NO20140958A1 - Fremgangsmåte og system for søk i digitalt innhold - Google Patents

Abstract

Fremgangsmåte for søk i digitalt multimediainnhold omfattende assosiering av minst ett metadataobjekt uavhengig med et respektivt tidsintervall i et innhold. Frembringelse av en registrering for et tidsintervall i innholdet hvor registreringen inneholder minst ett metadataobjekt assosiert med det spesielle tidsintervallet i innholdet, hvor to eller flere metadataobjekter kan relateres til i det minste en del av det samme tidsintervallet. Levering av registreringen til en søkemotor, hvor registreringen er arrangert slik at søk kan utføres av søkemotoren for potensielt å resultere i minst én peker til minst ett tidsintervall i et innhold.

Description

TEKNISK OMRÅDE

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for søk i digitalt innhold. Oppfinnelsen angår også et system for søk i digitalt innhold. Oppfinnelsen angår også et dataprogram-produkt for søk i digitalt innhold.

BAKGRUNN

[0001]Dagens medialandskap endres til en mer kompleks beskaffenhet enn tidligere. Antallet mediaproduksjonsselskaper kan øke, men deres innhenting og generering av multimediainnhold øker betydelig. Nye anordninger slik som mobile terminaler og andre elektroniske anordninger oppfanger og genererer videre betydelig mengder med digitalt innhold. Forut for digitaliseringen av anordninger for bruk av forbrukere, slik som digitale kameraer, videokameraer, mobiltelefoner og lignende elektroniske anordninger ble knapt noe brukergenerert innhold publisert eller gjort tilgjengelig for offentligheten.

[0002]Mesteparten av multimediainnholdet er i dag i et digitalt format. Ethvert historisk innhold av interesse, blir digitalisert. TV-kringkastingsselskaper og andre mediaselskaper lagrer vanligvis innhold i elektroniske arkiver. Innholdet kan være ment for senere publikasjon eller normal arkivering.

[0003]En overføring fra f.eks. en sportsbegivenhet eller et nyhetsprogram er typisk sammensatt av et antall klipp. Klippene er typisk sammensatt av et antall scener slik som et antall kameraskudd, et antall lydspor og/eller etterbehandlet, tilføyd materiale. Et klipp kan f.eks. strekke seg over ett hundre kanaler. Selv et enkelt nyhetsinnslag i radio kan innbefatte et stort antall innholdselementer.

[0004]Den grunnleggende idéen med et arkiv er opplagt å kunne finne historiske nyheter, underholdning eller lignende materiale uansett om det er blitt publisert eller ikke. Jo finere inndeling, dvs. jo mer relatert informasjon, jo bedre sjanser er det til å finne relevant materiale. Selv om en likevel er ved en utfordring med finere oppdeling som gir et større antall treff ved arkivsøk.

[0005]Innhold generert kun for kommersiell bruk, f.eks. reklamefilmer, har i prinsippet de samme behov som f.eks. nyheter eller underholdningsmateriale i forhold til arkiver. Men materiale ment for kommersiell bruk, er noen ganger planlagt for bruk over en tidsperiode som dekker flere kulturelle og flerspråklige seere eller lyttere som krever fleksibilitet med hensyn til innholds-administrasjon. Nok en annen dimensjon med kompleksitet er der hvor ikke-kommersielt innhold er blandet med kommersielt innhold, eller ikke-kommersielt innhold er blandet med forskjellig kommersielt innhold, hvor det forskjellige kommersielle innholdet er ment for forskjellige målgrupper. Et eksempel kan være sportsbegivenheter av en regional eller global interesse, men som innbefatter lokale kommeriselle meldinger og/eller brukergenerert innhold på lokale språk.

[0006]Arkivløsningene for digitalt multimediainnhold er i dag typisk tilveiebrakt med en forutbestemt struktur, f.eks. en fast databasestruktur for lagring av innhold og en fast databasestruktur for lagring av metadata. Metadataene er viktige for å kunne finne innhold i et arkiv. Jo bedre mediadata, jo høyere verdi har et innholds-arkiv. Forutbestemte strukturer for metadata muliggjør automatisk eller manuell innføring av data slik som et sted, en personrolle i en scene, en personrolle i en scene eller en begrepsmessig beskrivelse. Det er i dag forskjellige systemer for metadata, noen er generiske og noen er ment for en spesiell type innhold slik som nyheter, sport, reklame, osv.

[0007]Det er et antall problemer med dagens tekniske løsninger. For hvert kutt av en video må en spesifikk metadatamodell bestemmes. Det finnes ingen systemer i dag som kan håndtere et uendelig antall metadatamodeller per lager og individu-elle aktiva, f.eks. datalagringsstruktur. Dagens metadatamodeller er f.eks. enten statiske på en per-kutt-basis eller begrenset til et antall forhåndsspesifiserte tall-nivåer eller trinn i et hierarki. Et eksempel er vist på fig. 6 som et eksempel på et filmklipp med to typer metadata som beskriver filmen. Nok et annet problem med dagens teknologier er administrasjon av forskjellige typer innhold, dvs. delkompo-nentene i innholdet. Det er ikke mulig å foreta generisk håndtering av forskjellige typer delkomponenter slik som lydspor, videospor, grafikk, undertitler, figurtekster, stemmeeiere, osv. I stedet må hver delkomponent være forhåndsdefinert og den behøver sin egen struktur.

[0008]De ovenfor beskrevne begrensningene og andre begrensninger hindrer fremveksten av og kvaliteten av metadata. Det fører i sin tur til begrensning av verdien av metadataene. Det blir vanskelig å finne arkivert innhold, og sporbar-heten blir begrenset. Nye teknologier for mediaopptak, f.eks. kameraer, vil i fremtiden generere en økende mengde metadata. En annen faktor som vil drive økningen av metadata, er redigeringsprosessen hvor metadata blir tilføyd innhold i et trinn etter et opptak. Et annet eksempel på et problem i dag, er at brukere av et søkesystem enten ikke vil finne innhold som det søkes etter, eller motta for mange treff i et søk. For mange treff vil kreve lang tid til å analysere og øke risikoen for å gå glipp av interessant innhold eller innhold som det er søkt etter.

[0009]Begrensningene ved eksisterende teknologier for søk etter digitalt multimediainnhold vil bli større i fremtiden med større mengder innhold så vel som større mengder metadata, samt ytterligere varierte innholdstyper og typer av genererte metadata.

OPPSUMMERING

[0010]Det er et formål med oppfinnelsen å håndtere i det minste noen av de pro-blemene og oppgavene som er skissert ovenfor. Det er mulig å oppnå disse for-målene og andre ved å bruke en fremgangsmåte og et system som definert i de vedføyde selvstendige patentkravene.

[0011]Ifølge et aspekt, er det tilveiebrakt en fremgangsmåte for søk i digitalt multimediainnhold. Ved å assosiere minst ett metadataobjekt uavhengig med et respektivt tidsintervall i et innhold og skape en registrering for et tidsintervall i innholdet, kan registreringen som inneholder minst ett metadataobjekt assosiert med det spesielle tidsintervallet i innholdet, to eller flere metadataobjekter i det minste relateres til en del av det samme tidsintervallet. Fremgangsmåten innbefatter videre levering av en registrering til en søkemotor, og registreringen er arrangert slik at søk kan utføres ved hjelp av søkemotoren, noe som potensielt resulterer i minst én peker til minst ett tidsintervall i et innhold.

[0012]En fordel med to eller flere metadataobjekter i det minste delvis relatert til det samme objektet, er at det blir mulig å utføre søk og finne bare den felles eller kombinerte delen av et objekt. Ved å frembringe en registrering av metadataobjekter relatert til et tidsintervall og ved å levere registreringen til en søkemotor, kan det videre bli mulig å finne objekter som det er søkt etter i store databaser med digitalt innhold.

[0013]Ifølge et annet aspekt, er det tilveiebrakt et system for søk i digitalt multimediainnhold. Systemet omfatter midler for å assosiere i det minste ett metadata-objekt uavhengig med et respektivt tidsintervall i et innhold. Systemet innbefatter videre midler for å frembrine en registrering for et tidsintervall i innholdet, hvor registreringen inneholder minst ett metadataobjekt relatert til det spesielle tidsintervallet i innholdet. To eller flere metadataobjekter kan i det minste delvis relateres til det samme tidsintervallet. Systemet innbefatter videre midler for å levere registreringen til en søkemotor, hvor registreringen er arrangert slik at søk kan utføres ved hjelp av søkemotoren, noe som potensielt resulterer i minst én peker til minst ett tidsintervall i et innhold.

[0014]Den ovenfor angitte fremgangsmåten og anordningen kan være utformet og implementert ifølge forskjellige mulige utførelsesformer. I en mulig utførelsesform av løsningen kan den innbefatte de trinn å lagre innholdet i en første database og lagre metadataobjektet i en annen database. Løsningen kan i en annen utførelses-form videre innbefatte eventuelle trinn for å assosiere i det minste et metadata-objekt uavhengig med et respektivt tidsintervall i minst én komponent av et innhold, eller å assosiere i det minste et metadataobjekt uavhengig med et annet metadataobjekt. Løsningen kan i en utførelsesform videre innbefatte å omforme innholdet fra et første mediaformat til et annet mediaformat ved lagring i den første databasen, eller ved innhenting fra den første databasen. I en utførelsesform blir et metadataobjekt tidsmarkert og/eller versjonsmarkert.

[0015]Ytterligere mulige trekk og fordeler ved denne løsningen, vil fremgå av den detaljerte beskrivelsen nedenfor.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

Fremgangsmåtetrinn og enheter som opptrer på flere figurer, har samme referanse på de forskjellige figurene.

Oppfinnelsen vil nå bli beskrevet mer detaljert ved hjelp av utførelseseks-empler og under henvisning til de vedføyde tegningene, hvor:

Fig. 1 viser en oversikt over elementer i et system.

Fig. 2a viser et flytskjema for innholdssøk.

Fig. 2b viser et flytskjema over en utførelsesform for innholdssøk.

Fig. 3 er en skjematisk skisse over innhold og metadataobjekt.

Fig. 4 er en skjematisk skisse over en utførelsesform av innhold og meta-dataobjekt. Fig. 5 er et blokkskjema som illustrerer enheter i et system for innholdssøk.

Fig. 6 viser en datastruktur ifølge kjent teknikk.

BESKRIVELSE

[0016]Den foreliggende løsningen angår en fremgangsmåte og et system for søk i digitalt innhold, spesielt et bredt omfang med multimediainnhold, innbefattende, men ikke begrenset til video, bilder, grafikk, tale, musikk, generell lyd og lignende formater. Ved utførelse av søk etter informasjon i tekstdokumenter er det i dag fremgangsmåter og verktøy for effektive søk. En grunn til dette er det faktum at tekstdokument er lett lesbare for en maskin. Når et innhold imidlertid ikke er direkte lesbart ved hjelp av en maskin, blir søkemuligheten avhengig av metadataene. Hvis man sammenligner med det gamle fotoarkivet for gamle dagers aviser, var arkivet totalt avhengig av hvor det var godt strukturert og hvor godt fotoene var beskrevet. Med nåværende teknologi, kan dette uttrykkes om metadata og strukturer for disse. Dette gjelder også dagens arkiver for digitalt multimediainnhold.

[0017]Det er et formål med foreliggende løsning å muliggjøre søk i innhold og metadata og som resultat mottar relevant innhold. Og bare relevant innhold som det er søkt etter.

[0018]Fig. 1 viser en oversikt over noen elementer i en fremgangsmåte, et system og et dataprogram for søk i digitalt multimediainnhold 100. Figuren viser også et meta-dataobjekt 110. Videre er det vist et tidsintervall 120 med en start og en stopp fulgt av en registrering 130 og en søkemotor 140 med en indeks 143 og en peker 145.

[0019]Digitalt multimediainnhold 100 blir heretter referert til som innhold 100, og innholdet 100 kan i en bred sammenheng innbefatte et hvilket som helst generelt innhold i digitalt format. Eksempler på slikt innhold er: filmer, multimedia, lyd, grafikk, tekster, ikke begrenset innhold til andre typer innhold. En beskrivelse av metadata er informasjon om informasjon. Som nevnt ovenfor, kan en video eller et foto ikke leses direkte av en maskin. Noe informasjon om en video eller et foto kan derfor lette fremfinningen av f.eks. en ønsket video eller en del av en video. Ifølge figuren blir et innhold 100 assosiert med et metadataobjekt 110 gjennom et tidsintervall 120. Av metadata-objektet 110 som er assosiert med tidsintervallet 120 i innholdet 100, blir en registrering 130 frembrakt. En registrering 130 er fortrinnsvis for en søkemotor 140 som utfører søk. Som et eksempel, kan en registrering 130 brukes til å generere en indeks slik som indeksen 143 som er vist på fig. 1. Når søkemotoren 140 utfører et søk, kan et resultat genereres som en peker til et innhold 100. Pekeren som indikerer et innhold 100 eller en del av et innhold 100 som faller sammen med et metadata-objekt 110, er beskrivende for innholdet 100.

[0020]Fig. 2a viser et flytskjema som illustrerer en utførelsesform av en fremgangsmåte for søk i multimediainnhold 100.

[0021]Ifølge flytskjemaet på fig. 2a omfatter det første trinnet S220 i fremgangsmåten å assosiere et metadataobjekt 110 med et respektivt tidsintervall 120 i et inn hold 100. Et innhold 100 kan være en hvilken som helst type digitalt innhold. Ifølge en utførelsesform kan innholdet 100 være minst ett eller et antall bilder, video, stillestående eller bevegelig grafikk, forskjellige typer lyder slik som tale, musikk, effekter, dubbing eller dokumenter slik som ren tekst eller rike tekstformater. Et metadataobjekt 110 kan referere til et annet metadataobjekt 110. Et metadataobjekt 110 kan også være beskrivende informasjon. Slik beskrivende informasjon kan innbefatte en spesifikasjon og selve informasjonen. Et eksempel er spesifikasjonen: "tittel" med informasjonen "lekende barn". Andre eksempler kan innbefatte: sted og annen geografisk informasjon, deltakere, produksjons-identifikasjon, kameravinkler, værforhold, scener, forfattere, dato, kodeker, type, id, bemerkning, slektskap, type slektskap, flagg, klasse, status. Disse eksemplene er ikke begrensende for andre typer metadata. Ifølge en utførelsesform et tidsintervall 120, en tidsperiode med en definert starttid og en definert stopptid. Start-og stopptiden kan f.eks. være en absolutt-tid eller en tid i forhold til starten av varigheten av det digitale innholdet, representert i sekunder eller sampler.

[0022]En definert starttid og stopptid er fordelaktig for å lette en assosiering mellom et innhold 100 og et metadataobjekt 110. Tidsintervallet 120 definerer fortrinnsvis den del av innholdet 100 som metadataobjektet 110 er relatert til.

[0023]Fremgangsmåten omfatter videre i trinn S230 å skape en registrering 130 for et tidsintervall 120. Ifølge en utførelsesform, inneholder registreringen 130 minst ett metadataobjekt 110. Registreringen 130 er relatert til et spesielt innhold 100. Registreringen 130 kan være i forskjellige formater. I en utførelsesform kan registreringen 130 være i xml-format. Andre eksempler på formater er: ren tekst, html, pdf, ascii-tekstformater eller regnearkformater.

[0024]I trinn S240 omfatter fremgangsmåten levering av registreringen 130 til en søkemotor 140. I en utførelsesform er registreringen 130 arrangert slik at søk kan utføres av en søkemotor 140 og potensielt resultere i minst én peker 145 til minst ett tidsintervall 120 i et innhold 100. Hvordan en søkemotor virker i detalj, er ikke beskrevet her fordi det ikke er innenfor oppfinnelsens ramme. Registreringen 130 kan imidlertid f.eks. brukes til generering av en indeks 143.

[0025]En registrering 130 er fortrinnsvis for en søkemotor 140 og for generering av en indeks 143. Dermed blir søkemotoren uavhengig av enhver metadata-struktur og ubegrenset med hensyn til størrelse og klassifikasjon av metadata.

[0026]Fig. 2b viser et flytskjema over en annen utførelsesform av fremgangsmåten for søk i multimediainnhold 100. Fremgangsmåten ifølge fig. 2b kan innbefatte de trinnene som er vist på fig. 2a.

[0027]Trinn S200 omfatter lagring av innhold 100. Lagring av innhold er nærmere beskrevet på fig. 5. Innholdet 100 kan være mottatt fra et kamera, en mikrofon eller en annen opptaksanordning. Innholdet 100 kan også f.eks. være etterbehandlet eller registrert for arkivformål. Før lagring av innholdet 100, kan det omformes fra ett format til et annet format (ikke vist på figuren).

[0028]Trinn S210 omfatter lagring av et metadataobjekt 110. Metadataobjektet 110 kan være mottatt parallelt med innholdet 100 eller mottatt separat. Metadataene 110 kan være mottatt hovedsakelig samtidig med innholdet 100, eller ved en annen anledning.

[0029]Trinn S220 til trinn S240 er prinsipielt identiske med trinnene som er vist på fig. 2a.

[0030]Trinn S250 omfatter generering og lagring av ytterligere metadataobjekter 110.1 en utførelsesform er det mulig å tilføye ett eller flere ytterligere metadataobjekter 110. Slike metadataobjekter 110 kan innbefatte informasjon tilføyd ved manuell innføring av informasjon av en operatør. Slike metadataobjekter 110 kan også være innført av en maskin. Metadataobjektene 110 kan være innhentet fra innholdet 100 ved hjelp av analyse.

[0031]Trinn S260 omfatter tildeling av forskjellige tilgangsrettigheter. Forskjellige tilgangsrettigheter kan gi forskjellige brukere av en fremgangsmåte for søk i multimediainnhold 100, begrenset tilgang til innholdet 100 eller selektiv tilgan til innholdet 100. En slik tilgangsrettighet kan f.eks. bestemmes av typen av innholdet 100, typen av metadata 110, hvem inneholder 100 eller metadataene 110 stammer fra. Eller fra hvilken maskin eller automatisk prosess innholdet 100 eller metadataene 110 stammer fra.

[0032]Differensierte tilgangsrettigheter er fordelaktige for å gjøre det mulig å gi adgang til innhold for brukere med forskjellige roller. Forskjellige roller kan være mennesker med forskjellige arbeidsoppgaver. Forskjellige roller kan også være forskjellige organisasjoner slik som forskjellige selskaper eller forskjellige lyttere eller seere.

[0033]Trinn S270 omfatter å kopiere innholdet 100 og/eller metadataobjektet 110. En liten installasjon av et system som utfører trinnene i en fremgangsmåte for søk i multimediainnhold 100, kan bare innbefatte en enkelt fysisk enhet. En større installasjon kan innbefatte et antall fysiske enheter plassert sammen. Fremgangsmåten blir eventuelt utført på enheter som er distribuert over et nettverk. Med enhetene fysisk adskilt fra hverandre, kan noen enheter alltid være forbundet med et nett, og noen enheter kan være både tilkoplet så vel som frakoplet.

[0034]Trinn S280 omfatter omforming av innholdet 100. I en utførelsesform kan innholdet 100 omformes fra ett format til et annet format ved uthenting fra en database (databasen er nærmere beskrevet på fig. 5). Hvis f.eks. innholdet 100 er lagret i et opprinnelig format, kan det være passende å omforme innholdet 100 til et format som kan være tilpasset en redigeringsanordning, et distribusjonsformat, en avspillingsanordning eller lignende. Et eksempel kan være omforming fra et mediaformat med høy oppløsning til et medium innrettet for en mobil anordning.

[0035]De trinnene som er beskrevet på fig. 2b, kan utføres i en annen rekkefølge enn vist på figuren ifølge forskjellige utførelsesformer. Videre kan noen av trinnene utelates avhengig av foretrukket bruk av løsningen.

[0036]På fig. 3, er innholdet 100 og metadataene 110 vist. I tillegg er det vist en akse som representerer tid og en akse som representerer innholdet 100 og metadataene 110.

[0037]Ifølge fig. 3, strekker et innhold 100 seg langs tidsaksen. Videre strekker et metadataobjekt 110 seg langs tidsaksen. Starttidspunktet og stopptidspunktet for metadataobjektet 110 kan falle sammen med innholdet 100, men metadata-objektet 110 kan også ha forskjellige start- og stopptidspunkter i forhold til innholdet 100. Innholdet 100 og metadataobjektet 110 er assosiert med tidsintervallet 120 ifølge fig. 3. Tidsintervallet 120 er definert av et startpunkt og et stopp-punkt. I en utførelsesform, som ikke er vist på figuren, er tidsintervallet 120 uendelig. Et tidsintervall 120 kan være uendelig når et innhold 100 er eksemplifisert av et bilde, et grafisk bilde, en generisk fil eller et annet ikke bevegelig digitalt innhold 100. Et eksempel er i et tilfelle hvor start- og stopptiden er ubestemt. Som vist på figuren, blir en registrering 130 bestemt av tidsintervallet 120. Registreringen 130 inneholder minst ett metadataobjekt 110 assosiert med innholdet 100.

[0038]I en utførelsesform (ikke vist på figuren) kan en annen registrering 130 bestemmes av et annet tidsintervall 120 enn den førstnevnte registreringen 130. Et antall registreringer 130 har f.eks. kommet på linje som en kjede med en etter-følgende registrering 130 som starter hvor en tidligere registrering 130 stopper.

[0039]Som vist på fig. 3, kan imidlertid en registrering 130:1 være bestemt av et første tidsintervall 120:1 og en annen registrering 130:2 kan være bestemt av et annet tidsintervall 120:2. Det andre tidsintervallet 120:2 kan overlappe det første tidsintervallet 120:1. En effekt av en slik overlapping er at hver registrering 120, definert av hvert tidsintervall 120, vil inneholde minst ett metadataobjekt 110 assosiert med metadataobjektene 110 for det respektive innholdet 100. Overlapp-ingen som dannes av begge registreringene, kan kollektivt peke til et tidsintervall 120:X i innholdet 100 som bare dekkes av begge registreringene 130:1 og 130:2.

[0040]To eller flere metadataobjekter 110 som overlapper hverandre, er fordelaktige fordi det kan gjøre det mulig for en bruker å finne innhold 100 som bare er relatert til minst begge metadataobjektene 110.

[0041]Fig. 4 viser en utførelsesform av innhold 100 og metadataobjekter 110 som strekker seg langs tidsaksen og er fordelt langs den andre aksen. Denne figuren viser mengder av innhold 100, metadata 110, tidsintervaller 120 og registreringer 130.

[0042]Fig. 4 viser et antall innhold 100 (100:A, 100:B, 100:C, osv.). Forskjellige elementer i innholdet 100 som f.eks. utgjør et fullstendig digitalt multimediainnhold 100, slik som en fullstendig film, kan også refereres til som komponenter eller spor. Hver komponent kan omfatte forskjellige videoer, lyder, grafikk, undertitler, navn på stemmer, animasjoner, osv. En komponent i innholdet 100 kan strekke seg gjennom hele varigheten av et innhold 100, eksemplifisert ved innholdet 100:A:1. Innholdet 100 kan også være dannet av et antall komponenter i en serie, vist som innholdet 100:B:1, innholdet 100:B:2 og innholdet 100:B:3. Et annet eksempel er innholdet 100 som dannes av komponentene av innholdet 100:C:1 og 100:C:2. I nok et annet eksempel, som vist på fig. 4, kan et antall spor for komponenter i innholdet 100:A:1-100:C:2 kollektivt danne innholdet 100. Et eksempel er et nyhetsinnslag med et antall videoelementer fra et studio og forskjellige andre scener fulgt av stemmer, lyder, opptak, musikk, grafikk og annet relatert innhold. Et annet eksempel er en overføring av en fotballkamp hvor et antall kameraer kan registrere spillet fra forskjellige synsvinkler og steder fulgt av lydregistreringer fra mikrofoner, høyttalerstemmer, kommentatorstemmer, grafikk og andre multimedia relatert til kampen. Andre eksempler kan være en liste eller en logg fra en filmpro-duksjon med flere opptak og versjoner som innbefatter metadata om beslutninger, kutt, dialoger, manuskripter, rettigheter, osv.

[0043]Ifølge fig. 4, er metadataobjektet 110 strukturert på en lignende måte som innholdet 100. Et metadataobjekt 110 kan strekke seg langs tidsaksen. Metadata-objektet 110 kan ha en i prinsippet direkte forbindelse med et innhold 100, for eksempel en kameraposisjon, en vinkel eller en opptakstid og dato. Et eksempel på slike relaterte metadataobjekter 110 er metadataobjektet 110:A:1 og 110:A:2. Et annet eksempel på et metadataobjekt 110 kan være hovedroller eller et spesielt miljø som opptrer i et visst tidsintervall 120 i et innhold 100. Ifølge fig. 4, er f.eks. metadataobjektet 110:B:1 bestemt av tidsintervallet 120:3 og assosiert med innholdet 100:C:1. Nok et annet eksempel på et metadataobjekt 110 er et metadata-objekt 110 som strekker seg sammen med et heltids intervall 120 i et innhold 100. Et eksempel er en samme type metadataobjekt 110:C:1, 110:C:2, 110:C:3, slik som navn på respektive studiopersoner 1, 2 og 3 i et nyhetsinnslag. Nok et annet eksempel på et metadataobjekt 110 er et metadataobjekt 110:D:1 som i henhold til figuren strekker seg sammen med et helt tidsintervall 120 i et innhold 100. Et eksempel på et metadataobjekt 110:D:1 kan være en tittel, en beskrivelse, en forfatter, fri tekstinformasjon, kommentarer, GPS-koordinater, informasjon om kvalitetskontroll eller annen informasjon som er relevant for et innhold 100 som ikke er spesielt begrenset av et tidsintervall 120.

[0044]Metadataobjektene 110 som kan være definert ubegrenset av enhver forut bestemt struktur, er fordelaktig fordi det tillater innføring av nye metadatatyper, eventuelt ikke opprinnelig påtenkt. Ytterligere metadataobjekter 110 ifølge den ovenfor beskrevne strukturen er fordelaktige fordi det tillater assosiasjoner ubegrenset av en forut bestemt struktur. Det muliggjør flere forskjellige og individuelt urelaterte strukturer på det samme innholdet og gjenstanden.

[0045]Fig. 5 viser en skisse over et system som omfatter en første database 150 for lagring av innhold 100, en annen database 160 for lagring av metadataobjekter 110. De første og andre databasene 150, 160 er anordnet i et knutepunkt 200. Knutepunktet 200 innbefatter også en prosesseringsenhet 201 og en lagringsenhet 202. En søkemotor 140, som kan bruke indeks 143, er også vist på figuren.

[0046]Ifølge fig. 5 har den første databasen 150 et grensesnitt for mottak av innhold 100 og uthenting av innhold 100. Den første databasen 150 har også et grensesnitt for kommunikasjon med den andre databasen 160. Assosiasjoner mellom innholdet 100 og metadataene 110 kan utføres over grensesnittet mellom den første og andre databasen 150, 160. Ved lagring av innhold 100, kan en omforming utføres fra ett format til et annet format for innholdet 100. Omforming kan også utføres ved uthenting av innhold 100 fra den første databasen 150, omforming fra ett format til et annet format. Den første databasen 150 kan likevel håndtere forskjellige formater for innholdet 100 og er derfor ikke bundet til noen spesielle formater.

[0047]På fig. 5 er videre den andre databasen 160 for lagring av metadataobjektet 110, vist. Den andre databasen 160 har et grensesnitt for mottak og uthenting av

metadataobjekter 110. Dette grensesnittet kan motta metadataobjekter 110 generert av en maskin eller innført av en operatør. Metadataobjektet 110 kan mottas og lagres i den andre databasen 160 ubegrenset i etterkant. Grensesnittene i forbindelse med databasene for mottak og uthenting, kan også være egnet for andre systemer som utfører etterfølgende analyse av innholdet 100 eller metadataobjektene 110. Eksempler på slike systemer for etterbehandling, kan være ansiktsgjen-kjennelse, talegjenkjennelse, tekniske kvalitetsdata, rettighetsadministrasjon, automatisk tidsbestemmelse, forskjellige slags regelbasert automatisk redigering, osv.

[0048]Som vist på fig. 5, blir registreringen 130 frembrakt i den andre databasen 160. Registreringen 130 blir enten overført til en søkemotor 140 eller hentet ut ved hjelp av søkemotoren 140. Søkemotoren 140 er selv utenfor rammen for foreliggende oppfinnelse. En søkemotor 140 benytter imidlertid vanligvis en registrering 130 for generering av en indeks 143. Og i denne løsningen, kan en indeks 143 brukes av en søkemotor 140 til potensielt å generere en peker til et innhold 100 i den første databasen 150. Det kan være tilfelle når søk i digitalt multimediainnhold blir utført ved bruk av en enkelt eller et antall søkeledd, kollektivt eller kombinert på en viss måte. Et slikt søk kan stemme med metadataobjekter 110 som er assosiert med tidsintervallene 120 i innholdet 100 og som derved tilveiebringer et ønske søkeresultat.

[0049]Figuren viser et par ytterligere knutepunkter 200 i et stort system, et antall knutepunkter 200 kan forsyne flere brukere med den samme eller lignende funksjonalitet som en enkelt node. Det kan også være tilfelle at forskjellige noder 200 kan inneholde forskjellig funksjonalitet og derfor utføre forskjellige funksjonaliteter eller delvis forskjellige funksjonaliteter. Arkitekturer og oppsett for datamaskiner og kommunikasjonsoppsett for datamaskiner og kommunikasjonsnett for en løsning er imidlertid kjent for fagkyndige på området. Det skal derfor bemerkes at det er et antall varianter av hvordan et system kan settes opp, ikke begrenset av de ovenfor beskrevne eksemplene.

[0050]Gjentakelser kan være fordelaktig i et stor system. Gjentakelser kan også være fordelaktige i et distribuert system hvor brukere er spredt over stor avstan-der. Gjentakelse kan også være fordelaktig når en bruker kan være delvis frakoplet og delvis tilkoplet og derved ha tilgang til innhold selv når brukeren er frakoplet.

[0051]I en utførelsesform, omfatter knutepunktet 200 en prosesseringsenhet 201 for utførelse av instruksjoner i et dataprogram, i henhold til fig. 5. Figuren viser videre en lagringsenhet 202 for lagring av dataprogrammer og samvirke med prosesseringsenheten 201. En slik prosesseringsenhet 201 og en lagringsenhet 202 kan være tilveiebrakt av en universell datamaskin eller en spesiell datamaskin for søk i multimediainnhold.

[0052]I en utførelsesform, som ikke er vist på figurene, kan innholdet 100 være brukergenerert innhold. Slikt innhold behøver ikke å være teknisk forskjellig fra annet innhold. Forskjellen kan heller ses fra et skala- og anordningsperspektiv. Som et eksempel, kjøper et TV-selskap en produksjon fra et produksjonsselskap som viser en fotballkamp, og kringkaster dette til sitt TV-publikum. De direkte tilskuerne på en arena kan imidlertid bruke sine elektroniske anordninger til opptak av kampen. Et publikum kan være i området fra noen få mennesker som ser på den lokale skolekampen til en viktig hendelse med ti-tusenveis av mennesker til stede. Et par eksempler på elektriske anordninger som brukes, kan være mobiltelefoner, PDA-er, videokameraer og lignende. Brukergenerert innhold kan lagres som innhold 100 i en første database 150, og et metadataobjekt 110 kan være lagret i en annen database for deretter å bli behandlet på lignende måte som beskrevet ovenfor i forbindelse med innholdet 100 og metadataobjektet 110 ifølge fig. 1 til 5.

[0053]Det skal bemerkes at fig. 6 illustrerer forskjellige funksjonelle enheter i knutepunktet 200, og fagkyndige på området er i stand til å implementere disse funksjonelle enhetene i praksis ved å bruke egnet programvare og maskinvare. Dette aspektet ved løsningen er derfor generelt ikke begrenset til de viste struktur-ene for knutepunktet 200, og databasene 150, 160 kan være innrettet for å ope-rere ifølge ethvert av de trekk som er beskrevet i denne fremstillingen, der hvor det passer.

Claims (22)

1. Fremgangsmåte for søk i digitalt multimediainnhold (100), hvor fremgangsmåten omfatter: - å assosiere minst ett metadataobjekt (110), uavhengig, med et respektivt tidsintervall (120) i et innhold (100); - å frembringe en registrering (130) for et tidsintervall (120) i innholdet (100) hvor registreringen (130) inneholder minst ett metadataobjekt (110) assosiert med det spesielle tidsintervallet (120) i innholdet (100), hvor to eller flere metadataobjekter (110) kan relateres til i det minst en del av det samme tidsintervallet (120); - å levere registreringen (130) til en søkemotor (140); hvor registreringen (130) er arrangert slik at søk kan utføres av søkemotoren (140) for potensielt å resultere i minst én peker (145) til minst ett tidsintervall (120) i et innhold (100).

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor fremgangsmåten omfatter: lagring av innholdet (100) i en første database (150).

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, hvor fremgangsmåten omfatter: lagring av metadataobjektet (110) i en annen database (160).

4. Fremgangsmåte ifølge noen av kravene 1 til 3, hvor fremgangsmåten omfatter: - å assosiere minst ett metadataobjekt (110), uavhengig, med et respektivt tidsintervall (120) i minst én komponent av et innhold (100).

5. Fremgangsmåte ifølge noen av kravene 1 til 4, hvor fremgangsmåten omfatter: - å assosiere minst ett metadataobjekt (110), uavhengig, med et annet meta-dataobjekt (110).

6. Fremgangsmåte ifølge noen av kravene 1 til 5, hvor fremgangsmåten omfatter: å generere og lagre ytterligere metadataobjekter (110) ved etterfølgende tids-trinn som kan utføres av forskjellige brukerroller (170).

7. Fremgangsmåte ifølge noen av kravene 1 til 6, hvor fremgangsmåten omfatter: å tillate forskjellige brukerroller, forskjellige tilgangsrettigheter til metadataobjekter (110) og innhold.

8. Fremgangsmåte ifølge noen av kravene 1 til 7, hvor fremgangsmåten omfatter: å gjenta innhold og metadataobjekter mellom et antall knutepunkter (200).

9. Fremgangsmåte ifølge noen av kravene 1 til 8, hvor fremgangsmåten omfatter: å omforme innhold (100) fra et første mediaformat til et annet mediaformat ved lagring i den første databasen (50) eller ved uthenting fra den første databasen (150).

10. System for søk i digitalt multimediainnhold, hvor systemet omfatter: midler for å assosiere i det minste ett metadataobjekt (110), uavhengig, med et respektivt tidsintervall (120) i et innhold (100); midler for å frembringe en registrering (130) for et tidsintervall (120) i innholdet (100), hvor registreringen (130) inneholder minst ett metadataobjekt (110) assosiert med det spesielle tidsintervallet (120) i innholdet (100), hvor to eller flere metadataobjekter (110) kan relateres til i det minste en del av det samme tidsintervallet (120); midler for levering av registreringen (130) til en søkemotor (140); hvor registreringen (130) er arrangert slik at søk kan utføres av søkemotoren (140) som potensielt resulterer i minst én peker (150) til minst ett tidsintervall (120) i et innhold (100).

11. System ifølge krav 10, hvor systemet omfatter: midler for å assosiere minst ett metadataobjekt (110), uavhengig, med et respektivt tidsintervall (120) i minst én komponent av et innhold (100).

12. System ifølge kravene 10 eller 11, hvor systemet omfatter: midler for å assosiere minst ett metadataobjekt (110), uavhengig, med et annet metadataobjekt (110).

13. System ifølge noen av kravene 10 til 11, hvor systemet omfatter: midler for lagring av innholdet (100) i en database (150).

14. System ifølge noen av kravene 10 til 13, hvor systemet omfatter: midler for lagring av metadataobjektet (110) i en annen database (160).

15. System ifølge noen av kravene 10 til 14, hvor systemet omfatter: midler for å generere og lagre ytterligere metadataobjekter (110) i et etterfølg-ende trinn som kan utføres av forskjellige roller.

16. System ifølge noen av kravene 10 til 15, hvor systemet omfatter: midler for å bestemme tillatelse til forskjellige brukerroller, forskjellige tilgangsrettigheter (180) til metadataobjekter (110) og innhold (100).

17. System ifølge noen av kravene 10 til 16, hvor systemet omfatter: midler for gjentakelse av innhold (100) og metadataobjekter (110) mellom et antall knutepunkter (200).

18. System ifølge noen av kravene 10 til 17, hvor systemet omfatter: midler for omforming av innhold (100) fra et første mediaformat (220) til et annet mediaformat (230) ved lagring i den første databasen (150) eller ved uthenting fra den første databasen (150).

19. System ifølge noen av kravene 10 til 18, hvor systemet omfatter: et metadataobjekt som er i et verdi- eller referanseformat.

20. System ifølge noen av kravene 10 til 19, hvor systemet omfatter: et metadataobjekt som er tidsmarkert og/eller versjonsmarkert.

21. Dataprogram, omfattende datamaskinlesbare kodeanordninger som når det blir kjørt i et system for søk i digitalt multimediainnhold ifølge noen av kravene 10-19, får systemet til å søke i digitalt multimediainnhold for å utføre den tilsvarende fremgangsmåten ifølge noen av kravene 1-9.

22. Dataprogramprodukt omfattende et datamaskinlesbart medium og et dataprogram ifølge krav 21, hvor dataprogrammet er lagret på det datamaskinlesbare mediet.