post-delay session, ie on the learning of the other four entries, which may be another cognitive process.

Disse resultatene, sammen med resultatene av AF150 i PA-testen indikerer at denne forbindelsen er en meget potent kognitiv aktivator, overraskende mere potent enn AF102B. AF150 kan derfor være spesielt lovende for kontroll av SDAT. These results, together with the results of AF150 in the PA test indicate that this compound is a very potent cognitive activator, surprisingly more potent than AF102B. AF150 may therefore be particularly promising for controlling SDAT.

Test 12: Virkninger av AF151 i AF64A- behandlede rotter i et eksempel på Morris vannlabyrint ( MWM). Test 12: Effects of AF151 in AF64A-treated rats in an example Morris water maze (MWM).

Denne dyremodellen som etterligner den cholinergiske hypofunksjonen og kognitive svekkelser i SDAT ble anvendt som beskrevet i Fisher et al (J. Pharmacol. Exptl. Therap, 1991, i trykk). This animal model that mimics the cholinergic hypofunction and cognitive impairments in SDAT was used as described in Fisher et al (J. Pharmacol. Exptl. Therap, 1991, in press).

Rottene ble injisert med AF64A (3 nmol/2 ul/side, icv) eller saltvann (2 ul, icv), i nærvær av fosfatbuffer eller AF151. Resultatene med hensyn på beveget veilengde (cm) til rottene er vist i tabell 17. The rats were injected with AF64A (3 nmol/2 µl/side, icv) or saline (2 µl, icv), in the presence of phosphate buffer or AF151. The results with regard to the moved path length (cm) of the rats are shown in table 17.

AF151 viste ved alle tre doseringsrater en betraktelig doseavhengig fordelaktig virkning ved gjenopprettelse av kognitiv dysfunksjon i A64A-behandlede rotter. AF151 kan dermed være et lovende medikament for behandling av SDAT på grunn av at det er effektiv ved meget lave doser uten å ha synlige bivirkninger. AF151 showed at all three dose rates a significant dose-dependent beneficial effect in restoring cognitive dysfunction in A64A-treated rats. AF151 may thus be a promising drug for the treatment of SDAT because it is effective at very low doses without having visible side effects.

Den statistiske signifikansen til dataene registrert i tabell 17 er som følger. The statistical significance of the data recorded in Table 17 is as follows.

AF151 (1,0 mg/kg, i.p.) vs AF64A + fosfatbuffer: p < 0,01 AF151 (0,3 mg/kg, i.p.) vs AF64A + fosfatbuffer: p < 0,05 AF151 (0,07 mg/kg, i.p.) vs AF64A + fosfatbuffer: p < 0,07. AF151 (1.0 mg/kg, i.p.) vs AF64A + phosphate buffer: p < 0.01 AF151 (0.3 mg/kg, i.p.) vs AF64A + phosphate buffer: p < 0.05 AF151 (0.07 mg/kg , i.p.) vs AF64A + phosphate buffer: p < 0.07.

Anmerkninger til tabell 17: Notes to table 17:

(Jfr. Fisher et al, J. Pharmacol. Exptl. Therap., 1991, i trykk). Opplæringen ble fortsatt i fem påfølgende dager og hver rotte fikk fire forsøk på hver dag og resultatene er uttrykt som blokker (f.eks. fire forsøk/dag). I løpet av forsøkene 1-16 (dagene 1-4, opplæringsstadium) var plattformen beliggende i midten av nord-vest kvadranten av bassenget. I løpet av forsøkene nr. 17, på femte dag, ble plattformen fjernet fra bassenget fullstendig (en overføringstest). I dette forsøket ble rotten plassert i vann i en begrenset periode (60 sek) og det romlige området ble målt. I løpet av forsøkene 18-21 på den femte dagen ble plattformen fjernet til midten av syd-øst kvadranten (en reverserende (motsatt) test). Fire utgangsbeliggenheter ble anvendt: nord, syd, øst eller vest rundt bassengets omkrets. Beliggenhetenes sekvens ble semi-tilfeldig forandret hver dag. AF151 og fosfatbuffer ble administrert 1 gang daglig i fem dager, 30 minutter før testing. Eksperimentet ble utført ved anvendelse av et oppsporingssystem bestående av en bildeanalysator (cis-2) koblet til en mikrocomputer (8 MZHz - IBM AT, Galai Laborato-ries , Ltd.) (Cf. Fisher et al, J. Pharmacol. Exptl. Therap., 1991, in press). Training continued for five consecutive days and each rat received four trials on each day and results are expressed as blocks (eg four trials/day). During trials 1-16 (days 1-4, training stage) the platform was located in the middle of the north-west quadrant of the pool. During trials #17, on the fifth day, the platform was completely removed from the pool (a transfer test). In this experiment, the rat was placed in water for a limited period (60 sec) and the spatial area was measured. During trials 18–21 on the fifth day, the platform was removed to the center of the south-east quadrant (a reversal (opposite) test). Four exit locations were used: north, south, east or west around the perimeter of the pool. The sequence of locations was semi-randomly changed each day. AF151 and phosphate buffer were administered once daily for five days, 30 minutes before testing. The experiment was performed using a tracking system consisting of an image analyzer (cis-2) connected to a microcomputer (8 MZHz - IBM AT, Galai Laborato-ries, Ltd.)

De representative strukturene så som AF150 og AF150(S), i forhold til referanse cholinergiske forbindelser (for eksempel acetylcholin, karbachol, betanechol og nikotin; Mount et al, J. Neurochem. 63, 2065-2073, 1994), viser overraskende neurotrofisk effekt selv uten tilstedeværelse av The representative structures such as AF150 and AF150(S), relative to reference cholinergic compounds (eg, acetylcholine, carbachol, bethanechol and nicotine; Mount et al, J. Neurochem. 63, 2065-2073, 1994), show surprising neurotrophic effects even without the presence of

NGF. NGF.

Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse viser uventet aktivitet ved å være synergistiske med NGF, basisk fibroblast vekstfaktor og K252a (et alkaloid som inhiberer de neurotrofiske effektene til NGF) når det gjelder å øke neuritt utveksten og forsterke sekresjonen av amyloid forløperproteinet (ene) (APP). Denne synergistiske effekten var vist i cellekulturer transfektert med ml muskariniske reseptorer. Det er viktig å nevne at feilmetabolisme av APP kan indusere Alzheimers sykdom (AD), ml agonister som AF150(S), AF151(S), AF150 og AF151 kan ved stimulering av ml muskariniske reseptorer øke spaltningen av APP i midten av dets (3-amyloid region. Denne spaltningen produserer utskilt, ikke-amyoloidogen APP og forhindrer dannelsen av AP peptidet. Denne fordelaktige effekten av AF150(S) var også vist i neuronale primære cellekulturer ved en forsterket sekresjon av APP. The compounds of the present invention show unexpected activity by being synergistic with NGF, basic fibroblast growth factor and K252a (an alkaloid that inhibits the neurotrophic effects of NGF) in increasing neurite outgrowth and enhancing the secretion of the amyloid precursor protein(s) (APP). This synergistic effect was shown in cell cultures transfected with ml muscarinic receptors. It is important to mention that incorrect metabolism of APP can induce Alzheimer's disease (AD), ml agonists such as AF150(S), AF151(S), AF150 and AF151 can, by stimulating ml muscarinic receptors, increase the cleavage of APP in its middle (3 -amyloid region. This cleavage produces secreted, non-amyloidogenic APP and prevents the formation of the AP peptide. This beneficial effect of AF150(S) was also shown in neuronal primary cell cultures by an enhanced secretion of APP.

Kronisk administrering i apolipoprotein av AF150(S) ble overraskende gjenopprettet til normale manglende mus gjenkjennende dysfunksjoner, hjerne cholinergisk hypofunksjon som vist ved biokjemiske parametere i hjernen så som: acetylcholinesterase, cholinacetyltransferase og ml muskarinisk reseptorbinding og overfosforylert tauprotein i området med tau (ikke i C- og N-terminalene, men i mikrotuble bindende domene til tau. Dette siste funnet er overraskende på grunn av at det indikerer at AF150(S) fremmer bindingen av tau til tubulin (A. Fisher, D. Michelson, submitted to J. Neuroscience). Chronic administration in apolipoprotein of AF150(S) surprisingly restored to normal missing mice recognition dysfunctions, brain cholinergic hypofunction as shown by brain biochemical parameters such as: acetylcholinesterase, choline acetyltransferase and ml muscarinic receptor binding and overphosphorylated tau protein in the area of tau (not in C - and N-termini, but in the microtubule binding domain of tau. This last finding is surprising because it indicates that AF150(S) promotes the binding of tau to tubulin (A. Fisher, D. Michelson, submitted to J. Neuroscience ).

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen The compounds according to the invention

Nedenfor følger detaljerte og mer spesifikke data. Below follows detailed and more specific data.

TOKSIKOLOGISK/FARMAKOLOGISK OPPSUMMERING AV AF150(S) TOXICOLOGICAL/PHARMACOLOGICAL SUMMARY OF AF150(S)

Farmakologiske aspekter til AF150(S) in vitro: Pharmacological aspects of AF150(S) in vitro:

AF150(S): Farmakologi; farmakokinetikk & toksikologi AF150(S): Pharmacology; pharmacokinetics & toxicology

Claims (6)

1. Analogifremgangsmåte for fremstilling av terapeutiske aktive forbindelser med generelle formler (I) og (II) 1. Analogous process for the preparation of therapeutically active compounds of general formulas (I) and (II) inkludert enantiomerer, racemater og syreaddisjons- og kvaternære salter derav, hvor formelen (I) 0 er ( CE2) m eller C(CH3)2koblet til en av l',4'- eller 1',5'-posisjonene i den seks-leddete ringen, hvor m er 1, 2 eller 3, og i formel (II) er Q to hydrogenatomer, (CH2)m eller C(CH3)2 hvori m er 1, 2 eller 3 og n og p er hver uavhengig 0, 1,2 eller 3, med den forutsetningen at n + p = 1-3, r<0>er hydrogen, metyl eller hydroksyl, delen including enantiomers, racemates and acid addition and quaternary salts thereof, wherein the formula (I) 0 is ( CE2 ) m or C(CH3 ) 2 attached to one of the 1',4' or 1',5' positions in the six-membered ring, where m is 1, 2 or 3, and in formula (II) Q is two hydrogen atoms, (CH2)m or C(CH3)2 wherein m is 1, 2 or 3 and n and p are each independently 0, 1,2 or 3, with the the assumption that n + p = 1-3, r<0>is hydrogen, methyl or hydroxyl, the part angir en hvilken som helst av følgende: indicates any of the following: segment med en 4-spiro substituert 1,3-oksazolin, segment with a 4-spiro substituted 1,3-oxazoline, segment av en 5-spiro substituert 1,3-oksazolin, segment of a 5-spiro substituted 1,3-oxazoline, segment av en 4-spiro substituert 1,3-tiazolin eller segment av en 5-spiro substituert 1,3-tiazolin; R blir valgt fra hydrogen, NH2, NH-C-j^-alkyl, H{ C1_ b-alk<y>l)2. C<-j>^-alkyl,<C>2_6-alkenyl, C2_6_alkynyl, C3_7-cykloalkyl, C^.^-alkyl substituert med 1-6 halogenatomer, hydroksy-<C>1_6-alkyl, C^^-alkoksy,<C>1_6-alkyltio, C1_ f}-alkoksy-C-j^-alkyl, karboksy-C-j^-alkyl, (Cj^-a<l>koks<y>)-karbonyl-Ci.^-alkyl, amino-C-j^-alkyl, mono-(Cj.^-<a>lkyl)-amino-C-j^-alkyl), di-(C^_£,-alkyl iamino-C^.^-alkyl, 2-okso-pyrrolidin-l-yl-metyl, aryl, diarylmetylol og C^.^-alkyl substituert med en eller to arylgrupper, R' blir uavhengig valgt fra gruppen hvorfra R blir valgt og C^_£,-alkanoyl og arylkarbonyl; og aryl angir usubstituert fenyl eller fenyl substituert med 1-3 substituenter valgt fra halogen, C^_^-alkyl, Ci_fc-alkoksy og CF3, utsatt for forutsetningene (i), (ii), (iii), (iv) og (v), dvs.: (i) i formel II, når Q er to hydrogenatomer, n=p=l, R° er hydrogen, R er NH2og R' er metyl, da er delen segment of a 4-spiro substituted 1,3-thiazoline or segment of a 5-spiro substituted 1,3-thiazoline; R is selected from hydrogen, NH 2 , NH-C-j-alkyl, H{C 1- b -alk<y>1) 2 . C<-j>^-alkyl, <C>2-6-alkenyl, C2-6_alkynyl, C3-7-cycloalkyl, C^-^-alkyl substituted with 1-6 halogen atoms, hydroxy-<C>1-6-alkyl, C^^-alkoxy, <C>1_6-alkylthio, C1_f}-Alkoxy-C-j^-alkyl, carboxy-C-j^-alkyl, (Cj^-a<l>coco<y>)-carbonyl-Ci-j-alkyl, amino-C-j ^-alkyl, mono-(Cj,^-<a>alkyl)-amino-C-j^-alkyl), di-(C^_£,-alkyl iamino-C^,^-alkyl, 2-oxo-pyrrolidine- 1-ylmethyl, aryl, diarylmethylol and C1-4-alkyl substituted with one or two aryl groups, R' is independently selected from the group from which R is selected and C1-6-alkanoyl and arylcarbonyl; and aryl denotes unsubstituted phenyl or phenyl substituted with 1-3 substituents selected from halogen, C^_^-alkyl, C1_fc-alkoxy and CF3, subjected to the conditions (i), (ii), (iii), (iv) and (v), i.e. : (i) in formula II, when Q is two hydrogen atoms, n=p=1, R° is hydrogen, R is NH2 and R' is methyl, then the part forskjellig fra segmentet av en 5-spiro substituert 1-3-oksazolin, (ii) i formel II, når Q er to hydrogenatomer, n=p=l, Ro er hydrogen og R er fenyl, er R' ikke tertiær butyl, (iii) i formel II, når Q er to hydrogenatomer, n=p=l, R° er hydrogen, R er p-klorfenyl og R' er tertbutyl da er delen hverken different from the segment of a 5-spiro substituted 1-3-oxazoline, (ii) in formula II, when Q is two hydrogen atoms, n=p=1, Ro is hydrogen and R is phenyl, R' is not tertiary butyl, ( iii) in formula II, when Q is two hydrogen atoms, n=p=1, R° is hydrogen, R is p-chlorophenyl and R' is tertbutyl then the moiety is neither segmentet av en 4-spiro substituert 1,3-oksazolin eller segment of a 4-spiro substituted 1,3-oxazoline or segmentet av en 5-spiro substituert 1,3-oksazolin, (iv) 1 formel II, når 0 er to hydrogenatomer, n = p = 1, R° er hydrogen, R er 3,5-diklorfenyl og R' er tertiær butyl, da er delen forskjellig fra segmentet av en 5-spiro substituert 1,3-oksazolin, og (v) i formel I, er Q ikke CHg i 1',4'-posisjonen,karakterisert vedat for å fremstille en forbindelse med strukturell formel I blir en forbindelse med generell formel segment of a 5-spiro substituted 1,3-oxazoline, (iv) 1 formula II, when 0 is two hydrogen atoms, n = p = 1, R° is hydrogen, R is 3,5-dichlorophenyl and R' is tertiary butyl, then the moiety is different from the segment of a 5-spiro substituted 1,3-oxazoline, and (v) in formula I, Q is not CHg in the 1',4'-position, characterized in that to prepare a compound of structural formula I becomes a compound of general formula hvor R° og Q er som definert ovenfor, utsatt for oksazolin eller tiazolin ringdannelsesreaksjon ved karbonylgruppen eller epoksidgruppen med generell formel (Ia) eller (Ib) for å produsere en forbindelse med generell formel (I), hvori X, R og Y er som definert ovenfor; og hvori, for å produsere en forbindelse som har den strukturelle formelen II vil en forbindelse som har generell formel wherein R° and Q are as defined above, subjected to oxazoline or thiazoline cyclization reaction at the carbonyl group or epoxide group of general formula (Ia) or (Ib) to produce a compound of general formula (I) wherein X, R and Y are as defined above; and wherein, to produce a compound having the structural formula II will a compound having the general formula hvori R°, R^, Q, n og p er som definert ovenfor, bli utsatt for oksazolin eller tiazolin ringdannelsesreaksjonen ved karbonylgruppen eller epoksidgruppen med generell formel (Ila) eller (Ilb) for å fremstille en forbindelse med formel (II) hvori X, R og Y er som definert ovenfor.wherein R°, R^, Q, n and p are as defined above, be subjected to the oxazoline or thiazoline cyclization reaction at the carbonyl group or the epoxide group of general formula (Ila) or (Ilb) to prepare a compound of formula (II) wherein X , R and Y are as defined above. 2. Analogifremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert vedat forbindelsen med generell formel (Ia) eller (Ib) eller med generell formel (Ila) eller (Ilb) blir innledningsvis omdannnet til en 3-aminometylforbindelse eller 3-hydroksymetylforbindelse med generell formel 2. Analogous method according to claim 1, characterized in that the compound of general formula (Ia) or (Ib) or of general formula (Ila) or (Ilb) is initially converted into a 3-aminomethyl compound or 3-hydroxymethyl compound of general formula før dannelsen av en oksalinforblndelse blir oppnådd.before the formation of an oxaline compound is achieved. 3. Analogifremgangsmåte Ifølge krav 2,karakterisert vedat omdannelse fra en forbindelse med generell formel (Ib) eller (Ilb) blir oppnådd ved omsetning med alkalimetallazid etterfulgt av kontakting med våt, aktiv Raney nikkel.3. Analogous method According to claim 2, characterized in that conversion from a compound of general formula (Ib) or (Ilb) is achieved by reaction with alkali metal azide followed by contacting with wet, active Raney nickel. 4 . Analogifremgangsmåte ifølge krav 2 eller 3,karakterisert vedat når delen angir segmentet av en 4-spiro substituert 1,3-oksazolin eller 4. Analogy method according to claim 2 or 3, characterized in that when part denotes the segment of a 4-spiro substituted 1,3-oxazoline or segmentet av en 5-spiro substituert 1,3-oksazolin, blir 3-aminometylforbindelsen eller 3-hydroksymetylforbindelsen kondensert med en karboksylsyre RCOOH eller en amidat med formel RC(:NH)-0-alkyl, hvori R er som definert ovenfor i krav 1 eller med cyanogenbromid når R = NH2og når delen angir segmentet av en 5-spiro substituert 1,3-oksazolin eller tiazolin, eller segmentet av en 4- spiro substituert 1,3-oksazolin eller tiazolin, blir 3-aminometylforbindelsen eller 3-hydroksymetylforbindelsen kondensert med en syreanhydrid (RCOjgOGg det resulterende reaksjonsproduktet blir omsatt med P2X5 , hvor X er 0 eller S.segment of a 5-spiro substituted 1,3-oxazoline, the 3-aminomethyl compound or the 3-hydroxymethyl compound is condensed with a carboxylic acid RCOOH or an amidate of formula RC(:NH)-0-alkyl, in which R is as defined above in claim 1 or with cyanogen bromide when R = NH2 and when part indicates the segment of a 5-spiro substituted 1,3-oxazoline or thiazoline, or the segment of a 4- spiro substituted 1,3-oxazoline or thiazoline, the 3-aminomethyl compound or 3-hydroxymethyl compound is condensed with an acid anhydride (RCOjgOGg the resulting reaction product is reacted with P2X5 , where X is 0 or S. 5 . Analogifremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av de foregående kravene,karakterisert vedat hver av symbolene i formlene (I) og (II) har de samme be-tydningene som definert i krav 1, i det delen angir segmentet av en 4-spiro substituert 1,3-oksazolin eller segmentet av en 5-spiro substituert 1,3-oksazolin, og R er som definert i krav 1 med den unntagelsen at den ikke kan være C-^^-alkoksy eller C^.^-alkyltlo.5 . Analogy method according to any one of the preceding claims, characterized in that each of the symbols in the formulas (I) and (II) have the same meanings as defined in claim 1, in that part indicates the segment of a 4-spiro substituted 1,3-oxazoline or the segment of a 5-spiro substituted 1,3-oxazoline, and R is as defined in claim 1 with the exception that it cannot be C 1-3 -alkyl or C 1-3 -alkyl. 6. Analogifremgangsmåte ifølge krav 5,karakterisert vedat den blir utført for å produsere en forbindelse valgt fra gruppen bestående av: 2-aminospiro (1,3-oksazolin-5,3')quinuklidin, 2-metylspiro(1,3-oksazolin-5,3')quinuklidin, 2-etylspiro(1,3-oksazolin-5,3')quinuklidin, 2-fenylspiro(1,3-oksazolin-5,3')quinuklidin, l-metylpiperidin-4-spiro-4'-(2'-metyl-1',3'-oksazolin), 1- metylpiperidin-4-spiro-4'-(2'-etyl-1',3 *-oksazolin), 2- metylspiro(1,3-tiazolin-5,4')-l'-metylpiperidin, 2-metylspiro(1,3-oksazolin-5,4')-l'-metylpiperidin, inkludert enantiomerer, racemater og syreaddisjons- og kvaternære salter derav.6. Analogous process according to claim 5, characterized in that it is carried out to produce a compound selected from the group consisting of: 2-aminospiro (1,3-oxazoline-5,3')quinuclidine, 2-methylspiro (1,3-oxazoline-5, 3')quinuclidine, 2-ethylspiro(1,3-oxazoline-5,3')quinuclidine, 2-phenylspiro(1,3-oxazoline-5,3')quinuclidine, 1-methylpiperidine-4-spiro-4'- (2'-methyl-1',3'-oxazoline), 1- methylpiperidine-4-spiro-4'-(2'-ethyl-1',3*-oxazoline), 2- methylspiro(1,3-thiazoline -5,4')-1'-methylpiperidine, 2-methylspiro(1,3-oxazoline-5,4')-1'-methylpiperidine, including enantiomers, racemates and acid addition and quaternary salts thereof.
NO912865A 1991-07-22 1991-07-22 Anology method for the preparation of therapeutically active heterocyclic compounds NO304522B1 (en)

Priority Applications (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
NO912865A NO304522B1 (en) 1991-07-22 1991-07-22 Anology method for the preparation of therapeutically active heterocyclic compounds

Applications Claiming Priority (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
NO912865A NO304522B1 (en) 1991-07-22 1991-07-22 Anology method for the preparation of therapeutically active heterocyclic compounds

Publications (3)

Publication Number Publication Date
NO912865D0 NO912865D0 (en) 1991-07-22
NO912865L NO912865L (en) 1993-01-25
NO304522B1 true NO304522B1 (en) 1999-01-04

Family

ID=19894323

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO912865A NO304522B1 (en) 1991-07-22 1991-07-22 Anology method for the preparation of therapeutically active heterocyclic compounds

Country Status (1)

Country Link
NO (1) NO304522B1 (en)

Also Published As

Publication number Publication date
NO912865D0 (en) 1991-07-22
NO912865L (en) 1993-01-25

Similar Documents

Publication Publication Date Title
RU2129555C1 (en) Five-membered rings-containing spirocompounds, pharmaceutical composition
US5852029A (en) Aza spiro compounds acting on the cholinergic system with muscarinic agonist activity
EP1638935A1 (en) Nk1 antagonist
EP0445731B1 (en) Azabicyclo and azacyclo oxime and amine cholinergic agents and pharmaceutically acceptable salts thereof
CA2039826C (en) Spiro bridged and unbridged heterocyclic compounds
US6552015B2 (en) Azabicycloalkane derivatives and therapeutic uses thereof
US5407938A (en) Certain 1-methyl-piperidine-4-spiro-4&#39;-(1&#39;-3&#39;-oxazolines) and corresponding -(1&#39;,3&#39; thiazolines)
US5053412A (en) Spiro nitrogen-bridged heterocyclic compounds
RU2573399C2 (en) New octahydrothienoquinoline derivative, pharmaceutical composition containing derivative, and using them
CN113950477B (en) Granulin precursor modulators and methods of use thereof
DE69619259T2 (en) AMIDINE AND ISOTHIOURINE DERIVATIVES AS INHIBITORS OF THE NITROGEN OXIDE SYNTHASE
NO304522B1 (en) Anology method for the preparation of therapeutically active heterocyclic compounds
AU3500399A (en) Spiro(piperidine-4,1&#39;-pyrrolo(3,4-c)pyrrole)
KR100222238B1 (en) Spiro bridged and unbridged heterocyclic compounds
SI9300331A (en) Azabicyclo and azabicycloalkyldien hydroxylamines
TW201312B (en) Spiro bridged and unbridged heterocyclic compounds
US20050137225A1 (en) Aza-bridged bicyclic amine derivatives for use as novel cholinergic receptor ligands
US20220411367A1 (en) Arylmethylene heterocyclic compounds as kv1.3 potassium shaker channel blockers
CA2146000A1 (en) 3,3-disubstituted tri-and tetracyclic indolin-2-ones useful for the treatment of cognitive disorders

Legal Events

Date Code Title Description
MM1K Lapsed by not paying the annual fees