NO20101788A1

NO20101788A1 - Apparat og fremgangsmate for avbildning av borehull

Info

Publication number: NO20101788A1
Application number: NO20101788A
Authority: NO
Inventors: Carlos A Yanzig
Original assignee: Baker Hughes Inc
Priority date: 2008-07-31
Filing date: 2010-12-22
Publication date: 2011-02-11
Also published as: GB2474149A; BRPI0916976A2; GB201021216D0; WO2010014521A2; US20100026305A1; WO2010014521A3

Abstract

Det er tilveiebrakt en fremgangsmåte og en anordning for avbildning av brønnhull, som ifølge ett aspekt kan innbefatte indusering av et elektrisk signal i en formasjon, å motta et strømsignal som reaksjon på det induserte elektriske signalet, ved minst en måleelektrode plassert i en pute anordnet i brønnhullet, å generere et impedanssignal som reaksjon på det mottatte strømsignalet ved å bruke en mottakerkrets plassert i puten og koblet til den minst ene måleelektroden, og å tilveiebringe en avbildning av brønnhullsveggen ved å bruke impedanssignalet.

Description

BAKGRUNN FOR OPPFINNELSEN

1. Teknisk område

Foreliggende oppfinnelse vedrører generelt elektriske brønnhullsverktøy og fremgangsmåter for å tilveiebringe bilder av borehull.

2. Teknisk bakgrunn

Elektrisk logging blir vanligvis brukt til evaluering av grunnformasjoner med det formål å utvinne hydrokarboner (olje og gass) fra disse. En type elektriske loggeverktøy blir brukt til å avbilde borehull. Slike verktøy innbefatter typisk én eller flere puter som strekkes ut for kontakt med borehullsveggen. Hver pute innbefatter generelt et antall måleelektroder og beskyttelseselektroder. Måleelektrodene er isolert fra hverandre og fra beskyttelseselektrodene. I et slikt verktøy blir strøm fra antallet måleelektroder indusert i formasjonen som omgir borehullet. Den induserte strømmen fra hver måleelektrode varierer basert på resistiviteten i det området av borehullsveggen som dekkes av måleelektroden. I andre typer elektriske logge-verktøy innbefatter putene et antall måleelektroder og senderelektroder. Et signal med lav spenning og høy frekvens blir introdusert i formasjonen via senderelektrodene. Strøm som mottas av hver måleelektrode, blir målt. Målesignalene (eller undersøkelsessignalene) fra måleelektrodene blir videresendt til en behandlingskrets plassert i verktøylegemet som typisk er mellom to og fire fot fra måleelektrodene. En slik avstand demper ofte målesignalene, noe som forringer kvaliteten av målesignalene. Kretsene i verktøyet bestemmer impedansverdiene fra målesignalene. Én eller flere prosessorer benytter de bestemte impedansverdiene og de estimerte faseverdiene til å tilveiebringe bilder av borehullsveggen.

Forskjellige innretninger er blitt brukt til å bestemme resistiviteter i formasjoner nede i brønnhull. US 2007/0152671 A1 fra Itskovich m.fl., beskriver en anordning for evaluering av en grunnformasjon og innbefatter minst én utstrekkbar pute for et loggeverktøy, og som bestemmer en resistivitetsegenskap for undergrunnsforma-sjonen. Ifølge ett aspekt er resistivitetsegenskapen en horisontal resistivitet. Vertikal resistivitet kan også bestemmes. WO 2007/055790 fra Halliburton Energy Services, Inc. beskriver en anordning og en fremgangsmåte for minimalisering av effektene av et spenningssignal med felles modus i brønnhullsloggeverktøyene for å bestemme en resistivitet for en tilstøtende borehullsvegg. US-patent nr. 6,191,588 til Chen beskriver en anordning for avbildning av borehull, som har en gruppe spennings-elektrodeknapper montert på en ikke-ledende pute. WO 2007/143039 fra Baker Hughes Incorporated beskriver et resistivitetsavbildningsverktøy som evaluerer resonansfrekvens og godhetsfaktor for en resonanskrets i forbindelse med en strømelektrode. US-patent nr. 6,850,008 til Chemali m.fl., beskriver en anordning for å fremskaffe en resistivitetsmåling av en grunnformasjon, som bruker elektroder plassert på en borkronearm eller -blad. Måling av resistivitetsverdier blir oppnådd ved borkronen.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer et forbedret elektrisk loggeverktøy for avbildning som lindrer effekten av dempningen av målesignalene og som videre benytter målte faseverdier for å tilveiebringe bilder av resistiviteten i grunnforma-sjonen (eller borehullsbilder).

OPPSUMMERING AV OPPFINNELSEN

Ifølge et aspekt tilveiebringer oppfinnelsen en anordning for estimering av en egenskap ved en formasjon. En utførelsesform av anordningen kan innbefatte: en sender innrettet for å indusere et elektrisk signal i formasjonen, minst én måleelektrode på en pute innrettet for å tilveiebringe et strømsignal som reaksjon på det elektriske signalet som induseres i formasjonen, og en mottakerkrets i puten innrettet for å tilveiebringe et signal (eller et impedanssignal) som er representativt for impedansen til formasjonen, som reaksjon på det strømsignalet som er levert av måleelektroden. Impedanssignalet innbefatter modul- og fasesignaler.

Ifølge et annet aspekt er det tilveiebrakt en fremgangsmåte som kan innbefatte: å indusere et elektrisk signal i en formasjon, å motta et strømsignal som reaksjon på det induserte elektriske signalet i formasjonen, ved hjelp av minst en måleelektrode plassert i en pute anordnet i borehullet, og å generere et impedanssignal [modul og fasesignaler] som reaksjon på det mottatte strømsignalet ved å bruke en mottakerkrets plassert i puten og koblet til den minst ene måleelektroden.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

Foreliggende oppfinnelse vil bli best forstått under henvisning til de vedføyde figurene hvor like henvisningstall generelt refererer til like elementer, og hvor: Fig. 1 viser et eksempel på et borehullsavbildningsverktøy opphengt i et borehull, som innbefatter et antall puter der hver pute innbefatter et antall måleelektroder og målekretser laget i samsvar med en

utførelsesform av oppfinnelsen;

fig. 2 viser visse detaljer ved avbildningsverktøyet som er vist på fig. 1;

fig. 3 er et oppriss av et eksempel på en pute for bruk i det verktøyet som er

vist på fig. 2, i henhold til en utførelsesform av oppfinnelsen;

fig. 4 er et eksempel på en krets som innbefatter en forsterknings/fase-analysator som kan plasseres i puten og kobles til hver måleelektrode for å tilveiebringe impedanssignalene [modul og fase] for hver måleelektrode; og

fig. 5 viser et eksempel på utforming av et trykket kretskort for visse komponenter i den kretsen som er vist på fig. 4, for plassering i en pute, slik som den puten som er vist på fig. 3, i henhold til utførelses-eksemplet.

DETALJERT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

Fig. 1 viser et brønnloggingssystem 100 som innbefatter et elektrisk avbildningsloggeverktøy 110 (her også referert til som "verktøy") vist opphengt i et borehull (eller brønnhull) 112 som trenger gjennom en grunnformasjon 113, fra et

passende transportorgan 114. Transportorganet 114 kan være en ledningskabel, et oppkveilingsrør eller en glattkabel. Verktøyet 110 kan heves og senkes ved hjelp av et spillverk 120. En egnet mekanisme slik som en trinse 116 montert på en rigg 118 som befinner seg på overflaten 123, kan benyttes til å heve og senke loggeverktøyet 110. Når transportorganet 114 er en ledningskabel, innbefatter den et antall ledere (vanligvis syv) for å opprette toveis datakommunikasjon mellom styringsenheten 140 på overflaten og verktøyet 110 såvel som for å levere elektrisk kraft fra overflaten til verktøyet 110. Styringsenheten 140 (også referert til her som "overflatestyringsenheten" eller "styringsenheten på overflaten") kan være en datamaskinbasert

enhet. Styringsenheten 140 kan innbefatte en prosessor 142, en passende datalagringsanordning 144 (innbefattende, men ikke begrenset til, et faststofflager, en harddisk og magnetbånd), for lagring av data og datamaskinprogrammer 146 for

bruk av prosessoren 142. En hvilken som helst passende visningsanordning 148 slik som en monitor, kan være anordnet for å fremvise bilder og andre data under loging av borehullet 112. Under loggeoperasjoner sender styringsenheten 140 operasjons-instruksjoner eller kommandoer til verktøyet 110, mottar data fra verktøyet og

behandler dataene i samsvar med instruksjonene i programmet 146. Styringsenheten 140 kan lagre noen av eller alle de behandlede dataene, fremvise resultatene innbefattende biler av borehullet, og sende denne informasjonen til en fjernenhet 150 for ytterligere behandling. Ifølge ett aspekt innbefatter verktøyet 110 et antall armer 170 som er innrettet for å strekke seg utover fra verktøylegemet 117. Ifølge ett aspekt innbefatter hver arm 170 en pute 220 som er laget i henhold til én av utførelsesformene av foreliggende oppfinnelse, som beskrevet mer detaljert under henvisning til fig. 2-6.

Fig. 2 er en skjematisk, ekstern skisse av verktøyet 110 som er vist å innbefatte et antall azimutalt plasserte armer 170 som er innrettet for å bli strukket ut fra verktøylegemet 117. Hver arm 170 er vist å innbefatte en pute 220 som ifølge ett

aspekt er konfigurert for å kontakte innsiden 132 av borehullet (fig. 1). Antallet puter er vilkårlig og kan generelt variere mellom 4 og 6 puter for å oppnå hovedsakelig full dekning av borehullets innside 132. Verktøyet 110 kan videre innbefatte en styrings-enhet 240 for styring av operasjonene til verktøyet 110 og for å opprette toveis kommunikasjon med overflatestyringsenheten 140. Styringsenheten 240 kan innbefatte en prosessor 242, en datalagringsanordning 244 og datamaskinprogrammer, samt andre data 246 for bruk i prosessoren 242 til å behandle målinger tatt av verktøyet 110 i samsvar med instruksjonene i programmet 246 og instruksjoner oversendt fra overflatestyringsenheten 140. Styringsenheten 240 kan videre innbefatte ytterligere kretser 248. Styringsenheten kan være plassert ved en hvilken som helst egnet posisjon i verktøyet 110. Den øvre delen av verktøyet 110 er vist å inneholde en telemetrimodul 238 som overfører data fra verktøyet 110 til overflatestyringsenheten 140 og mottar data fra overflaten for bruk i styringsenheten 240.

Fig. 3 viser et oppriss av puten 220 laget i henhold til en utførelsesform av oppfinnelsen. Puten 220 er vist å innbefatte et antall måleelektroder (også referert til som "knapper") 343a, 343b,...343n, plassert på et puteorgan 340. En øvre senderelektrode 345a og en nedre senderelektrode 345b er plassert på to motsatte sider av måleelektrodene. Alternativt kan en enkelt senderelektrode benyttes. Skjermer 344a og 344b omgir måleelektrodene og senderelektrodene. Isolatorer 350 isolerer måleelektrodene fra hverandre, skjermen fra måleelektrodene og senderelektrodene fra

skjermen og måleelektrodene. Måleelektrodene er vanligvis plassert nær hverandre i én eller flere rader for å dekke hovedsakelig alle de tilstøtende radiale områdene av borehullsveggen som overspennes av måleelektrodene. Virkemåten til verktøyet 110 og de forskjellige kretsene som brukes i forbindelse med de forskjellige elektrodene på puten 340 blir beskrevet nedenfor under henvisning til fig. 4 og 5. Fig. 4 viser et skjematisk diagram over en elektrisk krets for bruk i forbindelse med måleelektrodene i hver pute, i henhold til et aspekt ved oppfinnelsen. En referansespenning Vrefblir påtrykket de øvre og nedre senderelektrodene 445a og 445b. Dette induserer et spenningssignal i formasjonen i nærheten av senderelektrodene. Rformer en representasjon av formasjonsresistiviteten, mens C0hrepresenterer kapasitansen som skyldes oljebasert slam i borehullet 112. Spenningskilden leverer typisk signaler med en forholdsvis lav spenning (mellom 1 og 5 volt) med forholdsvis høy frekvens (mellom 100kHz og 10 MHz). Alle andre egnede verdier av spenning og frekvens kan også benyttes. Frekvensen kan videre være varierbar. Fig. 4 viser bruken av kretsen 400 for en generisk måleelektrode betegnet med henvisningstall 343. Når Vrefblir påtrykket senderelektrodene 345a og 345b, vil en strøm "I" flyte gjennom formasjonen 132 til måleelektroden 343. Måleelektroden 343 er koblet til en operasjonsforsterker 414 via en ledning 412 på en side og via en passende resistor R på den andre siden. Under drift av verktøyet 110 blir måleelektroden 343 og skjermene 344a og 344b holdt på virtuell jord. En forsterknings/- fase-analysator (også referert til som en impedans- og fasekrets) 440 er koblet til en ende 418 av operasjonsforsterkeren 414 og Vrefvia ledningen 416. Når signalet Vrefblir påtrykket senderelektrodene 345a og 345b, blir det dannet en strømsløyfe mellom senderelektrodene 345a og 345b og måleelektroden 343 via formasjonen

132 som vist ved hjelp av sløyfen 1.1 fravær av Vrefpå senderelektrodene 345a og 345b, flyter ingen eller meget liten strøm gjennom måleelektroden 343 på grunn av forekomsten av resistoren R, som typisk kan være på omkring 1 kg ohm. Under drift av verktøyet er spenningen Vin (proporsjonal med strøm I) en inngang til forsterkning/fase-analysatoren 440 (eller mottakerkretsen). Forsterknings/fase-analysatoren frembringer en likespenningsverdi (DC-spenningsverdi) 462 (representativ for impedansmodulen) som en utgang og fasen 464 som den andre utgangen. Strømmen I som flyter gjennom måleelektroden 343, vil avhenge av impedansen til formasjonen i nærheten av måleelektroden 343, som kan variere etterhvert som verktøyet føres langs borehullet 132.1 praksis kan en separat forsterknings/fase-analysator 440 være koblet til hver måleelektrode 343a-343n slik at modul- og fase-signalutgangene ved hver måleelektrode blir generert under logging av brønnhullet 112 (dvs. på stedet). Impedansmodul- og målesignalene som tilveiebringes av hver forsterknings/fase-analystor 440, kan digitaliseres ved hjelp av en analog/digital-omformer (A/D-omformer) på puten eller ved en annen passende posisjon på verktøyet, og så behandlet ved hjelp av en prosessor slik som prosessoren 142 og/eller 242 for å tilveiebringe data vedrørende resistiviteten til formasjonen og/eller et bilde av borehullet 120 som beskrevet senere.

Fig. 5 viser et eksempel på en utforming av visse komponenter i kretsen 400 på et trykket kretskort 502, hvor det trykte kretskortet kan være plassert i puten 220 slik at disse komponentene befinner seg i nærheten av de tilsvarende måleelektrodene 343a 343n for å minske effektene av dempning og for å tilveiebringe måling av både den impedansen og den fasen som svarer til de strømmene som flyter gjennom hver av måleelektrodene. Fig. 5 viser som et eksempel ti måleelektroder 510(1)-510(10) anordnet i én enkelt rad. Hver måleelektrode 510(1) til 510(10) er koblet til en tilsvarende operasjonsforsterker 530(1 )-530(10). Måleelektroden 510(1) er f.eks. vist koblet til operasjonsforsterkeren 530(1) mens måleelektroden 510(10) er koblet til operasjonsforsterkeren 530(1). Hver operasjonsforsterker 530(1 )-530(10) er så koblet til en tilsvarende forsterknings/fase-analysator 540(1 )-540(10). En felles multiplekser 562 koblet til hver av forsterknings/fase-analysator kan være plassert på det trykte kretskortet 502. En A/D-omformer 564 kan også være plassert på det trykte kretskortet 502.

Ifølge et aspekt er det trykte kretskortet 502 plassert under måleelektrodene på puten og er forseglet fra de ytre omgivelsene. En hvilken som helst egnet fremgangsmåte for å feste komponentene på det trykte kretskortet til måleelektrodene kan benyttes. En hvilken som helst annen egnet utforming av det trykte kretskortet 502 kan videre brukes for å plassere forsterknings/fase-analysatorene i puten og nær sine tilsvarende måleelektroder. En hvilken som helst annen egnet fremgangsmåte eller sammenstilling kan også brukes for å plassere forsterknings/- fase-analysatorene i puten. Ifølge et aspekt kan en kommersielt tilgjengelig forsterknings/fase-analysator AD8302 levert av Analog Devices Inc., brukes for formålet med foreliggende oppfinnelse.

Som nevnt ovenfor, kan fasesignalene fra hver måleelektrode 343a til 343n føres til styringsenheten 240 (fig. 2) for behandling av disse signalene i henhold til programmene 246 og/eller instruksjonene som tilveiebringes av overflatestyringsenheten 140. Styringsenheten 140 og/eller 240 behandler de signalene som leveres av de forskjellige kretsene i verktøyet 110, og tilveiebringer resistivitetsverdier som svarer til hver måleelektrode 343a til 343n i verktøyet 110. Prosessoren kan også være utformet for å tilveiebringe visuelle avbildninger av resistiviteten til formasjonen som en funksjon av borehullsdybden. Avbildningen kan brukes til å identifisere formasjonsanomalier slik som sprekker, strekkområder osv. i borehullsveggen.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer derfor ifølge et aspekt en anordning for å estimere en egenskap ved en formasjon, hvor anordningen kan innbefatte: en sender innrettet for å indusere et elektrisk signal i formasjonen som omgir borehullet; minst én måleelektrode på en pute innrettet for å tilveiebringe et strømsignal som reaksjon på det elektriske signalet som induseres i formasjonen; og en mottakerkrets i puten, hvor mottakerkretsen tilveiebringer et impedanssignal (omfattende et impedansmodulsignal og et fasesignal) som reaksjon på strømsignalet. Anordningen kan videre innbefatte en prosessor innrettet for å behandle modulsignalet (det første utgangssignalet) og fasesignalet (det andre utgangssignalet) for å frembringe et estimat av egenskapen ved formasjonen. Ifølge et aspekt kan egenskapen til formasjonen være resistiviteten til formasjonen. Ifølge et aspekt kan anordningen innbefatte et antall måleelektroder på puten, og mottakerkretsen kan innbefatte en separat forsterknings/fase-krets i forbindelse med hver måleelektrode for å tilveiebringe impendansmodul- og fasesignalene som svarer til den tilknyttede måleelektroden. Ifølge ett aspekt er hver forsterknings/fase-krets en integrert krets som er innbakt i puten.

Ifølge et annet aspekt kan senderen i anordningen innbefatte: minst to senderelektroder atskilt fra måleelektroden og en krets som tilveiebringer en valgt spenning ved en valgt frekvens til de minst to senderelektrodene. Ifølge et aspekt kan en analog/digital-omformer være anordnet på puten, som er innrettet for å digitalisere impendansmodul- og fasesignalene. Ifølge et annet aspekt kan anordningen også innbefatte en multiplekser på puten som er innrettet for sekvensielt å velge signaler fra hver av forsterknings/fase-kretsene og levere de valgte utgangssignalene til analog/digital-omformeren. Ifølge et annet aspekt kan verktøyet innbefatte et antall azimutalt atskilte puter der hver pute innbefatter én eller flere måleelektroder for å tilveiebringe en hovedsakelig full dekning av borehullet. Ifølge et annet aspekt kan prosessoren i anordningen tilveiebringe en visuell avbildning av borehullsveggen ved jå bruke den estimerte egenskapen til formasjonen.

Ifølge et annet aspekt er det tilveiebrakt en fremgangsmåte som kan innbefatte: å indusere et elektrisk signal i formasjonen; å motta et strømsignal som reaksjon på det induserte elektriske signalet ved hjelp av minst én måleelektrode plassert i en pute, for å generere et impedanssignal og et fasesignal som reaksjon på det mottatte strømsignalet ved å bruke en mottakerkrets som er plassert i puten og koblet til minst én måleelektrode. Fremgangsmåten kan videre tilveiebringe et estimat av en egenskap ved formasjonen ved å bruke impedans- og fasesignalene. Ifølge et aspekt kan egenskapen til formasjonen være resistivitet i formasjonen. Ifølge et annet aspekt kan fremgangsmåten innbefatte bruk av et antall måleelektroder og en separat forsterknings/fase-krets i forbindelse med hver måleelektrode, som tilveiebringer et impedanssignal og et fasesignal svarende til dets tilhørende måleelektrode. Hver forsterknings/fase-krets kan være en integrert krets som er innbakt i puten. Ifølge fremgangsmåten kan indusering av et elektrisk signal i formasjonen innbefatte å indusere et spenningssignal som har en valgt spenning ved en valgt eller variabel frekvens, via minst to elektroder plassert atskilt fra den minst ene måleelektroden på puten. Impedanssignalene kan tilveiebringes som et likespenningssignal som kan digitaliseres ved hjelp av en analog/digital-krets plassert i puten. Ifølge et annet aspekt kan fremgangsmåten videre innbefatte å behandle impedanssignalet og fasesignalet for å tilveiebringe en avbildning av veggen i brønnhullet.

Uttrykket prosessor blir her brukt i bred forstand og er ment å innbefatte enhver innretning som er i stand til å behandle data vedrørende systemet 100, innbefattende, men ikke begrenset til: mikroprosessorer, ett-korts maskiner, fler-korts maskiner, distribuerte datasystemer og programmerbare feltportgrupper (FPGA). Datalagringsanordningen eller det maskinlesbare mediet som det er referert til i denne beskrivelsen, kan være et hvilket som helst medium som kan leses av en maskin, og det kan innbefatte, men er ikke begrenset til, magnetiske media, RAM, ROM, EPROM, EAROM, minnepinner, harddisker og optiske plater. Behandlingen kan utføres nede i hullet eller på overflaten. Alternativt kan endel av behandlingen utføres nede i hullet mens resten av behandlingen blir utført på overflaten.

Selv om den foregående beskrivelse er rettet mot visse utførelsesformer, vil forskjellige modifikasjoner og variasjoner være opplagte for fagkyndige på området. Det er ment at alle slike modifikasjoner og variasjoner skal være innenfor rammen av alle patentkrav som er eller kan lages i forbindelse med den foregående beskrivelse.

Claims

1. Anordning for å estimere en egenskap ved en formasjon, omfattende: en sender (345) innrettet for å indusere et elektrisk signal i formasjonen (113), og minst én pute (220) som inneholder minst én måleelektrode (343) innrettet for å tilveiebringe et strømsignal som reaksjon på det induserte elektriske signalet;karakterisert veden mottakerkrets (400) i puten (220) innrettet for å tilveiebringe et impedanssignal som reaksjon på strømsignalet.

2. Anordning ifølge krav 1, hvor impedanssignalet omfatter et modulsignal og et fasesignal, og hvor anordningen videre erkarakterisert veden prosessor (142) innrettet for å behandle modulsignalet og fasesignalet for å tilveiebringe et estimat av egenskapen til formasjonen.

3. Anordning ifølge krav 2, viderekarakterisert vedat egenskapen til formasjonen er resistivitet i formasjonen.

4. Anordning ifølge krav 1, viderekarakterisert vedat: den minst ene måleelektroden (343) omfatter et antall atskilte måleelektroder (343a-n) i puten (220); og mottakerkretsen (400) omfatter en separat forsterknings/fase-krets (440) elektrisk koblet til en tilhørende måleelektrode.

5. Anordning ifølge krav 4, viderekarakterisert vedat forsterknings/fase-kretsen (440) er en integrert krets i puten (220).

6. Anordning ifølge krav 1, viderekarakterisert vedat senderen (345) omfatter: minst én senderelektrode (345a,b) i puten (220) atskilt fra den minst ene måleelektroden (343); og en spenningskilde (Vref) som leverer en valgt spenning ved en valgt frekvens til den minst ene senderelektroden (345a,b) for å indusere signalet i formasjonen (113).

7. Anordning ifølge krav 4, hvor impedanssignalet omfatter et modulsignal og et fasesignal, viderekarakterisert veden analog/digital-omformer (564) på puten (220), som er innrettet for å digitalisere modulsignalet og fasesignalet som leveres av hver forsterknings/fase-krets (440).

8. Anordning ifølge krav 7, viderekarakterisert veden multiplekser (562) på puten (220) som er innrettet for sekvensielt å velge modulsignalet fra hver av forsterknings/fase-kretsene (440) og levere det valgte modulsignalet til analog/digital-omformeren (564).

9. Anordning ifølge krav 1, viderekarakterisert vedat den minst ene puten (220) innbefatter et antall azimutalt atskilte puter for å tilveiebringe en hovedsakelig full dekning av formasjonen.

10. Anordning ifølge krav 2, viderekarakterisert vedat prosessoren (142) videre er innrettet for å tilveiebringe en visuell avbildning av den estimerte egenskapen av interesse som en funksjon av en borehullsdybde.

11. Fremgangsmåte for å estimere en egenskap ved en formasjon som omgir et borehull (112), hvor fremgangsmåten omfatter: å indusere et elektrisk signal i formasjonen (113); og å motta et strømsignal som reaksjon på det induserte elektriske signalet, ved hjelp av minst én måleelektrode (343) plassert i en pute (220) anordnet i borehullet (112); hvor fremgangsmåten erkarakterisert vedå generere et impedanssignal som reaksjon på det mottatte strømsignalet ved å bruke en mottakerkrets (400) plassert i puten (220) og koblet til den minst ene måleelektroden (343).

12. Fremgangsmåte ifølge krav 11, viderekarakterisert vedå behandle impedanssignalet for å tilveiebringe et estimat av egenskapen ved formasjonen.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 12, viderekarakterisert vedat egenskapen til formasjonen er formasjonens resistivitet.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 11, viderekarakterisert vedat: den minst ene måleelektroden (343) omfatter et antall måleelektroder (343a-n); og mottakerkretsen (400) omfatter en separat forsterknings/fase-krets (440) i forbindelse med hver måleelektrode for å tilveiebringe impedanssignalet som svarer til dens tilhørende måleelektrode.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 14, viderekarakterisert vedat hver forsterknings/fase-krets (440) er en integrert krets i puten (220).

16. Fremgangsmåte ifølge krav 11, viderekarakterisert vedat indusering av et elektrisk signal i formasjonen (113) omfatter å indusere et spenningssignal (Vref) som har en valgt spenning og en valgt frekvens, ved å bruke minst én senderelektrode (345a,b).

17. Fremgangsmåte ifølge krav 11, viderekarakterisert vedå digitalisere impedanssignalet ved å bruke en analog/digital-krets (564) plassert i puten (220).

18. Fremgangsmåte ifølge krav 11, hvor impedanssignalet omfatter et modulsignal og et fasesignal, og hvor fremgangsmåten videre erkarakterisert vedå behandle modulsignalet og fasesignalet for å tilveiebringe en avbildning av en vegg i borehullet (112).

19. Fremgangsmåte ifølge krav 11, viderekarakterisert vedå bruke et brønnhullsverktøy (110) for å estimere egenskapen ved formasjonen (113) som omgir borehullet (112), hvor brønnhullsverktøyet (110) innbefatter: (i) en sender (345) for å indusere det elektriske signalet i formasjonen (113); og (ii) en utstrekkbar arm (170) for å bære puten (220) og for å bevege puten (220) til i nærheten av en vegg i borehullet (112).