NO20140446A1 - Forbedret fremgangsmåte for griping av rørledning. - Google Patents

Abstract

Oppfinnelsen vedrører en rørseksjon, konstruert for å bli sammenføyd ende-til-ende med en lik rørseksjon for å danne en rørledning som blir lagt fra et rørledningsleggende fartøy, der rørseksjonen har en rørvegg, der rørseksjonen omfatter en fortykket gripesone som har en større veggtykkelse enn veggtykkelsen på en hoveddel av rørseksjonen, der den fortykkede gripesonen har en lengde og en veggtykkelse som er konstruert og anbrakt for å tillate en rørklemme som har utspring for å gripe den fortykkede gripesonen, fora holde rørledningen hengende fra det rørledningsleggende fartøyet ned til sjøbunnen via den fortykkede gripesonen.

Description

Oppfinnelsens område

Foreliggende oppfinnelse vedrører en forbedret rørseksjon for en rørledning for en rørledningsleggeoperasjon. Oppfinnelsen vedrører ytterligere en forbedret rørklemme for en rørledningsleggende innretning på et rørledningsleggende fartøy, der rørklemmen er konfigurert for å gripe rørseksjonen. Oppfinnelsen vedrører ytterligere et rørledningsleggende fartøy som omfatter den forbedrede klemmen og en fremgangsmåte for legging av en rørledning ved å benytte den forbedrede rørseksjonen og den forbedrede klemmen.

Diskusjon av kjent teknikk

Hydrokarboner slik som olje og gass blir ofte funnet i maritime miljøer, dvs., under en sjøbunn. Når en ny brønn blir klargjort for produksjon blir typisk én eller flere rørledninger lagt på sjøbunnen, der rørledningen strekker seg mellom overflateinstallasjonen for en brønn og et annet sted. Generelt blir et rørledningsleggende fartøy benyttet til å legge en slik rørledning. Rørledninger kan også bli lagt på sjøbunnen til andre formål.

Ulike typer rørledningsleggende fartøyer eksisterer. «J-lay» og «S-lay» fremgangsmåter er kjente fremgangsmåter for legging av en rørledning og flere fartøyer her blitt bygget og blir drevet for hver av disse fremgangsmåtene. Ordene «S-lay» og «J-lay» refererer til formen av rørledning som henger ned fra fartøyet og som strekker seg ned til sjøbunnen.

Både S-lay og J-lay kan bli utført med ulike fremgangsmåter for å legge ut rørledningen fra det rørledningsleggende fartøyet. Én fremgangsmåte blir ofte referert til som «stove-piping». I denne fremgangsmåten hver gang en rørseksjon blir koblet på den frie enden av rørledningen som henger fra fartøyet. Ved å gjøre dette gjentatte ganger blir hele rørledningen dannet.

En annen fremgangsmåte er reeling, der en relativt lang lengde med rør blir kveilet ut fra en kveil og satt ut fra det rørledningsleggende fartøyet. Disse lengdene med rør er mye lengre enn lengdene av rør som blir benyttet ved J-lay.

Under rørledningsleggende operasjoner må den frie enden av rørledningen bli holdt fast på fartøyet, ellers vil den falle hele veien fra fartøyet og ned på sjøbunnen. Dette kan føre til fullstendig tap av rørledningen. Omfattende krefter er nødvendige for å holde rørledningen fordi lengden av rørledning som henger fra fartøyet kan være vesentlig, for eksempel 3000 meter eller til og med mer. Lengden med rørledning som det er nødvendig å understøtte har en tendens til å øke over tid fordi letingen etter hydrokarboner fører til enda dypere steder til sjøs.

Ulike klemmer eksisterer for å holde rørledningen og/eller for å legge ut rørledningen fra det rørledningsleggende fartøyet. To generelle typer av klemmer eksisterer, friksjonsklemmer og kraveklemmer.

En friksjonsklemme virker ved friksjon med rørveggen. Friksjonsklemmen omfatter kiler eller puter som er koblet til hydrauliske klemmer. Kilene eller putene presser mot rørveggen, eller enhver belegning som kan være påført rørveggen. Kompresjonskraften til kilene eller putene fører til muligheten av å utøve en friksjonskraft i retningen av røraksen fra kilene eller putene på rørveggen eller belegningen.

En friksjonsklemme har funksjonen av kun å holde rørledningen, eller kan ha en ytterligere funksjon med å føre ut rørledningen. For å føre ut rørledningen kan friksjonsklemmen være en bevegelig klemme, som er montert på en løpeblokk. En annen type friksjonsklemme er en strekkmaskin, som omfatter endeløse skinner som er konstruert for å rotere og senke en rørledning på friksjon. Generelt er to, tre eller fire skinner posisjonert rundt omkretsen av røret.

En kraveklemme er konstruert for å engasjere en krave (eller flens) på røret. Kraveklemmen omfatter en skulder som er konstruert for å engasjere undersiden av kraven på røret. Kraven er utformet på en slik måte at de aksiale kreftene som utøves på undersiden av kraven blir styrt gjennom materialet som danner kraven og inn i rørveggen uten skade på røret.

En kraveklemme kan ha funksjonen av kun å holde rørledningen, eller kan ha en ytterligere funksjon av å føre ut rørledningen. For å kunne føre ut rørledningen kan kraveklemmen være en bevegelig klemme som er montert på en løpeblokk.

Med en kraveklemme kan risikoen for at røret faller fra det rørledningsleggende fartøyet være mindre enn for en friksjonsklemme. Dette er en fordel. Likevel er arbeidsinnsatsen og kostnadene som er forbundet med å fremstille kraver og feste dem på de individuelle rørseksjonene store, og derfor kan denne løsningen være ufordelaktig. Andre fordeler og ulemper med anvendelsen av friksjon versus anvendelsen av kraver eksisterer også.

Oppsummering av oppfinnelsen

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en rørseksjon som er konstruert for å bli sammenføyd ende-til-ende med en lik rørseksjon for å danne en rørledning som kan bli lagt fra et rørledningsleggende fartøy, der rørseksjonen omfatter en fortykket gripesone som har en større veggtykkelse enn veggtykkelsen på en hoveddel av rørseksjonen, der den fortykkede gripesonen er konstruert og anbrakt for å tillate varige hakk å bli laget i den fortykkede gripesonen av en rørklemme som har utspring som - ved bruk - blir presset inn i den fortykkede gripesonen, for å overfore den aksiale kraften som er nødvendig for å holde rørledningen hengende fra det rørledningsleggende fartøyet ned til sjøbunnen.

I en utførelsesform har den fortykkede gripesonen en veggtykkelse som ligger mellom 1,1 og 1,2 ganger veggtykkelsen til en hoveddel av rørseksjonen, spesielt mellom 1,2 og 1,6 ganger veggtykkelsen til hoveddelen av rørseksjonen.

I en utførelsesform har den fortykkede gripesonen en lengde som ligger mellom 0,5 og 2 ganger den ytre diameteren av hoveddelen av rørseksjonen, spesielt mellom 0,8 og 1,5 ganger den ytre diameteren på hoveddelen av rørseksjonen.

I en utførelsesform har den fortykkede gripesonen en lengde som ligger mellom 200 og 700mm, spesielt mellom 300 og 500mm.

I en utførelsesform er en lengde av den fortykkede gripesonen konfigurert for å tillate rørklemmen med utspring å utøve en aksial hengekraft på rørledningen som skyldes en vekt av minst 2000 meter med opphengt, nedsenket rørledning.

I en utførelsesform er den fortykkede gripesonen sammensatt av flere undersoner som er anbrakt omkring omkretsen av rørseksjonen og som er separert fra hverandre med furer eller mellomrom, og på disse furene eller mellomrommene har rørseksjonen en mindre veggtykkelse enn en veggtykkelse i gripesonen.

I en utførelsesform har den fortykkede gripesonen en bredde som er definert som en radial avstand over hvilken den fortykkede gripesonen stikker ut fra rørveggen på hoveddelen, og lengden av den fortykkede gripesonen er mellom 20 og 150 ganger bredden på den fortykkede gripesonen.

I en utførelsesform er bredden på den fortykkede gripesonen 2 -20mm, spesielt 5-15mm.

I en utførelsesform er den fortykkede gripesonen utformet ved et vesentlig ringformet metallrør som er sveiset på den ytre overflaten av rørelementet og som omgir rørelementet.

I en utførelsesform er rørelementet fremstilt fra stål og det påsveisede metallrøret er fremstilt fra en korrosjonsbestandig legering.

I en utførelsesform omfatter rørseksjonen minst to fortykkede gripesonene som ligger med avstand til hverandre over en avstand langs lengden av rørseksjonen.

Foreliggende oppfinnelse vedrører ytterligere en rørklemme som er konstruert for å bli montert på et rørledningsleggende fartøy og konfigurert for å gripe en rørledning sammensatt av rørseksjoner ifølge oppfinnelsen under en rørledningsleggende operasjon, der rørklemmen omfatter et flertall av utspring som er konstruert for å bli presset inn i en fortykket gripesone på en øvre ende av rørledningen og for å lage varige hakk i den fortykkede gripesonen når rørledningen gripes med rørklemmen og for å utøve en oppover rettet kraft på rørledningen via utspringene.

I en utførelsesform omfatter rørklemmen puter som er bevegelige mellom en klemmeposisjon og en frigjort posisjon, der utspringene stikker ut fra putene, der putene har en total høyde som ligger mellom 0,5 og 2 ganger en diameter som er innelukket av putene når putene er posisjonert i klemmeposisjonen, spesielt mellom 0,8 og 1,5 ganger diameteren som innelukkes av putene når putene er posisjonert i klemmeposisjonen.

I en utførelsesform av rørklemmen er putene konstruert for å gripe rørseksjonen over en lengde på mellom 200-700mm, spesielt 300-500mm.

I en utførelsesform av rørklemmen omfatter putene et flertall av utspring som stikker ut fra overflaten av putene over en radial avstand på mellom 2-10mm, spesielt mellom 3-7mm.

I en utførelsesform av rørklemmen stikker utspringene yt fra overflaten av putene over en radial avstand på mellom 0,005 og 0,03 ganger den totale høyden av friksjonsputene.

Foreliggende oppfinnelse vedrører ytterligere en kombinasjon av en rørklemme og en rørseksjon, der utspringene stikker ut over en radial avstand fra en overflate på putene, der nevnte radiale avstand ligger mellom 0,1 og 0,5 ganger tykkelsen på rørveggen på hoveddelen av rørseksjonen.

Foreliggende oppfinnelse vedrører ytterligere et rørledningsleggende fartøy som omfatter rørklemmen ifølge oppfinnelsen.

I en utførelsesform av det rørledningsleggende fartøyet omfatter det rørledningsleggende fartøyet en fiksert klemme som er en regulær friksjonsklemme, og en bevegelig klemme som er en klemme ifølge foreliggende oppfinnelse.

Foreliggende oppfinnelse vedrører ytterligere en fremgangsmåte for legging av en rørledning fra et rørledningsleggende fartøy, der fremgangsmåten omfatter: tilveiebringe et flertall av rørseksjoner ifølge ethvert oppfinnelsen, tilveiebringe et rørledningsleggende fartøy som omfatter en rørklemme ifølge oppfinnelsen,

henge rørledningen fra det rørledningsleggende fartøyet til sjøbunnen ved å presse utspringene på rørklemmen inn i nevnte fortykkede gripesone, lage varige hakk i den fortykkede gripesonen og overføre en aksial kraft til rørledningen via utspringene.

I en utførelsesform av fremgangsmåten er nevnte rørklemme en bevegelig klemme, og der det rørledningsleggende fartøyet omfatter en fiksert klemme som er en regulær friksjonsklemme, der fremgangsmåten utfører de alternative trinnene med å: senke rørledningen med den bevegelige klemmen ved å presse utspringene inn i den fortykkede gripesonen og overføre en aksial kraft på rørledningen, mens den bevegelige klemmen beveges nedover, og

holde rørledningen med den fikserte regulære klemmen ved å gripe rørledningen på ulike en ulik seksjon av rørledningen enn den fortykkede gripesonen med den fikserte regulære friksjonsklemmen.

Foreliggende oppfinnelse vedrører videre en fremgangsmåte for fremstilling av en rørseksjon ifølge oppfinnelsen som skal bli lagt med fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, der fremgangsmåten omfatter trinnene med å: a. tilveiebringe en rørelement uten en fortykket gripesone og sveise et kort rør som har en fortykket gripesone på en distal ende av rørelementet, eller b. tilveiebringe et rørelement uten en fortykket gripesone og lokalt øke veggtykkelsen ved å deponere sveisemetall på den ytre rørveggen, eller c. tilveiebringe et rørelement uten en fortykket gripesone og sveise et metallrør på den ytre overflaten av rørelementet, der metallrøret danner den fortykkede gripesonen, eller

d. slå på én ende av rørelementet svært hardt med et verktøy, for derved å deformere en øvre ende av rørelementet i en slik grad at rørseksjonsveggen i den øvre enden oppnår en større tykkelse og blir til den fortykkede gripesonen i kraft av dens større veggtykkelse, eller

e. tilveiebringe et rørelement som har en veggtykkelse som tilsvarer den planlagte veggtykkelsen til den fortykkede gripesonen og fjerne overskuddsmateriale fra hovedseksjonen på rørelementet, eller

f. tilveiebringe et metallrør som har en litt mindre indre diameter enn den ytre diameteren i et rørelement, og avkjøle rørelementet relativt metallrøret eller varme opp metallrøret relativt rørseksjonen, slik at den indre diameteren til metallrøret på grunn av termisk ekspansjon blir litt større enn den ytre diameteren på rørelementet, skyve nevnte metallrør over rørelementet til en ønsket posisjon, avkjøle metallrøret relativt rørelementet for å oppnå den samme temperaturen som rørelementet slik at metallrøret blir festet til rørelementet og danner den fortykkede gripesonen.

Rørseksjonene vil generelt bli fremstilt på land, før lasting av rørseksjonene om bord på det rørledningsleggende fartøyet. Likevel er det også mulig at rørseksj onene kan bli fremstilt om bord på fartøyet, før innsetting av rørseksjonene i rørleggingsinstallasjonen på fartøyet, for eksempel J-lay-systemet.

I en utførelsesform av fremgangsmåten for fremstilling av en rørseksjon omfatter fremgangsmåten trinnene med å koble sammen minst to rør med hverandre, en hoveddel og et kort tykkere rørelement.

I en utførelsesform av fremgangsmåten for fremstilling av en rørseksjon omfatter fremgangsmåten: a. koble sammen tre rør med hverandre, en hoveddel, et kort tykkere rørelement og et kort normalt rørelement, der det korte tykkere rørelementet er anbrakt mellom hoveddelen og det korte normale rørelementet og der det korte tykkere rørelementet har en større ytre diameter enn hoveddelen og det korte normale rørelementet, eller b. koble sammen fire rør med hverandre i et arrangement som har den følgende sekvensen, en hoveddel, et kort tykkere rørelement, et kort normalt rørelement og et annet kort tykkere rørelement, eller c. koble fem rør sammen med hverandre i et arrangement som har den følgende sekvensen, en hoveddel, et kort tykkere rørelement, et kort normalt rørelement, et annet kort tykkere rørelement og et annet kort normalt rørelement.

Disse alternative fremgangsmåtene fører til en rørseksjon ifølge oppfinnelsen.

Kort beskrivelse av figurene

I det følgende vil aspektene, trekkene og fortrinnene ved foreliggende oppfinnelse bli belyst ytterligere med referanse til de tilhørende figurene som illustrerer eksempelutførelsesformer. På figurene har de samme delene eller deler som har den samme funksjonen blitt identifisert ved de samme referansetallene. Figur 1 viser en seksjonsfremstilling av en øvre ende av en rørseksjon ifølge oppfinnelsen med de relative dimensjonene. Figur 2 viser en seksjonsfremstilling av en øvre ende av en rørseksjon ifølge én utførelsesform av oppfinnelsen. Figur 3 viser en seksjonsfremstilling av en øvre ende av en rørseksjon ifølge en annen utførelsesform av oppfinnelsen. Figur 4A viser en seksjonsfremstilling av en øvre ende av en rørseksjon ifølge en annen utførelsesform av grepet med en klemme som har utspring. Figur 4B viser en detaljert seksjonsfremstilling av den fortykkede gripesonen på rørseksjonen ifølge oppfinnelsen som blir grepet med en klemme som har utspring.

Figur 4C viser en seksjonsfremstilling i mer detalj av et utspring.

Figur 5 viser et diagram over de oppståtte spenningene i røret og den fortykkede gripesonen.

Figur 6A viser en samme utførelsesform som figur 1.

Figur 6B viser en seksjonsfremstilling av en del av en rørseksjon ifølge en annen utførelsesform av oppfinnelsen.

Figur 7A viser en samme utførelsesform som figur 2.

Figur 7B viser en seksjonsfremstilling av en del av en rørseksjon ifølge en annen utførelsesform av oppfinnelsen. Figur 8 viser en diagrammatisk topp fremstilling av en klemme ifølge oppfinnelsen.

Figur 9 viser en diagrammatisk sidefremstilling av et J-lay-fartøy.

Figur 10 viser en ortogonal fremstilling av en annen utførelsesform av en rørseksjon ifølge oppfinnelsen. Figur 11 viser en seksjonsfremstilling av en del av en rørseksjon ifølge en ytterligere utførelsesform av oppfinnelsen. Figur 12 viser en seksjonsfremstilling av en del av en rørseksjon ifølge en ytterligere utførelsesform av oppfinnelsen.

Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen

På figur 1 er en øvre del 12 av rørseksjonen 10 ifølge oppfinnelsen vist. Rørseksjoner 10 blir benyttet i rørleggeoperasjoner, spesielt i en J-lay operasjon. Rørseksjonen 10 er fremstilt fra stål. Rørlinjer blir per i dag lagt på vanndybder som overskrider 3000 meter. Dette fordrer rørseksjoner av høy kvalitet, fordi den totale kraften som utøves fra rørklemmen på rørledningen for å holde en hengende rørledning på 3000 meter er svært høy. Likeledes bør rørklemmen selv også være av høy kvalitet. Rørseksjonen 10 er konstruert og anbrakt for å bli sammenføyd ved endesveising til en lik rørseksjon 10 for å danne en rørledning som blir lagt fra et rørledningsleggende fartøy.

Rørseksjonen har en hoveddel 14, der kun en liten del er vist. Rørseksjonen 10 har en rørvegg 15. Rørveggen 15 har en veggtykkelse 16 som er jevn over hoveddelen 14. Hoveddelen 14 av rørseksjonen har en ytre diameter 18 og en indre diameter 29.

Rørseksjonen 10 er sirkulær og har en rørakse 30. Rørseksjonen 10 omfatter en fortykket gripesone 20. Den fortykkede gripesonen 20 har en lengde 22 og en veggtykkelse 24. Den fortykkede gripesonen 20 har en ytre overflate 21 som er orientert radialt. Den ytre overflaten 21 strekker seg parallelt med røraksen 30. Den ytre overflaten 21 på den fortykkede gripesonen 20 er glatt, dvs., fri for utspring. Den fortykkede gripesonen 20 har en bredde 26 som er definert som den radiale avstanden over hvilken den fortykkede gripesonen 20 stikker ut fra rørveggen 15 på hoveddelen 14. Den fortykkede gripesonebredden 26 er lik veggtykkelsen 24 på den fortykkede gripesonen 20 minus veggtykkelsen 16 på hoveddelen 14.

Bredden 26 på den fortykkede gripesonen (og veggtykkelsen 24 på den fortykkede gripesonen 20) er jevn over lengden av den fortykkede gripesonen 20. Den fortykkede gripesonen 20 snevres ikke innover men strekker seg parallelt med rørveggen 15 på hoveddelen 14 av rørseksjonen 10. Rørseksjonen 10 omfatter ikke gjenger på innsiden eller utsiden.

Lengden 22 på den fortykkede gripesonen 20 er tilstrekkelig til å tillate en klemme 45 med utspring 48 å utøve en opphengskraft på rørledningen på minst 600 tonn.

I den aksiale retningen er et flertall av utspring 48 satt inn i den fortykkede gripesonen 20.

Overgangen 32 mellom den fortykkede gripesonen 20 og rørveggen 15 på hoveddelen 14 er innsnevrende. Overgangen 32 snevres inn med en vinkel på omtrent 45 grader i forhold til røraksen 30. Overgangen 32 er for liten og strekker seg ut i en for stor vinkel til å tillate at en tilstrekkelig kraft kan overføres til rørseksjonen 10 med en kraveklemme som ville ha engasjert den nedre overgangen 32. Derfor er ikke overgangen 32 passende å bli benyttet som en krave med en kraveklemme under normale rørleggingsbetingelser, dvs., på vanndybder som overskrider 100 meter. Rørseksjonen 10 har en lengde på mellom 10 meter og 100 meter.

Den fortykkede gripesonen 20 har en veggtykkelse 24 som ligger mellom 1,2 og 3 ganger veggtykkelsen 16 på hoveddelen 14 av rørseksjonen 10, spesielt mellom 1,4 og 1,5 ganger veggtykkelsen 16 på hoveddelen 14 av rørseksjonen 10.

Den fortykkede gripesonen 20 har en lengde 22 i retningen av røraksen 30 som ligger mellom 0,7 og 3 ganger den ytre diameteren 18 til hoveddelen 14 av rørseksjonen 10. Spesielt kan lengden ligge mellom 0,8 og 1,5 ganger den ytre diameteren 18 til hoveddelen 14 av rørseksjonen 10.

Det ble funnet at en fortykket gripesone med en lengde som ligger mellom 200 og 500mm, spesielt mellom 300 og 400mm, er spesielt hensiktsmessig for å bli grepet av en rørklemme som har utspring. Lengden på den fortykkede gripesonen er tilstrekkelig til å tillate rørklemmen med utspring å utøve en opphengskraft på rørledningen som skyldes en vekt av minst 2000 meter med rørledning som henger fra et rørledningsleggende fartøy. Typisk kan den totale opphengskraften være på mellom 600 og 2000 tonn.

Den fortykkede gripesonen 20 er generelt plassert nær én ende av rørseksjonen 10, dvs., i en avstand 41 på mellom 100-300mm fra enden 38 av rørseksjonen 10. Avhengig av fremgangsmåten for fremstilling av den fortykkede gripesonen 20 så kan den fortykkede gripesonen være tilveiebrakt på et annet sted langs rørseksjonen, for eksempel omtrent halvveis til eller nær en ende som i bruk er den nedre enden av rørseksjonen 10.

Lengden 22 på den fortykkede gripesonen er mellom 10 og 150 ganger bredden 26 til den fortykkede gripesonen 20. Bredden 26 er 2-20mm, spesielt 5-15mm.

I utførelsesformen på figur 1 er den fortykkede gripesonen 20 en integrert del av en toppdel 17 av rørseksjonen 10. Toppdelen 17 er sveiset på sveis 28 til en nedre del 19 av rørseksjonen 10. Den nedre delen 19 kan bli fremstilt fra linjerørmateriale mens toppdelen 17 er fremstilt fra smidd stål. Toppdelen 17 kan ha en lengde på omtrent 700-800mm.

I en utførelsesform strekker den fortykkede gripesonen 20 seg hele veien til enden 38 av rørseksjonen 10, dvs., avstanden 41 er null. Denne utførelsesformen kan bli fremstilt ved å tilveiebringe en separat hoveddel 14 og en separat toppdel 17 som danner den fortykkede gripesonen 20 og forbinder disse to rørene med hverandre. Toppdelen 17 har en indre diameter 29 som er lik den indre diameteren 29 til hoveddelen 14 og en ytre diameter som er større enn den ytre diameteren til hoveddelen 14.

På figur 2 omfatter den fortykkede gripesonen 20 et ekstra lag med materiale som er festet på den ytre overflaten 42 av et rørelement 25. Rørelementet 25 har en jevn veggtykkelse langs sin lengde. Det ekstra laget med materiale er ikke en integrert del av rørelementet 25. Uttrykket «fortykket gripesone 20» refererer til en kombinasjon av det ekstra laget med materiale og regionen av rørelementet 25 som det ekstra laget med materiale er festet til. Det ekstra laget med materiale er utformet med et vesentlig ringformet metallrør 40 som er sveiset på den ytre overflaten 42 av rørelementet 25 og som omgir rørelementet 25.1 denne utførelsesformen er rørseksjonen 10 tilveiebrakt i sin fulle endelige lengde 44 før sveisingen av røret 40 rundt rørelementet 25. Røret 40 kan være fremstilt fra en korrosjonsbestandig legering (CRA). Dette fjerner behovet for et senere belegningstrinn.

På figur 3 er rørseksjonen 10 i en annen utførelsesform utformet ved å forbinde tre rør med hverandre, dvs., hoveddelen 14, et kort tykkere rørelement 11 og et kort normalt rørelement 13 som danner et ende-element 13. Alle tre rør 14, 11, 13 har samme indre diameter 29, men det tykkere rørelementet 11 har en større ytre diameter 23 enn hoveddelen og ende-elementet 13. Det tykkere rørelementet 11 blir plassert mellom hoveddelen 14 og ende-elementet 13. To sveisesømmer 28 er tilveiebrakt. I en utførelsesform er alle tre rørene fremstilt fra umonterte rør.

Alternativt kan det normale, kortere rørelementet 13 bli utelatt, noe som gir en rørseksjon 10 sammensatt av to rør 14 og 11. Ordet «normal» indikerer i denne konteksten at den ytre og indre diameteren er de samme som de ytre og indre diameterne på hoveddelen 14.

På figurene 4A, 4B og 4C er en del av en rørklemme 45 vist. Puter 46 som har utspring 48 (eller tenner) griper rørseksjonen 10. Putene 46 er del av rørklemmen 45. Putene 46 strekker seg parallelt med en imaginær linje 70 som i bruk tilsvarer røraksen 30. Rørklemmen 45 kan omfatte et gitter med minst 30 ganger 70 utspring, dvs., minst 30 utspring 48 i en aksial retning og minst 70 utspring i en omkretsretning. Utspringene 48 blir presset inn i den fortykkede gripesonen 20 og danner hakk 49.

Utspringene 48 stikker ut over en radial avstand 90 fra putene 46. Denne radiale avstanden 90 kan ligge mellom 0,2 og 0,7 ganger bredden 26 av gripesonen 20.

Den radiale avstanden 90 er mellom 2-10mm, spesielt mellom 3-7mm. Utspringene stikker ut fra overflaten av putene over en radial avstand 90 på mellom 0,005 og 0,03 ganger den totale høyden på friksjonsputene. Høyden på friksjonsputene tilsvarer vesentlig lengden 22 på den fortykkede gripesonen 20.

Den radiale avstanden 90 ligger mellom 0,1 og 0,5 ganger tykkelsen på rørveggen 15 til hoveddelen 14 av rørseksjonen 10.

Utspringene 48 er i det vesentlige kjegleformede, men kan ha andre former, slik

som en trekantform eller pyramideform. Andre former er også mulige. Utspringene 48 kan være skarpe, men kan også være butte, for eksempel ha en konveks overflate slik som en kuppelform. Utspringene kan også ha en vesentlig omkretslengde, dvs., når de ses i retningen av linjen 30. Utspringene 48 kan strekke seg over en sirkulær sektor på for eksempel 10-90 grader.

Generelt vil klemmen 45 omfatte 3-6 puter 46 som sammen dekker hele omkretsen (dvs. 360 grader) eller nesten hele omkretsen av rørseksjonen, når den ses i retningen av skuddlinjen. Små åpninger er tilveiebrakt mellom to tilgrensende puter 46. Dersom utspringene 48 strekker seg over en vesentlig omkretsmessig/perifer avstand så kan hvert utspring 48 strekke seg over en maksimal sirkulær sektor på 120 grader i tilfellet med tre puter, over en maksimal sirkulær sektor på 90 grader i tilfellet med fire puter, over en maksimal sirkulær sektor på 72 grader i tilfellet med fem puter og over en maksimal sirkulær sektor på 60 grader i tilfellet med seks puter. Respektive utspring 48 på de respektive putene 46 kan sammen danne en ringform eller en nesten ringform.

Rørklemmen 45 omfatter et hydraulisk system for å bevege putene 46 mellom en klemmeposisjon og en tilbaketrukket posisjon, der putene 46 er trukket tilbake fra skuddlinjen 70.1 bruk sammenfaller skuddlinjen 70 med røraksen 30.

Rørveggen på den fortykkede gripesonen 20 kan bli delt opp i to virtuelle lag, dvs., et ytre lag 50 som er utsatt for hakk 49 fra utspringene 48, og et indre lag 52 som ikke plastisk blir deformert av hakkene 49 fra utspringene 48. Tykkelsen på det indre laget 52 tilsvarer veggtykkelsen på hoveddelen 14 av rørseksjonen 10 og er tilstrekkelig tykk til å besørge den strukturelle integriteten til rørseksjonen 10 og at rørseksjonen 10 er vanntett.

Hakkene 49 er varige deformasjoner, dvs., plastisk deformasjon av rørseksjonen 10 fremkommer når de blir dannet.

De øvre sidene 56 av utspringene 48 utøver respektive oppover rettede vertikale krefter 60 på de øvre sidene 58 av hakk 49 i den fortykkede gripesonen 20. Disse oppover rettede «tann»-kreftene 60 utgjør den totale oppover rettede kraften som utøves på rørledningen ved rørklemmen 46. De oppover rettede kreftene 60 kan bli delt opp i en ren aksial kraft 60a og en ren radial kraft 60r, som vist på figur 4C.

De oppover rettede kreftene 60 fir utspringene 48 blir konvertert til skjærespenninger i den fortykkede gripesonen 20. Derfor kan klemmen 45 bli indikert som en «skjæreklemme». Skjærespenningene fra de oppover rettede kreftene 60 blir konvertert og kombinert til en total aksial spenning i rørveggen.

Sett ovenifra kan det totale overflatearealet på hver øvre side 56 være mellom 50 og 200 mm<2>.

Hvert utspring 48 kan utøve en aksial kraft på røret som avhenger av størrelsen på utspringet. Den totale aksiale kraften som kan bli overført på røret er avhengig av antallet utspring 48 og størrelsen på utspringene.

Den maksimale totale kraften som den fortykkede gripesonen kan tåle er avhengig av overflatearealet på den fortykkede gripesonen 20 og bredden 26 på den fortykkede gripesonen 20. Overflatearealet er i sin tur bestemt ved lengden 22 på den fortykkede gripesonen og omkretsen av rørseksjonen 10. Den maksimale aksiale kraften som den fortykkede gripesonen kan tåle er derfor avhengig av volumet av den fortykkede gripesonen 20, dvs., lengden 22 ganger omkretsen ganger bredden 26.

En total nødvendig aksial kraft kan bli overført med skjæreklemmen 45 på rørseksjonen 10 via et stort antall relativt små utspring 48 eller ved et mindre antall relativt store utspring 48. På en analog måte kan en gripesone 20 som har en stor lengde 22 og en relativt liten bredde 26 ha plass til et relativt stort antall små utspring 48, mens en gripesone 20 som har en mindre lengde 22 og en relativt stor bredde 26 kan ha plass til et relativt lite antall med relativt store utspring 48. Den maksimale totale aksiale kraften som disse to ulike gripesonene kan tåle kan være den samme.

Den fortykkede gripesonen 20 på rørseksjonen 10 ifølge oppfinnelsen kan være et stålrør som ganske enkelt er sveiset rundt rørelementet 25. Dette er generelt ikke mulig eller svært vanskelig med en krave for en kraveklemme. Generelt er disse kravene laget som integrert smidde stykker som er svært dyre.

Rørseksjonen 10 er konstruert for å bli holdt med skjærekrefter/skj ære spenninger som utøves av de innsatte utspringene 48 på rørseksjonen. Rørseksjonen 10 ifølge er ikke konstruert for å bli holdt med friksjonskrefter eller med aksiale krefter fra en kraveklemme. I praksis kan noen friksjonskrefter 62 forekomme mellom de vertikale overflatene 67 på putene 46 som strekker seg mellom utspringene 48 og den ytre overflaten 21 på den fortykkede gripesonen. Disse friksjonskreftene 62 kan være små sammenlignet med skjærekreftene 60 som utøves av utspringene 48. Det er også mulig at friksjonskreftene 62 er null eller nesten null, dvs., at hele den aksiale kraften blir utøvd på rørlinjen via utspringene 48.

På figur 5 er spenningene som forekommer i rørseksjonen 10 tredimensjonale i karakter. Hoop-spenningen 60, von Mises-spenningen 62 og den aksiale spenningen 64 er vist. Von Mises-spenningen 62 forekommer primært i den nedre overgangsregionen 32 mellom den fortykkede gripesonen 20 og hoveddelen 14 av rørseksjonen 10. Von Mises-kriteriet blir benyttet for å bestemme hvorvidt materialet vil flyte eller ikke. På den fortykkede gripesonen 20 forekommer hoop-spenninger (ahoop) ved den komprimerende kraften til rørklemmen 45 som virker på rørveggen 15 i en retning perpendikulært på røraksen 30. Rørklemmen 45 utøver også en oppover rettet kraft på rørseksjonen 10.1 rørveggen 15 i en avstand fra den fortykkede gripesonen 20 er det vesentlig ingen hoop-spenninger igjen og det er kun en aksial spenning i rørveggen 15.

På figur 6A og 7A omfatter rørseksjonen 10 en enkelt fortykket gripesone 20. Denne rørseksjonen 10 er konstruert for å bli lagt av et rørledningsleggende fartøy som har en bevegelig klemme 45 ifølge oppfinnelsen og en fiksert klemme i form av en regulær friksjonsklemme, dvs., uten utspring 48, slik det erkjent fra den kjente teknikken. I bruk griper den fikserte klemmen rørledningen direkte på veggen til hovedseksjonen 14.

På figurene 6B og 7B kan rørseksjonen 10 omfatte en første, øvre fortykket gripesoneseksjon 20A og en andre, nedre fortykket gripesoneseksjon 20B. Den første fortykkede gripesoneseksjonen 20A er konstruert for å bli holdt av en bevegelig klemme 45A som har utspring 48, og den andre fortykkede gripesoneseksjonen 20B er konstruert for å bli holdt av en fiksert klemme 45B som også har utspring 48. Den første og andre fortykkede gripesoneseksjonen har en avstand 80 til hverandre. Den bevegelige skjære klemmen 45 A er bevegelig langs en skuddlinje 70 for det rørledningsleggende oppsettet og er konstruert for å gi ut rørledningen.

Figurene 7A og 7B viser respektive utførelsesformer av en rørseksjon 10 som har én fortykket gripesoneseksjon 20 (figur 7A) eller to fortykkede gripes ones eksj oner 20A, 20B som er dannet ved påsveisede rør 40.

I utførelsesformen på figurene 7A og 7B omfatter toppdelen 17 begge fortykkede gripesoneseksjoner 20A, 20B.

Utførelsesformen ifølge figurene 6B og 7B kan også bli fremstilt med fremgangsmåten som er beskrevet på figur 3, ved å tilveiebringe fem rør, dvs.:

en hoveddel,

to korte tykkere rørelementer som har en samme indre diameter som

hoveddelen men en større ytre diameter, og

to normale korte rørelementer som har en samme indre diameter og en ytre diameter som hoveddelen.

De fem rørene er anbrakt i den følgende sekvensen: hoveddelen, et kort tykt rørelement, et normalt kort rørelement, et kort tykt rørelement, et normalt kort rørelement. Alternativt kan det siste normale korte rørelementet bli utelatt, noe som fører til en rørseksjon 10 som er sammensatt av fire rør.

På figur 8 er rørklemmen 45 vist. Rørklemmen 45 kan inkludere fire hydrauliske sylindre 94 hver med puter 46 som har utspring 48 for å lage hakk i den/de fortykkede gripesonen(e) 20A (20B) på rørseksjonen 10. Rørklemmen 45 er understøttet med en klemmebæreramme 92, som er festet på en løpeblokk 105 på innsiden av J-lay tårnet 89 på rørleggefartøyet 100. Under rørleggingsoperasjoner blir en rørseksjon 10 satt inn i klemmen 45 og plassert mellom puter 46. De hydrauliske sylinderne 94 blir deretter satt under trykk, noe som fører til at utspringene 48 på putene 46 lager hakk på den/de fortykkede gripesonen(e) 20.

På figur 9 er et rørleggingsfartøy 100 inkludert en løpeblokk 105 med klemme 45 vist. Klemmen 45 er bevegelig langs skuddlinjen 106 til J-lay tåret 89 som faller sammen med røraksen 30. Under rørleggingsoperasjoner blir rørseksjonen 10 sveiset på den eksisterende rørledningen 101 holdt med en fiksert klemme 98. Når sveisingen er ferdig blir rørledningen senket ved å benytte den bevegelige klemmen 45. Ettersom suksessive rørseksjoner 10 blir sveiset til den voksende rørlinjen 101 passerer den gjennom stingeren 107 på rørleggingsfartøyet 100 og videre mot sjøbunnen 102 der den blir lagt.

Som diskutert ovenfor kan den fikserte klemmen 98 være en regulær friksjonsklemme, der rørseksj onene 10 med en enkelt gripesone 20 blir benyttet. Den fikserte klemmen 45 griper rørseksjonen 10 rett under den fortykkede gripesonen 20. Alternativt kan den fikserte klemmen 45 være en skjæreklemme ifølge oppfinnelsen. I denne utførelsesformen blir rørseksjoner 10 med to gripesoner 20A, 20B benyttet, én gripesone 20A for den bevegelige klemmen 45 og én gripesone for den fikserte klemmen 98.

På figur 10 er en annen utførelsesform av rørseksjonen 10 ifølge oppfinnelsen vist. Den fortykkede gripesonen 20 omfatter undersoner 27 som er separerte med furer 37 eller mellomrom 37. Undersonene har en bredde 123 og en lengde 22. Furene eller mellomrommene 37 strekker seg i den aksiale retningen og har en bredde 124. Undersonene 27 er fordelt omkring periferien av rørseksjonen. Furene 37 eller mellomrommene 37 er vist som å være ganske smale relativt bredden 123 til undersonene, men furene eller mellomrommene kan i en utførelsesform ha en bredde 124 som er vesentlig sammenlignet med bredden på undersonene, for eksempel en tredjedel eller halvparten av bredden 123 på undersonene 27.

Rørseksjonen 10 på figur 1 omfatter et rørelement 25 med en jevn veggtykkelse langs sin lengde. Rørelementet 25 er laget fra et metallisk materiale slik som stål. Et ekstra lag 35 med materiale blir festet på en ytre overflate 42 av rørelementet 25. Det ekstra laget 35 med materiale er ikke en integrert del av rørelementet 25. Uttrykket «fortykket gripesone 20» referer til kombinasjonen av det ekstra laget 35 med materiale og regionen av rørelementet 25 som det ekstra laget 35 med material festes på. Det ekstra laget 35 med materiale omgir fullstendig rørelementet 25.1 andre eksempler omgir det ekstra laget 35 med materiale rørelementet 25 delvis. Det ekstra laget 35 omfatter et ikke-metallisk materiale. Det ekstra laget 35 omfatter et polymermateriale, slik som et polyolefinmateriale. Det ekstra laget 35 kan bli laget av et materiale som benyttes til belegning av en rørseksjon, for eksempel polypropylen.

Rørelementet 25 på rørseksjonen 10 på figur 12 er forskjellig fra det som er vist på figur 11 ved at rørelementet 25 omfatter et indre lag 33 laget av et metallisk materiale, slik som stål, og et ytre lag 34 laget av et ikke-metallisk materiale. Det ytre laget 34danner en belegning på det metalliske indre laget 33. Det ytre laget 34 tilveiebringer det indre lagt 33 med korrosjonsbeskyttelse eller mekanisk beskyttelse eller isolering. Det ekstra laget 35 med materiale er festet til det ikke-metalliske, ytre laget 34. Det ekstra laget 35 med materiale kan være en integrert del av rørelementet 25. Det ytre laget 34 omfatter et polymermateriale, slik som et polyolefinmateriale. Det ekstra laget 35 omfatter et polymermateriale, slik som et polyolefinmateriale. I ett eksempel er det ekstra laget 35 fremstilt fra det samme materialet som det ytre laget 34.1 et annet eksempel er det ekstra laget 35 fremstilt fra et ulikt materiale enn det ytre laget 34. Fremgangsmåten for fremstilling av rørseksjonen på figur 11 eller 12 omfatter trinnene med å tilveiebringe rørelementet 25 og feste det ekstra laget 35 med materiale til den ytre overflaten 42 på rørelementet 25.

De følgende avsnittene er gitt som ytterligere beskrivelse av utførelsesformer av rørseksjonen, rørklemmen, kombinasjonen av rørklemmen og rørseksjonen, rørledningsleggende fartøy, fremgangsmåten for leggingen av en rørledning og fremgangsmåten for fremstilling av en rørseksjon ifølge oppfinnelsen.

1. Rørseksjon, konstruert for å bli sammenføyd ende-til-ende med en lik rørseksjon for å danne en rørledning som blir lagt fra et rørledningsleggende fartøy, der rørseksjonen har en rørvegg, der rørseksjonen omfatter en fortykket gripesone som har en større veggtykkelse enn veggtykkelsen på en hoveddel av rørseksjonen, der den fortykkede gripesonen er konstruert og anbrakt for å tillate varige hakk å bli laget i den fortykkede gripesonen av en rørklemme som har utspring som - ved bruk

- blir presset inn i den fortykkede gripesonen, for å overfore den aksiale kraften som er nødvendig for å holde rørledningen hengende fra det rørledningsleggende fartøyet ned til sjøbunnen. 2. Rørseksjon ifølge avsnitt 1, der den fortykkede gripesonen har en veggtykkelse som ligger mellom 1,1 og 2 ganger veggtykkelsen i en hoveddel av rørseksjonen, spesielt mellom 1,2 og 1,6 ganger veggtykkelsen av hoveddelen av rørseksjonen. 3. Rørseksjon ifølge ethvert av de foregående krav, der den fortykkede gripesonen har en lengde som ligger mellom 0,5 og 2 ganger den ytre diameteren på hoveddelen av rørseksjonen, spesielt mellom 0,8 og 1,5 ganger den ytre diameteren av hoveddelen av rørseksjonen. 4. Rørseksjon ifølge ethvert av de foregående avsnitt, der den fortykkede gripesonen har en lengde som ligger mellom 200 og 700mm, spesielt mellom 300 og 500mm. 5. Rørseksjon ifølge ethvert av de foregående avsnitt, der en lengde av den fortykkede gripesonen er konfigurert for å tillate påføring av en opphengingskraft på rørledningen som skyldes en vekt av minst 2000 meter med hengende, nedsenket rørledning. 6. Rørseksjon ifølge ethvert av de foregående avsnitt, der den fortykkede gripesonen er sammensatt av flere undersoner som er anbrakt omkring omkretsen av rørseksjonen og som er separerte fra hverandre ved furer eller mellomrom, på hvilke furer eller mellomrom rørseksjonen har en mindre veggtykkelse enn en veggtykkelse i gripesonen. 7. Rørseksjon ifølge ethvert av de foregående avsnitt, der den fortykkede gripesonen har en bredde som er definert som en radial avstand over hvilken gripesonen stikker ut fra rørveggen til hoveddelen av rørseksjonen, og der en lengde av den fortykkede gripesonen er mellom 10 og 100 ganger bredden av den fortykkede gripesonen. 8. Rørseksjon ifølge ethvert av de foregående avsnitt, der bredden på den fortykkede gripesonen er 2-20mm, spesielt 5-15mm. 9. Rørseksjon ifølge ethvert av de foregående avsnitt, der den fortykkede gripesonen er utformet av et vesentlig ringformet metallrør som er sveiset til den ytre overflaten av et rørelement og som omgir rørelementet. 10. Rørseksjon ifølge avsnitt 9, der rørelementet er fremstilt fra stål og der det påsveisede metallrøret er fremstilt av en korrosjonsresistent legering. 11. Rørseksjon ifølge ethvert av de foregående avsnitt, der den fortykkede gripesonen omfatter et ekstra lag med materiale som er festet til den ytre overflaten av et rørelement. 12. Rørseksjon ifølge avsnitt 11, der det ekstra laget med materiale i det minste delvis omgir rørelementet. 13. Rørseksjon ifølge avsnitt 11 eller 12, der rørelementet er laget av et metallisk materiale, slik som stål. 14. Rørseksjon ifølge avsnitt 11 eller 12, der rørelementet omfatter et indre lag laget av et metallisk materiale, slik som stål, og et ytre lag laget av et ikke-metallisk materiale. 15. Rørseksjon ifølge avsnitt 14, der det ytre laget omfatter et polymermateriale, slik som et polyolefinmateriale. 16. Rørseksjon ifølge ethvert av avsnittene 11-15, der det ekstra laget omfatter et polymermateriale, slik som et polyolefinmateriale. 17. Rørseksjon ifølge ethvert av avsnittene 14-16, der det ekstra laget er laget av det samme materialet som materialet i det ytre laget. 18. Rørseksjon ifølge ethvert av avsnittene 14-16, der det ekstra laget er laget fra et ulikt materiale enn materialet i det ytre laget. 19. Rørseksjon ifølge ethvert av de foregående avsnitt, omfattende to fortykkede gripesoneseksjoner med avstand til hverandre over en avstand langs lengden av rørseksjonen. 20. Rørklemme konstruert for å bli montert på et rørledningsleggende fartøy og konfigurert for å gripe en rørledning sammensatt av rørseksjoner ifølge avsnitt 1 under en rørledningsleggeoperasjon, der rørklemmen omfatter et flertall av utspring som er konstruert for å bli presset inn i den fortykkede gripesonen på en øvre ende av rørledningen og for å lage varige hakk i den fortykkede gripesonen når rørledningen gripes av rørklemmen for å utøve en oppover rettet kraft på rørledningen via utspringene. 21. Rørklemme ifølge avsnitt 20, omfattende puter som er bevegelige mellom en klemmeposisjon og en frigjort posisjon, der utspringene stikker ut fra putene, der putene har en total høyde som ligger mellom 0,5 og 2 ganger en diameter som omfavnes av putene når putene er posisjonert i klemmeposisjonen, spesielt mellom 0,8 og 1,5 ganger diameteren som omfavnes av putene når putene er posisjonert i klemmeposisjonen. 22. Rørklemme ifølge avsnitt 20 eller 21, der putene er konstruert for å gripe rørseksjonen over en lengde på mellom 200-700mm, spesielt 300-500mm. 23. Rørklemme ifølge ethvert av avsnittene 20-22, der putene omfatter et flertall av utspring som stikker ut fra en overflate på putene over en radial avstand på mellom 2-10mm, spesielt 3-7mm. 24. Rørklemme ifølge ethvert av avsnittene 20-23, der utspringene stikker ut fra overflaten av putene over en radial avstand på mellom 0,005 og 0,03 ganger en total høyde av putene. 25. Rørklemme ifølge ethvert av avsnittene 20-24, der utspringene danner et gitter som har minst 30 utspring i en aksial retning. 26. Rørklemme ifølge avsnitt 25, der gitteret omfatter minst 70 utspring i en omkretsretning. 27. Rørklemme ifølge ethvert av de foregående avsnitt, omfattende flere gripeputer som med avstand til hverandre og som er avbrutt av ikke-gripeområder, der putene samsvarer med, og skal bli benyttet i kombinasjon med en rørseksjon som omfatter en fortykket gripesone som har undersoner som er anbrakt omkring periferien til rørseksjonen og som er separert fra hverandre ved furer eller mellomrom. 28. Kombinasjon av en rørklemme ifølge ethvert av avsnittene 20-27 og en rørseksjon ifølge ethvert av avsnittene 1-19. 29. kombinasjon av en rørklemme og en rørseksjon ifølge avsnitt 28, der utspringene stikker ut over en radial avstand fra overflaten på putene, der nevnte radiale avstand ligger mellom 0,1 og 0,5 ganger tykkelsen på rørveggen til hoveddelen av rørseksjonen. 30. Kombinasjon av en rørklemme og en rørseksjon ifølge avsnitt 28 eller 29, der utspringene stikker ut over en radial avstand fra en overflate av putene, der nevnte radiale avstand ligger mellom 0,1 og 0,9 ganger veggtykkelsen på den fortykkede gripesonen. 31. Rørledningsleggende fartøy omfattende minst én rørklemme ifølge ethvert av avsnittene 20-27. 32. Rørledningsleggende fartøy ifølge avsnitt 31, der nevnte rørklemme er en bevegelig klemme, og der det rørledningsleggende fartøyet omfatter en fiksert klemme som er en regulær friksjonsklemme. 33. Fremgangsmåte for legging av en rørledning fra et rørledningsleggende fartøy, der fremgangsmåten omfatter: tilveiebringe et flertall av rørseksjoner ifølge ethvert av avsnittene 1-19, tilveiebringe et rørledningsleggende fartøy som omfatter en rørklemme ifølge ethvert av avsnittene 20-27, henge rørledningen fra det rørledningsleggende fartøyet til sjøbunnen ved å presse utspringene på rørklemmen inn i nevnte fortykkede gripesone, lage varige hakk i den fortykkede gripesonen og overføre en aksial kraft til rørledningen via utspringene. 34. Fremgangsmåte ifølge avsnitt 33, der nevnte rørklemme er en bevegelig klemme, og der det rørledningsleggende fartøyet omfatter en fiksert klemme som er en regulær friksjonsklemme. Der fremgangsmåten utfører alternative trinn med å: senke rørledningen med den bevegelige klemmen ved å presse utspringene inn i den fortykkede gripesonen og overføre en aksial kraft på rørledningen, mens den bevegelige klemmen beveges nedover, og holde rørledningen med den fikserte regulære klemmen ved å gripe rørledningen på ulike en ulik seksjon av rørledningen enn den fortykkede gripesonen med den fikserte regulære friksjonsklemmen. 35. Fremgangsmåte for fremstilling av en rørseksjon ifølge avsnitt 1 som skal legges med fremgangsmåten ifølge avsnitt 33, der fremgangsmåten omfatter trinnene: a. tilveiebringe en rørelement uten en fortykket gripesone og sveise et kort rør som har en fortykket gripesone på en distal ende av rørelementet, eller b. tilveiebringe et rørelement uten en fortykket gripesone og lokalt øke veggtykkelsen ved å deponere sveisemetall på den ytre rørveggen, eller c. tilveiebringe et rørelement uten en fortykket gripesone og sveise et metallrør på den ytre overflaten av rørelementet, der metallrøret danner den fortykkede gripesonen, eller d. slå på én ende av rørelementet svært hardt med et verktøy, for derved å deformere en øvre ende av rørelementet i en slik grad at rørseksjonsveggen i den øvre enden oppnår en større tykkelse og blir til den fortykkede gripesonen i kraft av dens større veggtykkelse, eller e. tilveiebringe et rørelement som har en veggtykkelse som tilsvarer den planlagte veggtykkelsen til den fortykkede gripesonen og fjerne overskuddsmateriale fra hovedseksjonen på rørelementet, eller f. tilveiebringe et metallrør som har en litt mindre indre diameter enn den ytre diameteren i et rørelement, og avkjøle rørelementet relativt metallrøret eller varme opp metallrøret relativt rørseksjonen, slik at den indre diameteren til metallrøret på grunn av termisk ekspansjon blir litt større enn den ytre diameteren på rørelementet, skyve nevnte metallrør over rørelementet til en ønsket posisjon, avkjøle metallrøret relativt rørelementet for å oppnå den samme temperaturen som rørelementet slik at metallrøret blir festet til rørelementet og danner den fortykkede gripesonen. 36. Fremgangsmåte for fremstilling av en rørseksjon ifølge avsnitt 1 som skal bli lagt med fremgangsmåten ifølge avsnitt 33, der fremgangsmåten omfatter trinnene med å tilveiebringe et rørelement uten en fortykket gripesone og feste et ekstra lag med materiale til den ytre overflaten av rørelementet. 37. Fremgangsmåte ifølge avsnitt 36, der det ekstra laget med materiale blir festet til rørelementet slik at det ekstra laget i det minste delvis omgir rørelementet. 38. Fremgangsmåte ifølge avsnitt 36 eller 37, der det tilveiebrakte rørelementet er laget av et metallmateriale, slik som stål. 39. Fremgangsmåte ifølge avsnitt 36 eller 37, der det tilveiebrakte rørelementet omfatter et indre lag laget av et metallisk materiale, slik som stål, og et ytre lag laget av et ikke-metallisk materiale. 40. Fremgangsmåte ifølge avsnitt 39, der det ytre laget omfatter et polymermateriale, slik som et polyolefinmateriale. 41. Fremgangsmåte ifølge avsnittene 36-40, der det ekstra laget omfatter et polymermateriale, slik som et polyolefinmateriale. 42. Fremgangsmåte ifølge ethvert av avsnittene 39-41, der det ekstra laget er laget av det samme materialet som materialet i det ytre laget. 43. Fremgangsmåte ifølge ethvert av avsnittene 39-41, der det ekstra laget er laget av et ulikt materiale enn materialet i det ytre laget. 44. Fremgangsmåte for fremstilling av en rørseksjon ifølge avsnitt 1 som skal bli lagt med fremgangsmåten ifølge avsnitt 33, der fremgangsmåten omfatter trinnene med å forbinde minst to rør med hverandre, en hoveddel og et kort tykkere rørelement.

45. Fremgangsmåte ifølge avsnitt 33, omfattende:

a. koble sammen tre rør med hverandre, en hoveddel, et kort tykkere rørelement og et kort normalt rørelement, der det korte tykkere rørelementet er anbrakt mellom hoveddelen og det korte normale rørelementet og der det korte tykkere rørelementet har en større ytre diameter enn hoveddelen og det korte normale rørelementet, eller b. koble sammen fire rør med hverandre i et arrangement som har den følgende sekvensen, en hoveddel, et kort tykkere rørelement, et kort normalt rørelement og et annet kort tykkere rørelement, eller c. koble fem rør sammen med hverandre i et arrangement som har den følgende sekvensen, en hoveddel, et kort tykkere rørelement, et kort normalt rørelement, et annet kort tykkere rørelement og et annet kort normalt rørelement.

Det er åpenbart for fagfolk på område at detaljene og arrangeringen av delene kan bli variert i et vesentlig område uten å fjerne seg fra oppfinnelsens ide og omfanget av kravene.

Claims (14)

1. Rørseksjon, konstruert for å bli sammenføyd ende-til-ende med en lik rørseksjon for å danne en rørledning som blir lagt fra et rørledningsleggende fartøy, der rørseksjonen har en rørvegg, der rørseksjonen omfatter en fortykket gripesone som har en større veggtykkelse enn veggtykkelsen på en hoveddel av rørseksjonen, der den fortykkede gripesonen er konstruert og anbrakt for å tillate varige hakk å bli laget i den fortykkede gripesonen av en rørklemme som har utspring som - ved bruk - blir presset inn i den fortykkede gripesonen, for å overfore den aksiale kraften som er nødvendig for å holde rørledningen hengende fra det rørledningsleggende fartøyet ned til sjøbunnen.

2. Rørseksjon ifølge ethvert av de foregående krav, der den fortykkede gripesonen er sammensatt av flere undersoner som er anbrakt omkring omkretsen av rørseksjonen og som er separerte fra hverandre ved furer eller mellomrom, på hvilke furer eller mellomrom rørseksjonen har en mindre veggtykkelse enn en veggtykkelse i gripesonen.

3. Rørseksjon ifølge ethvert av de foregående krav, der den fortykkede gripesonen er utformet av et vesentlig ringformet metallrør som er sveiset til den ytre overflaten av et rørelement og som omgir rørelementet, og der rørelementet er laget av stål og det påsveisede metallrøret er fremstilt fra en korrosjonsresistent legering.

4. Rørklemme konstruert for å bli montert på et rørledningsleggende fartøy og konfigurert for å gripe en rørledning sammensatt av rørseksjoner ifølge krav 1 under en rørledningsleggeoperasjon, der rørklemmen omfatter et flertall av utspring som er konstruert for å bli presset inn i den fortykkede gripesonen på en øvre ende av rørledningen og for å lage varige hakk i den fortykkede gripesonen når rørledningen gripes av rørklemmen for å utøve en oppover rettet kraft på rørledningen via utspringene.

5. Rørklemme ifølge ethvert av de foregående krav, omfattende flere gripeputer som med avstand til hverandre og som er avbrutt av ikke-gripeområder, der putene samsvarer med, og skal bli benyttet i kombinasjon med en rørseksjon som omfatter en fortykket gripesone som har undersoner som er anbrakt omkring periferien til rørseksjonen og som er separert fra hverandre ved furer eller mellomrom.

6. Kombinasjon av en rørklemme ifølge krav 4 og en rørseksjon ifølge et av kravene 1-3.

7. Kombinasjon av en rørklemme og en rørseksjon ifølge krav 6, der utspringene stikker ut over en radial avstand fra en overflate av putene, der nevnte radiale avstand ligger mellom 0,1 og 0,9 ganger veggtykkelsen på den fortykkede gripesonen.

8. Rørledningsleggende fartøy omfattende minst én rørklemme ifølge krav 4.

9. Fremgangsmåte for legging av en rørledning fra et rørledningsleggende fartøy, der fremgangsmåten omfatter: tilveiebringe et flertall av rørseksjoner ifølge ethvert av kravene 1-3, tilveiebringe et rørledningsleggende fartøy som omfatter en rørklemme ifølge krav 4, henge rørledningen fra det rørledningsleggende fartøyet til sjøbunnen ved å presse utspringene på rørklemmen inn i nevnte fortykkede gripesone, lage varige hakk i den fortykkede gripesonen og overføre en aksial kraft til rørledningen via utspringene.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 9, der nevnte rørklemme er en bevegelig klemme, og der det rørledningsleggende fartøyet omfatter en fiksert klemme som er en regulær friksjonsklemme, der fremgangsmåten utfører alternative trinn med å: senke rørledningen med den bevegelige klemmen ved å presse utspringene inn i den fortykkede gripesonen og overføre en aksial kraft på rørledningen, mens den bevegelige klemmen beveges nedover, og holde rørledningen med den fikserte regulære klemmen ved å gripe rørledningen på en annen seksjon av rørledningen enn den fortykkede gripesonen med den fikserte regulære friksjonsklemmen.

11. Fremgangsmåte for fremstilling av en rørseksjon ifølge krav 1 som skal legges med fremgangsmåten ifølge krav 9, der fremgangsmåten omfatter trinnene: a. tilveiebringe en rørelement uten en fortykket gripesone og sveise et kort rør som har en fortykket gripesone på en distal ende av rørelementet, eller b. tilveiebringe et rørelement uten en fortykket gripesone og lokalt øke veggtykkelsen ved å deponere sveisemetall på den ytre rørveggen, eller c. tilveiebringe et rørelement uten en fortykket gripesone og sveise et metallrør på den ytre overflaten av rørelementet, der metallrøret danner den fortykkede gripesonen, eller d. slå på én ende av rørelementet svært hardt med et verktøy, for derved å deformere en øvre ende av rørelementet i en slik grad at rørseksjonsveggen i den øvre enden oppnår en større tykkelse og blir til den fortykkede gripesonen i kraft av dens større veggtykkelse, eller e. tilveiebringe et rørelement som har en veggtykkelse som tilsvarer den planlagte veggtykkelsen til den fortykkede gripesonen og fjerne overskuddsmateriale fra hovedseksjonen på rørelementet, eller f. tilveiebringe et metallrør som har en litt mindre indre diameter enn den ytre diameteren i et rørelement, og avkjøle rørelementet relativt metallrøret eller varme opp metallrøret relativt rørseksjonen, slik at den indre diameteren til metallrøret på grunn av termisk ekspansjon blir litt større enn den ytre diameteren på rørelementet, skyve nevnte metallrør over rørelementet til en ønsket posisjon, avkjøle metallrøret relativt rørelementet for å oppnå den samme temperaturen som rørelementet slik at metallrøret blir festet til rørelementet og danner den fortykkede gripesonen.

12. Fremgangsmåte for fremstilling av en rørseksjon ifølge krav 1 som skal bli lagt med fremgangsmåten ifølge krav 9, der fremgangsmåten omfatter trinnene med å tilveiebringe et rørelement uten en fortykket gripesone og feste et ekstra lag med materiale til den ytre overflaten av rørelementet.

13. Fremgangsmåte for fremstilling av en rørseksjon ifølge krav 1 som skal bli lagt med fremgangsmåten ifølge krav 9, der fremgangsmåten omfatter trinnene med å forbinde minst to rør med hverandre, en hoveddel og et kort tykkere rørelement.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 9, omfattende: a. koble sammen tre rør med hverandre, en hoveddel, et kort tykkere rørelement og et kort normalt rørelement, der det korte tykkere rørelementet er anbrakt mellom hoveddelen og det korte normale rørelementet og der det korte tykkere rørelementet har en større ytre diameter enn hoveddelen og det korte normale rørelementet, eller b. koble sammen fire rør med hverandre i et arrangement som har den følgende sekvensen, en hoveddel, et kort tykkere rørelement, et kort normalt rørelement og et annet kort tykkere rørelement, eller c. koble fem rør sammen med hverandre i et arrangement som har den følgende sekvensen, en hoveddel, et kort tykkere rørelement, et kort normalt rørelement, et annet kort tykkere rørelement og et annet kort normalt rørelement.