NO20120859A1 - Fremgangsmate og apparat for overvakning av akustisk aktivitet i en undergrunnsformasjon - Google Patents

Abstract

Det blir offentliggjort en metode og et apparat for å overvåke mikroseismisk aktivitet i en formasjon. Metoden og apparatet inkluderer å plassere en verktøystreng som har en skyttel som inkluderer en sensor, i en stimulasjonsbrønn, og å aktivere skyttelen til å kople sensoren akustisk til en indre overflate av et foringsrør. Sensoren er akustisk avkoplet fra verktøysstrengen. Væske blir deretter injisert inn i formasjonen via verktøystrengen. Sensoren blir gjeninnkoplet med verkstøystrengen. Verktøystrengen kan deretter bli fjernet fra stimulasjonsbrønnen eller flyttet til en annen stilling langs borehullet.

Description

METODE OG APPARAT FOR Å OVERVÅKE AKUSTISK AKTIVITET I EN FORMASJON UNDER OVERFLATEN

RELATERTE SØKNADER

Denne søknaden krever fordelen av amerikansk foreløpig søknad nr. 61/300,796 innlevert 2. februar, 2010. Innholdet i denne blir innlemmet her for alle formål ved henvisning.

BAKGRUNN

Fagområde for offentliggjørelsen

Den foreliggende offentliggjørelsen relaterer til metoder og apparat for å overvåke formasjoner under overflaten. Mer spesielt relaterer den foreliggende offentliggjørelsen seg til metoder og apparat for å føle og overvåke akustisk aktivitet, og spesielt mikroseismisk aktivitet, i formasjoner under overflaten.

Beskrivelse av relaterte mothold

De følgende beskrivelser og eksempler blir ikke ansett som mothold på grunn av at de blir inkludert i dette avsnittet.

Oljereservoarer blir mer og mer uttømt og krever proaktive metoder for å kunne maksimere hydrokarbon- eller oljegjenvinningen. En av disse proaktive metodene inkluderer pumpeoperasjoner utført i olje- og gassbrønner for å øke produksjonen og gjenvinningshastighten i produksjons- eller injeksjonsbrønner. Pumpingen av væske kreves for en rekke forskjellige operasjoner, inkludert hydrofrakturering og syrebehandling, samlet henvist til som "stimulasjon". Stimulasjon blir brukt for å øke ledeevnen til en underjordisk formasjon for gjenvinning eller produksjon av hydrokarboner og for å tillate injeksjon av væsker inn i en underjordisk formasjon. I injeksjonsbrønner der det f.eks. er vanlig å stimulere en injeksjonssone ved å plassere en syre for å øke injeksjonshastighetene. I produksjon av hydrokarboner fra jorden, er det svært vanlig å hydraulisk frakturere en produserende formasjon for å øke gjennomtrengeligheten og etterfølgende produksjon.

I typiske hydrauliske fraktureringsoperasjoner blir en fraktureringsvæske injisert undertrykk inn i formasjonen gjennom en injeksjonsbrønn. Denne væsken kan bringe medrevet partikkelmateriale slik som sand eller grus (kjent som proppant) som blir deponert i frakturen ettersom den blir dannet for å holde frakturen åpen etter at fraktureringstrykket avtar. En annen liknende bruk er én hvor avfallsmateriale blir blandet til et slam med fratureringsvæsken og injisert for avhending i den underjordiske formasjonen.

En viktig ting som må tas i betraktning med hensyn til å stimulere eller frakturere for hydrokarbonproduksjons ag avhending av avfall, er at frakturen skal bli rettet mot den mest ønskelige delen av formasjonen. Formasjonen skal ikke bare kunne bli stimulert eller hydraulisk frakturert, men det skal også være barrierer som begrenser den. Dessverre har de fleste formasjoner ikke ideelle egenskaper som egner seg til stimulasjon. Derfor er det viktig å overvåke plasseringen av stimulasjonsvæsken ettersom den blir pumpet for å sikre at den ikke strekker seg utover den tiltenkte sonen.

En metode for å overvåke stedet og størrelsen til en hydraulisk fraktur kalles mikroseismisk kartlegging. I denne metoden blir en pluralitet av akustiske sensorer (f.eks. geofoner) plassert i brønner med mellomrom (dvs. forskjøvet fra injeksjonen), slik som overvåkningsbrønner ved siden av eller i nærheten, og sensorene blir brukt til å registrere signaler fra mikrojordskjelv (mikroseismer) forårsaket av press indusert av oppbyggingen av trykk fra frakturvæsken. Mikroseismene er lokalisert og forekommer mens frakturene øker. Amplituden av den seismiske eller akustiske energien (kompresjonsbølger ("P") og skjærebølger ("S") blir generert med betydelig nok amplitude til å bli detektert av akustiske sensorer. Følgelig, ved å føle og registrere P- og S-bølgene og deres respektive ankomsttider på hver sensor, kan de akustiske signalene bli behandlet i henhold til kjent seismisk og/eller jordskjelvovervåkingsmetodologi for å fastsette stillingen til mikroseismene. Frakturens geometri og sted kan så bli avledet fra dette.

Som bemerket ovenfor, blir denne type pumpeoperasjon utført i en overvåkningsbrønn i nærheten eller ved siden av, slik at produksjons- eller injeksjonsbrønnen kan bli overvåket på avstand uten at overvåkningsutstyret forårsaker forstyrrelse i produksjons- eller injeksjonsbrønnen. Overvåkningsbrønner er imidlertid ikke alltid tilgjengelig eller egnet til slik overvåking (f.eks. dersom de er lokalisert for langt borte fra injeksjonsbrønnen). En alternativ fremgangsmåte ville være overvåkingen i produksjons- eller injektorbrønnen, som tidligere nevnt introduserer problemet med forstyrrelse. I tillegg medfører bruk av produksjons- eller injektorbrønnen problemet med å oppnå nøyaktige avlesninger av mikroseismiske data i omgivelser med høy støy, stort sett som et resultat av pumpingen og forsyningen av frakturvæsken.

Derfor er den foreliggende offentliggjørelsen rettet mot en metode og et apparat for å integrere og overvåke en jordformasjon fra inne i stimulasjonsbrønnen.

SAMMENDRAG AV OFFENTLIGGJØRELSEN

I henhold til en utforming offentliggjort her, blir det vist en metode for å overvåke mikroseismisk aktivitet i en formasjon som samhandler med en stimuleringsbrønn. Metoden inkluderer å plassere en verktøystreng i stimulasjonsbrønnen og å aktivere en produksjonspakning arrangert på en distal ende av verktøystrengen. Aktivering av produksjonspakningen inkluderer å tette et ringrom definert av verktøystrengen og en indre overflate av et foringsrør som forer stimulasjonsbrønnen. I tillegg inkluderer metoden å arrangere minst én skyttel som inkluderer en sensor på verktøystrengen. Å arrangere inkluderer at skyttelen griper inn i verktøystrengen.

Videre trinn inkluderer å aktivere skyttelen i stimulasjonsbrønnen, hvor å aktivere inkluderer å kople sensoren akustisk til den indre overflaten til foringsrøret. I tillegg inkluderer flere trinn akustisk avkopling av sensoren fra verktøystrengen og å injisere væske inn i formasjonen via verktøystrengen og forårsake at det oppstår frakturer. Trinn kan også inkludere registrering mikrokosmiske data som resulterer fra frakturene via sensoren og sensoren griper inn i verktøystrengen igjen. Enda flere trinn inkluderer å fjerne verktøystrengen og skyttelen fra stimulasjonsbrønnen.

I henhold til en annen realisering blir det offentliggjort en metode for å overvåke mikroseismisk aktivitet i en formasjon som samhandler med en stimulasjonsbrønn. Metoden inkluderer å plassere en verktøystreng inn i stimulasjonsbrønnen. Verktøystrengen kan inkludere et verktøy arrangert på en distal ende av denne. Videre inkluderer metoden å arrangere minst én skyttel som inkluderer en sensor på verktøystrengen, hvor å arrangere inkluderer å la skyttelen gripe inn i verktøystrengen. Videre trinn inkluderer å aktivere skyttelen i stimuleringsbrønnen, hvor å aktivere inkluderer å kople sensoren til den indre overflaten av et foringsrør som forer stimulasjonsbrønnen og frakople sensoren fra verktøystrengen. Trinn kan også inkludere å injisere væske inn i formasjonen via verktøystrengen og registrere mikroseismiske data med sensoren. Ytterligere trinn kan inkludere å lagre de seismiske data i et minne kommuniserbart koplet til sensoren, og la sensoren gripe inn i verktøystrengen igjen. Et annet trinn kan være å fjerne verktøystrengen og skyttelen fra stimulasjonsbrønnen.

I henhold til en annen realisering, blir det vist et apparat for å overvåke mikroseismisk aktivitet i en stimulasjonsbrønn som samhandler med en formasjon. Apparatet kan inkludere en verktøystreng som har minst én kontrollerbar skyttel, inkludert en sensor, arrangert på denne. Skyttelen kan bli konfigurert til å kople sensoren akustisk til en indre overflate av et foringsrør som forer stimulasjonsbrønnen og avkople sensoren akustisk fra verktøystrengen. Verktøystrengen kan bli konfigurert for å detektere mikroseismisk aktivitet.

Andre fordeler og funksjoner vil fremgå av den følgende detaljerte beskrivelsen når den leses i forbindelse med de vedlagte tegninger og fra patentkravene.

KORT BESKRIVELSE AVTEGNINGENE

Visse realiseringer av oppfinnelsen vil heretter bli beskrevet med henvisning til de vedlagte tegningene hvor like referansenummer betegner like elementer. Det skal imidlertid bli forstått at de vedlagte tegningene bare illustrerer de forskjellige realiseringene beskrevet her, og er ikke ment å begrense omfanget av forskjellige teknologier beskrevet her. Tegningene er som følger: FIG. 1 er en skjematisk visning av overflateutstyr og overflateinnsamlingskomponenter brukt sammen med stimulasjonsoperasjoner, i henhold til en realisering av den foreliggende offentliggjørelsen. FIG. 2 er en skjematisk visning av omriss fra siden av en eksentralisator som brukes i forbindelse med stimulasjonsoperasjoner, i henhold til en realisering av den foreliggende offentliggjørelsen. FIG. 3A er en skjematisk visning av et omriss fra siden av en verktøystreng i et borehull, verktøystrengen inkluderer et mangfold av skytler festet til verktøystrengen, i henhold til en realisering av den foreliggende offentliggjørelsen. FIG. 3B er en skjematisk visning av et omriss fra siden, på samme måte som FIG. 3A med skytlene koplet til en formasjon, i henhold til en realisering av den foreliggende offentliggjørelsen. FIG. 4 er en detaljert skjematisk visning av en sensor, osv. på en verktøystreng, i henhold til en realisering av den foreliggende offentliggjørelsen. FIG. 5 er en detaljert skjematisk visning av en skyttel i henhold til en realisering av den foreliggende offentliggjørelsen. FIG. 6 er en skjematisk visning av et omriss fra siden av en mulig frittstående konfigurasjon av en pluralitet av skytler, i henhold til en realisering av den foreliggende offentliggjørelsen. FIG. 7 er en skjematisk visning av et omriss fra siden av en annen mulig konfigurasjon av en pluralitet av skytler koplet til hverandre, i henhold til en realisering av den foreliggende offentliggjøringen. FIG. 8 er en skjematisk visning av et omriss fra siden av en annen mulig konfigurasjon av en pluralitet av skytler koplet til en muffe, i henhold til en realisering av den foreliggende offentliggjørelsen. FIG. 9 er en skjematisk visning av et omriss fra siden av en annen mulig konfigurasjon av en pluralitet av skytler koplet til overflaten, i henhold til en realisering av den foreliggende offentliggjørelsen. FIG. 10 er en skjematisk visning av et omriss fra siden av en annen mulig konfigurasjon av en pluralitet av skytler som bruker et fastkablet borerør, i henhold til en realisering av den foreliggende offentliggjørelsen. FIG. 11 er en skjematisk visning fra siden, i en delvis tverrseksjon, av en verktøystreng som har skytler, med et kommunikasjonsutstyr inne i verktøystrengen/ringrommet til å hente mikroseismiske data, i henhold til en realisering av den foreliggende offentliggjørelsen. FIG. 12 er en skjematisk visning fra siden av en verktøystreng med en detaljert visning av et verktøy festet til en distal ende av dette, i henhold til en realisering av den foreliggende offentliggjørelsen. FIG. 13A viser et grunnriss, delvis i tverrsnitt, av en skyttel festet til en verktøystreng, i henhold til en realisering av den foreliggende offentliggjørelsen. FIG. 13B og C er grunnriss, delvis i tverrsnitt, av skyttelen som frakoples fra verktøystrengen og koples til en indre overflate av et foringsrør, i henhold til en realisering av den foreliggende offentliggjørelsen. FIG. 13D er et grunnriss, delvis i tverrsnitt, av skyttelen frakoplet fra verktøystrengen og koplet til den indre overflaten til foringsrøret, i henhold til en realisering av den foreliggende offentliggjørelsen. FIG. 14 A-F er grunnriss, delvis i tverrsnitt, av et annet eksempel på en skyttelmekanisme, i henhold til en realisering av den foreliggende offentliggjørelsen, og FIG. 15 A-C er grunnriss, delvis i tverrsnitt, av enda en annen realisering av den foreliggende offentliggjørelsen,

Mens prinsippene beskrevet her kan ha en rekke modifikasjoner og alternative former, er spesifikke utforminger blitt vist som eksempel i tegningene og vil bli beskrevet i detaljer her. Det bør imidlertid bli forstått at offentliggjørelsen ikke er tiltenkt å være begrenset av de spesielle formene som er offentliggjort. Tvert imot inkluderer offentliggjørelsen alle modifikasjoner, tilsvarende utforminger og alternativer som faller innenfor omfanget av de vedlagte patentkravene.

DETALJERT BESKRIVELSE

For at funksjonene og fordelene av den foreliggende offentliggjørelsen nevnt ovenfor skal bli forstått i detaljer, kan man få en mer spesiell beskrivelse av offentliggjørelsen ved henvisning til realiseringene av denne som er illustrert i de medfølgende tegningene. Merk imidlertid at tegningene bare illustrerer typiske realiseringer av denne offentliggjørelsen og kan derfor ikke bli ansett som å begrense dens omfang, for offentliggjørelsen kan ha andre realiseringer.

Illustrerende realiseringer og aspekter av oppfinnelsen er beskrevet nedenfor. Det vil selvfølgelig bli forstått at i utviklingen av enhver slik virkelig realisering, må det bli tatt en rekke avgjørelser som er spesifikke for realiseringen, for å oppnå utviklerens spesielle mål, slik som overholdelse av system relaterte ogforretningsrelaterte begrensninger som kan variere fra én realisering til en annen. I tillegg vil de bli forstått at slike utviklingstiltak kan være kompliserte og tidskrevende, men vil likevel være et rutinemessig foretak for dem med vanlige ferdigheter i faget som har fordelen av denne offentliggjørelsen.

Henvisning gjennom hele spesifikasjonen til "én realisering", "en realisering", "noen realiseringer", "ett aspekt", "et aspekt" eller "noen aspekter" betyr at en spesiell funksjon, struktur eller egenskap beskrevet i forbindelse med realiseringen eller aspektet er inkludert i minst én realisering av den foreliggende oppfinnelsen. Derfor, når termene "i én realisering", "i en realisering" eller "i noen realiseringer" forekommer på forskjellige steder gjennom hele spesifikasjonen, henviser nødvendigvis ikke alle til den samme realiseringen. Videre kan de spesielle funksjoner, strukturer, metoder eller egenskaper bli kombinert på enhver egnet måte i én eller flere realiseringer. Ordene "inkluderer" og "har" skal ha den samme betydningen som ordet "omfatter."

De forskjellige teknikkene offentliggjort her kan brukes for å lette og forbedre datainnsamling og-analyse i brønnhulls-verktøy og-systemer. I dette er det skaffet brønnhulls-verktøy og-systemer som bruker føleutstyr som er konfigurert eller utformet for lett festing og avkopling i sensorverktøy eller moduler i brønnhull som blir utplassert i den hensikt å føle data som relaterer til miljø og verktøyparametere i et brønnhull, innen et borehull. Verktøyene og følersystemene offentliggjort her kan effektivt føle og lagre egenskaper son relaterer til komponenter i borehullsverktøy, samt formasjonsparametre ved høye temperaturer og trykk. Kjemikalier og kjemiske egenskaper av interesse i oljefeltleting og-utvikling kan også bli målt og lagret av følersystemene som overveies av den foreliggende offentliggjørelsen.

Følersystemene her kan bli innlemmet i verktøysystemer slik som bl.a. kabelloggingsverktøy, måle-under-borings- og logging-under-boringsverktøy, permanent overvåking av systemer, borekroner, borekrager, sonder. For denne offentliggjørelsen når én av termene kabel, kabelledning, glatt ledning eller spiralrør eller transport blir brukt, blir det forstått at et enhver av de utplasseringsmidlene som det henvises til, eller andre egnte tilsvarende midler kan brukes med den foreliggende offentliggjørelsen uten at man forlater den foreliggende oppfinnelsens ånd eller omfang.

Som bemerket tidligere, er den foreliggende oppfinnelsen rettet mot en metode og et apparat for å integrere stimulasjon og overvåking av en jordformasjon fra innenfor en brønn som blir stimulert. Disse brønner kan bl.a. bli henvist til som behandlings-, stimulasjons-, produksjons- eller injeksjonsbrønner, og vil heretter bli henvist til som "stimulasjonsbrønner." Apparatet/systemet kan bruke sanntidsmålingerfra borehullet montert på en bunnhullsmontasje eller borehullsverktøy og/eller kan bruke målinger montert langs en verktøystreng, for å tolke og optimere brønnbehandlinger mens de fremdeles pågår.

Strengen er muligens ikke bare en krets for strømningstransport, men kan også omfatte utstyr som overvåker injeksjonshastigheter, borehullstrykk, -temperatur og akustisk formasjonsegenskaper. Evnen til å måle i sanntid og å analysere innkommende målingsdata mens det stimuleres, gir en mulighet til å overvåke og vurdere jobbfremgang, til å optimere behandlingsresultater og til å gripe inn med en utkopling og med et verktøysystem arrangert i brønnen. Som et resultat, tillater systemet, apparatet og metoden som vises her, maksimal gjennomtrenging og avledning i løpet av stimulasjon, og tillater optimerte behandlings volumer mens den eliminerer behovet for en separat forskjøvet overvåkningsbrønn. Følgelig blir kostnadene for å bore og komplettere dyre og dedikerte overvåkningsbrønner eliminert, og ingen eksisterende produksjonsbrønner må bli stengt i løpet av stimulasjonsoperasjonen.

Det ovenstående kan bli oppnå sammen med følgende infrastruktur/systemer og de forskjellige realiseringer som er beskrevet. Noen av utformingene beskrevet her er de mest vanlige delene av en stimulasjonsarbeids- eller verktøystreng. Flere eller færre komponenter kan imidlertid bli tilføyd avhengig av naturen til brønnene som blir stimulert, og andre krav. F.eks. kan komponenter som er arrangert i brønnen, sammen med arbeidsstrengen som kan inkludere, en fraktureringskrone, en rørtestingsventil, en sikkerhetskopling, en hydraulisk låsebolt, en pakning og en kabelinnkjøringsleder. I tillegg kan det også være overflateinnsamlingsutstyr lokalisert utenfor brønnen for å kommunisere, samle inn, behandle og/eller lagre data og informasjon til brønnhulls-målinger.

Som vist i FIG. 1, kan f.eks. overflateinnsamlingsutstyret 100 inkludere en datamaskin 101, prosessor, lagring 102, osv., og kan bli utstyrt til å behandle målingsdata oppnådd med brønnhulls-ensorer for å karakterisere stedet til stimulasjonsvæsken eller frakturen. Overflateinnsamlingsutstyret kan bli koplet til verktøyene/sensorene i borehullet på én eller flere måter som vil bli beskrevet her senere, og kan således inkludere en kopling eller mottaker til å motta data. Videre kan GPS eller annen klokkereferanse med høy presisjon bli inkludert for generell systemsynkronisering.

Ytterligere overflateutstyr kan inkludere stimulasjonsverktøy 110 for å gi det nødvendige trykk og væske for stimulasjonsoperasjonen. Stimulasjonsutstyret kan f.eks. inkludere en pumpe 111, en væskebeholder/lagringsenhet 112, en kontrollør 114 for å kontrollere tilsetninger eller proppanter til væsken. Stimulasjonsutstyret og overflateinnsamlingsutstyr kan også bli kommunikasjonsmessig koplet for å gi sanntidsjusteringer i stimulasjonsoperasjonen basert på informasjon fra brønnhulls-sensor.

I tillegg til overflateutstyret ovenfor og utformingene beskrevet senere kan det nåværende systemet i stor grad ha fordel av bruken av én eller flere strategisk plasserte eksentraliserere 120. Eksentralisereren 120 kan f.eks. bli plassert nær rørkoplinger over og under hver verktøystasjon, blant andre steder. Som illustrert i FIG. 2, kan disse eksentralisererne inkludere elektriske og/eller optiske koplinger 121, men har som hovedformål å forskyve stillingene til den lokale verktøystrengen i forhold til den sentrale aksen til borehullet. Eksentralisering er fordelaktig p.g.a. plass- og klareringsbegrensninger rundt verktøystrengen og gjør det vanskelig å lage en symmetrisk design rundt aksen til verktøystrengen.

I én realisering, som illustrert i FIG. 3A, inkluderer systemet en verktøystreng 200 plassert i et borehull før innsamlingen av formasjonsdata. På dette stadiet er verktøystrengen blitt senket inn i stimulasjonsbrønnen og en pakning 201 er blitt satt eller aktivert på en distal ende av verktøystrengen. Som sådan, tetter nå pakningen et ringrom 202 definert av verktøystrengen og en indre overflate av et foringsrør 204. Foringsrøret 204 forer minst en del av stimulasjonsbrønnen. Den foreliggende offentliggjørelsen er imidlertid ikke begrenset til bruk av borerør, men kan inkludere andre metoder for overføring slik som bl.a. slanger, spiralrør. Alle disse overveide transporter vil bli henvist til som en verktøystreng. Som illustrert i FIG. 4, kan hver av disse transportene også omfatte utstyr 210 som kan overvåke injeksjonshastigheter, brønnhulls-trykk, -temperatur og akustisk formasjonsegenskaper. Slikt utstyr kan bli montert med klemmeutstyr og distribuert langs transportmidlene.

Systemet kan bli brukt i brønner som ennå ikke er ferdige - dvs. som ikke har

foring 204 eller er et åpent borehull - men vil fortrinnsvis bli brukt sammen med forete brønner. Etter at pakning 201 er installert, er stimulasjonsbrønnen klar til å bli stimulert. I løpet av kryssingen inn i stimulasjonsbrønnen, er skytler 220 med sensorer 230 satt på, i en tilbaketrukket tilstand eller stilling som vist i FIG. 3A. I denne stillingen griper

skytlene eller sensorene inn i verktøystrengen eller blir midlertidig fastet til den, og kan bli senket inn i stimulasjonsbrønnen sammen med verktøystrengen 200 uten å forstyrre borehullet eller foringen. Som sådan, kan verktøystrengen sammen med skyttelen og sensoren ha et minimalt tverrsnitt slik at verktøystrengen og skytlene lett kan bli utplassert.

Før stimulasjon kan deretter skytlene 220 eller sensorene 230, som vist i FIG. 3B, bli utvidet eller fjernet fra verktøystrengen 200 på et ønsket sted eller tid, og lette den akustiske koplingen av sensoren til en indre overflate av foringen 204 eller borehullet, ettersom det er aktuelt. Stimuleringen, som tidligere nevnt, kan inkludere mange tilbehør og forskjellige teknikker som alle blir overveiet her, men, for klarhets og korthets skyld, vil stimulasjon, som vist i FIG. 3A, bli beskrevet som å pumpe væske inn i verktøystrengen ved en nær ende av borehullet ved å bruke en høytrykkspumpe. Væsken krysser en lengde av verktøystrengen og kommer vanligvis ut av verktøystrengen på et sted nær eller under pakningen 210. Væsken går deretter inn i formasjonen gjennom aperturer, vanligvis henvist til som perforeringer, som sitter i foringen. Væsken frakturerer deretter formasjonen og resulterer i mikrojordskjelv eller mikroseismisk aktivitet. Sensorer som sitter på skytlene og/eller verktøystrengen mottar/får den mikroseismiske aktiviteten/data.

Data kan deretter bli innsamlet, digitalisert og kommunisert til overflateinnsamlingsutstyret for behandling på flere forskjellige måter. Noen av dem blir omtalt her. I ett eksempel, blir de mikroseismiske data kommunisert fra sensoren 230 til et minne som er lokalisert i stimulasjonsbrønnen, enten på skyttelen 220, verktøystrengen 200 eller et senere beskrevet borehullsverktøy/borehullmontasje (BHA). Etter at operasjonen er fullført og verktøystrengen er klar til å bli trukket tilbake fra stimulasjonsbrønnen, blir skytlene aktivert og sensorene griper igjen inn i verktøystrengen. Etter at resten av systemet er forberedt, slik som at pakningen blir sluppet fri, fjernet, osv., kan verktøystrengen sammen med skytlene og minnet bli brakt opp til overflaten.

Til tross for at en enkel syklus blir beskrevet, kan en operasjon inkludere mange stadier eller sykluser. Pakningen 201 og skytlene 220 kan f.eks. bli innstilt og frigjort flere ganger for å isolere og behandle flere underjordiske soner uten full tilbaketrekning av systemene til overflaten. Videre kan ekstra pakninger bli brukt til å hjelpe til med innstillingen av verktøystrengen 200 og/eller å hjelpe med isolasjonen av forskjellige formasjonssoner. I tillegg kan pakningen 201 bli plassert på forskjellige steder for å gi alternative funksjoner. Pakninger kan f.eks. bli plassert over all sensorene eller flere pakninger kan bli plassert ved intervaller for å effektivt dempe rørbølgestøy (dvs. trykkpulser) som sprer seg gjennom væsken i rørrommet (f.eks. fra overflatestøy).

Skytlene 220 som beskrives her, kan ha en hvilken som helst av flere alternative konfigurasjoner og varierer bl.a. i type sensorer og måleutstyr, struktur, arkitektur, aktiverings- og kommunikasjonsmetoder. En skyttel som illustrert i FIG. 5, kan f.eks. inkludere én eller flere ekstra eller sekundære sensorer 240 (f.eks. for trykk, temperatur, motstandsevne, optisk, osv.), et minne 250 koplet til de forskjellige sensorene (230, 240), et batteri 260 for kraft, en klokke 270 for synkronisering, veksels-/direktestrømomformere 280 for å digitalisere data fra sensorene 230, en regulator 290A til å starte/stoppe sensorinnsamlinger, og en regulator 290B for regulerbarhet av skyttel og/eller sensorkopling. I tillegg, men ikke vist, kan datamaskinprosessorer bli tilføyd til skytlene spesielt for muligheten for å komprimere datavolum enten før lagring i minnet (redusere minneforbruk) eller for å overføre data fra minne til overflate (for å redusere overføringstid).

Uavhengig av skyttelkonfigurasjonen kan det være tre eller flere skytler/stasjoner med akustiske sensorer valgt fra hvilke som helst egnede føleutstyr (f.eks. geofoner, hydrofoner, akselerometre, osv.) som genererer signaler som respons på å motta akustisk energi. En typisk sensorkombinasjon kan inkludere en pluralitet av treakslede (3-ortogonale) geofoner fordelt med 10 til 50 fots intervaller eller mer. Sensorene skal ha en god følsomhet til akustisk energi i det mikroseismiske frekvensbåndet på omtrent mer enn 30 Hz og opptil 1kHz. Sensoren 230, etter at den er akustisk koplet til formasjonen/foringen 204, skal også bli godt forankret for å gi en fast kopling til foringen og formasjonen. Sensorene 230 skal imidlertid være akustisk frakoplet eller isolert fra omgivelses- eller bakgrunnstrømningsstøy (slik som vibrasjon) inne i verktøystrengen eller røret 200.

Et eksempel på konfigurasjon av skytler, vist i FIG. 6, inkluderer en pluralitet av frittstående skytler 220 hvor skytlene ikke er koplet til hverandre. Dette ville kreve at hver skyttel er en selvstendig enhet og inkluderer minst en sensor 230, et minne, et batteri, en klokke for å tidsstemple data som blir mottatt ved sensoren, en sender og én eller flere regulatorer. Med disse komponentene kan skyttelen være kontrollerbar nede i hullet og ha de nødvendige komponentene til å kontrollere og lagre data.

Regulatorer kan ha forskjellige konfigurasjoner, aktiveringsmetoder og utføre forskjellige funksjoner. En regulator kan f.eks. være for å gripe inn i/frakople eller klemme fast/løsne skyttelen og/eller for å akustisk kople/frakople sensoren 230 fra stimulasjonsbrønnen. En annen regulator kan starte/stoppe innsamlingsdata med sensoren og opprettholde synkronisering med klokken med høy nøyaktighet. Disse regulatorer kan ha innebygd logikk for å analysere signaler fra forskjellige sensorer som svarer på signaler sendt (som nedlink) fra overflaten. Hydrostatisk trykk kan f.eks. bli manipulert i "Morsekode"-type eller et annet pulsmønster for å sende et signal til en regulator i borehullet. Som et alternativ, eller som et tillegg, kan det brukes elektromagnetiske signaler.

Skyttelen 220 som sådan, kan bli utløst med kodede trykkpulser eller andre signaler oppe i borehullet til å gripe inn i eller frakople verktøystrengen. På samme måte kan den samme metodologien brukes til innsamling av utløste signaler. I tillegg til disse eksemplene på realiseringer, kan det brukes andre kommunikasjonsmetoder for å la signaler bevege seg mellom overflaten og borehullet. Det kan f.eks. være en elektromagnetisk (EM) nedlenke gjennom formasjonen eller akustisk vibrasjon (gjennom rør). Med disse metodene og i noen andre tilfeller, kan det brukes blinkrelé for å muliggjøre eller forsterke signalet for langdistansekommunikasjon.

I et annet eksempel på en konfigurasjon, vist i FIG. 7, kan skytler 220 være kommuniserbart koplet til hverandre enten gjennom ledninger eller trådløst. Skytlene i denne konfigurasjonen kan inkludere alle komponentene til konfigurasjonen ovenfor, men kan nå ha evnen til å kommunisere, med egnede mottakere, data/kraft mellom skytlene. I denne konfigurasjonen kan skytlene dele én eller flere komponenter omtalt tidligere, slik som minnet, klokken, regulatorene, osv.

I en annen konfigurasjon, vist i FIG. 8, kan en pluralitet av skytler 220 være konfigurert for å kommunisere med en muffe 300. Muffen 300 kan være en dedikert kommunikasjonsmuffe som er kommunikasjonsmessig koplet til én eller flere av skytlene, eller kan være verktøysstrengen eller BH A/verktøyet. Derfor kan muffen bli plassert i ringrommet, kan være en del av BHA eller et annet sted, avhengig av designet. Igjen kan muffen og skytlene og sensorene forbundet med dem, være koplet gjennom ledninger eller trådløst, og kan inkludere alle komponentene til konfigurasjonen ovenfor. En av fordelene til den fast kablede versjonen vil være delingen av og/eller distribusjonen av strøm mellom muffen og de forskjellige skytlene/utstyrene. Kommunikasjonen mellom skytlene, sensorene og muffen kan være parallell eller i serier, men kan likevel gi ytterligere forbedringer. Muffen kan f.eks. inkludere et sentralt minne for lagring av data fra sensorene. Muffen kan også inkludere et koplingsstykke for å gi koplingstilgang til alle data innsamlet fra borehullet.

I en annen konfigurasjon, vist i FIG. 9, er en pluralitet av skytler 220 og/eller muffen 300 kommunikasjonsmessig koplet til overflaten for å overføre data i sanntid mellom overflaten og utstyr i borehullet. I denne konfigurasjonen kan muffen være koplet til eller inkludere telemetriutstyr 310 for å sende borehullinformasjonen til overflaten eller for å motta informasjon fra overflaten (f.eks. instruksjoner, synkroniseringssignaler, osv.). Telemetriutstyret kan f.eks. inkludere elektriske, optiske eller hydrauliske kommunikasjonsledningsrørslik som kopper og/eller fiberoptisk kabel klemt fast til siden av eller plassert inne i verktøystrengen 200. Disse ledningene kan bringes ut til innsamlingssystemet på overflaten gjennom et brønnhodeuttak. Muffen kan også inkludere en klokke som andre klokker eller sensorer kan synkroniseres med.

Når de er fastkoplet til overflaten, trenger verktøystrengen, muffen, skyttelen, sensoren og/eller en BHA beskrevet senere kanskje ikke trenge noen komponenter, slik som et minne eller et batteri blir utstyrt nede i borehullet. I tillegg kan diverse utstyr i borehullet være kommunikasjonsmessig koplet for aktivering/deaktivering, og datainnsamling/-fullføring gjennom f.eks. den fastkoplede forbindelsen. Som et alternativ, kan skyttelen 220 inkludere en mottaker eller en sender for å kommunisere trådløst mellom ett eller flere av stedene navngitt ovenfor. I et slikt tilfelle, kan f.eks. verktøystrengen, muffen og/eller BHA også ha den nødvendige maskinvaren (f.eks. mottaker/sender, osv.) til å etablere en trådløs kommunikasjon med skytlene.

I en annen realisering, som sett i FIG. 10, kan verktøystrengen 200 inkludere én eller flere seksjoner av fastkablet borerør 400 (WDP) for kommunikasjonsmessig å kople innsamlingssystemet på overflaten til sensorene, BHA og/eller skyttel 220 (blant annet utstyr i borehullet). Avhengig av designet og funksjonene til WDP, kan WDO gi kommunikasjon og/eller en strømlenke mellom overflaten og utstyret i borehullet. I tillegg kan WDP bli modifisert eller bli spesielt laget til å inkludere én eller flere sensorer (f.eks. trykk, hydrofon, geofon, osv.) 420 for å hjelpe med innsamling av data i borehullet. Videre kan WDP inkludere koplinger for å gi en lenke 430, kommunikasjon, strøm eller på annen måte mellom skytlene. Slikt utstyr kan bli montert med klemmeutstyr og bli distribuert langs WDP eller kan bli plassert inne i WDP. WDP kan også inkludere andre elektroniske komponenter, slik som bl.a. minne og telemetrikomponenter.

I tillegg til eller i forbindelse med konfigurasjonene ovenfor, er det en rekke andre måter å oppnå borehulldata uten å trekke tilbake hele verktøysstrengen 200 og/eller skytlene 230 fra borehullet. I en realisering, som vist i FIG 11, kan f.eks. systemet inkludere et kommunikasjonsutstyr 450 som blir senket ned i, på eller nær verktøystrengen 200 og/eller ringrommet 202. Kommunikasjonsutstyret 450 kan være kommunikasjonsmessig koplet til skytlene, sensorene, muffen eller BHA for å oppfange de lagrede borehulldata. I noen situasjoner kan en realisering bli konfigurert slik at kommunikasjonsutstyret og skytlene, muffen eller BHA inkluderer en våtkopling 460 til å fysisk fjernbart kople diverse utstyr sammen. En våtkopling som ble brukt her, kan inkludere enhver type koplingsstykke, det være seg optisk, kopper, osv. eller en kombinasjon av disse, som er kjent for de med ferdigheter i faget, som kan etablere en fysisk forbindelse mellom utstyrene mens de er nede i en borehullsomgivelse.

Når det brukes en våtkopling, kan operasjonen inkludere å sende eller å senke kommunikasjonsutstyret 450 ned i borehullet, slik som gjennom ringrøret eller verktøystrengen og deretter foreta en forbindelse i borehullet. Etter at forbindelsen er foretatt, kan informasjon fra sensorene, klokkene, osv., og informasjon fra overflaten bli kommunisert mellom diverse utstyr. Selv kommunikasjonsutstyret kan være koplet kommunikasjonsmessig til overflaten og straks sende borehullsinformasjonen opp fra borehullet.

Som et alternativ, kan i noen tilfeller kommunikasjonsutstyret inkludere et minne og andre elektroniske komponenter, slik som et batteri, osv. for å lagre data i kommunikasjonsutstyret til kommunikasjonsutstyret blir brakt opp til overflaten. I noen tilfeller kan et kommunikasjonsutstyr omfatte eller være en del av en kabel eller et glattledningsverktøy. Som nevnt tidligere, i visse realiseringer inkluderer kommunikasjonsutstyret kanskje ikke en våtkopling, og kan kommunisere trådløst mellom muffen eller skytlene ved f.eks. å bruke bl.a. elektromagnetiske eller akustiske midler.

Verktøysstrengen kan inkludere en BHA 500 eller et verktøy plassert på en distal ende av dette. Et eksempel på et slikt verktøy er vist i FIG. 12 og kan inkludere, men er ikke begrenset til, mange typer av sensorer 520, trykksensorer 520A og elektronikk 530, til å finne, innsamle, lagre og/eller kommunisere borehulldata mellom BHA eller verktøyet og overflaten. Verktøyet kan inkludere andre måleutstyr 540 sammen med seismiske målinger slik som trykk-, temperatur-, gyro- eller ethvert annet utstyr som kan måle indikasjoner på stimulasjons- og frakturegenskaper.

I en første ende er BHA 500 koplet til et borerør for å omfatte verktøystrengen, og inkluderer en åpning 545 gjennom en strømningsbane BHA for stimulasjonsvæske som blir pumpet fra overflaten. I en andre ende inkluderer BHA en annen åpning som definerer den andre enden av strømningsbanen gjennom verktøyet hvor væsken går ut av verktøysstrengen på vei til formasjonen. BHA inkluderer en utvendig overflate som kan definere en del av ringrommet og inkluderer en innvendig overflate som minst delvis definerer strømningsbanen. Verktøyet kan videre inkludere én eller flere trykksensorer som er plassert slik at den/de måler trykket av én eller flere av verktøystrengen, formasjonen, ringrommet eller en hvilken som helst kombinasjon av disse. BHA kan også inkludere de nødvendige komponenter - slik som et telemetriutstyr 550 - for å kommunisere data mellom sensorene og overflaten. BHA kan også inkludere koplingsstykkene 560, mottakere/sendere, osv., for å gi en fastkoplet eller trådløs kopling til skytlene, sensoren eller muffen.

Skyttelen 220 kan også ha forskjellige funksjoner og kan operere på mange forskjellige måter. Alle skytlene overveiet her kan imidlertid, som et minimum, bli aktivert til å avkople skyttelen eller sensoren 230 fra en verktøysstreng 200 og å gripe inn i en indre overflate av et borehull eller en foring. Skytlene er fortrinnsvis regulerbare og kan således bli aktivert og reaktivert etter ønske med hensyn til tid eller sted. Skytlene kan bli aktivert eller utløst for å gripe inn i eller avkople ved å bruke en av metodene som ble omtalt tidligere.

Kraften til å gripe inn i eller avkople skyttelen 220 eller sensoren 230 kan bli skaffet gjennom en hydraulisk løsning som er avhengig av skilleplugger, skjærebolter eller på brist av noen mekaniske komponenter (f.eks. slik som bristskiver, osv.) som en reaksjon på overtrykk i ringrommet over en viss terskel. Denne kraften kan også komme fra en elektrisk løsning som kan være regulert med en elektronisk eller digitaliseringsboks. Enda en annen mulighet er å bruke kraften til det hydrostatiske trykket som er tilgjengelig rundt verktøyet, eller å bruke et stempel- og sylindersystem til å generere den nødvendige bevegelsen. Lekkasje gjennom plugger eller som et alternativ elektromagnetiske systemer slik som solenoidventiler, kan bli brukt i designet for å omforme utløsingssignalet til en aktiv kommando som lar den hydrostatiske kraften virke passivt. Løsninger basert på å forsyne aktiveringen og deaktiveringen med en motor som driver aktiveringsystemet, er ikke utelukket (f.eks. slik som en helt elektrisk løsning), men kan kreve bruken av ytterligere elektronikk.

Et eksempel på en skyttelmekanisme 600 blir vist i FIG. 13A-C. Denne skyttelmekanismen inkluderer en artikulert fjærbelastet sensorplattform som har to stabile stillinger. Når verktøystrengen 200 blir kjørt inn og ut av borehullet, bryter en spennkraft plattformen sammen slik at den griper eller fester seg til en utvendig oveflate på verktøystrengen. Når den er ved den ønskede dybde eller tid, kan plattformen bli utplassert til å kople akustisk til sensoren med en indre overflate av foringen 204 eller borehullet. I løpet av utplasseringen passerer plattformstrukturen en "over senter"-stilling. Over denne opprettholder spennkraften sensorene 230 i stabil kontakt med foringen. I denne "over senter"-stillingen blir sensoren 230 akustisk avkoplet fra verktøystrengen.

Et annet eksempel på mekanisme 700 blir vist i FIG. 14A-F. Denne skyttelmekanismen inkluderer en magnetisk sensorpakke som blir utplassert og gjenvunnet mekanisk med en struktur installert på verktøystrengen 200. Sensorpakken 230 kan bli utplassert med ytre armer for å magnetisk og akustisk kople sensorpakken til den indre veggen til foringsrøret. Etter at sensorpakken blir akustisk koplet til foringsrøret, kan de ytre armene trekke seg tilbake til sin tidligere stilling rundt verktøystrengen, og derved akustisk frakople verktøystrengen fra sensorpakken.

Etter registrering av seismisk aktivitet kan sensorpakken ha sider med slisser, slik at ytre armer kan trenge gjennom og gripe fast for å lede sensorpakken vekk fra foringsrøret. Sensorpakken langs de ytre armene kan deretter gripe inn i verktøystrengen igjen for tilbaketrekning fra stimulasjonsbrønnen eller flytting til et annet stimulasjonssted.

En annen mulighet er å bruke den ytre armen til å komme i kontakt med en overflate på sensorpakken "fra toppen" mens et fjærbelastet system opprettholder kontakt "nedenfra." Tilpassing til foringsrør med forskjellig diameter kan bli oppnådd ved å endre avvik (eksentrisitet) i eksentralisereren eller ved å tilføye/modifisere avståndsstykker uten noe fundamentalt nytt design. En annen funksjon er å inkludere permanente magneter på sensorpakken.

Et annet eksempel på mekanisme 800 blir vist i FIG. 15A-C. Denne mekanismen blir montert rundt en rørstamme med en ikke-sylindrisk utvendig overflate (f.eks. sekskantet). Rørstammen danner en del av rørstrengen 200 som brukes til å injisere fraktureringsvæsker. En sensorpakke blir satt i en fordypning i plattformen og koplet til plattformen med fjærer eller andre fjærende elementer. Når rørstrengen blir kjørt inn og ut av brønnen, griper sensorplattformen inn i eller kopler seg godt fast til rørstammen, og beskytter den fra å komme i kontakt med foringsrøret 204, og sensorpakken blir trukket tilbake innen sin fordypning med fjærene trykket sammen.

Ved denønskede dybden blir plattformen aktivert eller utplassert for å la én side av plattformen komme i kontakt med den indre overflaten av foringsrøret, mens fjærelementet akustisk kopler sensorpakken mot den motsatte siden av foringsrøret. På dette punkt blir sensorpakken og plattformen akustisk avkoplet fra rørstammen. Etter utplassering kan plattformen danne en barriere som begrenser forplantningen av uønsket støy fra rørstammen (eller fra et annet sted) til sensorene. I tilfelle av en utilsiktet dreining av rørstrengen, sikrer rørstammens ikke-sirkelformede design at sensorplattformen også dreies og forblir gjenvinnbar.

Videre kan forskjellige andre komponenter bli inkludert og brukt for å skaffe aspekter av det vi lærer her. For eksempel kan en prøveledning, prøvelagring, prøvekammer, prøveavtrekk, pumpe, stempel, kraftforsyning (f.eks. minst én generator, en fjernforsyning og et batteri), vakuumforsyning, trykkforsyning, avkjølingskomponenter, oppvarmingskomponenter, drivkraft (slik som en translasjonskraft, fremdriftskraft eller en rotasjonskraft), magnet, elektromagnet, sensor, elektrode, sender, mottaker, transceiver, antenne, regulator, optisk enhet, elektrisk enhet eller elektromekanisk enhet bli inkludert til støtte for de forskjellige aspekter omtalt her eller til støtte for andre funksjoner utenfor denne offentliggjørelsen.

Elementer av realiseringene er blitt introdusert enten med artiklene "en" eller "et." Artiklene er ment å bety at det er ett eller flere elementer. Termene "inkluderer" og "har" er beregnet til å være inkluderende slik at det kan være ytterligere elementer i tillegg til elementene som er oppført. Termen "eller" når den brukes med en liste med minst to elementer, er beregnet til å bety ethvert element eller kombinasjon av elementer.

Det vil bli forstått fra den foregående beskrivelsen at forskjellige modifikasjoner og endringer kan ha blitt foretatt i de foretrukne og alternative realiseringene av den herværende oppfinnelsen uten å forlate dens sanne ånd. I tillegg er denne beskrivelsen bare ment til illustrerende formål og skal ikke bli oppfattet i en begrensende mening.

Claims (1)

1. En metode for å overvåke mikroseismisk aktivitet rundt en stimulasjonsbrønn. Metoden omfatter å: plassere en verktøystreng i stimulasjonsbrønnen, aktivere en produksjonspakning arrangert på en distal ende av verktøystrengen hvor å aktivere inkluderer å tette et ringrom definert av verktøystrengen og en indre overflate av et foringsrør som forer stimulasjonsbrønnen; arrangere minst én skyttel som omfatter en sensor på verktøystrengen hvor å arrangere inkluderer at skyttelen griper inn i verktøystrengen; aktivere skyttelen i borehullet hvor aktivering inkluderer å kople sensoren akustisk til den indre overflaten av foringen; avkople sensoren akustisk fra verktøystrengen; injisere væske inn i formasjonen via verktøystrengen og forårsake frakturering; registrere mikroseismiske data som resulterer fra frakturene via sensoren; la sensoren gripe inn i verktøystrengen igjen; og fjerne verktøystrengen og skyttelen fra stimulasjonsbrønnen.

2. Metoden i patentkrav 1, som videre omfatter å lagre de mikroseismiske data hvor lagring omfatter å lagre data inn i et minne arrangert på verktøystrengen.

3. Metoden i patentkrav 1, hvor å registrere de mikroseismiske data videre inkluderer å komprimere de mikroseismiske data for å redusere datavolum.

4. Metoden i patentkrav 1, som videre inkluderer å gjenoppfange minst en del av de mikroseismiske data før verktøystrengen blir fjernet fra stimulasjonsbrønnen ved å senke et kommunikasjonsutstyr inn i én av verktøystrengene eller ringrommet nær skyttelen og kommunikasjonsmessig koplet til verktøystrengen.

6. Apparatet i patentkrav 15, hvor verktøystrengen inkluderer et verktøy arrangert nær den distale enden av verktøystrengen med verktøyet kommunikasjonsmessig koplet til et minnelagringsutstyr.

9. En metode til å overvåke mikroseismisk aktivitet i en formasjon som samhandler med en stimulasjonsbrønn. Metoden omfatter å: plassere en verktøystreng inn i stimulasjonsbrønnen, og verktøystrengen inkluderer et verktøy arrangert ved en distal ende av denne; arrangere minst én skyttel som omfatter en sensor på verktøystrengen, hvor å arrangere inkluderer å la skyttelen gripe inn i verktøystrengen; aktivere skyttelen i stimulasjonsbrønnen hvor å aktivere inkluderer å kople sensoren til en indre overflate av et foringsrør som forer stimulasjonsbrønnen; frakople sensoren fra verktøystrengen. injisere væske inn i formasjonen via verktøystrengen; registrere mikroseismiske data med sensoren; lagre de mikroseismiske data inn i et minne som er kommunikasjonsmessig koplet til sensoren; la sensoren gripe inn i verktøystrengen igjen; og fjerne verktøystrengen og skyttelen fra stimulasjonsbrønnen.

10. Metoden i patentkrav 9, som videre inkluderer å gjenoppfange minst en del av de mikroseismiske data fra minnet før verktøystrengen blir fjernet fra stimulasjonsbrønnen ved å senke et kommunikasjonsutstyr inn i verktøystrengen på et sted nær verktøystrengen og kommuniserbart koplet til kommunikasjonsutstyret.

12. Metoden i patentkrav 9, som videre omfatter å komprimere de mikroseismiske data før lagring i minnet.

13. Apparatet i patentkrav 15, hvor verktøystrengen inkluderer minst én trykksensor for å måle én av et statisk trykk i et ringrom definert av verktøystrengen og den indre overflaten av foringsrøret som forer stimulasjonsbrønnen, eller et formasjonstrykk.

15. Et apparat for å overvåke mikroseismisk aktivitet i en stimulasjonsbrønn som samhandler med en formasjon. Apparatet omfatter: en verktøystreng; minst én kontrollerbar skyttel som omfatter en sensor arrangert på verktøystrengen, hvor skyttelen er konfigurert til å kople sensoren akustisk til en indre overflate av et foringsrør som forer stimulasjonsbrønnen og avkople sensoren akustisk fra verktøystrengen; hvor verktøystrengen er konfigurert for å injisere operasjoner inn i formasjonen, og sensoren er konfigurert for å detektere mikroseismisk aktivitet.

16. Apparatet i patentkrav 15, som videre inkluderer en produksjonspakning arrangert på en distal ende av verktøystrengen for å tette et ringrom definert av verktøystrengen og den indre overflaten til foringen.

18. Apparatet i patentkrav 15, hvor verktøystrengen omfatter et fastkablet borerør som kommunikasjonsmessig kopler sensoren til en overflatestasjon eller kommunikasjonsmessig koplet til verktøystrengen.

19. Apparatet i patentkrav 15, hvor verktøystrengen videre omfatter en datakompressor for å komprimere de mikroseismiske data detektert av sensoren.

20. Apparatet i patentkrav 15, hvor verktøystrengen videre omfatter to eller flere skytler i verktøystrengen.