NO20130781A1 - Stromningsmaling - Google Patents

Abstract

Den volumetriske raten av strømning ut fra en strømningslinje (4) av en klokkenippel (2) er en funksjon av trykket av hodet av væske (7) over terskelen av krysningen av det vertikale røret (3) og strømningslinjen (4). Et trykk som er relatert til det trykket blir målt ved en trykktransducer (10) som er montert under terskelen. Tetthet av fluidet (7) blir konkludert ved anvendelse av det målte trykket som en input til et opplært nervesystemlignende nettverk.

Description

Oppfinnelsens område

Foreliggende oppfinnelse omhandler feltet fluidhåndtering, og er spesielt anvendbart for håndteringen av slurryer så som boreslam. Selv om foreliggende oppfinnelse er beskrevet med referanse til anvendelsen av boreslam anvendt i løpet av boring av borehull så som olje- og gassbrønner, skal det bli forstått at oppfinnelsen ikke er begrenset til boreslamfeltet.

Bakgrunn for oppfinnelsen

Boreslam er vanligvis vannbaserte, men de kan være basert på andre væsker så som syntetiske oljer. Additiver blir blandet med den flytende basisen. Vanli-ge additiver til vannbaserte boreslam inkluderer faststoffer så som barytt, kalk (kalsiumkarbonat) og hematitt. Det er krevet at disse tilsatte faststoffene blir ho-mogent blandet med den flytende basisen, og at homogeniteten blir opprettholdt.

De fysiske og kjemiske karakteristikkene av boreslam varierer også i løpet av boreprosessen. Avhengig av geologien ved dybden for borkronen, kan det være nødvendig at boreren aktivt varierer hvilken som helst ene eller flere av tettheten, viskositeten, pH-en eller annen kjemisk eller fysisk egenskap for boreslammet. I oljeindustrien, når en borer et borehull, kunne boreslammene anvendt i løpet av livssyklusen for et enkelt borehull begynne med vann, så gå til et vannba-sert slam, så gå fra det vannbaserte slammet til et slam basert på syntetisk olje. Disse boreslammene har et komplekst område av fysiske karakteristikker og karakteristikkene krevet ved et hvilket som helst spesielt stadium av boreprosessen varierer i løpet av bore-livssyklusen. Fysiske eller kjemiske karakteristikker av slammet kan også variere avhengig av hendelser som ikke er under borerens kontroll. Inntrengningen av petroleumsprodukter i borehullet er en slik hendelse, og vil forårsake et "spark" eller impulsendring i karakteristikkene for boreslammet, noe som forårsaker plutselige variasjoner i, for eksempel, tettheten og/eller viskositeten av slammet.

Det er følgelig viktig for boreren å overvåke volumetriske strømninger av boreslammet.

Oppsummering av oppfinnelsen

I ett aspekt, tilveiebringer følgelig utførelsesformer av foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte for å

måle strømningsraten av en væske over en terskel, som omfatter å: bestemme et trykk som er relatert til trykket av hodet av væske over terskelen; og

anvende det bestemte trykket for å konkludere strømningsraten av væsken over terskelen

Det er foretrukket at det bestemte trykket blir anvendt som en input til et opplært nervesystemlignende nettverk for å konkludere strømningsraten for væske over terskelen.

Det er foretrukket at massestrømningsraten av væsken over terskelen blir avledet ved å multiplisere volumstrømningsraten over den terskelen med tettheten av væsken.

Det er foretrukket at tettheten av væsken blir avledet ved en prosess som omfatter å måle forskjellen i trykk for fluidet mellom to vertikalt atskilte nivåer.

Det er foretrukket at trykket som er relatert til trykket av hodet av væske over terskelen blir bestemt ved å måle en høyde som er relatert til trykket av hodet av væske over terskelen.

I et annet aspekt, tilveiebringer utførelsesformer av oppfinnelsen apparatur for å måle volumstrømningsraten av en strøm av væske over en terskel Kort beskrivelse av tegningene

For at foreliggende oppfinnelse kan bli enklere forstått, er foretrukne utfø-relsesformer av den beskrevet i sammenheng med de ledsagende tegningene i hvilke: figur 1 er en fragmentarisk illustrasjon av en andel av en borerigg, delvis skjematisk og delvis i tverrsnitt, i henhold til foretrukne utførelsesformer av foreliggende oppfinnelse; og

figur 2 er en illustrasjon av apparatur, delvis skjematisk og delvis i tverrsnitt,

i henhold til foretrukne utførelsesformer av foreliggende oppfinnelse.

Beskrivelse av foretrukne utførelsesformer av oppfinnelsen

Struktur

Som det er illustrert i figurene 1 og 2, omfatter en konvensjonell borerigg 1 en klokkenippel (bell nipple) 2. Klokkenippelen 2 omfatter et rør 3 med stor diameter som har en strømningslinje 4 som rager ut fra det. I bruk er en klokkenippel 2 montert til toppen av boresikringsventilene (som ikke er vist i tegningene) når en borer en olje- eller gassboring. Borestål 6 passerer koaksialt gjennom klokkenippelen 2.1 løpet av boring, blir boreslam 7 pumpet ned inn i borehullet gjennom borestålet 6 og vender tilbake til overflaten. Når boreslammet 7 entrer klokkenippelen 2, strømmer det slammet 7 gjennom det ringformede hulrommet mellom den ytre periferien av borestålet 6 og den indre veggen av røret 3 inntil det når krysningen mellom røret 3 og strømningslinjen 4. Boreslammet 7 strømmer så ut av strømningslinjen 4.

I henhold til foretrukne utførelsesformer av foreliggende oppfinnelse, er det montert en trykktransducer 10 til røret 3 ved et vertikalt nivå som er en kjent av-stand under det laveste krysningspunktet mellom røret 3 og strømningslinjen 4. Trykktransduceren 10 måler trykket av boreslammet som er innen røret 3 med stor diameter av klokkenippelen 2. En signallinje 13 kobler sammen trykktransduceren 10 og den digitale prosessoren 27.

I henhold til alternative foretrukne utførelsesformer av foreliggende oppfinnelse, er videre trykktransducere montert til røret 3 ved kjente vertikalt atskilte po-sisjoner. Figurene 1 og 2 illustrerer følgelig videre trykktransducere;

en topp-trykktransducer 8 som er koblet sammen ved en signallinje 11 til den digitale prosessoren 27; og

en midtre trykktransducer 9 som er koblet sammen ved en signallinje 12 til den digitale prosessoren 27.

Figur 2 illustrerer apparaturen ifølge figur 1 i sammenhengen av et slamtil-førselssystem 21 i henhold til utførelsesformer av foreliggende oppfinnelse. Som det er beskrevet under, under overskriften "Drift", illustrerer apparaturkonfigurasjo-nen som er illustrert i figur 1 apparatur som den er konfigurert for kalibreringsformålene.

I utførelsesformen av oppfinnelsen som er illustrert i figur 1, er en tank 22 for tilførselen av boreslam 7 eller lignende knyttet ved rør 14 til innløpssiden av en trykkdifferensialstrømningsmåler 36.

Utløpssiden av trykkdifferensialstrømningsmåleren 36 er i sin tur knyttet gjennom rør 30 til innløpet av en ladningspumpe 28. Den foretrukne pumpeformen for ladningspumpen 28 er en sentrifugalpumpe.

Utløpet fra ladningspumpen 28 er knyttet gjennom en T-forgrening som omfatter rørene 29 og 37 til henholdsvis en fortrengningspumpe 18 og til en coriolismåler 34. Den foretrukne formen av fortrengningspumpe er en stempelpumpe. Coriolismåleren 34 er en type måler som kan bli anvendt for å måle alle av tettheten, massestrømningsraten og den volumetriske strømningsraten for væske som strømmer gjennom den. En coriolismåler er imidlertid ikke egnet for å måle de svært høye strømningene som er involvert i tilførselen av boreslam 7 til et borehull.

Utløpet av fortrengningspumpen 18 er knyttet til rør 19 for formål som er beskrevet under. Utløpet fra coriolismåleren 34 er knyttet til rør 26 som knyttes som et innløp til slamtanken 22. En mikser 23 er montert innen tanken 22 og er drevet ved en elektrisk motor 24.

Data og styringsledninger 31, 32 og 33 kobler sammen en digital prosessor 27 med henholdsvis trykkdifferensialmåleren 36, fortrengningspumpen 18 og coriolismåleren 34. For formål som er beskrevet under, er styringssignaler over linje-ne 31 og 33 mellom prosessoren 17 og målerene 13 og 14 i henhold til "HART Field Communication Protocol Specifications" som er tilgjengelig fra HART Communication Foundation, 9390 Research Boulevard, Suite 1-350, Austin, Texas,

USA.

I henhold til en spesielt foretrukket utførelsesform, er den digitale prosessoren 27 en Allen-Bradley CompactLogiX programmerbar logisk styringsenhet (PLC). Den digitale prosessoren 27 er knyttet til Ethernet nettverket 38.

En anleggs-historikerserver 39 er også knyttet til Ethernet nettverket 38.1 henhold til en spesielt foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen, kjører anleggs-historikerserveren 39 Wonderware InSQL programvaren levert av Wonderware 26561 Rancho Parkway. South Lake Forest, California, USA. Denne anleggs-historikeren blir anvendt for å samle anleggsdata fortrinnsvis ved en 500 msek prøvetakningsrate.

En virtuell sensor server 41 er også knyttet til Ethernet nettverket 38. Til-nærmelsen til å måle en prosessvariabel hvor ingen instrumenter er tilgjengelige for å måle den variabelen direkte blir betegnet en virtuell sensor. En virtuell sensor er ganske enkelt en beregning som trekker ut signal fra tilgjengelige målinger i et høy-støy ikke-lineært miljø. Den virtuelle sensoren sies derfor å gi en antydet eller virtuell måling. Det nervesystemlignende nettverket anvendt i de herværende-beskrevne utførelsesformene av oppfinnelsen har en foroverkoplet struktur, to skjulte lag, en sigmoid type overføringsfunksjon og blir opplært ved anvendelse av en modifisert tilbakepropageringsalgoritme. En feil-tilbake-propageringsalgoritme ble anvendt for opplæring. Dette er et vanlig type nervesystemlignende nettverk paradigme og er beskrevet i Liptak, B. G., (editor), Prosess Control, Instrument Engineers Handbook 3. utgave. Section 1. 7, Expert Systems - Neural Networks, av B. A. Jensen (1994), Chilton Book Company, Radnor, Pennsylvania (1995). Som det er beskrevet mer detaljert under, inkluderer input til det nervesystemlignende nettverket tre trykkmålinger (fra trykktransducerene 8, 9 og 10) og borerørets rotasjonshastighet.

Drift - slamtilførsel

Utførelsesformen 21 av oppfinnelsen som er illustrert i figurene 1 og 2 ut-nytter en tilførsel av boreslam 7 i overflatetanker 22. Slammet 7 i tanken 22 blir holdt i en relativt homogen tilstand ved anvendelse av mikseren 23 som blir drevet ved den elektriske motoren 24. Drift av ladningspumpen 28 trekker slam 7 av fra tank 22 gjennom rør 14, gjennom trykkdifferensialmåleren 36, gjennom ladningspumpen 28, til T-forgreningen omfattet ved rørene 29 og 37. Når det strømmer gjennom trykkdifferensialmåleren 36, genererer slammet 7 et trykkdifferensial som blir overvåket ved den digitale prosessoren 27.

Den største andelen av strømningen ut av ladningspumpen 28 strømmer gjennom rør 29 inn i innløpet av fortrengningspumpen 18 og fra utløpet av fortrengningspumpen inn i borehullet (som ikke er illustrert i tegningene). En liten andel av strømningen ut av ladningspumpen 28 strømmer gjennom rør 37 til innløpet av coriolismåleren 34 og fra utløpet av coriolismåleren 34 gjennom røret 26 tilbake til tanken 22.

En trykkdifferensialmåler (eller venturi) måler stoler på Bernoullis ligning, nemlig:

p+pgh% pv2 = en konstant

hvor

"p" er trykket av en væske;

"p" er tettheten av væsken;

"g" er akselerasjonen på grunn av gravitasjon;

"h" er høyden av væsken; og

"v" er hastigheten av væsken.

Imidlertid, som forklart over, i tilfellet av boreslam varierer tettheten "p" av væsken og slik er det nødvendig å kjenne den (variable) tettheten av slammet 6 som strømmer gjennom venturimåleren 36 for å beregne den volumetriske strøm-ningen av slam 7 gjennom den måleren.

Coriolismåleren 34 tar følgelig en liten andel av den totale strømningen av boreslam 7 fra utløpet av ladningspumpen 28 og måler tettheten og strømningsra-ten av den lille strømningen. Tettheten av slammet 7 som målt ved coriolismåleren 34 blir anvendt, sammen med trykkdifferensial på tvers av kilen som målt i venturimåleren 36, for å beregne den ene eller begge av massestrømningsraten og tett-hetsstrømningsraten gjennom venturimåleren 36.1 henhold til noen foretrukne ut-førelsesformer av oppfinnelsen, blir disse beregningene utført ved den digitale prosessoren 27. Den digitale prosessoren 27 kompenserer også for forskjeller i tidene tatt for at slam 7 skal strømme fra tanken 22 til hver av: venturimåleren 36;

fortrengningspumpen 28; og

coriolismåleren 34.

Strømningsraten gjennom fortrengningspumpen 18 er lik den beregnede strømningsraten gjennom venturimåleren 36 minus den målte strømningsraten gjennom coriolismåleren 34. Den digitale prosessoren 27 beregner også denne strømningsraten.

Den digitale prosessoren 27 overvåker også den volumetriske strømnings-raten gjennom fortrengningspumpen 18 som beregnet fra talte pumpeslag. Denne strømningsraten som målt ved å telle pumpeslag skulle være den samme som den beregnede strømningsraten gjennom fortrengningspumpen 18. Imidlertid kan forskjeller i:

strømning som beregnet ved å telle pumpeslag; og

strømning som beregnet ved forskjellen mellom strømning gjennom venturimåleren og strømning gjennom coriolismåleren,

indikere at vedlikehold står for tur på én eller flere av de målerene. Spesielt vil variasjoner i disse forskjellene som viser at strømningen som beregnet ved å måle pumpeslag er større enn den beregnede strømningen gjennom fortrengningspumpen 18 være en indikator på at fortrengningspumpen 8 kan stå for tur for vedlikehold.

I henhold til andre foretrukne utførelsesformer av oppfinnelsen som ikke er illustrert i tegningene, blir slamtetthet som målt ved coriolismåleren 34 ført direkte til elektronisk kretsteknikk som er assosiert med venturimåleren 36.

Prosessoren 27 overvåker tettheten av slammet 7 for å bestemme om den tettheten når verdiområdets grense for trykkdifferensialmåleren 36 eller coriolismå leren 34 eller ikke. Når tettheten når den grensen, anvender prosessoren HART protokollen for å ta den aktuelle måleren 36 eller 34 offline. Prosessoren 27 under-trykker enhver alarm som ville vise at måleren er offline eller stoppet og laster opp nye kalibreringsdata til det instrumentet. Disse nye kalibreringsdataene tillater instrumentet å håndtere et forskjellig tetthetsområde. Prosessoren 27 setter så måleren 36 eller 34 tilbake online.

Drift - kalibrering av klokknippelen

Før anvendelse av klokkenippelen 2 i feltet, blir det utført en kalibrerings-øvelse på den. For denne kalibreringen, blir den nedre enden 42 av klokkenippelen 2 plugget av så som ved anvendelse av en fjernbar plate 43.1 løpet av bore-operasjoner ville slamstrømning strømme fra fortrengningspumpen 18 inn i borestålet 6, ut av borkronen ved bunnen av borehullet, og tilbake opp fra borehullet til klokkenippelen 2 og ut strømningslinjen 4.1 løpet av kalibreringsøvelsen blir imidlertid væske 7 pumpet inn i den nedre andelen av klokkenippelen 2 under den laveste trykktransduceren 10.

Kalibreringsøvelsen omfatter å pumpe en væske 7 oppover gjennom klokkenippelen 2 mens en overvåker trykket av hodet av det fluidet over trykktransduceren 10. For kalibreringsformålene, er de relevante fysiske egenskapene for væsken (så som temperatur, tetthet og viskositet) kjent. Borestålet 6 er også drevet ved et område av rotasjonshastigheter som er forventet i løpet av faktisk drift av boreriggen.

Flere kalibreringskjøringer blir utført ved anvendelse av væsker med forskjellig tetthet. For hver tetthet av væske, blir strømningsraten for væske 7 variert fra den minimale forventede strømningsraten til den maksimale forventede strøm-ningsraten, og trykket som målt ved den laveste trykktransduceren 10 blir overvåket. Ettersom væske 7 blir pumpet inn i klokkenippelen 2, vil nivået av det fluidet innen klokkenippelen stige inntil det når terskelen for krysningen av røret 3 og strømningslinjen 4 ved hvilket tidspunkt den midtre trykktransduceren 9 vil registrere et trykk. Avhengig av raten som væsken 7 blir pumpet inn i klokkenippelen 22 ved, vil nivået av væske 7 så stige videre og kan stige over det øvre nivået av krysningen av røret 3 og strømningslinjen 4. Når væsken 7 stiger over det punktet, vil den øverste og trykktransduceren 8 registrere en trykkmåling.

Eksempel 1

Kalibreringskjøringer ble utført ved anvendelse av vann og anvendelse av boreslam med tettheter som spente fra 9 til 19 pund per gallon. Den nervesystemlignende nettverk virtuelle sensoren ble opplært med dataene på trykket målt ved transduceren 10 som ble ervervet i løpet av disse kalibre-ringskjøringene. I hvert tilfelle, har den nervesystemlignende nettverk virtuelle sensoren en målt nøyaktighet mot en 6 tommers coriolis-strømnings-måler på +0,31 %

I henhold til alternative foretrukne utførelsesformer av oppfinnelsen som

ikke er illustrert i tegningene, blir bestemmelsen av et trykk som er relatert til trykket av hodet av væske over terskelen ikke oppnådd ved brukeren av trykktransducere. Isteden blir sensorer anvendt for å bestemme høyden av fluidet ved et punkt oppstrøms for terskelen og fra denne høydemålingen blir et trykk konkludert.

For å sikre massestrømningsraten for væske ut av strømningslinjen 4, ut-nytter foretrukne utførelsesformer av oppfinnelsen trykkmålinger tatt ved den midtre trykktransduceren 9. Ettersom den vertikale distansen mellom den lavere trykk transduceren 8 og den midtre trykktransduceren 9 er kjent, blir forskjellen i trykkmålinger mellom disse to transducerene anvendt for å beregne tettheten av fluidet 7. Massestrømningsraten av fluidet 7 er så produktet av tettheten av det fluidet og dets volumetriske strømningsrate.

Ulike utførelsesformer av oppfinnelsen kan bli utformet i mange forskjellige former, inkludert computerprogramlogikk for anvendelse med en prosessor (f.eks. en mikroprosessor, mikrostyringsenhet, digital signalprosessor eller universalda-tamaskin), programmerbar logikk for anvendelse med en programmerbar logisk enhet (f.eks. en "field programmable gate array" (FPGA) eller annen PLD), diskre-te komponenter, integrert kretsteknikk (f.eks. en anvendelsesspesifikk integrert krets (ASIC)), eller en hvilken som helst annen innretning inkludert en hvilken som helst kombinasjon derav. I en eksempelvis utførelsesform av foreliggende oppfinnelse, er overveiende all kommunikasjon mellom brukere og serveren implementert som et sett av computerprograminstruksjoner som blir omformet til en compu-terkjørbar form, lagret som sådan i et computerlesbart medium, og utført ved en mikroprosessor under styringen av et operativsystem.

Computerprogramlogikk som implementerer all eller del av funksjonaliteten hvor beskrevet heri kan bli utført i ulike former, inkludert en kildekodeform, en computerkjørbar form, og ulike mellomliggende former (f.eks. former generert ved en assembler, kompilator, linker eller posisjonsgiver). Kildekode kan inkludere en serie av computerprograminstruksjoner implementert i et hvilket som helst av ulike programmeringsspråk (f.eks. en objektkode, et assemblerspråk eller et høy-nivå språk så som Fortran, C, C++, JAVA, Ruby eller HTML) for anvendelse med ulike operativsystemer eller driftskonfigurasjoner. Kildekoden kan definere og bruke ulike datastrukturer og kommunikasjonsbeskjeder. Kildekoden kan være i en compu-terkjørbar form (f.eks. via et tolkeprogram), eller kildekoden kan bli konvertert (f.eks. via et oversettingsprogram, assembler eller kompilator) til en computerkjør-bar form.

Computerprogrammet kan være fiksert i en hvilken som helst form (f.eks. kildekodeform, computerkjørbar form eller en mellomliggende form) enten permanent eller transitorisk i et håndgripelig lagringsmedium, så som en halvleder minneanordning (f.eks. et RAM, ROM, PROM, EEPROM eller Flash-programmerbar RAM), en magnetisk minneanordning (f.eks. en diskett eller harddisk), en optisk minneanordning (f.eks. en CD-ROM eller DVD-ROM), et PC-kort (f.eks. PCMCIA kort) eller annen minneanordning. Computerprogrammet kan være fiksert i en hvilken som helst form i et signal som kan overføres til en computer ved anvendelse av en hvilken som helst av ulike kommunikasjonsteknologier, inkludert, men ikke på noen måte begrenset til, analoge teknologier, digitale teknologier, optiske teknologier, trådløse teknologier (f.eks. Bluetooth), nettoppbyggingsteknologier, og nettoverskridende teknologier. Computerprogrammet kan bli distribuert i en hvilken som helst form som et fjernbart lagringsmedium med ledsagende trykt eller elektronisk dokumentasjon (f.eks. krympepakket programvare), forhåndslastet med et computersystem (f.eks. på system ROM eller harddisk), eller distribuert fra en server eller elektronisk oppslagstavle over kommunikasjonssystemet (f.eks. internett eller verdensveven).

Maskinvarelogikk (inkludert programmerbar logikk for anvendelse med en programmerbar logisk anordning) som implementerer all eller en del av funksjonaliteten hvor beskrevet heri kan bli designet ved anvendelse av tradisjonelle manu-elle fremgangsmåter, eller kan bli designet, fanget, simulert eller dokumentert elektronisk ved anvendelse av ulike verktøyer, så som datamaskinassistert konst-ruksjon (CAD), et maskinvare deskriptivt språk (f.eks. VHDL eller AHDL), eller et PLD programmeringsspråk (f.eks. PALASM, ABEL eller CUPL).

Programmerbar logikk kan være fiksert enten permanent eller transitorisk i et håndgripelig lagringsmedium, så som en halvleder minneanordning (f.eks. en RAM, ROM, PROM, EEPROM eller Flash-programmerbar RAM), en magnetisk minneanordning (f.eks. en diskett eller harddisk), en optisk minneanordning (f.eks. en CD-ROM eller DVD-ROM) eller annen minneanordning. Den programmerbare logikken kan være fiksert i et signal som kan overføres til en computer ved anvendelse av en hvilken som helst av ulike kommunikasjonsteknologier, inkludert, men på ingen måte begrenset til, analoge teknologier, digitale teknologier, optiske teknologier, trådløse teknologier (f.eks. Bluetooth), nettoppbyggingsteknologier og nettoverskridende teknologier. Den programmerbare logikken kan bli distribuert som et fjernbart lagringsmedium med ledsagende trykt eller elektronisk dokumentasjon (f.eks. krympepakket programvare), forhåndslastet med et computersystem (f.eks. på system ROM eller harddisk), eller distribuert fra en server eller elektronisk oppslagstavle over kommunikasjonssystemet (f.eks. internett eller verdensveven).

Selv om foreliggende oppfinnelse har blitt beskrevet med referanse til noen få spesifikke utførelsesformer, er beskrivelsen illustrerende for oppfinnelsen og skal ikke bli betraktet som begrensende for oppfinnelsen. Ulike modifikasjoner kan forekomme for fagpersonene uten å avvike fra den faktiske ånden og omfanget av oppfinnelsen som definert ved de medfølgende kravene.

Gjennom hele denne spesifikasjonen, skal ordene "omfatte", "omfattende" og "omfatter" bli tatt for å spesifisere nærværet av angitte trekk, enheter, trinn eller komponenter men utelukker ikke nærværet eller tilleggelsen av ett eller flere andre trekk, enheter, trinn, komponenter eller grupper derav.

I kravene skal hvert avhengige krav leses som å være innen omfanget av dets ene eller flere opphavskrav, i den betydning at et avhengig krav ikke skal bli tolket som krenket med mindre dets opphavskrav også er krenket.

Claims (13)

1. Fremgangsmåte for å måle strømningsraten av en væske over en terskel, som omfatter å: bestemme et trykk som er relatert til trykket av hodet av væske over terskelen; og anvende det bestemte trykket for å konkludere strømningsraten av væsken over terskelen.

2. Fremgangsmåte for å måle strømningsraten av en væske ifølge krav 1, hvori det bestemte trykket blir anvendt som en input til et opplært nervesystemlignende nettverk for å konkludere strømningsraten for væske over terskelen

3. Fremgangsmåte for å måle strømningsraten av en væske ifølge ett av de foregående krav, hvori massestrømningsraten av væsken over terskelen blir avledet ved å multiplisere volumstrømningsraten over den terskel med tettheten av væsken.

4. Fremgangsmåte for å måle strømningsraten av en væske ifølge krav 3, hvori tettheten av væsken blir avledet ved en fremgangsmåte som omfatter å måle forskjellen i trykk av fluidet mellom to vertikalt atskilte nivåer.

5. Fremgangsmåte for å måle strømningsraten av en væske ifølge ett av de foregående krav, hvori trykk som er relatert to trykket av hodet av væske over terskelen blir bestemt ved å måle en høyde som er relatert til trykket av hodet av væske over terskelen.

6. Fremgangsmåte for å måle strømningsraten av en væske over en terskel ifølge ett av de foregående krav, hvori væsken er i en klokkenippel.

7. Apparatur for å måle strømningsraten av en væske over en terskel, som omfatter: trykkbestemmende innretninger for å bestemme et trykk som er relatert til trykket av hodet av væske over terskelen; og beregnende innretninger for anvendelse av det bestemte trykket for å konkludere strømningsraten av væsken over terskelen

8. Apparatur for å måle strømningsraten av en væske over en terskel ifølge krav 7, hvori de beregnende innretningene er et opplært nervesystemlignende nettverk.

9. Apparatur for å måle strømningsraten av en væske over en terskel ifølge krav 7 eller krav 8, hvori massestrømningsraten av væsken over terskelen blir avledet ved å multiplisere volumstrømningsraten over den terskelen med tettheten av væsken.

10. Apparatur for å måle strømningsraten av en væske over en terskel ifølge krav 9, som videre omfatter innretninger for å bestemme tettheten av væsken.

11. Apparatur for å måle strømningsraten av en væske over en terskel ifølge krav 10, hvori innretningene for å bestemme tettheten av væsken omfatter innretninger for å måle forskjellen i trykk av væsken mellom to vertikalt atskilte nivåer.

12. Apparatur for å måle strømningsraten av en væske over en terskel ifølge ett av krav 7 til 11, hvori trykkbestemmende innretninger for å bestemme et trykk som er relatert til trykket av hodet av væske over terskelen omfatter innretninger for å bestemme en høyde som er relatert til trykket av hodet av væske over terskelen.

13. Apparatur for å måle strømningsraten av en væske over en terskel ifølge ett av krav 7 til 12, hvori væsken er i en klokkenippel.