NO20121467A1 - Overvaking av reservoartrykk - Google Patents

Abstract

En fremgangsmåte ved komplettering av et brønnhull som omfatter trinnene med å tilveiebringe brønnfringsrør med rettede sprengladninger og permanente trykkmålere på en utvendig overflate av foringsrøret. I et eksempel på anvendelse blir foringsrøret satt inn i brønnhullet, og sement blir pumpet inn i et ringrom dannet mellom foringsrøret og brønnhullet. De rettede sprengladningene er strategisk utplassert på foringsrøret, slik at de sikter mot en vegg i brønnhullet og er atskilt fra hverandre langs foringsrøret. Detonasjon av de rettede sprengladningene skaper således perforeringer inn i en formasjon rundt brønnhullet og stiller trykkmålerne i trykkommunikasjon med formasjonen. Trykkavlesninger blir levert til overflaten fra trykkmålerne i form av signaler.

Description

1. Oppfinnelsens område

[0001] Oppfinnelsen vedrører generelt nedihulls trykkmåling. Mer spesifikt vedrører foreliggende oppfinnelse måling av formasjonstrykk med permanente trykkmålere anordnet utenfor brønnfdringsrør og med bruk av rettede sprengladninger anordnet utenfor foringsrøret for å kommunisere trykk fra formasjonen til målerne.

2. Beskrivelse av kjent teknikk

[0002] Formasjonstrykk tilstøtende et hydrokarbonproduserende brønnhull kan bli overvåket for å vurdere reservoaregenskaper og forutsi fremtidig hydrokarbon-produksjon. Formasjonstrykk blir også noen ganger overvåket for vurdering av sikker-het og miljøhensyn. Over tid har stadig mer komplekse brønner blitt utviklet som er dypere og har mer kompliserte sidegrener. Ettersom de dypere og forgrenede brønnene i alminnelighet strekker seg gjennom flere enn én formasjon, blir flere steder identifisert for trykkovervåkning. Etter hvert som brønnproduksjonsteknologien utvikles og muliggjør stadig dypere og mer komplekse brønnsystemer, gjøres det tilsvarende fremskritt innen trykkovervåkning.

[0003] I åpne brønnhull som enda ikke har blitt foret blir verktøy noen ganger satt inn i brønnhullet og en sonde fra verktøyet trenger seg inn i den tilstøtende formasjonen for å måle trykket i formasjonen direkte. Slike karakteriseringsverktøy er upraktiske når brønnhullet er foret. Etter komplettering av brønnhullet blir derfor permanente trykkmålere typisk utplassert inne i brønnfdringsrøret for å måle det interne brønnhulls-trykket.

SAMMENFATNING AV OPPFINNELSEN

[0004] Det beskrives her en fremgangsmåte for å komplettere et brønnhull som omfatter: å tilveiebringe brønnfdringsrør som har rettede sprengladninger og permanente trykkmålere eller -sensorer på en utvendig overflate av foringsrøret. I et eksempel på anvendelse blir foringsrøret satt inn i brønnhullet og sement blir pumpet inn i et ringrom dannet mellom foringsrøret og brønnhullet. De rettede sprengladningene er strategisk plassert på foringsrøret slik at de sikter mot en vegg i brønnhullet, og er atskilt fra hverandre langs foringsrøret. Detonasjon av de rettede sprengladningene skaper således perforeringer inn i en formasjon rundt brønnhullet og stiller trykk målerne i trykkommunikasjon med formasjonen. Trykkavlesninger blir levert til overflaten fra trykkmålerne i form av signaler.

[0005] Det beskrives her også en fremgangsmåte for å karakterisere en undergrunnsformasjon. I ett eksempel omfatter karakteringsfremgangsmåten å anordne en perfo-ratør i et ringrom dannet mellom et brønnrør og en borehullsvegg. Perforatøren blir anvendt for å skape en perforering gjennom veggen og inn i undergrunnsformasjonen; perforeringen muliggjør således kommunikasjon av trykk i undergrunnsformasjonen til ringrommet. Trykket i undergrunnsformasjonen blir så estimert ved å måle trykk i ringrommet. I ett eksempel på utførelse blir trykkmålinger innhentet over en tidsperiode slik at trykkendringer i undergrunnsformasjonen under tidsperioden kan overvåkes. Perforatøren kan være en rettet sprengladning, et perforeringshode eller en fluidstråle. I ett eksempel på utførelse omfatter det å måle trykk i ringrommet å anordne en trykkmåler i ringrommet og overvåke en utmating fra trykkmåleren. I et eksempel innbefatter perforatøren et hus og perforeringen går inn i huset slik at innsiden av huset stilles i trykkommunikasjon med undergrunnsformasjonen, og en inngang til trykkmåleren er åpen mot innsiden av huset. I en alternativ utførelsesform dannes perforatøren av et hus og perforeringen går inn i huset slik at innsiden av huset stilles i trykkommunikasjon med undergrunnsformasjonen, og trykkmåleren er anordnet inne i huset. Undergrunnsformasjonen kan eventuelt omfatte flere soner, og i dette eksempelet omfatter fremgangsmåten å gjenta trinnene med å anordne, perfo-rere og måle i minst to av sonene. Alternativt kan sement bli tilført inn i ringrommet etter at perforatøren er innsatt, men før formasjonen blir perforert.

[0006] Det beskrives her videre et system for å måle trykk i en undergrunnsformasjon. I ett eksempel på utførelse utgjøres systemet av en perforatør selektivt anordnet i et ringrom dannet mellom et brønnrør og en vegg i et brønnhull, og en trykkmåler i trykk-kommunikasjon med perforatøren. Også innlemmet er en kobling anordnet på trykkmåleren og tilknyttet en signallinje, slik at når perforatøren utløses for å skape en perforering gjennom brønnhullsveggen, trykkmåleren stilles i trykkommunikasjon med formasjonen og trykket i formasjonen kan måles gjennom signallinjen. I et eksempel på utførelse er perforatøren en perforeringskanon med en rettet sprengladning, og sement er tilført i ringrommet; følgelig går perforeringen gjennom en del av sementen. Et rør kan eventuelt være tilveiebragt som er koblet mellom trykkmåleren og perfora-tøren for å sørge for trykkommunikasjon mellom trykkmåleren og perforatøren. Eventuelt kan også en styringsenhet i kommunikasjon med trykkmåleren via signallinjen og i kommunikasjon med perforatøren via en signallinje være innlemmet. I en annen alternativ utførelsesform er brønnrøret et foringsrør som kler inn brønnhullet, og perforatøren og trykkmåleren er begge spent fast til en utvendig overflate av forings-røret.

[0007] Det beskrives her også en fremgangsmåte for å måle trykk i en formasjon til-støtende et brønnhull kledd inn med foringsrør. I ett eksempel omfatter fremgangsmåten å anordne en rettet sprengladning i et ringrom mellom foringsrøret og en vegg i brønnhullet, anordne en trykkmåler i ringrommet og i trykkommunikasjon med den rettede sprengladningen, danne en perforering i formasjonen ved å slynge ut en perforeringsstråle fra den rettede sprengladningen inn i formasjonen fra ringrommet, avføle trykk i formasjonen med trykkmåleren, og sende et signal fra trykkmåleren gjennom en signallinje som representerer trykk avfølt i formasjonen. I en alternativ utførelsesform er den rettede sprengladningen innlemmet i en perforeringskanon med et hus, og trykkmåleren står i fluidkommunikasjon med den rettede sprengladningen gjennom et rørstykke som kobler sammen huset og trykkmåleren. Eventuelt kan den rettede sprengladningen være innlemmet i en perforeringskanon med et hus, og trykkmåleren være anordnet i huset. Fremgangsmåten kan eventuelt bli gjentatt, og perforeringen kan skje i en andel eller del av formasjonen som er isolert fra den første perforerte an-delen eller delen av formasjonen av en formasjonssperre.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

[0008] Mens noen av trekkene og fordelene med foreliggende oppfinnelse har blitt an-gitt eksplisitt, vil andre komme frem etter hvert som beskrivelsen leses, når den sees sammen med de vedlagte tegningene, der:

[0009] Figur 1 er et sideriss av et system i et brønnhull for å estimere trykk i en undergrunnsformasjon.

[0010] Figur 2 er et sideriss av systemet i figur 1 med sement tilført inn i brønnhullet.

[0011] Figur 3 er et sideriss av systemet i figur 2 med perforeringer dannet i formasjonen.

[0012] Figur 4 er et sideriss av et eksempel på utførelse av en trykkmåler og en perfo-ratør.

[0013] Figur 5 er et sideriss av en andel eller del av en trykkmåler fra figur 4.

[0014] Figur 6 er et sideriss av en perforatør og en trykkmåler på en utvendig overflate av et foringsrør.

[0015] Figur 7 er et sideriss av en perforatør og en trykkmåler på en utvendig overflate av et brønnfdringsrør.

[0016] Figur 8 er et sideriss av en alternativ utførelsesform av systemet for måling av trykk i en undergrunnsformasjon.

[0017] Selv om oppfinnelsen vil bli beskrevet i forbindelse med de foretrukne utførel-sesformer, vil det forstås at det er ikke ment å begrense oppfinnelsen til disse utførel-sesformene. Tvert imot er det ment å dekke alle alternativer, modifikasjoner og ekvivalenter som kan inkluderes innenfor oppfinnelsens ramme og idé, som definert av de vedføyde kravene.

DETALJERT BESKRIVELSE AV OPPFINNELSEN

[0018] Foreliggende oppfinnelse vil nå bli beskrevet nærmere i det følgende med støtte i de vedlagte tegningene, der utførelsesformer av oppfinnelsen er vist. Denne oppfinnelsen kan imidlertid realiseres i mange forskjellige former og skal ikke forstås som å være begrenset til de illustrerte utførelsesformene forklart her; tvert imot er disse utførelsesformene vist for at denne beskrivelsen skal være gjennomgående og fullstendig, og fullt ut vil formidle oppfinnelsens ramme til fagmannen. Like henvisningstall henviser alltid til like elementer.

[0019] Det må forstås at oppfinnelsen ikke er begrenset til de eksakte detaljer i opp-bygning, virkemåte, eksakte materialer eller utførelsesformer som er vist og beskrevet, ettersom modifikasjoner og ekvivalenter vil være åpenbare for fagmannen. I tegningene og beskrivelsen er det vist illustrerende utførelsesformer av oppfinnelsen, og selv om en bestemt ordlyd er anvendt, er den kun anvendt i en generell forstand og for å beskrive, og ikke for å begrense. Oppfinnelsen skal derfor kun begrenses av rammen til de vedføyde kravene.

[0020] Figur 1 er et sideriss som viser et eksempel på brønnhull 10 med en foringsrør-streng 12 satt inn i brønnhullet 10. Foringsrørstrengen 12 i figur 1 har perforerings-kanoner 14 festet på den utvendige overflaten av foringsrørstrengen 12, som er plassert i et ringrom 16 dannet mellom foringsrøret 12 og den innvendige veggen i brønnhullet 10.1 utførelsesformen i figur 1 omfatter hver perforeringskanon 14 en perforatør 18 orientert slik at den sikter vekk fra foringsrørstrengen 12 og inn i en formasjon 20 rundt brønnhullet 10. Eksempler på perforatører 18 omfatter rettede sprengladninger, perforeringshoder og fluidstråler. Det skal bemerkes at selv om perforeringskanonen 14 som vist inneholder én enkelt rettet sprengladning, en perforeringskanon anvendt for denne søknaden kan inneholde mange rettede sprengladninger. I eksempelet i figur 1 kan perforeringskanonene 14 være anordnet slik at perforatørene 18 tilknyttet hver perforeringskanon 14 er atskilt fra hverandre aksialt inne i brønnhullet 10. Avstanden mellom perforatørene 18 kan variere avhengig av formasjonen 20 hvor brønnhullet 10 er dannet. Det antas at det er godt innenfor kunn-skapen til fagmannen å bestemme en passende avstand mellom perforatørene 18.

[0021] Trykkmålere 22 er også illustrert som er koblet på den utvendige periferien til foringsrørstrengen 12.1 utførelseseksempelet i figur 1 er en trykkmåler 22 tilveiebragt for hver perforeringskanon 14. Imidlertid er andre utførelsesformer av brønnhulls-enheten i figur 1 mulig hvor antallet trykkmålere 22 kan avvike fra antallet perforerings-kanoner 14. Som vil bli beskrevet mer detaljert nedenfor kan trykkmålerne 22 stå i kommunikasjon med overflaten og eventuelt være koblet til andre trykkmålere inne i brønnhullet 10.

[0022] Figur 2 viser sement 24 som har blitt pumpet inn i ringrommet 16 i figur 1 for å forankre foringsrørstrengen 12 inne i brønnhullet 10.1 ringrommet 16 dekker sementen 24 de utvendige overflatene av perforeringskanonene 14 og trykkmålerne 22. Utførel-sesformer er mulig hvor sementen 24 er en hvilken som helst substans som kan bli pumpet inn i ringrommet 16 og/eller anvendt for å fastgjøre foringsrørstrengen 12. Videre kan sementen 24 også bli anvendt for å tilveiebringe en barriere som hindrer strømning langs lengden av ringrommet 16.

[0023] Nå med henvisning til figur 3 har perforatørene 18 blitt detonert for å danne

perforeringer 26 som strekker seg gjennom en andel eller del av sementen 24 og inn i formasjonen 20 i retning vekk fra foringsrørstrengen 12.1 ett eksempel omfatter perforeringskanonene 14 én enkelt perforatør 18 med en tilhørende detonator (ikke vist) for å utløse detonasjon av perforatøren 18.1 eksempelet i figur 3 er perforatøren 18 en rettet sprengladning og har dannet og rettet en perforeringsstråle 19 inn i formasjonen 20 for å skape perforeringene 26. Eventuelt kan en digital bryter (ikke vist) være innlemmet med perforeringskanonene 14 slik at hver enkelt perforeringskanon 14 kan bli avfyrt uavhengig. Perforeringene 26 skaper trykkommunikasjon fra formasjonen 20 til ringrommet 16. Trykk kommunisert fra formasjonen 20 og inn i ringrommet 16 kommu-

niserer i sin tur med trykkmålerne 22. På den måten kan trykket i formasjonen 20 bli overvåket av trykkmålerne 22 via perforeringene 26.1 ett eksempel på utførelse er trykkmålerne 22 derfor anordnet på foringsrørstrengen 12 nær ved den delen av perforeringskanonene 14 som har perforatøren 18 for å maksimere nøyaktigheten til trykkmålinger i formasjonen 20. Videre muliggjør den permanente utplasseringen av målerne 22 i ringrommet 16 trykkovervåkning av formasjonen 20 over tid, hvor tids-rammen kan være fra minutter og opp til flere år, og alle tidrammer mellom dette. Muligheten til å overvåke formasjonstrykk over en tidsperiode kan ikke bare bidra til å identifisere transiente hensyn nedihulls, men også være nyttig for å estimere produk-sjonskapasitet for formasjonen og forventet produksjonsvarighet.

[0024] Også illustrert i eksempelet i figur 3 er flere soner ZrZn inneholdt i formasjonen. Barrierer Bi-Bn skiller sonene Zi-Zn fra hverandre, i det barrierene Bi-Bn sperrer for fluidstrømning mellom tilstøtende soner Zi-Zn og lar det danne seg en trykkgradient som overstiger det hydrostatiske trykket. Utførelseseksempelet i figur 3 viser perforeringskanonene 14 og trykkmålerne 22 strategisk anordnet slik at perforeringer 26 som dannes av perforatørene 18 er i atskilte soner Zi-Zn og med det muliggjør diskrete trykkmålinger fra flere enn én, eller hver av, sonene Zi-Zn. Videre kan dimensjonene til et hydrokarbonproduserende reservoar i formasjonen 20 påvirke hvordan trykkmålerne 22 anordnes strategisk. Det vil forstås at det er innenfor kunnskapene til fagmannen å peke ut steder i et underjordisk hydrokarbonreservoar hvor trykkmålinger vil gi informasjon nyttig for å karakterisere reservoaret. En fordel med strategisk plasserte trykkmålinger er muligheten til å måle trykkfall langs en strømningsvei hvor borehullet 10 krysser formasjonen 20; som kan bli anvendt for å estimere reserver i formasjonen 20 og også er nyttig for å maksimere utvinningen av hydrokarboner fra formasjonen 20.

[0025] I figur 4 er eksempler på serielle sammenstillinger 27 som hver dannes av en perforeringskanon 14 og en trykkmåler 22 illustrert i et sideriss. Sammenstillingene 27

i figur 4 representerer en andel eller del av perforeringskanonene 14 og trykkmålerne 22 innlemmet i foringsrørstrengen 12 omtalt her. Som vist er sammenstillingene 27 dannet ved å koble sammen en perforeringskanon 14 og en trykkmåler med klemmer 28. Utløserlinjer 30 er vist koblet til øvre og nedre ender av hver perforeringskanon 14. Utløserlinjene 30 kan være kabler som sender et signal som instruerer tennhodet (ikke vist) i perforeringskanonen 14 til å detonere den rettede sprengladningen i denne.

Alternativt kan utløserlinjene 30 være en lunte som når den tennes i den ene enden sender en detonasjonssjokkbølge langs lengden av utløserlinjen 30 for å detonere rettede sprengladninger i hver perforeringskanon 14. Signallinjene 32 kommuniserer trykk mellom trykkmålerne 22 i sammenstillingene 27 vist i figur 4 og også til de andre sammenstillingene 27 i foringsrørstrengen 12 og danner med det en trykkmålerkrets. En kobling 33 er vist tilveiebragt med én av trykkmålerne 22 for innfesting til signallinjen 32. Koblingene 33 kan være tilveiebragt i hvert punkt hvor signallinjene 32 er festet til trykkmålerne 22. En kobling 33 kan være en hvilken som helst innretning for å feste signallinjen 32 til trykkmåleren 22, så som en tapp/muffeanordning eller enkel kontakt mellom strømledende elementer (ikke vist) i signallinjen 32 og kontakter (ikke vist) i trykkmåleren 22. Også illustrert i figur 4 er rør 34 koblet i den ene enden til hver trykkmåler 22 og i den andre enden til legemet til en tilhørende perforeringskanon 14. Trykk i formasjonen 20 blir derfor kommunisert gjennom perforeringen 26, inn i legemet eller legemene til perforeringskanonene 14 og gjennom røret 34 til hver trykkmåler 22.

[0026] Videre er en styringsenhet 36 illustrert skjematisk i figur 4, vist plassert over overflaten 37 og koblet til ender av utløser- og signallinjene 30, 32. Styringsenheten 36 i figur 4 står således i kommunikasjon med perforatørene 14 via utløserlinjene 30 og trykkmålerne 22 via signallinjene 32. Selektiv aktivering av perforatørene 14 kan mulig-gjøres av styringsenheten 36, i tillegg til overvåkning av signaler fra trykkmålerne 22 for å samle inn trykkdata. Styringsenheten 36 kan være et informasjonsbehandlings-system som er frittstående eller innlemmet i en lastebil (ikke vist) på overflaten.

[0027] Figur 5 er et sideriss sett langs linjen 5-5 i figur 4 som viser et eksempel på ut-førelse av trykkmåleren 22 med en signallinje 32 som henger nedover fra en nedre ende av trykkmåleren 22. Signallinjen 32 i figur 5 er koblet til en annen trykkmåler (ikke vist) i en annen høyde langs foringsrørstrengen. Også illustrert i figur 5 er en trykkport 38 dannet gjennom det ytre legemet til trykkmåleren 22, som eventuelt kan være gjenget og tilpasset for å motta røret 34 i figur 4.

[0028] Et alternativt eksempel på utførelse av brønnhullsenheten er vist i et sideriss i figur 6.1 dette eksempelet er en perforeringskanon 14 forankret på den utvendige overflaten av foringsrøret 12 og utløserlinjene 30 er festet til respektive øvre og nedre ender av perforeringskanonen 14. Trykkmåleren 22 vist nærved perforeringskanonen 14 er forankret på den utvendige overflaten av foringsrørstrengen 12 og dermed utenfor banen til en perforeringsstråle som dannes ved detonasjon av perforatøren 18. Røret 34 kobler trykkmåleren 22 med innsiden av legemet til perforeringskanonen 14.1 ett eksempel dannes trykkmåleren av en anordning med oscillerende kvartskrystall som reagerer på trykkvariasjoner slik at trykk som virker på trykkmåleren 22 kan bli omgjort til signaler som så blir sendt til overflaten via signallinjen 32, eller andre kommunikasjonsmåter. Videre, for å maksimere inntrengningen i formasjonen 20 med perforeringen 26 ved 0° fase kan være utformet for danne perforeringen 26 (figur 3). Nærmere bestemt står en linje som er hovedsakelig koaksial med perforeringen 26 tilnærmelsesvis rett mot aksen Ax til foringsrøret 12, heller enn i en vinkel på aksen Ax.

[0029] I en annen utførelsesform illustrert i et sideriss i figur 7 er klemmer 40 vist å koble perforeringskanonen 14 til den utvendige overflaten av foringsrøret 12. Ytter-ligere klemmer 28 er vist å feste trykkmåleren 22 til perforeringskanonen 14 for å definere en seriell sammenstilling festet på foringsrørstrengen 12. Plasseringen av klemmene 28, 40 kan variere avhengig av posisjonen til røret 34 og perforatøren 18.

[0030] I ett eksempel på anvendelse, som illustrert i figur 1, blir en foringsrørstreng 12 forsynt med perforeringskanonene 14 og trykkmålerne 22 på sin utvendige overflate og så satt inn i brønnhullet 10. Alternativt kan trykkmålerne 22 være inneholdt inne i perforeringskanonene 14 og beskyttet der mens foringsrørstrengen 12 blir satt inn i brønnhullet 10. Perforeringskanonen 14 kan også skjerme trykkmålerne 22 under inn-pumping av sement 24, som vist i figur 2.1 dette eksempelet, etter at sementen 24 har størknet, blir perforatørene 18 detonert for å skape perforeringer 26 i formasjonen 20. En avfyringssekvens for perforatørene 18 kan begynne med først å utløse den nederste perforatøren 18 og så sekvensielt utløse hver suksessive perforatør 18 mot overflaten. Ved at trykkmåleren åpner mot et hulrom inne i perforeringskanonen 14 blir trykk fra formasjonen 20 kommunisert direkte til hver trykkmåler 22. Over tid kan således trykk overvåket med trykkmålerne 22 bli analysert for å vurdere trekk ved formasjonen 20, for eksempel for prediksjon av fremtidig eller forventet hydrokarbon-produksjon fra brønnhullet 10.

[0031] Figur 8 er et sideriss som illustrerer en alternativ utførelsesform av et system for å måle trykk i en undergrunnsformasjon. I dette eksempelet omfatter foringsrøret 12A rørkoblinger 42 hvor tilstøtende seksjoner av foringsrør 12A er koblet sammen, for eksempel av et gjenget forbindelsesstykke (ikke vist). I eksempelet i figur 8 er en perforatør 18A og en trykkmåler 22A plassert inne i legemet til rørkoblingen 42.1 utførelsesformer) i figur 8 er i hvert fall en del av utløserlinjene 30A og signallinjene 32A trukket gjennom rørkoblingen 42.

[0032] Foreliggende oppfinnelse som beskrevet her er derfor velegnet for å realisere formålene og oppnå de angitte mål og fordeler, i tillegg til andre som følger naturlig med disse. Selv om en for tiden foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen har blitt vist for forklaringsformål, er en rekke endringer mulig i detaljene i prosesser for å oppnå de ønskede resultater. For eksempel kan komponenter i perforeringskanonen og trykkmåleren være integrert i én enkelt modulær enhet i ett enkelt hus. I denne utførelses-formen kan perforeringskanonens komponenter være laget i miniatyr slik at de får plass inne i et hus som normalt kun rommer trykkmåleren. Disse og andre tilsvarende modifikasjoner vil være nærliggende for fagmannen, og er ment å være inkludert innenfor idéene i foreliggende oppfinnelse som beskrevet her og rammen til de ved-føyde kravene.

Claims (17)

1. Fremgangsmåte for å karakterisere en undergrunnsformasjon, omfattende trinnene med å: a. anordne en perforatør i et ringrom dannet mellom et brønnrør og en vegg i et borehull som gjennomskjærer undergrunnsformasjonen; b. anvende perforatøren for å danne en perforering gjennom veggen og inn i undergrunnsformasjonen, og med det kommunisere trykk i undergrunnsformasjonen til ringrommet; og c. estimere trykk i undergrunnsformasjonen ved å måle trykk i ringrommet.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, der trinn (c) utføres over en tidsperiode og endringer i trykk i undergrunnsformasjonen under tidperioden overvåkes.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, der perforatøren omfatter en anordning valgt fra gruppen bestående av: en rettet sprengladning, et perforeringshode og en fluidstråle.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, der trinnet med å måle trykk i ringrommet omfatter trinn med å anordne en trykkmåler i ringrommet og å overvåke en utmating fra trykkmåleren.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 3, der perforatøren omfatter et hus, og perforeringen går inn i huset, slik at innsiden av huset stilles i trykkommunikasjon med undergrunnsformasjonen, og der en inngang til trykkmåleren åpner mot innsiden av huset.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 3, der perforatøren omfatter et hus, og perforeringen går inn i huset, slik at innsiden av huset stilles i trykkommunikasjon med undergrunnsformasjonen, og der trykkmåleren er anordnet inne i huset.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 1, der undergrunnsformasjonen omfatter flere soner, idet fremgangsmåten videre omfatter utføring av trinn (a)-(c) i minst to av sonene.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 1, videre omfattende trinnet med å tilføre sement i ringrommet etter trinn (a), men før trinn (b).

9. System for måling av trykk i en undergrunnsformasjon, omfattende: en perforator selektivt anordnet i et ringrom dannet mellom et brønnrør og en vegg i et brønnhull; en trykkmåler i trykkommunikasjon med perforatøren; og en kobling anordnet på trykkmåleren tilknyttet en signallinje, slik at, når perforatøren blir utløst for å skape en perforering gjennom brønnhullsveggen, blir trykkmåleren stilt i trykkommunikasjon med formasjonen, og trykket i formasjonen kan bli målt gjennom signallinjen.

10. System ifølge krav 9, der perforatøren omfatter en perforeringskanon med en rettet sprengladning, og der sement blir tilført i ringrommet, og perforeringen går gjennom en del av sementen.

11. System ifølge krav 9, videre omfattende rør koblet mellom trykkmåleren og perforatøren for å skape trykkommunikasjon mellom trykkmåleren og perforatøren.

12. System ifølge krav 9, videre omfattende en styringsenhet i kommunikasjon med trykkmåleren gjennom signallinjen og i kommunikasjon med perforatøren gjennom en signallinje.

13. System ifølge krav 9, der brønnrøret omfatter foringsrør som kler inn brønn-hullet, og perforatøren og trykkmåleren begge er spent fast til en utvendig overflate av foringsrøret.

14. Fremgangsmåte for å måle trykk i en formasjon tilstøtende et brønnhull kledd inn med foringsrør, fremgangsmåten omfattende trinnene med å: a. anordne en rettet sprengladning i et ringrom mellom foringsrøret og en vegg i brønnhullet; b. anordne en trykkmåler i ringrommet og i trykkommunikasjon med den rettede sprengladningen; c. danne en perforering i formasjonen ved å slynge ut en perforeringsstråle fra den rettede sprengladningen inn i formasjonen fra ringrommet; d. avføle trykk i formasjonen med trykkmåleren; og e. sende et signal fra trykkmåleren gjennom en signallinje som representerer trykk avfølt i formasjonen.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 14, der den rettede sprengladningen inn-lemmes i en perforeringskanon med et hus, og trykkmåleren stilles i fluidkommunikasjon med den rettede sprengladningen av et rørstykke som kobler sammen huset og trykkmåleren.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 14, der den rettede sprengladningen inn-lemmes i en perforeringskanon med et hus, og trykkmåleren anordnes i huset.

17. Fremgangsmåte ifølge krav 14, videre omfattende trinnet med å gjenta trinn (a)-(e), og der perforeringen i trinn (c) utføres i en andel eller del av formasjonen som er isolert fra (an)delen av formasjonen (perforert) i krav 14 av en formasjons-barriere.