NO20141561A1 - Lyddemper - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en lyddemper for skytevåpen, slik som en rifle eller håndvåpen, der lyddemperen omfatter en hovedsakelig sylindrisk hylse og i denne anordnet et indre element, hvor lyddemperen er tilveiebrakt for løsgjørbart å kunne forbindes til skytevåpenets løp eller til innfestningselement(er) anordnet på skytevåpenets løp.

Lyddempere benyttes spesielt med høytrykksvåpen, fordi smellet ved avfyring av våpenet i mange situasjoner vil være for høyt. Gjennom sin konstruksjon vil lyddemperen kunne redusere smellet og rekylen ved avfyring av skudd, dette medførende at hørselsskader unngås samt at skytteren føler seg sikrere ved avlevering av skudd da rekylen blir redusert.

Kjente lyddempere er av en rørformet konstruksjon og kan benytte ulike prinsipper for å oppnå en reduksjon av smellet og/eller rekylen. Her henvises det eksempelvis til de amerikanske patentene US 5.029.512 og US 4.907.488.

I US 5.029.512 benyttes prinsippet om å sette avgasser som følger prosjektilet i en rotasjonsbevegelse, der dette medfører at hastigheten på avgassene senkes før de forlater lyddemperen. Lyddemperen omfatter en ytre sylindrisk hylse, der et antall elementer er anordnet forløpende etter hverandre i lyddemperens lengderetning, der elementene etter sin utforming og samvirkning setter avgassene i rotasjon innvendig i den ytre sylindriske hylsen.

I US 4.907.488 benyttes også elementer innvendig i en hylse for å endre strømningsretningen til avgassene, for dermed å oppnå en lyddempning.

I GB 191024766 beskrives det en lyddemper som omfatter et antall koniske hylser sammenstilt i en ytre hylse, der de koniske hylsene er utformet for å avbøye avgassene lateralt.

US 5.029.512 vedrører en lyddemper, der lyddemperen omfatter en retardasjonsplate som leder avgassene inn i et kammer som omfatter et antall avbøyningsplater.

Slike lyddempere vil utsettes for store belastninger ved avfyring av et skytevåpen, der disse belastningene i det vesentlige skyldes avgassenes høye temperatur og trykk. Av denne grunn vil lyddempere være fremstilt av «spesialmaterialer» og materialer som er relativt tunge. Lyddemperne vil også svært ofte være «overdimensjonert» som en ekstra sikkerhet for at lyddemperen faktisk skal tåle de belastninger den utsettes for. I tillegg benyttes det flere ulikt utformede elementer for å sette avgassene i rotasjonsbevegelse, der elementene har en kompleks utforming. Dette medfører at slike lyddempere svært ofte blir dyre, unødvendig tunge og komplekse.

Den foreliggende oppfinnelsen har som formål å tilveiebringe en lyddemper som styrer avgassenes strømningsretning, som er modulær og som omfatter et fåtall deler og som samtidig er lett.

Dette formål oppnås i henhold til oppfinnelsen ved de trekk som angitt i de etterfølgende selvstendige krav, hvor ytterligere trekk ved oppfinnelsen fremkommer av de uselvstendige krav og beskrivelsen nedenfor.

Den foreliggende oppfinnelsen vedrører en lyddemper for et skytevåpen, der lyddemperen er utformet for løsgjørbart å kunne forbindes med et eller flere innfestningselementer som er anordnet på skytevåpenets løp, eller til skytevåpenets løp.

I en utførelse av lyddemperen ifølge den foreliggende oppfinnelsen omfatter lyddemperen en hovedsakelig ytre sylindrisk hylse og i denne anordnet et indre legeme, der det indre legemet i en ende er tilveiebrakt med et innfestningsparti for løsgjørbart å kunne forbindes med et skytevåpens løp eller til et mellomliggende innfestningselement som er forbundet til skytevåpenets løp, og i en motsatt ende er tilveiebrakt med et munningsparti. Gjennom det indre legemet er det utformet en gjennomgående boring, hvilken boring forløper over hele det indre legemets lengde. Det indre legemet er videre tilveiebrakt med et antall separate grupper av radielle og gjennomgående åpninger rundt hele eller deler av sin omkrets over i det minste en del av det indre legemets lengde, der hver av de separate gruppene av de radielle og gjennomgående åpningene danner en forbindelse med den gjennomgående boringen. To tilliggende separate grupper av de radielle og gjennomgående åpningene er avdelt av en bakovervendende vegg, hvor hver bakovervendende vegg i det minste delvis dekker en bakenforliggende gruppe av de radielle og gjennomgående åpningene.

Med en bakovervendende vegg ifølge foreliggende oppfinnelse skal forstås en vegg som forløper rundt hele omkretsen av det indre legemet, og hvor veggen vender bakover mot innfestningspartiet, slik dannende en vinkel i forhold til et horisontalplan, hvilken vinkel eksempelvis kan være 15-50 grader.

Antallet separate grupper av radielle og gjennomgående åpninger som er tilveiebrakt over det indre legemets lengde, kan variere fra to og oppover, i avhengighet av hvilket kaliber, ladning og/eller kulevekt som lyddemperen for skytevåpen er tiltenkt benyttet med. Videre kan hver separate gruppe være tilveiebrakt med det samme antallet radielle og gjennomgående åpninger, men det kan også tenkes at de separate gruppene kan være utformet med et større eller mindre antall av radielle og gjennomgående åpninger i forhold til hverandre.

Med en radiell og gjennomgående åpning ifølge foreliggende oppfinnelse skal det forstås en åpning som er boret eller frest ut i det indre legemet, fra en ytre overflate av det indre legemet, og inn til den gjennomgående boringen som forløper gjennom det indre legemet. Med en gruppe av separate radielle og gjennomgående åpninger ifølge foreliggende oppfinnelse skal forstås en «samling» av et antall radielle og gjennomgående åpninger, der hver radielle og gjennomgående åpning i denne gruppen vil ha samme avstand til eksempelvis det indre legemets innfestningsparti. En påfølgende separat gruppe eller samling av radielle og gjennomgående åpninger vil da ha en annen avstand til det indre legemets innfestningsparti.

Antallet radielle og gjennomgående åpninger som er tilveiebrakt i hver gruppe kan eksempelvis være tre, der de radielle og gjennomgående åpningene da vil være anordnet 120 grader forskjøvet i forhold til hverandre rundt en omkrets av det indre legemet. Dersom antallet av de radielle og gjennomgående åpningene er fire, vil de radielle og gjennomgående åpningene være forskjøvet 90 grader i forhold til hverandre rundt en omkrets av det indre legemet.

En radiell og gjennomgående åpning kan i en utførelse inneha en sirkulær form, men det kan også tenkes at en slik radiell og gjennomgående åpning kan inneha andre former, for eksempel en firkantet form, oval form, mangekantet form etc. Videre kan det også tenkes at den radielle og gjennomgående åpningen er tilveiebrakt ved at flere delåpninger er boret ut i det indre legemet, hvor disse delåpningene sammen danner den radielle og gjennomgående åpningen.

Tverrsnittet eller arealet av de radielle og gjennomgående åpningene i hver separate gruppe kan være det samme, men det kan også tenkes at en eller flere av de separate gruppene kan være utformet med radielle og gjennomgående åpninger som har forskjellig tverrsnitt eller areal. I en utførelse kan åpningene i den gruppen av de radielle og gjennomgående åpningene som er anordnet nærmest det indre legemets innfestningsparti være utformet med et største tverrsnitt eller areal, hvoretter tverrsnittet eller arealet av åpningene i hver påfølgende gruppe av de radielle og gjennomgående åpningene avtar utover mot det indre legemets munningsparti, der da gruppen med de radielle og gjennomgående åpningene som er anordnet nærmest det indre legemets munningsparti et, vil ha åpninger med minst tverrsnitt eller areal.

De radielle og gjennomgående åpningene er videre foretrukket utformet for å danne en vinkel med den gjennomgående boringen som forløper i det indre legemets lengderetning, og de radielle og gjennomgående åpningene er videre forbundet med den gjennomgående boringen. De radielle og gjennomgående boringene kan eksempelvis danne en vinkel på 15-45 grader med en senterakse som forløper gjennom den gjennomgående boringen.

Åpningene i hver separate gruppe av de radielle og gjennomgående og de bakovervendende veggene vil være utformet med en vinkel i forhold til en senterakse som forløper gjennom den gjennomgående boringen i det indre legemet og i forhold til et horisontalplan, slik at avgasser som følger prosjektilet og som unnslipper fra den gjennomgående boringen og ut gjennom en separat gruppe av

radielle og gjennomgående åpninger etter hvert som prosjektilet passerer denne gruppen, vil ledes til å treffe en nedre del eller område av den bakovervendende veggen, dvs. den del eller område av den bakovervendende veggen som ligger nærmest de radielle og gjennomgående åpningene. Gjennom denne utformingen vil det meste av avgassenes energi absorberes når avgassene treffer det nedre området av den bakovervendende veggen.

For løsgjørbart å kunne forbinde lyddemperen til et skytevåpen, kan det indre legemet i sitt innfestningsparti omfatte et indre gjenget parti, hvilket indre gjengede parti er utformet for å samvirke med et tilsvarende ytre gjenget parti på skytevåpenets løp, eller med et innfestningselement anordnet på skytevåpenets løp. Innfestningselementet vil da i sin ene ende være utformet med et tilsvarende ytre gjenget parti, for slik å kunne forbindes til det indre legemet, og i sin motsatte ende vil innfestningselementet være utformet med et indre gjenget parti, for slik å kunne forbindes til skytevåpenets løp.

Ved et aspekt ifølge foreliggende oppfinnelse kan det anordnes å anordne et overgangselement mellom lyddemperen og skytevåpenets løp. I dette tilfellet vil ikke lyddemperen og skytevåpenet være direkte forbundet med hverandre, hvorved det vil være overgangselementet som i hovedsak utsettes og belastes for de krefter som oppstår når skytevåpenet avfyres.

Overgangselementet kan være utformet med en gjennomgående langsgående boring, og kan videre være utformet, rundt hele eller deler av sin omkrets, med et antall radielle kanaler som forløper fra den gjennomgående langsgående boringen og ut til en utside av overgangselementet.

Det skal videre forstås at overgangselementet kan være dannet i ett stykke, eller omfatte flere delstykker som på egnet måte forbindes til å danne overgangselementet.

Alternativt kan lyddemperens innfestningsparti være utformet med en hurtigkobling eller tilsvarende, for å samvirke med en tilsvarende hurtigkobling anordnet på skytevåpenets løp. En fagmann vil vite hvordan dette arrangement kan utformes, hvorved dette ikke diskuteres videre her.

I en utførelse kan det indre legemet, innenfor sitt innfestningsparti, være utformet med et innvendig, hult kammer, i hvilket innvendige kammer skytevåpenets løp eller overgangselementet vil kunne forløpe en lengde inn i når lyddemperen ifølge den foreliggende oppfinnelsen er forbundet til skytevåpenet. Det innvendige kammeret kan da være anordnet mellom innfestningspartiet og den første separate gruppen av de radielle og gjennomgående åpninger tilveiebrakt i det indre legemet. Rundt det indre legemets innfestningsparti, dvs. rundt en omkrets av innfestningsparti ets gjengede parti, kan det videre være utformet et antall aksielt gjennomgående boringer som forløper i det indre legemets lengderetning og inn i det innvendige, hule kammeret, slik at avgasser i det innvendige kammeret, etter at skytevåpenet har blitt avfyrt, kan slippe ut av det innvendige kammeret gjennom de aksielt gjennomgående boringene.

Det indre legemets munningsparti, som er anordnet i en motsatt ende av innfestningspartiet, kan være utformet med en anleggsskulder, hvilken anleggsskulder er beregnet for understøttelse av den sylindriske, ytre hylsen når lyddemperen ifølge den foreliggende oppfinnelsen er sammenstilt. Anleggsskulderen kan forløpe rundt hele det indre legemets omkrets. Alternativt kan anleggsskulderen utgjøres av fire diametralt ovenfor hverandre anordnede delskuldre, der disse delskuldrene da vil kunne danne understøttelsen for den sylindriske, ytre hylsen.

Liggende innenfor anleggsskulderen eller delskuldrene kan det i det indre legemet være anordnet en eller flere utsparinger forløpende rundt det indre legemets omkrets, i hvilke utsparinger det kan anordnet en eller flere tetningselementer, for eksempel en O-ring eller tilsvarende, for å tilveiebringe en tett forbindelse mellom den sylindriske, ytre hylsen og det indre legemet i denne ende av lyddemperen, når lyddemperen er sammenstilt.

Den hovedsakelig sylindriske, ytre hylsen kan være fremstilt av komposittmaterialer, så som karbonfiber, glassfiber, herdeplast, Aramid, Kevlar og tilsvarende, der en innside av den ytre hylsen kan være belagt med minst ett lag av en liner, en metallfolie eller tilsvarende. Dette vil medføre at den sylindriske ytre hylsen i langt mindre grad utsettes for avgassenes høye temperatur og trykk idet disse belastninger vil opptas av det minst ene laget av liner, metallfolie eller tilsvarende, hvorved lyddemperens levetid og sikkerheten ved bruken av lyddemperen økes.

Foreliggende oppfinnelse vedrører også en fremgangsmåte for å tilveiebringe en lyddemper for skytevåpen, hvilken lyddemper omfatter en hovedsakelig sylindrisk ytre hylse og i denne anordnet et indre legeme, der fremgangsmåten omfatter de følgende trinn: å bore ut et antall radielle åpninger rundt en omkrets av det indre legemet, slik dannende en separat gruppe av radielle og gjennomgående åpninger i det indre legemet, å tilveiebringe et flertall slike separate grupper av radielle og gjennomgående åpninger over det indre legemets lengde, å maskinere vekk et område mellom hver separate gruppe av radielle og gjennomgående åpninger, slik tilveiebringende en bakovervendende vegg mellom hver separate gruppe av radielle og gjennomgående åpninger og en fast kjerne rundt en senterakse i det indre legemet, og å bore ut en gjennomgående, aksiell boring gjennom den faste kjernen.

Ifølge en utførelse er de radielle og gjennomgående åpningene tilveiebrakt ved at hvert enkelt av de radielle og gjennomgående åpningene er tilveiebrakt gjennom en enkelt boring. Alternativt kan en radiell og gjennomgående åpning være tilveiebrakt ved at det bores ut to eller flere delhull, hvilke delhull da sammen vil danne en radiell og gjennomgående åpning.

Fremgangsmåten ifølge den foreliggende oppfinnelsen kan også omfatte et trinn hvor det bores ut et antall aksielle boringer rundt det indre legemets innfestningsparti.

Ytterligere hensikter, konstruktive utførelser og fordeler ifølge den foreliggende oppfinnelsen vil fremgå klart fra følgende detaljerte beskrivelse, de vedføyde tegninger samt etterfølgende krav.

Oppfinnelsen skal nå forklares gjennom flere ikke begrensende utførelsesformer under henvisninger til de vedføyde figurer hvor; Figur IA viser en ferdigstilt lyddemper ifølge den foreliggende oppfinnelsen skrått forfra,

Figur IB viser lyddemperen ifølge figur IA skrått bakfra,

Figur 1C viser lyddemperen ifølge figur IA og IB sett fra siden,

Figur ID viser et longitudinalt tverrsnitt E-E gjennom lyddemperen ifølge figur 1C,

Figur 1E viser et tverrsnitt F-F gjennom lyddemperen ifølge figur 1C,

Figur 1F viser et tverrsnitt G-G gjennom lyddemperen ifølge figur 1C,

Figur 1G viser et indre legeme og et overgangselement i lyddemperen ifølge foreliggende oppfinnelse, Figur 2A viser en sammenstilling eller demontering av lyddemperen ifølge den foreliggende oppfinnelsen, Figur 2B viser et indre legeme delvis utenfor lyddemperen ifølge den foreliggende oppfinnelsen, sett skrått bakfra,

Figur 2C viser det indre legemet i lyddemperen,

Figur 2D viser overgangselementet i lyddemperen, sett fra siden og forfra,

Figur 2E viser et tverrsnitt I-l av det indre legemet ifølge figur 2C

Figur 2F viser det indre legemet ifølge figur 2C sett skrått forfra,

Figur 3 viser en forstørret detalj av det indre legemet ifølge figur 2E,

Figur 4A viser en alternativ utførelse av det indre legemet ifølge den foreliggende oppfinnelsen, og

Figur 4B viser et tverrsnitt J-J gjennom det indre legemet ifølge figur 4A.

Figur IA viser en lyddemper 1 for skytevåpen ifølge den foreliggende oppfinnelsen sett skrått forfra, figur IB viser lyddemperen 1 ifølge figur IA sett skrått bakfra, og figur 1C viser lyddemperen 1 ifølge den foreliggende oppfinnelsen sett fra siden.

Lyddemperen 1 for skytevåpen ifølge den foreliggende oppfinnelsen omfatter en hovedsakelig sylindrisk ytre hylse 2, i hvilken sylindriske ytre hylse 2 et indre legeme 3 er anordnet. Den ene enden av det indre legemet 3 danner det indre legemets 3 innfestningsparti 4, hvilket innfestningsparti 4 er utformet med innvendige gjenger 41, slik at det indre legemet 3 eksempelvis kan forbindes med et overgangselement 5 eller med et skytevåpens løp (ikke vist). En motsatt ende av det indre legemet 3 er utformet med et munningsparti 6, hvilket munningsparti 6 er utformet som en flens 61.

Flensen 61 danner en anleggsskulder eller en understøttelse for den sylindriske, ytre hylsen 2 når lyddemperen 1 for skytevåpen er sammenstilt.

På en innside av flensen 61, dvs. nærmere det indre legemets innfestningsparti 4, er det utformet en utsparing eller spor 62, i hvilken utsparing eller spor 62 en tetningsanordning (ikke vist), for eksempel en O-ring eller tilsvarende, kan anordnes, for slik å tilveiebringe en tett forbindelse mellom den sylindriske, ytre hylsen 2 og det indre legemet 3 når lyddemperen 1 for skytevåpen er sammenstilt.

På figur 2D er et overgangselement 5 vist, hvilket overgangselement 5 kan forbindes med det indre legemet 3, der det ses at overgangselementet 5 i en ende er utformet med utvendige gjenger 51 og i en motsatt ende er utformet med en flens 52. Flensen 52 danner en anleggsskulder eller en understøttelse for den sylindriske, ytre hylsen 2 når lyddemperen 1 for skytevåpen er sammenstilt.

Når lyddemperen 1 for skytevåpen skal sammenstilles, føres den ytre hylsen 2 over det indre legemet 3, slik at en ende av hylsen 2 ligger til anlegg mot flensen 61. Deretter vil overgangselementet 5 forbindes til det indre legemet 3, for slik å holde lyddemperen 1 for skytevåpen sammenstilt. Dette gjøres ved å skrus sammen overgangselementets 5 utvendige gjenger 51 og det indre legemets 3 innvendige gj enger 41.

En side av overgangselementets 5 flens 52 er videre utformet som en sekskantet mutter. På en innside av flensen 52 er det utformet en utsparing eller spor 53, i hvilken utsparing eller spor 53 en tetnings anordning (ikke vist), for eksempel en O-ring eller tilsvarende, kan anordnes, for slik å tilveiebringe en tett forbindelse mellom den sylindriske, ytre hylsen 2 og overgangselementet 5 når lyddemperen 1 for skytevåpen er sammenstilt.

Flensen 52 er også utformet med innvendige gjenger 54, slik at overgangselementet 5 kan forbindes til et skytevåpens løp (ikke vist).

Når lyddemperen 1 for skytevåpen ifølge den foreliggende oppfinnelsen skal sammenstilles, føres det indre legemet 3 inn i den sylindriske, ytre hylsen 2, slik at flensen 61 ligger til anlegg mot en ende av den sylindriske, ytre hylsen 2. Deretter vil overgangselementet 5, fra en motsatt ende av den sylindriske, ytre hylsen 2, føres inn i den sylindriske, ytre hylsen 2 og gjennom de ytre gjengene 51 skrus fast til de indre gjengene 41 i det indre legemets 3 innfestningsparti 4, for slik å sammenstille lyddemperen 1 for skytevåpen. Flensene 61 og 52 vil da ligge an mot den ytre, sylindriske hylsen 2, for slik å holde denne fast.

Et egnet verktøy, for eksempel en skiftenøkkel eller tilsvarende, kan benyttes på den sekskantede mutteren, for slik å skru overgangselementet 5 tilstrekkelig til det indre legemet 3.

Overgangselementet 5 er videre utformet med en gjennomgående sentral boring 55, slik at et prosjektil kan passere gjennom overgangselementet 5. Figur IB viser lyddemperen 1 for skytevåpen skrått bakfra, der det ses at overgangselementet 5 er utformet med innvendige gjenger 54. Figur ID viser et longitudinalt tverrsnitt E-E gjennom lyddemperen 1 for skytevåpen ifølge figur 1C, der det ses at det indre legemet 3 er utformet med et antall separate grupper av radielle og gjennomgående åpninger 9 over det indre legemets 3 lengderetning, hvilket antall separate grupper av radielle og gjennomgående åpninger 9 er anordnet mellom det indre legemets 3 munningsparti 6 og innfestningsparti 4.

Figur 1E viser et tverrsnitt F-F gjennom lyddemperen 1 for skytevåpen ifølge figur 1C, der det i denne utførelsen ses at en separat gruppe av radielle og gjennomgående åpninger 9 består av fire åpninger 9, hvor de radielle og gjennomgående åpningene 9 er anordnet 90° forskjøvet i forhold til hverandre. Det indre legemet 3 er videre utformet med en gjennomgående boring 10, gjennom hvilken gjennomgående boring 10 et prosjektil passerer når skytevåpenet avfyres.

En fagmann vil imidlertid forstå at det indre legemet 3 kan utformes med færre åpninger 9, for eksempel to eller tre, hvorved åpningene da vil være anordnet 180° henholdsvis 120° forskjøvet i forhold til hverandre. Den samme fagmannen vil videre forstå at antallet åpninger 9 i hver separate grauppe av de radielle og gjennomgående åpningene 9 kan være forskjellig mellom de forskjellige separate gruppene.

Hver og en av de radielle og gjennomgående åpningene 9 er i denne utførelsen videre utformet ved at to delåpninger er boret ut i det indre legemet 3, hvor disse to delåpningene sammen danner en radiell og gjennomgående åpning 9.

De radielle og gjennomgående åpningene 9 er videre utformet dannende en vinkel med den gjennomgående boringen 10 eller en senterakse S som forløper gjennom det indre legemet 3. De radielle og gjennomgående åpningene 9 vil da være utformet slik at de fra en ytre side av det indre legemet 3 forløper skrånende ned mot den gjennomgående boringen 10, i en retning som prosjektilet forløper gjennom det indre legemet 3, dvs. fra det indre legemets 3 innfestningsparti 4 og mot det indre legemets 3 munningsparti 6. Gjennom denne utformingen av de radielle og gj ennomgående åpningene 9, vil avgasser som dannes under avfyring av skytevåpenet (ikke vist) kunne slippe ut av den gjennomgående boringen 10 og ledes skrått bakover av de radielle og gjennomgående åpningene 9, mot det indre legemet innfestningsparti 4.

På figur 1F ses et tverrsnitt G-G av lyddemperen 1 for skytevåpen ifølge figur 1C, der det ses at det indre legemets 3 innfestningsparti 4 rundt sin ytre omkrets er utformet med et antall gjennomgående, aksielle boringer 16 som forløper inn i et kammer 12 som er dannet på en innside av det indre legemets innfestningsparti 4.

Figur 2C og 2F viser det indre legemet 3, der det ses at det er tilveiebrakt et antall vegger 11 i det indre legemets 3 lengderetning, hvilke vegger 11 er utformet skrånende bakover, fra det indre legemets 3 munningsparti 6 og mot det indre legemets innfestningsparti 4. Hver separate gruppe av de radielle og gjennomgående

åpningene 9 er da anordnet mellom to påfølgende vegger 11, der den ene bakovervendende veggen 11 er anordnet foran en separat gruppe av radielle og gjennomgående åpninger 9 og den andre bakovervendende veggen 11 er anordnet etter den separate gruppen av radielle og gjennomgående åpninger 9.

Som forklart ovenfor, vil avgasser som oppstår etter at skytevåpenet er avfyrt, slippe ut av den gjennomgående boringen 10 og ut gjennom gruppen av radielle og gjennomgående åpninger 9 etter hvert som prosjektilet passerer en separat gruppe av de radielle og gjennomgående åpningene 9. Siden de radielle og gjennomgående åpningene 9 danner en vinkel med den gjennomgående boringen 10 eller en senterakse S, vil avgassene ledes vekk skrått bakover fra den gjennomgående boringen 10, og hvor avgassene vil treffe en vegg 11 på en innside av veggen 11, nær veggens 11 fot, dvs. i nærheten av den separate gruppen med de radielle og gjennomgående åpningene 9.

Figur 2E viser et tverrsnitt I-l av det indre legemet 3 ifølge figur 2C, der det ses at det indre legemet 3 er utformet med et antall etter hverandre anordnede radielle og gjennomgående åpninger 9, forløpende fra det indre legemets munningsparti 6 til innfestningspartiet 4, slik dannende separate grupper av radielle og gjennomgående åpninger 9. To tilliggende grupper av radielle og gjennomgående åpninger 9 vil være avdelt av en vegg 11 som er rettet vendende bakover mot det indre legemet 3 innfestningsparti. Gjennom denne utformingen vil avgasser som vil følge prosjektilet når dette er avfyrt, tillates å strømme ut av det indre legemet 3 gjennomgående boring 10 og ut av en separat gruppe av radielle og gjennomgående åpninger 9, for slik å ledes inn mot en innside av en vegg 11. Avgassene vil da «treffe» innsiden av veggen og rettes eller avbøyes bakover mot det indre legemet innfestningsparti 4.

Den hovedsakelig sylindriske ytre hylsen 2 er fremstilt av komposittmaterialer og kan på sin innside være belagt med minst et lag av en liner eller en metallfolie, hvor dette vil medføre at den ytre hylsen 2 i langt mindre grad vil utsettes for belastninger fra avgasser når skytevåpenet avfyres. Figur 3 viser et forstørret utsnitt av det indre legemet 3 ifølge figur 2e, der piler angir hvordan avgassene strømmer ut av hver separate gruppe av de radielle og gjennomgående åpningene 9 etter hvert som prosjektilet passerer denne gruppen, og deretter treffer foten av den bakovervendende veggen 11, på grunn av at veggen 11 danner en vinkel med et horisontalplan. Ved en kollisjon med den bakovervendende veggen 11 vil avgassene miste det meste av sin energi og de vil deretter kastes tilbake eller avbøyes fra dette området. Figur 4A og 4B viser en alternativ utførelse av det indre legemet 3, der hver og en av de radielle og gjennomgående åpningene 9 i denne utførelsen er utformet ved at to delåpninger er boret eller frest ut i det indre legemet 3, hvor disse to delåpningene sammen danner en radiell og gjennomgående åpning 9.

Ved fremstilling av lyddemperen for skytevåpen ifølge foreliggende oppfinnelse vil det først bores eller freses ut et antall radielle åpninger 9 rundt en omkrets av det indre legemet 3, og i samme avstand fra eksempelvis det indre legemets 3 innfestningsparti 4, slik dannende en første separat gruppe av radielle åpninger 9 i det indre legemet. Deretter vil det bores ut et nytt antall radielle åpninger 9 rundt en omkrets av det indre legemet 3, slik dannende en andre separat gruppe radielle åpninger 9 i det indre legemet, der denne gruppen vil ha en annen avstand til det indre legemets 2 innfestningsparti 4.

Når et ønsket antall slike separate grupper av radielle åpninger 9 er tilveiebrakt over det indre legemets 2 lengde, vil det maskineres vekk et område mellom to tilliggende separate grupper av radielle åpninger 9, for slik å tilveiebringe en bakovervendende vegg 11 og en fast kjerne rundt en senterakse S av det indre legemet 3.

Sist vil det bores ut en gjennomgående og langsgående boring 10 gjennom den faste kjernen av det indre legemet 3.

Den foreliggende oppfinnelsen har nå blitt forklart med henvisning til utførelseseksempler, men fagmannen vil forstå at det vil kunne gjøres endringer og modifikasjoner i forhold til disse utførelseseksemplene som ligger innenfor rammen av oppfinnelsen som definert i de etterfølgende kravene.

Claims (13)

1. Lyddemper (1) for skytevåpen omfattende en hovedsakelig sylindrisk ytre hylse (2) og i denne anordnet et indre legeme (3),karakterisert vedat det indre legeme (3) er tilveiebrakt med et innfestningsparti (4), et munningsparti (6) og en gjennomgående boring (10), hvor et antall separate grupper av radielle og gjennomgående åpninger (9) er tilveiebrakt rundt det indre legemets (3) omkrets i det minste over en del av det indre legemets (3) lengde, de radielle og gjennomgående åpningene (9) dannende en forbindelse med den gjennomgående boringen (10), der hver separate gruppe av de radielle og gjennomgående åpningene (9) er avdelt av en bakovervendende vegg (11), hvilken bakovervendende vegg (10) i det minste delvis dekker en gruppe av de radielle og gjennomgående åpningene (9).

2. Lyddemper i henhold til krav 1,karakterisert vedat de radielle og gjennomgående åpningene (9) i hver av de separate gruppene av de radielle og gjennomgående åpningene (9) er utformet med samme eller forskjellig tverrsnitt/areal.

3. Lyddemper i henhold til krav 1,karakterisert vedat de radielle og gjennomgående åpningene (9) er utformet dannende en vinkel med den gjennomgående boringen (10).

4. Lyddemper i henhold til et av de foregående krav,karakterisert vedat det indre legemet (3) innenfor innfestningspartiet (4) er utformet med et innvendig kammer (12).

5. Lyddemper i henhold til krav 1 eller 4,karakterisert vedat innfestningspartiet (4) er utformet med innvendige gjenger (41).

6. Lyddemper i henhold til krav 1,karakterisert vedat det indre legemet (3) i en ende av munningspartiet (6) er utformet med en anleggsskulder (61) for opptak av den sylindriske, ytre hylsen (2).

7. Lyddemper i henhold til krav 1,karakterisert vedat den sylindriske, ytre hylsen (2) er fremstilt av komposittmaterialer.

8. Lyddemper i henhold til krav 1 eller 7,karakterisertvedatden sylindriske, ytre hylsen (2) på en innside er belagt med minst ett lag av en liner eller en metallfolie.

9. Lyddemper i henhold til ett eller flere av de foregående krav 1-8,karakterisert vedat det indre legemet (3) rundt en omkrets av innfestningspartiet (4) er utformet med et antall aksielt gjennomgående boringer (16) forløpende fra en utside og inn i det innvendige kammeret (12).

10. Lyddemper i henhold til ett eller flere av de foregående krav 1-9,karakterisert vedat åpningene (9) har en sirkulær, oval, mangekantet eller firkantet form.

11. Lyddemper i henhold til ett eller flere av de foregående krav 1-10,karakterisert vedat antallet radielle og gjennomgående åpninger (9) i hver separate gruppe av de radielle og gjennomgående åpningene (9) er tildannet av en eller flere delåpninger.

12. Lyddemper i henhold til ett eller flere av de foregående krav 1-11,karakterisert vedat antallet radielle og gj ennomgående åpninger (9) i hver separate gruppe av de radielle og gjennomgående åpningene (9) i det minste er to.

13. Fremgangsmåte for å tilveiebringe et indre legeme (3) i en lyddemper (1) for skytevåpen,karakterisert vedat fremgangsmåten omfatter følgende trinn: -å bore ut et antall separate grupper av radielle og gjennomgående åpninger (9) rundt en omkrets av et indre legeme (3) og over i det minste en del av det indre legemets (3) lengde, - å maskinere vekk et område mellom hver separate gruppe av radielle og gjennomgående åpninger (9), slik tilveiebringende en bakovervendende vegg (11) for hver separate gruppe av de radielle og gjennomgående åpninger (9) og en fast kjerne rundt en senterakse (S) av det indre legemet (3), og -å bore ut en gjennomgående og langsgående boring (10) gjennom den faste kjernen.