NO301148B1 - Fremgangsmåte for fremstilling av spröytbare blandinger for jordbruksformål og anvendelse av slike blandinger - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for dannelse av en fortynnet, på blader sprøytbar blanding og anvendelse derav for å forbedre den systemiske aktiviteten til de små dråper i en slik påsprøytet blanding som befinner seg på bladene.

Det er vanlig praksis å fremstille en sprøytbar blanding av den aktive ingrediensen ved at denne dispergeres eller oppløses i vann til et konsentrat som inneholder den aktive ingrediensen. Videre kan blandingen tilsettes forskjellige andre hjelpemidler, og enkelte av disse kan også være i det opprinnelige konsentratet. Andre kan tilsettes det sprøytbare preparatet.

Det er spesielt kjent at man kan tilsette hjelpemidler som endrer kontakten mellom forstøvningsdråpene og bladene og som samtidig endrer forstøvningens natur og forstøvnings-mønsteret som oppnås med den sprøytbare sammensetningen.

F.eks. er det kjent at et nærvær av et emulgeringsmiddel eller en kombinasjon av en olje og et emulgeringsmiddel kan frembringe forønskede forandringer i kontakten mellom de påsprøytede dråpene og bladene. Det er således mulig å bedre fuktingen og derved bedre gjennomtrengningen av bladets voks-belegg ved å bruke et emulgeringsmiddel eller en olje sammen med et emulgeringsmiddel.

Det har vært foreslått å tilsette meget lavmolekylære sterkt anioniske polymerer som en krystallisasjonsinhibitor, i en spesiell herbicid blanding i US patent 4.126.443. Det har også vært mer generelle forslag om å tilsette høymolekylære polymerer. Disse polymere materialer har vært tilsatt for å øke størrelsen på de påsprøytede dråpene for derved å redusere fordampningen og avdriften av dråpene, foruten at man endrer og reduserer påsprøytningsvinkelen. Videre har det vist seg at en slik polymer i oppløsningen har en tendens til å virke som et klebemiddel, slik at man fremmer adhesjonen av den aktive ingrediensen til bladene, og får en forbedret virkningsgrad selv om det regner raskt etter påsprøytning. De materialer eller blandinger som har vært foreslått i praksis, har vanligvis vært såkalte revers-faseemulsjoner, og et typisk eksempel er angitt i kanadisk patent 1.023.2 64. Slike blandinger og materialer er nå kommersielt tilgjengelige under navnet Nalcotrol fra Nalco Chemical Company og Bandrift fra Allied Colloids Limited.

Til tross for disse forslag i litteraturen og kommersielt tilgjengelighet av egnede blandinger, har det vist seg at det har vært liten anvendelse av produkter såsom Nalcotrol og Bandrift. Årsaken til dette synes å være at brukeren ikke synes å ha tilstrekkelig økonomisk fordel ved å bruke midlene. En av årsakene er sannsynligvis at brukeren ikke synes at materialene ga noen betydelig fordel med hensyn til til-festning eller andre egenskaper etter kontakten mellom for-støvningsdråpene og bladene, og fordi det er vanlig ikke å sprøyte når vinden er så sterk at man ville ha en eventuell fordel ved å ha en hemmer for avdrift av dråpene. Den større dråpestørrelsen som også er nødvendig når man skal redusere avdriften av dråpene, synes også ha gitt en forventning om en redusert dekning og derfor også redusert aktivitet.

Det synes også å være en viss bekymring med hensyn til at polymeren kan påvirke den systemiske aktiviteten for den aktive ingrediensen. I J Environ Sei Health, volum B25(3), 1990, sidene 309 til 332 (publisert etter prioritetsdatoen for den foreliggende søknad), har således Sundaram rapportert undersøkelser som angår effekten av Nalcotrol med hensyn til biotilgjengelighet av glyfosat i laboratorieforsøk på frø-planter av osp (Populus Tremula). Han utførte undersøkelser med hensyn til små forskjeller i de sub-letale effekter av slike preparater, og konkluderte at det var ingen signifikant forskjell med hensyn til absorpsjon og translokasjonsmønstrene og vekstparametrene mellom planter som var behandlet med glyfosat alene og planter behandlet med glyfosat kombinert med Nalcotrol.

Når man fremstiller en sprøytbar blanding av en aktiv ingrediens såsom glyfosat (som er vannoppløselig) og en revers-fasepolymerisk dispersjon, har standard praksis vært først å fortynne eller dispergere den aktive ingrediensen i vann slik at man får fremstilt en sprøytbar blanding, hvoretter denne har vært tilsatt revers-fasepolymeren. Dette er f.eks. beskrevet på side 20 linje 5 i kanadisk patent 1023264.

Foreliggende oppfinnelse er basert på den overraskende oppdagelse at når man studerer en rekke forskjellige planter, er det en generell forbedring med hensyn til systemisk aktivitet når forstøvningsdråpene som kontakter bladene inneholder en oppløsning av visse polymerer i tillegg til en oppløsning eller emulsjon av den systemiske aktive ingrediensen. Man har således oppdaget at det er en betydelig forbedring når man inkorporerer slike polymerer og utfører sprøy-tingen under i alt vesentlig statiske luftbetingelser, noe som generelt har vært ansett å ikke gi noen effekt eller verdi når man tilsetter en avdriftsinhibitor såsom Bandrift eller Nalcotrol.

Nærmere bestemt har man oppdaget at ved å tilsette polymeroppløsningen til de forstøvede dråpene på bladene er det mulig med mange forskjellige typer planter å oppnå den samme systemiske aktivitet i nærvær av polymeren som det man oppådde med langt høyere konsentrasjon av den aktive ingrediensen i fravær av polymeren. Det er i visse tilfeller mulig å halvere konsentrasjonen av den aktive ingrediensen og samtidig oppnå en systemisk letal effekt på substratet.

Det synes som at nærværet av den oppløste polymeren resulterer i en akselerert transport og translokasjon av den aktive ingrediensen inn i bladet og derved videre inn i plantene, noe som gir en betydelig forbedring med hensyn til letale effekter på planten. Således kan man oppnå en betydelig translokasjon i løpet av 45 min. etter påsprøytning. Det synes som regnmotsand eller tilfestningsegenskaper for den påsprøytede sammensetningen er irrelevant med hensyn til denne effekt, ettersom fordelen er påvist både når det opptrer regn og når det er oppholdsvær.

Det er velkjent at vannoppløselige polymerer har en tendens til å være vanskelige å aktivere, dvs. de er vanskelige å få over i en form som gjør at de forblir i en stabil likevekt i den vandige oppløsningen, hvori de er oppløst. Hvis disse polymerer er lineære og oppløselige, så vil denne stabile likevektsformen være en virkelig oppløsning, men hvis polymeren er svakt tverrbundet så vil denne formen kunne involvere dannelsen av stabile emulsjoner av sterkt svellede individuelle vandige polymerpartikler som er i likevekt med den vandige fasen. Polymeren må være fullt ut aktivert hvis man skal oppnå den ønskede forbedringen med hensyn til systemisk aktivitet.

Typiske fremgangsmåter hvor man bruker produkter såsom Nalcotrol og Bandrift vil normalt ikke ha resultert i denne fulle aktivering. F.eks. vil den normale revers-fasepolymeriske sammensetningen bare bli rørt forsiktig inn i påsprøyt-ningsoppløsningen (som allerede inneholder den aktive ingrediensen såsom angitt i kanadisk patent 1023264) like før sprø-yting, og man tok ingen spesielle forholdsregler med hensyn til å sikre en total homogenisering og fullaktivering av polymerpartiklene. I mange tilfeller ville også aktiveringen være hemmet p.g.a. det faktum av at den aktive ingrediensen allerede er jevnt fordelt i hele den vandige sprøytbare sammensetningen, og denne aktive ingrediensen ville i mange tilfeller påvirke aktiveringen av polymeren.

F.eks. vil blandingene av glyfosat og Nalcotrol beskrevet etter prioritetsdatoen for nevnte søknad, av Sundaram være utført på vanlig måte, dvs. å oppløse glyfosat i vann og så tilsette Nalcotrol og deretter utføre sprøytingen. Glyfosatet er imidlertid en vandig elektrolytt, og dette vil ha en tendens til å hemme aktiveringen av polymerpartiklene, som ifølge Sundaram (side 311) tilveiebringer en tverrbundet polymerkjede av en uspesifisert polyvinylpolymer.

Den innledningsvis angitte fremgangsmåte er særpreget ved tilveiebringelse av en revers emulsjon i olje av en vann-løselig akrylamidpolymer, dispergering av denne emulsjon i en vandig fase og med en kombinasjon av olje-i-vann-emulgator og blande-betingelser hvorved det dannes en emulsjon av oljen som har en på vektbasis gjennomsnittlig partikkelstørrelse under

25 iim i en løsning av polymeren, og innføring av den bladsystemiske aktive bestanddel i den vandige fase, og derved dannelse av en fortynnet, sprøytbar blanding inneholdende den aktive bestanddel og en løsning av polymeren med oljen emulgert deri, med en på vektbasis gjennomsnittlig partikkelstør-relse på under 25 /an.

Denne teknikk muliggjør en optimal aktivering av polymeren, og dette kan synliggjøres ved at partiklene av den inerte oljen er meget små. Dette er signifikant fordi en meget liten og relativt jevn partikkelstørrelse indikerer at det har skjedd en jevn fordeling av den reverserte fasepolymeriske sammensetningen i den vandige fasen av den sprøytbare blandingen eller sammensetningen, og en slik meget jevn fordeling vil uunngåelig ha gitt en i alt vesentlig fullaktivering av polymeren.

En slik blanding eller sammensetning vil best fremstilles ved at man fordeler revers-fasepolymeren i vannet før man tilsetter den aktive ingrediensen. Dette aspekt av oppfinnelsen er imidlertid ikke begrenset til denne tilsetningsrekke-følge, ettersom et forsiktig valg av emulgeringsmidler og blandebetingelser og aktiv ingrediens vil kunne muliggjøre denne enestående partikkelstørrelse (og dermed god aktivering av polymeren), selv når revers-fasesammensetningen tilsettes en på forhånd fremstilt oppløsning eller emulsjon av den aktive ingrediensen.

Det er foretrukket at partikkelstørrelsen på de inerte oljepartiklene er under 20 /im, mest foretrukket under 10 /im. Partikkelstørrelsesfordelingen er fortrinnsvis relativt trang. Det er foretrukket at den tallmidlere partikkelstørrelse er innen 3 0%, fortrinnsvis innen 15% av den vektmidlere partik-kelstørrelsen. Når f.eks. den midlere partikkelstørrelsen (dvs. den vektmidlere partikkelstørrelsen) ligger i området fra 10 til 20 /im, så bør den mediane partikkelstørrelsen (dvs. tallmidlet) være fra 1 /im til 2/im, eller maksimalt 3 /im mindre eller større enn den midlere partikkelstørrelsen.

For å for fremme dannelsen av disse meget små oljepartiklene, og derved en fullaktivering av polymeren, er det ønskelig å øke de selv-emulgerende egenskaper for den reverserte fasedispersjon i vann så vel som at det er ønskelig å kunne emulgere denne blandingen i vann før man tilsetter den aktive ingrediensen. F.eks. vanlig tilsetning av forbindelser eller produkter såsom Bandrift eller Nalcotrol vil typisk gi en oljepartikkelstørrelse fra 50 til 100 fim eller mer, vil man i foreliggende oppfinnelse kunne oppnå en langt mindre par-tikkelstørrelse ved en passende kombinasjon av blande-betingelser og olje-i-vann-emulgeringsmiddel. Hvis f.eks. sammensetningen inneholder et betydelig mer effektivt olje-i-vann-emulgeringssystem enn det som er vanlig, så vil den forønskede partikkelstørrelsen kunne oppnås ved bare å helle blandingen over i vann uten spesiell røring.

De små partiklene av olje synes å gi en ytterligere fordel utover den fordel som oppnås ved at de er forbundet med polymeren som er høyaktivert. Denne fordel synes å oppstå fordi oljepartiklene dekker et langt større overflateareal av bladet enn det man ellers ville kunne dekke med vanlige større oljepartikler. Hvis f.eks. oljepartikkeldiameteren er halv-parten av den vanlige diameter, så gir dette en 8 gangers økning i antall dråper, og hvis diameteren er 1/3 så gir den 27 gangers økning i antall dråper. Dette økende antallet øker også det overflateareal som dekkes av oljedråpene, noe som fremmer inntrengningen gjennom bladets vokslag.

Foreliggende oppfinnelse innbefatter også anvendelsen som nevnt innledningsvis, når man sprøyter planter med en bladsystemisk aktiv ingredienssammensetning, av en i alt vesentlig oppløst polymer i sammensetningen for å øke dennes effektivtet ved kontakt med plantene og/eller en akselererende transport og translokasjon av den aktive ingrediensen inn i bladene og derved inn i planten. Denne effekt har tidligere ikke blitt observert. Særlig anvendes som aktiv bestanddel glyfosat, og spesielt når preparatet brukes på en rekke forskjellige planter. Det er ikke fullt ut klart hvorfor Sundaram ikke observerte denne effekten, men det skyldes antagelig en kombinasjon av faktorer, nemlig ved at han bestemte den sub-letale effekten av sammensetningen, mens den foreliggende oppfinnelse retter seg inn mot en letal effekt (når man bruker et herbicid), og hans doser og spesielle teknikk var derfor utilfredsstillende og utilstrekkelig til å gi letale effekter, foruten at han utførte tester på en enkelt planteart.

Akselereringen med hensyn til transport, translokasjon og forbedret systemisk effekt, og derved generelt forbedret letal herbicidal effekt, oppnås best når polymeren er tilsatt den vandige fasen av sprøyteoppløsningen som en revers-fasedispersjon, slik det generelt er beskrevet ovenfor, men kan også oppnås når polymeren tilføres i andre hensiktsmessige og kjente kommersielle former, forutsatt at brukeren sikrer full aktivering av polymeren før man sprøyter sammensetningen på de valgte planter eller substrater.

Systemisk kontroll av planter oppnåes ved at disse på-sprøytes en vandig blanding som er en oppløsning eller dispersjon av en systemisk aktiv ingrediens i en kontinuerlig vandig fase som i alt vesentlig er en oppløsning av en i alt vesentlig vannoppløselig polymer, som fortrinnsvis er tilsatt den vandige fasen som en revers-fasedispersjon på den generelle måte som er beskrevet ovenfor. Ofte vil den aktive ingrediensen være et herbicid, og da drepes plantene. Fortrinnsvis vil det området som sprøytes ha en rekke forskjellige planter, hvorav de fleste fortrinnsvis blir drept ved behandlingen. I andre tilfeller vil man ha et enkelt ugras i et ellers vegetasjonsløst dyrket område eller det er en rekke forskjellige ugras blant mer resistente planter, såsom relativt utvokste trær.

Polymeren som fortrinnsvis er oppløselig i vann, kan være en lineær polymer fremstilt fra en vannoppløselig monomer eller monomerblanding. Det kan imidlertid være at polymeren for observatøren virker som en oppløselig polymer ved at den går over i en i alt vesentlig stabil dispersjon av sterkt svellede polymerpartikler i vann, og at disse partiklene kleber seg til hverandre og derved til bladene ved tørking. Teknisk er imidlertid polymerpartiklene uoppløselige og kan fremstilles ved å tilsette ikke mer enn 30 eller 40 ppm, vanligvis ikke mer enn 10 ppm, av et vanlig polyetylenisk umettet tverrbindingsmiddel, eller et annet tverrbindingsmiddel, sammen med de vannløselige monomerer eller monomer-blandinger som derved polymeriseres slik at man får dannet

partiklene.

Polymerpartiklene kan være ikke-ioniske, kationiske eller anioniske. Når de er anioniske eller kationiske vil monomerene vanligvis være en blanding av ikke-ioniske monomerer og en kationisk eller anionisk monomer. Monoraerene er vanligvis etylenisk umettede monomerer som kan være allyl- eller vinyl-monomerer. Man kan også bruke blandinger av oppløselige og uoppløselige monomerer, forutsatt at blandingen er vann-oppløselig, men vanligvis vil monomerene alle være vann-oppløselige.

Den foretrukne ikke-ioniske monomeren er akrylamid, men man kan også bruke vanlige ikke-ioniske akryliske eller ally-liske monomerer forutsatt at de har tilstrekkelig oppløselig-het. Egnede kationiske monomerer innbefatter dialkylamino-alkyl -(meth)akrylater og -(meth)akrylamider. Egnede anioniske monomerer innbefatter etylenisk umettede sulfoniske monomerer såsom 2-akrylamidometylpropansulfonat og karboksy-liske monomerer såsom (meth)akrylsyre.

Foretrukne polymerer er polymerer av akrylamid. Vanligvis vil fra 51 til 100 vekt-%, ofte fra 80 til 100 vekt-% av monomeren være akrylamid og hvor resten er én eller flere andre monomerer som vanligvis er anioniske eller kationiske.

De foretrukne polymerer er i alt vesentlig ikke-ioniske, fordi slike polymerer vanligvis er mer forenelige med en rekke forskjellige ioniske og ikke-ioniske aktive ingredienser og overflateaktive midler, og fordi at de gir en lavere viskositet i sprøyteoppløsningen enn man ville få med ioniske polymerer i samme dose. Det er således mulig å tilsette mer ikke-ionisk polymer før viskositetsøkningen blir et problem. De foretrukne polymerer er fremstilt av fra 97-100% akrylkamid og 3-0% natriumakrylat (pr. vekt).

Man kan imidlertid også bruke polymerer som har et høyere innhold av natriumakrylat eller andre anioniske grupper, f.eks. optil 10% eller endog 20%. Det er signifikant at slike polymerer ville vært foretrukket for dråpeavdriftsadditiver slik de brukes i Nalcotrol ettersom det høyere anioniske innholdet vil øke viskositeten og derved redusere avdriften av dråpene. I foreliggende oppfinnelse vil imidlertid en større forandring med hensyn til viskositet og avdrift være unødven-dig, ja ofte uønsket egenskap, og derfor er det foretrukket å bruke nesten bare ikke-ioniske polymerer.

En annen gruppe egende polymerer er kationiske polymerer, f.eks. fremstilt fra 60 til 99 vekt-%, ofte fra 70 til 90 vekt-% av akrylamid, hvor resten er kationisk monomer, f.eks. enhver av de kationiske monomerer som er angitt ovenfor.

De polymerer som brukes i foreliggende oppfinnelsen kan ha en rekke forskjellige molekylvekter. Det er imidlertid i foreliggende oppfinnelse foretrukket å bruke polymerer som er normale, dvs. at de har en viskositet slik at de påvirker dråpeavdriften og dråpenes egenskaper som et resultat av deres viskositet, og vil således ha en relativt høy molekylvekt, dvs. i praksis betyr dette at denne intriniske viskositeten vanligvis er over 3 dl/g, ofte over 4 dl/g, f.eks. fra 7 til 15 dl/g. Man kan imidlertid også bruke høyere intriniske viskositeter.

Når polymeren tilsettes en reversert fasedispersjon så ligger ofte vektforholdet polymer til olje i området fra 1:0,7 til 1:4, ofte omkring 1:1,5 til 1:3, og mengden av olj e-i-vannemulgeringsmidlet er ofte i området fra 2 til 5% basert på olje og polymer.

Størrelsen på polymerpartiklene i den reverserte fasedispersjonen bør være slik at minst 90% er under 3 /im, og

dannelsen av disse små partiklene fremmes ved å tilsette i den reverserte fasepolymerisasjonsblandingen et vanlig kjent vann-i-olje-emulgeringsmiddel (typisk med HLB 3-7), såsom sorbitan-mono-oleat, vanligvis i en mengde fra 1-5%. Stabilitet på

dispersjonen under og etter polymerisering vil ofte kunne bedres ved å tilsette fra 1-5% av en amfipatisk polymerisk stabilisator såsom en 2:1-kopolymer av cetostearylmetakrylat:metakrylsyre.

Revers-fasepolymerisering kan startes og utføres på vanlig kjent måte slik at man får fremstilt en reversert fasedispersjon av vandige polymerpartikler dispergert i en inert olje.

Vannmengden i dispersjonen er vanligvis fra 1:2 til 1:0,5 deler pr. del polymer. Dispersjonen kan brukes som sådan, men det er foretrukket at den dehydreres ved azeotropisk destilla-sjon på vanlig kjent måte inntil den er i alt vesentlig tørr.

Olje-i-vann-emulgeringsmiddel, typisk med en HLB over 7, må være tilstede for å fremme fordelingen av den reverserte fasedispersjonen i vann og for å fremme aktivering av polymeren. Midlet kan tilsettes revers-fasedispersjonen eller kan tilsettes separat. Hvis polymeren er tilsatt i en form slik at den ikke allerede er blandet med passende emulgeringsmiddel for å fremme fordelingen av polymer og/eller den aktive ingrediensen i den sprøytbare sammensetningen eller blandingen og/eller for å fukte bladene, så kan slike emulgeringsmidler tilsettes separat på kjent måte.

Den inerte oljen i revers-fasedispersjonen kan være ethvert av kjente vannublandbare, ikke-vandige oppløsningsmid-ler som hensiktsmessig kan brukes som den kontinuerlige fasen i revers-fasepolymerdispersjonen.

Den systemiske aktive ingrediensen som tilsettes kan være et plantevekstfremmende middel (såsom et gjødningsstoff), en plantevekstregulator eller et pesticid, f .eks. et insekticid eller fungicid, eller fortrinnsvis et herbicid. Det er foretrukket at det er oppløselig i vann, og er fortrinnsvis glyfosat (generelt som et vannoppløselig salt), eller som et kalium, natrium eller amin eller på annen måte vannoppløselig salt av hormonherbicider såsom 2,4-D, eller CMPP eller MCPA.

Vannuoppløselige aktive ingredienser som kan brukes innbefatter Bromoyxnil, Ioxynil og Pentanochlor. Det kan enkelte ganger være hensiktsmessig å tilsette en uoppløselig aktiv ingrediens som en oppløsning i oljefasen av revers-fasedispersjonen av polymer. Det kan da være hensiktsmessig å inkorporere den aktive ingrediensen som en oppløsning i olje som er blandbar med den inerte oljen i den reverserte fasedispersjonen.

Hvis den aktive ingrediensen tilføres separat, kan dette gjøres i enhver hensiktsmessig form, f.eks. som vandige op-pløsninger, vannoppløselige pulvere eller granulater, emul-gerbare konsentrater, olje-i-vannemulsjoner o.s.v..

Blandingen kan tilveiebringes som et konsentrat, og man kan da fremstille et landbruksmessig sprøytepreparat som beskrevet ovenfor ved fortynning med vann. Konsentratet kan innbefatte den foliære eller bladaktive ingrediensen, men ofte vil denne ingrediensen kunne tilsettes separat.

Konsentratet er fortrinnsvis selv-emulgerende i vann ved 20°C, og fortrinnsvis ved lavere temperaturer såsom 10°C eller endog ved 5°C, slik at man kan oppnå den forønskede lille partikkelstørrelsen meget lett ved å tilsette konsentratet til vann uten spesielle blandekrav og fortrinnsvis spontant. Den blanding som utføres er fortrinnsvis av den type som vanligvis brukes for fremstilling av sprøytbare blandinger, slik at man sikrer en jevn fordeling av konsentratet i fortynningsvannet.

Mengden av aktiv ingrediens i konsentratet på tørrvekts-basis er vanligvis fra 20 til 60% (fortrinnsvis 20 til 40%) polymer, 35-70% (fortrinnsvis 50-75%) olje og fra 3 til 15%

(fortrinnsvis 5-10%) olje-i-vann-emulgeringsmiddel. Konsentratet tilsettes vanligvis til vann i en mengde på fra 0,01 til 1%, ofte 0,03 til 0,3%, noe som typisk gir en polymer-konsentrasjon på fra 0,005 til 0,1% (ofte 0,01 til 0,05%) og en oljekonsentrasjon fra 0,005 til 0,5% (ofte 0,03 til 0,1%). Mengden av aktiv ingrediens er vanligvis fra 0,1 til 5%, ofte fra 0,3 til 2%.

Polymermengden som brukes er vanligvis minst 25 g, og fortrinnsvis minst 100 g pr. 1.000 1 av den sprøytbare blandingen eller preparatet. Hvis mengden er for høy, vil dette ha en tendens til uakseptabelt å påvirke utsprøytnings-mønsteret, slik at mengden vanligvis ikke er mer enn ca. 250 eller 300 g i 1.000 1.

Mengden aktiv ingrediens vil være avhengig av det som normalt anbefales fra fabrikanten, bortsett fra at man som et resultat av tilsetning av polymeren, så vil mengden vanligvis være fra 50 til 80% av den mengde som normalt anbefales som optimum.

Produktet av oppfinnelsen er spesielt verdifult ved ugrasbehandling av en rekke forskjellige kulturplanter, og dette innbefatter også skogplantinger, opprensing av kornav-linger før innhøsting, opprensing av jorder ved slutten av innhøstningen og ved behandling av voksbelagte varieteter av den type som er vanlig i middelhavsklimaer.

En sprøytbar bladsystemisk herbicid blandning inneholdende glyfosat oppnåes ved at man i vann dispergerer en revers-f asesammensetning inneholdende et vannoppløselig polymerisk materiale dispergert i en inert olje, hvorved sistnevnte emulgeres over i den vandige fasen og dispergerer eller op-pløser det polymeriske materialet i samme, hvoretter man får oppløst glyofosatet i den vandige fasen. Derpå sprøytes den resulterende oppløsningen på de voksende planter som derved drepes.

Skjønt oppfinnelsen er spesielt verdifull i forbindelse med glyfosat og andre vannoppløselige stoffer såsom Mecoprop-P og Clopyralid, så er den også verdifull sammen med uoppløse-lige forbindelser og blandinger såsom Quizalofop-etyl, Fluoxy-pyr, Sethoxydim, Fluazifop-p-Butyl, Fenoxaprop-Ethyl og Metsulfuron-Methyl.

Et viktig aspekt ved oppfinnelsen er at nærværet av polymeren resulterer i at den aktive ingrediensen generelt har et bedre aktivitetsspektrum på en rekke forskjellige planter eller skadeinsekter, men dette garanterer ikke at den vil ha bedre aktivitet på hver eneste individuelle planteart eller skadeinsekt. Skjønt de følgende eksempler viser en total forbedring med hensyn til aktivitetsspektrum på en rekke forskjellige planter, skal det følgelig bemerkes at det er et par isolerte tilfeller hvor aktiviteten er verre med polymeren enn uten, f.eks. i enkelte av prøvene med hassel i eksemplene 2 og 3. Dette endrer imidlertid ikke det faktum at nærværet av polymeren klart gir en fordel i det totale aktivitetsspektrum mot andre planter. Dette resulterer i at oppfinnelsen gir en mulighet for at man ofte kan redusere dosen av den aktive ingrediensen i forhold til de krav som er satt i generell feltbruk.

Det følgende er eksempler.

Eksempel 1

Tre revers-fasedispersjoner A, B og C av ikke-ionisk polyakrylamid ble fremstilt ved revers-faseemulsjons-polymerisering på vanlig måte til en polymer partikkel-størrelse på under 3 /xm. Dispersjon A er en typisk kommersi-ell landbruksmessig klebende sammensetning. Dispersjoner B og C er dispersjoner som egner seg for den foreliggende oppfinnelse, men den økende oljemengden i dispersjon B resulterer i at denne er foretrukket.

Komponent 1 har molekylvekt på ca. 5 millioner.

Komponent 2 er sorbitanmono-oleat.

Komponent 3 er 2:1 kopolymer av cetostearylmetakrylat og metakrylsyre.

Komponent 4 er en blanding av 2 deler nonylfenoletoksylat (5 mol etylenoksyd HLB 10,5) med 1 del C12_15-alkoholetoksylat (4 mol etylenokysd, HLB 9,8).

Komponent 5 er Pale Oil 150.

Sprøytbare oppløsninger ble fremstilt ved forsiktig å blande i 1 liter vann 16 ml av en 480 g/l vandig oppløsning glyfosfat (som aminsalt) og 0,5 ml av dispersjoner A eller C eller 1 ml av dispersjon B.

Blandingene eller sammensetningene ble enten fremstilt ved en "for-tilsetnings"teknikk (dvs. at polymerdisersjonen var oppløst i vannet før man tilsatte glyfosatet) eller ved en "etter-tilsetnings"teknikk, hvor glyfosatet var oppløst før man tilsatte polymeren.

De mediane og midlere oljepartikkelstørrelser (/xm) ble målt for "etter-tilsetning" og "for-tilsetning".

Når dispersjonene ble sprøytet på vegetasjonen var sammensetningene A de minst effektive og sammensetning eller blanding B fremstilt ved for-tilsetning den mest effektive.

Eksempel 2

Vinterbygg (varietet Igri) ble dyrket i komposttrau (10 frø pr. trau) i et drivhus.

Ved 2-bladstrinnet, ble byggplantene sprøytet med sine respektive behandlinger.

Hver behandling ble gjentatt 3 ganger. Behandlingene ble utført ved å bruke en trykksprøyte drevet med propan utstyrt med et roterende belte på hvilket trauene var plassert. Man brukte vannvolum som tilsvarte 500 liter/hektar (51/km 2) ved et trykk på 3,0 bar 83 x 10<5>Pa), gjennom en Lurmark 015 F80

flat viftedyse.

Glyfosfat ble sprøytet i to konsentrater i doser som er kjent for å være sub-letale, både med og uten tilsetningsmiddel D, som er en invers dispersjon inneholdende:

Komponent 2 er et sorbitan-mono-oleat.

Komponent 3 er en 2:1 sampolymer av cetostearylmetakrylat og metakrylsyre.

Komponent 4 er en blanding av 2 deler nonylfenoletoksylat (5 mol etylenoksyd HLB 10,5) med 1 del C12_15<-a>lkoholetoksylat (4 mol etylenoksyd, HLB 9,8) .

Dette produktet ble tilsatt direkte til sprøytetanken i en mengde på 0,1% av utsprøytningsolumet (dette tilsvarer en polymerdose på 0,025%) før man tilsatte glyfosatet.

Enkelte trau ble underkastet et "regnfall", og dette bestod i at trauene ble behandlet med 5 mm vann fra sprøyten, 45 min. før den første behandlingen. Resultatene er angitt i tabell 1, hvor prosentvis gjenvekst er en indikasjon på den vekst man oppnådde etter et spesifikt tidsrom (dag 3 eller dag 13) etter at man hadde kuttet planten ned etter sprøyting. Prosentvis drepte planter er en subjektiv bedømmelse som ble gjort på dag 17 som det antall prosentvise planter som var dødd eller var døende.

Det fremgår at begge dosenivåer av glyfosat i nærvær av tilsetningsmiddel D øker glyfosatets aktivitet, noe som er vist ved reduksjonen i gjenvekst og en økning i antall drepte planter.

I nærvær av regn ble aktiviteten av glyfosat redusert, men nærværet av tilsetningsmiddel D ga imidlertid også her en økende effektivitet for glyfosatet.

Eksempel 13

Glyfosat ble utsprøytet i en dose på 250 g/ha i et sprøytevolum på 150 l/ha. Tilsetningsmiddel D ble inkludert og var tilstede i en mengde på 0,1% av det utsprøytede volum (150 ml/ha) ved at det ble tilsatt vannet før man oppløste glyfosatet.

Området ble sprøytet under overskyet tørt vær ved en temperatur på 17°C. Bladene var fuktige og den relative fuktigheten var 80% og det var oppholdsvær i løpet av de neste 2 timene.

Reduksjon i den grønne plantemassen (%) ble bedømt ca. 1 måned senere, og resultatene er angitt i tabell 2.

Prøveområdet var bevokst med ca. 10 år gamle grantrær, og man kunne ikke se noen skade på disse ved sprøytingen med noen av blandingene eller sammensetningene.

Eksempel 4

Doser og sprøytevolumer var identiske til de som er angitt i eksmepel 3.

Området ble sprøytet i disig tørt vær. Temperaturen var 18°C med relativ høy fuktighet.

Reduksjonen i den grønne plantemassen {%) ble bedømt ca.

1 måned senere. Resultatene er angitt i tabell 3.

Feltresultater som innbefatter bruken av glyfosfat er alltid underkastet den type variasjoner man ser i eksemplene 2 og 3. Det fremgår imidlertid at i de fleste forsøkene så ga et nærvær av tilsetningsmiddel D i preparatet en økende effekt av glyfosatet.

I hvert av disse eksempler er mengden av den aktive ingrediensen beregnet på basis av den ekvivalente mengden av glyfosat, men i praksis vil den aktive ingrediensen vanligvis bli tilsatt som isopropylaminsaltet av glyfosat (hvor 480 g av saltet er ekvivalent til 360 g av glyfosatet).

Eksempel 5

Det ble fremstilt en vandig oppløsning av polymeren ved å blande tilsetningsmiddel D med vann, hvoretter man tilsatte glyfosat. I andre prøver ble glyfosatet tilsatt vann i et fravær av D. Oppløsningen ble så brukt i feltforsøk og prosentvis drepte planter ble notert. Resultatene er vist i tabell 4.

Forsøkene viser at de lavere konsentrasjonene av glyfosat med polymer er ofte like effektive som høyere konsen-trasjoner uten polymer.

Claims (18)

1. Fremgangsmåte for dannelse av en fortynnet, på blader sprøytbar blanding, karakterisert ved tilveiebringelse av en revers emulsjon i olje av en vannløselig akrylamidpolymer, dispergering av denne emulsjon i en vandig fase og med en kombinasjon av olje-i-vann-emulgator og blande-betingelser hvorved det dannes en emulsjon av oljen som har en på vektbasis gjennomsnittlig partikkelstørrelse under 25 /im i en løsning av polymeren, og innføring av den bladsystemiske aktive bestanddel i den vandige fase, og derved dannelse av en fortynnet, sprøytbar blanding inneholdende den aktive bestanddel og en løsning av polymeren med oljen emulgert deri, med en på vektbasis gjennomsnittlig partikkelstørrelse på under 25 /im.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den omfatter dispergering av revers-fase-emulsjonen i den vandige fase under dannelse av emulsjonen av oljepartikler under 25 tim, og deretter innføring av den bladsystemiske aktive bestanddel i den vandige fase som inneholder emulsjonen.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at den på vektbasis gjennomsnittlige partikkelstørrelse av oljepartiklene er under 10 fim.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1 til 3, karakterisert ved at tallet gjennomsnittlig partikkelstørrelse av oljepartiklene er innenfor 30% av den på vektbasis gjennomsnittlige partikkelstørrelse.

5. Fremgangsmåte ifølge hvert av kravene 1 til 4, karakterisert ved at den sprøytbare blanding inneholder 0,005 til 0,1 vekt% av polymeren.

6. Fremgangsmåte ifølge hvert av kravene 1 til 5, karakterisert ved at den sprøytbare blanding inneholder 0,1 til 5 vekt% av den aktive bestanddel.

7. Fremgangsmåte ifølge hvert av kravene 1 til 6, karakterisert ved at den aktive bestanddel er en plantevekstregulator eller et herbicid.

8. Fremgangsmåte ifølge hvert av kravene 1-7, karakterisert ved at den aktive bestanddel er glyfosat.

9. Fremgangsmåte ifølge hvert av kravene 1 til 8, karakterisert ved at polymeren er en polymer med 97 til 100 vekt% akrylamid og 0 til 3 vekt% natriumakrylat .

10. Fremgangsmåte ifølge hvert av kravene 1 til 8, karakterisert ved at polymeren er en polymer med 51 til 100% akrylamid og 49 til 0 vekt% anionisk eller kationisk, etylenisk umettet monomer.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved at polymeren er en polymer med 80 til 100 vekt% akrylamid og 0 til 20 vekt% anionisk, etylenisk, umettet monomer.

12: Fremgangsmåte ifølge hvert av kravene 1 til 11, karakterisert ved at polymeren har viskositet over 3 dl/g.

13. Fremgangsmåte ifølge hvert av kravene 1 til 12, karakterisert ved at polymeren har viskositet 4 til 15 dl/g.

14. Fremgangsmåte ifølge hvert av kravene 1 til 137, karakterisert ved at den aktive bestanddel er valgt fra glyfosat, chlormequat, diquat, chlorpyralid og hormon-ugressdrepere.

15. Anvendelse av en oppløst, vannløselig, akrylamidpolymer i en blanding fremstilt ifølge krav 1, som kan sprøytes på blader, omfattende en løsning eller dispersjon av en systemisk aktiv bestanddel i blandingen for å forbedre den systemiske aktiviteten til de små dråper i en slik påstprøytet blanding som befinner seg på bladene.

16. Anvendelse ifølge krav 15, hvori akrylamidpolymeren har en viskositet over 3 dl/g.

17. Anvendelse ifølge krav 15 eller 16,, hvori polymeren er dannet av 51 til 100 vekt% akrylamid og 0 til 49 vekt% etylenisk umettet monomer valgt fra anioniske og kationiske monomerer og foreligger i den sprøytbare blanding i en mengde på 0,005 til 0,1 vekt%.

18. Anvendelse ifølge hvert av kravene 15-17, hvori polymeren er en polymer av 97 til 100 vekt% akrylamid og 0 til 3 vekt% natriumakrylat.