NO304249B1 - Apparat og fremgangsmÕte for detektering av seismiske b°lger i et borehull - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører apparater og frem-gangsmåter i forbindelse med geofysiske undersøkelser.

Nedhulls-detektorer for seismiske bølger er vel kjent in-nenfor teknikkens stilling. Et typisk tidligere kjent verktøy innbefatter følgende elementer i et eneste hus: følere, f.eks. geofoner, som omformer mekaniske vibrasjo-ner til elektriske signaler, tilhørende elektronikk, en tvinge som fastholder verktøyet til borehullsveggen, samt en motor som påvirker tvingen. Disse nedhulls-detektorer er store med lengder så lange som 6 fot (1,8 m) og vekter så tunge som 160 pund (72,6 kg). De har ofte kapasitet til å fastspennes i hull med diametre fra 5 tommer (12,7 cm) til over 1 fot (30,5 cm).

Under innsamlingen av seismiske data blir detektoren senket ned i en brønn og fastspent ved en ønsket dybde. Det fremskaffes seismiske bølger ved hjelp av vanlige kilder, samtidig som bølgene detekteres ved hjelp av verktøyet. Verktøyet blir deretter senket til en ny dybde, og prosessen blir gjentatt. Ved de mest vanlige konfigurasjoner kan data opptegnes bare ved hjelp av en detektorenhet ved én dybde om gangen. Nylig er det blitt fremskaffet nye verktøy som kan opptegne data samtidig fra en flerhet av detektorer som er låst ved forskjellige dybder, slik dette er omtalt i EP publikasjon 0 210 925. Dette tidligere kjente verktøy omfatter en seismisk detektor og en magne-tisk tvinge i en åpen kurvbærer som kan festes til en kabel som forbinder en flerhet av slike innretninger i et sett eller en gruppe. Størrelsen av detektorene er imidlertid fremdeles en begrensende faktor hva angår plassbe-hov for disse.

Den store størrelse av tidligere kjente detektorer begren-ser også frekvensene for de seismiske signaler som kan opptegnes. Tidligere kjente nedhulls-detektorer er begrenset av interne mekaniske resonanser hos verktøyet og av den kraft med hvilken verktøyet blir fastspent til borehull sveggen . Resonanser som skyldes ettergivenheten hos verktøyskroppen kan forstyrre opptegningen av de seismiske signaler. Jo større verktøyet er, jo lavere blir resonans frekvens ene, og jo større blir forstyrrelsene. I forbindelse med en dårlig fastspenning vil detektoren følge bevegelsen av borehullsveggen for lave frekvenser, men vil ikke koble til veggen ved høyere frekvenser. Det er kjent at en bedre kobling med en resulterende detektering av høyere frekvenser oppnås med et større forhold mellom fastspenningskraft og vekt, hva angår verktøyet. Typiske frekvensdetekteringsgrenser for tidligere kjente geofoner er 200 - 300 Hz.

Det foreligger en flerhet av anvendelser, f.eks. slike som er omtalt i US patentskrift 4 214 226 (Narasimhan et al.), som krever høyfrekvens-data (1000 Hz) opptegnet ved mange forskjellige dybder i brønnen. Tidligere kjente verktøyer er ikke adekvate hva angår opptegning av høyere frekvenser av de grunner som er omtalt ovenfor.

For å opptegne denne type data under en minimal tidsperio-de, er det videre viktig at dataene samtidig opptegnes ved en flerhet av dybder ved hjelp av flere detektorer i brøn-nen. Det foreligger også en anvendelse som er omtalt i NO patentsøknad 904722 (Krohn) som krever en flerhet av detektorer som er avstandsorientert med to fots avstand i brønnen. Disse tidligere kjente verktøyer er altfor lange til å kunne ha en senteravstand på to fot. Disse anvendelser innbefatter operasjoner i jevne brønn-borehull, som imidlertid ofte er foret. Kapasiteten for opptegning av data ved et stort område av borehulls-diametere ved hjelp av en eneste verktøyskonfigurasjon, vil således ikke være påkrevet.

I NO 172776, svarende til US 4 862 425, omtales det et system for avføling av seismiske bølger, omfattende en hovedsonde og en flerhet av satelittsonder. Hovedsonden omfatter følere og en hydraulisk enhet som driver jacker for styring av to mobile armer for forankring av sonden mot borehul1sveggen. Satelittsondene er ikke forsynt med hydrauliske jacker og er ikke forbundet med den hydrauliske enhet hos hovedsonden. Forankringskraften for satelittsondene blir fremskaffet ved hjelp av en fjær som blir hydraulisk utløst, hvilket tillater at fjærens kraft vil kunne virke på forankringsarmen. Denne hydraulisk ut-løsning skyldes påvirkning av en ventil som reruter flui-dumtrykket i borehullet for å frigjøre den komprimerte fjær, siden det ikke forekommer noe hydraulisk kraft som er tilgjengelig for satelittsondene.

Denne publikasjon gir imidlertid ingen anvisning på at den hydraulisk trykk-kilde skal være avsondret fra alle sonder, enn si at den annet vil det hydrauliske trykk-kilde skal tilføre hydraulisk fastspenningskraft til alle sonder.

Disse aspekter blir ivaretatt ifølge den foreliggende oppfinnelse, hvilket resulterer i de følgende fordeler i forhold til det system som er omtalt i NO 172776.

For det første, fordi forankringsarmene blir drevet av hyraulisk trykk, vil systemet eller apparatet ifølge den foreliggende oppfinnelse tillate et høyere forhold mellom forankringskraft og sondevekt for alle sonder, hvilket innebærer at apparatet på pålitelig måte vil opptegne seismiske signaler av høyere frekvens enn tidligere mulig.

For det annet, fordi det ikke er omtalt noe organ for re-komprimering av fjæren og tilbaketrekning av armén, synes det som systemet omtalt i NO 172776 ikke kan forflyttes til en lavere dybde når det først er blitt utløst. Dette vil også innebære ytterligere begrensninger på forankringskraften for det system som er omtalt i NO 172776 fordi det må trekkes tilbake fra borehullet mot forank-ringskraf ten hos de utvidete fjærer i satelittsondene. Armene på alle sonder i henhold til den foreliggende oppfinnelse vil reagere med fjerning av det hydrauliske trykk.

Således vil den foreliggende oppfinnelse på en fordelak-tig måte tillate forflytning av apparatet til forskjellige dybder i borehullet fordi forankringskraften bare forekommer når systemet blir satt under trykk. Sluttelig vil forankringssystemet ved satelittsondene omtalt i NO 172776 bare bli funksjonsdyktige under nærværet av et forhåndsbestemt ytre hydraulisk trykk. Apparatet ifølge den foreliggende oppfinnelse er ikke avhengig av noe ytre trykk for å kunne operere.

I henhold til oppfinnelsen sett fra én synsvinkel, er det fremskaffet et apparat for detektering av seismiske bølger i et borehull, av den art som er angitt i den innledende del av det vedføyde patentkrav 1, og som erkarakterisertved de trekk som er angitt i den karakteriserende del av patentkrav 1.

Ved utførelsen av en utførelsesform for den foreliggende oppfinnelse er det hensiktsmssig at små, lette fleksibelt tilkoblede fastspenningsdetektorenheter blir fastspent til et brønn-borehull med en stor kraft. Den lille størrelse og lave vekt av hver detektorenhet oppnår man ved fjerning av apparatet som driver fastspenningsinnretningen fra enheten. Man kan da oppnå et stort forhold mellom kraft og vekt, ved bruk av hydraulisk påvirkede låsearmer som er plassert på detektorenheten. Det store forhold mellom kraft og vekt tillater detektorenheten å bli presset tett mot brønn-borehullet, og således fjerne problemene som tidligere fastspenningsdetektorenheter er beheftet med, i forbindelse med hvilke høyfrekvenssignalene ikke vil kunne opptegnes på grunn av dårlig fastspente detektorenheter. Videre vil den lille størrelse av detektorenheten tillate senteravstander så korte som to fot, hvilket fjerner et annet problem som tidligere kjente verktøyer er beheftet med.

I henhold til oppfinnelsen, sett fra en annen synsvinkel, er det fremskaffet en fremgangsmåte for detektering av seismiske bølger i et borehull, av den art som er angitt i den innledende del av det vedføyde patentkrav 16, og som er kjennetegnet ved de trekk som er angitt i den karakteriserende del av dette patentkrav.

For bedre forståelse av den foreliggende oppfinnelse skal det nå henvises, som et eksempel, til de vedføyde tegnin-ger . Figur 1 er et skjematisk riss som viser en utførelsesform for oppfinnelsen under bruk i et brønn-borehull. Figur 2 er et tverrsnitt gjennom en konstruksjon for fastspenningsdetektorenhetene ifølge figur 1. Figur 3 er et tverrsnitt gjennom en fastspenningsdetektorenhet tatt etter linjen A-A på figur 2. Figur 4 er et snitt gjennom en fastspenningsdetektorenhet tatt etter linjen B-B på figur 2. Figur 5 er et skjematisk riss av fastspenningsdetektoren-heten fastspent til et brønn-borehull. Figur 6 er et grunnriss av figur 5, sett nedover langs brønn-borehullet. Figur 7 er en opptegning av vertikal bevegelse utført med et tidligere kjent verktøy. Figur 8 er en opptegning av amplitudespekteret for datene vist på figur 7. Figur 9 er en opptegning av vertikal bevegelse med en ut-førelsesform ifølge den foreliggende oppfinnelse. Figur 10 er en opptegning av amplitudespekteret for de da-ta som er vist på figur 9.

Komponentene i et nedhulls-verktøy 30 som utgjør en utfø-relsesform for den foreliggende oppfinnelse, er vist på figur 1. De forskjellige komponenter ved en foretrukken utførelsesform for verktøyet innbefatter et digitalise-rings-og elektronikk-hylster eller digitaliserer 1, en flerhet av fastspenningsdetektorenheter 2, samt en nedhulls hydraulisk pumpe 3. De forskjellige komponenter kan anordnes i forskjellige rekkefølger. Digitalisereren 1 kan benyttes som et middel til å behandle signaler fra detektorenhetene 2. Detektorenhetene 2 kan hver for seg omfatte minst en geofon som er innelukket i et lett hus. Hver detektorenhet 2 innbefatter en arm 4 som presser enheten mot en borehullsvegg 5. En hydraulisk pumpe 3 til-fører hydraulisk trykk for påvirkning av armer 4 i detektorenheten 2. Fleksible kabler 6 er plassert mellom detektorenhetene 2 og bærer en påkjenningsdel, elektriske tråder for hver av geofonene, samt en hydraulisk slange. Fordi kabelen ikke er stiv, kan ikke signaler mekanisk passere mellom fastspenningsenhetene 2, og innblanding med signalene vil man derfor unngå. Toppen av digitalisereren er fastgjort til en standard wiretråd 7 for kommunikasjon til overflaten.

Ved en annen utførelsesform for oppfinnelsen kan hydraulisk trykk genereres ved overflaten og overføres til fastspenningsdetektorenhetene ved hjelp av en vanlig kabel 7 som løper fra overflaten til bunnen av verktøyet, hvilket innbefatter en hydraulisk line i tillegg til elektriske tråder. Alternativt kan en hydraulisk line være ført se-parat fra standard-trådlinen 7. Det må utvises forsiktig-het med hensyn til rengjøring av den hydrauliske line for fjerning av all luft. Linen er forbundet med en pumpe ved overflaten. Det trykk som utøves av pumpen, kan overføres nedover i hullet ved hjelp av den hydrauliske line for påvirkning av fastspenningsarmene 4, for derved å fastspenne detektorenhetene til brønn-borehullet. Denne linje må væ-re i stand til motstå differensialtrykket mellom toppen og bunnen av brønnen. Følgelig er denne fremgangsmåte gene-relt begrenset til grunne dyp mindre enn 2000 fot (609,6

m) .

Ved enda en utførelsesform for oppfinnelsen kan organer

for behandling av signaler fra detekteringsenhetene omfatte en spesiell line i stedet for en digitaliseringsenhet. Linen kan omfatte en påkjenningsdel for understøttelse av verktøyet, et par tråder for hver detektor for overføring av de elektriske signaler fra detektoren til overflaten, samt tråder for tilførsel av kraft til nedhulls-elektronikk. De signaler som blir mottatt ved overflaten, blir digitalisert og lagret under bruk av vanlige metoder. Dersom det benyttes flere enn tre detektorer, kan linen trenge å utføres på en spesiell måte, fordi standard tråd-liner bare inneholder syv ledere.

Tverrsnitt av de enkelte fastspenningsdetektorenheter 2 er anskueliggjort på figurene 2-4. Huset 8 for detektorenheten er fortrinnsvis fremstilt av titan eller andre lette materialer. Endestykker 9 og 10 på detektorenheten 2 omfatter elektriske koblingsstykker 11 og hydrauliske koblingsstykker 12. En port 13 er uttatt gjennom hoveddelen av detektorenheten 2 for gjennomføring av hydraulisk trykk til de andre enheter via den hydrauliske slange. En lig-nende port 31 som er plassert ut av.planet for tegningen, virker som en passasjevei for de elektriske tråder. Kob-lingsstykket 11 er et påkjenningsavsluttet veggstykke ("stress terminated bulk head connector") som er vanlig tilgjengelig innen industrien. En alternativ måte å for-.binde elektriske tråder til de enkelte fastspenningsenheter går ut på å føre elektriske tråder gjennom en port 31 uten å avslutte trådene. Verktøyet og kabelen som omgir trådene, blir overstrømmet med olje, og påkjenningsde-lene for kablene blir fastgjort til verktøyendestykkene.

Det blir benyttet et stempel 14 til å trekke en stang 15 som omfatter tenner 26. Tennene 26 passer sammen med tenner 27 på den arm 16 som vender mot borehul1sveggen. Stangunderstøttende lagre 34 understøtter tannstangen 15 og tillater at denne beveger seg ved anvendelse av hydrau lisk trykk i stempelet 14. Den åpne posisjon 17 er vist på figur 3. Lengden av armen 16 kan varieres for tilpas-ning til borehullsdiameteren. En kryssport 18 tillater at hydraulisk fluidum fremskaffer trykk på stempelet 14 via porten 13. Ettersom trykk blir fremskaffet mot stempelet 14, vil stempelet bevege seg nedover, samtidig som fluidum forskyves fra stempelrommet 32 gjennom belgporten 33 og inn i utjevningsorganer eller utvidelsesbelgen 20. Belgen 20 blir benyttet til å utjevne trykket i stempelrommet 32 med borehullstrykket ved dybden av den individuelle enhet. På grunn av belgen trenger man ikke en annen hydraulisk returline til pumpen for å avdempe det trykk som bevirkes av fluidet som forskyves fra stempelrommet 32. En fjær 19 som er fastgjort mellom stempelet 14 og den nedre ende av stempelrommet 32, kan benyttes for tilbakeføring av armen 16 når trykket på stempelet 14 blir opphevet. En skjær-bolt 21 kan være anordnet for derved å tillate at armen 16 klapper sammen ved utøvelse av en oppoverrettet kraft, dersom det er nødvendig at enheten skal trekkes ut av hullet. Hele stempel- og tannstangsammenstiIlingen kan fjer-nes fra hoveddelen av verktøyet som én del for reparasjon, idet man fjerner endestykket 10 og deretter beveger armen 16 perpendikulært i forhold til enheten 30, slik at armen

16 kommer ut av inngrep.

Slik det også fremgår av figur 2, foreligger det en geo-fonholder 22 som rommer tre geofoner 23. Geofoner 23 kan skaffes i markedet fra Oyo Geospace. I stedet for geofoner 23 kan også akselerometeret benyttes. Geofonene 23 er orientert i tre forskjellige ortogonale retninger. Hver geofon 23 kan festes i en holder 22 med en settskrue, og holderen 22 kan skrues inn i huset 8 for detektorenheten 2 .

For å kunne tilkoble geofonholderen 22 til et borehull for avfølelse av borehullsveggens bevegelse perpendikulært i forhold til armen 16, kan det benyttes vanlige avstandsorganer ("standsoff") som er plassert horisontalt forskutt i forhold til armen 16 for berøring med borehullsveggen, slik dette fremgår av figurene 5 og 6. Fire avstandsorganer 24, av hvilke to ikke er vist, kan festes til huset 8 for detektorenheten 2. Par av avstandsorganer 24 er plassert ved toppen og bunnen av detektorenheten 2, mens avstandsorganer 24 i hvert par kan være plassert under vink-ler på 45 -60°fra det plan som inneholder armen 16. Av-stands stykkene eller avstandsorganene 24 kan inneholde en opphevet avrundet fot 25 som berører borehullsveggen 5, og som tillater at enheten 2 dreier seg under prosessen med å forlenge armen 16.

Ved utøvelse av en utførelsesform for den foreliggende oppfinnelse blir komponenter 1, 2 og 3 først sammenstilt under bruk av forbindelseskabler 6. Sammenstillingen kan festes til en standard trådline 7 og senkes ned i en brønn til en forhåndsbestemt dybde. Signaler blir sendt fra trådlinen 7 gjennom kabler 6 til den hydrauliske pumpe 3 for påvirkning av trykk til den hydrauliske line-forbindende pumpe 3 med fastspenningsdetektorenhetene 2. Ved hver fastspenningsenhet 2 vil det økede trykk på stempelet 14 ved kryssporten 18 bevirke at armen åpner seg, samtidig som det påtrykkes en stor kraft mot borehullsveggen. Kraften mot borehullsveggen vil være avpasset differensialtrykket mellom arbeidssiden av stempelet og stempelrommet, hvilket utjevnes i forhold til borehullstrykket ved utvidelse av belgen 20. Etter at enhetene 2 er fastspent, blir en seismisk kilde påvirket, og et utløsersig-nal blir sendt til digitaliseringsenheten for oppstart av opptegningen av signaler fra geofonene. De digitaliserte opptegninger kan deretter overføres i rekkefølge opp langs trådlinen 7 til et datamaskinsystem ved overflaten for evaluering og lagring. Ytterligere seismiske opptegninger kan deretter utføres, idet man benytter den samme dybdelo-kasjon for verktøyet. For fjerning av verktøyet kan et signal sendes ut for reversering av den hydrauliske pumpes drift. Det negative differensialtrykk ved stemplene 14 i hver fastspenningsenhet 2 og ved fjærene 19 bevirker at armen trekker seg tilbake. Verktøyet kan deretter beveges til en ny lokasjon og fastspennes der, eller det kan fjer-

nes fra borehullet.

Ved et annet aspekt ved den foreliggende oppfinnelse er det fremskaffet en fremgangsmåte som omfatter å fastspenne en flerhet av lette detektorenheter i et borehull med et forhold mellom kraft og vekt som er større enn 8, fortrinnsvis større enn 10, å aktivere en seismisk kilde, samt å opptegne signaler som er forårsaket av en slik seismisk kilde opptil ca. 1000 Hz. Flerheten av de lette fastspenningsenheter kan fastspennes ved dybder fra ca. 2 fot (61 cm) til ca. 25 fot (7,6 m) senteravstand, og mere foretrukket fra dybder fra ca. 2 fot (61 cm) til ca. 5 fot (1,5 m) senteravstand.

En av de primære fordeler i forhold til kjent teknikk går ut på at hver fastspenningsdetektorenhet er liten og lett. Dette oppnår man fordi den hydrauliske trykkgenererings-kilde er blitt fjernet fra detektorenhetshuset. Fordi detektorenhetene er små og lette, vil en flerhet av detektorenheter kunne anordnes i et brønn-borehull og plasseres så nær hverandre som fra ca. 2 fot (61 cm) til ca. 50 fot (15,2 m) fra hverandre, og fortrinnsvis plasseres fra hverandre på en avstand mellom 2 fot (61 cm) og 25 fot (7,6 m). Med verktøyet ifølge den foreliggende oppfinnelse er det mulig å posisjonere detektorene på en avstand fra ca. 2 fot (61 cm) til ca. 5 fot (1,5 m). Dette tillater opptegning av signalene samtidig fra forskjellige dybder. På grunn av den lave vekt hos detektorenhetene vil det også foreligge et høyt forhold mellom fastspenningskraft og vekt, hvilket tillater at enhetene kan holdes sikrere mot brønn-borehullet enn sammenlignet med tidligere kjente fastspenningsenheter. Forhold mellom kraft og vekt som er større enn ca. 8, og fortrinnsvis større enn ca. 10, kan man oppnå ved bruk av den foreliggende oppfinnelse. Dette resultat tillater opptegning av høyere frekvenssignaler uten forstyrrelser fra vibrasjon hos detektorenheten .

Vertikal bevegelse som blir opptegnet med et markedsmessig tilgjengelig verktøy (SIE Geosource SWC-3C) er vist på figur 7. Verktøyet ble fastspent ved en dybde på 400 fot (122 m) i en første brønn. En liten dynamittladning ble avtent ved en dybde på 200 fot (61 m) i en andre brønn tilnærmet 250 fot (76,2 m) fra den første brønn. Dataene er ubestemte, eller ikke vel definerte, og den ubestemte egenskap hos signalet tildekker multippel-hendelser. Amplitudespekteret for dataene vist på figur 7 er anskueliggjort på figur 8. Dette spekter viser en stor amplitude-topp ved 300 Hz, hvilket representerer koblingsresonans. Dataene over 300 Hz er ikke brukbare på grunn av usikker-heter i fasen hos dataene etter en resonans.

Vertikal bevegelse som blir opptegnet med et verktøy som utgjør en utførelsesform for den foreliggende oppfinnelse, er vist på figur 9. Detektorenheten veide ca. 14 pund (6,4 kg) og ble fastspent med en kraft på ca. 2 00 pund (90,7 kg). Opptegnings-konfigurasjonen er den samme som omtalt ovenfor. Dataene viser rene pulser uten uklarhe-ter. Videre vil ankomsten av en andre hendelse kunne identifiseres. Det forekommer ingen store amplitudetopper i amplitudespekteret, slik dette fremgår av figur 10, og amplituden er forholdsvis flat opptil 800 Hz. Utgangen fra dynamittkilden ble funnet å avta ved frevenser over 800 Hz under disse tester, men laboratoriemålinger viser at data kan benyttes opptil 1000 Hz.

Claims (18)

1. Apparat for detektering av seismiske bølger i et borehull, omfattende en flerhet av detektorenheter (2) og fastspenningsorganer (4) for fastspenning av detektorenhetene (2) til veggen i et borehull (5), idet detektorenhetene utgjøres av en flerhet av små, lette, fleksibelt forbundne spenningsdetektorenheter (2), samt omfattende organer (6, 7) innrettet for overføring av signaler fra fastspenningsdetektorenhetene (2) til overflaten av borehullet (5), karakterisert vedat a) hver av detektorenhetene omfatter et hydraulisk på-virkbart fastspenningsorgan ( A)-, samt samvirker med b) en på avstand fra nevnte fastspenningsorgan (4) og nedhulls anordnet hydraulisk trykk-kilde (3, 7) som er innrettet til å påvirke nevnte hydraulisk påvirkbare fastspenningsorgan (4) på hver av nevnte flerhet av fastspenningsdetektorenheter (2), og da via c) lederorganer (6) som forbinder nevnte nedhulls an-ordnede hydrauliske trykk-kilde (3, 7) med nevnte flerhet av fastspenningsdetektorenheter (2), slik at fastspenningsdetektorenhetene (2) kan fastspennes hydraulisk til borehullet (5) med stor kraft ved påvirkning av de hydraulisk påvirkbare fastspenningsorganer (4).

2. Apparat som angitt i krav 1,karakterisert vedat fastspennings-organet (4) omfatter en låsearm (16) som kan bevege seg radialt utover fra borehullsaksen i berøring med borehullsveggen (5), og en hydraulisk stempelenhet (14, 15, 32) som samvirker med låsearmen (16) som omformer hydraulisk trykk fra den hydrauliske trykk-kilde (3, 7) til mekanisk bevegelse for bevegelse av armen (16).

3. Apparat som angitt i krav 1 eller 2,karakterisert vedat forholdet mellom den større kraft og vekten av fastspenningsdetektor-enheten (2) er større enn 8.

4. Apparat som angitt i krav 1, 2 eller 3,karakterisert vedat den hydrauliske trykk-kilde utgjøres av en nedhulls hydraulisk pumpe (3).

5. Apparat som angitt i krav 1, 2 eller 3,karakterisert vedat den hydrauliske trykk-kilde er en kabel (7) som omfatter en hydraulisk line, idet trykket genereres ved overflaten av borehullet (5) .

6. Apparat som angitt i et av de foregående krav,karakterisert vedat fastspennings-detektorenheten (2) omfatter minst en geofon (23) som er innelukket i et lett hus (8).

7. Apparat som angitt i krav 6,karakterisert vedat det hydrauliske trykk i et stempelrom (32) definert ved den hydraulisk stempelenhet (14, 15, 32) utjevnes til et trykk i borehullet som omgir detekteringsenhetene (2) ved hjelp av utjevningsorganer (20).

8. Apparat som angitt i krav 7,karakterisert vedat utjevningsorganene omfatter en utvidbar belg (20) som er plassert i hver detektorenhet (2) .

9. Apparat som angitt i et av de foregående krav,karakterisert vedat det ytterligere omfatter organer for behandling av signalene fra fastspenningsdetektorenhetene (2).

10. Apparat som angitt i krav 9,karakterisert vedat organene for behandling av signalene fra fastspenningsdetektorenhetene (2) omfatter en digitaliseringsenhet.

11. Apparat som angitt i krav 1, karakterisert vedat organene for behandling av signaler fra fastspenningsdetektorenhetene (2) omfatter en spesiell line omfattende en påkjenningsdel for understøttelse av apparatet, samt et par tråder for hver detektor for overføring av elektriske signaler fra detektoren til overflaten av borehullet.

12. Apparat som angitt i et av de foregående krav,karakterisert vedat fastspenningsdetektorenhetene (2) er anordnet på avstand ved forskjellige dybder i et brønn-borehull (5) for samtidig opptegning av signaler fra fastspenningsdetektorenhetene (2) ved nevnte forskjellige dybder.

13. Apparat som angitt i krav 12,karakterisert vedat de forskjellige dybder er anordnet fra 2 fot (60 cm) til 50 fot (15,2 m) fra hverandre.

14. Apparat som angitt i krav 13,karakterisert vedat de forskjellige dybder er anordnet på avstand fra hverandre fra 2 fot (60 cm) til 25 fot (7,6 m) .

15. Apparat som angitt i et av de foregående krav,karakterisert vedat lederorganene (6) omfatter en eneste hydraulisk slange.

16. Fremgangsmåte for detektering av seismiske bølger i et borehull, idet det benyttes en flerhet av detektorenheter (2) og fastspenningsorganer (4) for fastspenning av detektorenhetene (2) til veggen av et borehull (5), idet detektorenhetene utgjøres av en flerhet av små, lette, fleksibelt forbundne fastspenningsdetektorenheter (2), og idet det benyttes organer (6, 7) innrettet for overføring av signaler fra fastspenningsdetektorenhetene (2) til overflaten av borehullet (5),karakterisert vedat fremgangsmåten ytterligere omfatter bruken av: a) en på avstand fra nevnte fastspenningsorgan (4) nedhulls anordnet hydraulisk trykk-kilde (3, 7) som er innrettet til å påvirke nevnte hydraulisk påvirkede fastspenningsorgan (4) på hver av nevnte flerhet av fastspenningsdetektorenheter (2), og da via b) lederorganer (6) som forbinder nevnte nedhulls an-ordnede hydrauliske trykk-kilde (3, 7) med nevnte flerhet av fastspenningsdetektorenheter (2), slik at fastspenningsdetektorenhetene (2) kan fastspennes hydraulisk til borehullet (5) med stor kraft ved påvirkning av de hydraulisk påvirkbare fastspenningsorganer (4).

17. Fremgangsmåte for detektering av seismiske bølger i et borehull, som angitt i krav 16,karakterisert vedat den omfatter: a) å fastspenne en flerhet av detektorenheter (2) i nevnte borehull (5) med et forhold mellom kraft og vekt større enn ca. 8, b) å aktivere en seismisk kilde, og c) å opptegne signaler opptil ca. 1000 Hz fremskaffet ved detektorenhetene som reaksjon på påvirkningen av de seismiske kilder.

18. Fremgangsmåte som angitt i krav 16 eller 17,karakterisert vedat detektorenhetene i nevnte borehull (5) er anordnet på avstand fra hverandre ved dybder fra ca. 2 fot (60 cm) til ca. 25 fot (7,6 m).