NO20120682A1 - Fremgangsmate og system for marin seismisk akkvisisjon - Google Patents

Abstract

Fremgangsmåte og system for å forbedre asimutdistribusjon. Systemet inkluderer et flertall streamere slept av et streamerfartøy; en sentral kilde som slepes av streamerfartøyet; første og andre frontkilder plassert i front av flertallet streamere langs en seilingsretning til streamerfartøyet; og første og andre halekilder plassert bak flertallet streamere langs seilingsretningen. Offsetavstanden mellom de første og andre halekilder langs en tverrlinjeretning er større enn en offsetavstand mellom de første og andre frontkilder.

Description

Kryssreferanse til beslektet søknad

Dette er en søknad som krever konvensjonsprioritet ifølge 35 U.S.C. § 119(e) fra US Provisional Application nr. 61/497,727, inngitt den 16. juni 2011, idet hele innholdet i denne søknaden herved er inkorporert i foreliggende søknad ved referansen.

Oppfinnelsens tekniske område

Utførelsesformer av søknadsgjenstanden vist og beskrevet her vedrører generelt fremgangsmåter og systemer, og mer spesifikt til mekanismer og teknikker for forbedret asimutdistribusjon i seismisk dataakkvisisjon.

Bakgrunn for oppfinnelsen

Marin seismisk dataakkvisisjon og prosessering genererer en profil (avbildning) av en geofysisk struktur (grunnformasjon) under sjøbunnen. Denne profilen fremskaffer ikke nødvendigvis en nøyaktig lokalisering av olje- og gassreservoarer, men den kan antyde for det trenede øyet tilstedeværelsen eller fraværet av olje-og/eller gassreservoarer. Å fremskaffe en høyoppløselig avbildning av grunnformasjonen er følgelig en pågående prosess.

For en seismisk innsamlingsprosess som vist i figur 1, inkluderer et dataakkvisisjonssystem 10 et fartøy 12 som sleper et flertall streamere 14 som kan strekke seg over kilometere bak fartøyet. En eller flere kildegrupper 16 kan også bli slept av fartøyet 10 eller av et annet fartøy for generering av seismiske bølger. Kildegruppene 16 er konvensjonelt plassert i fronten til streamerne 14, sett i forhold til fartøyets 10 seilingsretning. De seismiske bølgene som genereres av kildegruppen forplanter seg nedover og penetrerer sjøbunnen og etter hvert blir disse reflektert av en reflekterende struktur (ikke vist) tilbake mot overflaten. De reflekterte seismiske bølgende forplanter seg oppover og blir detektert av detektorer anordnet på streamerne 14. En slik fremgangsmåte resulterer imidlertid i data som har dårlig asimutdistribusjon.

En forbedring av denne konvensjonelle fremgangsmåte for dataakkvisisjon er bruken av bred asimutakkvisisjon (WAZ - wide-azimuth). I en typisk WAZ-under-søkelse benyttes to streamerfartøy og multiple kilder for å dekke et stort sjøområde, og alle kildene og streamerne blir styrt på en uniform dybde gjennom hele søket. WAZ-akkvisisjon fremskaffer bedre opplysning om grunnformasjonen og følgelig en bedre endelig avbildning. Tilstedeværelsen av spøkelser (for eksempel refleksjoner av bølger fra vannflaten tilbake til mottakerne på streamerne) i de fremskaffede data påvirker fortsatt den endelige avbildningen på grunn av tilstedeværelsen av hakk.

En nyere tilnærming, rik-asimutakkvisisjon (rich-azimuth acquisition - RAZ), viser tegn til forbedring av den endelige avbildning. RAZ-akkvisisjon er kombina-sjonen av multi-asimutakkvisisjon og bred-asimutgeometri. RAZ-akkvisisjon kan bli implementert ved å skyte en samme celle i tre retninger, 30°, 90° og 150°, der hver retning blir skutt ved to passeringer. Et rosediagram for en slik rik-asimutunder-søkelse viser fordelene ved rik-asimut slepte streamerakkvisisjon, det vil si kontinuerlig asimutdekning fra 0° til 360° og uniform forskjøvet distribusjon fra 400 m til 8000 m for en 800 m lang streamer.

Eksisterende RAZ-akkvisisjon kan imidlertid bli videre forbedret fordi antallet og distribusjonen av kildegruppen er ikke oppnådd, størrelsen på kartleggingscellen er ikke optimalisert, linkingen av de de kartlagte cellene er ikke effektiv, asimutdistribusjonen er ikke som ønsket, osv. Følgelig er det ønskelig å skaffe tilveie systemer og fremgangsmåter som unngår ovennevnte problemer og ulemper, og som forbedrer nøyaktigheten til den endelige avbildning.

Oppsummering av oppfinnelsen

Ifølge en eksemplifisert utførelsesform er det skaffet tilveie et undersøkelses-akkvisisjonssystem som inkluderer et flertall streamere som slepes av et streamer-fartøy; en sentral kilde som slepes av streamerfartøyet; første og andre frontkilder plassert i fronten av flertallet streamere sett i streamerfartøyets seilingsretning; og første og andre halekilder plassert bak flertallet streamere langs seilingsretningen. En forskjøvet avstand (D2) mellom første og andre halekilder, langs en tverrlinjeretning (Y) er større enn en forskjøvet avstand (D1) mellom de første og andre frontkilder.

Ifølge en eksemplifisert utførelsesform er det skaffet tilveie en fremgangsmåte for seismisk dataakkvisisjon som inkluderer å slepe et flertall streamere med et streamerfartøy; å slepe en sentral kilde med streamerfartøyet; å slepe første og andre frontkilder plassert i front av flertallet streamere sett i en seilingsretning (X) til streamerfartøyet, med samsvarende frontslepefartøy; og å slepe første og andre halekilder, plassert bak flertallet streamere langs seilingsretningen (X), med samsvarende haleslepefartøyer. En forskjøvet avstand (D2) mellom de første og andre halekilder. Sett langs tverrlinjeretningen (Y), er større enn en forskjøvet avstand (D1) mellom de første og andre frontkildene..

Ifølge nok en annen eksemplifisert utførelsesform er det skaffet tilveie et undersøkelsesakkvisisjonssystem som inkluderer et streamerfartøy; et flertall streamere som slepes av streamerfartøyet; en sentral kilde som slepes av streamerfartøyet; første og andre frontfartøyer; første og andre kilder plassert i front på flertallet streamere langs en seilingsretning (X) til streamerfartøyet og konfigurert for å bli slept av det første og det andre frontfartøyet; første og andre halefartøyer; og første og andre halekilder plassert bak flertallet streamere langs seilingsretningen (X); og konfigurert for å bli slept av de første og andre halefartøyer. En forskjøvet avstand (D2) mellom de første og andre halekildene langs en tverrlinjeretning (Y) er større enn en forskjøvet avstand (D1) mellom de første og andre frontkildene. De første og andre frontkildene er forskjøvet av en forhåndsbestemt første avstand langs seilingsretningen. De første og andre halekildene er forskjøvet med en forhåndsbestemt andre avstand langs seilingsretningen. Den første frontkilden og den sentrale kilden er forskjøvet med en forhåndsbestemt tredje avstand langs seilingsretningen.

Kort beskrivelse av tegningene

De medfølgende tegningene, som er inkorporert i og som utgjør en del av beskrivelsen, illustrerer én eller flere utførelsesformer og, sammen med beskrivelsen, forklarer disse utførelsesformene, der: figur 1 er et skjematisk diagram av et konvensjonelt seismisk dataakkvisisjonssystem;

figur 2 er et skjematisk diagram av et nytt seismisk dataakkvisisjonssystem ifølge en eksemplifisert utførelsesform;

figur 3 er et skjematisk diagram an et annet nytt seismisk dataakkvisisjonssystem ifølge en eksemplifisert utførelsesform;

figur 4 er et skjematisk diagram av en kurvet streamer og et stort forskjøvet kildefartøy ifølge en eksemplifisert utførelsesform;

figurene 5a og 5b er skjematiske diagrammer av en beskrevet grunnformasjon dekket med rektangulære celler og en bane for et fartøy tvers over en rektangulær celle;

figurene 6a-d er skjematiske diagrammer av en sekskantet celle og seilings-retninger til et fartøy tvers over cellen ifølge en eksemplifisert utførelsesform;

figur 7 er et skjematisk diagram av en ønsket grunnformasjon dekket med et flertall sekskantede celler ifølge en eksemplifisert utførelsesform;

figurene 8a-e er skjematiske diagrammer som illustrerer sekskantede celler med forskjellige radier;

figur 9 er en graf som viser en dødtidkurve og en kurve for blokker per dag for forskjellige sekskantede eller;

figur 10 er en graf som viser en gjennomsnittlig vendelinjekurve for forskjellige sekskantede celler;

figur 11 er et skjematisk diagram som illustrerer en vending av et fartøy ifølge en eksemplifisert utførelsesform;

figur 12 er et skjematisk diagram som illustrerer en vending av et fartøy for en sekskantet celle ifølge en eksemplifisert utførelsesform;

figur 13 er et flytskjema for en fremgangsmåte for å slepe multiple kilder med multiple fartøyer ifølge en eksemplifisert utførelsesform;

figur 14 er et flytskjema for en fremgangsmåte for å drive et seismisk dataakkvisisjonssystem over en sekskantet celle ifølge en eksemplifisert utførelsesform;

figur 15 viser et flytskjema for en fremgangsmåte for å kalkulere størrelsen til en sekskantet celle ifølge en eksemplifisert utførelsesform; og

figur 16 er et skjematisk diagram av et computersystem som implementerer forskjellige fremgangsmåter ifølge en eksemplifisert utførelsesform.

Detaljert beskrivelse

Den følgende beskrivelse av eksemplifiserte utførelsesformer refererer til de medfølgende tegninger. De samme henvisningstall i de forskjellige tegningene identifiserer de samme eller lignende elementer. Den følgende detaljerte beskrivelse begrenser ikke beskrivelsen. Omfanget av oppfinnelsen er i stedet definert av de medfølgende patentkrav. De følgende utførelsesformer blir for enkelthets skyld dis-kutert med hensyn til terminologien og strukturen til RAZ-akkvisisjon som anvender en fartøystreamer og fem kilder. Utførelsesformene som skal diskuteres er imidlertid ikke begrenset til disse konfigurasjonene, men kan utvides til andre arrangementer som vil bli drøftet nedenfor.

Henvisning gjennom hele beskrivelsen til «én utførelsesform» eller «en utfør-elsesform» betyr at et spesifikt trekk, konstruksjon eller karakteristikk beskrevet i forbindelse med en utførelsesform, er inkludert i minst en utførelsesform av den viste søknadsgjenstand. Bruken av frasene «én utførelsesform» eller «i en utførelses-form» på ulike steder i beskrivelsen refererer ikke nødvendigvis til den samme utførelsesform.

Ifølge en eksemplifisert utførelsesform inkluderer en systemkonfigurasjon for å anrike RAZ-akkvisisjon et streamerfartøy konfigurert for å slepe et flertall streamere og en kildegruppe, og et flertall kildefartøy konfigurert for å slepe en eller flere kildegrupper. To kildefartøyer kan være konfigurert for å seile parallelt med streamerfartøyet, i hovedsak på samme posisjon langs en seilingsretning til streamerfartøyet. To andre kildefartøy er konfigurert for å seile bak streamerne til streamerfartøyet. Ifølge en applikasjon er to kildefartøyer beliggende foran (front-kildefartøyer) streamerne og to kildefartøy er beliggende bak (halekildefartøyer) streamerne langs seilingsretningen.

Ifølge en annen eksemplifisert utførelsesform kan halekildefartøyene være beliggende med en større tverrlinjeseparasjon enn frontkildefartøyene. I nok en

annen eksemplifisert utførelsesform kan streamerne være anordnet i et ikke-parallelt arrangement, men heller ha et svalehale- eller viftearrangement. Ifølge en ytterligere eksemplifisert utførelsesform kan streamerne ha en variabel dybde langs en først del og deretter en konstant dybde langs en andre del. Ifølge nok en ytterligere applikasjon er ikke to kildegrupper på samme in-line posisjon langs seilingsretningen. Disse utførelsesformene blir nå drøftet i større detalj nedenfor.

I følge en eksemplifisert utførelsesform illustrert i figur 2 vises et seismisk akkvisisjonssystem 100 som inkluderer et streamerfartøy 102 og fire kildefartøy 104, 106, 108 og 110. Streamerfartøyet 102 sleper et flertall streamere 112 og som en opsjon en kildegruppe 114. Kildefartøyene sleper samsvarende kildegrupper 104a, 106a, 108a og 110a. Kildegruppene kan inkludere en eller flere individuelle kilder. En individuell kilde kan for eksempel være en luftkanon. Streamerne 112 er i hovedsak parallelle ifølge denne utførelsesformen. Som vist i figur 3 kan imidlertid streamerne 112 være distribuert med en svalehalelignende form. Ifølge en applikasjon kan streamerne 112 være spedt i vifteform i et horisontalplan (i hovedsak parallelt med vannflaten), slik at de danner en vinkel i størrelsesorden minst to grader med hverandre. For å oppnå dette arrangementet, kan styringsinnretninger (birds) være plassert på hver streamer 112 som vist i figur 3 for å opprettholde streamerne på de ønskede posisjoner. Styringsinnretningene er innretninger som er i stand til å opprettholde en vertikal og/eller horisontal stilling i vannet.

Idet det igjen vises til figur 2, skal det anføres at X-aksen samsvarer med

seilingsretningen til fartøyene, også kjent innen faget som in-line, og Y-aksen som er vinkelrett på X-aksen, er kjent innen faget som tverrlinjen. Med denne konvensjonen kan en tverrlinjeavstand D1 mellom kildene 104a og 106a (frontkildene) være om lag 1200 m, mens en tverrlinjeavstand D2 mellom kildene 108a og 110a (halekildene) kan være om lag 2400 m. En sentral kilde 114 kan være plassert halvveis mellom frontkildene. Disse tallene er eksempler og er ikke ment å være en begrensning i de eksemplifiserte utførelsesformene. En karakteristikk ved denne eksemplifiserte utførelsesformen er at separasjonsavstanden mellom halekildene er større enn separasjonsavstanden mellom frontkildene.. I en applikasjon er separasjonsavstanden mellom halekildene i hovedsak det dobbelte av separasjonsavstanden mellom frontkildene.

En annen karakteristikkav denne eksemplifiserte utførelsesform er in-lineav-standen mellom kildene. I tilknytning til frontkildene 104a og 106a skal det anføres at det er en in-lineforskyvning DHnmellom dem. Den sentrale kilden 114 kan også være forskjøvet in-line (foreksempel DCi) i forhold til hver av frontkildene. En lignende in-lineforskyvning D-n kan være implementert for halekildene 108a og 110a. Verdiene for disse in-lineforskyvningene varierer fra søk til søk avhengig av forskjellige faktorer, slik som for eksempel lengden på streamerne, antallet streamere, dybde til sjøbunnen, osv.

Streamerne 112 kan bli slept i hovedsak parallelt eller skrått i forhold til sjø-flaten. Som vist i figur 2 kan streamerne ha en lengde D3 + D4 (noe som vil bli forklart nedenfor), og en forskyvning mellom en ende på streamerne og halekilden 108a er D5. I en applikasjon kan streamerne ha en kurvet profil som vist i figur 4 (for eksempel Broadseis-konfigurasjon som kommer fra CGGVeritas; Frankrike). Om en antar at streameren 112 vist i figur 4 har en lengde på for eksempel 10 km, kan den kurvede delen 112a ha en lengde D3 = 2 km og den flate delen kan ha en lengde D4 = 8 km. For disse verdiene er en forskyvning av halekilden 108a i forhold til en ende på streameren (langs X-aksen), om lag D5 = 8 km, det vil si i hovedsak lik den flate delen til streameren. Dette er ansett innen industrien å være en stor forskyvning . Som vist og beskrevet i ulike patentsøknader tilhørende CGGVeritas, kan lengden på den kurvede delen og den flate delen være forskjellig fra søk til søk og følgelig er tallene ovenfor kun å anse som eksempler.

For en 10 km lang streamer med en flat del på 8 km, er det forventet at halekilden skulle være 8 km fra enden til streameren for å unngå å ha grunne slepedata i de lange offsetinnhentingene ved bruk av Broadseis-metoden. Videre tillater denne offset at kunstige ekkovariasjoner (feather variations) blir minimalisert.

De fem kildene kan bli avfyrt ved å anvende ulike opplegg. Et opplegg er å skyte kildene sekvensielt, for eksempel med intervaller på 37,5 m (det vil si å avfyre en første frontkilde, vente til den første frontkilden har beveget seg 37,5 m langs X-aksen, og deretter avfyre den sentrale kilden, og så videre). Verdien på 37,5 m er et eksempel og er basert på seilingshastigheten til streamerfartøyet. På denne måten blir kildene avfyrt når de har den samme in-line posisjon under avfyringssekvensen. En avfyringssekvens inkluderer sekvensiell avfyring av hver kilde én gang. Et annet opplegg er å skyte kildene nesten samtidig, med spredte tidsforsinkelser. Det skal anføres at for en 20 km forskyvning, trenger halekildene å bli avfyrt inntil enden på grensen for full-fold.

En slik lang forskyvning har innvirkning på varigheten til søket. Varigheten på søket er en viktig økonomisk faktor når en planlegger et seismisk søk. Et søk med kort varighet innebærer et søk med reduserte kostnader. For å være konkurranse-dyktig er det nødvendig å optimalisere søket.

I de følgende eksemplifiserte utførelsesformene drøftes følgelig hvordan en kan velge den beste formen på en søkecelle og hvordan en kan velge den optimale størrelsen på de valgte cellene for å reduserer tiden en bruker på søket. Fagmannen på området vil erkjenne at når et selskap har behov for et seismisk søk innen et visst plott, vil de gjøre plottet tilgjengelig for den seismiske søkeoperatøren. Som et eksempel er det antatt at formen på et plott 200 er likt det som er vist i figur 5a. Operatøren for det seismiske søket «dekker» typisk dette plottet 200 med en eller flere rektangulære celler 202, 204, 206 og 208 og deretter kalkuleres banen 220 til streamerfartøyet 102 som vist i figur 5b. Figur 5b viser banen 220 bare for en enkelt celle 202. Banen er imidlertid lik for andre celler.

Det er notert at vendepunktene 222 i banen 220 bidrar til søketid som ikke blir anvendt for å samle inn data. Det er følgelig ønskelig at seilingstiden til fartøyet i tilknytning til vendepunktene 222 blir minimalisert for ethvert søk. Ifølge en eksemplifisert utførelsesform blir et slikt mål oppnådd når en anvender en sekskantet celle 230 som vist i figur 6a. En sekskantet celle, som drøftet, ofrer fordelen av redusert vendetid for fartøyene og har en form som lett forbindes med sekskantede celler.

Ifølge en eksemplifisert utførelsesform kan streamerne 112 bli slept langs en første akse A1 som danner 60 grader med en vertikal akse, som vist i figur 6b. De samme streamerne blir så slept over den samme sekskantede cellen 230 langs en andre akse A2 som danner 120 grader med aksen Z, som vist i figur 6c. Streamerne blir deretter slept en tredje gang over den samme sekskantede celle 230 langs en tredje akse A3 som danner 180 grader med aksen Z, som vist i figur 6d. Rekke-følgen som streamerne blir slept langs aksene A1 til A3 kan være den som er beskrevet ovenfor, eller i en annen rekkefølge. Foreliggende oppsett oppnår følgelig en stor asimutdekning av grunnformasjonen ved å ha de samme grunnformasjons-prøver fra tre forskjellige retninger

Som vist i figur kan multiple sekskantede celler 230a-c videre være koplet sammen for å forlenge et søk i en hvilken som helst retning, for derigjennom å danne en cellestruktur. De sekskantede cellene blir anvendt for å «dekke» en ønsket grunnformasjon 231. Figur 7 viser bare noen få sekskantede celler som delvis dekker den ønskede delflate. Flere eller færre celler kan imidlertid være nødvendig for fullt ut å dekke hele den ønskede delflaten. De sekskantede cellene griper inn i hverandre og etterlater ingen fullfoldede åpninger. Å kople sammen multiple cellestrukturer forut for start av undersøkelsen øker videre søkets effektivitet.

For å få et fartøy til å følge aksene A1 til A3 om vist i figurene 6b-d, behøver fartøyet å vende rundt mange ganger. Det kan bli vist at antallet vendinger og vinkelen på vendingen avhenger av størrelsen til den sekskantede cellen 230. Ifølge en eksemplifisert utførelsesform er følgelig størrelsen (arealet) på den sekskantede cellen 230 bestemt for å minimalisere tiden som brukes for å vende fartøyet rundt for å starte opp en ny undersøkelseslinje.

Størrelsen på den sekskantede cellen blir først bestemt ved å anvende en empirisk fremgangsmåte, og deretter blir en matematisk algoritme anvendt for deterministisk å kalkulere størrelsen på den sekskantede cellen. For den empiriske fremgangsmåten antas en sekskantet celle som suksessivt har en radius på 10, 20, 30, 40 og 50 km. Radiusen til en sekskantet celle er ansett å være avstanden fra senteret i cellen til én av dens toppunkter (apeksene). For hver av disse sekskantede cellene blir én eller flere parametere kalkulert. Disse parameterene kan inkludere en gjennomsnitts linjeendring, en dødtid (for eksempel et forhold av linjeendring delt på lineendring + linjelengde, hvor linjelengden er lengden til en nyttig søkelinje), og hvor mange blokker per dag som blir undersøkt. En blokk har en forutbestemt størrelse i seismisk undersøkelsesindustri, for eksempel 3 ganger 3 miles i US Golf of Mexico. Flere eller færre parametere kan selvfølgelig bli anvendt for å fastlegge den optimale størrelsen på en celle.

For den 10 km sekskantede cellen illustrert i figur 8a, er det notert at mange vendinger strekker seg tvers over de ytre kantene, for derigjennom å nødvendiggjøre lange transitter fra en linje i søket til en annen. De fleste av vendingene er 240°, og følgelig svært ineffektive. Det er faktisk ingen 120° vendinger for denne celle-størrelse. For den 20 km sekskantede cellen illustrert i figur 8c, er flesteparten av vendingene 180°. For den 30 km sekskantede cellen illustrert i figur 8c, er flesteparten av vendingene 180°, med noen 120° vendinger. For den 40 km sekskantede cellen illustrert i figur 8d inkluderer vendingene både 120° og 180° vendinger, men grupperingen av søkelinjene er asymmetriske. For den 50 km sekskantede cellen illustrert i figur 8e, er de fleste av søkelinjene 120°, men det er noen lange vendinger.

Figur 9 viser dødtidkurven 240 og kurven 242 for antallet blokker per dag, og figur 10 viser gjennomsnittlig linjevending 244 for de sekskantede cellene drøftet ovenfor. Basert på data plottet i disse figurene er det empirisk fastlagt at den optimaliserte radius til en sekskantet celle om lag 43 km. Denne spesifikke størrelsen viser liten dødtid og høy akkvisisjonstid.

Den optimale radius for en sekskantet celle kan imidlertid også bli kalkulert, som drøftet nedenfor. Ifølge en eksemplifisert utførelsesform anses en celle effektiv når majoriteten av linjevendingene er 120°. Vendingskonstruksjonen er en funksjon av buevinkelen, venderadius, kordelengde og innløp/utløplengder. Innløpslengden er avstanden fra enden til den aktive søkelinjen til den aktuelle vendingen til fartøyet, og utløpslengden er avstanden fra hvor fartøyet har vendt til punktet hvor andre søkelinjer blir aktive (det vil si starter registrering). Disse parametrene er illustrert i figur 11 .Buevinkelen er «0», kordelengden er «c», venderadiusen er 5500, innløpslengden er «Rin» og utløpslengden er «Rout».

I en eksemplifisert utførelsesform er buevinkelen ansett å være 120°, radiusen r er 5500 m, og Rin= Rout=12100 m. Med disse eksemplifiserte verdiene er en optimal radius i sekskanten 2d, der d er en funksjon av «r» og «Rin» og «9», det vil si d = f(r, Rin, 9). For eksempel kan d være lik Rin+c. Tatt i betraktning at c er gitt av 2<*>r<*>sin(9/2), blir d = Rin+ 2<*>r<*>sin(9/2). Igjen er det notert at alle disse tallene er eksempler og de avhenger av lengden til streamerne og andre faktorer.

Når venderadiusen og innløps-/utløpslengden er kjent, kan følgelig den optimale cellestørrelsen bli bestemt som vist i figur 12. Den optimale cellen skulle ha en radius som grovt sett er lik 2 ganger «d»-verdien vist i figur 11 for å fiksere de fleste vendingene til 120°. Ved å bruke tallene i den foregående paragraf, blir en radius til den seks-kantede cellen 43,2 km. For denne radiusen vil de fleste vendingene være 120°, med noen 180°vendinger mot toppunktet til cellen hvor vendeeffektiviteten på 180° er bedre. Denne cellen har også en linjegruppering med bedre symmetri ved retning.

Det er følgelig notert at de empiriske og matematiske modellene konvergerer. Ovennevnte kalkulasjoner er imidlertid basert på 12 km innløp og 5,5 km venderadius i tilknytning til en 12 km streamerlengde. Kortere kabellengder med vesentlig kortere utløp og venderadier vil ha en mindre sekskantet radius. En 10 km streamer vil for eksempel ha en 39,1 km optimal radius ekvivalent til 3979 km<2>eller 171 blokker. Den optimale sekskant er følgelig mellom 40 og 50 km; men på grunn av svært store arealer som skal dekkes, er 50 km celler trolig ikke den foretrukne løsningen ut fra industriens synspunkt.

Etter å ha drøftet en ny konfigurasjon for seismisk dataakkvisisjon og også en ny pre-plott celle, og hvordan en skal kalkulere dens optimale størrelse, skal nå en fremgangsmåte for å implementere den seismiske dataakkvisisjonen og en fremgangsmåte for å bestemme radiusen til cellen, drøftes i tilknytning til de etter-følgende utførelsesformer.

Ifølge en eksemplifisert utførelsesform illustrert i figur 13 er det skaffet tilveie en fremgangsmåte for seismisk dataakkvisisjon som inkluderer et trinn 1300 med å slepe et flertall streamere (112) med et streamerfartøy (102); et trinn 1302 med å slepe en sentral kilde (114) med streamerfartøyet (102); et trinn 1304 med å slepe første og andre kilder (104a, 106a), plassert i front av flertallet streamere (112) langs en seilingsretning (X) til streamerfartøyet (102) med samsvarende frontslepefartøyer; og et trinn 1306 med å slepe første og andre halekilder (108a, 110a), plassert bak flertallet streamere (112) lang seilingsretningen (X), med samsvarende haleslepefar-tøy. En forskjøvet avstand (D1) mellom de første og andre halekildene (109a, 110a) langs en tverrlinjeretning (Y) er større enn en forskjøvet avstand (D1) mellom de første og andre frontkildene (104a, 106a). En slik fremgangsmåte og konfigurasjon øker en asimutdistribusjon mens en også oppnår en høy fold.

Ifølge en annen eksemplifisert utførelsesform illustrert i figur 14, er det skaffet tilveie en fremgangsmåte for seismisk dataakkvisisjon med økt asimutdistribusjon for en ønsket grunnformasjon undervann. Fremgangsmåten inkluderer et trinn 1400 med å motta en størrelse på sekskantet celle som delvis dekker den ønskede grunnformasjon som trenger å bli undersøkt; et trinn 1402 med å sette ut et seismisk datasystem i vannet, der systemet inkluderer et streamerfartøy som sleper et flertall streamere og en sentral kilde, første og andre frontfartøy som sleper første og andre kilder og første og andre halefartøy som sleper første og andre halekilder; et trinn 1404 med å kjøre det seismiske datasystemet langs en seilingsbane som krysser den sekskantede cellen minst tre ganger; et trinn 1406 med å avfyre den sentrale kilden, de første og andre frontkildene, og de første og andre halekildene i en fyringssekvens; og et trinn 1408 med å registrere reflekterte bølger med mottakere på flertallet streamere.

Fastlegging av størrelsen til den sekskantede cellen kan også bli oppnådd med en fremgangsmåte som skal drøftes nedenfor. Ifølge denne eksemplifiserte utførelsesformen som er illustrert i figur 15, er det skaffet fram en fremgangsmåte for å fastlegge størrelsen på en sekskantet celle som skal anvendes for delvis å dekke en ønsket grunnformasjon ved gjennomføring av en seismisk undersøkelse. Fremgangsmåten inkluderer et trinn 1500 med å motta en venderadius r til et streamerfartøy som er konfigurert for å slepe et flertall streamere; et trinn 1502 for å motta en innløpslengde der innløpslengden er en avstand som skal seiles av streamerfartøyet etter endt registrering av data og forut for å vende om; et trinn 1504 for å motta en utløpslengde der utløpslengden er en distanse som skal seiles av streamerfartøyet etter gjennomført vending rundt og forut for oppstart igjen av dataregistrering; et trinn 1506 for mottak av en buevinkel, der buevinkelen er en vinkel mellom innløpslengden og utløpslengden; og et trinn 1508 med kalkulering av størrelsen på den sekskantede cellen basert på mottatt venderadius, innløpslengde, utløpslengde og buevinkel. Størrelsen på den sekskantede cellen er en avstand fra et sentralt punkt i den sekskantede cellen til toppunktet til den sekskantede cellen.

En eller flere fremgangsmåter drøftet ovenfor kan bli implementert i et com-putebasert system som vist i figur 16. Et slikt computerbasert system 300 kan motta, via et input/output-grensesnitt 302, informasjon relevant for posisjonene til kildene og/eller streamerne, der buevinkel, venderadius, innløpslengde, utløpslengde, osv. I tillegg kan det computerbaserte systemet 300 inkludere en prosessor 304 for å prosessere ovennevnte angitte data og for kalkulering for eksempel av størrelsen på en sekskantet celle. Grensesnittet 302 og prosessoren 304 er koplet til en databuss 306. Det computerbaserte systemet 300 kan videre inneholde en lagringsenhet 306 for å lagre ovennevnte data, et skjermbilde 310, en forbindelse 312 til streamerne og/eller kildene og andre elementer som vanligvis inngår i et computerbasert system eller en server, noe som vil være åpenbart for fagmannen på området.

Ovennevnte beskrevne eksemplifiserte utførelsesformer skaffer tilveie et system og en fremgangsmåte for å forbedre asimutdistribusjonen for seismisk dataakkvisisjon og også for å kalkulere størrelsen på en sekskantet celle som skal brukes for å dekke en ønsket grunnformasjon under vannet. Det skal forstås at denne beskrivelsen ikke er ment å begrense oppfinnelsen. Tvert om er de eksemplifiserte utførelsesformene ment å dekke alternativer, modifikasjoner og ekvivalente løsninger som omfattes av ånden og omfanget til oppfinnelsen slik denne er definert i de medfølgende patentkrav. I den detaljerte beskrivelsen av de eksemplifiserte utførelsesformer er videre et antall spesifikke detaljer vist og beskrevet for å fremskaffe en omfattende forståelse av den oppfinnelse som kreves beskyttet. En fagmann på området vil imidlertid forstå at forskjellige utførelsesformer kan praktiseres uten slike spesifikke detaljer.

Selv om trekkene og elementene i de foreliggende eksemplifiserte utførelses-former er beskrevet i spesifikke kombinasjoner i utførelsesformene, kan hvert trekk eller element bli anvendt alene uten de andre trekkene og elementene i utførelses-formene eller i forskjellige kombinasjoner med eller uten utførelsesformer vist og beskrevet her. Videre er det notert at ovennevnte utførelsesformer kan bli implementert i programvare, hardware eller en kombinasjon av disse.

I denne skrevne beskrivelsen anvender eksempler av søknadsgjenstanden vist og beskrevet for å gjøre fagmannen i stand til å utøve oppfinnelsen, inkludert å lage og anvende en hvilken som helst innretning eller system og gjennomføre en hvilken som helst fremgangsmåter. Det patenterbare omfanget av søknadsgjen-standen er definer av kravene og kan inkludere andre eksempler som er åpenbare for fagmannen på området. Slike andre eksempler er ment å være innenfor omfanget til patentkravene.

Claims (10)

1. Et kartleggingsakkvisisjonssystem som omfatter et flertall streamere slept av et streamerfartøy; en sentral kilde slept av streamerfartøyet; første og andre frontkilder plassert i front av flertallet streamere langs en seilingsretning (X) til streamerfartøyet; og første og andre halekilder plassert bak flertallet streamere langs seilingsretningen (X); der en offsetavstand (D2) mellom de første og andre halekilder langs en tverrlinjeretning (Y) er større enn en offsetavstand (D1) mellom de første og andre frontkilder.

2. System ifølge krav 1, der de første og andre frontkildene er forskjøvet med en forutbestemt første avstand langs seilingsretningen.

3. System ifølge krav 2, der de første og andre bakkilder er forskjøvet med en forutbestemt andre avstand langs seilingsretningen.

4. System ifølge krav 3, der den første frontkilden og den sentrale kilden er forskjøvet med en forutbestemt tredje avstand langs seilingsretningen.

5. System ifølge krav 1, der flertallet streamere er spredt ut i vifte, slik at to tilstøtende streamere mellom seg danner en vinkel på minst 2 grader.

6. System ifølge krav 1, der minst en streamer av flertallet streamere har en første kurvet del og en andre flat del, og en in-line avstanden mellom en ende på flertallet streamere og nevnte en av de første og andre halekilder er lik eller større enn en lengde på den flate delen.

7. System ifølge krav 1, der en in-line avstand mellom den første frontkilden og den sentrale kilden er lik en in-line avstand mellom den sentrale kilden og den andre frontkilden og er lik en in-line avstand mellom første halekilde og den andre halekilde.

8. En fremgangsmåte for seismisk dataakkvisisjon, omfattende å slepe et flertall streamere med et streamerfartøy; å slepe en sentral kilde med streamerfartøyet; å slepe første og andre frontkilder plassert i front av flertallet streamere langs en seilingsretning (x) til streamerfartøyet, med samsvarende frontslepefartøyer; og å slepe første og andre halekilder plassert bak flertallet streamere langs seilingsretningen (X) med samsvarende haleslepefartøyer, der en offsetavstand (D2) mellom de første og andre halekilder langs en tverrlinjeretning (Y) er større enn en offsetavstand (D1) mellom de første og andre frontkilder.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 8, som videre omfatter å forskyve en av de første og andre halekilder i forhold til en ende på flertallet streamere med en avstand som er lik eller større enn en lengde på en flat del av flertallet streamere, der minst en streamer av flertallet streamere har en første kurvet del og den andre flate delen.

10. Et kartleggingsakkvisisjonssystem, omfattende et streamerfartøy; et flertall streamere slept av streamerfartøyet; en sentral kilde som slepes av streamer-fartøyet; første og andre frontfartøyer; første og andre frontkilder plassert i front av flertallet streamere langs en seilingsretning (X) til streamerfartøyet og som er konfigurert for å bli slept av de første og andre frontfartøyene; første og andre hale-fartøy; og første og andre halekilder bak flertallet streamere langs seilingsretningen (X) og konfigurert for å bli slept av de første og andre halefartøyene, der en offsetavstand (D2) mellom de første og andre halekildene langs en tverrlinjeretning (Y) er større enn en offsetavstand (D1) mellom de første og andre frontkilder, de første og andre frontkilder er offset med en forutbestemt første avstand langs seilingsretningen; de første og andre halekildene er forskjøvet med en forhåndsbestemt avstand langs seilingsretningen, og den første frontkilden og den sentrale kilden er forskjøvet med en forutbestemt avstand langs seilingsretningen.