NO300512B1 - Boligenhet - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en boligenhet med hovedsakelig rektangulær grunnflate, omfattende begrensende langvegger, kortvegger, gulv og tak, samt innvendige skilleorganer som deler boligenheten i flere i det minste delvis adskilte soner i form av rom eller avdelinger omfattende i det minste et avlukkbart soverom, oppholdsrom, kjøkkenavdel-ing og baderom, hvor den ene kortvegg er fasade og er forsynt med vindu både til oppholdsrom og soverom og den andre kortvegg også er forsynt med vindu, mens langveggene kan være helt uten vindu, og hvor minst to av skilleorganene er skråstilt i forhold til boligenhetens begrensende vegger.

I de senere år har det vært satset meget på å utvikle så-kalte fremtidsboliger. Idékonkurranser med derpå følgende bygging av hele bydeler basert på idégivernes produkter har vært gjennomført flere steder. Det har vært investert store ressurser i form av åndskraft og penger uten at det er frem-kommet nyvinninger av betydning. Stort sett er resultatene kun blitt at gamle, tradisjonelle løsninger er servert i ny "emballasje". Årsaken til dette ligger sannsynligvis i at man ikke har kunnet frigjøre seg i tilstrekkelig grad fra konvensjonell tankegang med tradisjonelt familieliv, leve-sett, livsstil, samfunnsforhold, romform og -inndeling samt byggemåte som utgangspunkt.

Man må påregne en utvikling hvor husstandene blir mindre.

De voksne blir engasjert i større grad utenfor hjemmet, og det gjelder langt på vei også barna. Tid til husarbeid, matlaging etc. blir minimal, og kravene til boligen må stilles deretter. Målet blir derfor en lettstelt bolig som er relativt romslig og fleksibel, med flere aktivitetsson-er, godt uterom, sentral beliggenhet, men likevel relativt godt skjermet mot innkikk og støy, til en pris som tilsvarer husstandens økonomiske evne, og som uten tilsyn og skjøtsel kan forlates for kortere eller lengre tid. Den bør også kunne utvides eller inngå som en del av en større bolig uten at dette medfører nevneverdige tekniske problemer eller omkostninger. Dertil må nyttbart areal være stort i forhold til dagens bruttoareal, og fasadelengden må være liten for å kunne gi mange boliger pr. dekar og/eller fasadelengde.

I fremtiden vil befolkningen være urbanisert i enda større grad enn idag, og de fleste vil bo i byer og tettsteder og helst sentralt, hvor plassen er begrenset. Tomtene blir derfor dyre, og hele bysamfunnet blir kostbart i såvel anlegg som drift dersom boligene spres for meget, enten dette skyldes urasjonelle boligløsninger eller at det brukes for meget markareal pr. bolig, respektive en kombinasjon av disse årsaker. Også, for bysamfunnet som helhet er det derfor viktig å finne en løsning som krever liten tomteplass pr. bolig uten at dette går på bekostning av bokvalitet, romslighet etc.

Det som særpreger hittil kjente boliger er at rominndelingen skjer ved spesielle faste vegger, uavhengig av hva som kommer av skap, kjøkkeninnredninger, hyller etc. Veggene koster penger, hindrer rasjonell romutnyttelse, kompliserer og fordyrer produksjonen, og opptar gulvplass. Videre er det vanlig at rommene har en rektangulær form, med visse minstekrav til bredde og lengde. Eksempelvis har den norske Husbanken 2,70 m som minstekrav på bredden til et foreldre-soverom. Samme krav har også vært stillet til soverommets fasadelengde. I tradisjonelle boliger medgår også en be-tydelig del av arealet til rene trafikkformål, til vindfang og egne oppbevaring srom som bode r og kott, istedenfor skap på de steder hvor det er behov for oppbevaringsplassen. Dette har medført at bruttoareal og behov for fasadelengde pr. boligenhet er blitt stort i forhold til det nyttbare areal, med dyre boliger og et unødig utflytende, dyrt by-samfunn som resultat.

Formålet med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en boligenhet som er bedre tilpasset fremtidens krav og som ikke i samme grad er beheftet med de ulemper som særpreger tradisjonelle boliger.

Dette oppnås ved en boligenhet av den innledningsvis nevnte type, hvor det karakteristiske er at to slike skråstilte skilleorganer inngår i soverommets avgrensning, idet det til ett av de skråstilte skilleorganer som avgrenser soverommet er tilsluttet et skilleorgan som forløper parallelt med langveggene og avgrenser et relativt smalt parti av soverommet nærmest vinduet, hvilket smale parti fortrinnsvis er avlukkbart med et støydempende organ.

Dette gjør det mulig å utnytte fasadelengden langt bedre enn i hittil kjente løsninger fordi rommene er frigjort fra den rektangulære form og har sin største dimensjon eller bredde der hvor behovet er størst, med tilsvarende reduksjon på andre steder til fordel for tilstøtende rom. Eksempelvis kan fasadelengden for soverommet reduseres til omtrent halv-parten av det den norske Husbank har forlangt. For soverommet er dette en vinning fordi man blir bedre beskyttet både mot støy og innkikk utenifra. Det smale parti av soverommet danner en effektiv støysluse mellom soveavdelingen og utenverdenen og egner seg for øvrig godt for plassering av skrive- eller arbeidsbord, eventuelt også en babyseng.

Det støydempende organ kan her danne et effektivt skille mellom soveavdelingen og arbeids- resp. babyavdelingen.

Ifølge oppfinnelsen foreslås det også at i det minste noen av skilleorganene utgjøres hovedsakelig av møbleringsele-menter såsom skap, hyller, kjøkkeninnredning eller lignende. Derved reduseres behovet for egne faste delevegger, slik at romformen fristilles, gulvplass frigjøres, og material-forbruk og byggeomkostninger reduseres. I tillegg til besparelsene oppnår man samtidig den fordel at man får skap og oppbevaringsrom der hvor det er behov for den slags og ikke konsentrert i en bod eller et kott.

Spesielt hensiktsmessig er det å anordne de skråstilte skilleorganer i det midlere parti av boligenheten, både når det gjelder å oppnå rasjonell plassering av oppbevarings-områdene og optimal romvirkning og utnyttelse av boligenhetens grunnareal.

Ved å montere skilleorganene frigjørbart mellom gulv og tak oppnår man ifølge oppfinnelsen den fordel at disse senere kan flyttes for tilpasning til beboernes endrede behov.

Ifølge oppfinnelsen foreslås det også å plassere skilleorganene slik at de muliggjør fri sikt fra den ene kortvegg til den andre langs boligenhetens ene langvegg. Herved lar det seg gjøre å anordne to eller tre oppholdsavdelinger etter hverandre, såsom f.eks. allrom, bibliotek og stue i markerte avdelinger, men likevel med en god følelse av romslighet fordi man fra ett og samme standpunkt kan se ikke bare inn i alle tre rom, men også ut i det fri i minst to himmelretninger.

Det foreslås også ifølge oppfinnelsen å anordne skilleorganene slik at boligenheten blir stort sett fri for gulvareal til rene trafikkformål. Dette bidrar naturligvis til effektiv utnyttelse av arealet.

Ifølge en fordelaktig utførelse av oppfinnelsen er boligenhetens lengde minst to ganger dens bredde. Derved kan behovet for fasadelengde reduseres til ca. 70% av det hittil kjente boligtyper krever for å gi tilsvarende bokvalitet, bruksverdi og plass. Den reduserte fasadelengde medfører at man på en gitt tomt kan få plass til 40% flere boliger, med derav følgende mindre tomtebelastning pr. bolig og mindre utstrekning på byen som helhet.

Boligenheten ifølge oppfinnelsen kan fremstilles på en meget rasjonell måte. Hele boligenheten, bortsett fra dens

baderom, kan lages ferdig som ett rom, som gjøres ferdig med vegg- og takbehandling samt gulvbelegg, hvoretter prebriker-te, fortrinnsvis industrielt fremstilte innredningsseksjoner og møbleringselementer settes inn for å danne boligenhetens innvendige skillevegger.

Ved denne fremgangsmåte reduseres omkostningene vesentlig og produksjonen forenkles bl.a. ved at gulvbelegg, vegg- og takbehandling etc. skjer før rominndelingen finner sted. Det er nemlig enklere og langt billigere å foreta den slags i et åpent rom enn etter at arealet er oppdelt i mindre rom ved hjelp av vegger. Dertil reduseres spill og kapp av materialer til et minimum i forhold til det som er vanlig ved tradisjonelle løsninger, og ganske spesielt i forhold til tradisjonelle løsninger i uregelmessige eller skjeve, rom.

Ved ovennevnte fremgangsmåte oppnår man også at gulvet i selve råbygget på det nærmeste er frigjort for faste installasjoner og tekniske anlegg slik at produksjonen av råbygget blir meget enkel. Samtidig får man seksjoner som kan benyttes til mange forskjellige formål, f.eks. boliger for alle aldersgrupper, kunstnerboliger med atelierer, barnehage, møte- og fellesrom, kontorer, butikker, lokaler for håndverkere og småindustri og andre serviceorganer det måtte være ønskelig å integrere i boligmiljøet.

Til bedre forståelse av oppfinnelsen skal den beskrives nærmere under henvisning til de utførelseseksempler som er vist på vedføyede tegninger. Fig. 1 viser fasader og vertikalsnitt av et bygg med boligenheter ifølge oppfinnelsen, og Fig. 2 viser et grunnriss av tre av boligenhetene som inngår i bygget på fig. 1 .

Bygget på fig. 1 omfatter tolv boligenheter ifølge oppfinnelsen. Kun seks av disse er vist i sin helhet på figuren, men bygget er symmetrisk om et vertikalplan gjennom det utvendige trappehus som betjener alle boligenhetene i annen etasje.

Eksempler på hvorledes boligenhetene kan innredes er vist på fig. 2. Kun boligenheten til høyre på figuren skal her beskrives nærmere.

Boligenheten har rektangulær grunnflate og er innvendig 5 m bred og 11,3 m lang. Den har to langvegger 1, 2 og to kortvegger 3, 4. Kortveggen 3 danner her boligenhetens fasade.

Boligenheten har innvendige skilleorganer 5-9 som deler denne i flere i det minste delvis adskilte soner i form av rom eller avdelinger 12 - 17. Ytterdøren 20 er plassert i kortveggen 4 og er godt isolert slik at det tradisjonelle vindfang blir overflødig, med derav følgende spart gulvareal for andre formål, såsom garderobe 17.

Skilleorganene 5 og 6 avgrenser soverommet 12 på den ene side og stuen 14 på den annen side. Soverommet har et relativt smalt parti 13 nærmest vinduet 10, og dette smale parti kan avlukkes ved hjelp av et støydempende organ 18, f.eks. i form av et fortrekk. Partiet 13 er godt egnet for plassering av et arbeidsbord eller en babyseng. Skilleorganet 5 kan med fordel bestå av hyller.

Skilleorganet 6 kari med fordel for en stor del utgjøres av skap for soverommet. Soverommet 12 er også begrenset av hylleveggen 7 og videre av baderommet 19. Langs veggen 7 dannes det en nisje hvori hodeenden av en dobbeltseng kan plasseres.

Hylleveggen 7 avgrenser sammen med kjøkkenseksjoner 8 en avdeling 15 som f.eks. kan være bibliotek eller TV-rom. Kjøkkenseksjonene fortsetter også mot langveggen av baderommet 19 og er sammen med en garderobeseksjon 9 med på å avgrense en allromsavdeling 16, hvor f.eks. et spisebord med fordel kan plasseres.

Det vil ses at uansett hvor man måtte befinne seg i nærheten av langveggen 1, vil man kunne se ut av både vinduet 11 i kortveggen 3 og vinduene i kortveggen 4. Fra biblioteket 15 i boligenhetene til høyre på fig. 2 vil man også kunne se i en tredje himmelretning. Man får altså en romvirkning som langt overgår hva man kunne forvente ut fra boligenhetens relativt beskjedne mål. Samtidig gir skråstillingen av skilleorganene 6 - 8 en meget rasjonell oppdeling av boligenhetens gulvareal.

Foreliggende oppfinnelse er gjort med det mål for øyet å tilveiebringe en boligtype som gir størst mulig bokvalitet og romslighet samtidig med optimal ressursanvendelse. Boligenheten ifølge oppfinnelsen har en gjennomført design med henblikk på industriell produksjon og kort produksjonstid. Derved vil produksjonsomkostningene etter alt å dømme kunne reduseres med ca. 30%, hvilket vil si at man med de samme ressurser vil kunne få ca. 40% flere boliger med minst samme romslighetsfornemmelse, bokvalitet og bruksverdi.

Claims (8)

1. Boligenhet med hovedsakelig rektangulær grunnflate, omfattende begrensende langvegger (1, 2), kortvegger (3, 4), gulv og tak, samt innvendige skilleorganer (5-9) som deler boligenheten i flere i det minste delvis adskilte soner i form'av rom eller avdelinger (12-17) omfattende i det minste et avlukkbart soverom (12), oppholdsrom (14), kjøkkenavdel-ing og baderom (19), hvor den ene kortvegg (3) er fasade og er forsynt med vindu (10,11) både til oppholdsrom (14) og soverom (12) og den andre kortvegg (4) også er forsynt med vindu, mens langveggene (1,2) kan være helt uten vindu, og hvor minst to av skilleorganene (6-8) er skråstilt i forhold til boligenhetens begrensende vegger (1-4), karakterisert ved at to slike skråstilte skilleorganer (6, 7) inngår i soverommets (12) avgrensning, idet det til ett av de skråstilte skilleorganer (6) som avgrenser soverommet (12) er tilsluttet et skilleorgan (5) som forløper parallelt med langveggene (1, 2) og avgrenser et relativt smalt parti (13) av soverommet (12) nærmest vinduet (10), hvilket smale parti (13) fortrinnsvis er avlukkbart med et støydempende organ (18).

2. Boligenhet ifølge krav 1, karakterisert ved at i det minste noen av skilleorganene (5-9) utgjøres hovedsakelig av møbleringselementer såsom skap (6, 9), hyller (5, 7), kjøkkeninnredning (8) eller lignende.

3. Boligenhet ifølge et foregående krav, karakterisert ved at de skråstilte skilleorganer (6-7) befinner seg i det midlere parti av boligenheten.

4. Boligenhet ifølge et foregående krav, karakterisert ved at skilleorganene (5-9) er frigjørbart montert mellom gulv og tak.

5. Boligenhet ifølge krav 3 eller 4, karakterisert ved at skilleorganenes (5-9) plassering muliggjør fri sikt fra den ene kortvegg (3) til den andre (4) langs den ene langvegg (1).

6. Boligenhet ifølge et foregående krav, karakterisert ved at den er stort sett fri for gulvareal til rene trafikkformål.

7. Boligenhet ifølge et foregående krav, karakterisert ved at dens lengde er minst to ganger dens bredde.

8. Boligenhet ifølge et av kravene 5-7, karakterisert ved at det langs nevnte ene langvegg (1) er anordnet minst to, fortrinnsvis tre oppholdsavdelinger (14 - 16) etter hverandre.